NO20131185A1

NO20131185A1 - Dobbelt rensepluggsystem

Info

Publication number: NO20131185A1
Application number: NO20131185A
Authority: NO
Inventors: James M Hall; Cem Monur
Original assignee: Smith International
Priority date: 2011-03-14
Filing date: 2013-09-05
Publication date: 2013-09-24
Also published as: GB201315438D0; WO2012125660A3; US20120234561A1; BR112013023111A2; AU2012230084A1; GB2502482A; US20140345852A1; AU2012230084B2; WO2012125660A2; US9200499B2; US9303482B2

Abstract

Et dobbelt rensepluggsystem med en først skraper som har et første hus med et første borehull gjennom det, og minst én skraperibbe som er plassert rundt huset, en andre skraper som er plassert aksialt ovenfor den først skraperen, den andre skraperen har et andre hus med et andre borehull gjennom det, og en første skulder som dannes på den innvendige overflaten på det andre huset, og minst en skraperibbe som er plassert rundt huset, og en første flensring som er koplet til den første skraperen og som inneholder minst ett flensutsprang som strekker seg aksialt oppover, og flenshodet er plassert på en øvre ende av flensutspranget og konfigurert til å koples til den første skulderen på det andre huset.

Description

DOBBELT RENSEPLUGGSYSTEM

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Oppfinnelsens område

[0001] Utformingene som offentliggjøres i dette dokumentet, relaterer seg generelt til et rensepluggsystem nede i et brønnhull og en metode for å bruke rensepluggsystemet nede i brønnhullet. Helt bestemt relaterer utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet, seg til et system med renseplugger for foringsrør som brukes for å isolere sement fra borevæsker når sement pumpes inn i formasjonen. Enda mer bestemt relaterer utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet, seg til et rensepluggsystem og en metode for å sementere en foring i et borehull ved bruk av et dobbelt rensepluggsystem.

Fagbakgrunn

[0002] Etter at et borehull er borehullet inn i jorden, senkes en streng med stålmantel eller - foring ned og settes nede i det. En dreibar sko og muligens en dreibar mansjett med en tilbakeslagsventil som lukker oppover, monteres på eller i nærheten av den nedre enden av strengen for å hindre tilbakestrømning. Etter at foringen er suspendert med et hengeapparat i nærheten av den nedre enden av en foringsstreng som ble kjørt inn tidligere, pumpes sementslam ned inni den og ut i borehullet via tilbakeslagsventilene der den strømmer opp i ringrommet på utsiden av foringen og opp til det ønskede nivået. Boreslammet som stod i brønnen før sementering, skyves ut og sirkuleres ut av brønnen i løpet av trinnene der foringsrøret plasseres og sementeres. Når sementen har herdnet, tetter den ringrommet mellom utsiden av foringen og den omkringliggende borehullsveggen og hindrer migrering av formasjonsvæsker langs den.

[0003] Det er ønskelig å beskytte sementslammet mot kontaminasjon fra boreslammet når slammet pumpes inni brønnen. Den vanlige måten å beskytte sementslammet på er å plassere den første pluggen foran sementsøylen som gir et skille mellom den nedre enden av en slik søyle og slammet og plassere en andre plugg som utfører samme funksjon på toppen av søylen. Hver plugg har vanligvis en rekke med elastomerkopper som vender oppover, med utvendige kanter som festes til de innvendige foringsveggene for å gi skyvbare tetninger og skrapere. Når den første pluggen lander mot en flytesko på bunnen av foringen, åpnes en passasje opp gjennom flyteskoen som gjør at sement kan pumpes inn i ringrommet. Etterhvert lander den andre pluggen mot den første pluggen når fortrengningen er fullført. Tilbakeslagsventilene i flyteskoen hindrer tilbakestrømning av sementen inn i foringsrøret eller foringen i tiden det tar for at sementen skal herde. Under bevegelsen nedover skraper eller koster de utvendige kantene på koppene på den andre rensepluggen eller skraper av sementen de innvendige veggene på foringen skrapes av slik at det ikke finnes noen avleiringer igjen. Etter at sementen har herdet, kan pluggene og sementskoene bores ut.

[0004] Renseplugger som brukes ved sementering av foringer, er utformet slik at sementslam og andre væsker kan pumpes gjennom en strømningspassasje i selve pluggen, noe som krever kompliserte ventil systemer for å åpne og lukke denne passasjen. Denne kompleksiteten har ført til pluggstrukturer som kan være vanskelige å bore ut på slutten av sementeringsoperasjonen. Det å inkludere slike ventil strukturer reduserer også ytelsesegenskapene til slike plugger, spesielt når røropphenget og rensepluggens innføringssystem brukes på retningsbestemte eller horisontale deler av en brønn.

[0005] I konvensjonelle rensepluggsystemer koples første og andre plugg sammen med foringen ved bruk av skjæreskruer. Når et forhåndsbestemt trykk påføres den første eller andre pluggen, knekker skjæreskruene og den første og/eller den andre pluggen kan fortsette nedover inni foringen. Slike skjæremekanismer kan lett løses ut for tidlig (dvs. de knekker) dersom verktøyet presses for hardt når det kjøres inn i hullet. Dersom den første pluggen utløses for tidlig, er det mulig at pluggen ikke beveger seg riktig langs foringen eller settes riktig på plass i flyteskoen. I tillegg, dersom den første pluggen støter feil eller lander feil i setet, kan setet skades eller avfall kan blokkere tilbakeslagsventilen.

[0006] Følgelig finnes det et behov for et effektiv og pålitelig rensepluggsystem for foringsrør.

SAMMENDRAG AV OPPFINNELSEN

[0007] I ett aspekt relaterer de offentliggjorte utformingene i dette dokumentet seg til et dobbelt rensepluggsystem med en først skraper som har et første hus med et første borehull gjennom det, og minst én skraperibbe plassert rundt huset, en annen skraper som er plassert aksialt ovenfor den først skraperen, den andre skraperen har et andre huset med et andre borehull gjennom det, og en første skulder som dannes på den innvendige overflaten på det andre huset, og minst én skraperibbe som er plassert rundt huset, og en første flensring som er koplet til den første skraperen og som inneholder minst ett flensutsprang som strekker seg aksialt oppover, og flenshodet er plassert i en øvre ende av flensutspranget og konfigurert til å koples til den første mansjetten på det andre huset.

[0008] I et annet aspekt relaterer utformingene som offentliggjøres i dette dokumentet, seg til en metode for bruk av et dobbelt rensepluggsystem, der metoden inkluderer inndriving av det doble rensepluggsystemet som koples til inndrivingsverktøy inn i en brønn, der det doble rensepluggsystemet har en første skraper som koples til en andre skraper med en første skrapeinnretning og en andre skraper som koples til et inndrivingsverktøy med en andre skrapeinnretning som fester det doble rensepluggsystemet nær av den øvre enden av en foring, der det slippes en første nedpumpingsplugg inn i det doble rensepluggsystemet, den første skraperen koples fra den andre skraperen som er omfattende av fråkopling av den første flensinnretningen, slipping av en andre nedpumpingsplugg i det doble rensepluggsystemet og fråkopling av den andre skraperen fra inndrivingsverktøyet og som er omfattende av fråkopling av den andre flensinnretningen.

[0009] I et annet aspekt relaterer utformingene som offentliggjøres i dette dokumentet, seg til en landingsmansjett inkludert et huset, en første muffe som er konfigurert til å ta imot en lederskrapeplugg, der den første muffen omfatter minst én omløpsport og minst én sperremekanisme som er konfigurert til å kople den først muffen til en innvendig vegg i huset der minst én sperremekanisme omfatter en c-ring som er koplet til huset og en landingsinnsats som er plassert inni c-ringen.

[0010] Andre aspekter og fordeler med oppfinnelsen vil være opplagt i følgende beskrivelse og vedlagte krav.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0011] Figur IA er en tverrsnittsvisning av et dobbelt rensepluggsystem iht. utforminger som

offentliggjøres i dette dokumentet.

[0012] Figur IB er en tverrsnittsvisning av det doble rensepluggsystemet i figur IA med en

første nedpumpingsplugg iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0013] Figur 1C er en tverrsnittsvisning av en lederskraper som utløses fra det doble

rensepluggsystemet i figur IA iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0014] Figur ID er en tverrsnittsvisning av det doble rensepluggsystemet i figur IA med en andre nedpumpingsplugg iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0015] Figur 1E er en tverrsnittsvisning av en følgeskraper som utløses fra det doble

[0016] Figur 2A er en tverrsnittsvisning av et dobbelt rensepluggsystem iht. utforminger som

offentliggjøres i dette dokumentet.

[0017] Figur 2B er en tverrsnittsvisning av det doble rensepluggsystem i figur 2A med en første

nedpumpingsplugg iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0018] Figur 2C er en tverrsnittsvisning av en lederskraper som utløses fra det doble

rensepluggsystemet i figur 2A iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0019] Figur 2D er en tverrsnittsvisning av det doble rensepluggsystemet i figur 2A etter at en

lederskraper er blitt utløst iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0020] Figur 2E er en tverrsnittsvisning av det doble rensepluggsystemet i figur 2A med en

andre nedpumpingsplugg iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0021] Figur 2F er en tverrsnittsvisning av en følgeskraper som utløses fra det doble

[0022] Figur 3 er en tverrsnittsvisning av det doble rensepluggsystemet med en andre nedpumpingsplugg som slippes ned for tidlig iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0023] Figur 4 er en tverrsnittsvisning av en følgeskraper iht. utforminger som offentliggjøres i

dette dokumentet.

[0024] Figur 5 er en tverrsnittsvisning av en lederskraper som lander på en landingsmansjett som er plassert nedenfor en foring iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0025] Figur 6 er en tverrsnittsvisning av en følgeskraper og en lederskraper som lander på en landingsmansjett nedenfor en foring iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0026] Figur 7A er en tverrsnittsvisning av et dobbelt rensepluggsystem iht. utforminger som

offentliggjøres i dette dokumentet.

[0027] Figur 7B er en tverrsnittsvisning av det doble rensepluggsystem i figur 7A med en første

nedpumpingsplugg iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0028] Figur 7C er en tverrsnittsvisning av en følgeskraper som utløses fra det doble

rensepluggsystemet i figur 7A iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0029] Figur 8 er en tverrsnittsvisning av det doble rensepluggsystemet med en andre nedpumpingsplugg som sitter fast i det iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0030] Figurene 9A-9C viser en perspektiwisning og delvise tverrsnittsvisninger med en port i

åpen posisjon og en port i lukket posisjon.

[0031] Figur 10 er en tverrsnittsvisning av en landingsmansjett som er plassert nedenfor en

foring iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0032] Figur 11 er en tverrsnittsvisning av en lederskraper og en følgeskraper som landet på en landingsmansjett nedenfor en foring iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

[0033] Figur 12 er en tverrsnittsvisning av en komponent til landingsmansjetten i figur 10 og 11.

[0034] Figur 13 er et sementeringverktøy iht. utforminger som offentliggjøres i dette

dokumentet.

[0035] Figur 14A og 14B er tverrsnittsvisninger av et dobbelt rensepluggsystem iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0036] Utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet, relaterer seg generelt til et rensepluggsystem nede i et brønnhull og en metode for å bruke rensepluggsystemet nede i brønnhullet. Helt bestemt relaterer utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet, seg til et system med renseplugger for foringsrør som brukes for å isolere sement fra borevæsker når sement pumpes inn i formasjonen. Enda mer bestemt relaterer utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet, seg til et rensepluggsystem og en metode for å sementere en foring i et borehull ved bruk av et dobbelt rensepluggsystem.

[0037] Et rensepluggsystem for foringsrør iht. utforminger i den aktuelle offentliggjøringen brukes til å isolere sement fra borevæsker når sement pumpes inn i formasjonen gjennom borestrengen for å sementere en foring på plass. Et dobbelt rensepluggsystem iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokument, har en første eller lederskraper og en andre eller følgeskraper. Lederskraperen beveger seg ned gjennom borestrengen foran et sementvolum for å hindre at sementen kontamineres av borevæsken. Følgeskraperen beveger seg ned gjennom borestrengen bak sementvolumet for å fjerne eventuell overskytende sement fra den innvendige veggen på foringen og for å gi en barriere mellom sementen og borestrengsvæsken og dermed hindre kontaminasjon av sementen og/eller borevæsken.

[0038] Først med henvisning til figur IA vises et dobbelt rensepluggsystem 100 iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet. Det doble rensepluggsystemet 100 har en lederskraper 102 og en følgeskraper 104. Både lederskraperen 102 og følgeskraperen 104 har én eller flere skraperibber 106 som er plassert perifert rundt skraperhuset 102, 104 og som strekker seg radialt derfra slik at det kommer i kontakt med og tetter mot en innvendig vegg på en foring (ikke vist). Skraperibbene 106 kan dannes av et elastomerisk stoff eller et hvilket som helst annet kjent stoff innen faget slik at skraperibbene 106 konfigureres for å bøyes eller sammentrykkes idet skraperne 102, 104 kjøres gjennom en foring eller annen rørkomponent med en innvendig diameter som er mindre enn den maksimale diameteren i skrapribbene 106 i en utvidet tilstand.

[0039] Lederskraperen 102 har et rørformet hus 108 og en nese 110 som er plassert på en nedre ende av huset 108. En eller flere skraperibber 106a er koplet til huset 108 på en hvilken som helst måte som er kjent innen faget, f.eks. mekaniske festeanordninger, fellesstøping, presspasning, osv. Nesen 110 har én eller flere porter 112 som muliggjør væskestrømning fra inni huset 108 til utenfor huset 108. Huset 108 har et borehull 116 gjennom det med en første diameter Dia og en andre diameter D2a slik at den første diameteren Dia er mindre enn den andre diameteren D2a. Slik som vist i figur IA, er den første bordiameteren Dia plassert aksialt nedenfor den andre diameteren D2a og danner dermed en skulder 118. Den innvendige overflaten på huset 108 har en gjenget del 114.1 én utforming kan den gjengede delen 114 plasseres proksimalt til en øvre ende av lederskraperen 102, men i andre utforminger kan den gjengede delen 114 plasseres proksimal til midten av eller i nedre enden av lederskraperen 102. Som vist, kan den gjengede delen 114 dannes i den første diameteren Dia til huset 108.1 én utforming kan den gjengede delen 114 være trapesgjenger.

[0040] Følgeskraperen 104 har et rørformet hus 120 og en landingsnese 122 som er plassert på en nedre ende av det rørformede huset 120. Én eller flere skraperibber 106b er koplet til huset 120 på en hvilken måte som er kjent innen faget, feks. mekaniske festeanordninger, fellesstøping, presspasning, osv. Huset 120 til følgeskraperen 104 har et borehull 124 gjennom huset med en første diameter Dlb og en andre diameter D2b slik at den første diameteren Dlb er mindre enn den andre diameteren D2b. Slik som vist i figur IA, er den første bordiameteren Dlb plassert aksialt nedenfor den andre diameteren D2b og danner dermed en skulder 126. Den første diameteren Dlb til følgeskraperen 104 kan være større enn den første diamteren Dia til lederskraperen 102. Den innvendige overflaten på huset 120 til følgeskraperen 104 har en gjenget del 128.1 én utforming kan den gjengede delen 128 plasseres proksimalt til den øvre enden av følgeskraperen 104, men i andre utforminger kan den gjengede delen 128 plasseres proksimalt til midten eller den nedre enden av følgeskraperen 104. Som vist, kan den gjengede delen 128 dannes i den første diameteren Dlb til huset 120.1 én utforming kan den gjengede delen 128 være trapesgj enger.

[0041] Hoved- og følgeskraperen 102, 104 kjøres først ned i brønnhullet i en nedre ende av et inndrivingsverktøy 144 og plasseres på toppen av en foring (ikke vist) som skal sementeres. Dermed, når rensepluggsystemet først kjøres ned i brønnhullet, er lederskraperen 102 koplet til følgeskraperen 104 og følgeskraperen 104 er koplet til den nedre enden av inndrivingsverktøy et 144. Før sementen pumpes ned i brønnhullet, kan lederskraperen 102 utløses eller separeres fra følgeskraperen 104 og kjøres ned i brønnhullet til den lander på landingsmansjetten (ikke vist). Etter at sementen er pumpet ned i brønnhullet, kan følgeskraperen 104 utløses eller separeres fra inndrivingsverktøyet 144 og kjøres ned i brønnhullet til den lander i lederskraperen 102 og plassert i landingsmansjetten (ikke vist). Lederskraperen 102 kan koples til følgeskraperen 104 og følgeskraperen 104 kan koples til inndrivingsverktøyet 144 som drøftet nedenfor.

[0042] En første flensring 130 koples til den nedre enden av huset 120 til følgeskraperen 104. Den første flensringen 130 kan koples til huset 120 på en hvilken som helst måte som er kjent innen faget, feks. gjenget forbindelse, sveising, presspasning eller mekaniske festeanordninger som bolter, skruer eller skjæreskruer. Den første flensringen 130 har minst ett flensutsprang 132 som strekker seg nedover og som er konfigurert for tilkopling til huset 108 til lederskraperen 102. En person med vanlige ferdigheter i faget vil sette pris at den første flensringen 130 kan ha en sylindrisk ring med ett eller flere flensutspring 132 som strekker seg fra den eller ha ett eller flere flensutspring som er koplet enkeltvis til følgeskraperen 104.

[0043] Som vist, kan borehullet 116 på lederskraperen 102 ha en tredje diameter D3a aksialt ovenfor den andre diameteren D2a og som er større enn den første og andre diameteren Dia, D2a. En andre skulder 136 dannes mellom den andre diameteren D2a og den tredje diameteren D3a. En stuke 138 kan dannes på den tredje diameteren D3a til huset 108, og dermed dannes en fordypning 140 mellom stuken 138 og den andre skulderen 136. En person med vanlige ferdigheter i faget vil forstå at stuken 138 kan være en perifer stuke i den tredje diameteren D3a til borehullet 116 på huset 108 eller kan være enkeltvise

stuker som er plassert perifert rundt den tredje diameteren D3a til huset 108.

Fordypningen 140 er konfigurert for å ta imot et flenshode 134 til flensutspringet 132 slik at lederskraperen 102 og følgeskraperen 104 koples sammen. Flenshodet 134 har en forlengelsesdel som stikker radialt utover fra flensutspringet 132 slik at forlengelsesdelene gir en forbindelse med fordypningen 140 i lederskraperen 102 på huset 108 og støter opp mot stuken 138.

[0044] En første muffe 142 plasseres inni den øvre enden av huset 108 til lederskraperen 102. Minst en del av den første muffen 142 kan strekke seg inn i den nedre enden av følgeskraperen 104. En innvendig diameter på den første flensen 142 er omtrent lik den første diameteren Dia til borehullet 116 på lederskraperen 102. Den første muffen 142 har en først utvendig diameter Sla og en andre utvendig diameter S2a der den andre utvendige diameteren S2a er mindre enn den første utvendige diameteren Sla. Når følgeskraperen 104 og lederskraperen 102 koples sammen (feks. når lederskraperen og følgeskraperen 102, 104 kjøres inn i hullet og plasseres på toppen av en foring), kan den første muffen 142 plasseres i en valgt aksial avstand ovenfor skulderen 118 som dannes mellom den første og andre diameteren Dia, D2a i borehullet 116 på lederskraperen

102.1 denne sammenkoplede eller innkjøringsposisjonen, kommer den første diameteren Sla i den første muffen 142 i kontakt med den innvendige overflaten på flenshodet 134 til minst ett flensutspring, og dermed blir flenshodet i 134 værende i fordypningen 140 i lederskraperen 102 til huset 108. Kontakten mellom flenshodet 134 og stuken 138 til lederskraperen 102 til huset 108 opprettholder sammenkoplingen av lederskraperen og følgeskraper 102, 104.

[0045] En andre flensring 151 koples til den nedre enden av inndrivingsverktøyet 144. Den andre flensringen 151 kan koples til inndrivingsverktøyet 144 på en hvilken som helst måte som er kjent innen faget, feks. gjenget forbindelse, sveising, presspasning eller mekaniske festeanordninger som bolter, skruer eller skjæreskruer. Den andre flensringen 151 har minst ett flensutsprang 154 som strekker seg aksialt nedover og som er konfigurert til å koples til huset 120 til lederskraperen 104. En person med vanlige ferdigheter i faget vil sette pris at den den andre flensringen 151 kan ha en sylindrisk ring med ett eller flere flensutspring 154 som strekker seg fra den eller ha ett eller flere flensutspring som er koplet enkeltvis til inndrivingsverktøyet 144.

[0046] Som vist kan borehullet 124 på følgeskraperen 104 ha en tredje diameter D3b aksialt ovenforr den andre diameteren D2b og som er større enn den første og andre diameteren Dlb, D2b. En andre skulder 146 dannes mellom den andre diameteren D2b og den tredje diameteren D3b. En stuke 148 kan dannes på den tredje diameteren D3b til huset 120 slik at det dannes en fordypning 150 mellom stuken 148 og den andre skulderen 146. En person med vanlige ferdigheter i faget vil forstå at stuken 148 kan være en perifer stuke i den tredje diameteren D3b i borehullet 124 på huset 120 eller kan være enkeltvise stuker som er plassert perifert rundt den tredje diameteren D3b i huset 120. Fordypningen 150 er konfigurert for å ta imot et flenshode 152 på flensutspringet 154 slik at følgeskraperen 104 og inndrivingsverktøyet 144 koples sammen. Flenshodet 152 har en forlengelsesdel som stikker radialt utover fra flensutspringet 154 slik at forlengelsesdelene gir en forbindelse med fordypningen 150 i følgeskraperen 104 på huset 120 og støter opp mot stuken 148.

[0047] En andre muffe 156 plasseres inni den øvre enden av huset 120 til følgeskraperen 104. Minst en del av den andre muffen 156 kan strekke seg inn i den nedre enden av inndrivingsverktøyet 144. En innvendig diameter i den andre muffen 156 er omtrent lik med eller mindre enn den først diameteren Dlb i borehullet 124 på følgeskraperen 104. Den andre muffen 156 har en første utvendig diameter S lb og en andre utvendig diameter S2b der den andre utvendige diameteren S2b er mindre enn den første utvendige diameteren Slb. Nå følgeskraperen 104 og inndrivingsverktøyet 144 koples sammen (feks. når lederskraperen og følgeskraperen 102, 104 kjøres inn i hullet og plasseres på toppen av en foring), kan den andre muffen 156 plasseres i den valgte aksiale avstanden ovenfor skulderen 126 som dannes mellom den første og andre diameteren Dlb, D2b i borehullet 124 på følgeskraperen 104.1 denne sammenkoplede eller innkjøringsposisjonen er den første utvendige diameteren Slb i den andre muffen 156 i kontakt med den innvendige overflaten på flenshodet 152 til minst ett flensutsprang 154, og dermed holdes flenshodet i fordypningen 150 i følgeskraperen 104 til huset 120. Kontakten mellom flenshodet 152 og stuken 148 i følgeskraperen 104 til huset 120 opprettholder sammenkoplingen av følgeskraperen 104 til inndrivingsverktøyet 144.

[0048] Etter at den sammenkoplede lederskraperen og følgeskraperen 102, 104 kjøres ned i brønnhullet på inndrivingsverktøyet 144 og plasseres på toppen av foringen som skal sementeres, kan lederskraperen koples fra følgeskraperen 104 og kjøres ned i brønnhullet. Lederskraperen 102 flyttes nedover i brønnhullet av et sementvolum som pumpes ned og inn i borehullet på foringen bak lederskraperen 102 helt til lederskraperen 102 sitter inni landingsmansjetten (ikke vist) og plassert proksimalt til en di stal ende av foringen (ikke vist).

[0049] En første nedpumpingdplugg for borerør (PDP) kan utløses fra overflaten og inn i borestrengen for å kople lederskraperen 102 fra følgeskraperen 104. Som vist i figur IB, har den første PDP-en 158 et massivt hus 160 og en haledel 162. Huset 160 og hal edel en 162 til PDP-en 158 kan være separate komponenter som er koplet sammen på hvilken som helst måte som er kjent innen faget, feks. gjenget forbindelse, presspasning, sveising, osv. eller kan dannes i ett stykke. Én eller flere ribber 164 plasseres på haledelen 162 og kan dannes av et hvilket som helst stoff som er kjent innen faget, feks. en elastomer. Ribbene 164 er konfigurert for å bøyes eller sammentrykkes når PDP-en 158 kjøres inn i et rør eller komponent med en innvendig diameter som er mindre enn en maksimal diameter til ribbene 164 når de er utvidet. Huset 160 har en avrundet nesedel 166 med en utvendig diameter som er omtrent lik eller mindre enn den første diameteren Dia til borehullet 116 på lederskraperen 102. En splittring 168 kan plasseres rundt huset 160 til den første PDP-en 158 proksimalt til nesedelen 166. En utvendig overflate på splittringen 168 kan ha en gjenget del. I én utforming kan den utvendige overflaten på splittringen 168 ha trapesgj enger som er konfigurert for å feste den gjengede delen 114 som er plassert på den innvendige overflaten på huset 108 til lederskraperen 102.1 tillegg kan den innvendige diameteren i den første muffen 142 også ha tilsvarende gjenger slik at når den første PDP-en 158 slippes ned i borehullet 116 på lederskraperen 102, kan den første PDP-en 158 festes til både huset 108 og muffen 142. Denne gjengede forbindelsen kan forbedre tettingen av den første PDP-en 158 inni lederskraperen 102.

[0050] Som vist, er en innvendig diameter på den første muffen 142 proksimalt til den øvre enden av den første muffen 142 større enn den innvendige diameteren i den første muffen 142 som er proksimalt til den nedre enden av den første muffen 142. Den innvendige diameteren i den første muffen 142 kan endres gradvis fra en første diameter til en mindre diameter (dvs. den innvendige overflaten på den første muffen 142 kan ha en helning), eller den første muffen 142 kan ha en første diameter og en andre diameter som danner en skulder mellom dem. I én utforming er den maksimale utvendige diameteren i den første PDP-en 158 omtrent lik med eller større enn den minimale innvendige diameteren i den første muffen 142. Som sådan, kiles eller festes den første PDP-en 158 dermed fast i eller til den første muffen 142 når den første PDP-en 158 drives ned i brønnhullet. I denne utformingen er splittringen 168 til den første PDP-en 158 plassert slik at minst en del av splittringen 168 strekker seg nedover under en nedre overflate på den første muffen 142.

[0051] Med henvisning til både figur IA og IB, får det hydrauliske trykket som påføres bak den første PDP-en 158 av det pumpede sementvolumet (ikke vist) som er forårsaket av den første PDP-en 158, den første muffen 142 til å bevege seg aksialt nedover helt til den første muffen 142 koples sammen med skulderen 118 på huset 108 til lederskraperen 102. Idet den første muffen 142 beveger seg aksialt nedover, beveger den første utvendige diameteren Sla i den første muffen 146 seg nedever helt til den ikke lenger er koplet sammen med flenshodet 134 på den første flensringen 130. Følgelig beveger den andre utvendige diameteren S2a seg nedover i radial avstand fra og ved siden av flenshodet 134. Fordi den andre utvendige diameteren S2a er mindre enn den første utvendige diameteren Sla, oppstår det et gap mellom flenshodet 134 og den første muffen 146. Splittringen 168 på den første PDP-en 158 koples til den gjengede delen 114 av huset 108 til lederskraperen 102.1 en utforming der den gjengede delen 114 er trapesgj enger og splittringen 168 har trapesgj enger på den utvendige overflaten, gir trapesgj engene en fast kopling med den første PDP-en 158 til lederskraperen 102 og hindrer at den første PDP-en beveger seg aksialt oppover. Den første PDP-en 158 tetter borehullet 116 på lederskraperen 102 ved sammenkopling med den til første muffen 146. Dermed, idet det hydrauliske trykket på sementvolumet påføres hele tiden bak den første PDP-en 158, kan minst ett flensutsprang 132 bøyes radialt innover slik at flenshodet 142 koples sammen med den andre utvendige diameteren S2a i den første muffen 146 og koples fra fordypningen 140 i lederskraperen 102 til huset 108 og dermed koples lederskraperen 102 fra følgeskraperen 104.

[0052] Figur 1C viser lederskraperen 102 koplet fra følgeskraperen 104 (figur IA) med en første PDP 158 som er tilkoplet med splittringen 168 som er koplet til den innvendige overflaten på huset 108 og den utvendige diameteren i den første PDP-en 158 er koplet til den innvendige diameteren i den første muffen 146. Lederskraperen 102 pumpes deretter ned i brønnhullet foran sementvolumet, mens følgeskraperen 104 (figur IA) blir værende koplet til inndrivingsverktøyet 144 (figur IA) på toppen av foringen (ikke vist).

[0053] Figur ID viser følgeskraperen 104 som er koplet til inndrivingsverktøyet 144 etter at lederskraperen 102 (figur 1C) er blitt koplet fra følgeskraperen 104 og drevet ned i brønnhullet. Etter at en forhåndsbestemt mengde sement er pumpet ned i brønnhullet for å sementere en foring på plass i brønnhullet, kan følgeskraperen 104 koples fra inndrivingsverktøyet 144 og drives ned i brønnhullet for å fjerne overskytende sement fra den innvendige foringsveggen (ikke vist). En andre PDP 170 kan utløses fra overflaten etter at sementvolumet er pumpet ned i brønnhullet for å kople følgeskraperen 104 fra inndrivingsverktøyet 144. Borevæske kan pumpes bak den andre PDP-en 170 for å skyve den andre PDP-en 170 ned i hullet og inn i borehullet 124 på følgeskraperen 104. En maksimal utvendig diameter til den andre PDP-en 170 er større enn den maksimale utvendige diameteren i den første PDP-en 168 (figur 1C). I tillegg er den maksimale utvendige diameteren i den første PDP-en 168 mindre enn den innvendige diameteren i den andre muffen 156 som er plassert i en følgeskraper 104 eller en hvilken som helst diameter til huset 120 og følgeskraperen 104. Slik det beskrives i mer detalj nedenfor, er den maksimale utvendige diameteren i den andre PDP-en 170 større enn den minste innvendige diameteren i den andre muffen 156 som er plassert i

følgeskraperen 104.

[0054] Som vist i figur ID, har den andre PDP-en 170 et massivt hus 172 og en haledel 176. Huset 172 og hal edel en 176 til den andre PDP-en 170 kan være separate komponenter som er koplet sammen på hvilken som helst måte som er kjent innen faget, feks. gjenget forbindelse, presspasning, sveising, osv. eller kan dannes i ett stykke. Én eller flere ribber 178 plasseres på hal edel en 176 og kan dannes av et hvilket som helst stoff som er kjent innen faget, feks. en elastomer. Ribbene 178 konfigureres for å bøyes eller sammentrykkes når PDP-en 170 kjøres inn i et rør eller en komponent med en innvendig diameter som er mindre enn en maksimal diameter på ribbene 178 når de er utvidet. Huset 172 har en avrundet nesedel 174 med en utvendig diameter som er omtrent lik med eller mindre enn den første diameteren Dlb i borehullet 124 i følgeskraperen 104. En splittring 180 kan plasseres rundt huset 172 til den andre PDP-en 170 proksimalt til nesedel en 174. En utvendig overflate på splittringen 180 kan ha en gjenget del. I én utforming kan den utvendige overflaten på splittringen 180 ha trapesgj enger som er konfigurert for tilkopling til den gjengede delen 128 som er plassert på den innvendige overflaten på huset 120 til følgeskraperen 104.

[0055] Som vist, er en innvendig diameter på den andre muffen 156 proksimalt til den øvre enden av den andre muffen 156 større enn den innvendige diameteren i den andre muffen 156 som er proksimalt til den nedre enden av den andre muffen 156. Den innvendige diameteren i den andre muffen 156 kan endres gradvis fra en første diameter til en mindre diameter (dvs. den innvendige overflaten på den andre muffen 156 kan ha en helning), eller den andre muffen 156 kan ha en første diameter og en andre diameter som danner en skulder mellom dem. I én utforming er den maksimale utvendige

diameteren i den andre PDP-en 170 omtrent lik med eller større enn en minimal innvendig diameter i den andre muffen 156. Den andre PDP-en 170 blir dermed kilt inni

eller koplet til den andre muffen 156 når den andre PDP-en 170 kjøres ned i brønnhullet. I denne utformingen er splittringen 180 på den andre PDP-en 170 plassert slik at minst en del av splittringen 180 strekker seg nedover under en nedre overflate på den andre muffen 180.

[0056] Med henvisning til både figur IA og ID, det hydrauliske trykket som påføres bak den andre PDP-en 170 av den pumpede borevæsken (ikke vist), far den andre PDP-en 170 til å flytte den andre muffen 156 aksialt nedover helt til den andre muffen 156 koples til skulderen 126 på huset 120 til følgeskraperen 104. Idet den andre muffen 156 beveger seg aksialt nedover, beveger den første utvendige diameteren Slb til den andre muffen 156 seg nedover helt til den ikke lenger er koplet til flenshodet 152 på den andre flensringen 151. Følgelig beveger den andre utvendige diameteren S2b seg nedover i radiale mellomrom ved siden av flenshodet 152. Fordi den andre utvendige diameteren S2b er mindre enn den første utvendige diameteren Slb, dannes et gap mellom flenshodet 152 og den første muffen 156. Splittringen 180 på den andre PDP-en 170 koples til den gjengede delen 128 av huset 120 til følgeskraperen 104.1 en utforming der den gjengede delen 128 er en trapesgj enge, og splittringen 180 har trapesgj enger på den utvendige overflaten, gir trapesgj engene en fast kopling med den andre PDP-en 170 til følgeskraperen 104 og hindrer at den andre PDP-en beveger seg aksialt oppover. I tillegg kan en innvendig diameter til den andre muffen 156 også ha tilsvarende gjenger slik at når den andre PDP-en 170 slippes inn i borehullet 124 på følgeskraperen 104, kan den andre PDP-en 170 festes til både huset 120 og muffen 156. Denne gjengede festingen kan forbedre tettingen av den andre PDP-en 170 inni følgeskraperen 104. Den andre PDP-en 170 tetter borehullet 124 på følgeskraperen 104 ved at den festes til den andre muffen 156. Dermed, idet det hydrauliske trykket til borevæsken påføres hele tiden bak den andre PDP-en 170, kan minst ett flensutsprang 154 bøyes radialt innover slik at flenshodet 152 festes til den andre utvendige diameteren 2Sb til den andre muffen 156 og koples fra fordypningen 150 i følgeskraperen 104 til huset 120, og dermed koples følgeskraperen 104 fra inndrivingsverktøyet 144.

[0057] Figur 1E viser følgeskraperen 104 koplet fra inndrivingsverktøyet 144 (figur IA) med en andre PDP 170 som er tilkoplet med splittringen 180 som er koplet til den innvendige overflaten på huset 120 og den utvendige diameteren i den andre PDP-en 170 som er koplet til den innvendige diameteren i den andre muffen 156. Følgeskraperen 104 pumpes deretter ned i brønnhullet bak sementvolumet med det hydrauliske trykket til borevæsken som påføres bak følgeskraperen 104. Idet følgeskraperen 104 beveger seg ned i brønnhullet, er minst én skraperibbe 106b i kontakt med den innvendige veggen på foringen og skraper eller fjerner eventuell overskytende sement fra foringsveggen nedover foran følgeskraperen 104.

[0058] Figurene 2A-2F viser et annet dobbelt rensepluggsystem 200 iht. utforminger i den aktuelle offentliggjøringen. Det doble rensepluggsystemet 200 har en lederskraper 202 og en følgeskraper 204. Både lederskraperen 202 og følgeskraperen 204 har én eller flere skraperibber 206 som er plassert perifert rundt skraperhusene 202, 204 og strekker seg radialt derfra slik at den kommer i kontakt med og tetter mot den innvendige veggen på en foring (ikke vist). Skraperibbene 206 kan dannes av et elastomerisk stoff eller et hvilket som helst annet kjent stoff innen faget slik at skraperibbene 206 konfigureres for å bøyes eller sammentrykkes idet skraperen kjøres gjennom en foring eller annen rørkomponent med en innvendig diameter som er mindre enn den maksimale diameteren til skrapribbene 206 i en utvidet tilstand.

[0059] Figur 2A viser lederskraperen 202 som er koplet til følgeskraperen 204, og følgeskraperen er koplet til et inndrivingsverktøy 244 i en innkjøringsposisjon. Lederskraperen 202 har et rørformet hus 208 og en nese 210 som er plassert på en nedre ende av huset 208. Den ene eller flere skraperibber 206a er koplet til huset 208 på en hvilken måte som er kjent innen faget, feks. mekaniske festeanordninger, fellesstøping, presspasning, osv. Nesen 210 har én eller flere porter 212 som muliggjør væskestrømning fra inni huset 208 til utenfor huset 208. En spennering 219 kan plasseres rundt lederskraperen 202 proksimalt til nesen 210 og aksialt ovenfor portene 212. Spenneringen 219 kan ha en utvendig gjenget flate som festes til en tilsvarende gjenget flate på landingsmansjetten (ikke vist) for å feste lederskraperen 202 i landingsmansjetten (ikke vist). I én utforming kan den gjengede utvendige overflaten på spenneringen 219 og den tilsvarende gjengede flaten på landingsmansjetten (ikke vist) være trapesgj enger for å hindre at lederskraperen 202 beveger seg aksialt oppover når den er koplet. En bolt 227 eller en nøkkel kan plasseres i spenneringen 219 og kan konfigureres til å feste spenneringen 219 på lederskraperen 202 for å hindre rotasjon av lederskraperen 202 og komponenter til lederskraperen 202 når lederskraperen 202 freses opp etter at sementeringen er ferdig.

[0060] Huset 208 har et borehull 216 som går gjennom huset. Lederskraperen 202 har minst én muffe 211 som er plassert i borehullet 216. Minst én av muffene 211 har en gjenget del 214 som er plassert på den innvendige overflaten på muffen 211.1 én utforming kan det gjengede delen 214 være trapesgj enger. I visse utforminger kan lederskraperen 202 ha en første muffe 211 og en andre muffe 213 som er koplet til den første muffen 211, der den gjengede delen 214 kan være plassert på den innvendige overflaten på enten den første muffen 211 eller den andre muffen 213. Som vist, kan den andre muffen 213 plasseres aksialt nedenfor den første muffen 211, i innkjøringsposisjonen er den første og andre muffen 211, 213 plassert aksialt ovenfor portene 212 slik at portene 212 er åpne. I én utforming kan den gjengede delen 214 plasseres proksimalt til den øvre enden av lederskraperen 202, men i andre utforminger kan den gjengede delen 214 plasseres proksimalt til midten eller den nedre enden av lederskraperen 202.

[0061] Ett eller flere aksiale spor 231 kan dannes i huset 208 til lederskraperen 202 som er konfigurert til å festes til én eller flere antirotasjonsinnretninger 233 som er koplet til den første muffen 211. Antirotasjonsinnretningene 233 kan ha en bolt eller en nøkkel som er konfigurert til å passe inni de aksiale sporene 231 og hindre rotasjon av den første muffen 211, når lederskraperen 202 og komponentene til lederskraperen 202 freses opp etter at sementeringen er ferdig. Antirotasjonsinnretningene 233 konfigureres til å bevege seg aksialt inni ett eller flere aksiale spor 231 når den første muffen 211 sklir aksialt nedover, men hindres fra å rotere. Det at komponentene til lederskraperen 202 hindres i å rotere under oppfresingen kan gi en raskere og mer effektiv oppfresingsprosess. På lignende måte kan ett eller flere spor 235 dannes i huset 220 til følgeskraperen 204 konfigureres for å koples til én eller flere antirotasjonsinnretninger 237 som er koplet til muffen 215 på følgeskraperen 204. Antirotasjonsinnretningene 237 kan ha en bolt eller en nøkkel som er konfigurert til å passe inni de aksiale sporene 235 og hindre rotasjon av muffen 215 når følgeskraperen 202 og komponentene til følgeskraperen 204 freses opp.

[0062] Følgeskraperen 204 har et rørformet hus 220 og en landingsnese 222 som er plassert på den nedre enden av det rørformede huset 220.1 én utforming kan den nedre enden av landingsnesen 222 ha flere flere kroner 283 som vist i figur 4. Kronene 283 er konfigurert til å gi raskere og mer effektiv oppfresing av følgeskraperen 204 etter at de har landet på landingsmansjetten (ikke vist). Som vist i figur 2A, er én eller flere skraperibber 206b koplet til huset 220 på en måte som er kjent innen faget, feks. mekaniske festeanordninger, fellesstøping, presspasning, osv. En spennering 221 kan plasseres rundt følgeskraperen 204 som er proksimalt til landingsnesen 222. Spenneringen 221 kan ha en gjenget utvendig overflate som er konfigurert til å koples til en tilsvarende gjenget flate på landingsmansjetten (ikke vist) for å sikre følgeskraperen 204 i landingsmansjetten (ikke vist). I én utforming kan den gjengede utvendige overflaten til spenneringen 221 og den tilsvarende gjengede flaten på landingsmansjetten (ikke vist) være trapesgj enger for å hindre at følgeskraperen 204 beveger seg aksialt oppover når den er koplet. En bolt 229 eller en nøkkel kan plasseres i spenneringen 221 og kan konfigureres for å koples til spenneringen 221 på følgeskraperen 204 for å hindre rotasjon av følgeskraperen 204 og komponenter til følgeskraperen 204 når følgeskraperen 204 freses opp etter at sementeringen er ferdig.

[0063] Huset 220 til følgeskraperen 204 har et borehull 224 gjennom huset. Følgeskraperen 204 har en muffe 215 som er plassert i borehullet 224. Muffen 215 har en innvendig skulder 217 slik at den innvendige diameteren i muffen 215 som er proksimalt til den øvre enden av skulderen 217, er større enn den innvendige diameteren i muffen 215 som er proksimalt til den nedre enden av skulderen 217. Skulderen kan ha helning eller kan være formet som en rett vinkel. Som vist, kan den nedre enden av muffen 215 konfigureres til å motta den øvre enden av den første muffen 211 til lederskraperen 202 inni borehullet 224.

[0064] En første flensring 230 koples til den øvre enden av huset 208 til lederskraperen 202. Den første flensringen 230 kan koples til huset 220 på en hvilken som helst måte som er kjent innen faget, feks. gjenget forbindelse, sveising, presspasning eller mekaniske festeanordninger som bolter, skruer eller skjæreskruer. Den første flensringen 230 har minst ett flensutsprang 232 som strekker seg aksialt oppover og er konfigurert til å koples til huset 220 til følgeskraperen 204. En person med vanlige ferdigheter i faget vil forstå at den første flensringen 230 kan ha en sylindrisk ring med ett eller flere flensutspring 232 som strekker seg fra den eller kan ha ett eller flere flensutspring som er koplet enkeltvis til lederskraperen 202. Minst én skjæreskrue 223 kan være koplet til den første flensringen 230 og strekker seg radialt innover for å koples til fordypningen 225 som er dannet i en utvendige overflate på den første muffen 211.

[0065] Hver av det ene eller flere flensutspring 232 har et flenshode 234 som er konfigurert til å koples til en fordypning 240 som er dannet på den innvendige overflaten på huset 220, slik at lederskraperen 202 og følgeskraperen 204 er koplet sammen. Flenshodet 234 har en forlengelsesdel som strekker seg radialt utover fra flensutspringet 232 slik at forlengelsesdelen koples til fordypningen 234 i følgeskraperen 204 til huset 220 og støter opp mot stuken 238 som er dannet på den innvendige overflaten på huset 220 som er aksialt nedenfor fordypningen 240.

[0066] Når følgeskraperen 204 og lederskraperen 202 er koplet sammen (feks. når lede- og følgeskraperen 202, 204 kjøres inn i hullet og plasseres på toppen av en foring), kommer en utvendig diameter til den første muffen 211 i kontakt med den innvendige overflaten på flenshodet 234 til minst ett flensutsprang 232 og dermed holdes flenshodet 234 i fordypningen 240 i følgeskraperen 204 til huset 220. Flenshodet 234 og stuken 238 til følgeskraperen 204 til huset 220 holder lede- og følgeskraperen 202,204 koplet sammen.

[0067] En andre flensring 251 koples til den nedre enden av inndrivingsverktøyet 244. Den andre flensringen 251 kan koples til inndrivingsverktøyet 244 på en hvilken som helst måte som er kjent innen faget, feks. gjenget forbindelse, sveising, presspasning eller mekaniske festeanordninger som bolter, skruer eller skjæreskruer. Den andre flensringen 251 har minst ett flensutspring 254 som strekker seg aksialt nedover og er konfigurert til å koples til huset 220 til følgeskraperen 204. En person med vanlige ferdigheter i faget vil forstå at den andre flensringen 251 kan ha en sylindrisk ring med én eller flere flensringer 254 som strekker seg fra den eller kan ha ett eller flere flensutspring 254 som er koplet enkeltvis til inndrivingsverktøyet 244. Minst én skjæreskrue 243 kan være koplet til den andre flensringen 251 og strekker seg radialt innover for å koples til fordypningen 245 som er dannet i en utvendige overflate på muffen 215.

[0068] Hver av det ene eller flere flensutspring 254 har et flenshode 252 som er konfigurert til å koples til en fordypning 250 og som er dannet på den innvendige overflaten på huset 220, slik at følgeskraperen 204 og inndrivingsverktøyet 244 er koplet sammen. Flenshodet 252 har en forlengelsesdel som strekker seg radialt utover fra flensutspringet 254 slik at forlengelsesdelen koples til fordypningen 250 i følgeskraperen 204 til huset 220 og støter opp mot stuken 248. Stuken 248 kan dannes på den innvendige overflaten på huset 220 som og er aksialt ovenfor fordypningen 250, eller stuken 248 kan dannes av en andre flensring 253 som er koplet til huset 220 til følgeskraperen 204.

[0069] Når følgeskraperen 204 og inndrivingsverktøyet 244 er koplet sammen (feks. når lede-og følgeskraperen 202, 204 kjøres inn i hullet og plasseres på toppen av en foring), kommer en utvendig diameter på muffen 215 til følgeskraperen 204 i kontakt med den innvendige overflaten på flenshodet 252 til minst ett flensutsprang 254 og dermed holdes flenshodet 252 i fordypningen 250 i følgeskraperen 202 til huset 220. Flenshodet 252 og stuken 248 til følgeskraperen 202 til huset 220 holder følgeskraperen 204 og inndrivingsverktøyet 244 koplet sammen.

[0070] En første PDP kan utløses fra overflaten og inn i borestrengen for å kople lederskraperen 202 fra følgeskraperen 204. Som vist i figur 2B, kan den første PDP 258 konfigureres på lignende måte som den første PDP-en 158 som beskrives ovenfor med henvising til figur IB. Når den første PDP-en 258 kjøres ned i brønnhullet, koples den første PDP-en 258 til den første muffen 211 på lederskraperen 202.1 denne utformingen koples spenneringen 268 på den første PDP-en 258 til den gjengede delen 214 som er plassert i den innvendige overflaten på muffen 211 for å feste den første PDP-en 258 inni lederskraperen 202 og tette borehullet 216 på lederskraperen 202. En utvendig overflate på spenneringen 268 kan ha trapesgj enger, og den gjengede delen 214 av muffen 211 kan ha tilsvarende trapesgj enger slik at sammenkoplingen av de gjengede delene gir en låst sammenkopling av den første PDP-en 258 og lederskraperen 202 som hindrer at den første PDP-en 258 beveger seg aksialt oppover.

[0071] Med henvisning til både figur 2A og 2B forårsaker det hydrauliske trykket som påføres bak den første PDP-en 258 av det pumpede sementvolumet (ikke vist), at den første PDP-en 258 flytter den første muffen 211 aksialt nedover, skjærer skjærepinnene 223 helt til den andre muffen 213 koples til eller støter opp mot den innvendige overflaten på nesen 210 til lederskraperen 102. Når den andre muffen 213 koples til nesen 210, lukkes portene 212 av muffen 213. Den første muffen 211 kan ha en spennering 287 som er plassert i en perifer fordypning 289 som er dannet i en utvendig overflate til den første muffen 211. Spenneringen 287 og den perifere fordypningen 289 kan være plassert nedenfor fordypningen 225 som er dannet i den første muffen 211 og konfigurert til å motta minst én skjæreskrue 223. Spenneringen 287 kan ha en radial helning utover. I innkjøringsposisjonen er spenneringen 287 sammenpresset inni fordypningen 289 pga. kopling med den innvendige overflaten på den første flensringen 230. Idet den første muffen 211 beveger seg aksialt nedover, kan spenneringen 287 justeres radialt med en fordypning eller skulder 201 på den innvendige diameteren i huset 208 til lederskraperen 202 og dermed gjøre at spenneringen 287 kan strekke seg radialt utover for å feste den første muffen 211 til huset 208.

[0072] Den første muffen 211 har også en fordypning 241 eller en del med redusert utvendig diameter. Når verktøyet kjøres inn, fordeles fordypningen 241 aksialt ovenfor flenshodet 234 i en avstand omtrent lik med avstanden mellom den nedre overflaten til den andre muffen 213 og den innvendige overflaten på nesen 210. Dermed, når den første muffen 211 beveger seg aksialt nedover, beveger fordypningen 241 seg inn i radial tilpasning med flenshodet 234 til den første flensringen 230. Fordi det hydrauliske trykket til sementvolumet hele tiden påføres bak den første PDP-en 258, kan minst ett flensutsprang 232 bøye seg radialt innover slik at flenshodet 234 kan koples til fordypningen 241 i den første muffen 211 og koples fra fordypningen 240 og stuken 238 i lederskraperen 202 til huset 208 og dermed kople lederskraperen 202 fra følgeskraperen 204.

[0073] Figur 2C viser lederskraperen 202 koplet fra følgeskraperen 204 (figur 2A) med en første PDP 258 som er tilkoplet med splittringen 268 som er koplet til den innvendige overflaten på muffen 211. Lederskraperen 202 pumpes deretter ned i brønnhullet foran sementvolumet, mens følgeskraperen 204 (figur 2A) blir værende koplet til inndrivingsverktøyet 244 (figur 2A) på toppen av foringen (ikke vist).

[0074] Figur 2D og 2E viser følgeskraperen 204 som er koplet til inndrivingsverktøyet 244 etter at lederskraperen 202 (figur 2C) er blitt koplet fra følgeskraperen 204 og kjøres ned i brønnhullet. Etter at en forhåndsbestemt mengde sement er pumpet ned i brønnhullet for å sementere en foring på plass i brønnhullet, kan følgeskraperen 204 koples fra inndrivingsverktøyet 244 og kjøres ned i brønnhullet for å fjerne overskytende sement fra innsiden av foringsveggen (ikke vist). En andre PDP 270 kan utløses fra overflaten etter at sementvolumet er pumpet ned i brønnhullet for å kople følgeskraperen 204 fra inndrivingsverktøyet 244. Borevæsker kan pumpes bak den andre PDP-en 270 for å skyve den andre PDP-en 270 ned i brønnhullet og inn i borehullet 224 på følgeskraperen 204. En splittring 280 plasseres rundt huset 272 til den andre PDP-en 270 proksimalt til nesedelen 274. Splittringen 280 kan ha en sperremekanisme 271, feks. en c-ring med en leppe, et flensutspring eller en låsehake som er konfigurert til å feste skulderen 217 på muffen 215 til følgeskraperen 204. Sperremekanismen 271 kan ha en aksial del og en forlengelsesdel slik at den aksiale delen konfigureres til å bøye radialt innover idet forlengelsesdelen passerer gjennom skulderen 217 og radialt utover etter at forlengelsesdelen har passert gjennom skulderen 217. Forlengelsesdelen kan deretter koples sammen med skulderen 217 slik at den andre PDP-en 270 ikke beveger seg aksialt oppover. I andre utforminger kan en utvendig overflate på splittringen 280 ha en gjenget del. I én utforming kan den utvendige overflaten på splittringen 180 ha trapesgj enger som er konfigurert for å koples til den gjengede delen (ikke vist) som er plassert på den innvendige overflaten på huset 220 til følgeskraperen 204.

[0075] Som vist i figur 2E, ligner den andre PDP-en 270 på den andre PDP-en 170 som beskrives ovenfor med henvisning til figur 1. Den utvendige diameteren i huset 272 til PDP-en 270 er omtrent lik eller litt mindre enn den innvendige diameteren i muffen 215. Når den andre PDP-en 270 kjøres ned i brønnhullet, koples den andre PDP-en 270 til skulderen 217 på muffen 215, dermed tettes borehullet 224 i følgeskraperen 204.

[0076] Med henvisning til både figur 2A og 2E forårsaker det hydrauliske trykket som påføres bak den tilkoplede andre PDP 270 av den pumpede borevæsken (ikke vist), at den andre PDP-en beveger seg til muffen 215 aksialt nedover helt til muffen 215 koples til en skulder 249 som dannes på innsiden av huset 220 til følgeskraperen 204. Når muffen 215 beveger seg, skjæres skjæreskruene 243. Den første muffen 215 har en fordypning 281 eller en del med redusert utvendig diameter. Når verktøyet kjøres inn, fordeles fordypningen 281 aksialt ovenfor flenshodet 252 i en avstand som er omtrent lik med avstanden mellom den nedre overflaten til muffen 215 og skulderen 249. Dermed, når muffen 215 beveger seg aksialt nedover, beveger fordypningen 281 seg inni radial tilpasning med flenshodet 252 til den andre flensringen 251. Fordi det hydrauliske trykket til borevæskevolumet hele tiden påføres bak den andre PDP-en 270, kan minst ett flensutsprang 252 bøye seg radialt innover slik at flenshodet 234 kan koples til fordypningen 281 i muffen 215 og koples fra fordypningen 250 og stuken 248 på følgeskraperen 204 til huset 220 og dermed kople følgeskraperen 204 fra inndrivingsverktøyet 244.

[0077] Figur 2F viser følgeskraperen 204 koplet fra inndrivingsverktøyet 244 (figur 2E) med en andre PDP 270 som er tilkoplet med splittringen 280 som er koplet til den innvendige overflaten på muffen 215. Følgeskraperen 204 pumpes deretter ned i brønnhullet bak sementvolumet med det hydrauliske trykket til borevæsken som påføres bak følgeskraperen 204. Når følgeskraperen 204 beveger seg ned i brønnhullet, er minst én skraperibbe 206b i kontakt med den innvendige veggen til foringen og skraper eller fjerner eventuell overskytende sement fra foringsveggen nedover foran følgeskraperen 204.

[0078] Skulle det skje at den andre PDP-en 270 (figur 2E) slippes ned i brønnen ved en feiltakelse før den første PDP-en PDP 258 (figur 2A), konfigureres det doble pluggsystemet som offentliggjøres i dette dokumentet, til å hindre for tidlig fråkopling av følgeskraperen 204 fra inndrivingsverktøyet 244 dersom lederskraperen 202 fremdeles er koplet til følgeskraperen 204. Dvs. at følgeskraperen 204 hindres i å koples fra det doble pluggsystemet 200 dersom lederskraperen 202 ennå ikke er koplet fra pluggsystemet 200.

[0079] Som vist i figur 3 der like henvisningstegn representerer like deler, kjøres den første PDP-en 270 inn i muffen 215 på følgeskraperen 204 helt til den utvendige diameteren til PDP-en 270 kommer i kontakt med den innvendige skulderen 217 på følgeskraperen 204 dersom den andre PDP-en 270 skulle ved en feiltakelse slippes før den første PDP- en 258 (figur 2A). Fordi lederskraperen 202 fremdeles er koplet til følgeskraperen 204, støter den øvre overflaten på den første muffen 211 til lederskraperen 202 mot en nedre overflate på skulderen 217 på følgeskraperen 204 til muffen 215. Dermed koples ikke sperremekanismen 271 på splittringen 280 til den andre PDP-en 270 helt til den innvendige skulderen 217 på muffen 215. Den innvendige skulderen 217 gir en bærende overflate på muffen 215 til følgeskraperen 204 idet trykket som påføres fra ovenfor den andre PDP-en 270, dermed hindres trykket i å påføres den første muffen 211 på lederskraperen 202. Fordi det ikke påføres trykk på den første muffen 211 på lederskraperen 202, blir skjæreskruene 223 som fester den første muffen 211 til den første flensringen 230 værende intakt, og den første muffen 211 beveger seg ikke aksialt nedover. I tillegg blir flenshodet 234 på den første flensringen 230 værende koplet til fordypningen 240 i huset til følgeskraperen 204 og dermed hindres utløsning av lederskraperen 202. Som vist i figur 3, fordi muffen 215 til følgeskraperen 204 fra begynnelsen støter opp mot den øvre overflaten på flenshodet 234 og fordi flenshodet 234 blir værende koplet til huset 220 til følgeskraperen 204, hindres muffen 215 i å bevege seg aksialt nedover. Fordi muffen 215 hindres i å bevege seg aksialt nedover, blir flenshodet 252 til den andre flensringen 251 værende koplet til huset 220 til følgeskraperen 204. Dermed hindres følgeskraperen 204 i å koples fra inndrivingsverktøyet 244.1 denne utformingen kan et annet borehullsverktøy som feks. et fiskeverktøy, kjøres inni inndrivingsverktøyet 244 og låses på den andre PDP-en 270 for å hente fram den andre PDP-en 270 fra det doble pluggsystemet 200. Deretter kan den første PDP-en 258 (figur 2A) kjøres ned i brønnhullet for å kople lederskraperen 202 fra følgeskraperen 204 som beskrevet i detalj ovenfor når det gjelder figur 2. Som et alternativ kan hele det doble pluggsystemet 200 fjernes fra brønnen og den andre PDP-en PDP 270 fjernes fra det doble pluggsystemet 200 på overflaten. Deretter kan det doble pluggsystemet 200 kjøres tilbake inn i brønnen og brukes til å sementere foringen (ikke vist) som beskrevet ovenfor med henvisning til figur 2.

[0080] Nå med henvisning til figur 5 vises en landingsmansjett 690 som er plassert i et hus 691 i den nedre enden av en foring (ikke illustrert for seg selv). Landingsmansjetten 690 er koplet til huset 691 med minst én sperremekanisme 692. Sperremekanismen 692 kan være en hvilken som helst innretning som brukes for å feste det rørformede huset inni et hus og som er kjent innen faget. Det kan feks. være låsehaker, skrallesplittringer, forankringsinnretninger, osv. Én eller flere forseglinger 685 kan plasseres rundt landingsmansjetten 690 og konfigureres til å tette mellom landingsmansjetten 690 og huset 691. Landingsmansjetten 690 kan ha ett eller flere rørformede hus 693 med et borehullet 694 midt gjennom dem. Landingsmansjetten 690 har minst én øvre radial port 695 som er plassert proksimalt til den øvre enden av landingsmansjetten 690 og minst én nedre radial port 696 som er plassert proksimalt i den nedre enden av landingsmansjetten 690. Landingsmansjetten 690 er konfigurert til å motta lederskraperen 202 etter at den er utløst fra det doble pluggsystemet 200 (figur 2A) på toppen av foringen.

[0081] Når lederskraperen 202 er koplet fra det doble pluggsystemet 200 (figur 2A) som beskrevet ovenfor, beveger væsketrykket til sementvolumet seg bak lederskraperen 202 lederskraperen 202 aksialt nedover til den nedre enden av foringen og plasserer lederskraperen 202 i landingsmansjetten 290. Den gjengede utvendige overflaten på spenneringen 219 som er plassert rundt lederskraperen 202, kopler en tilsvarende gjenget flate 697 til landingsmansjetten 690 for å feste lederskraperen 202 til landingsmansjetten 690.1 én utforming kan den gjengede utvendige overflaten på spenneringen 219 og den tilsvarende gjengede flaten 697 på landingsmansjetten 690 være trapesgj enger slik at lederskraperen 202 hindres i å bevege seg aksialt oppover når den er koplet. Som vist, bøyes eller sammenpresses minst én skraperibbe 206a inni det rørformede huset 693 når lederskraperen 202 beveger seg inn i den øvre enden av det rørformede huset 693 til landingsmansjetten 690. Som vist, er minst en del av den utvendige diameteren til landingsmansjetten 690 mindre enn den innvendige diameteren til foringen og gir dermed et ringrom 698. Som vist, kan ringrommet 698 plasseres mellom den første sperremekanismen 692a og den andre sperremekanismen 692b. I tillegg er denne ene øvre radiale porten 695 på landingsmansjetten 690 radialt innstilt med ringrommet 698.

[0082] Etter at lederskraperen 202 er på plass og koplet inni landingsmansjetten 690, kan sementen strømme rundt lederskraperen for å sementere den utvendige diameteren til foringen, på plass. Sementen strømmer rundt lederskraperen 202 som indikert av pilen 699 og som beskrevet nedenfor. Når lederskraperen 202 er på plass inni landingsmansjetten 690, er lederskraperen 202 plassert aksialt ovenfor den ene nedre radiale porten 696, og de sammenpressede skraperibbene 206a er plassert aksialt nedenfor den ene øvre radiale porten 695. Helt bestemt strømmer sementvolumet bak lederskraperen 202 fra bak de sammenpressede skraperibbene 206a gjennom den ene øvre radiale porten 695 og inn i ringrommet 698. Deretter strømmer sementen aksialt nedover og inn i ringrommet 698 og gjennom de aksiale åpningene 655 til den første sperremekanismen 692a. Sementen kan strømmer radialt innover gjennom den ene nedre radiale porten 696 og tilbake inn i borehullet 694 til landingsmansjetten 690. Dermed har landingsmansjetten en omføringskomponent der sementen kan strømme rundt hovedmansjetten 202 som sitter på plass inni landingsmansjetten 690. Deretter kan sementen pumpes oppover mellom foringen og formasjonen (vises ikke) eller et annet rør (vises ikke) og kunne herdes.

[0083] Med henvisning til figur 6 lander følgeskraperen 204 inni den øvre enden av landingsmansjetten 690 ovenfor lederskraperen 202 etter at sementvolumet er pumpet rundt lederskraperen 202 som sitter på plass innen landingsmansjetten 690. Spenneringen 221 som er plassert rundt følgeskraperen 204 proksimalt til landingsnesen 222 koples til en innvendig overflate i den øvre enden av landingsmansjetten 690. Som vist, kan spenneringen 221 ha en gjenget utvendig overflate som er konfigurert for å koples til en tilsvarende gjenget flate 657 på landingsmansjetten 690 for å feste følgeskraperen 204 i landingsmansjetten 690.1 én utforming kan den gjengede utvendige overflaten på spenneringen 221 og den tilsvarende gjengede flaten 657 på landingsmansjetten 690 ha trapesgj enger slik at følgeskraperen 204 hindres i å bevege seg aksialt oppover når den er koplet. Den låste følgeskraperen 204 tetter borehullet 694 på landingsmansjetten 690 for å hindre at sementen strømmer inn i borestrengen igjen (ikke vist).

[0084] Nå henvises det til figur 7A med et dobbelt rensepluggsystem 300 iht. utforminger i den aktuelle offentliggjøringen. Det doble rensepluggsystemet 300 har en lederskraper 302 og en følgeskraper 304. Både lederskraperen 302 og følgeskraperen 304 har én eller flere skraperibber 306 som er plassert perifert rundt skraperhusene 302, 304 og strekker seg radialt derfra slik at den kommer i kontakt med og tetter mot den innvendige veggen på en foring (ikke vist). Skraperibbene 306 kan dannes av et elastomerisk stoff eller et hvilket som helst annet kjent stoff innen faget slik at skraperibbene 306 konfigureres for å bøyes eller sammenpresses når skraperen kjøres gjennom en foring eller annen slangekomponent med en innvendig diameter som er mindre enn den maksimale diameteren i skrapribbene 306 i en utvidet tilstand.

[0085] Figur 7A viser lederskraperen 302 som er koplet til følgeskraperen 304 og følgeskraperen er koplet til et inndrivingsverktøy 344 i en innkjøringsposisjon. Lederskraperen 302 har et rørformet hus 308 og en nese 310 som er plassert på en nedre ende av huset 308. En eller flere skraperibber 306a er koplet til huset 308 på en hvilken måte som er kjent innen faget, feks. mekaniske festeanordninger, fellesstøping, presspasning, osv. Nesen 310 har én eller flere porter 312 som muliggjør væskestrømning fra inni huset 308 til utenfor huset 308. En spennering 319 kan plasseres rundt lederskraperen 302 proksimalt til nesen 310 og aksialt ovenfor portene 312. Spenneringen 319 kan ha en utvendig gjenget flate som koples til en tilsvarende gjenget flate på landingsmansjetten (ikke vist) for å feste lederskraperen 202 i landingsmansjetten (ikke vist). I én utforming kan den gjengede utvendige overflaten på spenneringen 319 og den tilsvarende gjengede flaten på landingsmansjetten (ikke vist) være trapesgj enger for å hindre at lederskraperen 302 beveger seg aksialt oppover når den er koplet. En nøkkel 388 eller en bolt kan plasseres i spenneringen 319 og kan konfigureres til å feste spenneringen 319 til lederskraperen 302 for å hindre rotasjon av lederskraperen 302 og komponenter til lederskraperen 302 når lederskraperen 302 freses opp etter at sementeringen er ferdig.

[0086] Figurene 9A-9C viser en perspektiwisning og delvise tverrsnittsvisninger med en stilling med åpen port og lukket port i den nedre enden av lederskraperen 302 med nøkkelen 388 som strekker seg gjennom en aksial åpning i spenneringen 319. Nøkkelen 388 er koplet mellom nesen 310 og spenneringen 319 og hindrer rotasjon av den nedre enden av lederskraperen 302 når lederskraperen 302 freses opp fra landingsmansjetten (ikke vist).

[0087] Igjen med henvisning til figur 7A har huset 308 et borehull 316 gjennom huset. Lederskraperen 302 har minst én muffe 311 som er plassert i borehullet 316. Minst én av muffene 311 har en gjenget del 314 som er plassert på den innvendige overflaten på muffen 311.1 én utforming kan det gjengede delen 314 være trapesgj enger. I visse utforminger kan lederskraperen 302 ha en første muffe 311 og en andre muffe 313 som er koplet til den første muffen 311, der den gjengede delen 314 kan være plassert på den innvendige overflaten på enten den første muffen 311 eller den andre muffen 313. Som vist kan den andre muffen 313 plasseres aksialt nedenfor den første muffen 311, i innkjøringsposisjonen er den første og andre muffen 311,313 plassert aksialt ovenfor portene 312 slik at portene 312 er åpne. I én utforming kan den gjengede delen 314 plasseres proksimalt til den øvre enden av lederskraperen 302, men i andre utforminger kan den gjengede delen 314 plasseres proksimalt til midten eller den nedre enden av lederskraperen 302.

[0088] Ett eller flere aksiale spor 331 kan dannes i huset 308 til lederskraperen 302 som er konfigurert til å koples til én eller flere antirotasjonsinnretninger 333 som er koplet til den første muffen 311. Antirotasjonsinnretningene 333 kan ha en bolt eller en nøkkel som er konfigurert til å passe inni de aksiale sporene 331 og hindre rotasjon av den første muffen 311 når lederskraperen 302 og komponentene til lederskraperen 302 freses opp etter at sementeringen er ferdig. Antirotasjonsinnretningene 333 konfigureres til å bevege seg aksialt inni ett eller flere aksiale spor 331 når den første muffen 311 sklir aksialt nedover, men hindres fra å rotere. Det at komponentene til lederskraperen 302 hindres i å rotere under oppfresingen kan gi en raskere og mer effektiv oppfresingsprosess. På lignende måte kan ett eller flere spor 335 som dannes i huset 320 til følgeskraperen 304, konfigureres til å koples til én eller flere antirotasjonsinnretninger 337 som er koplet til en tredje muffe 315 på følgeskraperen 304. Antirotasjonsinnretningene 337 kan ha en bolt eller en nøkkel som er konfigurert til å passe inni de aksiale sporene 335 og hindre rotasjon av den tredje muffen 315 når følgeskraperen 304 og komponentene til følgeskraperen 304 freses opp.

[0089] Følgeskraperen 304 har et rørformet hus 320 og en landingsnese 322 som er plassert på den nedre enden av det rørformede huset 320.1 én utforming kan den nedre enden av landingsnesen 322 ha flere flere kroner 283 som vist i figur 4. Kronene 283 er konfigurert til å gi raskere og mer effektiv oppfresing av følgeskraperen 304 etter at de har landet på landingsmansjetten (ikke vist). Som vist i figur 7A, er én eller flere skraperibber 306b koplet til huset 320 på en måte som er kjent innen faget, feks. mekaniske festeanordninger, fellesstøping, presspasning, osv. En spennering 321 kan plasseres rundt følgeskraperen 304 som er proksimalt til landingsnesen 322. Spenneringen 321 kan ha en gjenget utvendig overflate som er konfigurert til å koples til en tilsvarende gjenget flate på landingsmansjetten (ikke vist) for å sikre følgeskraperen 304 i landingsmansjetten (ikke vist). I én utforming kan den gjengede utvendige overflaten til spenneringen 321 og den tilsvarende gjengede flaten på landingsmansjetten (ikke vist) være trapesgj enger for å hindre at følgeskraperen 304 beveger seg aksialt oppover når den er koplet. En nøkkel 377 eller en bolt kan plasseres i spenneringen 321 og kan konfigureres til å feste spenneringen 321 til følgeskraperen 304 for å hindre rotasjon av følgeskraperen 304 og komponenter til følgeskraperen 304 når følgeskraperen 304 freses opp etter at sementeringen er ferdig.

[0090] Huset 320 til følgeskraperen 304 har et borehull 324 gjennom huset. Følgeskraperen 204 har en tredje muffe 315 som er plassert i borehullet 224. Den tredje muffen 315 har en innvendig skulder 317 slik at den innvendige diameteren i den tredje muffen 315 som er proksimalt til den øvre enden av skulderen 317, er større enn den innvendige diameteren i muffen 215 som er proksimalt til den nedre enden av skulderen 217. Skulderen kan ha en helning eller kan være formet som en rett vinkel. Som vist, kan den nedre enden av muffen 315 konfigureres til å motta den øvre enden av den første muffen 311 på lederskraperen 302 inni borehullet 324.

[0091] En første flensring 330 koples til den øvre enden av huset 308 til lederskraperen 302. Den første flensringen 330 kan koples til huset 320 på en hvilken som helst måte som er kjent innen faget, feks. gjenget forbindelse, sveising, presspasning eller mekaniske festeanordninger som bolter, skruer eller skjæreskruer. Den første flensringen 330 har minst ett flensutsprang 332 som strekker seg aksialt oppover og er konfigurert til å koples til huset 320 til følgeskraperen 304. En person med vanlige ferdigheter i faget vil forstå at den første flensringen 330 kan ha en sylindrisk ring med ett eller flere flensutspring 332 som strekker seg fra den eller kan ha ett eller flere flensutspring som er koplet enkeltvis til lederskraperen 302. Minst én skjæreskrue 323 kan være koplet til den første flensringen 330 og strekker seg radialt innover for å koples til fordypningen 325 som er dannet i en utvendige overflate på den første muffen 311.

[0092] Ett eller flere flensutspring 332 har et flenshode 334 som er konfigurert til å koples til en indre ring 375 og som er koplet til følgeskraperen 304, slik at lederskraperen 302 koples til følgeskraperen 304. Flenshodet 334 har en forlengelsesdel som strekker seg radialt utover fra flensutspringet 332 slik at forlengelsesdelen koples til en øvre ende av den indre ringen 375 til følgeskraperen 304. Som vist i figur 7A, er den indre ringen 375 koplet til huset 320 til følgeskraperen 304 med én eller flere skjæreskruer 373. En eller flere forseglinger 379 kan plasseres rundt den indre ringen 375 mellom den indre ringen 375 og den innvendige overflaten på huset 320 til følgeskraperen 304. Skjæreskruene 373 på den indre ringen 375 har en forhåndsbestemt trykkgrense som er høyere enn de andre betjeningsmekanismene til det doble rensepluggsystemet 300. Helt bestemt er trykkgrensen til skjæreskruene 373 på den indre ringen 375 høyere enn trykkgrensen til skjæreskruene 325 som er koplet til den første flensringen 330 og den første muffen 311 og skjæreskruene 343 som er koplet til en andre flensring 351 og den tredje muffen 315 til følgeskraperen 304. Den indre ringen 375 og minst én skjæreskrue 373, gir en sikkerhetsmekanisme til utløsing av lederskraperen 302 og følgeskraperen 304 i et nødstilfelle, feks. når hovedmuffen er fastklemt og trykket ikke kan reduseres på annen måte. Aktivering av lederskraperen 302 og følgeskraperen 304 iht. denne utformingen, beskrives i mer detalj nedenfor. Når verktøyet påføres et trykk som er større enn den forhåndsbestemte trykkgrensen til minst én skjæreskrue 373, skjæres skjæreskruen 373 og den indre ringen 375 konfigureres til å bevege seg aksialt nedover inni et aksialt spor 365 som dannes mellom huset 320 til følgeskraperen 304 og flensringen 332.

[0093] Når følgeskraperen 304 og lederskraperen 302 er koplet sammen (feks. når lede- og følgeskraperen 302, 304 kjøres inn i hullet og plasseres på toppen av en foring), kommer en utvendig diameter til den første muffen 311 i kontakt med den innvendige overflaten på flenshodet 334 til minst ett flensutsprang 332 og dermed holdes flenshodet 334 i kontakt med den innvendige overflaten på følgeskraperen 304 til huset 320. Kontakten mellom flenshodet 234 og den øvre overflaten på den indre ringen 375 og koplingen til følgeskraperen 304 til huset 320 holder lede- og følgeskraperen 202,204 koplet sammen.

[0094] En andre flensring 351 koples til den nedre enden av inndrivingsverktøyet 344. Den andre flensringen 351 kan koples til inndrivingsverktøyet 344 på en hvilken som helst måte som er kjent innen faget, feks. gjenget forbindelse, sveising, presspasning eller mekaniske festeanordninger som bolter, skruer eller skjæreskruer. Den andre flensringen 351 har minst ett flensutspring 354 som strekker seg aksialt nedover og er konfigurert til å koples til huset 320 til følgeskraperen 304. En person med vanlige ferdigheter i faget vil forstå at den andre flensringen 351 kan ha en sylindrisk ring med én eller flere flensringer 354 som strekker seg fra den eller kan ha ett eller flere flensutspring 354 som er koplet enkeltvis til inndrivingsverktøyet 344. Minst én skjæreskrue 343 kan være koplet til den andre flensringen 351 og strekker seg radialt innover for å koples til fordypningen 345 som er dannet i en utvendig overflate til muffen 315.

[0095] Hver av det ene eller flere flensutspring 354 har et flenshode 352 som er konfigurert til å koples til en fordypning 350 som er dannet på den innvendige overflaten på huset 320, slik at følgeskraperen 304 og inndrivingsverktøyet 344 er koplet sammen. Flenshodet 352 har en forlengelsesdel som strekker seg radialt utover fra flensutspringet 354 slik at forlengelsesdelen koples til fordypningen 350 i følgeskraperen 304 til huset 320 og støter opp mot stuken 348. Stuken 348 kan dannes på den innvendige overflaten på huset 320 som og er aksialt ovenfor fordypningen 348, eller stuken 350 kan dannes av en andre flensring 353 som er koplet til huset 320 til følgeskraperen 204.

[0096] Når følgeskraperen 304 og inndrivingsverktøyet 344 er koplet sammen (feks. når lede-og følgeskraperen 302, 304 kjøres inn i hullet og plasseres på toppen av en foring), kommer en utvendig diameter på muffen 315 på følgeskraperen i kontakt med den innvendige overflaten på flenshodet 352 til minst ett flensutsprang 354, og dermed holdes flenshodet 350 i fordypningen 352 i følgeskraperen 302 til huset 320. Flenshodet 252 og stuken 348 til følgeskraperen 302 til huset 320 holder følgeskraperen 304 og inndrivingsverktøyet 344 koplet sammen.

[0097] En første PDP (ikke vist) kan utløses fra overflaten og inn i borestrengen for å kople lederskraperen 302 fra følgeskraperen 304. Når den første PDP-en (ikke vist) kjøres ned i brønnhull, festes den første PDP-en med den første muffen 311 på lederskraperen 302. I denne utformingen festes en splittring (ikke vist) til den første PDP-en på den gjengede delen 314 som er plassert på den innvendige overflaten på muffen 311 for å feste den første PDP-en inni lederskraperen 302 og tetter borehullet 316 på lederskraperen 302. En utvendig overflate på splittringen (ikke vist) kan ha trapesgj enger, og den gjengede delen 314 på muffen 311 kan ha tilsvarende trapesgjenger slik at koplingen av den gjengede delene låser koplingen av den første PDP-en med lederskraperen 302 som hindrer at den første PDP-en beveger seg aksialt oppover.

[0098] Med henvisning til både figur 7A og 7B forårsaker det hydrauliske trykket som påføres bak den første PDP-en 358 av det pumpede sementvolumet (ikke vist), at den første PDP-en 358 flytter den første muffen 311 aksialt nedover, skjærer skjærepinnene 323 helt til den andre muffen 313 koples til eller støter opp mot den innvendige overflaten på nesen 310 til lederskraperen 302. Når den andre muffen 313 koples til nesen 310, lukkes portene 312 av muffen 313. Den første muffen 211 kan ha en spennering 387 som er plassert i en perifer fordypning 389 som er dannet i en utvendig overflate på den første muffen 311. Spenneringen 387 og den perifere fordypningen 389 kan være plassert nedenfor fordypningen 325 som er dannet i den første muffen 311 og konfigurert til å motta minst én skjæreskrue 323. Spenneringen 387 kan ha en radial helning utover. I innkjøringsposisjonen er spenneringen 387 sammenpresset inni fordypningen 389 pga. kopling med den innvendige overflaten på den første flensringen 330. Når den første muffen 311 beveger seg aksialt nedover, kan spenneringen 387 justeres radialt med en fordypning eller skulderen 309 på den innvendige diameteren til huset 308 til lederskraperen 302 og dermed gjøre at spenneringen 387 kan strekke seg radialt utover for å feste den første muffen 311 til huset 308.

[0099] Den første muffen 311 har også en fordypning 341 eller en del med redusert utvendig diameter. Når verktøyet kjøres inn, fordeles fordypningen 341 aksialt ovenfor flenshodet 334 i en avstand omtrent lik med avstanden mellom den nedre overflaten på den andre muffen 313 og den innvendige overflaten på nesen 310. Dermed, når den første muffen 311 beveger seg aksialt nedover, beveger fordypningen 341 seg inni radial tilpasning med flenshodet 334 til den første flensringen 330. Fordi det hydrauliske trykket til sementvolumet hele tiden påføres bak den første PDP-en 358, kan minst ett flensutsprang 332 bøye seg radialt innover slik at flenshodet 334 kan koples til fordypningen 341 i den første muffen 311 og koples fra den øvre enden av den indre ringen 375 og dermed kople lederskraperen 302 fra følgeskraperen 304.

[0100] Figur 7C viser følgeskraperen 304 som er koplet til inndrivingsverktøyet 344 etter at lederskraperen 302 (figur 7B) er koplet fra følgeskraperen 304 og kjørt ned i brønnhullet. Etter at en forhåndsbestemt mengde sement er pumpet ned i brønnhullet for å sementere en foring på plass i brønnhullet, kan følgeskraperen 304 koples fra inndrivingsverktøyet 344 og kjøres ned i brønnhullet for å fjerne overskytende sement fra den innvendige veggen til foringen (ikke vist). En andre PDP 370 kan utløses fra overflaten etter at sementvolumet er pumpet ned i brønnhullet for å kople følgeskraperen 304 fra inndrivingsverktøyet 344. Borevæsken kan pumpes bak den andre PDP-en 370 for å skyve den andre PDP-en 370 ned i brønnhullet og inn i borehullet 324 på følgeskraperen 304. En splittring 380 plasseres rundt huset 372 til den andre PDP-en 370 proksimalt til nesedelen 374. Splittringen 380 kan ha en sperremekanisme 371, feks. et flensutspring eller en låsehake som er konfigurert til å feste skulderen 317 på muffen 315 til følgeskraperen 304. Sperremekanismen 371 kan ha en aksial del og en forlengelsesdel slik at den aksiale delen konfigureres til å bøye radialt innover idet forlengelsesdelen passerer gjennom skulderen 317 og radialt utover etter at forlengelsesdelen har passert gjennom skulderen 317. Forlengelsesdelen kan deretter koples til skulderen 317 slik at den andre PDP-en 370 ikke beveger seg aksialt oppover. I andre utforminger kan en utvendig overflate på splittringen 380 ha en gjenget del. I én utforming kan den utvendige overflaten på splittringen 380 ha trapesgjenger som er konfigurert til å koples til den gjengede delen (ikke vist) som er plassert på den innvendige overflaten på huset 320 til følgeskraperen 304.

[0101] Den andre PDP-en 370 ligner den andre PDP-en 170 som beskrives ovenfor med henvisning til figur 1. Den utvendige diameteren i huset 372 til PDP-en 370 er omtrent lik eller litt mindre enn den innvendige diameteren til muffen 315. Når den andre PDP-en 370 kjøres ned i brønnhulet, koples den andre PDP-en 370 til skulderen 317 til muffen 315, dermed tettes borehullet 324 på følgeskraperen 304.

[0102] Med henvisning til både figur 7A og 7C forårsaker det hydrauliske trykket som påføres bak den tilkoplede andre PDP 370 av den pumpede borevæsken (ikke vist), at den andre PDP-en 370 flytter muffen 315 aksialt nedover. Skjæreskruene 343 skjæres idet muffen 315 beveger seg. Muffen 315 har en fordypning 381 eller en del med redusert utvendig diameter. Når verktøyet kjøres inn, fordeles fordypningen 381 aksialt ovenfor flenshodet 352. Når muffen 315 beveger seg aksialt nedover, beveger fordypningen 381 seg inni radial tilpasning med flenshodet 352 til den andre flensringen 351. Fordi det hydrauliske trykket til borevæskevolumet hele tiden påføres bak den andre PDP-en 370, kan minst ett flensutsprang 354 bøye seg radialt innover slik at flenshodet 352 kan koples til fordypningen 381 i muffen 315 og koples fra fordypningen 350 og stuken 348 på følgeskraperen 304 til huset 320 og dermed koples følgeskraperen 304 fra inndrivingsverktøyet 344.

[0103] Skulle det skje at den andre PDP-en 370 (figur 7C) slippes ned i brønnen ved en feiltakelse før den første PDP-en PDP 358 (figur 7B), konfigureres det doble pluggsystemet som offentliggjøres i dette dokumentet, til å hindre for tidlig fråkopling av følgeskraperen 304 fra inndrivingsverktøyet 344 dersom lederskraperen 300 er fremdeles koplet til følgeskraperen 302. Dvs. at følgeskraperen 304 hindres i å koples fra det doble pluggsystemet 300 dersom lederskraperen 304 ennå ikke er koplet fra det doble pluggsystemet 300.

[0104] Som vist i figur 8 der like henvisningstegn representerer like deler, kjøres den første PDP-en 370 inn i muffen 315 på følgeskraperen 304 helt til den utvendige diameteren i PDP-en 370 kommer i kontakt med den innvendige skulderen 317 på følgeskraperen 304 dersom den andre PDP-en 370 skulle ved en feiltakelse slippes før den første PDP-en 358 (figur 7B). Fordi lederskraperen 302 er fremdeles koplet til følgeskraperen 304, støter den øvre overflaten på den første muffen 311 på lederskraperen 302 mot en nedre overflate på skulderen 317 til følgeskraperen 304 på muffen 315. Dermed koples ikke sperremekanismen 371 på splittringen 380 til den andre PDP-en 370 helt til den innvendige skulderen 317 til muffen 315. Den innvendige skulderen 317 gir en bærende flate på muffen 315 til følgeskraperen 304 idet trykket som påføres fra over den andre PDP-en 370, dermed hindres det at trykk påføres den første muffen 311 på lederskraperen 302. Fordi det ikke påføres trykk på den første muffen 311 på lederskraperen 302, blir skjæreskruene 323 som fester den første muffen 311 til den første flensringen 330, værende intakt, og den første muffen 311 beveger seg ikke aksialt nedover. I tillegg blir flenshodet 334 på den første flensringen 330 værende koplet til den indre ringen 375 på følgeskraperen 304 og dermed hindres utløsning av lederskraperen 302. Som vist i figur 8, fordi muffen 315 til følgeskraperen 304 fra begynnelsen støter opp mot den øvre overflaten til flenshodet 334 og fordi flenshodet 334 blir værende koplet til den indre ringen 375 til følgeskraperen 304, hindres muffen

315 i å bevege seg aksialt nedover. Fordi muffen 315 hindres i å bevege seg aksialt nedover, blir flenshodet 352 til den andre flensringen 351 værende koplet til huset 320 til følgeskraperen 304. Dermed hindres følgeskraperen 304 i å koples fra inndrivingsverktøyet 344.1 denne utformingen kan et annet borehullsverktøy som feks. et fiskeverktøy, kjøres inni inndrivingsverktøyet 344 og låses på den andre PDP-en 370 for å hente fram den andre PDP-en 370 fra det doble pluggsystemet 300. Deretter kan den første PDP-en 358 (figur 7B) kjøres ned i brønnhullet for å kople lederskraperen 302 fra følgeskraperen 304 som beskrevet i detalj ovenfor når det gjelder figur 7.1 en alternativ utforming kan hele det doble pluggsystemet 300 fjernes fra brønnen og den andre PDP-en PDP 370 fjernes fra det doble pluggsystemet 300 på overflaten. Deretter kan det doble pluggsystemet 300 kjøres tilbake inn i brønnen og brukes til å sementere foringen (ikke vist) som beskrevet ovenfor med henvisning til figur 7.

[0105] I enda en annen utforming har det doble pluggsystemet 300 en sikkerhetsmekanisme som gjør det mulig for lede- og følgeskraperen å utløses dersom den andre PDP-en 370 kjøres ned i brønnhullet før den første PDP-en 358 (figur 7B) eller hvis den første muffen 311 blir fastklemt eller sitter fast. I en slik utforming der borestrengen ikke kan hentes opp pga. differansetrykk i systemet, kan trykket utløses ved å aktuere den indre ringen 375 slik at lederskraperen 302 koples fra følgeskraperen 304 og følgeskraperen 304 koples fra inndrivingsverktøyet 344. Med ny henvisning til figur 7A og som drøftet ovenfor, har det doble pluggsystemet 300 minst tre trinn eller sett med minst én skjæreskrue som kopler sammen komponentene til systemet 300. Et første sett med skjæreskruer 323 kopler sammen den første muffen 311 til lederskraperen 302 og den første flensringen 330. Et andre sett med skjæreskruer 343 kopler sammen den tredje muffen 315 til følgeskraperen 304 og den andre flensringen 351. Et tredje sett med skjæreskruer 373 kopler sammen den indre ringen 375 og huset 320 til følgeskraperen 304.

[0106] Det første settet med skjæreskruer 343 er klassifisert til å motstå et første trykk, det andre settet med skjæreskruer 343 er klassifisert til å motstå et andre trykk der det andre trykket er større enn det første trykket og det tredje settet med skjæreskruer 373 er klassifisert til å motstå et tredje trykk der det tredje trykket er større enn både det første og andre trykket. Disse forskjellige trykklassifiseringene gjør at lederskraperen 302 koples fra det doble rensepluggsystemet 300 ved et lavere trykk enn trykket som trengs for å kople følgeskraperen 304 fra inndrivingsverktøyet 344. Skulle det oppstå et problem eller en nødssituasjon nede i brønnhullet og det doble rensepluggsystemet 300 må utløses fra inndrivingsverktøyet 334, kan trykket inni systemet 300 økes til et tredje trykk, dvs. over det klassifiserte trykket til det tredje settet med skjæreskruer 373 for å kople fra systemet 300.

[0107] Dersom den første muffen 311 er fastklemt eller hvis den andre PDP-en 370 kjøres ned i brønnhullet først, kan trykket økes til mer enn det klassifiserte tredje trykket, dvs. klassifiseringen til det tredje settet med skjæreskruer 373. Dermed skjæres det andre settet med skjæreskruer 343 idet trykket økes til klassifiseringen av det andre trykket, dvs. klassifiseringen til det andre settet med skjæreskruer 343. Den tredje muffen 315 påfører en belastning mot flenshodet 334 på lederskraperen 302 og belastningen overføres til den indre ringen 375 helt til trykket økes opp til eller over klassifiseringen til det tredje trykket og dermed skjæres det tredje settet med skjæreskruer 373. Avstanden som den tredje muffen 315 beveger seg og den tilsvarende fordypningen 345 på den tredje muffen 315 etter at det andre settet med skjæreskruer 343 skjæres, er større enn avstanden som den indre ringen 375 beveger seg inni det aksiale sporet 365. Når det tredje settet med skjæreskruer 373 skjæres, forskyves den indre ringen 375 aksialt nedover og gjør at lederskraperen 302 kan koples fra følgeskraperen 304. Etter at muffen 315 beveger seg aksialt nedover som et resultat av at den indre ringen 375 beveger seg aksialt nedover, koples lederskraperen 302 fra følgeskraperen 304, og følgeskraperen 304 koples fra inndrivingsverktøyet 344.

[0108] I en annen utforming som vist i figur 14A og 14B, hvis den andre PDP-en 370 kjøres ned i brønnhullet før den første PDP-en 358 (figur 7B) eller hvis den første flensen 311 er fastklemt eller kjørt fast, kan differansetrykket i systemet utløses ved å aktuere den indre ringen 375 for å kople lederskraperen 302 fra følgeskraperen 304 og følgeskraperen 304 fra inndrivingsverktøyet 344. Som drøftet ovenfor, har det doble rensesystemet 300 minst tre trinn eller sett med minst én skjæreskrue som kopler sammen komponentene til systemet 300. En person med vanlige ferdigheter i faget vil forstå at en skjærering kan brukes istedenfor en skjæreskrue uten å avvike fra utformingene som offentliggjøres i dette dokumentet. Et første sett med skjæreskruer 323 kopler sammen den første muffen 311 på lederskraperen 302 og den første flensringen 330. Et andre sett med skjæreskruer 343 kopler sammen den tredje muffen 315 til følgeskraperen 304 og den andre flensringen 351. Et tredje sett med skjæreskruer 373 kopler sammen den indre ringen 375 og huset 320 til følgeskraperen 304.

[0109] I denne utformingen har skjæreskruen 343 en andre flensring 351 slik at den øvre og nedre siden av skjæreskruen 343 er i kontakt med den tredje muffen 315. Dvs. at skjæreskruen 343 koples til fordypningen 345 i den tredje muffen 315 der den aksiale lengden til fordypningen 345 er omtrent lik eller litt større enn den aksiale bredden til skjæreskruen 343. Dermed økes trykket pga. belastingene til pluggene som slippes, både i det andre og andre og tredje sett med skjæreskruer 343, 373 når en feil plugg slippes. Tillegget med klassifiseringer til den andre og tredje settet med skjæreskruer 343, 373 definerer trykkbelastningen som andre og tredje sett med skjæreskruer 343, 373 skjæres ved.

[0110] Det første settet med skjæreskruer 343 er klassifisert til å motstå et første trykk, det andre settet med skjæreskruer 343, 373 er klassifisert til å motstå et andre trykk der det andre trykket er større enn det første trykket. Disse forskjellige trykklassifiseringene gjør at lederskraperen 302 koples fra det doble rensepluggsystemet 300 ved et lavere trykk enn trykket som trengs for å kople fra følgeskraperen 304 fra inndrivingsverktøyet 344. Skulle det oppstå et problem eller en nødssituasjon nede i brønnhullet og det doble rensepluggsystemet 300 må utløses fra inndrivingsverktøyet 33, kan trykket inni systemet 300 økes til et andre trykk, dvs. over det klassifiserte trykket til det andre og tredje settet med skjæreskruer 343, 373 for å kople fra systemet 300 som beskrevet ovenfor.

[0111] Dersom den første muffen 311 er fastklemt eller hvis den andre PDP-en 370 kjøres ned i brønnhullet først, kan trykket økes til mer enn det andre klassifiserte trykket, dvs. klassifiseringen av det tredje settet med skjæreskruer 373. Dermed, etterhvert som trykket øker, påfører den andre flensringen 351 en belastning mot det andre settet med skjæreskruer 343, den tredje muffen 315 påfører en belastning mot flenshodet 334 til lederskraperen 302, og belastningen overføres til den indre ringen 375 helt til trykket økes opp til eller høyere enn det andre klassifiserte trykket. Dermed skjæres det andre og tredje settet med skjæreskruer 343, 373. Når det tredje settet med skjæreskruer 373 skjæres, forskyves den indre ringen 375 aksialt nedover og gjør at lederskraperen 302 kan koples fra følgeskraperen 304. Etter at muffen 315 beveger seg aksialt nedover som et resultat av at den indre ringen 375 beveger seg aksialt nedover, koples lederskraperen 302 fra følgeskraperen 304 og følgeskraperen 304 koples fra inndrivingsverktøyet 344. Det klassifiserte høytrykket til det andre og tredje settet med skjæreskruer 343, 373 gir en indikasjon på overflaten at feil PDP er sluppet ned og koplet inni det doble rensepluggsystemet 300. Dermed gir skjæreskruen 373 en beredskapsutløsning av lederskraperen 302 og en sikkerhetsutløsning av det doble rensepluggsystemet 300 dersom feil plugg skulle slippes.

[0112] Nå med henvisning til figur 10 og 11 vises en landingsmansjett 790 som er plassert i et hus 791, som er koplet til en nedre ende av en foring (ikke vist). Som vist, har landingsmansjetten 790 en første del 790a for å motta en fallkulemekanisme, en andre del 790b for å motta en lederskraper 302 og en tredje del 790c for å motta følgeskraperen 304. Hver del 790a, 790b, 790c av landingsmansjetten 790 er koplet til huset 791 med minst én sperremekanisme 792. Sperremekanismen 792 kan være en hvilken som helst innretning som fester et rørformet hus inni et hus som er kjent innen faget, feks. låsehaker, skrallesplittringer, forankringsinnretninger, osv. Én eller flere forseglinger 785 kan plasseres rundt minst en del av landingsmansjetten 790 og konfigureres til å tette mellom landingsmansjetten 790 og huset 791. Et midtborehull 794 plasseres gjennom landingsmansjetten 790.

[0113] Den andre delen 790b av landingsmansjetten 790 har minst én øvre radial port 795 som er plassert proksimalt til den øvre enden av landingsmansjetten 790. Landingsmansjetten 790 er konfigurert til å motta lederskraperen 302 etter at den er blitt utløst fra det doble pluggsystemet 300 (figur 7A) på toppen av foringen. Når lederskraperen 302 er koplet fra det doble pluggsystemet 300 (figur 7 A) som beskrevet ovenfor, beveges væsketrykket til sementvolumet bak lederskraperen 302 lederskraperen 302 aksialt nedover til den nedre enden av foringen (ikke vist) og plasserer lederskraperen 302 i landingsmansjetten 390. Den gjengede utvendige overflaten på spenneringen 319 som er plassert rundt lederskraperen 302, kopler en tilsvarende gjenget flate 797 til landingsmansjetten 790 for å feste lederskraperen 202 til landingsmansjetten 790.1 én utforming kan den gjengede utvendige overflaten på spenneringen 319 og den tilsvarende gjengede flaten 797 på landingsmansjetten 790 være trapesgjenger slik at lederskraperen 302 hindres i å bevege seg aksialt oppover når den er koplet. Som vist, bøyes eller sammenpresses minst én skraperibbe 306a inni den andre delen 790b til landingsmansjetten 790 når lederskraperen 302 beveger seg inn i den øvre enden av landingsmansjetten 790. Som vist, er minst en del av den utvendige diameteren til landingsmansjetten 790 mindre enn den innvendige diameteren til foringen 790 og gir dermed et ringrom 798. Som vist, kan ringrommet 798 plasseres mellom første sperremekanisme 792a og andre sperremekanisme 792b. I tillegg er denne ene øvre radiale porten 795 på landingsmansjetten 790 radialt innstilt med ringrommet 698.

[0114] Etter at lederskraperen 302 er på plass og koplet inni landingsmansjetten 790, kan sementen strømme rundt lederskraperen for å sementere den utvendige diameteren i foringen 790 på plass. Sementen strømmer rundt lederskraperen 302. Når lederskraperen 302 er på plass inni landingsmansjetten 790, er lederskraperen 302 plassert aksialt ovenfor den første posisjonen 790a til landingsmansjetten 790, og de sammenpressede skraperibbene 306a er plassert aksialt nedenfor den ene øvre radiale porten 395. Helt bestemt strømmer sementvolumet bak lederskraperen 302 fra bak de sammenpressede skraperibbene 306a gjennom den ene øvre radiale porten 795 og inn i ringrommet 798. Deretter strømmer sementen aksialt nedover og inn i ringrommet 798 og gjennom de aksiale åpningene 755 til den første sperremekanismen 792a. Sementen kan strømme radialt innover og tilbake inn i borehullet 794 til landingsmansjetten 790. Dermed har landingsmansjetten en omføringskomponent der sementen kan strømme rundt hovedkragen 302 som sitter på plass inni landingsmansjetten 790. Deretter kan sementen pumpes oppover mellom foringen og formasjonen (vises ikke) eller en annen slange (vises ikke) og kunne herdes.

[0115] Følgeskraperen 304 lander inni den øvre enden av den tredje delen 790c av landingsmansjetten 790 ovenfor lederskraperen 302 etter at sementvolumet er pumpet rundt lederskraperen 302 som sitter på plass innen landingsmansjetten 790. Spenneringen 321 som er plassert rundt følgeskraperen 304 proksimalt til landingsnesen 322, koples til en innvendig overflate i den øvre enden av landingsmansjetten 790. Som vist, kan spenneringen 321 ha en gjenget utvendig overflate som er konfigurert til å koples til en tilsvarende gjenget flate 757 på landingsmansjetten 790 for å feste følgeskraperen 304 i landingsmansjetten 790.1 én utforming kan den gjengede utvendige overflaten på spenneringen 321 og den tilsvarende gjengede flaten 757 på landingsmansjetten 790 ha trapesgjenger slik at følgeskraperen 304 hindres i å bevege seg aksialt oppover når den er koplet. Den låste følgeskraperen 304 tetter borehullet 794 på landingsmansjetten 790 for å hindre at sementen strømmer inn i borestrengen igjen (ikke vist).

[0116] Med henvisning til figurene 10-12 sammen har sperremekanismen 792 på landingsmansjetten 790 landingsinnlegg 796 og en gjenget c-ring 793 som er konfigurert til å falle sammen når den først settes inn og å utvide til å gjengefestes til avsatsinnlegget 796. En utvendig diameter til c-ringen 793 har en gjenget del som er konfigurert til å festes til en gjenget del av huset 791. En avstand eller et gap 707 i c-ringen 793 gjør at c-ringen kan sammenpresses når den installeres på huset 791 til landingsmansjetten 790 og utvide radialt og koples til huset 791 når landingsinnlegget 796 er satt inn i c-ringen 793.1 tillegg har c-ringen 703 minst ett innsnitt som er dannet på en utvendig diameter. Helt bestemt er minst ett innsnitt 703 konfigurert til å muliggjøre at c-ringen kan effektivt freses opp når skraperne 302, 304 freses opp fra landingsmansjetten 790. Helt bestemt kan fresen (ikke vist) ha en begrenset diameter pga. av diameteren i huset 791. Ved å lage innsnitt 703 på den utvendige diameteren i c-ringen 793, trenger fesen kun å bore en diameter som er definert av diameteren mellom innsnittene 703 helt til c-ringen 793 brytes opp i biter. Små c-ringbiter 793 under fresing, hjelper slik at komponentene freses helt uten å rotere og gjør at de små bitene kan lett returneres til overflaten.

[0117] I visse applikasjoner kan et enkelt rensepluggsystem iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet, brukes i stedet for et dobbelt rensepluggsystem. I denne utformingen kan en følgeskraper som beskrevet ovenfor med henvisning til figurene, kjøres ned i brønnhullet på et inndrivingsverktøy og holdes proksimalt til foringen. En PDP som beskrevet ovenfor med henvisning til den andre PDP-en i figurene ovenfor, kan slippes ned for å kople følgeskraperen fra inndrivingsverktøyet.

[0118] I andre utforminger kan én eller flere renseplugger som offentliggjøres ovenfor, brukes i forskjellige applikasjoner. I én utforming kan nesedel en til lede- eller følgeskraperen koples fra skraperen og byttes ut med en annen landingsnese. Nesen kan konfigureres til å sitte inni et bestemt brønnhullsverktøy slik at når en renseplugg kjøres ned i brønnhullet, kan andre brønnhullsverktøy aktueres. Figur 13 viser feks. et rensepluggsystem 1400 som bruker et sementeringsverktøy. Rensepluggsystemet 1400 har en lederskraper 1402 og en følgeskraper 1404. Følgeskraperen 1404 har en nese 1422 som er konfigurert til å aktuere trinnverktøy. Dermed kan rensepluggverktøy iht. utformingene som offentliggjøres i dette dokumentet, med fordel muliggjøre bruken av systemet i forskjellige brønnhullsoperasjoner som krever aktivering eller deaktivering av en port eller et system.

[0119] Det er en fordel at utformingene som beskrives i dette dokumentet, gir et dobbelt rensepluggsystem med en lederskraper og en følgeskraper som hindrer for tidlig utløsning av lederskraperen som feks. er forårsaket av innvirkning ovenfra. I tillegg kan et dobbelt rensepluggsystem iht. utformingene som offentliggjøres i dette dokumentet, muliggjøre utløsning og riktig funksjon av en lederskraper dersom en første PDP setter seg fast i det doble rensepluggsystemet. I tillegg til det hindrer det dobbelt rensepluggsystem iht. utforminger som offentliggjøres i dette dokumentet, med fordel at følgeskraperen ikke utløses fra inndrivingsverktøyet før lederskraperen er utløst skulle den andre PDP-en slippes før den første PDP-en.

[0120] Selv om oppfinnelsen beskrives i forbindelse med et begrenset antall utforminger, vil personer med ferdigheter i faget dra nytte av denne offentliggjøringen og vil forstå at andre utforminger kan konstrueres som ikke avviker fra omfanget av oppfinnelsen som offentliggjøres i dette dokumentet. Derfor skal omfanget til oppfinnelsen kun begrenses til de vedlagte kravene.

Claims

Hva som kreves: 1. Et dobbelt rensepluggsystemet omfattende av: en første skraper omfattende av: et første hus med et første borehull gjennom det, og minst én skraperibbe som er plassert rundt huset, en andre ribbe som er plassert aksialt ovenfor den første skraperen der den andre skraperen er omfattende av: et andre huset med et andre borehull gjennom huset og en første skulder som er dannet på den innvendige overflaten på det andre huset, og minst én skraperibbe som er plassert rundt huset, og en første flensring som er koplet til den første skraperen og som er omfattende av: minst ett flensutspring som strekker seg aksialt oppover, og et flenshode som er plassert på en øvre ende av flensutspringet og som er konfigurert til å koples til den første skulderen på det andre huset.
2. Det doble rensepluggsystemet i krav 1 som i tillegg er omfattende av et inndrivingsverktøy som er plassert aksialt over den andre skraperen.
3. Det doble rensepluggsystemet i krav 2 som i tillegg er omfattende av en andre flensring som er koplet til inndrivingsverktøyet der den andre flensringen er omfattende av: minst ett flensutspring som strekker seg aksialt nedover, og et flenshode som er plassert på en nedre ende av flensutspringet og som er konfigurert til å koples til en første fordypning som dannes på en øvre ende av det andre huset.
4. Det doble rensepluggsystemet i krav 1 der den første skraperen i tillegg omfatter: en første muffe som er plassert i det første borehullet til den første skraperen og den det andre borehullet til den andre skraperen.
5. Det doble rensepluggsystemet i krav 4 der den første muffen omfatter en fordypning som er dannet på den utvendige overflaten til den og som er konfigurert til å justeres radialt med flenshodet til den første flensringen når den første muffen forskyver seg inn i en første utløsningsposisjon.
6. Det doble rensepluggsystemet i krav 5 som i tillegg er omfattende av en andre muffe som er plassert inn i det første borehullet på den første skraperen aksialt nedenfor den første muffen.
7. Det doble rensepluggsystemet i krav 6 der den andre muffen lukker minst én port som er plassert i en nedre ende av den første skraperen når den andre muffen forskyver seg inn i den første utløsningsposisjonen.
8. Det doble rensepluggsystemet i krav 4 som i tillegg er omfattende av minst én skjæreskrue som er koplet mellom den første muffen og den første flensringen.
9. Det doble rensepluggsystemet i krav 3 der den andre skraperen i tillegg omfatter: en tredje muffe som er plassert i det andre borehullet til den andre skraperen

aksialt ovenfor den første muffen.
10. Det doble rensepluggsystemet i krav 9 der den tredje muffen omfatter en fordypning som er dannet i den utvendige overflaten til den og som er konfigurert til å justeres radialt med flenshodet til den andre flensringen når den andre muffen forskyver seg inn i en andre utløsningsposisjon,
11. Det doble rensepluggsystemet i krav 9 som i tillegg er omfattende av minst én skjæreskrue som er koplet mellom den tredje muffen og den andre flensringen.
12. Det doble rensepluggsystemet i krav 9 der den tredje muffen omfatter en innvendig skulder.
13. Det doble rensepluggsystemet i krav 1 som i tillegg er omfattende av: en første splittring som er plassert rundt en nedre ende av den første skraperen, og en andre splittring som er plassert rundt en nedre ende av den andre skraperen, der den første og andre splittringen omfatter en utvendig gjenget flate.
14. Det doble rensepluggsystemet i krav 1 der den første og andre skraperen hver omfatter minst én antirotasjonsinnretning.
15. Det doble rensepluggsystemet i krav 14 der minst én antirotasjonsinnretning omfatter en nøkkel som er plassert inni et aksialt spor til den første og andre skraperen.
16. Det doble rensepluggsystemet i krav 1 som i tillegg er omfattende av en første nedpumpingsplugg (PDP) og en andre nedpumpingsplugg der en utvendig diameter på den første nedpumpingsplugg er mindre enn den utvendige diameteren til den andre nedpumpingsplugg.
17. Det doble rensepluggsystemet i krav 4 som i tillegg er omfattende av en spennering som er plassert rundt den først muffen og med radial helning utover.
18. Det doble rensepluggsystemet i krav 1 som i tillegg er omfattende av en indre ring som er koplet til det andre huset der minst én skjæreskrue kopler den indre ringen til det andre huset.
19. En metode for bruk av et dobbelt rensepluggsystemet der metoden er omfattende av: inndriving av det doble rensepluggsystemet koplet til et inndrivingsverktøy inn i en

brønn der det doble rensesystemet er omfattende av: en første skraper som er koplet til en andre skraper med en første flensinnretning, og en andre skraper som er koplet til inndrivingsverktøy med en andre flensinnretning, festing av det doble rensepluggsystemet proksimalt til en øvre ende av en foring, slipping av en første nedpumpingsplugg inni det doble rensepluggsystemet, fråkopling av den første skraperen fra den andre skraperen som er omfattende av å

kople fra den første flensinnretningen, slipping av en andre nedpumpingsplugg inni det doble rensepluggsystemet, og fråkopling av den andre skraperen fra inndrivingsverktøyet som er omfattende av å

kople fra den andre flensinnretningen.
20. Metoden i krav 19 der fråkopling av den første skraperen fra den andre skraperen i tillegg omfatter: forskyvning av en første muffe som er plassert inni et første bor til den første skraperen fra en startposisjon til en utløsningsposisjon, og justering av en første fordypning som er dannet på en utvendig overflate på den første muffen radialt innover fra et flenshode til den første flensinnretningen.
21. Metoden i krav 20 som i tillegg er omfattende av en andre muffe som er plassert aksialt nedenfor den første muffen inni det første borehullet til den første skraperen fra en startposisjon til en utløsningsposisjon der den andre muffen lukker minst én port som er plassert proksimalt til en nedre ende av den første skraperen når den andre muffen er i utløsningsposisj onen.
22. Metoden i krav 20 som i tillegg er omfattende av minst én skjæreskrue som er koplet mellom den første muffen og den første flensinnretningen.
23. Metoden i krav 19 der fråkopling av den andre skraperen fra inndrivingsverktøyet i tillegg omfatter: forskyvning av en tredje muffe som er plassert inni en andre skraper fra en startposisjon til en utløsningsposisjon, og justering av en andre fordypning som er dannet på en utvendig overflate på den tredje muffen radialt innover fra flenshodet til den andre flensinnretningen.
24. Metoden i krav 23 som i tillegg er omfattende av minst én skjæreskrue som er festet mellom den tredje muffen og den andre flensinnretningen.
25. Metoden i krav 19 som i tillegg er omfattende av: kopling av en første splittring som er plassert rundt den første nedpumpingspluggen med en gjenget innvendig overflate på den første muffen som er plassert inni den første skraperen.
26. Metoden i krav 19 som i tillegg er omfattende av: kopling av en andre splittring som er plassert rundt den andre nedpumpingspluggen med en innvendig skulder som er dannet på en innvendig overflate på en tredje muffe som er plassert inn den andre skraperen.
27. En landingsmansjett som er omfattende av: et hus, en første muffe som er konfigurert til å motta en ledeskraperplugg der den første

muffen omfatter minst én omløpsport og minst én sperremekanisme som er konfigurert til å kople den første muffen til en

innvendig vegg på huset, der minst én sperremekanisme omfatter en c-ring som er koplet til huset og et

landingsinnlegg som er plassert inni c-ringen.
28. Landingsmansjetten i krav 27 der c-ringen omfatter minst ett innsnitt som er dannet på den utvendige overflaten på den.
29. Landingsmansjetten i krav 27 som i tillegg er omfattende av en andre muffe som er konfigurert til å motta en følgeskraperplugg der følgeskraperen gir tetning inni huset når den sitter i den andre muffen.
30. Landingsmansjetten i krav 29 som i tillegg er omfattende av en andre sperremekanisme som er konfigurert til å kople den andre muffen til den innvendige veggen på huset der minst én sperremekanisme omfatter en c-ring som er koplet til huset og et landingsinnlegg som er plassert inni c-ringen.