NO20130983A1 - System og fremgangsmate for bestemmelse av trykkovergangssoner - Google Patents

Abstract

En fremgangsmåte og et apparat for å estimere en trykkovergangssone i et borehull er vist. En parameter som indikerer formasjonsfluidtrykk ved et flertall borehullsdyp blir målt. En global trend for parameteren blir bestemt over et første dybdeintervall og en lokal trend for parameteren blir bestemt over et andre dybdeintervall. En relasjon blir bestemt mellom den globale trenden og den lokale trenden, og trykkovergangssonen blir bestemt fra den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden.

Description

KRYSSREFERANSE TIL BESLEKTEDE SØKNADER

[0001] Denne søknaden tar prioritet fra den ugranskede US-søknaden 61/437,984, innlevert 31. januar 2011.

BAKGRUNN FOR OPPFINNELSEN

1. Oppfinnelsens område

[0002] Foreliggende oppfinnelse vedrører identifisering av fluidtrykksoner i en formasjon under boring av et borehull.

2. Beskrivelse av beslektet teknikk

[0003] Ved boring av et borehull er det viktig å overvåke formasjonsfluidtrykk for å unngå problemer som kan oppstå som følge av trykkubalanser nedihulls. Slike problemer kan inkludere trykkspark og utblåsninger, for å nevne noen. I tillegg lar overvåkning av formasjonsfluidtrykk en boreoperatør bestemme forskjellige trykkavhengige parametere, dvs. oppsprekkingsgradienten og skjærbrudd-gradienten, som beskriver stabiliteten til et borehull. Disse stabilitetsparametrene påvirkes typisk av endringer i formasjonsfluidtrykk som kan oppstå for eksempel som følge av boring eller av naturlige geologiske variasjoner. Sanntidsinformasjon om formasjonsfluidtrykket i forskjellige områder i formasjonen som bores er derfor nyttig for sikker boring. Foreliggende oppfinnelse lar en boreoperatør identifisere overgangsdyp, trykksoner eller områder og trekk i de identifiserte trykksonene ved å muliggjøre analyse av fluidtrykkdata og generering av forskjellige parametere og varslinger knyttet til fluidtrykk nedihulls.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

[0004] I ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte for bestemmelse av et trykkovergangsdyp i et borehull, som omfatter å: innhente målinger av en parameter som indikerer formasjonsfluidtrykk ved et flertall borehullsdyp eller -dybder; bestemme en global trend for parameteren fra de(n) innhentede målingen(e) over et første dybdeintervall; bestemme en lokal trend for parameteren fra de innhentede målingene over et andre dybdeintervall; bestemme en relasjon mellom den estimerte globale trenden og den estimerte lokale trenden; og bestemme trykkovergangsdypet fra den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden.

[0005] I et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et apparat for å estimere et trykkovergangsdyp i et borehull, der apparatet innbefatter: en føler eller sensor innrettet for å måle en parameter som indikerer formasjonsfluidtrykk ved et flertall borehullsdyp eller -dybder; og en prosessor innrettet for å: bestemme en global trend for parameteren fra de innhentede målingene over et første dybdeintervall, bestemme en lokal trend for parameteren fra de innhentede målingene over et andre dybdeintervall, bestemme en relasjon mellom den globale trenden for parameteren og den lokale trenden for parameteren, og bestemme trykkovergangsdypet fra den bestemte relasjonen mellom den globale trenden for parameteren og den lokale trenden for parameteren.

[0006] I nok et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte ved boring av et borehull, der fremgangsmåten omfatter å: frakte en boreenhet med en føler eller sensor innrettet for å innhente målinger av en parameter som indikerer formasjonsfluidtrykk; innhente målinger av parameteren ved et flertall borehullsdyp eller -dybder under boring av brønnhullet; bestemme en global trend for parameteren fra den innhentede målingen over et første dybdeintervall; bestemme en lokal trend for parameteren fra de innhentede målingene over et andre dybdeintervall; bestemme en relasjon mellom den estimerte globale trenden og den estimerte lokale trenden; bestemme trykkovergangsdypet fra den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden; og bestemme et poretrykk over et valgt borehullsdyp og generere en varsling dersom det bestemte poretrykket ikke er hydrostatisk.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0007] For en detaljert forståelse av foreliggende oppfinnelse henvises til den følgende detaljerte beskrivelsen av den foretrukne utførelsesform, sett sammen med de vedlagte tegningene, der like elementer er gitt like henvisningstall og hvor: Figur 1 viser et skjematisk diagram av et boresystem med en nedihulls-enhet som inneholder et sensor- eller følersystem og overflateanordninger egnet til å utføre fremgangsmåtene som vises her i samsvar med én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse; Figur 2 viser et eksempel på en logg av en parameter knyttet til et formasjonsfluidtrykk som kan oppnås ved anvendelse av systemeksempelet i figur 1; Figurene 3A-D viser logger innhentet ved forskjellige dybder i et borehull under boring av borehullet; Figur 4 viser typiske faser for bestemmelse av formasjonsfluidtrykk ifølge ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse; Figur 5 viser et flytdiagram av et eksempel på en fremgangsmåte for den første fasen i figur 4; Figurene 6A og 6B viser et eksempel på loggdatasett og tilhørende trykk-gradient; og Figur 7 viser et eksempel på flytdiagram av ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse for bestemmelse av et formasjonsfluidtrykk fra en parameter av interesse knyttet til fluidtrykket.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

[0008] Figur 1 viser et skjematisk diagram av et boresystem 10 med en nedihulls-enhet som inneholder et sensor- eller følersystem og overflateanordninger egnet til å utføre fremgangsmåtene som vises her i samsvar med én utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Som vist innbefatter systemet 10 et tradisjonelt boretårn 11 oppstilt på et boretårngulv 12 som understøtter et rotasjonsbord 14 som blir rotert av en kraftkilde (ikke vist) med en ønsket rotasjonshastighet. En borestreng 20 som innbefatter en borerørseksjon 22 strekker seg nedover fra rotasjonsbordet 14 og inn i et borehull 26. En borkrone 50 festet til borestrengens nedihullsende maler opp de geologiske formasjonene når den blir rotert. Borestrengen 20 er koblet til et heiseverk 30 via et rotasjonsrørledd 21, en svivel 28 og en line 29 gjennom et system av trinser 27. Under boreoperasjonene blir heiseverket 30 betjent for å regulere borkronetrykket og inntrengningshastigheten til borestrengen 20 inn i borehullet 26. Virkemåten til heiseverket er velkjent innen teknikken og er således ikke beskrevet i detalj her.

[0009] Under boreoperasjoner blir et passende borefluid (gjerne omtalt innen teknikken som "slam") 31 fra en slamtank 32 sirkulert undertrykk gjennom borestrengen 20 av en slampumpe 34. Borefluidet 31 går fra slampumpen 34 inn i borestrengen 20 via en desurger 36, fluidledning 38 og rotasjonsrørleddet 21. Borefluidet føres ut i bunnen 51 av borehullet gjennom en åpning i borkronen 50. Borefluidet sirkulerer oppihulls gjennom ringrommet 27 mellom borestrengen 20 og borehullet 26 og føres ut i slamtanken 32 via en returledning 35. Fortrinnsvis er en rekke forskjellige følere eller sensorer (ikke vist) passende utplassert på overflaten i henhold til metoder kjent innen teknikken for å frembringe informasjon om forskjellige borerelaterte parametere, så som fluidstrømningsmengde, borkrone-trykk, kraklast, osv.

[0010] En boremotor eller slammotor 55 koblet til borkronen 50 via en drivaksel (ikke vist) anordnet i en lagerenhet 57 roterer borkronen 50 når borefluidet 31 føres gjennom slammotoren 55 under trykk. Lagerenheten 57 støtter opp for de radiale og aksiale kreftene fra borkronen, nedoverskyvet fra boremotoren og den oppoverrettede reaksjonskraften fra det påførte borkronetrykket. En stabilisator 58 koblet til lagerenheten 57 tjener som sentreringsanordning for den nederste delen av slammotorenheten. [0011 ] I eksempelet på utførelse av systemet 10 er en nedihulls delsammenstilling 59 (også omtalt som en bunnhullsenhet eller "BHA") koblet mellom borkronen 50 og borerøret22. Bunnhullsenheten inneholder typisk forskjellige følere/sensorer og MWD-anordninger for å frembringe informasjon om nedihulls boreparametre og slammotoren. I tillegg innbefatter bunnhullsenheten forskjellige følere / sensorer (formasjonsevalueringsfølere eller -sensorer) for å måle forskjellige formasjons-parametere eller frembringe informasjon nyttig for å evaluere og teste under-grunnsformasjoner langs borehullet 26. I én utførelsesform tilveiebringer formasjonsevalueringsfølerne en parameter knyttet til et fluidtrykk i formasjonen. Slike formasjonsevalueringsfølere eller -sensorer kan omfatte en resistivitets-måleranordning 64 for å måle formasjonens elektriske resistivitet eller konduktivitet (som er den inverse av resistivitet) nærved og/eller foran borkronen, en akustisk måleanordning 65 for å måle akustiske egenskaper ved formasjonen, så som en sakking (den inverse av hastigheten) for kompresjons- eller skjærbølger som forplanter seg gjennom den borede formasjonen, en densitetsmålingsanordning 66 for å måle densitet og en kjernemagnetisk resonans-(NMR)-anordning 68, blant annet. I tillegg kan detektorer for seismisk og/eller vertikal seismisk profilering bli anvendt. I alminnelighet kan detektorer egnet til å innhente parametere som indikerer en variasjon i formasjonsporøsitet med dybde eller i formasjonsfluidtrykk bli anvendt. Slike parametere kan i ett aspekt omfatte boreparametre så som en bore-eksponent. I én utførelsesform kan bunnhullsenheten bli ført gjennom borehullet 26 og innhente målinger for å opprette en logg av et borehull ved hjelp av én eller flere av parametrene oppnådd fra formasjonsevalueringsfølerne. Nedihullsenheten 59 kan fortrinnsvis ha en modulær oppbygning ved at de forskjellige anordningene er sammenkoblede deler slik at enkeltdelene kan byttes ut når det er ønsket.

[0012] Et inklinometer 74 er passende plassert langs resistivitetsmåleranordningen 64 for å bestemme vinklingen av andelen av borestrengen nær borkronen 50. Et hvilket som helst passende inklinometer kan bli anvendt for formålene med denne oppfinnelsen. I tillegg kan en asimutanordning (ikke vist), så som et magnetometer eller en gyroskopanordning, bli anvendt for å bestemme borestrengens asimut. Slike anordninger er kjent for fagmannen og er således ikke beskrevet i detalj her. I utførelsen beskrevet over overfører slammotoren 55 kraft til borkronen 50 via én eller flere hule aksler som står gjennom de forskjellige formasjonsevaluerings-følerne eller -sensorene. Den hule akselen lar borefluidet komme seg fra slammotoren 55 til borkronen 50. I en alternativ utførelse av borestrengen 20 kan slammotoren 55 være tilkoblet nedenfor formasjonsevalueringsfølerne eller på et hvilket som helst annet passende sted.

[0013] En styringsenhet 40 på overflaten mottar signaler fra følerne / sensorene og anordningene nede i hullet via en føler eller sensor 43 plassert i fluidrøret 38 og behandler disse signalene i henhold til programmerte instruksjoner tilveiebragt til overflatestyringsenheten. Overflatestyringsenheten viser ønskede boreparametre og annen informasjon på en fremvisningsanordning/monitor 42, og denne informasjonen blir anvendt av en operatør for å styre boreoperasjonene. Styringsenheten 40 (også omtalt her som overflatekontrolleren eller overflatestyringsenheten) kan være en datamaskinbasert enhet og kan innbefatte en prosessor 142, en passende datalagringsanordning 144, inkludert, men ikke begrenset til, et halvlederminne, en harddisk og et magnetbånd, som lagrer data og data-programmer 146 for bruk av prosessoren 142. En hvilken som helst passende fremvisningsanordning 42, så som en monitor, kan være tilveiebragt for å vise bilder og andre data under logging av borehullet 26. Under operasjoner sender styringsenheten 40 driftsinstruksjoner eller -kommandoer til bunnhullsenheten 59, mottar data fra bunnhullsenheten, og behandler dataene i henhold til instruksjonene i programmene 146. Styringsenheten 40 kan lagre de behandlede dataene, klargjøre og behandle dataene, vise resultatene, herunder bilder av borehullet, og/eller sende denne informasjonen til en fjern enhet for videre behandling. Styringsenheten 140 er typisk innrettet for å aktivere alarmer 44 når bestemte utrygge eller uønskede driftsforhold oppstår eller når en parameter av interesse for en operatør oppfyller et valgt kriterium.

[0014] I tillegg til prosessoren 142 i styringsenheten 40 på overflaten kan en prosessor 70 nede i hullet bli anvendt for å utføre forskjellige funksjoner for evaluering og analyse av data, så som data fra formasjonsevalueringsfølere eller

-sensorer. I en utførelsesform kan nedihullsprosessoren 70 bli anvendt for å utføre fremgangsmåteeksemplene som vises her for å bestemme trykk i formasjonsfluid. Alternativt kan prosessoren 142 utføre fremgangsmåteeksemplene. I nok en annen utførelsesform utfører hver av nedihullsprosessoren og overflateprosessoren en andel av de viste fremgangsmåtene og overfører data frem og tilbake. I én utførelsesform kan data bli overført til overflatestyringsenheten 40 ved hjelp av et passende telemetrisystem 72. [0015] De ovenfor angitte anordningene sender data til nedihullstelemetrisystemet 72, som i sin tur sender de mottatte dataene oppihulls til overflatestyringsenheten 40. Nedihullstelemetrien mottar også signaler og data fra oppihullsstyringsenheten 40 og sender slike mottatte signaler og data til de rette nedihullsanordningene. Foreliggende oppfinnelse anvender fortrinnsvis en slampulstelemetrimetode for å kommunisere data fra følere / sensorer og anordninger nede i hullet under boreoperasjoner. En transduser 43 plassert i slamtilførselslinjen 38 detekterer slam-pulsene som reaksjon eller respons på dataene som overføres av nedihullstelemetrisystemet 72. Transduseren 43 genererer elektriske signaler som reaksjon eller respons på variasjonene i slamtrykket og sender disse signalene via en leder 45 til overflatestyringsenheten 40. Andre telemetrimetoder, så som kabelrør-telemetri, elektromagnetiske og akustiske metoder eller en hvilken som helst annen passende teknikk kan bli anvendt for formålene med denne oppfinnelsen.

[0016] Fortsatt med henvisning til figur 1 er et borehull 26 vist å gjennomløpe to formasjonsområder eller -soner 102 og 104 som kan ha forskjellige formasjonsfluidtrykk-karakteristikker. Generelt kan data innhentet fra en trykksone bli anvendt for å bestemme formasjonsfluidtrykket og en trykksonekarakteristikk for å sette en operatør i stand til å foreta justeringer av boreparametre eller boreslamparametere rettet mot endringer i slam- eller fluidtrykk nedihulls i ringrommet i brønnhullet.

[0017] I ett aspekt kan formasjonsevalueringsdata bli samlet inn under en bore-operasjon ("under-boring"-data) eller etter at i hvert fall en del av borehullet er boret og boreutstyr trekkes ut av borehullet eller skyves inn i hullet for omlogging. Alternativt kan data bli samlet inn under opprømming av brønnhullet, eller når diameteren til hullet økes etter at det innledningsvis har blitt boret med en mindre diameter. Trekking eller skyving av boreutstyret ut av eller inn i hullet omtales gjerne som tripping. Under-boring-data, under-opprømming-data og/eller omloggingsdata blir samlet inn av minst én føler eller sensor som er installert i bunnhullsenheten bak borkronen. Dataene blir så sendt til en prosessor, som kan være nedihullsprosessoren 70 eller overflateprosessoren142, for eksempel, for analyse og tolkning av dataene.

[0018] I en alternativ utførelsesform kan data bli innhentet ved hjelp av en vaierlinje- eller kabelloggingsanordning. Vaierlinje- eller kabellogging anvender følere eller sensorer installert i en enhet som kobles til en kabel eller vaier og så kjøres gjennom borehullet etter at bunnhullsenheten har blitt trukket ut av borehullet. I tillegg til systemet vist i figur 1 er fremgangsmåtene som beskrives her like anvendelige med et boresystem fra en sjøplattform.

[0019] Figur 2 viser et eksempel på en logg 200 av en parameter for formasjonen som er knyttet til formasjonsfluidtrykk. Parameteren kan være frembragt ved hjelp av systemet i figur 1. Parametereksempelet vist i figur 2 er resistiviteten i formasjonen rundt borehullet som bores. Parameteren kan være en hvilken som helst parameter som er knyttet til poretrykket i formasjonen, inkludert, men ikke begrenset til formasjonens resistivitet, formasjonens porøsitet, formasjonens akustiske sakking, formasjonens densitet og en kjernemagnetisk resonans-parameter. Loggeksempelet 200 viser resistivitet (horisontal akse) plottet mot borehullsdyp (vertikal akse). Loggen 200 viser et første område fra 0 fots dybde (dvs. overflaten eller havbunnen) til en dybde på omtrent 853 meter (2800 fot), ovenfor hvilken resistiviteten øker med dyp, og et andre område nedenfor omtrent 853 meter (2800 fot) ovenfor hvilken resistiviteten avtar med dyp. Dybden 206 (omtrent 853 meter) ved hvilken en trendlinje for parameteren (i dette tilfellet resistivitet) endrer seg omtales som overgangsdypet (TD) 206. I loggeksempelet 200 i figur 2 omtales området over TD 206 her som normalkompakteringssonen (NCZ) 204. Innenfor normalkompakteringssonen blir fluid inneholdt i pore- eller tomrommet i det sedimentære materialet presset ut av sedimentene med kontinuerlig nedgravning. Det sedimentære materialet som er avsatt på grunnen i sedimentære offshorebassenger sies å være normalkomprimert og en trend med avtagende porøsitet med dybde er forbundet med normalkompaktering. Som en følge av dette er fluidet inneholdt i porene eller tomrommet i sedimentene hydrostatisk fordelt med hensyn til dybde. Området nedenfor TD 206 omtales her som som underkompakteringssonen (UCZ) 204. I underkompakteringssonen trenger ikke fluidet i porene eller tomrommet i det sedimentære materialet være presset ut med kontinuerlig nedgravning, enten som følge av ugjennomtrengelig sediment avsatt over den underkomprimerte sonen eller som følge av en hurtig sedimenteringshastighet slik at fluiddissipasjonen er langsom sammenliknet med sedimenteringshastigheten. Som en følge av dette holder reduksjonen av porøsitet med dybde (kontinuerlig nedgravning) seg mindre enn forventet under normal-kompakteringsforhold, og formasjonsfluidtrykket i porene er høyere enn hydrostatisk trykk. En linje 208 tilpasset over målingene av parameteren viser trenden til parameteren i NCZ 202. Trendlinjen 208 omtales som normalkompaktering-trendlinjen (NCTL). Trendlinjen 208 kan bli bestemt ved anvendelse av en hvilken som helst kurvetilpasningsmetode, herunder, men ikke begrenset til regresjonsanalyse, minste kvadratbasert tilpasning og en hvilken som helst annen datatilpasningsmetode kjent for fagmannen. Linjen 210 tilpasset over målingene i UCZ 204 viser trenden til parameteren i UCZ 204.

[0020] Figurene 3A-D viser eksempler på logger av en annen parameter 310 for formasjonen (porøsitet), innhentet ved forskjellige dybder i et borehull under boring av borehullet. I figur 3A er en global trendlinje 301 trukket fra startdybden A til en dybde C, som angir den overordnede trenden til parameteren over det valgte intervallet. I figur 3A er dybden C ved omtrent 518 meter (1700 fot). En lokal trendlinje 303 er vist for den eksemplifiserte parameteren over et intervall mellom dybde B og dybde C. Intervallet for å bestemme en lokal trendlinje kan velges av en bruker eller av en prosessor som kjører et program. Dybdeintervallet for den lokale trendlinjen kan være et valgt brønndyp eller en valgt avstand, et valgt antall målinger (f.eks. de 100 siste parameterverdiene), eller målinger innhentet under et valgt tidsintervall. I det spesifikke eksempelet i figur 3A har ikke den lokale trendlinjen 303 og den globale trendlinjen 301 samme stigningstall eller retningskoeffisient, men forskjellen mellom stigningstallene eller retningskoeffisientene anses å være innenfor en akseptabel toleranse. Figur 3B viser en global trendlinje 305 og en lokal trendlinje 307 oppnådd for et boreintervall som strekker seg til en dybde på omtrent 671 meter (2200 fot). Ved denne dybden avtar den lokale trendlinjen 307 med dybde, noe som kan gjøre at en operatør vil undersøke dataene. Operatøren kan sjekke for å finne ut om formasjonen ikke lenger er hydrostatisk ved denne dybden. Videre kan operatøren sjekke for å finne ut om boreapparatet (så som det vist i figur 1) kommer inn i en overgangssone mellom trykksoner. Figur 3C viser en global trendlinje 310 og en lokal trendlinje 312 oppnådd for et boreintervall som strekker seg til en dybde på omtrent 823 meter (2700 fot). I figur 3C sammenfaller den lokale trendlinjen i rimelig grad med den globale trendlinjen. Figur 3D viser en global trendlinje 315 og en lokal trendlinje 317 oppnådd for et boreintervall som strekker seg til en dybde på omtrent 975 meter (3200 fot). Differansen mellom den lokale trendlinjen 317 og den globale trendlinjen 315 er i motsatte retninger og kan således oppfylle et kriterium om å få en operatør til å undersøke loggen og avgjøre om boreapparatet har kommet inn i en overgangssone eller bevirke en prosessor i systemet 10 (figur 1) til å avgjøre om boringen har kommet inn i en overgang og/eller varsle operatøren om dette funnet.

[0021] Eksempelet på parameter i figurene 2 og 3 er plottet på en log-lineær skala, med dybde plottet på den lineære skalaen. Andre parametere kan forholde seg lineært til fluidtrykk og kan derfor bli plottet på en lineær skala. Atter kan andre parametere forholde seg til fluidtrykk gjennom et eksponentialledd og kan således bli skalert på passende måte. Fremgangsmåtene som beskrives her kan bli utført ved anvendelse av hvilke som helst av parametrene knyttet til trykk i formasjonen.

[0022] I en fremgangsmåte 400 anvender bestemmelsen av formasjonsfluidtrykk en første fase (fase 1) 402 og en andre fase (fase 2) 404, som vist i figur 4. I fase 1 (402) identifiseres trykksoner, overgangsdyp eller overgangssone bestemmes og sonekarakteristikker bestemmes. I fase 2 (404) utføres modellering og kalibrering av poretrykk. Parametere bestemt i fase 1 (402) kan bli anvendt i fase 2

(404). Fase 1 (402) kan motta innmatinger i form av formasjonsevaluerings-(FE)- data/parametere, overdekningsgradient-(OBG)-data, osv. oppnådd fra de forskjellige formasjonsevalueringsfølerne beskrevet i forbindelse med figur 1. Fase 1 (402) overvåker kompakteringstrender, bestemmer globale og lokale trendlinjer, beregner poretrykk (PP) og avgjør om poretrykk er hydrostatisk. I en utførelses-form der overvåkning finner sted under boring, blir den globale trendlinjen bestemt så lenge boring utføres i normalkompakteringssonen. Dersom fremgangsmåten detekterer et overgangsdyp som så blir bekreftet av en operatør, avslutter fremgangsmåten fase 1 (402) og eksporterer forskjellige parametere (f.eks. skjæringspunkt og stigningstall / retningskoeffisient) som definerer den globale trendlinjen til en anordning, så som en prosessor, for å utføre prosessen i fase 2 (404). I et annet aspekt kan fremgangsmåten detektere overgangsdypet, avslutte fase 1

(402) og eksportere parametrene uten å varsle operatøren. Fase 2 (404) kan utføre modellering av poretrykket og/eller kalibrering av poretrykkmodellen når kalibreringsdata/-informasjon er tilgjengelig. Innmatingene til fase 2 kan omfatte FE-data, OBG, NCTL, TD, kalibreringsdata, osv. Funksjonene som utføres i fase 2 kan omfatte beregning av poretrykk og kalibrering av poretrykk. Utmatingene fra fase 2 omfatter poretrykkgradient (PPG).

[0023] Figur 5 viser en fremgangsmåte 500 i form av et flytdiagram av utvalgte detaljer fra fase 1 (402) vist i figur 4 for å identifisere trykkområder og deres trykk-karakteristikker samt et overgangsdyp mellom trykkområder. Fremgangsmåten 500 omfatter prosesser 501 og 502 for å bestemme globale og lokale trender for en parameter av interesse, så som porøsitet, resistivitet, osv. Prosessen 501 overvåker en global trendlinje for parametrene. I én utførelsesform frembringes den globale trendlinjen (GLT) ved å anvende regresjonsanalyse på de innhentede parameterdataene. Den globale trendlinjen blir bestemt over et stort dybdeintervall, som kan strekke seg fra det første (grunneste, ofte et sted på overflaten) datapunktet til det siste (dypeste) datapunktet. Den globale trendlinjen kan bli bestemt ved anvendelse av alle eller noen av dataene innhentet i det store dybdeintervallet. Prosess 501 mater ut et stigningstall eller retningskoeffisient (-S) og skjæringspunkt (-I) for den globale trendlinjen. Prosess 502 overvåker en lokal trendlinje (LTL) for parametrene. LTL er trendlinjen bestemt for en delmengde av parametrene, så som de sist innhentede parametermålingene. Det mye mindre dybdeintervallet for de lokale trendlinjene kan omfatte den siste (dypeste) forhåndsdefinerte mengden data, eller alle data innenfor et forhåndsdefinert siste (dypeste) dybdeintervall. Dybdeintervallet som definerer den lokale trendlinjen kan være brukerdefinert, avhengig av kvaliteten på dataene, det geologiske miljøet, osv. Alternativt kan en prosessor automatisk definere dybdeintervallet som definerer den lokale trendlinjen. I et eksempel på utførelse blir den lokale trendlinjen bestemt fra parametere innhentet over det seneste dybdeintervallet (for eksempel de foregående 30 meter). Prosess 502 frembringer og mater ut et stigningstall eller retningskoeffisient (-S) og skjæringspunkt (-1) for den lokale trendlinjen (LTL). Dybden kan være det sanne vertikale dypet, som er den vertikale avstanden mellom et betraktet punkt langs borehullsbanen og overflaten. Imidlertid kan den målte dybden (lengden til borehullsbanen) også bli anvendt med fremgangsmåtene som vises her.

[0024] I en utførelsesform blir en usikkerhet tildelt til trendene ved hvert dybdeintervall. Spesielt kan usikkerheter bli tildelt til parametrene inneholdt i det matematiske uttrykket for trendlinjene. Dersom for eksempel lineær regresjon blir utført for å bestemme trendlinjen, kan usikkerhet bli tildelt til trendlinjens stigningstall / retningskoeffisient og skjæringspunkt. Usikkerhetene kan bli anvendt i påfølgende prosesser som for eksempel for kalibrering av formasjonens poretrykk over et område innenfor hvilket parametere tillates endret for kalibrering. Overvåkningsprosessene 501 og 502 kan videre omfatte datafiltrering, eller utvelgelse av de dataene som har blitt innhentet i en gitt formasjon, så som en skifer-formasjon langs borehullet. I ett aspekt bestemmer fremgangsmåten som vises her en endring i stigningstallet / retningskoeffisienten til en trendlinje fra positivt til negativt eller fra negativt til positivt. Sekvensen av fortegnene til trendene (fra negativt til positivt eller fra positivt til negativt) avhenger av dataene som analyseres. Fremgangsmåten igølge oppfinnelsen er videre i stand til å lagre resultater av sammenlikningen over forskjellige dybdeintervaller. Når en forhåndsdefinert mengde endringer i trendene er detektert, kan systemet være innrettet for å generere en varsling som informerer brukeren om et mulig avvik i formasjonens poretrykk fra en forventet verdi og kan be om bekreftelse fra brukeren. Formasjonens poretrykk kan bli beregnet fra dataene ved anvendelse av en hvilken som helst passende metode. I tillegg kan passende modellerings-parametere (så som en Eaton-eksponent) være definert på forhånd. Videre er prosessen i stand til å sjekke om det beregnede formasjonsporetrykket følger en hydrostatisk trend, som er en normal trend for poretrykk i en formasjon. Dersom et avvik i det hydrostatiske formasjonsporetrykket fra normalt (hydrostatisk) gjenkjennes, kan en varsling bli generert.

[0025] I ett aspekt blir den globale trendlinjen og innhentede formasjons-evalueringsdataene anvendt for å bestemme en trykkarakteristikk for formasjonen. Prosess 503 mottar et stigningstall / retningskoeffisient for den globale trendlinjen og avgjør om stigningstallet er korrekt. Dette er illustrert i figur 6 og vil bli beskrevet nedenfor. Fortsatt med henvisning til figur 5, dersom prosessen 503 slår fast at den globale trendlinjen ikke er akseptabel, genereres en varsling i prosess 507 og overvåkningen av trendlinjene fortsetter (prosessene 501 og 502). Dersom prosessen 503 fastslår at den globale trendlinjen er akseptabel, beregner prosess 504 et poretrykk fra den globale trendlinjen. Prosess 504 kan motta informasjon om overdekningsgradient, stigningstall eller retningskoeffisient og/eller skjæringspunkt for den globale trendlinjen og passende formasjonsevalueringsdata og kan mate ut et poretrykk basert på disse innmatingene. Prosess 505 sammenlikner det beregnede poretrykket med poretrykk for en formasjon med hydrostatisk trykk for å avgjøre om poretrykket er hydrostatisk eller ikke-hydrostatisk. Dersom poretrykket slås fast å være hydrostatisk, fortsetter boringen og prosessen overvåker i henhold til prosessene 501 og 502. Dersom poretrykket slås fast å være ikke-hydrostatisk, genereres en varsling (prosess 506) til en operatør. Prosess 506 kan varsle operatøren om en mulig overtrykkstilstand.

[0026] I et annet aspekt bestemmer fremgangsmåten 500 et overgangsdyp eller en overgangssone. Med en trykkovergangssone menes en sone hvor formasjonens poretrykksregime endrer seg fra hydrostatisk (normal), så som i NCZ 202 i figur 2, til ikke-hydrostatisk, som kan være enten høyere enn hydrostatisk ("overtrykk") eller lavere enn hydrostatisk ("undertrykk"), så som i UCZ 204 i figur 2. Prosess 508 foreslår en kandidat til et overgangsdyp (TD) ved å sammenlikne den globale trendlinjen med den lokale trendlinjen. Sammenlikningen kan gi et mål på avviket eller differansen mellom dem. Dersom sammenlikningen oppfyller et valgt kriterium eller et sett av valgte kriterier, kan en alarm bli generert som angir et mulig overgangsdyp, i hvilket tilfelle relevante data kan bli sendt til en operatør eller et program for undersøkelse. I forskjellige utførelses- former kan prosess 508 sammenlikne et stigningstall eller retningskoeffisient til den globale trendlinjen med stigningstallet eller retningskoeffisienten til den lokale trendlinjen. Alternativt kan prosess 508 sammenlikne skjæringspunktene til den globale trendlinjen og den lokale trendlinjen. Prosess 508 kan sammenlikne både stigningstall / retningskoeffisienter og skjæringspunkter for den globale trendlinjen og den lokale trendlinjen. I nok en annen utførelsesform kan en sum av lokale deriverte bli sammenliknet. Dersom ikke noe overgangsdyp foreslås, returnerer fremgangsmåten til overvåkningsprosessene 501 og 502. Dersom et overgangsdyp foreslås, går fremgangsmåten videre til prosess 509.

[0027] Prosess 509 genererer en varsling til en systemoperatør ved identifisering av en foreslått overgangssone og leverer parameteren av interesse og forskjellige data til en bruker eller et program. Mens brukeren avgjør om dataene angir et overgangsdyp, innledes en ventemodus 510. Under ventemodus bekrefter eller avviser en bruker eller et program det foreslåtte overgangsdypet. I en utførelses-form kan prosess 509 vente (ikke foreta seg noe) før den enten påvirkes av brukeren eller før brukeren returnerer en bekreftelse eller avvisning av det foreslåtte overgangsdypet. Alternativt kan brukeren be om ytterligere data, i hvilket tilfelle logging og/eller boring kan fortsettes for å måle parametere ved ytterligere dybder i brønnhullet. Brukeren kan sette en påminnelse om å verifisere en overgangssone når logge-/boreapparatet eller kabelen / vaieren har beveget seg en valgt lengde, for eksempel 15 meter (50 fot), eller etter en valgt tidsperiode, for eksempel hvert 15. minutt. Senere innhentede parametere kan bli levert for å sette brukeren i stand til å ta en avgjørelse. I ventemodus viser systemet de innkommende dataene for å visualisere de fremkommende trendlinjene for kontinuerlig boring. Dersom brukeren angir at det foreslåtte overgangsdypet ikke er et overgangsdyp, fortsetter fremgangsmåten overvåkningen (prosessene 501 og 502). Dersom brukeren bekrefter det foreslåtte overgangsdypet, hopper fremgangsmåten til fase 2 via prosess 511 og bestemmelsen av den globale trendlinjen avsluttes. Globale trendlinjeparametere (stigningstall / retningskoeffisient og skjæringspunkt) kan bli tilveiebragt forfase 2.

[0028] I en alternativ utførelsesform tilbyr prosess 509 en liste over tidligere detekterte mulige overgangsdyp til brukeren slik at brukeren kan bekrefte et overgangsdyp fra de tidligere foreslåtte overgangsdypene. Parametrene for den aktuelle globale overgangstrendlinjen eksporteres så fase 2. Den foreslåtte fremgangsmåten er således i stand til å bestemme en trend i dataene over minst to forhåndsdefinerte dybdeintervaller.

[0029] Figurene 6A og 6B viser eksempler på loggdatasett og tilhørende trykk-gradienter. Figur 6A viser en porøsitetslogg. To trendlinjer 601 og 603 er tegnet på loggen. Trendlinjen 601 utviser ikke en forventet oppførsel for en formasjonslogg. Trendlinjen 601 er konstant, men er forventet å øke lineært med dybde på en logaritmisk skala. I tillegg angir ikke trendlinjen 601 en porøsitet som endrer seg med dybde. En kompakteringsbasert modell for formasjonen kan derfor være ugyldig. Trendlinjen 603, derimot, har det forventede stigningstall / retningskoeffisient forskjellig fra null, som angir en porøsitet som endrer seg med dybde. Den globale trendlinjen blir sjekket for å bestemme korrekt oppførsel for fremgangsmåten. Den globale trendlinjen blir sjekket ved hjelp av loggen i figur 6A. Trykkgradientene 611 og 613 (figur 6B) for de globale trendlinjene 601 og 603 har tilsvarende oppførsel og er derfor ikke anvendelige.

[0030] Figur 7 viser et eksempel på et flytdiagram av ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse for bestemmelse av et overgangsdyp fra en parameter av interesse knyttet til fluidtrykk. En parameter av interesse innhentes ved et flertall dyp i borehullet (trinn 701). De innhentede dataene blir analysert for å finne en trend for parameteren ved et flertall dyp over et stort dybdeintervall (global trendlinje) (trinn 703). I forskjellige aspekter spenner det store dybdeintervallet fra dybden ved overflaten (dvs. 0 fot) til stedet hvor boreapparatet eller formasjonsevaluerings-føleren / -sensoren befinner seg. I trinn 705 blir en delmengde av dataene da analysert for å finne en trend for parameteren over et kort dybdeintervall (lokal trendlinje). Et kort dybdeintervall er typisk kort sammenliknet med den globale trendlinjen og blir bestemt fra det dypeste partiet boret. En relasjon mellom den globale trendlinjen og den lokale trendlinjen blir bestemt i trinn 707 for å finne en trykkovergangssone. I trinn 709 kan et formasjonsfluidtrykk bli bestemt fra relasjonen mellom den globale trendlinjen og den lokale trendlinjen. Dybden ved hvilken relasjonen mellom den globale trendlinjen og den lokale trendlinjen oppfyller et valgt kriterium kan bli bestemt. I ett aspekt kan en prosessor som bestemmer relasjonen generere en varsling når denne relasjonen oppfyller det valgte kriteriet. I ett aspekt kan det valgte kriteriet være en differanse mellom stigningstallene eller retningskoeffisientene til den globale trendlinjen og den lokale trendlinjen. Hvilken som helst av den ene eller de flere prosessorene omtalt her kan utføre fremgangsmåteeksempelet i figur 7. I et annet aspekt kan en normal (hydrostatisk) kompakteringssone bli bestemt og poretrykk beregnet i normalkompakteringssonen. En varsling kan bli generert dersom poretrykket i normalkompakteringssonen blir ikke-hydrostatisk.

[0031] I tillegg kan fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse generere forskjellige varslinger. I én utførelsesform kan en varsling bli generert når antallet innhentede målinger over det andre dybdeintervallet er mindre enn en valgt verdi. En varsling kan bli generert når en lengde til det andre dybdeintervallet er lengre enn en forhåndsdefinert maksimumslengde eller kortere enn en forhåndsdefinert minimumslengde. Videre kan en varsling bli generert når en dybde svarende til de innhentede målingene er større enn en forhåndsdefinert maksimumsdybde eller mindre enn en forhåndsdefinert minimumsdybde. En varsling som angir at den globale trenden er tilnærmet konstant kan bli generert for å angi at parameteren ikke er anvendelig for eksempelet på fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse.

[0032] Fremgangsmåten kan videre bestemme en dybde ved hvilken den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden oppfyller et valgt kriterium. Et flertall lokale trender kan bli bestemt og sammenliknet med den globale trenden. De flere lokale trendene kan bli bestemt over intervaller med forskjellige lengder. Et konfidensnivå for den bestemte dybden kan bli tilordnet basert på en mengde, et antall eller en fraksjon av de flere lokale trendene som oppfyller det valgte kriteriet. I forskjellige aspekter kan de innhentede målingene bli filtrert før prosessering.

[0033] Eksemplene på system og fremgangsmåter som vises her omfatter en under-boring- eller vaierlinje- eller kabelteknologi for å innhente data som indikerer en formasjons poretrykkfordeling langs borehullet, en teknologi for å overføre de innhentede dataene til et datainnsamlingssystem på overflaten (programvare og maskinvare), et datainnsamlingsstystem på overflaten samt én eller flere prosessorer i stand til å analysere de relevante dataene. Data kan være hvilke som helst data som indikerer en formasjons fordeling av poretrykk med dybde. Systemet innbefatter videre én eller flere minneanordninger som lagrer et sett av instruksjoner som når de aksesseres av en prosessor, utfører en fremgangsmåte for analysering og generering av relevant informasjon, parametere og varslinger knyttet til en formasjons poretrykkfordeling.

[0034] I ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes derfor en fremgangsmåte for bestemmelse av et trykkovergangsdyp i et borehull, der fremgangsmåten omfatter å: innhente målinger av en parameter som indikerer formasjonsfluidtrykk ved et flertall borehullsdyp; bestemme en global trend for parameteren fra den innhentede målingen over et første dybdeintervall; bestemme en lokal trend for parameteren fra de innhentede målingene over et andre dybdeintervall; bestemme en relasjon mellom den estimerte globale trenden og den estimerte lokale trenden; og bestemme trykkovergangsdypet fra den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden. Det andre dybdeintervallet kan være en delmengde av det første dybdeintervallet eller et intervall som er utenfor det første dybdeintervallet. Det andre dybdeintervallet kan være: (i) et gitt dybdeintervall; (ii) en dybde svarende til et valgt antall innhentede målinger; eller (iii) en dybde svarende til målinger innhentet over et valgt tidsintervall. Relasjonen mellom den estimerte globale trenden og den lokale trenden blir bestemt ved minst én av: (i) sammenlikning av et stigningstall / retningskoeffisient til den bestemte globale trenden med et stigningstall / retningskoeffisient til den bestemte lokale trenden; og (ii) sammenlikning av et skjæringspunkt til den bestemte globale trenden med et skjæringspunkt til den bestemte lokale trenden. I forskjellige utførelsesformer genererer fremgangsmåten en varsling når minst én av: (i) antallet innhentede målinger over det andre dybdeintervallet er lavere enn en valgt verdi; (ii) en lengde til det andre dybdeintervallet er lengre enn en forhåndsdefinert maksimumslengde; (iii) lengden til det andre dybdeintervallet er kortere enn en forhåndsdefinert minimumslengde; (iv) en dybde svarende til de innhentede målingene er større enn en forhåndsdefinert maksimumsdybde; (v) dybden svarende til de innhentede målingene er mindre enn en forhåndsdefinert minimumsdybde; og (vi) den globale trenden er tilnærmet konstant. En dybde blir typisk bestemt hvor relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden oppfyller et valgt kriterium. I en utførelsesform, hvor den bestemte lokale trenden videre omfatter et flertall bestemte lokale trender, omfatter fremgangsmåten videre å tildele et konfidens nivå til dybden basert på en mengde av de flere lokale trendene som oppfyller det valgte kriteriet. I én utførelsesform blir et poretrykk i formasjonen rundt borehullet bestemt og en varsling genereres når det bestemte poretrykket er ikke-hydrostatisk. Parameteren kan være én av: (i) resistivitet; (ii) porøsitet; (iii) densitet; (iv) en seismisk parameter; (v) en akustisk parameter; (vi) en kjernemagnetisk resonans-parameter; og (vii) en bore-eksponent-parameter. Parameteren kan bli innhentet under boring av borehullet, under opprømming av borehullet, under omlogging av borehullet, eller med bruk av en vaierlinje- eller kabelanordning etter boring av borehullet, i forskjellige utførelsesformer.

[0035] I et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et apparat for estimering av et trykkovergangsdyp i et borehull, der apparatet innbefatter: en føler eller sensor innrettet for å måle en parameter som indikerer formasjonsfluidtrykk ved et flertall borehullsdyp; og en prosessor innrettet for å: bestemme en global trend for parameteren fra de innhentede målingene over et første dybdeintervall, bestemme en lokal trend for parameteren fra de innhentede målingene over et andre dybdeintervall, bestemme en relasjon mellom den globale trenden for parameteren og den lokale trenden for parameteren, og bestemme trykkovergangsdypet fra den bestemte relasjonen mellom den globale trenden for parameteren og den lokale trenden for parameteren. Det andre dybdeintervallet kan være en delmengde av det første dybdeintervallet, eller et intervall som er utenfor det første dybdeintervallet, i forskjellige utførelsesformer. Det andre dybdeintervallet kan være et gitt dybdeintervall; en dybde svarende til et valgt antall innhentede målinger; eller en dybde svarende til målinger innhentet over et valgt tidsintervall. Prosessoren er videre innrettet for å bestemme relasjonen mellom den globale trenden og den lokale trenden ved minst én av: (i) sammenlikning av et stigningstall / retningskoeffisient til den globale trenden med et stigningstall / retningskoeffisient til den lokale trenden; og (ii) sammenlikning av et skjæringspunkt til den globale trenden med et skjæringspunkt til den lokale trenden. Prosessoren er videre innrettet for å generere en varsling når minst én av: (i) antallet innhentede målinger over det andre dybdeintervallet er lavere enn en valgt verdi; (ii) en lengde til det andre dybdeintervallet er lengre enn en forhåndsdefinert maksimumslengde; (iii) lengden til det andre dybdeintervallet er kortere enn en forhåndsdefinert minimumslengde; (iv) en dybde svarende til de innhentede målingene er større enn en forhåndsdefinert maksimumsdybde; (v) dybden svarende til de innhentede målingene er mindre enn en forhåndsdefinert minimumsdybde; og (vi) den globale trenden er tilnærmet konstant. Prosessoren er videre innrettet for å bestemme en overgangssone fra det bestemte overgangsdypet. Prosessoren er videre innrettet for å estimere et poretrykk over en valgt dybde og generere en varsling når det estimerte poretrykket er ikke-hydrostatisk. Prosessoren er innrettet for å bestemme en dybde ved hvilken den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden oppfyller et valgt kriterium, hvor den bestemte lokale trenden videre omfatter et flertall bestemte lokale trender. Prosessoren er innrettet for å tildele et konfidensnivå til dybden basert på en mengde av de flere lokale trendene som oppfyller det valgte kriteriet. Parameteren kan være én av: (i) resistivitet; (ii) porøsitet; (iii) densitet; (iv) en seismisk parameter; (v) en akustisk parameter; (vi) en kjernemagnetisk resonans-parameter; og (vii) en bore-eksponent-parameter. Føleren / sensoren kan bli fraktet i borehullet av én av: (i) en måling-under-boring-anordning og (ii) en vaierlinje- eller kabelanordning.

[0036] I nok et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte ved boring av et borehull, der fremgangsmåten omfatter å: frakte en boreenhet med en føler eller sensor innrettet for å innhente målinger av en parameter som indikerer formasjonsfluidtrykk; innhente målinger av parameteren ved et flertall borehullsdyp under boring av brønnhullet; bestemme en global trend for parameteren fra den innhentede målingen over et første dybdeintervall; bestemme en lokal trend for parameteren fra de innhentede målingene over et andre dybdeintervall; bestemme en relasjon mellom den estimerte globale trenden og den estimerte lokale trenden; bestemme trykkovergangsdypet fra den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden; og bestemme et poretrykk over et valgt borehullsdyp og generere en varsling dersom det bestemte poretrykket er ikke-hydrostatisk. En boreparameter kan bli endret som reaksjon eller respons på det bestemte trykkovergangsdypet.

[0037] Selv om beskrivelsen over er rettet mot de foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen, vil forskjellige modifikasjoner være nærliggende for fagmannen. Det er meningen at alle variasjoner innenfor rammen og idéen til de vedføyde kravene skal dekkes av beskrivelsen over.

Claims (23)

1. Fremgangsmåte for å bestemme et trykkovergangsdyp i et borehull, omfattende trinnene med å: innhente målinger av en parameter som indikerer formasjonsfluidtrykk ved et flertall borehullsdyp eller -dybder; bestemme en global trend for parameteren fra de(n) innhentede målingen(e) over et første dybdeintervall; bestemme en lokal trend for parameteren fra de innhentede målingene over et andre dybdeintervall; bestemme en relasjon mellom den estimerte globale trenden og den estimerte lokale trenden; og bestemme trykkovergangsdypet fra den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det andre dybdeintervallet er et intervall valgt fra gruppen bestående av: (i) en delmengde av det første dybdeintervallet; og (ii) et intervall som er utenfor det første dybdeintervallet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor trinnet med å bestemme relasjonen mellom den estimerte globale trenden og den lokale trenden omfatter minst én av: (i) sammenlikning av et stigningstall eller retningskoefisient til den bestemte globale trenden med et stigningstall eller retningskoefisient til den bestemte lokale trenden; og (ii) sammenlikning av et skjæringspunkt til den bestemte globale trenden med et skjæringspunkt til den bestemte lokale trenden.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det andre dybdeintervallet velges som én av: (i) et gitt dybdeintervall; (ii) en dybde svarende til et valgt antall innhentede målinger; og (iii) en dybde svarende til målinger innhentet over et valgt tidsintervall.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, videre omfattende generering av en varsling når minst én av: (i) antallet innhentede målinger over det andre dybdeintervallet er mindre enn en valgt verdi; (ii) en lengde til det andre dybdeintervallet er lengre enn en forhåndsdefinert maksimumslengde; (iii) lengden til det andre dybdeintervallet er kortere enn en forhåndsdefinert minimumslengde; (iv) en dybde svarende til de innhentede målingene er større enn en forhåndsdefinert maksimumsdybde; (v) dybden svarende til de innhentede målingene er mindre enn en forhåndsdefinert minimumsdybde; og (vi) den globale trenden er tilnærmet konstant.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende bestemmelse av en dybde ved hvilken den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden oppfyller et valgt kriterium.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor den bestemte lokale trenden videre omfatter et flertall bestemte lokale trender, videre omfattende trinnet med å tildele et konfidensnivå til dybden basert på en mengde av de flere lokale trendene som oppfyller det valgte kriteriet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende bestemmelse av et poretrykk i formasjonen rundt borehullet, og generering av en varsling når det bestemte poretrykket er ikke-hydrostatisk.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor parameteren er én av: (i) resistivitet; (ii) porøsitet; (iii) densitet; (iv) en seismisk parameter; (v) en akustisk parameter; (vi) en kjernemagnetisk resonans-parameter; og (vii) en bore-eksponent-parameter.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende trinnet med å innhente målingene av parameteren som én av: (i) under boring av borehullet; (ii) under opprømming av borehullet; (iii) under omlogging av borehullet; og (iv) ved anvendelse av en vaierlinje- eller kabelanordning etter boring av borehullet.

11. Apparat for estimering av et trykkovergangsdyp i et borehull, omfattende: en føler eller sensor innrettet for å måle en parameter som indikerer formasjonsfluidtrykk ved et flertall borehullsdyp eller -dybder; og en prosessor innrettet for å: bestemme en global trend for parameteren fra de innhentede målingene over et første dybdeintervall, bestemme en lokal trend for parameteren fra de innhentede målingene over et andre dybdeintervall, bestemme en relasjon mellom den globale trenden for parameteren og den lokale trenden for parameteren, og bestemme trykkovergangsdypet fra den bestemte relasjonen mellom den globale trenden for parameteren og den lokale trenden for parameteren.

12. Apparat ifølge krav 11, hvor det andre dybdeintervallet er et intervall valgt fra gruppen bestående av: (i) en delmengde av det første dybdeintervallet; og (ii) et intervall som er utenfor det første dybdeintervallet.

13. Apparat ifølge krav 11, hvor prosessoren videre er innrettet for å bestemme relasjonen mellom den globale trenden og den lokale trenden ved minst én av: (i) sammenlikning av et stigningstall eller retningskoefisient til den globale trenden med et stigningstall eller retningskoefisient til den lokale trenden; og (ii) sammenlikning av et skjæringspunkt til den globale trenden med et skjæringspunkt til den lokale trenden.

14. Apparat ifølge krav 11, hvor det andre dybdeintervallet blir valgt som én av: (i) et gitt dybdeintervall; (ii) en dybde svarende til et valgt antall innhentede målinger; og (iii) en dybde svarende til målinger innhentet over et valgt tidsintervall.

15. Apparat ifølge krav 11, hvor prosessoren videre er innrettet for å generere en varsling når minst én av: (i) antallet innhentede målinger over det andre dybdeintervallet er mindre enn en valgt verdi; (ii) en lengde til det andre dybdeintervallet er lengre enn en forhåndsdefinert maksimumslengde; (iii) lengden til det andre dybdeintervallet er kortere enn en forhåndsdefinert minimumslengde; (iv) en dybde svarende til de innhentede målingene er større enn en forhåndsdefinert maksimumsdybde; (v) dybden svarende til de innhentede målingene er mindre enn en forhåndsdefinert minimumsdybde; og (vi) den globale trenden er tilnærmet konstant.

16. Apparat ifølge krav 11, hvor prosessoren videre er innrettet for å bestemme en overgangssone fra det bestemte overgangsdypet.

17. Apparat ifølge krav 11, hvor prosessoren videre er innrettet for å estimere et poretrykk over en valgt dybde og å generere en varsling når det estimerte poretrykket er ikke-hydrostatisk.

18. Apparat ifølge krav 11, hvor prosessoren videre er innrettet for å bestemme en dybde ved hvilken den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden oppfyller et valgt kriterium.

19. Apparat ifølge krav 18, hvor den bestemte lokale trenden videre omfatter et flertall bestemte lokale trender, og prosessoren videre er innrettet for å tildele et konfidensnivå til dybden basert på en mengde av de flere lokale trendene som oppfyller det valgte kriteriet.

20. Apparat ifølge krav 11, hvor parameteren blir valgt fra en gruppe bestående av: (i) resistivitet; (ii) porøsitet; (iii) densitet; (iv) en seismisk parameter; (v) en akustisk parameter; (vi) en kjernemagnetisk resonans-parameter; og (vii) en bore-eksponent-parameter.

21. Apparat ifølge krav 11, hvor føleren / sensoren blir fraktet i borehullet av én av: (i) en måling-under-boring-anordning, og (ii) en vaierlinje- eller kabelanordning.

22. Fremgangsmåte ved boring av et borehull, omfattende trinnene med å: frakte en boreenhet med en føler eller sensor innrettet for å innhente målinger av en parameter som indikerer formasjonsfluidtrykk; innhente målinger av parameteren ved et flertall borehullsdyp eller -dybder under boring av brønnhullet; bestemme en global trend for parameteren fra de(n) innhentede målingen(e) over et første dybdeintervall; bestemme en lokal trend for parameteren fra de innhentede målingene over et andre dybdeintervall; bestemme en relasjon mellom den estimerte globale trenden og den estimerte lokale trenden; bestemme trykkovergangsdypet fra den bestemte relasjonen mellom den bestemte globale trenden og den bestemte lokale trenden; og bestemme et poretrykk over et valgt borehullsdyp og generere en varsling når det bestemte poretrykket er ikke-hydrostatisk.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, videre omfattende trinnet med å endre en boreparameter som reaksjon eller respons på det bestemte trykkovergangsdypet.