NO20120395A1 - Stromningsstyringssystem - Google Patents

Description

KRYSSREFERANSE TIL BESLEKTEDE SØKNADER

[0001] Det foreliggende dokumentet er basert på og tar prioritet fra den ugranskede US-søknaden 61/470,257, innlevert 31. mars 2011, den ugranskede US-søknaden 61/470,277, innlevert 31. mars 2011, den ugranskede US-søknaden 61/470,291, innlevert 31. mars 2011 og den ugranskede US-søknaden 61/481,819, innlevert 3. mai 2011, og 13/428,248, innlevert 23. mars 2012, som inntas her som referanse.

BAKGRUNN

[0002] Hydrokarbonfluider, så som olje og naturgass, blir trukket ut fra en geologisk undergrunnsformasjon, omtalt som et reservoar, ved å bore en brønn som strekker seg inn i den hydrokarbonførende formasjonen. I en rekke forskjellige nedihulls anvendelser blir strømningsstyringsanordninger, f.eks. rørsperreventiler, anvendt for å regulere strømning innenfor brønnsystemet. Utilsiktet eller forsømmelig lukking eller åpning av rørsperreventiler kan resultere i en rekke forskjellige feil eller svikt i brønnsystemer. I noen anvendelser kan det oppstå uheldige situasjoner i formasjonen på en måte som krever pumping av tyngre fluid for å drepe reservoaret. I slike tilfeller blir rørsperreventilen åpnet for å muliggjøre pumping av drepefluid.

OPPSUMMERING

[0003] Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer generelt et system og en fremgangsmåte for å styre strømning, f.eks. regulere strømning langs et brønnhull. En strømningsstyringsenhet, f.eks. en rørsperreventil, er anordnet langs en strømningsvei. En omledningskanal er dannet utenom strømningsstyringsenheten. Strømning langs omledningskanalen reguleres ved hjelp av en strømningsomledningsmekanisme som kan bli aktivert uten intervensjon for eksempel av trykk, f.eks. et differansetrykk, en trykkpuls, absolutt trykk eller med en annen passende intervensjonsfri teknikk. Intervensjonsfri påføring av trykk eller en annen type signal blir anvendt for å aktivere strømningsomledningsmekanismen for selektivt å tillate strømning gjennom omledningskanalen.

[0004] Mange modifikasjoner er imidlertid mulig uten å fjerne seg fra idéene i denne oppfinnelsen. Slike modifikasjoner er derfor ment å være inkludert innenfor rammen til denne beskrivelsen, som definert i kravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0005] Utvalgte utførelsesformer vil i det følgende bli beskrevet med støtte i de vedlagte tegningene, der like referansenummer angir like elementer. Det må imidlertid forstås at de vedlagte tegningene kun illustrerer de forskjellige utførelsene beskrevet her og ikke er ment for å begrense rammen til forskjellige teknologier som beskrives her, og:

[0006] Figur 1 er en illustrasjon av en utførelsesform av et brønnsystem med en rørsperreventil, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0007] Figur 2 er et flytdiagram som viser et eksempel på virkemåte for brønnsystemet illustrert i figur 1, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0008] Figur 3 er en illustrasjon av en annen utførelsesform av et brønnsystem med en rørsperreventil, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0009] Figur 4 er et flytdiagram som viser et eksempel på virkemåte for brønnsystemet illustrert i figur 3, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0010] Figur 5 er en illustrasjon av en annen utførelsesform av et brønnsystem med en rørsperreventil, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0011] Figur 6 er et flytdiagram som viser et eksempel på en prosess ved brønndepletering ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0012] Figur 7 er en illustrasjon av en annen utførelsesform av et brønnsystem, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0013] Figur 8 er en illustrasjon tilsvarende den i figur 7, men som viser en tillagt sluseventil, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0014] Figur 9 er en illustrasjon av en annen utførelsesform av et brønnsystem med en rørsperreventil, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0015] Figur 10 er en illustrasjon tilsvarende figur 9, men som viser ytterligere trekk ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0016] Figur 11 er en illustrasjon av en annen utførelsesform av et brønnsystem med en rørsperreventil, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0017] Figur 12 er en illustrasjon av en annen utførelsesform av et brønnsystem med en rørsperreventil, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0018] Figur 13 er en illustrasjon av en annen utførelsesform av et brønnsystem med et elektrisk nedsenkbart pumpesystem, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0019] Figur 14 er en illustrasjon av en annen utførelsesform av et brønnsystem med flere elektrisk nedsenkbare pumpesystemer, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0020] Figur 15 er en illustrasjon av en utførelsesform av et omlederventilsystem for bruk med brønnsystemet illustrert i figur 13 eller Figur 14, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0021] Figur 16 er en skjematisk illustrasjon av en flerdelt klaffventil som kan bli anvendt med omlederventilsystemet, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0022] Figur 17 er en illustrasjon tilsvarende den i figur 15, men som viser omlederventilsystemet i en annen driftsposisjon, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0023] Figur 18 er en illustrasjon tilsvarende den i figur 15, men som viser omlederventilsystemet i en annen driftsposisjon, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0024] Figur 19 er en illustrasjon av en annen utførelsesform av et omlederventilsystem for bruk med brønnsystemet illustrert i figur 13 eller figur 14, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0025] Figur 20 er en skjematisk illustrasjon av en flerdelt klaffventil som kan bli anvendt med omlederventilsystemet illustrert i figur 19, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0026] Figur 21 er en illustrasjon tilsvarende den i figur 19, men som viser omlederventilsystemet i en annen driftsposisjon, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0027] Figur 22 er en illustrasjon tilsvarende den i figur 19, men som viser omlederventilsystemet i en annen driftsposisjon, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0028] Figur 23 er en skjematisk illustrasjon av en utførelsesform av en omlederventil ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0029] Figur 24 er et tverrsnitt tatt langs linjen 24-24 i figur 23, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0030] Figur 25 er et tverrsnitt tatt langs linjen 25-25 i figur 23, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0031] Figur 26 er en skjematisk illustrasjon av en annen utførelsesform av en omlederventil ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

[0032] Figur 27 er et tverrsnitt tatt langs linjen 27-27 i figur 26, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen, og

[0033] Figur 28 er et tverrsnitt tatt langs linjen 28-28 i figur 26, ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0034] I den følgende beskrivelsen er en rekke detaljer angitt for å gi en forståelse av noen utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse. Imidlertid vil det forstås av fagmannen at systemet og/eller fremgangsmåten kan praktiseres uten disse detaljene og at en rekke forskjellige variasjoner eller modifikasjoner fra de beskrevne utførelsesformene kan være mulig.

[0035] Oppfinnelsen her vedrører generelt et system og en fremgangsmåte ved regulering av strømning langs en kanal, så som et brønnhull. En rekke forskjellige inline strømningsstyringsanordninger kan bli styrt via forskjellige innmatinger, for eksempel fra et sted på overflaten. Eksempler på inline strømningsstyringsanordninger inkluderer kuleventiler, klaffventiler, glidemuffeventiler, tallerkenventiler, elektrisk nedsenkbare pumpesystemer, andre strømningsstyringsanordninger eller forskjellige kombinasjoner av disse anordningene. Systemet kan også anvende en omledningskanal anordnet for å lede fluidstrømning rundt én eller flere av de inline strømningsstyringsanordningene under bestemte operasjoner. En rekke forskjellige strømningsomledningsmekanismer kan selektivt bli styrt til å stenge for eller tillate strømning gjennom omledningskanalen. Styring av de inline strømningsstyringsanordningene og strømningsomledningsmekanismene letter en rekke forskjellige drifts- og testrelaterte operasjoner.

[0036] De inline strømningsstyringsanordningene og omledningssystemene kan bli anvendt i mange typer systemer, herunder brønnsystemer og ikke brannrelaterte systemer. I noen utførelsesformer er én eller flere inline

strømningsstyringsanordninger kombinert med et brønnsystem, så som et brønnkompletteringssystem, for å regulere strømning. For eksempel kan inline strømningsstyringsanordninger og omledningssystemer bli anvendt i øvre kompletteringer eller andre kompletteringsdeler i en rekke forskjellige brønnsystemer, som vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

[0037] Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for å isolere en sone i et produksjonsrør med en klaffmekanisme eller sluseventil for å muliggjøre testing av produksjonsrørsonen. Fremgangsmåten omfatter videre å anvende en strømningsomledningsmekanisme for selektivt å åpne en strømningsvei utenom sperren. Mekanismene kan bli aktivert ved hjelp av forskjellige intervensjonsfrie teknikker, herunder bruk av trykk, f.eks. trykkpulser, i produksjonsrørstrengen for å overvinne et differansetrykk. De intervensjonsfrie teknikkene også kan omfatte bruk av absolutt trykk, trykksykluser med trykkpåføring etterfulgt av trykkavlastning, trådløs kommunikasjon fra overflaten, f.eks. elektromagnetisk eller akustisk kommunikasjon, eller andre egnede intervensjonsfrie teknikker.

[0038] I figur 1 er et strømningsstyringssystem illustrert som omfattende et brønnsystem. Brønnsystemet kan brukes i en rekke forskjellige brønnanvendelser, herunder anvendelser på land og anvendelser til sjøs. I dette eksempelet kan et strømningsstyringssystem 50 omfatte eller være dannet inne i et brønnsystem 52 utplassert i et brønnhull 54. Strømningsstyringssystemet 50 omfatter en rekke forskjellige komponenter for å regulere strømning gjennom brønnsystemet 52.

[0039] I det illustrerte eksempelet omfatter brønnsystemet 52 et sluseventilsystem 56 som er hydraulisk styrt fra overflaten. Sluseventilsystemet 56 anvender en rørsperreventil 58 med en primær barriere som kan være i form av en kuleventil 60. Kuleventilen 60 er passende merket for høytrykkstesting av produksjonsrørsoner, som kan bli utført for å validere oppihullsutstyr. Den primære sperreventilen, f.eks. kuleventilen 60, kan bli aktivert en rekke ganger som ønsket for testing eller andre operasjoner. Kuleventilen 60 kan også være utført som en toveis kuleventil med tettingsevne i begge retninger.

[0040] I det illustrerte eksempelet omfatter brønnsystemet 52 videre en strømningsomledningsmekanisme 62 som selektivt kan bli beveget mellom en lukkeposisjon og en åpen strømningsposisjon.

Strømningsomledningsmekanismen blir anvendt for selektivt å stenge for eller tillate strømning langs en omledningskanal 64 som, når den er åpen, lar fluid strømme utenom rørsperreventilen 58.1 det illustrerte eksempelet leder omledningskanalen 64 fluid utenom kuleventilen 60 også når kuleventilen 60 er i lukket posisjon, som illustrert i figur 1.1 noen utførelsesformer kan omledningskanalen 64 være trukket delvis langs en passasje gjennom kuleventilen 60, som illustrert, eller rundt kuleventilen 60, som beskrevet nærmere nedenfor.

[0041] Strømningsomledningsmekanismen 62 kan omfatte et portblokkeringselement 66 som er posisjonert for selektivt å stenge for eller tillate strømning gjennom tilhørende porter 68. Portblokkeringselement 66 kan være i form av en glidemuffe eller en annen passende struktur innrettet for selektivt å hindre eller tillate strømning gjennom de tilhørende portene 68. Når portblokkeringselementene 66 blir beveget for å avdekke portene 68, muliggjør portene 68 strømning av fluid mellom en innvendig hovedstrømningsvei 70 og omledningskanalen 64 slik at fluid kan strømme utenom den lukkede kuleventilen 60.1 den illustrerte utførelsesformen er portblokkeringselementet 66 koblet til en aktuator 72, f.eks. en indekseringsanordning, som kan bli aktivert gjennom en passende trykkpåvirkning for å bevege portblokkeringselementet 66 fra posisjonen som blokkerer portene 68. Indekseringsanordningen 72 kan omfatte en J-spor-indekseringsanordning eller en annen passende type indekseringsanordning som reagerer på trykkpåvirkning, f.eks. en sekvens av trykkpulser, økning og utlufting av trykk, absolutt trykk eller andre intervensjonsfrie signaler sendt nedihulls for å aktivere indekseringsanordningen 72 og således bevege portblokkeringselementet 66. Avhengig av anvendelsen kan trykk bli levert til indekseringsanordningen 72 gjennom produksjonsrørene i brønnsystemet, gjennom en styreledning eller gjennom andre kanaler anordnet langs eller gjennom brønnsystemet 52.1 en annen utførelsesform kan den illustrerte indekseringsmekanismen være erstattet med andre typer aktuatorer, så som intelligente aktuatorer styrt og drevet av passende elektronikk og batterier for å styre strømningsomledningskanalen. Det skal bemerkes at aktuatoren 72 også kan være en elektrisk aktuator, en annen type hydraulisk aktuator, en mekanisk aktuator eller en annen passende type aktuator.

[0042] I et anvendelseseksempel, dersom brønnen skal drepes og den primære barrieren har sviktet i lukket posisjon (f.eks. kuleventilen 60 har sviktet i lukket posisjon) blir en trykkaktiveringssyklus påført i produksjonsrøret i brønnsystemet 52 over kuleventilen 60 for å aktivere indekseringsanordningen 72. Etter å ha blitt beveget gjennom en passende syklus flytter indekseringsanordningen 72 portblokkeringselement 66 vekk fra portene 68 og låser i åpen posisjon, f.eks. ved å låse portblokkeringselementet 66. Denne bevegelsen av portblokkeringselementet 66 skaper en strømningsvei gjennom portene 68 og omledningskanalen 64. Differansetrykkene som blir påført for å aktivere indekseringsanordningen 72 er uavhengig av styreledningen eller andre strømningsveier som trykk blir levert gjennom for å aktivere sperreventilen. Strømning kan også bli ledet gjennom omledningskanalen 64 uavhengig av sviktstatus for kuleventilen 60. For eksempel kan strømning bli ledet gjennom omledningskanalen 64 selv om ventilen 60 fortsatt er funksjonell.

[0043] Et mer detaljert anvendelseseksempel med en generell brønntestingsoperasjon som anvender brønnsystemet 52 er vist i flytdiagrammet i figur 2.1 dette eksempelet blir en øvre komplettering (som kan omfatte brønnsystemet 52) innledningsvis kjørt inn i hullet, som angitt i blokk 74, og en automatisk fyllfunksjon blir utført, som angitt i blokk 76. Det blir bestemt om kuleventilen 60 er prøvet, som angitt i blokk 78. Dersom kuleventilen 60 er åpen, blir ventilen innledningsvis lukket, som angitt i blokk 80, slik at en trykksjekk kan bli utført på kuleventilen 60 som angitt i blokk 82. Etter trykksjekken blir kuleventilen åpnet som angitt i blokk 84 og den automatiske fyllfunksjonen kan fortsette.

[0044] I beslutningsblokk 78, dersom kuleventilen ikke trenger å prøves, blir det skiftet til pakningsfluid (pkr-fluid), som angitt i blokk 86, og brønnstrengen blir landet i en rørhenger, som angitt i blokk 88. Produksjonspakningen kan så bli satt, som angitt i blokk 90, og en ringromstrykktest kan bli utført som angitt i blokk 92. Systemet blir så klargjort for en trykktest av en overflatestyrt undergrunns-sikkerhetsventil, som angitt i blokk 94. Testen blir utført ved innledningsvis å påføre trykk i produksjonsrøret, som angitt i blokk 96, og så lukke den overflatestyrte undergrunns-sikkerhetsventilen, som angitt i blokk 98. Produksjonsrørsonen ved brønnsystemet 52 kan så bli luftet ut, som angitt i blokk 100, og undergrunns-sikkerhetsventilen blir testet for å avgjøre om trykktesten har vært vellykket, som angitt av beslutningsblokk 102. Dersom undergrunns-sikkerhetsventilen ikke består trykktesten, blir feilsøking utført ved å kommandere den overflatestyrte undergrunns-sikkerhetsventilen, som angitt i blokk 104. Dersom derimot trykktesten er bestått, blir systemet klargjort for en test med høyere trykk, som angitt i blokk 106.

[0045] For å utføre testen med høyere trykk blir kuleventilen 60 innledningsvis lukket, som angitt i blokk 108. Det høyere trykket blir levert ned gjennom produksjonsrøret, som angitt i blokk 110, og resultatene av testen blir vurdert som angitt av beslutningsblokk 112. Dersom systemet ikke består produksjonsrørtesten med høyere trykk, kan feilsøking bli utført ved å kommandere rørsperreventilsystemet 58, f.eks. kuleventilen 60, som angitt i blokk 114. Når testen med høyere trykk er bestått, kan kuleventilen 60 bli åpnet, som angitt i blokk 116, og kommunikasjonen til den nedre kompletteringen blir åpnet, som angitt i blokk 118. Imidlertid er strømningsomledningsmekanismen 62 og omledningskanalen 64 tilgjengelige for å lede strømning utenom sperreventilen 58/kuleventilen 60 dersom kuleventilen 60 låser seg i lukket posisjon eller dersom strømning gjennom omledningskanalen 64 er ønsket av andre grunner.

[0046] Figur 3 illustrerer et annet eksempel på et brønnsystem 52. Også i dette eksempelet omfatter brønnsystemet 52 et sluseventilsystem 56 som er hydraulisk styrt fra overflaten. Sluseventilsystemet 56 anvender rørsperreventilsystemet 58 med en primær barriere som kan være i form av kuleventilen 60. Kuleventilen 60 er passende merket for et trykk som er høyere enn trykkgrensen til utstyret nedenfor sluseventilsystemet 56. Den primære sperreventilen, f.eks. kuleventilen 60, kan bli aktivert mange ganger som ønsket for testing eller andre operasjoner. Ventilsystemet 56 omfatter imidlertid også en sekundær sperreventil 120, som kan være i form av en klaffventil 122, for å lette trykktesting av produksjonsrørsoner for å validere oppihullsutstyr. Den lukkede klaffventilen 122 er passende trykkmerket for bruk med utstyret over sluseventilsystemet 56.

[0047] Klaffventilen 122 kan bli aktivert med forskjellige teknikker. I det illustrerte eksempelet blir klaffventilen 122 aktivert av trykkpulser i produksjonsrørstrengen for å overvinne et bestemt hydraulisk trykk fra en styreledning eller fra et atmosfærisk kammer. Etter at en trykktest av produksjonsrøret er gjennomført, kan et passende trykksignal, f.eks. flere trykkpulser, bli påført for å aktivere en aktuatormekanisme, f.eks. en indekseringsanordning 72, for å skape en strømningsvei (utlikningskommunikasjon) mellom steder ovenfor og nedenfor klaffventilen 122 langs omledningskanalen 64. Som beskrevet over kan indekseringsanordningen 72 være koblet til portblokkeringselementet 66 for selektivt å bevege portblokkeringselementet 66 for å tillate strømning gjennom portene 68.1 dette eksempelet kan indekseringsanordningen 72 bli anvendt for å til slutt å bevege klaffventilen 122 i ønsket retning for å åpne klaffventilen permanent. Som angitt over kan indekseringsanordningen 72 være i form av andre typer aktuatorer som kan bli aktivert elektrisk, hydraulisk, mekanisk og/eller med andre egnede teknikker.

[0048] Et detaljert anvendelseseksempel med en total brønntestingsoperasjon som anvender brønnsystemet 52 er vist i flytdiagrammet i figur 4. I dette eksempelet svarer mange av testelementene til testelementer i eksempelet illustrert i figur 2, og disse elementene er merket med tilsvarende referansenummer. I eksempelet illustrert i figur 4 blir imidlertid klaffventilen 122 lukket, som angitt i blokk 124, etter klargjøring for produksjonsrørtesten med høyere trykk angitt i blokk 106. Etter at klaffventilen 122 er lukket, blir kuleventilen 60 verifisert å være åpen, som angitt i blokk 126. Produksjonsrørtesten med høyere trykk blir så gjennomført, som angitt i blokk 128. Dersom produksjonsrørtesten ikke bestås (se blokk 130), blir feilsøking utført ved å kommandere produksjonsrørtrykk, som angitt i blokk 132. Dersom derimot produksjonsrørtesten med høyere trykk bestås, blir klaffventilen 122 låst i åpen posisjon ved hjelp av indekseringsanordningen 72 og deaktivert, som angitt i blokk 134. Dette muliggjør kommunikasjon med en nedre komplettering som skal aktiveres, som angitt i blokk 136.

[0049] Figur 5 illustrerer en annen utførelsesform som er veldig lik utførelsesformen illustrert i figur 3. Utførelsesformen i figur 5 viser sluseventilsystemet 56 aktivert av to tilhørende styrelinjer 138. De tilhørende styreledningene 138 kan være i form av hydraulikkrør som er trukket nedihulls fra et sted på overflaten. For dette eksempelet viser flytdiagrammet illustrert i figur 4 en passende testprosedyre.

[0050] Flytdiagrammet i figur 6 viser et annet anvendelseseksempel med en brønnkompletteringsprosess som anvender sluseventilsystemet 56.1 dette eksempelet innledes en brønnkompletteringsprosess, som angitt i blokk 140, og en beslutning blir tatt vedrørende kjøring av et elektrisk nedsenkbart pumpesystem (ESP), som angitt av beslutningsblokk 142. Dersom det elektriske nedsenkbare pumpesystemet kjøres, blir kuleventilen 60 lukket, som angitt i blokk 144. En trykktest av produksjonsrøret blir utført, som angitt i blokk 146, og det elektriske nedsenkbare pumpesystemet blir utplassert på kveilrør, som angitt i blokk 148. Kuleventilen 60 er så åpnet, som angitt i blokk 150, og brønnen blir produsert, som angitt i blokk 152.

[0051] Etter en periode med minimal brønnproduksjon (se blokk 154) blir det foretatt en vurdering av om det er problemer med det elektriske nedsenkbare pumpesystemet, som angitt av beslutningsblokk 156. Dersom det har oppstått problemer, blir kuleventilen 60 lukket, som angitt i blokk 158, og en ytterligere trykktest blir utført, som angitt i blokk 160. Reservoarfluid i produksjonsrøret blir da sirkulert ut, som angitt i blokk 162, og det elektriske nedsenkbare pumpesystemet blir trukket ut av hullet, som angitt i blokk 164, før det elektriske nedsenkbare pumpesystemet blir kjørt inn på nytt (se blokk 142).

[0052] Dersom det ikke er problemer med det elektriske nedsenkbare pumpesystemet som må fikses (se blokk 156) eller dersom det elektriske nedsenkbare pumpesystemet ikke trenger å bli kjørt (se blokk 142), blir det vurdert om det er foreligger formasjonsrelaterte problemer, som angitt av beslutningsblokk 166. Dersom det ikke foreligger formasjonsrelaterte problemer, kan brønnen bli produsert (se blokk 152). Dersom det foreligger formasjonsrelaterte problemer, blir det innledningsvis bestemt om kuleventilen 60 er åpen, som angitt av beslutningsblokk 168. Dersom den ikke er åpen, blir kuleventilen 60 skiftet til åpen posisjon, som angitt i blokk 170, og det blir bestemt om kuleventilen faktisk har blitt åpnet, som angitt av beslutningsblokk 172. Dersom kuleventilen ikke kunne åpnes, blir strømningsomledningsmekanismen 62 aktivert for å åpne omledningskanalen 64, som angitt i blokk 174. Dette gjør det mulig å pumpe drepefluid gjennom omledningskanalen 64, som angitt i blokk 176. Dersom derimot kuleventilen 60 har åpnet korrekt, kan drepefluid bli pumpet nedihulls gjennom kuleventilen, som angitt i blokk 178.

[0053] Strømningsomledningsmekanismen 62 og omledningskanalen 64 øker systemets fleksibilitet i en rekke forskjellige test- og driftsoperasjoner. Dersom for eksempel utstyr ovenfor sluseventilsystemet 56 skal skiftes ut, kan kuleventilen 60 bli lukket for å muliggjøre sikker fjerning av oppihullsutstyret. Dersom brønnen skal drepes, kan den primære barrieren, f.eks. kuleventilen 60, bli åpnet for kommunikasjon av drepefluid til formasjonen. Dersom imidlertid brønnen skal drepes og den primære sperren har sviktet i lukket posisjon, kan strømningsomledningsmekanismen 62 bli aktivert med passende teknikker, så som påføring av et trykksignal langs produksjonsrørstrengen til en indekseringsanordning. Trykkaktiveringen er uavhengig av styreledningstrykket som blir anvendt for å kommandere kuleventilen 60 eller andre sperreventiler i brønnsystemet 52. Når det gjelder utførelsesformene beskrevet over, anvender utførelsesformen illustrert i figur 1 indekseringsanordningen 72 for å bevege portblokkeringselementet 66 for å la drepefluid strømme gjennom omledningskanalen 64.1 utførelsesformen illustrert i figur 3 blir en forhåndssatt reguleringsmekanisme, f.eks. portblokkeringsmekanismen 66, beveget for å avdekke en strømningsvei som muliggjør kommunikasjon av drepefluid til formasjonen utenom barrieren. I dette eksempelet kan omledningskanaler bli anvendt rundt den ene av eller både den primære sperreventilen 60 og den sekundære sperreventilen 120.1 utførelsesformen illustrert i figur 5 kan en forhåndssatt skjærmekanisme være innlemmet for å avdekke en strømningsvei langs omledningskanalen 64, som beskrevet nærmere nedenfor.

[0054] Figurene 7 og 8 viser et mer detaljert eksempel på én type sperreventil 58.1 dette eksempelet er en rørventil i form av en klaffventil 180 lagt til i sluse-/isolasjonsventilsystemet 56 og kan bli aktivert med forskjellige teknikker, så som påføring av trykkpulser gjennom produksjonsrørstrengen for å overvinne et bestemt hydraulisk trykk fra en styreledning eller fra et atmosfærisk kammer 182. Tilsvarende som i utførelsesformen illustrert i figur 3 kan klaffventilen 180 være styrt av indekseringsanordningen 72.

[0055] En tilhørende styrelinje 184 er trukket til en eksisterende hydraulisk aktivert sluseventil 186 anordnet nedenfor klaffventilen 180, som fremgår tydeligst i figur 8. I dette eksempelet kan én av styreledningene 188 for sluseventilen 186 bli stengt av for å hindre utilsiktet aktivering av sluseventilen 186. Én eller flere trykkdifferansepulser blir igjen påført for å aktivere skiftemekanismen, f.eks. indekseringsanordningen 72. Som et eksempel kan skiftemekanismen 72 omfatte en J-spor-indekseringsanordning innrettet slik at produksjonsrørtrykk forskyver indekseringsanordningen mot det hydrostatiske trykket i den tilhørende styreledningen 184 for å fortrenge fluid i styreledningen. Produksjonsrørtrykket blir luftet ut og trykk blir på nytt påført i den tilhørende styreledningen 184 på overflaten for å bevege indekseringsanordningen 72. Etter et forbestemt antall trykkpåføringer forskyver indekseringsanordningen 72 en holdeanordning 190 (innledningsvis anvendt for å holde ventilklaffen 192 i klaffventilen 180 i åpen posisjon) for å la klaffventilen 180 lukke. Som et eksempel kan holdeanordningen 190 omfatte et strømningsrør festet til stammen til indekseringsanordningen 72 eller til en tilsvarende anordning. Den lukkede klaffventilen 180 danner en trykksperre i produksjonsrøret som muliggjør trykktesting av oppihullsutstyret. Fortsatt påføring av trykkpulser aktiverer indekseringsanordningen 72 til et forbestemt J-spor som lar indekseringsanordningen 72 bevege portblokkeringselementet 66 og åpne omledningskanalen 64 for å muliggjøre utlikningskommunikasjon mellom områder over og under klaffventilen 180. Til slutt kan indekseringsanordningen 72 forskyve klaffventilen 180 i nedihulls retning til en posisjon som åpner klaffventilen permanent.

[0056] I andre utførelsesformer kan strømningsomledningsmekanismen 62 bli anvendt med andre typer rørsperre-/isolasjonsventiler, og kan som over bli aktivert med en rekke forskjellige teknikker, herunder påføring av én eller flere trykkpulser i produksjonsrørstrengen. Utførelsesformen i figur 9 illustrerer for eksempel et mer detaljert eksempel på én type sperreventil 58.1 dette eksempelet er en rørsperreventil i form av en kuleventil 194 lagt til i sluse-/isolasjonsventilsystemet 56 og kan bli aktivert med forskjellige teknikker, f.eks. påføring av trykk gjennom en styreledning. Tilsvarende som i utførelsesformen illustrert i figur 1 kan portblokkeringselementet 66 bli forflyttet av indekseringsanordningen 72. Indekseringsanordningen 72 kan være forspent mot trykkpåføringer gjennom produksjonsrørstrengen av en fjær 196. Som et eksempel kan indekseringsanordningen 72 som over omfatte en J-spor-indekseringsanordning med en stamme 198 som er belastet av fjæren 196 og samvirker med J-spor 200. Påføring av trykk i produksjonsrøret over kuleventilen 194 beveger stammen 198 i en første retning og avlastning av trykk lar fjæren 196 tilbakeføre stammen, slik at indekseringsanordningen 72 blir beveget gjennom sine indekseringsposisjoner. Etter et bestemt antall sykluser blir stammen 198 forskjøvet langs et lengre J-spor som lar stammen 198 forskyve portblokkeringselementet 66 vekk fra portene 68 for å åpne en strømningsvei langs omledningskanalen 64. Som beskrevet over går omledningskanalen 64 utenom sperreventilen, f.eks. kuleventilen 194. Indekseringsmetoden kan innledningsvis bli aktivert av en høytrykkspuls eller av en høyere forbestemt trykkpuls valgt for å overvinne en holdemekanisme. Eksempler på holdemekanismer kan inkludere skjærbare mekanismer, f.eks. skjærpinner eller skjærringer, en stiv mansjett, en sterk returfjær eller andre holdemekanismer. I noen utførelsesformer kan holdemekanismen bli anvendt for å deaktivere indekseringsanordningen og for å opprettholde strømningsveien langs omledningskanal 64.

[0057] I figur 10, for eksempel, blir en holdemekanisme 202 anvendt i kombinasjon med et stempel 204 for å muliggjøre bruk av en engangs trykkaktivering som beveger portblokkeringselementet 66 vekk fra portene 68 og åpner omledningskanalen 64. Engangspåføringen av høyt trykk overvinner den forbestemte skjærestyrken til holdemekanismen 202 og åpner strømningsveien gjennom portene 68 for å muliggjøre kommunikasjon over sperren, f.eks. rundt kuleventilen 194 (den kuttede holdemekanismen 202 muliggjør bevegelse av portblokkeringselementet 66 for å avdekke portene 68). Som et eksempel kan holdemekanismen 202 omfatte en skjærpinne, en skjærring, en stiv mansjett eller en annen passende holdemekanisme. En låsemekanisme 206 kan bli anvendt for å låse portblokkeringselementet 66 i åpen posisjon. Som et eksempel kan låsemekanismen 206 omfatte en spennring, en vippepinne (tap tumbler) eller en tilsvarende anordning.

[0058] En annen utførelsesform er illustrert i figur 11 der omledningskanalen 64 ikke er trukket gjennom kulen i kuleventilen 194.1 dette eksempelet inkluderer omledningskanalen 64 en utvidet omledningskanalandel 207 som leder fluidstrømning rundt kulen i kuleventilen 194. Denne typen omledningskanal 64 kan innlemmes i de forskjellige utførelsesformene beskrevet her. I noen anvendelser kan den utvidede omledningskanalandelen 207 bli anvendt for å holde produksjonsavfall/etterlatenskaper vekk fra kuleventilen 194 og for å begrense akkumulering langs den innvendige diameteren til kuleventilen.

[0059] En annen utførelsesform er illustrert i figur 12 der en engangs trykkaktivering igjen kan bli anvendt for å åpne systemet for fluidstrømning gjennom omledningskanalen 64.1 dette eksempelet er en skjærbar mekanisme 208 innlemmet i kuleventilen 194. Som et eksempel kan den skjærbare mekanismen 208 omfatte en plugg 210 fastholdt i kuleventilen 194 av et skjærbart trekk 212, f.eks. skjærpinner, skjærbare gjenger, en skjærbar, f.eks. keramisk, skive, en skive fastgjort ved sveising eller hardlodding, eller en annen passende skjærmekanisme. Påføring av et differansetrykk over barrieren bestående av kuleventilen 194 blir anvendt for å skjære den forhåndssatte skjærbare mekanismen 208 for å avdekke en strømningsvei langs omledningskanalen 64 og rett gjennom kuleventilen 194. Imidlertid kan andre mekanismer bli anvendt for å fjerne pluggen 210. For eksempel kan påføring av en skjære-Zfjernekraft skje ved hjelp av kveilrør, en droppstang eller -kule, et glattlineverktøy eller en annen passende type verktøy. I utførelsesformen i figur 12 er ingen ytterligere låsemekanisme tilveiebrakt fordi strømningsveien opprettes gjennom hullet dannet i den primære rørsperren, f.eks. kuleventilen 194.

[0060] I en annen utførelsesform omfatter brønnsystemet 52 et elektrisk nedsenkbart pumpesystem 214 som blir kjørt nedihulls og anvendt sammen med en strømningsomlederventil 216, som illustrert i figur 13. Som et eksempel kan strømningsomlederventilen 216 omfatte flere strømningsomlederventiler anordnet nedenfor eller ovenfor det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214.1 figur 13 er strømningsomlederventilene 216 illustrert nedenfor eller lengre nedihulls i forhold til det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214, selv om andre utførelsesformer kan anvende strømningsomlederventiler 216 anordnet ovenfor eller lengre oppihulls i forhold til det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214. For eksempel kan noen utførelsesformer anvende det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 for å pumpe fluid inn i brønnen. Strømningsomlederventilene 216 kan bli anvendt i kombinasjon med det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 i en rekke forskjellige brønnsystemer 52, og utførelsesformen illustrert i figur 13 er kun ment som et eksempel.

[0061] Igjen med henvisning til eksempelet i figur 13 kan brønnsystemet 52 omfatte mange typer trekk nedenfor det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 og strømningsomlederventilen 216. Som et eksempel kan systemet omfatte en polerboringsholder- og tetningsenhet 218 kombinert med en produksjonsavfallsbeskytter 220, en dreiemomentstoppende lås 222 og en sperreinnretning 224 anordnet inne i en strømningsomhylling 226 anordnet rundt det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214. Andre trekk kan omfatte en sluseventil 228, en sirkuleringsventil 230 og en overflatestyrt undergrunns sikkerhetsventil 232 anordnet ovenfor en produksjonspakning 234.1 denne utførelsesformen strekker et produksjonsrør 236 seg ned fra produksjonspakningen 234 innenfor et foringsrør 238. En rekke forskjellige trekk kan være tilveiebrakt nedenfor produksjonspakningen 234, så som en bristeskivekomponent 240, en kjemikalieinjeksjonsstamme 242 og en trykk-/temperaturmålerstamme 244.

[0062] Nedenfor stammen 244 kan en annen polerboringsholder- og tetningsenhet 246 bli anvendt i kombinasjon med en nippel 248, en formasjonsisolasjonsventil 250 og en øvre GP-pakning 252.1 dette eksempelet er en fracpakkingsenhet 254 anordnet nedenfor den øvre GP-pakningen 252. En produksjonsisolasjonstetningsenhet 256 kan også bli anvendt for å isolere fraktureringsmuffer. Imidlertid kan mange andre typer trekk og komponenter bli anvendt i brønnsystemet avhengig av detaljene i en gitt anvendelse.

[0063] Uavhengig av de spesifikke komponentene i brønnsystemet 52 kan strømningsomlederventilen 216 være posisjonert for å muliggjøre fri strømning av fluid fra inne i et produksjonsrør 258 til utsiden av produksjonsrøret 258 når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 er skrudd av. Strømningsomlederventilen 216 kan være utformet slik at trykk på utsiden av verktøyet, f.eks. på utsiden av produksjonsrøret 258, øker tilstrekkelig når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 kjører til automatisk å hindre strømning gjennom strømningsomlederventilene 216. Når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 skrus av, kan strømningsomlederventilene 216 bli åpnet igjen automatisk. I mange anvendelser tjener

strømningsomlederventilene 216 til å øke levetiden til det elektriske nedsenkbare pumpesystemet og til å redusere overhalingsfrekvensen ved automatisk å omlede

strømning langs omledningskanalen 64 rundt det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet ikke er i drift. Strømningen returneres automatisk til det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 når systemet kjører.

[0064] Figur 14 illustrerer en annen utførelsesform av et brønnsystem 52 der et par av elektrisk nedsenkbare pumpesystemer 214 er tilveiebrakt. I dette eksempelet er strømningomlederventiler 216 plassert nedenfor hvert elektrisk nedsenkbare pumpesystem 214. Som illustrert befinner det øvre settet av strømningsomlederventiler 216 seg mellom de elektrisk nedsenkbare pumpesystemene 214.

[0065] I figurene 15-18 er en utførelsesform illustrert der strømningomlederventiler 216 er kombinert med en klaff-type strømningsbegrenser 260, så som en flerdelt klaff-type strømningsbegrenser anordnet ovenfor strømningsomlederventilene 216.1 denne utførelsesformen er komponentene utført slik at trykkfallet over klaffventil-typen strømningsbegrenser 260 er større enn trykkfallet over strømningsomlederventilene 216, slik at strømning kan bli omledet gjennom strømningsomlederventilene 216 utenom det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214. Klaffventil-typen strømningsbegrenser 260 åpner automatisk når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 blir skrudd på, og strømningsomlederventilene 216 blir lukket via endringen i differansetrykk.

[0066] I dette eksempelet er strømningsomlederventilene 216 anordnet i en stamme 262 sleidbart anordnet inne i et omgivende hus 264 med strømningsporter 266. Huset 264 er spent av en fjærstruktur 268 mot en posisjon som er hovedsakelig linjeført med strømningsportene 266. En øvre ende av den illustrerte stammen 262 griper inn i klaffventil-typen strømningsbegrenser 260 når strømningsomlederventilene 216 er linjeført med strømningsportene 266. Når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 blir skrudd av, lukker strømningsbegrenseren 260 og fluid strømmer fritt utover gjennom strømningsomlederventilene 216 og strømningsportene 266, som illustrert i figur 15. Når fluidet strømmer utover gjennom strømningsportene 266, kan det bli ledet langs omledningskanalen 64 utenom det elektrisk nedsenkbare pumpesystemet 214. Det skal bemerkes at noen utførelsesformer kan anordne strømningsomlederventilene 216 i huset 264 eller et annet passende hus/sted avhengig av hvordan totalsystemet er utført.

[0067] Når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 blir skrudd på, vil differansetrykket som skapes automatisk åpne klaff-typen strømningsbegrenser 260, som illustrert i figur 17. Dette muliggjør fri strømning av fluid oppover gjennom produksjonsrøret 258 til det elektrisk nedsenkbare pumpesystemet 214, som angitt av pilene 270. Strømningsomlederventilene 216 lukker automatisk for å hindre innstrømning av fluid gjennom strømningsportene 266.1 noen utførelsesformer er stammen 262 innrettet for å tette av strømningsportene 266 fra innsiden mot utsiden ved å løfte stammen 262 for å isolere strømningsportene, som illustrert i figur 18. Utgangstrykket fra det elektriske nedsenkbare pumpesystemet er høyere enn inntakstrykket til det elektriske nedsenkbare pumpesystemet når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 er skrudd på. Differansetrykket som skapes ved å skru på det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 vil automatisk åpne strømningsbegrenserklaffene 260 og lukke strømningsomlederventilene 216. Stammen 262 beveger seg oppover og isolerer strømningsportene 266 når kraften som skapes av differansetrykket som virker på stempelskulderen på stammen 262 overvinner fjærkraften. Den oppoverrettede bevegelsen av stammen 262 forskyver strømningsomlederventilene 216 vekk fra strømningsportene 266, og i noen utførelsesformer kan den oppoverrettede bevegelsen også bli anvendt for å låse strømningsbegrenseren 260 i åpen strømningsposisjon.

[0068] I figurene 19-22 er en annen utførelsesform illustrert som er tilsvarende utførelsesformen illustrert og beskrevet over i forbindelse med figurene 15-18.1 denne siste utførelsesformen er imidlertid den øvre enden av stammen 262 posisjonert i en avstand nedenfor strømningsbegrenseren 260 og står ikke i inngrep med klaffventil-typen strømningsbegrenser 260 når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 er av (se figurene 19 og 20) eller når pumpesystemet 214 innledningsvis skrus på (se figur 21). I denne siste utførelsesformen kan stammen 262 igjen være innrettet for bevegelse inne i huset 264 slik at strømningsomlederventilene 216 kan forskyves vekk fra strømningsportene 266, som illustrert i figur 22.1 noen utførelsesformer kan stammen 262 være utført slik at forskyvning av stammen ikke er til hinder for automatisk aktivering av strømningsbegrenseren 260.

[0069] Selv om en rekke forskjellige strømningsomlederventiler 216 kan bli anvendt avhengig av parametrene i en gitt anvendelse, er ett eksempel på utførelse av strømningsomlederventilene 216 illustrert i figurene 23-28.1 denne utførelsesformen omfatter hver strømningsomlederventil 216 en plate-type flytende strømningsbegrenser som for eksempel kan være festet på veggen til stammen 262, på en vegg i huset 264 eller på et annet passende sted. Den flytende strømningsbegrenseren er innrettet for å muliggjøre fri strømning fra inne i stammen 262 til utsiden av verktøyet når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 er av, som illustrert i figurene 23-25.

[0070] Som illustrert omfatter hver plate-type flytende strømningsbegrenser 216 en plate 272 som flyter inne i et hulrom 274 dannet i en omlederventilhus 276. Omlederventilhuset 276 har et innløp 278 som strekker seg inn i hulrommet 274 og et utløp 280. Utløpet 280 kan bli sperret av én eller flere platestoppere 282 posisjonert for å stanse eller holde fast platen 272 når omlederventilen 216 er i den frittstrømmende posisjonen illustrert i figurene 23-25. Når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 skrus av, vil fluid som strømmer inne i stammen 262 bevege platen 272 vekk fra innløpet 278 og mot platestopperne 282. Dette gjør at fluid fritt kan strømme inn i innløpet 278, gjennom hulrommet 274 og ut gjennom utløpet 280 slik at det går utenom det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214.

[0071] Når det elektriske nedsenkbare pumpesystemet 214 skrus på, er trykket inne i stammen 262 lavere enn det utvendige trykket, og dette differansetrykket beveger platen 272 mot et omlederventilsete 284, som illustrert i figurene 26-28. Med platen 272 anlagt mot ventilsetet 284 hindres strømning gjennom omlederventilen 216, noe som resulterer i et høyere differansetrykk mellom utsiden og innsiden. Dette differansetrykket lukker omlederventilen 216 på en sikker måte, og således strømningsportene 266.1 noen anvendelser er det økte differansetrykket valgt for å forskyve stammen 262 mot fjæren 268 for å bevege omlederventilene 216 vekk fra strømningsportene 266, som illustrert i figurene 18 og 22. Det skal imidlertid bemerkes at andre typer strømningsomlederventiler kan bli anvendt i forskjellige av utførelsesformene vist over, herunder strømningsomlederventiler av kuletypen, omlederventiler av klafftypen og andre egnede strømningsomlederventiler 216.

[0072] Avhengig av strømningsstyringsanvendelsen kan utførelsesformene beskrevet her bli anvendt for å regulere strømning og for å muliggjøre omledning i en rekke forskjellige strømningssystemer, herunder brannrelaterte strømningssystemer og ikke brannrelaterte strømningssystemer. I brannrelaterte strømningsstyringssystemer kan brønnsystemet omfatte mange typer komponenter og anordninger av komponenter. I tillegg kan strømningsomledningsmekanismene bli anvendt med en rekke forskjellige anordninger og systemer, herunder rørsperreventiler, f.eks. kuleventiler og/eller klaffventiler, elektrisk nedsenkbare pumpesystemer eller andre anordninger som kan anvende strømningsomledning i bestemte situasjoner. De spesifikke typene strømningsomledningsmekanismer, ventiler, portblokkeringselementer, indekseringsanordninger og andre komponenter kan være konstruert i forskjellige utforminger og utførelser avhengig av parametrene for en gitt brønnrelatert anvendelse eller annen type anvendelse.

[0073] Selv om bare noen få utførelsesformer av systemet og fremgangsmåte har blitt beskrevet i detalj over, vil fagmannen klart se at mange modifikasjoner er mulig uten å fjerne seg fra idéene i denne beskrivelsen. Følgelig er slike modifikasjoner ment å være inkludert innenfor rammen til denne oppfinnelsen, som definert av kravene.

Claims (20)

1. Strømningsstyringssystem for bruk i et brønnhull, omfattende: et brønnsystem (52), omfattende: en strømningsstyringsenhet (60, 122, 180, 194, 214), en omledningskanal (64) anordnet for å lede fluidstrømning rundt strømningsstyringsenheten (60, 122, 180, 194, 214) inne i brønnsystemet (52), og en strømningsomledningsmekanisme (62) anordnet langs omledningskanalen (64) og posisjonert for selektivt å stenge for strømning langs omledningskanalen (64), der strømningsomledningsmekanismen (62) er selektivt forskyvbar for å åpne omledningskanalen (64) og tillate fluidstrømning utenom strømningsstyringsenheten (60, 122, 180, 194, 214).

2. Strømningsstyringssystem ifølge krav 1, der strømningsstyringsenheten (60, 122, 180, 194, 214) omfatter en rørsperreventil (60, 122, 180, 194) i form av en kuleventil (60, 194).

3. Strømningsstyringssystem ifølge krav 1, der strømningsstyringsenheten (60, 122, 180, 194, 214) omfatter en rørsperreventil (60, 122, 180, 194) i form av en klaffventil (122,180).

4. Strømningsstyringssystem ifølge krav 1, der strømningsstyringsenheten (60, 122, 180, 194, 214) omfatter et elektrisk nedsenkbart pumpesystem (214).

5. Strømningsstyringssystem ifølge krav 1, der strømningsomledningsmekanismen (62) omfatter en indekseringsanordning (72) koblet til et portblokkeringselement (66) som er selektivt bevegelig av indekseringsanordningen (72) for å tillate strømning gjennom flere omledningsporter (68).

6. Strømningsstyringssystem ifølge krav 1, der strømningsomledningsmekanismen (62) omfatter flere omlederventiler (216).

7. Strømningsstyringssystem ifølge krav 1, der strømningsomledningsmekanismen (62) sitter på en rørsperreventil (60, 122, 180,

194).

8. Fremgangsmåte for å regulere strømning i et brønnsystem, omfattende å: anordne en strømningsstyringsenhet (60, 122, 180, 194, 214) i et nedihulls brønnsystem (52), danne en omledningskanal (64) rundt strømningsstyringsenheten (60, 122, 180, 194,214), regulere strømning gjennom omledningskanalen (64) med en strømningsomledningsmekanisme (62), og betjene strømningsomledningsmekanismen (62) uten intervensjon.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der det å anordne strømningsstyringsenheten (60, 122, 180, 194, 214) omfatter å anordne en rørsperreventil (60, 122, 180, 194) i nedihullsbrønnsystemet (52).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der det å anordne strømningsstyringsenheten (60, 122, 180, 194, 214) omfatter å anordne et elektrisk nedsenkbart pumpesystem (214) i nedihullsbrønnsystemet (52).

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, der det å regulere omfatter å regulere strømning med en automatisk strømningsomlederventil (216) anordnet for å lede strømning gjennom omledningskanalen (64) og rundt det elektriske nedsenkbare pumpesystemet (214).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der det å regulere omfatter å regulere strømning med en indekseringsanordning (72) koblet til et portblokkeringselement (66).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der det å regulere omfatter å regulere strømning med en skjærbar mekanisme (202, 208).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der det å betjene strømningsomledningsmekanismen (62) uten intervensjon omfatter å betjene strømningsomledningsmekanismen (62) med et differansetrykk.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der det å betjene strømningsomledningsmekanismen (62) uten intervensjon omfatter å betjene strømningsomledningsmekanismen (62) med en sekvens av trykkpulser.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 8, der det å betjene strømningsomledningsmekanismen (62) uten intervensjon omfatter å betjene strømningsomledningsmekanismen (62) med påføring av absolutt trykk.

17. Fremgangsmåte for å regulere strømning, omfattende å: plassere en rørsperreventil (60, 122,180, 194) langs en strømningskanal, trekke en omledningskanal (64) utenom rørsperreventilen (60, 122, 180, 194), anordne en strømningsomledningsmekanisme (62) for å regulere strømning langs omledningskanalen (64), og anvende intervensjonsfri betjening for å aktivere strømningsomledningsmekanismen (62) for å tillate strømning gjennom omledningskanalen (64) mens rørsperreventilen (60, 122, 180, 194) er lukket.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, der det å plassere omfatter å plassere rørsperreventilen (60, 122, 180, 194) i et nedihulls brønnsystem (52).

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, der det å anordne omfatter å anordne strømningsomledningsmekanismen (62) i form av en indekseringsanordning (72) koblet til et portblokkeringselement (66).

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17, der det å anvende intervensjonsfri betjening omfatter påføring av trykksykluser.