NO20121034A1 - Framgangsmate for a bestemme den relative posisjonen for to detektorer ved havbunnen. - Google Patents

Framgangsmate for a bestemme den relative posisjonen for to detektorer ved havbunnen.

Info

Publication number
NO20121034A1
NO20121034A1 NO20121034A NO20121034A NO20121034A1 NO 20121034 A1 NO20121034 A1 NO 20121034A1 NO 20121034 A NO20121034 A NO 20121034A NO 20121034 A NO20121034 A NO 20121034A NO 20121034 A1 NO20121034 A1 NO 20121034A1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
detector
emission
wave
points
detectors
Prior art date
Application number
NO20121034A
Other languages
English (en)
Inventor
Juan Cantillo
Original Assignee
Total Sa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Total Sa filed Critical Total Sa
Publication of NO20121034A1 publication Critical patent/NO20121034A1/no

Links

Classifications

    • G—PHYSICS
    • G01—MEASURING; TESTING
    • G01V—GEOPHYSICS; GRAVITATIONAL MEASUREMENTS; DETECTING MASSES OR OBJECTS; TAGS
    • G01V1/00—Seismology; Seismic or acoustic prospecting or detecting
    • G01V1/38—Seismology; Seismic or acoustic prospecting or detecting specially adapted for water-covered areas
    • G01V1/3817—Positioning of seismic devices
    • G01V1/3835—Positioning of seismic devices measuring position, e.g. by GPS or acoustically
    • G—PHYSICS
    • G01—MEASURING; TESTING
    • G01S—RADIO DIRECTION-FINDING; RADIO NAVIGATION; DETERMINING DISTANCE OR VELOCITY BY USE OF RADIO WAVES; LOCATING OR PRESENCE-DETECTING BY USE OF THE REFLECTION OR RERADIATION OF RADIO WAVES; ANALOGOUS ARRANGEMENTS USING OTHER WAVES
    • G01S5/00—Position-fixing by co-ordinating two or more direction or position line determinations; Position-fixing by co-ordinating two or more distance determinations
    • G01S5/18—Position-fixing by co-ordinating two or more direction or position line determinations; Position-fixing by co-ordinating two or more distance determinations using ultrasonic, sonic, or infrasonic waves
    • G01S5/26—Position of receiver fixed by co-ordinating a plurality of position lines defined by path-difference measurements

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Remote Sensing (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Radar, Positioning & Navigation (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Acoustics & Sound (AREA)
  • Environmental & Geological Engineering (AREA)
  • Geology (AREA)
  • General Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Oceanography (AREA)
  • Geophysics (AREA)
  • Geophysics And Detection Of Objects (AREA)
  • Measurement Of Velocity Or Position Using Acoustic Or Ultrasonic Waves (AREA)
  • Position Fixing By Use Of Radio Waves (AREA)

Abstract

Framgangsmåte for bestemmelse av den relative posisjonen for to detektorer ved havbunnen. Oppfinnelsen vedrører en framgangsmåte for bestemmelse av den relative posisjonen for en første detektor R1 og en andre detektor R2 som er anbrakt nede i sjøen, omfatter et trinn E1 med å avgi N bølger fra et første sett med N emisjonspunkter, et trinn E2 med å registrere for hvert emisjonspunkt i det første settet proageringstiden for bølgen mellom emisjonspunktet og den første detektoren R1, et trinn E3 med å avgi Q bølger fra et andre sett med Q emisjonspunkter, et trinn E4 med for hvert emisjonspunkt i det andre settet å registrere propageringstiden for bølgen mellom emisjonspunktet og den andre detektoren R2, og et trinn med å bestemme E5 den relative posisjonen for de to detektorene R1 og R2.

Description

Oppfinnelsen er relatert til en utvinningsteknikk under overflate, og særlig til en framgangsmåte for å bestemme den relative posisjonen av to detektorer plassert under havoverflaten, særlig på overflata av havbunnen.
Det er særlig fra oljeutvinning kjent å produsere seismiske bilder fra en rekke geofysiske målinger utført fra overflata av et underjordisk område. I den seismiske teknikken, involverer disse målingene utsending av en bølge inn i formasjonen og måling av et signal som inneholder refleksjoner av bølgen på den aktuelle geologiske strukturen. Disse strukturene er typisk overflatene som skiller ulike materialer eller sprekker.
Seismiske bilder er representative for formasjonen i to eller tre dimensjoner, der den vertikale dimensjonen tilsvarer enten proageringstidene for de seismiske bølgene eller til dybdene. De oppnås med teknikker som bruker en modell over en estimert hastighet som gir et kart over den seismiske bølgepropageringshastigheten i steinen som utgjør området som utforskes. Denne hastighetsmodellen brukes til å estimere posisjonene for reflektorer i formasjonen basert på seismiske målinger. De seismiske bildene som produseres på denne måten har naturligvis noen forstyrrelser, i likhet med de underliggende hastighetsmodellene, fordi disse bare er estimater avledet fra et nødvendig begrenset antall målinger.
I tilfellet med marin leting under overflata, kan seismiske bølgedetektorer plasseres ved bunnen av sjøen på bunnen som skal utforskes. Seismiske bølger sendes ut fra overflata. Disse bølgene propagerer i vannet og kommer inn i formasjonen. Detektorene plassert på havbunnen på overflata av bunnen vil detektere ankomst av den direkte seismiske bølgen samt bølgene reflektert av formasjonen.
For å overvåke utviklingen av et oljereservoar under overflata, er det mulig å oppnå et første seismisk bilde av formasjonen ved et gitt tidspunkt og deretter oppnå et andre seismisk bilde av den samme formasjonen etter et visst tidspunkt.
Nærmere bestemt, for å spore endringene i hydrokarboninnhold i et reservoar i produksjon, kan det være nyttig å overvåke utviklingen av det seismiske bildet av formasjonen over tid.
For å være i stand til å sammenlikne to seismiske bilder av den samme formasjonen fanget på ulike tidspunkt, er det viktig å kjenne hvordan en skal reposisjonere hver detektor på overflata av formasjonen så nøyaktig som mulig.
Detektorene er generelt posisjonert ved bunnen av sjøen ved en dybde på flere hundre meter ved bruk av en fjernoperert farkost (ROV) kontrollert fra overflata. Driftsbegrensningene ved bruken av slike farkoster kombinert med nøyaktigheten av deres akustiske posisjoneringssystemer ombord, som krever lang stabiliserings- og kalibreringstid, fører ofte til unøyaktig posisjonering av mottakeren i forhold til den planlagte posisjonen.
Generelt er posisjonen for detektoren bare kjent med en nøyaktighet på omlag 10 meter.
I denne konteksten der sett av målinger samles på ulike tidspunkt, medfører dette en unøyaktighet på 20 meter i detektorens posisjon, som gir en vesentlig reduksjon av målingenes repeterbarhet.
For å sammenlikne data i sett med målinger samlet på ulike tidspunkt, er det viktig å være i stand til å bestemme forskjellene mellom detektorposisjonene når det første settet med målinger blir samlet og detektorposisjonene når det andre settet med målinger blir samlet.
Det foreligger derfor et behov for en måte å bestemme den relative posisjonen for de to detektorene plassert under vann på, særlig ved havbunnen. Det er tilstrekkelig at denne framgangsmåten bestemmer posisjonen i et plan, fordi det er kjent at detektorene er plassert på overflata av havbunnen.
Oppfinnelsen foreslår en framgangsmåte for å bestemme den relative posisjonen for en første detektor RI og en andre detektor R2 som er plassert under havbunnen, omfatter trinnene med å:
• avgi N bølger fra et første sett med N emisjonspunkter,
• for hvert emisjonspunkt i det første settet registrere propageringstiden for bølgen mellom emisjonspunktet og den første detektoren RI,
• avgi Q bølger fra et andre sett med Q emisjonspunkter,
• for hvert emisjonspunkt i det andre settet, registrere den relative posisjonen for de to detektorene RI og R2 ved bruk av følgende likning: der °i°2 er vektoren fra posisjonen for et første emisjonspunkt Sl valgt fra det første settet med N emisjonspunkter til et andre emisjonspunkt S2 valgt fra det andre settet med Q emisjonspunkter, 1 2 er vektoren fra posisjonen for den første detektoren RI til posisjonen for den andre detektoren R2,
u er enhetsvektoren fra sentrum av segmentet som dannes av de to detektorene RI og R2 til sentrum av segmentet som dannes av de to emisjonspunktene Sl og S2,
ti er bølgepropageringstiden fra det første emisjonspunktet Sl til den første detektoren RI,
t2 er bølgepropageringstiden fra det andre emisjonspunktet S2 til den andre detektoren R2, og V er propageringshastigheten for bølgen i sjøen.
Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater med fordel bestemmelse av de relative posisjonene for i det minste to detektorer plassert på overflata av havbunnen, enten disse detektorene er plassert på overflata av havbunnen på samme tid eller på ulike tidspunkt. Framgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan følgelig brukes til å evaluere repeterbarhet mellom i det minste to sett med samlede målinger. I tillegg kan framgangsmåten ifølge oppfinnelsen brukes til å evaluere posisjonene for i det minste en detektor plassert på overflata av en havbunn i forhold til en referansedetektor som har en posisjon på overflata av havbunnen som er kjent med høy nøyaktighetsgrad.
En framgangsmåte ifølge oppfinnelsen kan dessuten omfatte ett eller flere av de etterfølgende valgfrie trekkene, individuelt eller i enhver passende kombinasjon: • det første settet med N emisjonspunkter og det andre settet med Q emisjonspunkter er identiske,
• det første emisjonspunktet Sl og det andre emisjonspunktet S2 er det samme,
• den første detektoren RI og den andre detektoren R2 er plassert under havoverflata på ulike tidspunkt,
• bølgen avgitt fra hvert emisjonspunkt er en trykkbølge, og
framgangsmåten, før trinnet med å bestemme den relative posisjonen for de to detektorene RI og R2, omfatter følgende trinn for å bestemme posisjonene for i det minste en av detektorene RI og R2: o bestemme P tidsintervaller Ti der p >= 1, slik at det for hvert tidsintervall T, finnes M, emisjonspunkter, M, > 3 for 1 < i < P, blant emisjonspunktene for ett av settene med emisjonspunkter, hvorved emisjonspunkter M, med propageringstider som ligger innenfor samme tidsintervall T,,
o for hvert tidsintervall T, bestemme sirkelen som passerer nærmest Mrpunktene
hvis propageringstid ligger innenfor tidsintervallet T,,
o bestemme posisjonen for detektoren RI eller R2 ved havbunnen, vertikalt innrettet med barysenter for de P sentrene for de tidligere bestemte sirklene.
Oppfinnelsen er også relatert til en framgangsmåte for å bestemme de relative posisjonene for et sett med detektorer plassert under havoverflata, hvorved posisjonen for hver detektor er bestemt med en framgangsmåte ifølge oppfinnelsen ved bruk av en referansedetektor med kjent posisjon.
Oppfinnelsen er også relatert til en framgangsmåte for evaluering av repeterbarhet av en detektorplassering under havoverflata, omfatter trinnene med å:
• sample overflata av formasjonen som skal kartlegges ved K målepunkter,
• plassere en bølgedetektor i nærheten av hvert målepunkt,
• for hver detektor bestemme bølgen avgitt fra hvert emisjonspunkt og bølgene reflektert av formasjonen,
verdt å legge merke til her er at trinnene foran gjentas to eller flere ganger og de relative posisjonene for detektorene hver gang bestemmes med en framgangsmåte i henhold til oppfinnelsen.
Oppfinnelsen er også relatert til en framgangsmåte for å kartlegge en marin formasjon, omfatter trinnene med å:
• sample overflata av formasjonen som skal kartlegges ved K målepunkter,
• plassere en bølgedetektor inntil hvert målepunkt,
• bestemme den absolutte posisjonen for nevnte i det minste en referansedetektor,
• bestemme posisjonen til hver detektor i forhold til referansedetektoren ved bruk av en framgangsmåte ifølge oppfinnelsen, og • for hver detektor bestemme bølgen avgitt fra hvert emisjonspunkt og bølgene reflektert av formasjonen.
Oppfinnelsen er også relatert til en framgangsmåte for å overvåke utviklingen over tid av en marin formasjon, hvorved kartleggingsmetoden ifølge oppfinnelsen gjentas på to eller flere ulike tidspunkt og de oppnådde kartleggingene blir sammenliknet.
Oppfinnelsen vil bli bedre forstått ved å lese den etterfølgende beskrivelsen, framsatt kun som et eksempel, og med henvisning til figurer, der: Fig. 1 illustrerer de ulike trinnene i en framgangsmåte ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,
Fig. 2 illustrerer samplingen fra havoverflata med N emisjonspunkter, og
Fig. 3 illustrerer bestemmelsen av den relative posisjonen for en første detektor og en andre detektor ifølge oppfinnelsen.
For enkelhets skyld, er de ulike elementene presentert i figurene ikke nødvendigvis i skala.
Som skissert i figur 1, kan en framgangsmåte ifølge oppfinnelsen for bestemmelse av den relative posisjonen for en første detektor RI og en andre detektor R2 plassert under havoverflata omfatte:
• et trinn El med å avgi N bølger fra et første sett med N emisjonspunkter,
• for hvert emisjonspunkt i det første settet, et trinn E2 med å registrere propageringstiden for bølgen mellom emisjonspunktet og den første detektoren RI,
• et trinn E3 med å avgi Q bølger fra et andre sett med Q emisjonspunkter,
• for hvert emisjonstrinn i det andre settet, et trinn E4 med å bestemme propageringstiden for bølgen mellom emisjonspunktet og den andre detektoren R2, og
• et trinn E5 med å bestemme den relative posisjonen for de to detektorene RI og R2.
I en utførelsesform kan framgangsmåten ifølge oppfinnelsen utføres som en del av en framgangsmåte med å overvåke utviklingen aven marin formasjon.
I kontekst av en framgangsmåte for overvåking av utviklingen av marin formasjon, blir formasjonen samplet ved K målepunkter.
Arealet som skal kartlegges kan for eksempel være hovedsakelig kvadratisk og ha dimensjoner på 5 km per side. Samplingen av den marine formasjonen kan bestå av posisjonsmålepunkter på omlag 200 meter fra hverandre.
En fagperson kan tilpasse avstandene mellom målepunktene i henhold til predefinerte driftsformål.
Ved innsamling av et første sett med målinger, blir en seismisk bølgedetektor posisjonert ved hvert målepunkt. Hver detektor posisjoneres ved bruk av en ROV. Som indikert foran, er det i denne konteksten generelt vanskelig og kostbart å bestemme posisjonen for detektoren nøyaktig når den er plassert ved bruk av en ROV.
Som illustrert i figur 2, utføres i en utførelsesform samplingen ved havoverflata ved N emisjonspunkter. En bølge avgis ved hvert emisjonspunkt og propageringstiden for hver bølge som avgis og propageringstiden for hver bølge mellom emisjonspunktet og hver detektor blir registrert. I en utførelsesform passerer et skip på havoverflata i nærheten av anordningen ved utsending av seismiske bølger i regulære intervaller over tid. Koordinatene for hvert emisjonspunkt bestemmes på basis av kjente koordinater for skipet iøyeblikket de seismiske bølgende blir avgitt, kalt "skyting".
For hvert seismisk punkt, registreres propageringstiden for den seismiske bølgen mellom emisjonspunktet og hver detektor plassert på overflata av den marine formasjonen.
Ved innsamling av det andre settet med målinger, blir en seismisk bølgedetektor reposisjonert ved hvert målepunkt. Hver detektor reposisjoneres ved bruk av en ROV kontrollert fra overflata.
Samplingen utføres ved havoverflata ved Q emisjonspunkter. Ved hvert emisjonspunkt blir det sendt ut en bølge, og propageringstiden for hver bølge mellom emisjonspunktet og hver detektor blir registrert.
For hvert emisjonspunkt registreres propageringstiden for den seismiske bølgen mellom emisjonspunktet og hver detektor plassert på overflata av den marine formasjonen.
For å evaluere repeterbarheten av posisjoneringen av detektorene på den marine formasjonen for hvert av de K samplingspunktene i formasjonen, bestemmes den relative posisjonen for detektoren plassert inntil et punkt under det første settet med målinger i forhold til posisjonen for en detektor plassert inntil det samme punktet under det andre settet med målinger.
Som illustrert i figur 2, utføres bestemmelsen av den relative posisjonen for de to detektorene RI og R2 ved bruk av følgende likning:
der ^ 1^ 2 er vektoren som kopler posisjonen for et første emisjonspunkt Sl valgt fra det første settet med N emisjonspunkter og et andre emisjonspunkt S2 valgt fra det andre settet med Q emisjonspunkter,
T* TJ
^ 1^ 2 er vektoren som kopler posisjonen for den første detektoren RI og posisjonen for den andre detektoren R2,
U er enhetsvektoren fra sentrum av segmentet som dannes av de to vektorene RI og R2 til sentrum av segmentet som dannes av de to emisjonspunktene Sl og S2.
ti er bølgepropageringstiden fra det første emisjonspunktet Sl til den andre detektoren RI,
t2er bølgepropageringstiden fra det andre emisjonspunktet S2 til den andre detektoren R2, og V er propageringshastigheten for bølgen i sjøen.
I en utførelsesform av oppfinnelsen er det mulig å bestemme de relative posisjonene for i det minste to detektorer ved bruk av en kjent funksjon av | ti -121, eller enhver annen måling som når kjent tillater den for | ti -12|.
I en utførelsesform av oppfinnelsen kan framgangsmåten ifølge oppfinnelsen brukes til å bestemme den relative posisjonen for i det minste to detektorer plassert samtidig på overflata av en havbunn.
I dette tilfellet kan det første og andre settet med emisjonspunkter slås sammen. I tillegg kan også kildene Si og S2slås sammen. Dette vil med fordel forenkle implementeringen av framgangsmåten ifølge oppfinnelsen.
I en utførelsesform kan framgangsmåten ifølge oppfinnelsen skje som en del av en prosess med kartlegging av en marin formasjon. For eksempel kan framgangsmåten ifølge oppfinnelsen brukes til å bestemme de relative posisjonene for et sett med detektorer plassert på overflata av en marin underjordisk formasjon i forhold til en referansedetektor hvis posisjon er kjent med en høy grad av nøyaktighet.
I kontekst av en framgangsmåte for kartlegging av en marin underjordisk formasjon, blir formasjonen samplet ved K målepunkter.
En referansedetektor posisjoneres på overflata av den marine underjordiske formasjonen. Posisjonen for referansedetektoren bestemmes til en høy nøyaktighetsgrad.
En seismisk bølgedetektor posisjoneres ved hvert målepunkt. Hver detektor posisjoneres ved bruk av en ROV.
Den relative posisjonen for hver detektor i forhold til referansedetektoren bestemmes med en framgangsmåte ifølge oppfinnelsen.
I en utførelsesform av oppfinnelsen kan referansedetektoren velges fra settet med detektorer plassert på overflata av havbunnen.
I en utførelsesform av oppfinnelsen kan referansedetektoren festes til overflata av formasjonen som skal kartlegges. Posisjonen for referansedetektoren kan bestemmes på nytt i hvert sett med kartleggingsmålinger. Dette tillater med fordel estimering av bevegelsene i den marine underjordiske formasjonen.
I en utførelsesform av oppfinnelsen kan den nøyaktig bestemte posisjonen for referansedetektoren nevnt foran bestemmes ved hjelp av følgende trinn: • bestemme P tidsintervaller T, der p > lslik at det for hvert tidsintervall T, finnes M, emisjonspunkter M, > 3 for 1< i < P, blant emisjonspunktene for ett av settene med emisjonspunkter, hvorved emisjonspunktene M, har propageringstider som ligger innenfor nevnte tidsintervall T,, • for hvert tidsintervall T, bestemme sirkelen som passerer nærmest punktene M, hvis propageringstid ligger innenfor tidsintervallet T,, bestemme den presise posisjonen for hver referansedetektor som befinner seg ved havbunnen, vertikalt innrettet med barysenter for P-sentrene for de tidligere bestemte sirklene.
I en utførelsesform kan trinnet med å bestemme et tidsintervall T, = [Tu, Ti;2]for en detektor utføres ved å sette et første tidspunkt, for eksempel Tu, og bestemme det andre tidspunktet Ti;2, i intervallet slik at det finnes i det minste 3 emisjonspunkter der propageringstiden er mellom Ti;1og T;,2-
I en utførelsesform av oppfinnelsen bestemmes tidsintervallet slik at det finnes i det minste 3 emisjonspunkter hvis propageringstid er mellom Tu og Ti2, og den maksimale vinkelforskyvning mellom to påfølgende punkter i dette settet med punkter og den antatte posisjonen for mottakeren er mindre eller lik 120 9.
Oppfinnelsen er ikke begrenset til utførelsesformene beskrevet her, og skal på en ikke-begrensende måte fortolkes til å inkludere enhver ekvivalent utførelsesform. Særlig kan posisjonen for referansedetektoren bestemmes på enhver kjent måte av en fagperson.

Claims (10)

1. Framgangsmåte for å bestemme den relative posisjonen for en første detektor RI og for en andre detektor R2 som er plassert nede i sjøen, som omfatter trinnene med å: • avgi N bølger fra et første sett med N emisjonspunkter, • for hvert emisjonspunkt i det første settet registrere propageringstiden for bølgen mellom emisjonspunktet og den første detektoren RI, • sende ut Q bølger fra et andre sett med Q emisjonspunkter, • for hvert emisjonspunkt i det andre settet, registrere propageringstiden for bølgen mellom emisjonspunktet og den andre detektoren R2, • bestemme den relative posisjonen for de to detektorene RI og R2 ved bruk av følgende likning:
der s 01°s 2 er vektoren fra posisjonen for et første emisjonspunkt Sl valgt fra det første settet med N emisjonspunkter til et andre emisjonspunkt S2 valgt fra det andre setet med Q emisjonspunkter, —>T* TJ ^ 1^ 2 er vektoren fra posisjonen for den første detektoren RI til posisjonen for den andre detektoren R2, u er enhetsvektoren fra sentrum av segmentet som dannes av de to detektorene RI og R2 til sentrum av segmentet som dannes av de to emisjonspunktene Sl og S2, ti er propageringstiden for bølgen fra det første emisjonspunktet Sl til den første detektoren RI, t2er propageringstiden for bølgen fra det andre emisjonspunktet S2 til den andre detektoren R2, og V er propageringshastigheten for bølgen i sjøen.
2. Framgangsmåte ifølge krav 1, hvorved det første settet med N emisjonspunkter og det andre settet med Q emisjonspunkter er identiske.
3. Framgangsmåte ifølge krav 2, hvorved det første emisjonspunktet Sl og det andre emisjonspunktet er det samme.
4. Framgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 3, hvorved den første detektoren RI og den andre detektoren R2 er plassert nede i sjøen på ulike tidspunkt.
5. Framgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 4, hvorved bølgen som sendes ut fra hvert emisjonspunkt er en trykkbølge.
6. Framgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 5, som i tillegg omfatter trinnene, før trinnet med å bestemme den relative posisjonen for de to detektorene RI og R2, de etterfølgende trinnene for å bestemme posisjonen for i det minste en av detektorene RI eller R2: • bestemme P tidsintervaller T, der p > 1 slik at det for hvert tidsintervall T, blant emisjonspunktene fra ett av settene med emisjonspunkter finnes M, emisjonspunkter der M, > 3 for 1< i < P, hvorved emisjonspunktene M, har propageringstider som ligger innenfor tidsintervallet T,, • for hvert tidsintervall T, bestemme en sirkel som passerer nærmest punktene M, med propageringstid i tidsintervallet T,, • bestemme posisjonen for detektoren RI eller R2 ved havbunnen, vertikalt innrettet med barysenter av sentrene P for de forannevnte bestemte sirklene.
7. Framgangsmåte for å bestemme relative posisjoner for et sett med detektorer plassert nede i sjøen, hvorved posisjonen for hver detektor bestemmes med en framgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6, ved bruk av en referansedetektor med kjent posisjon.
8. Framgangsmåte for evaluering av repeterbarheten av en detektorplassering nede i sjøen, omfatter trinnene med å: sample overflata av den underjordiske formasjonen som skal kartlegges ved K målepunkter, • plassere en bølgedetektor i nærheten av hvert målepunkt, • for hver detektor bestemme bølgen som sendes ut fra hvert emisjonspunkt og bølgene som reflekteres av den underjordiske formasjonen, hvorved de forannevnte trinnene gjentas to eller flere ganger og de relative posisjonene for detektorene bestemmes hver gang med en framgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6.
9. Framgangsmåte for kartlegging av en marin underjordisk formasjon, omfatter trinnene med å: • sample overflata av formasjonen som skal kartlegges ved K målepunkter, • plassere en bølgedetektor inntil hvert målepunkt, • bestemme den absolutte posisjonen for idet minste en referansedetektor, • bestemme posisjonen for hver detektor i forhold til referansedetektoren ved bruk av en framgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6, • for hver detektor bestemme bølgen avgitt fra hvert emisjonspunkt og bølgene reflektert fra formasjonen.
10. Framgangsmåte for overvåking av utvikling over tid av en marin underjordisk formasjon, hvorved kartleggingsmetoden i henhold til krav 9 gjentas på to eller flere ulike tidspunkt og at de oppnådde kartleggingene sammenliknes.
NO20121034A 2010-04-06 2012-09-14 Framgangsmate for a bestemme den relative posisjonen for to detektorer ved havbunnen. NO20121034A1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
FR1052598A FR2958412B1 (fr) 2010-04-06 2010-04-06 Procede de determination de la position relative de deux detecteurs au fond de la mer
PCT/FR2011/050659 WO2011124812A2 (fr) 2010-04-06 2011-03-25 Procédé de détermination de la position relative de deux détecteurs au fond de la mer

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO20121034A1 true NO20121034A1 (no) 2012-12-12

Family

ID=43033895

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20121034A NO20121034A1 (no) 2010-04-06 2012-09-14 Framgangsmate for a bestemme den relative posisjonen for to detektorer ved havbunnen.

Country Status (6)

Country Link
US (1) US20130046472A1 (no)
CN (1) CN102939547B (no)
FR (1) FR2958412B1 (no)
GB (1) GB2494974B (no)
NO (1) NO20121034A1 (no)
WO (1) WO2011124812A2 (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB2503692B (en) * 2012-07-04 2015-10-21 Go Science 2013 Ltd Method of acquiring data with underwater nodes
EP2770344B1 (en) * 2013-02-21 2015-09-09 Sercel Method and device for estimating a relative position between towed acoustic linear antennas
CN104422935A (zh) * 2013-08-19 2015-03-18 中国科学院沈阳自动化研究所 一种用于海洋装备的示位器及其方法
CN104932020B (zh) * 2015-04-22 2017-09-22 国家深海基地管理中心 载人潜水器长基线定位系统海上试验方法
EP4276008A2 (en) 2018-05-23 2023-11-15 Blue Ocean Seismic Services Limited An autonomous data acquisition system

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB9505181D0 (en) * 1995-03-15 1995-05-03 Geco As Method of estimating positions of seismic elements in a marine seismic survey
GB2394049B (en) * 2002-10-12 2006-07-26 Westerngeco Seismic Holdings Method and apparatus for determination of an acoustic receivers position
US7417924B2 (en) * 2005-04-26 2008-08-26 Westerngeco L.L.C. Apparatus, systems and methods for determining position of marine seismic acoustic receivers
FR2922254B1 (fr) * 2007-10-16 2009-12-18 Total Sa Systeme de forage autonome d'un trou de drainage
US9207347B2 (en) * 2008-07-05 2015-12-08 Westerngeco L.L.C. Determining the structure of a towed seismic spread element

Also Published As

Publication number Publication date
WO2011124812A2 (fr) 2011-10-13
GB2494974A (en) 2013-03-27
US20130046472A1 (en) 2013-02-21
FR2958412B1 (fr) 2012-07-13
CN102939547B (zh) 2016-01-20
WO2011124812A3 (fr) 2012-02-09
GB2494974B (en) 2015-10-14
GB201216379D0 (en) 2012-10-31
FR2958412A1 (fr) 2011-10-07
CN102939547A (zh) 2013-02-20

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US8842493B2 (en) Method for offset timing of simultaneous seismic source firing
NO20140393L (no) Fremgangsmåte for å kalibrere en seismisk mottaker
BR102015029435A2 (pt) processo e sistema computadorizado para determinação de posição de nó sísmico
MX2011010162A (es) Procesamiento de datos sismicos.
Guan et al. An effective method for submarine buried pipeline detection via multi-sensor data fusion
KR101468033B1 (ko) 수중 음향신호를 이용한 해저 전력케이블 고장점 탐지시스템
KR101435617B1 (ko) 해저 지질 조사용 현장 음파 전달속도 측정 시스템
NO20110196A1 (no) Bestemmelse av strukturen til et slepet seismikkspredningselement
CN111854704A (zh) 一种海洋地球物理综合调查系统
NO344643B1 (no) Fremgangsmåte, gjenstand og system for bestemmelse av dybde og form for en slept marin seismisk kabel
NO20121034A1 (no) Framgangsmate for a bestemme den relative posisjonen for to detektorer ved havbunnen.
KR101766916B1 (ko) 무인 글라이더를 활용한 해양 탄성파 굴절법 탐사 시스템 및 방법
NO20120888A1 (no) Kvalitetsbaserte styringsfremgangsmater og systemer for 4D geofysiske undersokelser
AU2014385229A1 (en) Exploration method and system for detection of hydrocarbons from the water column
BR112020002902A2 (pt) estimativa de posição de fonte-receptor usando modelagem de chegada direta e inversão
KR20120076952A (ko) 굴절법 해양탄성파 탐사를 위한 ｏｂｃ 타입 스트리머 장치
CN113534260B (zh) 一种宽频带近海底深海地质结构声学探测系统与方法
CN109116416B (zh) 基于三维方式的倾斜海底检波器二次定位方法
NO20121041A1 (no) Framgangsmate for bestemmelse av posisjonen for en detektor lokalisert pa havbunnen
Urlaub et al. Combining in situ monitoring using seabed instruments and numerical modelling to assess the transient stability of underwater slopes
JP2008014830A (ja) ハイドレートの存在領域探査方法及び探査システム
US20100102985A1 (en) Receiver orientation in an electromagnetic survey
RU2525644C2 (ru) Способ геохимической разведки
US20130077435A1 (en) Methods and apparatus for streamer positioning during marine seismic exploration
KR102425484B1 (ko) 연근해 3차원 고주파 지층탐사 자료처리방법

Legal Events

Date Code Title Description
FC2A Withdrawal, rejection or dismissal of laid open patent application