NO20131015A1 - En anordning og fremgangsmåte for brønnlogging og data prosesseringsanordning - Google Patents

Abstract

Beskrivelsen vedrører en anordning og en fremgangsmåte for brønnlogging samt en databehandlingsinnretning derav. Anordningen for brønnlogging omfatter et borkragelegeme og en array med antenner, hvori arrayen med antenner omfatter minst et par med senderantenne og mottakerantenne, dersenderantennen og mottakerantennen er konfigurert for å generere en kurve for undersøkelsesdybde aksielt fremover. Ved å anvende fremgangsmåten for brønnlogging ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan ikke bare resistivitetsvariasjonen i formasjonen aksielt fremover måles i sanntid under boringen, men i tillegg kan grenseflateegenskapene til formasjonene aksielt fremover som har ulik resistivitet, skjelnes under boring.

Description

TEKNISK OMRÅDE

Oppfinnelsen vedrører det tekniske området brønnlogging, nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen det tekniske området måling under boring (dvs. MWD) i boreindustrien. Spesielt vedrører oppfinnelsen en anordning og fremgangsmåte for brønnlogging samt en databehandlingsinnretning derav.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

På nåværende tidspunkt, innen MWD-teknikken i boreindustrien slik som leting etter olje og gass, kulleiemetan, skifergass fanget i skiferformasioner, boring, gruvedrift og så videre, brukes formasjonsresistiviteten generelt for å danne stratigrafiske profiler og fastslå oljemetning, gassinnhold fra kullstruktur og mineralfrakturer i reservoarer, følgelig er formasjonsresistiviteten et hovedgrunnlag for å forklare og evaluere olje og gass-, kull-, mineralreserver i brønnlogging. Den nåværende kjente logging under boring (LWD) resistivitetsloggingsteknikken inkluderer lateral LWD-resistivitetslogging, elektromagnetisk LWD-bølgeforplantningsresistivitetslogging og LWD-induksjonsresistivitetslogging.

Prinsippet for lateral LWD-resistivitetslogging involverer hovedsakelig å tilveiebringe strøm ved hjelp av strømforsyningselektroder, danne et elektrisk felt i formasjoner rundt et borehull, måle fordelingen av det elektriske feltet i formasjonene og få formasjonsresistiviteten. En anordning for lateral LWD-resistivitetslogging gjør borkronen til en elektrode, og kan også anvende en løkkeelektrode og tre knappeelektroder i nærheten av borkronen for å ta resistivitetsmålinger. I tilfellet der borkronen tjener som en elektrode, før slaminvasjon eller mulig skade på borehullet, kan anordningen for lateral LWD-resistivitetslogging måle resistiviteten til et tynt lag på 5-10 cm. Men hvis en treknappselektrode anvendes, kan en lateral høyoppløsningsresistivitetsmåling oppnås, som kan redusere påvirkningen på omkringliggende bergarter, og kan tilveiebringe en sann formasjonsresistivitetsrespons selv i saltslam eller formasjoner med høy resistivitet. I tillegg, hvis en løkkeelektrode anvendes, kan resistivitetsinformasjon for et 360° område rundt borehullet fås.

Den ovennevnte anordningen for lateral LWD-resistivitetslogging har imidlertid mangler som følger: siden teknikken med lateral resistivitetslogging tilhører fremgangsmåten for elektrisk likestrømslogging, det vil si at den må ha en strømforsyningselektrode for å lede likestrøm inn i en formasjon, og deretter bruke en måleelektrode til å måle det elektriske potensialet på et bestemt punkt i brønnen, kan slik fremgangsmåte for lateral resistivitetslogging bare brukes når det er ledende slam i brønnen som tilveiebringer strømkanaler. Under den praktiske boreoperasjonen slik som oljeboringsoperasjonen, må den imidlertid noen ganger anvende oljebasert slamboring, eller til og med anvende luftboring, for å få informasjonen om opprinnelig oljemetning i en formasjon. I slike tilfeller kan ikke fremgangsmåten for elektrisk likestrømslogging brukes, det vil si at fremgangsmåten med lateral LWD-resistivitetslogging ikke lenger er anvendbar i disse tilfellene.

En anordning for elektromagnetisk LWD-bølgeforplantningsresistivitetslogging anvender flerspolesystem, forplantningsfrekvensen er 1-8 MHz, spolesystemet er basert på legemestrukturen til borkragen, og spolesystemet er viklet rundt borkragen. En grunn faseforskyvningsresistivitet og en dyp svekkelsesresistivitet beregnes ved å måle amplitudeforholdet eller fasedifferansen mellom ulik senderspole og mottakerspole og deretter konvertere amplitudeforholdet eller fasedifferansen til åpenbar resistivitet for formasjonen. I ideelle tilfeller er den aksielle oppløsningen til anordningen for elektromagnetisk LWD-bølgeforplantningsresistivitetslogging avhengig av intervallet mellom to mottakerspoler, og måledataene på flere undersøkelsesdybder kan brukes til å forklare slaminvasjonens status. Vanligvis vil fagmannen forstå at undersøkelsesdybden for faseresistiviteten er mindre, mens undersøkelsesdybden for svekkelsesresistiviteten er dypere.

En kinesisk publisert patentsøknad nr. CN101609169A med tittelen "Method for improving the precision of electromagnetic wave resistivity measurement and expanding measurement range thereof' beskriver at den felles elektromotive induksjonskraften som ikke er relatert til formasjonens resistivitet, nullsignaler i en krets og basesignaler i et antennesystem i et plott med amplitudesvekkelses-resistivitetskonversjon og et plott med fasedifferanse-resistivitetskonversjon av den felles elektromotive induksjonskraften elimineres ved å beregne den felles elektromotive induksjonskraften mellom en senderantenne og en mottakerantenne, og konversjonen av fasedifferanse og amplitudesvekkelse til resistivitet for formasjon kan fås.

I tillegg beregner referansedokumentet med tittelen "Basic theory of an apparatus of electromagnetic wave resistivity LWD with tilted antennas and the application for geo- steering thereof' publisert i Journal of China University of Petroleum, anordningens respons på elektromagnetisk bølgeresistivitet LWD med tiltede antenner ved å bruke en rekursiv matrisemetode for utregning av Green-funksjonen for magnetisk dipolkilde i anisotropt horisontalt lagdelt medium, analyserer påvirkningen fra borehullets relative helning og fallvinkelen til mottakerspolen ved amplitudeforholdet og fasedifferansen til mottakssignalet, samt egenskapene til de konvensjonelle verktøyene og de nye verktøyene for å danne respons til kurvehornet (eng: curve horn) i retningen vinkelrett på verktøyets akse, og predikerer derved eksistensen av en formasjonsgrense tidligere.

Selv om de ulike anordningene for elektromagnetisk LWD-bølgeforplantningsresistivitetslogging på nåværende tidspunkt kan måle resistivitet på ulike undersøkelsesdybder, har de imidlertid mangler som følger.

For det første er signalfrekvensen som brukes av anordningene for elektromagnetisk LWD-bølgeforplantningsresistivitetslogging for høy, undersøkelsesdybden er begrenset på grunn av forplantningseffekten til den elektromagnetiske bølgen.

For det andre vil måleresultatene til anordningen for elektromagnetisk LWD-bølgeforplantningsresistivitetslogging påvirkes av geologiske faktorer, spesielt påvirkes av omkringliggende bergarter, fordi anordningens måleresultat ikke bare er begrenset til formasjonsområdet mellom mottakerspoler, men også relatert til parametere for hele formasjonen mellom senderspolene og mottakerspolene, og til og med formasjonen innenfor et relativt lite område rundt senderspolen vil påvirke måleresultatet. Derfor avhenger den aksielle oppløsningen til anordningen for brønnlogging i stor grad av resistiviteten til formasjonen der hele anordningen er plassert.

For det tredje, siden spolesystemet til anordningen for elektromagnetisk LWD-bølgeforplantningsresistivitetslogging er viklet på borkragoverflaten, er produksjonsprosessen derav ganske komplisert. Videre kan spolesystemet lett slites ned og følgelig skades under operasjon. Da, når størrelsen på borehullet varierer, må det vikle tilbake spolene, og følgelig er vedlikehold og overhaling ganske komplisert og vedlikeholdskostnadene høye. I tillegg, på lignende vis som anordningen for lateral LWD-resistivitetslogging, kan ikke anordningen for elektromagnetisk LWD-bølgeforplantningsresistivitetslogging arbeide i oljebasert slam.

En anordning for LWD-induksjonsresistivitetslogging anvender prinsippet for elektromagnetisk induksjon. Når vekselstrøm med konstant amplitude og frekvens anvendes i en senderspole, dannes det virvelstrøm i formasjonen som omgir spolen, og virvelstrømmen per se vil danne en et sekundært vekslende elektromagnetisk felt. Under virkningen av det sekundære vekslende elektromagnetiske feltet vil indusert elektromotiv kraft genereres i mottakerspoler. Mengden av den elektromotive kraften er assosiert med formasjonens ledningsevne, og formasjonens resistivitet kan fås gjennom måling av den induserte elektromotive kraften.

Spolesystemet til anordningen for LWD-induksjonsresistivitetslogging på nåværende tidspunkt anvender én senderspole og to mottakerspoler, og en av de to mottakerspolene er den primære mottakerspolen, mens den andre er kompensasjonsspolen. Spolesystemet er posisjonert i en V-formet fure med et refleksjonslag på en lateral flate av borkragen. Responsen for brønnlogging er følsom overfor formasjonens resistivitetsvariasjon i frontområdet av den V-formede furen, og den har følgelig egenskapene til en retningsmåling. Anordningen for LWD-induksjonsresistivitetslogging forsynes med kraft fra et batteri. På toppen av batteriet er det tilveiebrakt en hann-bøylekobling som kan kobles til en hunn-bøylekobling nederst på anordningen for LWD-induksjonsresistivitetslogging for å overføre sanntidsdata fra anordningen for LWD-induksjonsresistivitetslogging til overflaten. Den samme undersøkelsesanordningen (eng: survey sub) kan tilpasses til kravene for borehull i ulike størrelser.

Fordelene med en slik anordning for LWD-induksjonsresistivitetslogging er som følger. Siden dens signalfrekvens er 20 kHz, som er betydelig lavere enn frekvensen til en høyfrekvensanordning, absorberes den ikke enkelt av formasjoner. Videre er undersøkelsesdybden dyp og målingsomfanget relativt stort, som kan nå 0,1-1000 Qm. Videre er strukturen til en slik anordning enkel, og én undersøkelsesanordning kan tilpasses til kravene for borehull i ulike størrelser. Vedlikeholdet og overhalingen er også relativt enkel, og den er tilpasset til ulike borefluider.

En slik anordning for LWD-induksjonsresistivitetslogging har imidlertid mangler som følger. Siden anordningen anvender et spolesystem bestående av én senderspole og to mottakerspoler og har en enkelt fast undersøkelisesdybde, kan anordningen bare tilveiebringe formasjonsresistivitet i én radial undersøkelsesdybde, mens den ikke kan brukes til å forklare komplisert invasiv profil og til å separere de korrosive formasjonene. I tillegg, som for en korrosiv formasjon, forårsaker slaminvasjon at resistiviteten derav varierer i radiale retninger, siden bare en resistivitetsverdi på én radial undersøkelsesdybde kan fås på et målingspunkt på den samme dybden, kan ikke anordningen for LWD-induksjonsresistivitetslogging brukes til å forklare formasjonens invasjonstilstand, og tilstanden der formasjonen invaderes av slam, og reservoarpermeabiliteten kan ikke fastslås. Dette er en ulempe for forklaringen av olje og gass-reservoarer, og følgelig kan den ikke brukes til å beregne den faktiske formasjonsresistiviteten nøyaktig. Videre, som for ulike typer slaminvasjon og resistiviteten på ulike radiale undersøkelsesdybder, er egenskapene til olje-gass-vann-lagene ulike. Oljen og gassen kan identifiseres ifølge ulike grader av slaminvasjonspåvirkninger på flere resistivitetskurver på ulike undersøkelsesdybder, samt differensialegenskaper manifestert av olj e-gass-vann-lagene. Derfor er flerdybderesistivitetsmåling viktig for en LWD-anordning. Anordningen for LWD-induksjonsresistivitetslogging kan imidlertid for øyeblikket ikke oppfylle kravet. Videre, siden den utformede strukturen til anordningens spolesystem er fastsatt, kan hvert spolesystem bare måle resistiviteten på én dybde, og ulike spolesystemer må brukes for å ta flere målinger for å få resistivitet på ulike undersøkelsesdybder. Som et resultat er det vanskelig å utføre en slik metode for LWD-induksjonsresistivitetslogging under den praktiske anvendelsen.

Oppsummert, uansett hvilken LWD-resistivitetsanordning det gjelder, har den mange mangler. Videre er hver av LWD-resistivitetsanordningene bare ment for å måle og beregne den radiale undersøkelsesdybden, og verken nevner eller henviser til måling av undersøkelsesdybde aksielt fremover. Men etter som antallet senderantenner og mottakerantenner for ulike anordninger for LWD-resistivitetslogging øker kontinuerlig, reduseres sendefrekvensen. Derfor blir aksialdybdeundersøkelsen stadig viktigere for boreteknologien. Følgelig økes stadig behovet for fremgangsmåten for LWD-undersøkelse aksielt fremover innen teknikken for brønnboring og -logging.

KORT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

For å overvinne de én eller flere ovennevnte manglene som finnes i kjent teknikk for LWD-resistivitetslogging, tilveiebringer oppfinnelsen en ny fremgangsmåte for logging under boring, som ikke bare kan måle i sanntid resistivitetsvariasjonen i formasjonen aksielt fremover under boring, men også skjelne mellom grenseflateegenskapene til formasjonene aksielt fremover som har ulik resistivitet under boring.

Ifølge ett av oppfinnelsens henseende er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for brønnlogging, omfattende:

(a) et trinn for å velge homogent målepunkt, hvori en anordning for brønnlogging er konfigurert for å velge to sekvensielle målepunkter for å ta minst to sekvensielle målinger; (b) å fastslå om de valgte to sekvensielle målepunktene kan tjene som valgbare punkter for homogen formasjon ifølge måleresultatene på de to sekvensielle målepunktene, hvis ja, gå videre til neste trinn (c); (c) å utlede den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse for signalresponsen som genereres av anordningen for brønnlogging, som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen med høy resistivitet, fra de to valgbare punktene for homogen formasjon; (d) å utlede standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen, fra den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse; (e) å sette en uteliggergrense (eng: layer-out threshold) for formasjonen for den målte målformasjonen med høy resistivitet ifølge standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse. (f) å velge et neste målepunkt for å ta minst to målinger på dette neste målepunktet; (g) å bestemme om variasjonsmengden i amplitudeforhold og/eller variasjonsmengden i fasedifferanse for den induserte elektromotive kraften mellom et par med mottakerantenner for anordningen for brønnlogging på det gjeldende målepunktet, er større enn uteliggergrensen; hvis ja, gå videre til neste trinn (h); (h) det er fastslått at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging.

Ifølge et annet av oppfinnelsens henseende er det tilveiebrakt en databehandlingsinnretning, hvori databehandlingsinnretningen omfatter: middel for å fastslå valgbare punkter for homogen formasjon, som er konfigurert for å fastslå om begge de to sekvensielle målepunktene som for øyeblikket er valgt av en anordning for brønnlogging, kan tjene som valgbare punkter for homogen formasjon eller ikke;

middel for å utlede essensielle verdier, som er konfigurert for å utlede den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse for signalresponsen som genereres av anordningen for brønnlogging ifølge de to valgbare punktene for homogen formasjon, når det er fastslått av middelet for å fastslå valgbare punkter for homogen formasjon at de to sekvensielle målepunktene kan tjene som valgbare punkter for homogen formasjon; hvori den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen med høy resistivitet;

middel for å utlede standardverdier, som er konfigurert for å utlede standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen med høy resistivitet, fra den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse,

middel for å sette uteliggergrense, som er konfigurert for å sette en uteliggergrense for formasjonen for den målte målformasjonen med høy resistivitet ifølge standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse;

middel for å velge det tredje til det n-te målepunktet og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og fasedifferanse, som er konfigurert for å velge et neste målepunkt for å ta minst to målinger på det neste målepunktet, og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse for den induserte elektromotive kraften mellom et par med mottakerantenner for anordningen for brønnlogging på målepunktet som for øyeblikket er valgt; og

middel for å fastslå tilstedeværelsen av formasjonen med lav resistivitet, som omfatter en enhet for å fastslå forekomsten av uteligger, der enheten er konfigurert for å bestemme om variasjonsmengden i amplitudeforhold og/eller variasjonsmengden i fasedifferanse på målepunktet som for øyeblikket er valgt, er større enn uteliggergrensen; hvis ja, er det fastslått at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging.

Ifølge enda et annet aspekt ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en anordning for brønnlogging, hvori anordningen for brønnlogging omfatter et borkragelegeme og en array med antenner, hvori arrayen med antenner omfatter minst et par med senderantenne og mottakerantenne, der senderantennen og mottakerantennen er konfigurert for å generere en kurve med undersøkelsesdybde aksielt fremover.

Sammenlignet med radialdybdeundersøkelsen innehar aksialdybdeundersøkelsen ifølge oppfinnelsen følgende fordeler.

Først og fremst kan aksialdybdeundersøkelsen ifølge oppfinnelsen effektivt styre trajektorien for den hellende seksjonen i boreteknologi. Den velkjente målingen av horisontalt formasjonssegment antar vanligvis en horisontal lagdelt fordeling, når avbøying begynner, står anordningen for resistivitetslogging nesten vinkelrett på de horisontale lagdelte formasjonene. Derfor kan responsen på radial undersøkelse bare reflektere den målte formasjonens resistivitetsvariasjon på bestemt lag, mens responsen på aksiell undersøkelse har en flerhet aksielle undersøkelseslag, som kan reflektere den målte formasjonens resistivitetsvariasjon på flere ulike boredybder, effektivt identifisere formasjonsgrense og olje-vann-kontakt, og justere avbøyingsradianen for å gjøre den nøyaktig og jevn, og slik forbedre borekvaliteten i den hellende seksjonen.

Videre, når borkronen går inn i en komplisert, sterkt avbøyende brønn eller horisontal seksjon, kan aksialdybdeundersøkelsen ifølge oppfinnelsen utføre aksiell undersøkelse på ulike dybder på formasjonene langs retningen av borebevegelsen. Derfor er den mer direkte og nøyaktig sammenlignet med fremgangsmåten for radial undersøkelse, og den kan forhåndsbestemme et tynt reservoar, et komplisert foldet og mellomliggende sjikt, og ved dette effektivt holde seg unna forkastninger, bore til en lang avstand langs reservoarer med høyt fall og få en høyest effektiv borefangstrate for olje og gass.

Fremgangsmåten for brønnlogging ifølge oppfinnelsen og den tilhørende databehandlingsanordningen kan måle i sanntid variasjonsegenskapene til variasjonsforholdettil formasjonsresistiviteten i boreprosessen, skjelne mellom, i sanntid, formasjonsgrensen og olje-vann-grenseflaten, og gripe den beste muligheten til å gå inn i olje og gass-reservoaret. Videre kan fremgangsmåten predikere den geologiske informasjonen foran borkronen mye tidligere, justere borehullets trajektorie rettidig i horisontale brønner med høyt fall og anisotropisk formasjon, og styre boreverktøyet så det passerer gjennom det beste stedet i petroleumsreservoaret for å få den største oljekontaktflaten. Derfor er den svært tilpasningsdyktig til geostyring i petroleumsteknikk.

KORT BESKRIVELSE AV FIGURENE

Fig. 1 viser en anordning for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 viser et modelldiagram av en tolags formasjon anvendt av en fremgangsmåte for brønnlogging ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 illustrerer et diagram som viser et forhold der amplitudeforholdresponsen til formasjonen med en resistivitetskontrast på 10/1 varierer med posisjonen til formasj onsgrensen. Fig. 4 illustrerer et diagram som viser et forhold der fasedifferanseresponsen til en formasjon med en resistivitetskontrast på 10/1 varierer med posisjonen til formasj onsgrensen. Fig. 5 illustrerer et diagram som viser et forhold der amplitudeforholdresponsen til en formasjon med en resistivitetskontrast på 50/1 varierer med posisjonen til formasj onsgrensen. Fig. 6 illustrerer et diagram som viser et forhold der fasedifferanseresponsen til en formasjon med en resistivitetskontrast på 50/1 varierer med posisjonen til formasj onsgrensen. Fig. 7 illustrerer et diagram som viser et forhold der amplitudeforholdresponsen til en formasjon med en resistivitetskontrast på 200/1 varierer med posisjonen til formasj onsgrensen. Fig. 8 illustrerer et diagram som viser et forhold der fasedifferanseresponsen til en formasjon med en resistivitetskontrast på 200/1 varierer med posisjonen til formasj onsgrensen. Fig. 9 viser en referansetabell for egenverdier for resistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen til ulike formasj onstyper generert av antennesystemet T2-R1-R2 til en anordning for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen på frekvensen 2 MHz. Fig. 10 viser en referansetabell for egenverdier for resistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen til ulike formasj onstyper generert av antennesystemet T2-R1-R2 til en anordning for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen på frekvensen 400 kHz. Fig. 11 viser en referansetabell for egenverdier for resistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen til ulike formasj onsty per generert av antennesystemet T1-R1-R2 til en anordning for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen på frekvensen 2 MHz. Fig. 12 viser en referansetabell for egenverdier for resistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen til ulike formasj onsty per generert av antennesystemet T1-R1-R2 til en anordning for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen på frekvensen 400 kHz. Fig. 13 viser et flytskjema for en fremgangsmåte for logging under boring ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 14 viser et blokkdiagram for en innretning for å prosessere brønnloggingsdata ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Noen betegnelser er brukt for å betegne spesifikke systemkomponenter gjennom hele søknadsdokumentet. Som det vil forstås av fagmannen kan ulike henvisninger ofte bli brukt for å henvise til samme komponent, og følgelig mener ikke søknadsdokumentet å skille de komponentene som bare er forskjellige i navn og ikke i funksjon. I søknadsdokumentet brukes betegnelsene "omfatte", "inkludere" og "ha" på en åpen måte, og skal følgelig tolkes som å mene "omfatter, men er ikke begrenset til...". I tillegg vedrører betegnelsene "i det vesentlige", "hovedsakelig" eller "ca.", som kan være brukt heri, en toleranse overfor den tilsvarende betegnelsen som er akseptert i industrien. Betegnelsen "tilkoblet", som kan være brukt heri, inkluderer direkte tilkobling og indirekte tilkobling via en annen komponent, element, krets eller modul hvor, for indirekte tilkobling, den mellomliggende komponenten, elementet, kretsen eller modulen ikke endrer informasjonen i et signal, men kan justere strømnivået, spenningsnivået og/eller kraftnivået. Inferert tilkobling, for eksempel der ett element er tilkoblet et annet element ved inferens, inkluderer direkte og indirekte tilkobling mellom to elementer på samme måte som "tilkoblet".

I den følgende beskrivelsen, for forklaringsformål, er det fremlagt mange spesifikke detaljer for å gi en grundig forståelse av oppfinnelsen. Det er imidlertid klart for fagmannen at anordningen, fremgangsmåten og innretningen ifølge den foreliggende oppfinnelsen kan implementeres uten de spesifikke detaljene. Henvisningen til "utførelsesformen", "eksemplet" eller lignende uttrykksmåter i beskrivelsen betyr at de spesifikke trekkene, strukturene eller egenskapene som er beskrevet i sammenheng med utførelsesformen eller eksemplet, er omfattet i minst utførelsesformen eller eksemplet, men ikke nødvendigvis er omfattet i andre utførelsesformer eller eksempler. Ulike forekomster av frasene "i en utførelsesform", "i en foretrukket utførelsesform" eller lignede fraser i ulike deler av beskrivelsen henviser ikke nødvendigvis alle til den samme utførelsesformen.

Den foreliggende oppfinnelsen er ytterligere illustrert i forbindelse med foretrukne utførelsesformer og tilhørende figurer nedenfor.

Fig. 1 viser en anordning for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. I en slik foretrukket utførelsesform er anordningen for brønnlogging en anordning for elektromagnetisk bølgeforplantingsresistivitetslogging som omfatter et borkragelegeme 12, en array med antenner 7-11, 13-15, en intern elektronisk krets (ikke vist i figuren) og et størknende tetningselement for å tilkoble hver komponent.

Som vist i fig. 1, er borkragelegemet 12 foretrukket dannet av et sylindrisk materiale i rustfritt stål med et aksielt gjennomgående hull deri i utførelsesformen. En flerhet fordypninger som foretrukket er sirkelformet eller ellipseformet, er skåret ut på den ytre overflaten av borkragelegemet 12, og fordypningene brukes til installering av senderantennen(e) eller mottakerantennen(e).

I den foretrukne utførelsesformen vist i fig. 1 omfatter antennearrayen fire senderantenner Tl (som vist med henvisningstall 11), T2 (som vist med henvisningstall 14), T3 (som vist med henvisningstall 13) og T4 (som vist med henvisningstall 15), og fire mottakerantenner RI (som vist med henvisningstall 7), R2 (som vist med henvisningstall 8), R3 (som vist med henvisningstall 9) og R4 (som vist med henvisningstall 10).

Som vist i fig. 1 er senderantennene og mottakerantennene installert fra den venstre siden av fig. 1 til den høyre siden (dvs. fra borkragehalen til borhodet på borkragelegemet 12) foretrukket ifølge sekvensen til mottakerantennen R3, senderantennen T3, senderantennen Tl, mottakerantennen RI, mottakerantennen R2, senderantennen T2, senderantennen T4, og mottakerantennen R4.

I den foretrukne utførelsesformen er målepunktet midtpunktet mellom mottakerantennene RI og R2 , og senderantennene Tl, T2, T3 og T4 er foretrukket installert symmetrisk om målepunktet. Mottakerantennene RI og R2 er foretrukket et par med mottakerantenner som har en installasjonsvinkel på 0°, og mottakerantennene R3 og R4 er et annet par med mottakerantenner som er symmetriske om målepunktet, som vist i fig. 1. Mottakerantennene R3 og R4 er foretrukket plassert på de to endene av borkragen. Installasjonsvinklene til mottakerantennene R3 og R4 kan settes på enhver egnet måte, og de er foretrukket (men ikke begrenset til å være) satt til 45° og -45° i den foretrukne utførelsesformen.

Med hensyn til en hvilken som helst av senderantennene og ethvert par av mottakerantenner (f.eks. senderantenne Tl, mottakerantenner RI og R2), forplanter elektromagnetiske signaler seg via den omkringliggende formasjonen og borkragelegemet når senderantennen er eksitert. De elektromagnetiske signalene reflekteres og sendes av formasjonen og danner elektromagnetiske induksjonssignaler på mottakerantennene. De elektromagnetiske induksjonssignalene samles inn av mottakerantennene, forsterkes og filtreres av den interne elektroniske kretsen, og transformeres til slutt til funksjonen for resistiviteten til formasjonen som de forplanter seg gjennom.

I tilfelle anordningen for brønnlogging (f. eks. anordningen for elektromagnetisk bølgeforplantningsresistivitetslogging) opereres nede i hullet, hvis formasjonens elektriske parameter (f.eks. formasjonenes resistivitetskontrast) foran anordningen er i det vesentlige konstant, indikerer det at det ikke forekommer noen formasj onsgrense. På dette tidspunktet er det elektromagnetiske signalet som reflekteres på mottakerantennene, i det vesentlige konstant. I motsatt fall, hvis formasjonens elektriske parameter foran anordningen varierer, indikerer dette at en formasj onsgrense forekommer. På dette tidspunktet varierer det elektromagnetiske signalet som reflekteres på mottakerantennene, og følgelig genereres en signaldifferanse. Avstanden for undersøkelsen aksielt fremover kan fås ved å kontinuerlig samle inn og beregne signaldifferansen.

Enhver kombinasjon av en hvilken som helst av senderantennene med ethvert par av

mottakerantennene i anordningen for brønnlogging ifølge oppfinnelsen kan generere en kurve for undersøkelse aksielt fremover. Ved å sammenligne og prosessere alle kurvene for undersøkelse aksielt fremover, kan miljøpåvirkning (f.eks. påvirkning fra borehullet) og målefeil elimineres, hvorved nøyaktigheten for undersøkelsen aksielt fremover for anordningen for brønnlogging kan forbedres.

Nå vil en foretrukket fremgangsmåte for logging under boring ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen bli beskrevet i detalj i sammenheng med figurene.

Som vist i fig. 13 omfatter en fremgangsmåte for logging under boring ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, f.eks. en fremgangsmåte for logging av elektromagnetisk bølgeforplantningsresistivitet aksielt fremover, trinn som følger.

I trinn 1301 er en anordning for logging under boring (f.eks. anordningen for logging av elektromagnetisk bølgeforplantningsresistivitet aksielt fremover som vist i fig. 1) plassert i en målformasjon med høy resistivitet på en bestemt dybde. Anordningen for brønnlogging tar målinger kontinuerlig under boring, og undersøkelsesretningen er konsistent med retningen for den aksielle bevegelsen av anordningen for brønnlogging.

I trinn 1302 velges to sekvensielle målepunkter (f.eks. det første målepunktet og det andre målepunktet), og minst to sekvensielle målinger tas på hvert målepunkt.

I trinn 1303, hvis det kan fastslås fra de minst to sekvensielle målingene på det første målepunktet at variasjonsmengden i amplitudeforhold AAtt og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD for den induserte elektromotive kraften mellom den første mottakerantennen og den andre mottakerantennen langs den aksielle retningen til anordningen for brønnlogging, er innenfor sine respektive forhåndssatte terskelområder, lagres det første målepunktet som det første valgbare punktet for homogen formasjon. Det forhåndssatte terskelområdet for variasjonsmengden i amplitudeforhold kan for eksempel være 0-0,03 dB eller et annet passende forhåndssatt område, og det forhåndssatte terskelområdet for variasjonsmengden i fasedifferanse kan være 0°-0,l° eller et annet passende forhåndssatt område,

I trinn 1304, hvis det kan fastslås fra de minst to sekvensielle målingene på det andre målepunktet at variasjonsmengden i amplitudeforhold AAtt og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD for den induserte elektromotive kraften mellom den første mottakerantennen og den andre mottakerantennen langs den aksielle retningen til anordningen for brønnlogging, er innenfor sine respektive forhåndssatte terskelområder, lagres det andre målepunktet som det andre valgbare punktet for homogen formasjon.

Hvis det er fastslått i trinn 1303 og 1304 at et hvilket som helst av eller både det første og andre målepunktet ikke oppfyller de ovennevnte kravene, gå tilbake til trinn 1302 for å fortsette å ta ytterligere målinger under boring og velge to andre sekvensielle målepunkter, inntil begge de to målepunktene som for øyeblikket er valgt, oppfyller de ovennevnte kravene.

Når det første og andre valgbare punktet for homogen formasjon er fastslått via trinn 1303 og 1304, regnes i trinn 1305 gjennomsnittsverdien eller middel-kvadratroten for de flere målingene av amplitudeforhold for den induserte elektromotive kraften mellom den første mottakerantennen og den andre mottakerantennen målt på både det første og andre valgbare punktet for homogen formasjon, som den essensielle verdien for amplitudeforhold AttO for signalresponsen generert av anordningen for brønnlogging, som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen. På lignende vis regnes gjennomsnittsverdien eller middel-kvadratroten for de flere målingene av fasedifferanse målt på både det første og andre valgbare punktet for homogen formasjon, som den essensielle verdien for fasedifferanse PSD0 som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen.

Deretter, i trinn 1306, utledes og lagres standardverdien som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen. Spesielt sammenlignes den essensielle verdien for amplitudeforhold AttO og den essensielle verdien for fasedifferanse PSD0 for den målte målformasjonen med høy resistivitet, med de korresponderende forhåndsbestemte egenverdiene til ulike formasj onstyper, deretter kan egenverdiene for formasj onstypen som er nærmest den essensielle verdien for amplitudeforhold AttO og den essensielle verdien for fasedifferanse PSD0 velges som standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen med høy resistivitet. Standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse lagres i et minne.

Eventuelt, i trinn 1307, settes en uteliggergrense for den målte målformasjonen med høy resistivitet ifølge standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen med høy resistivitet. Nærmere bestemt, når anordningen for brønnlogging nærmer seg en formasj onsgrense med lav resistivitet, vil amplitudeforholdet og fasedifferansen for den induserte elektromotive kraften mellom den første mottakerantennen og den andre mottakerantennen i den aksielle retningen til anordningen for brønnlogging variere. Jo nærmere anordningen for brønnlogging kommer grensen med lav resistivitet, desto større er variasjonsmengden i den/det faktisk målte amplitudeforholdet og fasedifferansen i forhold til standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse. Når variasjonsmengden i amplitudeforhold og fasedifferanse når eller overgår en forhåndssatt verdi, antas det vanligvis at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging. Den forhåndssatte verdien er kalt uteliggergrense heri.

Det bemerkes at uteliggergrensen for ulike målte formasjoner kan settes til ulike forhåndssatte verdier av fagmannen ifølge egenskapene til de faktiske målte formasjonene og målebetingelsene. Generelt kan uteliggergrensen utledes fra resistivitetskontrasten mellom de to formasjonene i formasjonen som måles for øyeblikket, og formasjonen aksielt fremover. Foretrukket, uansett hvordan resistivitetskontrasten mellom de to formasjonene i den formasjonen som måles for øyeblikket, og formasjonen aksielt fremover er, kan uteliggergrensen settes til å være 1 % - 30 % av standardverdien for amplitudeforhold eller standardverdien for fasedifferanse. Ytterligere foretrukket, når resistivitetskontrasten er 1/10, kan uteliggergrensen foretrukket settes til å være 10 % av standardverdien for amplitudeforhold eller standardverdien for fasedifferanse. Den ovennevnte måten å fastslå uteliggergrensen og den spesifikke verdien for uteliggergrensen på, er kun for illustrerende formål og ikke for begrensende formål, og fagmannen kan velge passende verdier på andre måter i henhold til praksis.

Som vist i figur 13, i trinn 1308, gås det videre for å velge et neste målepunkt, ta minst to målinger på det neste målepunktet, og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold AAtt og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD for den induserte elektromotive kraften mellom den første mottakerantennen og den andre mottakerantennen langs den aksielle retningen til anordningen for brønnlogging på et slikt målepunkt.

I trinn 1309 fastslås det om variasjonsmengden i amplitudeforhold Æ4# og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD beregnet i trinn 1308 er større enn uteliggergrensen. Hvis ja, er det fastslått at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging. Hvis ikke lagres den gjeldende variasjonsmengden i amplitudeforhold Æ4# og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD, og deretter fastslås det om målepunktet som for øyeblikket er valgt, er det forhåndssatte n-te målepunktet, hvis ikke gå tilbake til trinn 1308 og fortsett for å velge et neste målepunkt samt utføre beregningen av variasjonsmengden i amplitudeforhold AAtt og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD; eller hvis målepunktet som for øyeblikket er valgt, er det forhåndssatte n-te målepunktet, gå videre til trinn 1310.

Bemerk at tallet "n" er forhåndssatt av fagmannen basert på egenskapene til den målte formasjonen og målehastigheten. Hvis for eksempel den målte formasjonen er en mykere formasjon (f.eks. sandstein i et kystområde), kan n være mindre, mens hvis den målte formasjonen er en hardere formasjon (f.eks. skiferstein), kan n være større. Typisk, for en generell formasjon, kan n foretrukket være forhåndssatt til å være 20-30, men oppfinnelsen skal aldri være begrenset til et slikt verdiområde, og andre passende verdier kan være forhåndssatt for n.

I trinn 1310 fastslås variasjonstendensen i amplitudeforholdet og variasjonstendensen i fasedifferansen i henhold til den tidligere lagrede variasjonsmengden i amplitudeforhold AAtt og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD på hvert målepunkt.

Hvis variasjonstendensen er at variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse opprettholder en gradvis økning fra det tredje målepunktet til det n-te målepunktet (dvs. at variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på det (m+l)-te målepunktet er større enn variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på det ni-te målepunktet, hvori m=l, 2, ..., n-1), er det fastslått at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging.

Ellers, hvis variasjonstendensen er at variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse opprettholder en tilnærmet gradvis økning fra det tredje målepunktet til det n-te målepunktet, er det også fastslått at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging. Som det forstås av fagmannen betyr "tilnærmet gradvis økning" heri at selv om det er noen små svingninger i variasjonstendensen (med andre ord, variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på et bestemt målepunkt er mindre enn variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på det umiddelbart forutgående målepunktet), er det for eksempel minst 70 % av målepunktene til å opprettholde tendensen med gradvis økning. Prosentandelen kan også forhåndssettes av fagmannen i henhold til praksis, og prosentandelen på 70 % er bare for illustrerende og ikke for begrensende.

Ellers, hvis variasjonstendensen verken opprettholder en gradvis økningen eller opprettholder en tilnærmet gradvis økning, er det fastslått at ingen formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging.

Ifølge en annen foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, under prosessen for utleding av essensiell verdi i trinn 1305, kan formasjonsresistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen for det første og andre valgbare punktet for homogen formasjon beregnes ved hjelp av dyadisk Green-funksjon for magnetisk dipolkilde med fremgangsmåten for rekursiv matrise. For eksempel viser fig. 9-12 flere eksempelreferansetabeller for egenverdier for resistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen til ulike formasj onstyper, og de korresponderende fysiske antallene i referansetabellene beregnes ved hjelp av dyadisk Green-funksjon for magnetisk dipolkilde med fremgangsmåten for rekursiv matrise.

Det kan ses at fig. 9 viser en referansetabell for egenverdier for resistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen til ulike formasj onstyper generert av antennesystemet T2-R1-R2 til en anordning for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen på frekvensen 2 MHz. Fig. 10 viser en referansetabell for egenverdier for resistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen til ulike formasj onstyper generert av antennesystemet T2-R1-R2 til en anordning for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen på frekvensen 400 kHz. Fig. 11 viser en referansetabell for egenverdier for resistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen til ulike formasj onstyper generert av antennesystemet T1-R1-R2 til en anordning for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen på frekvensen 2 MHz. Fig. 12 viser en referansetabell for egenverdier for resistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen til ulike formasj onstyper generert av antennesystemet T1-R1-R2 til en anordning for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen på frekvensen 400 kHz.

Videre, ifølge en ytterligere foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen, omfatter fremgangsmåten for brønnlogging ytterligere foretrukket et trinn for å beregne avstanden fra en formasjon aksielt fremover med lav resistivitet til det gjeldende målepunktet for anordningen for brønnlogging i tillegg ved bruk av S ommerfeld-integraler.

Fig. 2 illustrerer et diagram som viser en tolags formasj onsmodell brukt av fremgangsmåten og anordningen for brønnlogging ifølge den foreliggende oppfinnelsen.

Som vist i fig. 2 representerer henvisningstallet 1 en formasjon 1; henvisningstallet 2 representerer en annen formasjon 2; henvisningstallet 3 representerer en formasj onsgrense mellom formasjon 1 og formasjon 2; henvisningstallet 4 representerer en rørstammeakse for anordningen for logging av elektromagnetisk bølgeforplantningsresistivitet aksielt fremover; henvisningstallet 5 representerer et målepunkt for anordningen for logging av elektromagnetisk bølgeforplantningsresistivitet aksielt fremover; henvisningstallet 6 representerer avstanden fra målepunktet 5 til formasj onsgrensen 3; henvisningstallet 7 representerer en mottakerantenne RI med en installasjonsvinkel på null grader; henvisningstallet 8 representerer en mottakerantenne R2 foretrukket med en installasjonsvinkel på null grader; henvisningstallet 9 representerer en mottakerantenne R3 foretrukket med en installasjonsvinkel på 45°; henvisningstallet 10 representerer en mottakerantenne R4 foretrukket med en installasjonsvinkel på -45°; henvisningstallet 11 representer en senderantenne Tl foretrukket med en installasjonsvinkel på null grader.

Ifølge den tolags formasj onsmodellen er anordningen for logging av elektromagnetisk bølgeforplantningsresistivitet aksielt fremover anordnet i formasjonen 1 og står vinkelrett på formasjonsgrensen 3 mellom formasjonen 1 og formasjonen 2. Variasjonene i amplitudeforholdet og fasedifferansen i formasjoner som har ulike resistivitetskontraster, kan fås gjennom å variere avstanden fra formasjonsgrensen 3 til anordningens midtpunkt.

Fig. 3 illustrerer et diagram som viser et forhold der amplitudeforholdresponsen til formasjonen med en resistivitetskontrast på 10/1 varierer med posisjonen til formasjonsgrensen. Fig. 4 illustrerer et diagram som viser et forhold der fasedifferanseresponsen til en formasjon med en resistivitetskontrast på 10/1 varierer med posisjonen til formasjonsgrensen. Fig. 5 illustrerer et diagram som viser et forhold der amplitudeforholdresponsen til en formasjon med en resistivitetskontrast på 50/1

varierer med posisjonen til formasjonsgrensen. Fig. 6 illustrerer et diagram som viser et forhold der fasedifferanseresponsen til en formasjon med en resistivitetskontrast på 50/1 varierer med posisjonen til formasjonsgrensen. Fig. 7 illustrerer et diagram som viser et forhold der amplitudeforholdresponsen til en formasjon med en resistivitetskontrast på 200/1 varierer med posisjonen til formasjonsgrensen. Fig. 8 illustrerer et diagram som viser et forhold der fasedifferanseresponsen til en formasjon med en resistivitetskontrast på 200/1 varierer med posisjonen til formasjonsgrensen.

I fig. 3 - fig. 8 representerer x-aksen avstanden fra formasjonsgrensen 3 til anordningens midtpunkt, og y-aksen representerer differansen i signalresponsen generert av antennearrayen anordnet i den tolags formasjonen og i den homogene formasjonen med resistiviteten til formasjonen 1.

Antatt at terskelen for amplitudeforhold for anordningen for logging av elektromagnetisk bølgeforplantningsresistivitet aksielt fremover ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er 0,02 dB og terskelen for fasedifferanse er 0,1° (som vist av transverslinjen i fig. 3 - fig. 8), kan det ses fra fig. 3 - fig. 8 den aksielle undersøkelsesdybden for respektive antennepar for anordningen for brønnlogging anordnet i ulike formasjoner med ulike resistivitetskontraster.

For eksempel, i formasjonen med en resistivitetskontrast på 10/1, hvis frekvensen for paret med sender- og mottakerantenne er 2 MHz, er den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 16/22 tommer henholdsvis 41 tommer og 26 tommer, og den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 32/38 tommer henholdsvis 56 tommer og 37 tommer. Hvis frekvensen for paret med sender- og mottakerantenne er 400 kHz, er den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 16/22 tommer henholdsvis 43 tommer og 35 tommer, og den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 32/38 tommer henholdsvis 67 tommer og 48 tommer.

I formasjonen med en resistivitetskontrast på 50/1, hvis frekvensen er 2 MHz, er den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 16/22 tommer henholdsvis 55 tommer og 35 tommer, og den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 32/38 tommer henholdsvis 77 tommer og 46 tommer. Hvis frekvensen er 400 kHz, er den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 16/22 tommer henholdsvis 49 tommer og 44 tommer, og den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 32/38 tommer henholdsvis 82 tommer og 62 tommer.

I formasjonen med en resistivitetskontrast på 200/1, hvis frekvensen er 2 MHz, er den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 16/22 tommer henholdsvis 61 tommer og 43 tommer, og den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 32/38 tommer henholdsvis 92 tommer og 57 tommer. Hvis frekvensen er 400 kHz, er den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 16/22 tommer henholdsvis 50 tommer og 47 tommer, og den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdet og fasedifferansen for antenneparet med 32/38 tommer henholdsvis 87 tommer og 71 tommer.

Det kan ses fra fig. 3 til fig. 8 at etter som formasjonsresistiviteten øker, er variasjonen i amplitudeforholdresponsen eller fasedifferanseresponsen sammenlignet med variasjonen i posisjonen til formasjonsgrensen flatere. Etter som formasj onsresistivitetskontrasten eller avstanden mellom én senderantenne og én mottakerantenne øker, øker den aksielle undersøkelsesdybden for loggingsanordningen. I formasjonen med den samme resistivitetskontrasten er den aksielle undersøkelsesdybden for amplitudeforholdskurven for det samme antenneparet større enn den aksielle undersøkelsesdybden for fasedifferansekurven derav.

Under boring fremover med boreanordningen kan tilstedeværelsen av en formasj onsgrense eller en olje/vann-grenseflate fastslås gjennom måling i sanntid av variasjonene i amplitudeforholdet eller fasedifferansen av anordningen for logging under boring ifølge den foreliggende oppfinnelsen, hvorved boreverktøyet kan styres til å passere gjennom det beste stedet i petroleumsreservoaret. Hvis amplitudeforholdet og fasedifferansen målt av anordningen for logging under boring ikke varierer under boring fremover med boreanordningen, betyr det at avlesningene av amplitudeforholdet og fasedifferansen generert av anordningen for logging under boring er i det vesentlige konstante, det indikerer at det ikke finnes noen formasjon med lav resistivitet foran anordningen for logging under boring. Hvis avlesningene av amplitudeforholdet og fasedifferansen ikke lenger er en konstant under boring fremover, indikerer det muligens at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran boreanordningen, og det er nødvendig å justere trajektorien i borehullet rettidig for å unngå å bore inn i formasjonen med lav resistivitet. Dermed kan boreanordningen alltid anordnes i den oljeholdige målformasjonen med høy resistivitet, og kan følgelig oppnå prediksjonen av formasjonsgrensen før boring og nøyaktig geo-styring.

Det skal forstås av fagmannen at selv om den foreliggende oppfinnelsen beskriver den foretrukne utførelsesformen med hensyn til petroleumsboring, er anordningen og fremgangsmåten for brønnlogging ifølge den foreliggende oppfinnelsen ikke begrenset til det tekniske området petroleumsboring, og de kan videre tilpasses bredt til kullgruvedrift, gruvedrift og andre boreindustrier.

I det følgende vil en databehandlingsinnretning for å implementere fremgangsmåten for brønnlogging ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, som er beskrevet ovenfor, bli angitt senere i detalj.

Som vist i fig. 14 omfatter databehandlingsinnretningen ifølge oppfinnelsen foretrukket: middel for å velge det første og andre målepunktet 1400, middel for å beregne den første variasjonsmengden i amplitudeforhold og i fasedifferanse 1401, middel for å beregne den andre variasjonsmengden i amplitudeforhold og i fasedifferanse 1402, middel for å fastslå det første valgbare punktet for homogen formasjon 1403, middel for å fastslå det andre valgbare punktet for homogen formasjon 1404, minne 1405, middel for å utlede essensiell verdi 1406, middel for å utlede standardverdi 1407, middel for å sette uteliggergrense 1408, middel for å velge det tredje til det n-te målepunktet og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og fasedifferanse 1409, og middel for å fastslå tilstedeværelsen av en formasjon med lav resistivitet 1410.

Hvori midlene for å velge det første og andre målepunktet 1400 velger to sekvensielle målepunkter (dvs. det første målepunktet og det andre målepunktet) og instruerer anordningen for brønnlogging til å ta minst to sekvensielle målinger på hvert av de valgte målepunktene.

Middelet for å velge det første og andre målepunktet 1400 er forbundet med henholdsvis middelet for å beregne den første variasjonsmengden i amplitudeforhold og i fasedifferanse 1401 og middelet for å beregne den andre variasjonsmengden i amplitudeforhold og i fasedifferanse 1402.

Middelet for å beregne den første variasjonsmengden i amplitudeforhold og i fasedifferanse 1401 er konfigurert for å beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold AAtt og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD for den induserte elektromotive kraften mellom den første mottakerantennen og den andre mottakerantennen langs den aksielle retningen til anordningen for brønnlogging fra de minst to sekvensielle målingene på det første målepunktet.

Middelet for å beregne den andre variasjonsmengden i amplitudeforhold og i fasedifferanse 1402 er konfigurert for å beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold AAtt og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD for den induserte elektromotive kraften mellom den første mottakerantennen og den andre mottakerantennen langs den aksielle retningen til anordningen for brønnlogging fra de minst to sekvensielle målingene på det andre målepunktet.

Middelet for å fastslå det første valgbare punktet for homogen formasjon 1403 er forbundet med middelet for å beregne den første variasjonsmengden i amplitudeforhold og i fasedifferanse 1401, og er konfigurert for å fastslå om den første variasjonsmengden i amplitudeforhold Æ4ff og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD på det første målepunktet er innenfor sine respektive forhåndssatte terskelområder. Hvis ja, lagres det første målepunktet i minnet 1405 som det første valgbare punktet for homogen formasjon. Hvis ikke instrueres middelet for å velge det første og andre målepunktet til å velge på nytt to andre målepunkter. Foretrukket kan det forhåndssatte terskelområdet for variasjonsmengden i amplitudeforhold være satt til 0-0,03 dB eller et annet passende forhåndssatt område etter ønske, og det forhåndssatte terskelområdet for variasjonsmengden i fasedifferanse kan være satt til 0°-0,l° eller et annet passende forhåndssatt område etter ønske.

Middelet for å fastslå det andre valgbare punktet for homogen formasjon 1404 er forbundet med middelet for å beregne den andre variasjonsmengden i amplitudeforhold og i fasedifferanse 1402, og er konfigurert for å fastslå om den andre variasjonsmengden i amplitudeforhold Æ4ff og i fasedifferanse APSD på det andre målepunktet er innenfor sine respektive forhåndssatte terskelområder. Hvis ja, lagres det andre målepunktet i minnet 1405 som det andre valgbare punktet for homogen formasjon. Hvis ikke instrueres middelet for å velge det første og andre målepunktet til å velge på nytt to andre målepunkter.

Middelet for å utlede essensielle verdier 1406 er forbundet med minnet 1405 og er konfigurert for å fastslå den essensielle verdien for amplitudeforhold^4#0 og den essensielle verdien for fasedifferanse PSDO for signalresponsen som genereres av anordningen for brønnlogging, som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen med høy resistivitet. Ifølge en foretrukket utførelsesform tar middelet for å utlede essensielle verdier 1406 gjennomsnittsverdien eller middel-kvadratroten for de flere målingene av amplitudeforholdet for den induserte elektromotive kraften mellom den første mottakerantennen og den andre mottakerantennen målt på både det første og andre valgbare punktet for homogen formasjon, som den essensielle verdien for amplitudeforhold AttO. På lignende vis tar middelet for å utlede essensielle verdier 1406 gjennomsnittsverdien eller middel-kvadratroten for de flere målingene av fasedifferansen målt på både det første og andre valgbare punktet for homogen formasjon som den essensielle verdien for fasedifferanse

PSDO.

Foretrukket kan middelet for å utlede essensielle verdier 1406 beregne formasjonsresistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen på det første og andre valgbare punktet for homogen formasjon ved hjelp av dyadisk Green-funksjon for magnetisk dipolkilde med fremgangsmåten for rekursiv matrise. Som det forstås av fagmannen kan middelet for å utlede essensielle verdier 1406 også beregne formasjonsresistiviteten, amplitudeforholdet og fasedifferansen på det første og andre valgbare punktet for homogen formasjon ved hjelp av annen kjent funksjon eller algoritme.

Middelet for å utlede standardverdier 1407 er forbundet med middelet for å utlede essensielle verdier 1406 og minnet 1405 og er konfigurert for å utlede og lagre standardverdien som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen med høy resistivitet. Ifølge en foretrukket utførelsesform er middelet for å utlede standardverdier 1407 konfigurert for å sammenligne den essensielle verdien for amplitudeforhold AttO og den essensielle verdien for fasedifferanse PSDO for den målte målformasjonen med høy resistivitet, med de korresponderende forhåndsbestemte egenverdiene for ulike formasj onstyper. Deretter kan egenverdiene for formasj onstypen som er nærmest den essensielle verdien for amplitudeforhold AttO og den essensielle verdien for fasedifferanse PSDO, velges som standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen med høy resistivitet. Standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse lagres i minnet 1405.

Middelet for å sette uteliggergrense 1408 er forbundet med middelet for å utlede standardverdier 1407 og minnet 1405 og er konfigurert for å sette en uteliggergrense for den målte målformasjonen med høy resistivitet. Ifølge en foretrukket utførelsesform setter middelet for å sette uteliggergrense 1408 uteliggergrensen for den målte målformasjonen med høy resistivitet ifølge standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen. Deretter kan uteliggergrensen lagres i minnet 1405.

Nærmere bestemt, når anordningen for brønnlogging nærmer seg en formasj onsgrense med lav resistivitet, vil amplitudeforholdet og fasedifferansen for den induserte elektromotive kraften mellom den første mottakerantennen og den andre mottakerantennen i den aksielle retningen til anordningen for brønnlogging variere. Jo nærmere anordningen for brønnlogging kommer grensen med lav resistivitet, desto større er differansen mellom det faktisk målte amplitudeforholdet samt fasedifferansen og standardverdien for amplitudeforhold samt standardverdien for fasedifferanse. Når variasjonsmengden i amplitudeforholdet og fasedifferansen når eller overgår en forhåndssatt verdi, antas det vanligvis at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging. Den forhåndssatte verdien er kalt uteliggergrense heri.

Det bemerkes at uteliggergrensen for ulike målte formasjoner kan settes til ulike forhåndssatte verdier av fagmannen ifølge egenskapene til de faktiske målte formasjonene og målebetingelsene. Generelt kan uteliggergrensen utledes fra resistivitetskontrasten mellom de to formasjonene i formasjonen som måles for øyeblikket, og formasjonen aksielt fremover. Foretrukket, uansett hvordan resistivitetskontrasten mellom de to formasjonene i formasjonen som måles for øyeblikket, og formasjonen aksielt fremover er, kan uteliggergrensen settes til å være 1 % - 30 % av standardverdien for amplitudeforhold eller standardverdien for fasedifferanse. Ytterligere foretrukket, når resistivitetskontrasten er 1/10, kan uteliggergrensen foretrukket settes til å være 10 % av standardverdien for amplitudeforhold eller standardverdien for fasedifferanse. Den ovennevnte måten å fastslå uteliggergrensen og den spesifikke verdien for uteliggergrensen på, er kun for illustrerende formål og ikke for begrensende formål, og fagmannen kan velge passende verdier på andre måter i henhold til praksis.

Middelet for å velge det tredje til n-te målepunktet og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og fasedifferanse 1409 er konfigurert for å fortsette til å velge et neste målepunkt, ta minst to målinger på det neste målepunktet og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold Æ4ff og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD for den induserte elektromotive kraften mellom den første mottakerantennen og den andre mottakerantennen langs den aksielle retningen til anordningen for brønnlogging på et slikt målepunkt.

Middelet for å fastslå tilstedeværelsen av formasjonen med lav resistivitet 1410 er forbundet med minnet 1405, middelet for å sette uteliggergrense 1408, og middelet for å velge det tredje til n-te målepunktet og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og fasedifferanse 1409.

Ifølge den foretrukne utførelsesformen omfatter middelet for å fastslå tilstedeværelsen av formasjonen med lav resistivitet 1410 en enhet for å fastslå forekomsten av uteligger 14101, som er konfigurert for å fastslå om variasjonsmengden i amplitudeforhold AAtt og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD på det gjeldende målepunktet beregnet av middelet for å velge det tredje til n-te målepunktet og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og fasedifferanse 1409, er større enn uteliggergrensen. Hvis ja, er det fastslått at det er en formasjon med lav resistivitet foran anordningen for brønnlogging; Hvis ikke blir variasjonsmengden i amplitudeforhold Æ4# og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD på det gjeldende målepunktet lagret i minnet 1405.

Ifølge en annen foretrukket utførelsesform omfatter middelet for å fastslå tilstedeværelsen av formasjonen med lav resistivitet 1410 ytterligere en enhet 14102 for å fastslå antallet målepunkter samt en enhet 14103 for å fastslå variasjonstendensen i amplitudeforhold og fasedifferanse.

Enheten for å fastslå antallet målepunkter 14102 er konfigurert for å fastslå om målepunktet som for øyeblikket er valgt, er det forhåndssatte n-te målepunktet når enheten for å fastslå forekomsten av uteligger 14101 fastslår at variasjonsmengden i amplitudeforhold Æ4tf og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD på det gjeldende målepunktet ikke er større enn uteliggergrensen. Hvis ikke instrueres middelet for å velge det tredje til n-te målepunktet og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og fasedifferanse 1409 til å gå videre til å velge et neste målepunkt og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold Æ4ff og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD; eller, hvis målepunktet som for øyeblikket er valgt, er det forhåndssatte n-te målepunktet, instrueres enheten for å fastslå variasjonstendensen i amplitudeforhold og fasedifferanse 14103 til å fastslå variasjonstendensen i amplitudeforhold og variasjonstendensen i fasedifferanse i henhold til den tidligere lagrede variasjonsmengden i amplitudeforhold Æ4ff og variasjonsmengden i fasedifferanse APSD på hvert målepunkt (dvs. det tredje, fjerde, femte,n-te målepunktet).

Som drøftet tidligere er tallet "n" forhåndssatt av fagmannen basert på egenskapene til den målte formasjonen og målehastigheten. Hvis for eksempel den målte formasjonen er en mykere formasjon (f.eks. sandstein i et kystområde), kan n være relativt mindre, mens hvis den målte formasjonen er en hardere formasjon (f.eks. skiferstein), kan n være relativt større. Typisk, for en generell formasjon, kan n foretrukket være forhåndssatt til å være 20-30, men oppfinnelsen skal aldri være begrenset til et slikt verdiområde, og andre passende verdier kan være forhåndssatt for n.

Ifølge enda en ytterligere utførelsesform omfatter middelet for å fastslå tilstedeværelsen av formasjonen med lav resistivitet 1410 videre en første tendensfastslående enhet 14104 som er konfigurert for å fastslå om variasjonstendensen som er fastslått av enheten 14103, er at variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse opprettholder en gradvis økning fra det tredje målepunktet til det n-te målepunktet (dvs. at variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på det (m+l)-te målepunktet er større enn variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på det m-te målepunktet, hvori m=l, 2, ..., n-1); Hvis ja, er det fastslått at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging.

Ifølge en annen ytterligere utførelsesform omfatter middelet for å fastslå tilstedeværelsen av formasjonen med lav resistivitet 1410 videre en andre tendensfastslående enhet 14105 som er konfigurert for å fastslå om variasjonstendensen opprettholder en tilnærmet gradvis økning fra det tredje målepunktet til det n-te målepunktet i tilfelle den første tendensfastslående enhetens 14104 fastslåelse er negativ. Hvis variasjonstendensen opprettholder en tilnærmet gradvis økning, er det også fastslått at en formasjon med lav resistivitet er foran anordningen for brønnlogging, eller hvis tendensen ikke opprettholder en tilnærmet gradvis økning, er det fastslått at ingen formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging.

Som nevnt over, betyr "tilnærmet gradvis økning" heri at selv om det er noen små svingninger i variasjonstendensen (med andre ord, variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på et bestemt målepunkt er mindre enn variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på det umiddelbart forutgående målepunktet), er det for eksempel minst 70 % av målepunktene til å opprettholde tendensen med gradvis økning. Prosentandelen kan også forhåndssettes av fagmannen i henhold til praksis, og prosentandelen på 70 % er bare for illustrerende og ikke for begrensende.

Bemerk at de foretrukne utførelsesformene av oppfinnelsen kan implementeres i en hvilken som helst av eller kombinasjonen av maskinvare, programvare, fastvare. I de ulike utførelsesformene er innretningskomponentene implementert ved programvare eller fastvare lagret i minnet og utføres av et egnet instruksjonsutføringssystem. Hvis de implementeres i maskinvare, for eksempel i noen utførelsesformer, kan innretningskomponentene implementeres ved en hvilken som helst av eller kombinasjonen av følgende teknikker velkjent av fagmannen: diskret(e) logikkrets(er) med en logikkport for å utføre logikkfunksjoner på datasignaler, en applikasjonsspesifikk integrert krets (ASIC) omfattende en egnet kombinasjonslogikkport, programmerbar(e) portarray(er) (PGA), en feltprogrammerbar portarray (FPGA) og så videre.

Programvarekomponenter kan inkludere en ordnet liste over utførbare instruksjoner for å utføre logikkfunksjon, som kan være utformet i ethvert datamaskinlesbart medium for bruk av eller i forbindelse med et/en instruksjonsutføringsystem, -anordning eller - innretning. Instruksjonsutføringssystemet, -anordningen eller -innretningen er for eksempel et datamaskinbasert system, et system inneholdende en prosessor eller et annet system som kan få instruksjoner fra instruksjonsutføringssystemet, -anordningen eller -innretningen og kan utføre instruksjonene. I tillegg inkluderer den foreliggende beskrivelsens omfang en funksjon for å utforme én eller flere utførelsesformer i logikken som er utformet i mediet bestående av maskinvare eller programvare.

Utførelsesformene av den foreliggende beskrivelsen er beskrevet for illustrasjonsformål. De er ikke ment å være utfyllende eller begrense den foreliggende beskrivelsen til de nøyaktig beskrevne formene. Ifølge beskrivelsen over er mange variasjoner og modifikasjoner av utførelsesformene heri åpenbare for fagmannen. Det bemerkes at eksemplene over ikke er ment å være begrensende. Ytterligere utførelsesformer av anordninger, fremgangsmåter og innretninger omfattende mange av de ovennevnte trekkene kan videre antas. De andre anordningene, fremgangsmåtene, innretningene, trekkene og fordelene ifølge den foreliggende beskrivelsen er enda mer opplagt for fagmannen etter at det er henvist til den detaljerte beskrivelsen og medfølgende figurer. Det er ment at alle slike andre anordninger, fremgangsmåter, innretninger, trekk og fordeler er inkludert i oppfinnelsens beskyttelsesomfang.

Med mindre annet er angitt skal kondisjonale uttrykksmåter som "være i stand til", "kan", "muligens", "kanskje" og lignende generelt indikere at noen utførelsesformer kan omfatte, men omfatter ikke nødvendigvis, noen trekk, elementer eller trinn. Derfor skal slike kondisjonale uttrykksmåter generelt ikke antyde krav om at én eller flere utførelsesformer må omfatte trekk, elementer og/eller trinn.

De illustrerende blokkdiagrammene og flytskjemaene viser prosesstrinn eller blokker som kan representere moduler, segmenter eller deler av kode som inkluderer én eller flere utførbare instruksjoner for å implementere spesifikke logiske funksjoner eller trinn i prosessen. Selv om de bestemte eksemplene illustrerer spesifikke prosesstrinn eller - handlinger, er mange alternative implementeringer mulig og ofte utført ved enkelt designvalg. Handlinger og trinn kan utføres i annen rekkefølge enn den spesifikke beskrivelsen heri, basert på vurderinger av funksjon, formål, overholdelse av standard, tidligere struktur og lignende.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for brønnlogging, omfattende: (a) et trinn for å velge homogent målepunkt, hvori en anordning for brønnlogging er konfigurert for å velge to sekvensielle målepunkter for å ta minst to sekvensielle målinger på hvert målepunkt; (b) å fastslå om de valgte to sekvensielle målepunktene kan tjene som valgbare punkter for homogen formasjon ifølge målingene på de to sekvensielle målepunktene, hvis ja, gå videre til trinn (c); (c) å utlede den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse for signalresponsen som genereres av anordningen for brønnlogging, som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen, fra de to valgbare punktene for homogen formasjon; (d) å utlede standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen, fra den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse; (e) å sette en uteliggergrense for formasjonen for den målte målformasjonen ifølge standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse. (f) å velge et neste målepunkt for å ta minst to målinger på dette neste målepunktet; (g) å bestemme om variasjonsmengden i amplitudeforhold og/eller variasjonsmengden i fasedifferanse for den induserte elektromotive kraften mellom et par med mottakerantenner for anordningen for brønnlogging på det gjeldende målepunktet er større enn uteliggergrensen; hvis ja, gå videre til trinn (h); (h) det er fastslått at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging.

2. Fremgangsmåte for brønnlogging ifølge krav 1, hvori trinnet (b) ytterligere omfatter: å gå tilbake til trinnet (a) for å velge på nytt to sekvensielle målepunkter til hvis et av de valgte målepunktene ikke kan tjene som et valgbart punkt for homogen formasjon.

3. Fremgangsmåte for brønnlogging ifølge krav 1, hvori trinnet (b) ytterligere omfatter: hvis variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse for den induserte elektromotive kraften mellom et par med mottakerantenner for anordningen for brønnlogging på et av de valgte målepunktene er innenfor sine respektive forhåndssatte terskelområder, kan det ene av de valgte målepunktene tjene som et valgbart punkt for homogen formasjon.

4. Fremgangsmåte for brønnlogging ifølge krav 1, hvori trinnet (c) ytterligere omfatter: gjennomsnittsverdien eller middel-kvadratroten for de flere målingene av amplitudeforhold for den induserte elektromotive kraften mellom paret med mottakerantenner målt på de to valgbare punktene for homogen formasjon, anses som den essensielle verdien for amplitudeforhold; og gjennomsnittsverdien eller middel-kvadratroten for de flere målingene av fasedifferanse for den induserte elektromotive kraften mellom paret med mottakerantenner målt på de to valgbare punktene for homogen formasjon anses som den essensielle verdien for fasedifferanse;

5. Fremgangsmåte for brønnlogging ifølge krav 4, hvori, i trinnet (c), de korresponderende formasjonssignalresponsene inkludert indusert elektromotiv kraft, amplitudeforhold og/eller fasedifferanse assosiert med formasjonsresistiviteten på de to valgbare punktene for homogen formasjon, beregnes ved hjelp av dyadisk Green-funksjon for magnetisk dipolkilde med fremgangsmåten for rekursiv matrise.

6. Fremgangsmåte for brønnlogging ifølge krav 1, hvori trinnet (d) ytterligere omfatter: å sammenligne den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse med de korresponderende forhåndsbestemte egenverdiene til ulike formasjonstyper, og å velge egenverdiene for formasjonstypen som er nærmest den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse, som standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen.

7. Fremgangsmåte for brønnlogging ifølge krav 1, hvori fremgangsmåten for brønnlogging ytterligere omfatter: Trinn (i), når fastslåelsen i trinn (g) er negativ, å lagre variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på det gjeldende målepunktet, og fastslå om målepunktet som for øyeblikket er valgt, er det forhåndssatte n-te målepunktet, hvis ikke, gå tilbake til trinn (f), hvori n er et positivt heltall større enn 4.

8. Fremgangsmåte for brønnlogging ifølge krav 7, hvori fremgangsmåten for brønnlogging ytterligere omfatter: trinn (j), når det er fastslått i trinnet (i) at målepunktet som for øyeblikket er valgt, er det forhåndssatte n-te målepunktet, fastslås variasjonstendensen i amplitudeforhold og variasjonstendensen i fasedifferanse i henhold til den tidligere lagrede variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på hvert målepunkt.

9. Fremgangsmåte for brønnlogging ifølge krav 8, hvori fremgangsmåten for brønnlogging ytterligere omfatter: trinn (k), hvis variasjonstendensen er at variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse opprettholder en gradvis økning eller tilnærmet gradvis økning fra det tredje målepunktet til det n-te målepunktet, er det fastslått at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging; ellers, hvis variasjonstendensen verken opprettholder en gradvis økning eller opprettholder en tilnærmet gradvis økning, er det fastslått at ingen formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging.

10. Databehandlingsinnretning, hvori databehandlingsinnretningen omfatter: middel for å fastslå valgbare punkter for homogen formasjon, som er konfigurert for å fastslå om begge de to sekvensielle målepunktene som for øyeblikket er valgt av en anordning for brønnlogging, kan tjene som valgbare punkter for homogen formasjon eller ikke; middel for å utlede essensielle verdier, som er konfigurert for å utlede den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse for signalresponsen som genereres av anordningen for brønnlogging, fra de to valgbare punktene for homogen formasjon når det er fastslått at de to sekvensielle målepunktene som for øyeblikket er valgt, kan tjene som valgbare punkter for homogen formasjon; hvori den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen; middel for å utlede standardverdier, som er konfigurert for å utlede standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen, fra den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse, middel for å sette uteliggergrense, som er konfigurert for å sette en uteliggergrense for formasjonen for den målte målformasjonen ifølge standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse; middel for å velge det tredje til det n-te målepunktet og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og fasedifferanse, som er konfigurert for å velge et neste målepunkt for å ta minst to målinger på det neste målepunktet, og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse for den induserte elektromotive kraften mellom et par med mottakerantenner for anordningen for brønnlogging på målepunktet som for øyeblikket er valgt; og middel for å fastslå tilstedeværelsen av formasjonen med lav resistivitet, som omfatter en enhet for å fastslå forekomsten av uteligger, der enheten er konfigurert for å bestemme om variasjonsmengden i amplitudeforhold og/eller variasjonsmengden i fasedifferanse på målepunktet som for øyeblikket er valgt, er større enn uteliggergrensen; hvis ja, er det fastslått at en formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging.

11. Databehandlingsinnretning ifølge krav 10, hvori middelet for å fastslå valgbare punkter for homogen formasjon (1403,1404) er konfigurert for å fastslå om variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse for den induserte elektromotive kraften mellom et par med mottakerantenner for anordningen for brønnlogging på de valgte målepunktene er innenfor sine respektive forhåndssatte terskelområder, hvis ja, kan målepunktet under fastslåing tjene som et valgbart punkt for homogen formasjon.

12. Databehandlingsinnretning ifølge krav 10, hvori, hvis middelet for å fastslå valgbare punkter for homogen formasjon (1403,1404) fastslår at et hvilket som helst av de valgte målepunktene ikke kan tjene som et valgbart punkt for homogen formasjon, indikerer det anordningen for brønnlogging til å velge på nytt to sekvensielle målepunkter til.

13. Databehandlingsinnretning ifølge krav 10, hvori middelet for å utlede essensielle verdier (1406) ytterligere er konfigurert for å: ta gjennomsnittsverdien eller middel-kvadratroten for de flere målingene av amplitudeforhold for den induserte elektromotive kraften mellom paret med mottakerantenner målt på de to valgbare punktene for homogen formasjon, som den essensielle verdien for amplitudeforhold; og ta gjennomsnittsverdien eller middel-kvadratroten for de flere målingene av fasedifferanse for den induserte elektromotive kraften mellom paret med mottakerantenner målt på de to valgbare punktene for homogen formasjon, som den essensielle verdien for fasedifferanse.

14. Databehandlingsinnretning ifølge krav 10, hvori middelet for å utlede standardverdier (1407) ytterligere er konfigurert for å sammenligne den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse med de korresponderende forhåndssatte egenverdiene til ulike formasjonstyper, og å velge egenverdiene for formasjonstypen som er nærmest den essensielle verdien for amplitudeforhold og den essensielle verdien for fasedifferanse, som standardverdien for amplitudeforhold og standardverdien for fasedifferanse som korresponderer med formasjonsresistiviteten til den målte målformasjonen.

15. Databehandlingsinnretning ifølge krav 10, hvori middelet for å fastslå tilstedeværelsen av formasjonen med lav resistivitet (1410) ytterligere omfatter en enhet for å fastslå antallet målepunkter (14102) og en enhet for å fastslå variasjonstendensen i amplitudeforhold og fasedifferanse (14103); hvori enheten for å fastslå antallet målepunkter (14102) er konfigurert for å fastslå om målepunktet som for øyeblikket er valgt, er det forhåndssatte n-te målepunktet når enheten for å fastslå forekomsten av uteligger (14101) fastslår at variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på det gjeldende målepunktet, ikke er større enn uteliggergrensen; hvis målepunktet som for øyeblikket er valgt, ikke er det forhåndssatte n-te målepunktet, instrueres middelet for å velge det tredje til n-te målepunktet og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og fasedifferanse (1409) til å gå videre til å velge et neste målepunkt og beregne variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på det neste målepunktet; eller, hvis målepunktet som for øyeblikket er valgt, er det forhåndssatte n-te målepunktet, instrueres enheten for å fastslå variasjonstendensen i amplitudeforhold og fasedifferanse (14103) til å fastslå variasjonstendensen i amplitudeforhold og variasjonstendensen i fasedifferanse i henhold til den tidligere lagrede variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse på hvert målepunkt.

16. Databehandlingsinnretning ifølge krav 15, hvori middelet for å fastslå tilstedeværelsen av formasjonen med lav resistivitet (1410) ytterligere omfatter en første tendensfastslående enhet (14104) som er konfigurert for å fastslå om variasjonstendensen som er fastslått av enheten for å fastslå variasjonstendensen i amplitudeforhold og fasedifferanse (14103), er at variasjonsmengden i amplitudeforhold og variasjonsmengden i fasedifferanse opprettholder en gradvis økning fra det tredje målepunktet til det n-te målepunktet, hvis ja, er det fastslått at en formasjon med lav resistivitet forkommer foran anordningen for brønnlogging.

17. Databehandlingsinnretning ifølge krav 16, hvori middelet for å fastslå tilstedeværelsen av formasjonen med lav resistivitet (1410) ytterligere omfatter en andre tendensfastslående enhet (14105) som er konfigurert for å fastslå om variasjonstendensen opprettholder en tilnærmet gradvis økning fra det tredje målepunktet til det n-te målepunktet når fastslåelsen av den første tendensfastslående enheten (14104) er negativ; hvis variasjonstendensen opprettholder en tilnærmet gradvis økning, er det fastslått at en formasjon med lav resistivitet forkommer foran anordningen for brønnlogging; ellers, hvis tendensen ikke opprettholder en tilnærmet gradvis økning, er det fastslått at ingen formasjon med lav resistivitet forekommer foran anordningen for brønnlogging.

18. Anordning for brønnlogging, hvori anordningen for brønnlogging omfatter et borkragelegeme (12) og en array med antenner, hvori arrayen med antenner omfatter minst et par med sender antenne og mottakerantenne, der senderantennen og mottakerantennen er konfigurert for å generere en kurve med undersøkelsesdybde aksielt fremover.

19. Anordning for brønnlogging ifølge krav 18, hvori arrayen med antenner omfatter fire senderantenner Tl (11), T2 (14), T3 (13) og T4 (15), og fire mottakerantenner RI (7), R2(8),R3(9) ogR4(10).

20. Anordning for brønnlogging ifølge krav 19, hvori arrayen med antenner er installert fra borkragehalen til borhodet på borkragelegemet (12) i følgende rekkefølge: mottakerantennen R3, senderantennen T3, senderantennen Tl, mottakerantennen RI, mottakerantennen R2, senderantennen T2, senderantennen T4, og mottakerantennen R4; midtpunktet mellom mottakerantennene RI og R2 er målepunktet, senderantennene Tl og T2 er installert symmetrisk om målepunktet, og senderantennene T3 og T4 er installert symmetrisk om målepunktet; mottakerantennene RI og R2 hver har en installasjonsvinkel på i det vesentlige null; og mottakerantennene R3 og R4 er plassert på begge ender av borkragelegemet (12) og er symmetrisk om målepunktet, og installasjonsvinkelene til mottakerantennene R3 og R4 er satt til å være henholdsvis omtrent 45° og -45°