NO20130803A1

NO20130803A1 - Bestemmelse av streamerdybde og profil for havoverflaten

Info

Publication number: NO20130803A1
Application number: NO20130803A
Authority: NO
Inventors: Nicolas Goujon; Svein Arne Frivik; Halvor S Gronnas
Original assignee: Geco Technology Bv
Priority date: 2010-12-14
Filing date: 2013-06-10
Publication date: 2013-07-02
Also published as: US20120147700A1; WO2012082596A3; WO2012082596A2

Abstract

En teknikk innbefatter å motta data som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk mottakerfelt innbefattende minst en streamer. Teknikken innbefatter å behandle dataene i en maskin for å bestemme en dybde og/eller form av feltet.

Description

BESTEMMELSE AV STREAMERDYBDE OG PROFIL FOR HAVOVERFLATEN

BAKGRUNN

Oppfinnelsen dreier seg generelt om å bestemme streamerdybde og havoverflateprofil.

Seismiske undersøkelser innebærer å kartlegge hydrokarbonforekomster i underjordiske geologiske formasjoner. En kartlegging innebærer vanligvis å utplassere seismiske kilde(r) og seismiske sensorer på forhåndsbestemte steder. Kildene danner seismiske bølger, som forplanter seg inn i de geologiske formasjonene og lager trykkforandringer og vibrasjoner underveis. Forandringer i de elastiske egenskapene til den geologiske formasjonen sprer de seismiske bølgene, og endrer forplantningsretningen deres og andre egenskaper. En del av energien som sendes ut av kildene kommer frem til de seismiske sensorene. Noen seismiske sensorer er følsomme overfor trykkforandringer (hydrofoner), andre overfor partikkelbevegelse (f.eks. geofoner og/eller akselerometre), og ved industriell kartlegging kan det bli utplassert bare én eller begge typer sensor. Basert på de detekterte seismiske hendelsene genererer sensorene elektriske signaler for å produsere seismiske data. Så kan analyser av de seismiske dataene vise nærvær eller fravær av sannsynlige posisjoner for hydrokarbonforekomster.

Noen kartlegginger kalles "marine" fordi de utføres i marint miljø. Imidlertid kan "marine" kartlegginger ikke bare utføres i saltvannsmiljø, men også i ferskvann og brakkvann. I én type marin kartlegging, med såkalte "slepeantenner", slepes en rekke av kilder og kabler med seismiske sensorer bak et kartleggingsfartøy.

OPPSUMMERING

I én utførelsesform ifølge oppfinnelsen innbefatter en teknikk å motta data som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk mottakerfelt inkludert minst én streamer. Teknikken innbefatter å behandle dataene i en maskin for å bestemme dybden til feltet.

I en annen utførelsesform ifølge oppfinnelsen innbefatter en teknikk å motta data som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk felt som innbefatter minst én streamer. Teknikken innbefatter å behandle dataene i en maskin for å bestemme formen på havoverflaten.

Fordeler og andre trekk ifølge oppfinnelsen vil fremgå av de følgende tegningene, beskrivelsen og kravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 og 2 er skjematiske diagrammer av marinbaserte seismiske innsamlingssystemer i henhold til utførelsesformer ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 er en illustrasjon av geometrien som er brukt til å bestemme dybden til streameren og formen til havoverflaten i henhold til utførelsesformer ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 er et flytdiagram som viser en teknikk for å bestemme dybden av et streamerfelt i henhold til en utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 og 6 er flytdiagrammer som viser teknikker for å bestemme en havoverflateform i henhold til en utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Fig. 7 er et skjematisk diagram av et system for å bestemme et havoverflatespektrum i henhold til en utførelsesform ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 er et skjematisk diagram av et databehandlingssystem i henhold til en utførelsesform ifølge oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE

I samsvar med utførelsesformer ifølge oppfinnelsen som beskrives her innbefatter et marinbasert seismisk datainnsamlingssystem 10 et kartleggingsfartøy 20 som sleper én eller flere seismiske streamere 30 (eksempelvis en streamer 30 som vist i fig. 1) bak fartøyet 20. I et ikke-begrensende eksempel kan streamerne 30 anordnes i et felt der flere streamere 30 slepes i omtrent det samme planet i samme dybde. Som et annet ikke-begrensende eksempel kan streamerne 30 slepes i flere dybder, slik som i et over-/underfelt, som vist i fig.

Hver seismiske streamer 30 kan være flere tusen meter lang og kan inneholde forskjellige støttefunksjonskabler (ikke vist), så vel som ledninger og/eller kretser (ikke vist) som kan brukes for å støtte kommunikasjon langs streamerne 30. Generelt innbefatter streameren 30 en primær kabel der det er montert seismiske sensorer som registrerer seismiske signaler.

I samsvar med utførelsesformer ifølge oppfinnelsen er streameren 30 en flerkomponentstreamer, noe som innebærer at streameren 30 inneholder partikkelbevegelsessensorer 56 og trykksensorer 50. Trykk- 50 og partikkelbevegelsessensorene 56 kan være en del av en flerkomponentenhet 58. Hver trykksensor 50 kan detektere et trykkbølgefelt, og hver partikkelbevegelsessensor 56 kan detektere minst én komponent av en partikkelbevegelse som er forbundet med akustiske signaler i nærheten av sensoren 56. Eksempler på partikkelbevegelser innbefatter én eller flere komponenter av en partikkelforflytning, én eller flere komponenter (langsgående-(x), tverrlinje- (y) og loddrette (z)-komponenter (se aksene 59, for eksempel)) av en partikkelhastighet og én eller flere komponenter av en partikkelakselerasjon.

Avhengig av den bestemte utførelsesformen ifølge oppfinnelsen, kan streameren 30 innbefatte hydrofoner, geofoner, partikkelforflytningssensorer, partikkelhastighetssensorer, akselerometre, trykkgradientsensorer eller kombinasjoner av disse.

Som et ikke-begrensende eksempel, i samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen, måler

partikkelbevegelsessensoren 56 minst én komponent av partikkelbevegelse langs en spesielt følsom akse 59 (for eksempel x-, y- eller z-aksen). Som et mer spesifikt eksempel

kan partikkelbevegelsessensoren 56 måle partikkelhastighet langs dybde- eller z-aksen; partikkelhastighet langs tverr- eller y-aksen og/eller hastigheten langs den langsgående- eller x-aksen. Alternativt kan partikkelbevegelsessensoren(e) 56 i andre utførelsesformer ifølge oppfinnelsen registrere en annen partikkelbevegelse enn hastighet (for eksempel en akselerasjon).

I tillegg til streameren(e) 30 og kartleggingsfartøyet 20, innbefatter det marine seismiske datainnsamlingssystemet 10 også én eller flere seismiske kilder 40 (et eksempel på en seismisk kilde 40 er vist i fig. 1), som luftkanoner eller lignende. I noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen, kan de(n) seismiske kilden(e) 40 koples til, eller slepes av, kartleggingsfartøyet 20. I andre utførelsesformer ifølge oppfinnelsen kan de(n) seismiske kilden(e) 40 alternativt operere uavhengig av kartleggingsfartøyet 20, ved at kilden(e) 40 kan koples til andre fartøy eller bøyer, for å nevne bare noen få eksempler.

Når de seismiske streamerne 30 slepes etter

kartleggingsfartøyet 20, produserer de(n) seismiske kilden(e) 40 akustiske signaler 42 (et eksempel på akustisk signal 42 er vist i fig. 1), ofte omtalt som "skudd", som utvider seg radielt med en loddrett komponent gjennom en vannsøyle 44 i lag 62 og 68 under en vannbunnoverflate 24. De akustiske signalene 42 reflekteres fra de ulike underjordiske geologiske formasjonene, slik som eksempelformasjonen 65 som er vist i fig. 1.

De innfallende akustiske signalene 42 som lages av de(n) seismiske kilden(e) 40 danner tilsvarende reflekterte akustiske signaler eller trykkbølger 60, som registreres av de slepte seismiske sensorene. Det er oppdaget at trykkbølgene som mottas og registreres av de seismiske sensorene innbefatter både "oppadvendte" trykkbølger som forplanter seg til sensorene uten refleksjon, og "nedadvendte" trykkbølger som frembringes ved refleksjoner i trykkbølgene 60 fra en luft-/vanngrense eller fri overflate 31.

De seismiske sensorene genererer signaler (for eksempel digitale signaler), kalt "spor", som utgjør de skaffede målingene av trykk- og partikkelbevegelsesbølgefeltene. Sporene blir registrert og kan i det minste delvis behandles av en signalbehandlingsenhet 23 som utplasseres på kartleggingsfartøyet 20, i samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen. For eksempel kan en bestemt trykksensor 50 tilveiebringe et spor, som svarer til et mål for et trykkbølgefelt, gjennom hydrofonen sin, og en gitt partikkelbevegelsessensor 56 kan (avhengig av den bestemte utførelsesformen ifølge oppfinnelsen) tilveiebringe ett eller flere spor som tilsvarer én eller flere komponenter av partikkelbevegelse.

Formålet med den seismiske innsamlingen er å bygge opp et bilde av et kartleggingsområde i den hensikt å identifisere underjordiske geologiske formasjoner, slik som den eksempelvise geologiske formasjonen 65. Deretter kan analyser av bildet avsløre sannsynlige posisjoner for hydrokarbonforekomster i de underjordiske geologiske formasjonene. Avhengig av den bestemte utførelsesformen ifølge oppfinnelsen kan deler av analysen av bildet gjennomføres på det seismiske kartleggingsfartøyet 20, slik som ved signalbehandlingsenheten 23. I samsvar med andre utførelsesformer ifølge oppfinnelsen kan bildet behandles med et databehandlingssystem som for eksempel kan være plassert på land, på en streamer 30, fordelt på flere streamere 30, på et annet fartøy enn fartøyet 20, osv.

Fig. 2 illustrerer, sett ovenfra, at fartøyet 20 kan slepe et felt av forskjellige streamere 30 ved forskjellige dybder. I denne forbindelsen kan noen av streamerne 30 generelt slepes i et bestemt plan, mens andre streamere 30 kan slepes i en annen dybde i et over-/underarrangement. Som vist i fig. 2 kan hver streamer 30 være over ti kilometer (km) lang. Generelt kan hver streamer 30 ha bøyer i hodeenden 32 og haleenden 34 og kan også innbefatte ulike styringsenheter for å styre streameren 30. På grunn av forholdene i sjøen og lengden av feltet kan streamerne 30 ha forskjellig dybde og hver streamer kan ha varierende dybde i lengderetningen.

Det kan være viktig å bestemme streamerdybden nøyaktig. For eksempel kan deghostingen av de seismiske dataene være avhengig av en nøyaktig vurdering av streamerdybden. Tradisjonelt blir streamerdybden målt ved hjelp av dybdesensorer, som skaffer data som indikerer det statiske trykket. Ved dårlig vær (dvs. betydelige overflatebølger), kan det statiske trykket imidlertid være en relativt dårlig indikator på den faktiske dybden av de seismiske sensorene. Med andre ord: dybden varierer med bølgehøyden.

Tidsforskyvningen mellom det oppadvendte bølgefeltet og ekkoet av det (refleksjonen fra havoverflaten) varierer med avstanden mellom streameren og havoverflaten. Derfor varierer amplituden og tidsforskyvningen for ekkoet med krumningen av havoverflaten over streameren (dvs. at de varierer med formen av havet). Derfor er det viktig å bestemme nøyaktig både avstanden fra streameren 30 til havoverflaten 31 (se fig. 1) og den tredimensjonale (3-D) formen på havoverflaten over streameren 30 for å kunne ta korrekt hensyn til forstyrrelser som skyldes urolig sjø. Det er også viktig å bestemme den tredimensjonale formen av havoverflaten mellom streamerne 30, særlig for sammensatte streamere som foretar en vektormåling av bølgefeltet, ettersom den skrå ankomsten kan reflekteres fra havoverflaten i en betydelig avstand fra streameren 30.

Under henvisning til fig. 3 innbefatter hver streamer 30, i samsvar med utførelsesformer ifølge oppfinnelsen som er beskrevet her, akustiske kilder kalt "kilder" 154, som er anordnet med jevne mellomrom langs streameren 30 og langs det seismiske feltet. Kildene 154 avgir akustiske signaler som registreres av de seismiske sensorenhetene 58 (for eksempel registrert av hydrofonene av enhetene 58). I samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen, kan kildene 154 også brukes til navigasjons- og/eller posisjoneringsformål. I denne forbindelsen kan kildene 154 være en del av en iboende rekkevidde modulert akustisk matrise (intrinsic range modulated array, IRMA), i samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen. I henhold til andre utførelsesformer ifølge oppfinnelsen kan det imidlertid brukes andre akustiske kilder enn kilder 154 eller kilder som er en del av en IRMA-matrise. I sammenheng med denne søknaden avgir de akustiske kildene, for eksempel kildene 154, energi i et frekvensområde som ligger over frekvensområdet (for eksempel 0-250 Hz) til energien som sendes basert på seismiske kilder, og målingen av denne akustiske energien omtales her som en "akustisk måling". I samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen kan kildene 154 sende ut akustisk energi i et frekvensområde mellom omtrent 250 Hz til 4 kHz.

Som illustrert i fig. 3, danner hver kilde 154 når den aktiveres akustiske bølger, som hver danner flere bølger som forplanter seg langs forskjellige baner til de seismiske kildene. I denne forbindelsen reflekteres hver akustiske bølge som dannes av kilden 154 fra havoverflaten slik at det dannes en havoverflatebølge som treffer den seismiske sensoren, reflekteres fra havbunnen og danner en havbunnsreflektert bølge som treffer på den seismiske sensoren og går som en direkte bølge til den seismiske sensoren. Når det gjelder det spesifikke eksempelet som er vist i fig. 3, mottar en bestemt seismisk sensorenhet 58a energi langs tre forskjellige baner på grunn av en kildehendelse som sendes ut av kilden 154. I denne forbindelsen mottar den seismiske sensoren 58a en direkte ankomst langs et banesegment 164, som har en tilknyttet gangtid kalt "TD." Den seismiske sensorenheten 58a mottar en reflektert overflatebølge, som går fra kilden 154 til havoverflaten 31 langs segmentbanen 160 og reflekteres fra havoverflaten langs banesegment 162 til den seismiske sensorenheten 58a. Den reflekterte overflatebølgen har en tilhørende gangtid som kalles "Tsur*" Den akustiske bølgen beveger seg også langs et banesegment 170 til havbunnen 24, der bølgen reflekteres langs et banesegment 174 til den seismiske sensorenheten 58a. Havbunnsref leks j onen har en tilhørende gangtid, kalt "TSUr*"

Gitt de ovenfor beskrevne gangtidene kan streamerdybden (kalt "Zs") til en bestemt posisjon langs streameren 30 bestemmes som følger:

hvor "c" representerer lydhastigheten i vannsøylen, og "X" representerer forskyvningen fra kilden til mottakeren. Indeksen i fra lign. 1 kan beregnes for flere forskyvninger for å ta gjennomsnittet av streamerdybdemålingene eller inngå i målinger

av formen på overflaten.

Alternativt kan Zs-streamerdybden bestemmes som følger:

Med henvisning til fig. 4 innbefatter en teknikk 200 i samsvar med utførelsesformer ifølge oppfinnelsen å motta data (blokk 204) som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk mottakerfelt og behandle (blokk 208) dataene for å bestemme dybden til feltet.

Ligning 1 og 2 antar en flat havoverflate. I samsvar med andre utførelsesformer ifølge oppfinnelsen kan man imidlertid anta en ukjent varierende havoverflate, og for dette arrangementet kan man løse ligninger som tilsvarer lign. 1 og 2 samtidig for å bestemme både havoverflatehøyden ved et gitt punkt og dybden.

Med henvisning til fig. 5 innbefatter en teknikk 220 i samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen å motta data (blokk 224) som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk mottakerfelt og behandle (blokk 228) dataene for å bestemme formen til en havoverflate.

Ved hjelp av inlineområder basert på direkte ankomst kan lydhastigheten c bestemmes på en slik måte at streamerdybden kan ettersøkes lokalt. Alternativt kan lydhastigheten c måles ved hjelp av korrigert totaldybde (CTD)-sonder, termistorkjeder, eller en lignende anordning.

I samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen kan de ovenfor beskrevne gangtidene kombineres med andre parametere for å bestemme et komplett bølgespektrum for overflatebølgen. I samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen kan for eksempel akustiske dybdemålinger skaffet med dybdesensorer kombineres med tilbakespredningsdata fra en bølgeradar, som brukes for frontendeposisjonering, som beskrevet i U.S. patentsøknadsserienr. 12/706,791, som ble innlevert den 17. februar 2010 (fullmektigdokument nr. 14.0495), som herved inkorporeres ved referanse i sin helhet. Videre kan disse målingene kombineres med helningsvinkelmålinger. Med henvisning til fig. 6 innbefatter en teknikk 250 altså i samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen å bestemme (blokk 254) gangtider for direkte ankomster, havoverflatereflekterte bølger og havbunnreflekterte bølger, som beskrevet ovenfor. Disse gangtidene brukes i henhold til blokk 258 som ytterligere målinger, som kombineres med dybdesensormålinger, radartilbake-spredningsmålinger og streamerhelningmålinger til å bestemme havoverflateformen.

Som vist i fig. 7 kan en tredimensjonal

havoverflategenerasjonsmodell 290 i samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen ta hensyn til slik informasjon som dybdesensordata, akustiske områdedata versus forskyvninger, helningsdata og

bølgeradardata for å gi slik informasjon som

havoverflatespekteret og lokal og global

streamer-/kildedybde. I samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen kan modellen 290 være et Kalman-filter.

Under henvisning til fig. 8 kan et databehandlingssystem 400 i samsvar med noen utførelsesformer ifølge oppfinnelsen brukes til å behandle data som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk mottakerfelt for å bestemme en dybde på felt- og eller en overflatehavform.

Databehandlingssystemet 400 kan være en del av

signalbehandlingsenheten 23 (se fig. 1) i noen implementeringer. Det skal bemerkes at arkitekturen til behandlingssystemet 400 bare er vist som et eksempel, ettersom fagmannen på området vil gjenkjenne mange variasjoner og avvik fra denne. For eksempel kan behandlingssystemet i enkelte utførelsesformer ifølge oppfinnelsen være et distribuert system som er plassert på forskjellige lokale og/eller fjerntliggende steder. Alle eller en del av databehandlingssystemet kan være anordnet på fartøyet 20, på en streamer 30, på en plattform, på et fjerntliggende prosessanlegg, osv., avhengig av den bestemte utførelsesformen ifølge oppfinnelsen.

I eksempelet som er vist i fig. 8 innbefatter databehandlingssystemet 400 en prosessor 404, som utfører programinstrukser 412 som er lagret i et systemminne 410 for å få prosessoren 404 til å utføre noen eller alle teknikkene som offentliggjøres her. Som ikke-begrensende eksempler kan prosessoren 404 innbefatte én eller flere mikroprosessorer og/eller mikrokontroller, avhengig av den spesielle implementeringen.

Generelt kan prosessoren 404 utføre programinstruksjoner 412 for å få prosessoren 404 til å utføre alle eller deler av teknikkene 200, 220 og/eller 250 i tillegg til å gjennomføre 3-D havoverflategenerasjonsmodellen 290, i henhold til de forskjellige utførelsesformene ifølge oppfinnelsen.

Minnet 410 kan også lagre datasett 414 som kan være innledende, midlere og eller/endelige datasett fremstilt ved behandling i prosessoren 404. Datasettene 414 kan for eksempel innbefatte data som indikerer seismiske data, partikkelbevegelsesdata, data som indikerer akustiske målinger utsendt av kilder, data som indikerer akustiske målinger fra akustiske kilder for å bestemme dybde- og/eller havoverflateform, data som indikerer streamerdybder, data som indikerer reflekterte gangtider på havoverflaten, havbunnen og direkte ankomstgangtider, osv.

Som vist i fig. 8 kan prosessoren 404 og minnet 410 koples sammen med minst én buss 408, som kan kople andre komponenter i behandlingssystemet 400 sammen, for eksempel et nettverkskort (NIC) 424. Som et ikke-begrensende eksempel kan NIC 424 koples til et nettverk 426, for å motta slike data som akustiske måledata, seismiske data, radartilbakespredningsdata, streamerhelningsdata osv. Som også vist i fig. 8 kan en skjerm 420 i behandlingssystemet 408 vise innledende, mellomliggende eller endelige resultater produsert av behandlingssystemet 400. Generelt kan skjermen 420 koples til systemet 400 ved hjelp av en skjermdriver 416. Som et ikke-begrensende eksempel kan skjermen 420 vise et bilde, som grafisk viser havoverflateform, havoverflatedybde, osv.

Selv om den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet med et begrenset antall utførelsesformer, vil fagmenn på området ved hjelp av denne offentliggjøringen kunne forestille seg mange modifikasjoner og variasjoner basert på dette. Det er meningen at de vedlagte kravene skal dekke alle slike modifikasjoner og variasjoner som faller innenfor den sanne ånden og det sanne omfanget av den foreliggende oppfinnelsen.

Claims

1. Fremgangsmåte, omfattende: å motta data som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere som er anordnet på et seismisk mottakerfelt omfattende minst én streamer, og å behandle dataene i en maskin for å bestemme en dybde av feltet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor de akustiske målingene indikerer akustisk energi dannet av akustiske kilder anordnet på feltet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor behandlingen omfatter å behandle de akustiske målingene for å bestemme dybden av feltet på forskjellige punkter av feltet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor behandlingen omfatter: å bestemme dybden basert på gangtidene til overflaterefleksjoner indikert av de akustiske målingene og forskyvninger mellom mottakerne og minst én akustisk kilde.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor behandlingen omfatter: å bestemme dybden basert på gangtider av overflaterefleksjoner indikert av de akustiske målingene og gangtider for direkte ankomster indikert av de akustiske målingene.

6. Fremgangsmåte, omfattende: å motta data som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk mottakerfelt omfattende minst én streamer, og å behandle dataene i en maskin for å bestemme en havoverflateform.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor de akustiske målingene indikerer akustisk energi produsert av akustiske kilder anordnet på feltet, og de akustiske kildene også brukes til å plassere det seismiske feltet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor behandlingen omfatter å behandle de akustiske målingene for å bestemme dybden av feltet på forskjellige punkter av feltet.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor behandlingen omfatter: å bestemme havoverflateformen basert på gangtider av overflaterefleksjoner indikert av de akustiske målingene, forskyvninger mellom mottakere og minst én akustisk kilde samt gangtidene for direkte ankomster indikert av de akustiske målingene.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor behandlingen videre omfatter: å bestemme havoverflateformen i det minste delvis basert på minst én av de følgende: en målt dybde skaffet av dybdesensorer, tilbakespredningsdata skaffet av en bølgeradar og helningsvinkelmålinger for streamere.

11. System, omfattende: et grensesnitt for å motta data som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk mottakerfelt som innbefatter minst én streamer, og et grensesnitt for å behandle dataene med henblikk på å bestemme en dybde av feltet.

12. System ifølge krav 11, hvor de akustiske målingene indikerer akustisk energi som stammer fra akustiske kilder anordnet på feltet.

13. System ifølge krav 11, hvor prosessoren er innrettet for å behandle de akustiske målingene for å bestemme dybden av feltet på forskjellige punkter av feltet.

14. System ifølge krav 11, hvor prosessoren er innrettet for å bestemme dybden basert på gangtider for overflaterefleksjoner indikert av de akustiske målingene og forskyvninger mellom mottakerne og i det minste én akustisk kilde.

15. System ifølge krav 11, hvor prosessoren er innrettet for å bestemme dybden basert på gangtider for overflaterefleksjoner indikert av de akustiske målingene og gangtider av direkte ankomster indikert av de akustiske målingene.

16. System ifølge krav 11, videre omfattende: et kartleggingsfartøy til å slepe det seismiske mottakerfeltet.

17. System ifølge krav 11, hvor prosessoren er anordnet i det seismiske mottakerfeltet.

18. System, omfattende: et grensesnitt for å motta data som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk mottakerfelt omfattende minst én streamer, og en prosessor for å behandle dataene for å bestemme formen til en havoverflate.

19. System ifølge krav 18, hvor prosessoren er innrettet for å bestemme havoverflateformen basert på gangtidene til overflaterefleksjoner indikert av de akustiske målingene, forskyvninger mellom mottakere og i det minste én akustisk kilde, og gangtidene til direkte ankomster indikert av de akustiske målingene.

20. System ifølge krav 18, hvor prosessoren er innrettet for å bestemme havoverflateformen i det minste delvis basert på minst ett av følgende: en målt dybde skaffet av dybdesensorer, tilbakespredningsdata skaffet av en bølgeradar og streamerhelningsmålinger.

21. System ifølge krav 18, videre omfattende: et kartleggingsfartøy for å slepe det seismiske mottakerfeltet.

22. System ifølge krav 21, hvor prosessoren er anordnet i det seismiske mottakerfeltet.

23. Artikkel omfattende et datamaskinlesbart lagringsmedium som lagrer instruksjoner som når de utføres av en datamaskin får datamaskinen til: å motta data som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk mottakerfelt omfattende minst én streamer, og å behandle dataene for å bestemme en dybde av feltet.

24. Artikkel omfattende et datamaskinlesbart lagringsmedium som lagrer instruksjoner som når de utføres av en datamaskin får datamaskinen til: å motta data som indikerer akustiske målinger skaffet av mottakere anordnet på et seismisk mottakerfelt omfattende minst én streamer, og å behandle dataene for å bestemme formen på en havoverflate.