NO20130628A1 - Fôrdistributør - Google Patents

Abstract

Fôrdistributør (6) omfattende et fuglenettstativ (5) og en fôrmottaker (61), hvor fuglenettstativet (5) omfatter en flytering (51, 51'), en flerhet stolper (53) som i bruksstilling strekker seg fra flyteringen (51, 51') og oppover mot en toppring (52, 52'); fôrmottakeren (61) er innrettet til å forsynes med fôr fra en fôrslange (63) som flyter på en vannoverflate (9) hvor fôrslangen (63) strekker seg fra et fôrlager og til fôrmottakeren (61), og at det fra fôrmottakeren (61) strekker seg i det minste ett lederør (69) nedover, og lederøret (69) er i sitt nedre endeparti (690) forbundet med eller forsynt med en munning (55) hvor fôrpartiklene strømmer ut i en merd (1).

Description

FORDISTRIBUTØR

Oppfinnelsen vedrører en fordistributør for fordeling av for til fisk i en merd. Nærmere bestemt vedrører fordistributøren et formottak som er integrert med et fuglenettstativ.

Oppdrett av fisk i sjøvann skjer vanligvis i flytende innhegninger tildannet av nett. Slike innhegninger betegnes for åpne merder. Sjøvann strømmer i det vesentlige hori-sontalt gjennom merdene. Dette sørger for utskifting av vannet inne i merdene slik at fisken tilføres oksygenrikt vann. Nettet kan ha en maskestørrelse som er tilpasset fis-kens størrelse og slik at nettet er fiskeavvisende, det vil si at fisk ikke kan svømme gjennom nettet og ut av innhegningen. Slike merder er forsynt med et såkalt hoppen-ett som rager opp over vannoverflaten og som strekker seg langs merdens ytterkant. Hoppenettet forhindrer at fisk kan rømme ved å hoppe ut av merden over merdens øvre kant.

For å hindre at fiskespisende fugl angriper fisken i merden, er det vanlig å spenne et såkalt fuglenett over merden for å stenge fuglen ute. Dette nettet må holdes i en viss avstand fra vannet for å hindre at fuglen setter seg på nettet og tynger dette ned, slik at fuglen får tak i fisken gjennom nettet.

Det er vanlig å anvende sirkulære merder. Disse kan ha en omkrets på over 100 m og en diameter på over 30 m. For å kunne holde et nett utspent over en merd av en slik størrelse, er det vanlig å plassere én eller flere flytende støtter for nettet inne i merden. Én slik type støtte er kjent som hamsterhjul på grunn av sin form. En annen type støtte kan være formet som et tårn.

Hamsterhjulet kan være framstilt av sammensveisede plastrør. Hamsterhjulet har i bruksstilling en nedre flytering og en øvre toppring. Mellom ringene strekker det seg vertikale stolper. Hamsterhjulene er forholdsvis store og kan for eksempel være formet med en omkrets mellom 30 m og 72 m. Høyden kan være for eksempel 3 m. Flyteringen kan være fylt med et oppdriftsmateriale.

Tårnet kan også være framstilt av sammensveisede plastrør. Tårnet kan ha en mindre omkrets enn hamsterhjulet. Tårnet kan være høyere enn hamsterhjulet. Tårnet vil ha skråstilte stolper som strekker seg oppover fra et flyteelement. Stolpene holdes i sitt øvre parti fast av en toppring. Flyteelementet kan være ringformet eller mangekantet.

Fisken i merden fores vanligvis med såkalt tørrfor. Vanligvis er tørrforet framstilt i en koke-ekstruderingsprosess. Dette gir et porøst, tørt for etter tørking. Fett i form av olje tilføres den porøse pelleten etter tørking. Pelleten er i det vesentlige sylinderfor-met. Lengden og diameteren tilpasses størrelsen på fisken som foret skal administreres til. Foret vil vanligvis ha en egenvekt som gjør at det synker i sjøvann. I industrielt fiskeoppdrett transporteres tørrforet til oppdrettsanlegget i sekker, fortrinnsvis i såkal-te storsekker, eller i bulk.

Ved oppdrettsanlegget oppbevares foret vanligvis i én eller flere siloer som kan være plassert på land eller om bord på flåter. Oppdrettsanlegget er forsynt med et forings-system for transport av foret fra siloen eller siloene og fram til den enkelte merd. Fo-ringssystemet kan bestå av et pneumatisk transportsystem. En blåser fører foret fra siloen og fram til merden i en lukket slange. Slangen kan ha en betydelig lengde og flyter på vannoverflaten. Slangen munner ut i en forspreder som fordeler foret i merden. Dette kan gjøres ved at foret spres utover vannoverflaten inne i merden. Forsprederen flyter inne i merden. Det er også kjent at foret kan ledes inn i et rør som rager nedover i vannkolonnen for at foret først skal være tilgjengelig for fisken på en viss dybde.

Innen faget er det også kjent foringssystemer som transporterer foret fram til en merd i en vannstrøm.

Fisken i merden vil søke mot foret når dette administreres til en merd. Hvis fisken får for lite for, vil fisken søke opp oppover i vannkolonnen og mot vannoverflaten for å få tak i foret. Fisken kan også bryte vannoverflaten i jakten på foret. En slik vertikal be-vegelse av fisken i vannkolonnen under foring er til en viss grad uønsket. Fisken stres-ses av konkurransen om foret. I tillegg vil den øverste delen av vannkolonnen kunne inneholde parasitter som finnes i sjøvannet. Spesielt er eksterne krepsdyrparasitter som lakselus ( Lepeophtheirus salmonis) og andre Caligus arter et problem ved oppdrett av laksefisk som laks ( Salmo salar) og regnbueørret ( Oncorhynchus mykiss) i sjø. Det er derfor ønskelig at fisken får tilgang til foret først etter at foret har sunket noe ned i vannkolonnen.

For å sikre at vannet i merden inneholder nok oksygen, er det vanlig å plassere merder på lokaliteter med god vannutskifting. Det vil si at det er forholdsvis sterk horison-tal vannstrøm gjennom merden. Dette har den ulempe at forpartikler som ikke blir spist umiddelbart etter administrering til merden, vil føres mot merdens ytterkant og videre ut av merden gjennom merdens dykkede notvegg. Deretter er foret ikke tilgjengelig for fisken og dette utgjør et økonomisk tap for oppdretter. Mange forsprede-re fordeler foret jevnt utover merdens vannoverflate uten å ta hensyn til den framherskende strømretning. Forpartikler som fordeles nedstrøms for forsprederen har da kortere vei ut av merden enn for som fordeles oppstrøms for forsprederen. For som ledes ned i merden gjennom et rør, vil slippes ut i et avgrenset område. Et slikt rør er fast posisjonert uavhengig av vannstrømmens retning. Hvis røret er posisjonert i en avstand fra merdens senter, vil avstanden foret føres med strømmen til merdens dykkede notvegg, være avhengig av om røret er posisjonert oppstrøms eller nedstrøms for merdens senter.

Det er kjent å montere forsprederen i et hamsterhjuls stolpe slik at foret blåses inn mot hamsterhjulets senterparti.

Oppfinnelsen har til formål å avhjelpe eller å redusere i det minste én av ulempene ved kjent teknikk, eller i det minste å skaffe til veie et nyttig alternativ til kjent teknikk.

Formålet oppnås ved trekk som er angitt i nedenstående beskrivelse og i etterfølgende patentkrav.

Oppfinnelsen vedrører en fordistributør som omfatter et fuglenettstativ og en formottaker. Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen en tårnlignende eller hamsterhjullignen-de ramme forsynt med i det minste én rørformet stolpe, og hvor den minst ene rør-formede stolpen kan rage nedenfor fuglestativets flyteelement og stolpen er åpen i sin nedre ende. Formottakeren er innrettet til å levere forpartikler til den minst ene rør-formede stolpen slik at foret føres innvendig i stolpen fra formottakeren og til stolpens nedre parti som munner fritt ut i merden slik at forpartiklene kan synke ned i merden. I en alternativ utførelse kan stolpens nedre parti munne ut i et parti under flyteringen. I en ytterligere alternativ utførelse kan stolpens nedre parti være dykket og munne ut i et parti under flyteelementet.

Mer spesifikt vedrører oppfinnelsen et fuglestativ med en flerhet rørformede stolper som kan lede for til et dykket område som beskrevet ovenfor, og hvor stolpenes dykkede partier i det vesentlige er vertikalt orienterte.

Foret fra foringsapparatet kan passere en fordeler som leder forpartiklene til flere rør. Spesielt kan fordeleren være innrettet til å fordele forpartiklene til ett eller flere rør som er posisjonert oppstrøms i forhold til strømretningen gjennom merden. Dette har den fordel at forpartiklene holder seg lenger i merden slik at de kan bli spist av fisken før de driver ut gjennom merdens notvegg.

I et første aspekt vedrører oppfinnelsen en fordistributør som omfatter et fuglenettstativ og en formottaker, hvor fuglenettstativet omfatter en flytering, en flerhet stolper som i bruksstilling strekker seg fra flyteringen og oppover mot en toppring; formottakeren er innrettet til å forsynes med for fra en forslange som flyter på en vannoverflate hvor forslangen strekker seg fra et forlager og til formottakeren, og hvor det fra formottakeren strekker seg i det minste ett lederør, og lederøret er i sitt nedre endeparti forbundet med eller forsynt med en munning hvor forpartiklene strømmer ut i en merd.

Det minst ene lederørets nedre endeparti kan tildanne en munning. Det minst ene lederøret kan i sitt nedre endeparti være forbundet med en forkanal som i sitt nedre parti kan være forsynt med en munning. Forkanalens munning kan være posisjonert over en vannoverflate. Forkanalens munning kan være posisjonert i det vesentlige i en vannoverflate. Forkanalens munning kan være posisjonert i det vesentlig i underkant av flyteringen. Forkanalens munning kan være posisjonert i en vannsøyle under flyteringen.

Forkanalen kan i et parti utgjøre et parti av en rørformet stolpe, hvor den rørformede stolpen er innrettet til å kunne motta forpartikler fra det minst ene lederøret og til et innvendig parti i stolpen. Forkanalen kan omfatte et dykket parti som i det vesentlige er vertikalt orientert.

Formottakeren kan være forsynt med en dreibar fordeler innrettet til å styre forpartikler til én eller flere valgte lederør. Formottakeren kan utgjøres av en syklon.

I det etterfølgende beskrives et eksempel på en foretrukket utførelsesform som er anskueliggjort på medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1A-B viser skjematisk et sideriss og et toppriss av en merd forsynt med et fuglenettstativ vist som et hamsterhjul i henhold til kjent teknikk; Fig. 2A-B viser skjematisk et sideriss og et toppriss av en merd forsynt med et fuglenettstativ vist som et tårn i henhold til kjent teknikk; Fig. 3 viser skjematisk et sideriss av en fordistributør som omfatter et fuglenettstativ og en formottaker i henhold til oppfinnelsen; og Fig. 4-8 viser det samme som figur 3 i forskjellige, alternative utførelsesformer.

De følgende tegninger er skjematiske og ulike deler er tegnet i ulik målestokk.

På tegningene angir henvisningstallet 1 en merd. Merden 1 omfatter et nett 2 som tildanner en fiskeinnhegning 3, og flytemidler 4 i en vannoverflate 9. Nettet 2 omfatter en sidevegg 24 og en bunn 26. Merden 1 omfatter også en hoppevegg 28 som rager opp fra flytemidlet 4.

Merden 1 kan være forsynt med et såkalt fuglenett 7 av for så vidt kjent type for å forhindre at predaterende fugl får tilkomst til fisken i merden 1. Fuglenettet 7 strekker seg fra merdens 1 hoppevegg 28 og til et fuglenettstativ 5. Fuglenettstativet 5 kan utgjøres av et hamsterhjul 50 eller av et tårn 50'.

Hamsterhjulet 50 omfatter et flyteelement vist som en flytering 51 og et topp-parti, vist som en toppring 52. En flerhet stolper 53 strekker seg fra den flyteringen 51 og til toppringen 52 slik det er kjent innen faget. Flyteringen 51 kan være sirkulær, oval eller mangekantet. Tårnet 50' omfatter en flytering 51' og en toppring 52'. En flerhet skråstilte stolper 53' strekker seg fra flyteringen 51' og til toppringen 52' slik det er kjent innen faget. Flyteringen 51' kan være sirkulær, oval eller mangekantet. Det er kjent å framstille hamsterhjulet 50 og tårnet 50' av sammensveisede rør i et poly-mermateriale. Polymermaterialet kan utgjøres av polypropylen.

Oppfinnelsen er vist i figurene 3-8. En fordistributør 6 omfatter et fuglenettstativ 5 og en formottaker 61. Formottakeren 61 er vist som en syklon 61 av for så vidt kjent type. En forslange 63 av for så vidt kjent type munner tangentielt ut i syklonens 61 øvre parti 65. Forslangen 63 strekker seg fra fordistributøren 6 og til en ikke vist blåser som leder forpartikler (ikke vist) inn i forslangen 63 fra et ikke vist forlager slik det er kjent innen faget. Blåseren fører forpartiklene fram til syklonen 61. Forpartiklene skilles fra blåselufta inne i syklonen 61. Blåselufta slippes ut av syklonen 61 gjennom et filter (ikke vist) i syklonens 61 øvre parti 65 slik det er kjent innen faget. Forpartiklene vil ledes langs syklonens 61 indre flate og falle ned mot syklonens 61 nedre parti 67 etter hvert som forpartiklenes fart avtar. Syklonen 61 er i sitt nedre parti 67 forsynt med i det minste ett gjennomgående hull (ikke vist) i veggen 60. Fra hullet og til fuglenettstativets 5 toppring 52 strekker det seg et skråstilt lederør 69. Lederøret 69 munner i sitt nedre endeparti 690 ut i et parti i en foringskanal 54 på en slik måte at lederørets 69 langstrakte, innvendige hulrom møter foringskanalens 54 langstrakte, innvendige hulrom. I én utførelsesform utgjør et parti av foringskanalen 54 et parti av en stolpe 53. Det kan være fordelaktig at antall lederør 69 er fire eller flere. Det kan være fordelaktig at antall lederør 69 er seks eller flere. Det kan være fordelaktig at antall lederør 69 er åtte eller flere.

Foringskanalen 54 er i sitt nedre parti forsynt med en munning 55 hvor forpartiklene strømmer ut av foringskanalen 54. Munningen 55 kan i én utførelsesform være posisjonert over vannoverflaten 9, som vist i figur 3. Munningen 55 kan i én alternativ utførelsesform være posisjonert i det vesentlige i vannoverflaten 9, som vist i figur 5. Munningen 55 kan i én ytterligere alternativ utførelsesform være posisjonert i det vesentlige i underkant av flyteringen 51, som vist i figurene 6 og 7. Munningen 55 kan i én enda ytterligere alternativ utførelsesform være posisjonert i vannkolonnen i et nivå under flyteringen 51, som vist i figurene 4 og 8. Foringskanalens 54 dykkede lengde under vannoverflaten 9 kan variere mellom foringskanalene 54 hvis fordistributøren 6 er forsynt med to eller flere dykkede foringskanaler 54, slik som vist i figurene 4 og 8. Foringskanalenes 54 dykkede lengde kan også varieres hvis foringskanalen 54 formes som for eksempel en teleskopisk forlengbar kanal.

Én foringskanal 54 kan utgjøre en vertikal forlengelse av én stolpe 53 som vist i figurene 4 og 8. Foringskanalen 54 kan være posisjonert på innsiden av flyteringen 51 som vist i figur 3. I denne utførelsesformen kan foringskanalen 54 være fastgjort til flyteringens 51 indre periferi. Foringskanalen 54 kan være posisjonert på utsiden av flyteringen 51 som vist i figur 5. I denne utførelsesformen kan foringskanalen 54 være fastgjort til flyteringens 51 ytre periferi. Én stolpe 53 og én foringskanal 54 kan utgjø-res av et sammenhengende mate ria Istykke som er ført gjennom en vertikal boring (ikke vist) i flyteringen 51.

Lederøret 69 kan i sitt nedre endeparti 690 munne ut i foringskanalen 54 ved toppringen 52 som vist i figur 4. Dette har den fordel at forpartiklene får en stor fallhøyde før de treffer vannflaten inne i foringskanalen 54. Dette kan hjelpe til å bryte vannhin-nen og få foret til å synke lettere. Lederøret 69 kan, i en alternativ utførelsesform, i sitt nedre endeparti 690 munne ut i foringskanalen 54 i et parti mellom toppringen 52 og bunnringen 51 som vist i figur 6. Dette har den fordel at fordistributøren 6 ikke rager så høyt opp og løftehøyden for forpartiklene fra vannoverflaten 9 og opp til syklonen 61 blir mindre. Tyngdepunktet til fordistributøren 6 blir lavere. Vindfanget blir også mindre. Lederøret 69 kan i sitt nedre endeparti 690 munne ut i foringskanalen 54 ved flyteringen 51 som vist i figurene 7 og 8. Dette har den fordel at tyngdepunktet blir enda lavere og vindfanget enda mer redusert sammenliknet med de andre viste utførelsesformer.

Fordistributøren 6 er i figurene 3-8 vist med et hamsterhjul 50. Fagpersonen vil forstå at fordistributørens 6 fuglenettstativ 5 kan omfatte et tårn 50', og at fordistributøren 6 også er egnet til å forbindes til et tårn 50' av den type som skjematisk er vist i figur 2.

I én utførelsesform har syklonen 61 en flerhet åpninger i sitt nedre parti 67, og hver åpning er forbundet til sitt respektive lederør 69. Forpartiklene fordeles jevnt og tilfel-dig mellom lederørene 69. Forpartiklene fordeles dermed jevnt rundt flyteringens 51 omkrets. I en alternativ utførelsesform er syklonen 61 på sin innside forsynt med fordeler (ikke vist). Fordeleren kan utgjøres av en dreibar hullskive (ikke vist) med i det minste én gjennomgående åpning som i størrelse samsvarer med åpningen i syklonens 61 vegg 60. Hullskiven vil i en lukkeposisjon tette for i det minste ett av de gjennomgående hullene i veggen 60. Hullskiven bringes til å dreie i forhold til den framherskende strømretningen gjennom merden 1. Dermed kan forpartikler bringes til falle inn i ett eller flere lederør 69 som peker mot partier av fuglenettstativet 5 som befinner seg oppstrøms for fuglenettstativets 5 senter. I utførelsesformene nevnt ovenfor kan foringskanalens 54 munning 55 være posisjonert i ulik avstand over, i og under vannoverflaten 9. Hullskiven kan bringes til å dreie i forhold til ønsket forings-dybde. Dermed kan forpartikler bringes til falle inn i ett eller flere lederør 69 som leder til foringskanaler 54 med munning 55 i ønsket dybde. Dette har den fordel at fisken kan fores langt nede i vannsøylen, noe som kan være en fordel hvis vanntemperatu-ren er ugunstig i vannoverflaten 9 eller det er mye lakseluslarver i de øvre vannlag. Fisken kan også lokkes opp til vannoverflaten 9 ved å fore nær vannoverflaten 9, noe som kan være fordelaktig hvis det skal samles inn stikkprøver av fisken for å bestemme for eksempel biomasse eller for å bestemme lusepåslag på fisken.

Figurene 3-8 viser noen mulige kombinasjoner av fo rm otta ke rens 61 posisjon i forhold til fuglenettstativet 5, og noen mulige kombinasjoner av lederørets 69 forbindelse med munningen 55, og noen alternativer for munningens 55 posisjon i forhold til vannoverflaten 9. Fagpersonen vil vite at andre kombinasjoner enn de viste kombinasjoner i

figurene 3-8 er mulig.

Claims (11)

1. Fordistributør (6) omfattende et fuglenettstativ (5) og en formottaker (61), hvor fuglenettstativet (5) omfatter en flytering (51, 51'), en flerhet stolper (53) som i bruksstilling strekker seg fra flyteringen (51, 51') og oppover mot en toppring (52, 52'); formottakeren (61) er innrettet til å forsynes med for fra en forslange (63) som flyter på en vannoverflate (9) hvor forslangen (63) strekker seg fra et forlager og til formottakeren (61),karakterisert vedat det fra formottakeren (61) strekker seg i det minste ett lederør (69) nedover, og lederøret (69) er i sitt nedre endeparti (690) forbundet med eller forsynt med en munning (55) hvor forpartiklene strømmer ut i en merd (1).

2. Fordistributør (6) i henhold til krav 1, hvor det minst ene lederørets (69) nedre endeparti (690) tildanner en munning (55).

3. Fordistributør (6) i henhold til krav 1, hvor det minst ene lederøret (69) i sitt nedre endeparti (690) er forbundet med en forkanal (54) som i sitt nedre parti er forsynt med en munning (55).

4. Fordistributør (6) i henhold til krav 3, hvor forkanalens (54) munning (55) er posisjonert over en vannoverflate (9).

5. Fordistributør (6) i henhold til krav 3, hvor forkanalens (54) munning (55) er posisjonert i det vesentlige i en vannoverflate (9).

6. Fordistributør (6) i henhold til krav 3, hvor forkanalens (54) munning (55) er posisjonert i det vesentlig i underkant av flyteringen (51, 51').

7. Fordistributør (6) i henhold til krav 3, hvor forkanalens (54) munning (55) er posisjonert i en vannsøyle under flyteringen (51, 51').

8. Fordistributør (6) i henhold til krav 3, hvor forkanalen (54) i et parti utgjør et parti av en rørformet stolpe (53), den rørformede stolpen (53) er innrettet til å kunne motta forpartikler fra det minst ene lederøret (69) og til et innvendig parti i stolpen (53).

9. Fordistributør (6) i henhold til krav 3, hvor forkanalen (54) omfatter et dykket parti som i det vesentlige er vertikalt orientert.

10. Fordistributør (6) i henhold til krav 1, hvor formottakeren (61) er forsynt med en dreibar fordeler innrettet til å styre forpartikler til én eller flere valgte lederør (69).

11. Fordistributør (6) i henhold til krav 1, hvor formottakeren (61) utgjøres av en syklon (61).