NO20110382A1 - Anordning ved rorkopling og fremgangsmate for bruk av disse - Google Patents

Abstract

En anordning (110) for å bevirke relativ rotasjon mellom et første legeme (2) og et andre legeme (4) som er innrettet koaksialt med det første legemet, omfatter et første koplingselement (117) som er bevegbart mellom en tilkoplet stilling og en frikoplet stilling i forhold til det første legemet (2), og et andre koplingselement (118) om er bevegbart mellom en tilkoplet stilling og en frikoplet stilling i forhold til det andre legemet (4), samt midler for å bevirke at de første og andre koplingselementenes (117,118) bevegelser mellom de tilkoplede og frikoplede stillingene foretas hovedsakelig langs de nevnte første og andre legemers (2,4) lengdeakser.

Description

Oppfinnelsen vedrører boring i undergrunnen, enten på land eller til havs. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en anordning for å bevirke relativ rotasjon mellom to rotasjonslegemer, samt en fremgangsmåte for tilkopling og/eller fråkopling mellom koplingsanording og et element, som angitt i innledningen til de medfølgende selvstendige krav.

Ved boreoperasjoner benyttes det iblant sirkulasjonsverktøy for å opprettholde sirkulasjon av boreslam ved innskjøting av et nytt borerør og tilkopling av dette til boremaskinen. Man vil unngå å måtte stoppe sirkulasjonene av boreslam, fordi dette kan føre til pluggdannelse og tilstopping av sirkulasjonssystemet. Det er derfor aktuelt å kople boremaskinen til (eller fra) borerøret enten inne i sirkulasjons-verktøyet (som står på boredekket) eller flere meter oppe i boretårnet.

Spesielt når tilkopling (eller fråkopling) mellom borerøret og bormaskinen skal utføres inne i dette sirkulasjonsverktøyet, kommer man ikke til med anordninger, tenger, etc., av kjent type. Det er derfor behov for en anordning som bl.a. tillater til-og fråkopling mellom en boremaskin og et borerør på steder som er vanskelig tilgjengelig for konvensjonelle verktøy.

Det er derfor frembrakt en anordning for å bevirke relativ rotasjon mellom et første legeme og et andre legeme som er innrettet koaksialt med det første legemet, innbefattende et første koplingselement som er bevegbart mellom en tilkoplet stilling og en frikoplet stilling i forhold til det første legemet, og et andre koplingselement om er bevegbart mellom en tilkoplet stilling og en frikoplet stilling i forhold til det andre legemet,karakterisert vedmidler for å bevirke at de første og andre koplingselementenes bevegelser mellom de tilkoplede og frikoplede stillingene foretas hovedsakelig langs de nevnte første og andre legemers lengdeakser.

De nevnte midlene omfatter i en utførelsesform lineære aktuatorer og komplementære rygger og fordypninger på koplingselementene og på de første og andre legemene.

I en utførelsesform omfatter anordningen ifølge oppfinnelsen et hus med et første dreieelement som ved hjelp av dreiemidler er dreibart i huset om de nevnte legemenes lengdeakse, og der huset videre omfatter et motholdselement festet til huset, og der videre et første koplingselement i huset er bevegbart langs nevnte lengdeakse mellom en tilkoplet stilling og en frikoplet stilling med det ene legemet, og der videre et andre koplingselement i huset er bevegbart langs nevnte lengdeakse mellom en tilkoplet stilling og en frikoplet stilling med det andre legemet, og der det første koplingselementet er tilknyttet motholdselementet og det andre koplingselementet er tilknyttet det første dreieelementet, hvorved de to legemene kan roteres i forhold til hverandre når de første og andre koplingselementene er tilkoplet sine respektive legemer og det første dreielementet dreies i huset.

Det er videre frembrakt en fremgangsmåte for tilkopling og/eller fråkopling mellom en koplingsanordning og et element,karakterisert vedat tilkoplingen og/eller fråkoplingen utføres ved hjelp av ett eller flere verktøy som tilkoples koplingsanordningen en avstand b fra den delen av koplingsanordningen som er koplet til eller skal koples til elementet.

Fortrinnsvis befinner tilkoplingsstedet på elementet seg inne i en kappestruktur og at verktøyene tilkoples koplingsanordningen utenfor kappestrukturen og opereres utenfor kappestrukturen.

Momentverktøyet ifølge oppfinnelsen kan raskt og enkelt installeres på en hvilken som helst boremaskin, uten strukturelle modifiseringer av boremaskinen. Ingen andre deler av boremaskinen enn hovedakslingen belastes og det kan uten hjelp av andre innretninger kobles til og fra borestrengen inne i et annet legeme, så som en sirkulasjonssub eller lignende, og ved en vilkårlig høyde i boretårnet.

Disse og andre karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil bli belyst i den følgende beskrivelse av foretrukne ikke-begrensende utførelsesformer, med henvisning til de medfølgende tegningene der: Figur la er en splittegning av en koplingsanordning, og viser delene sett fra en side delvis i snitt; Figur lb viser anordningen i figur la i en sammensatt tilstand; Figur 2a er en forstørrelse av området merket A i figur la; Figur 2b er en forstørrelse av området merket B i figur lb; Figur 3a er en splittegning av en andre koplingsanordning ifølge oppfinnelsen, og viser delene sett fra en side delvis i snitt; Figur 3b viser anordningen i figur 3a i en sammensatt tilstand; Figur 4a er en forstørrelse av området merket A i figur 3b; Figur 4b er en forstørrelse av området merket B i figur 3a; Figur 4c er en forstørrelse av området merket C i figur 3 a; Figur 4d er en forstørrelse av området merket D i figur 3b; Figur 4e er en forstørrelse av området merket E i figur 3b; Figur 5a er en sidetegning av et koplingsverktøy, og viser en utførelsesform av momentverktøyet ifølge oppfinnelsen montert på den andre koplingsanordningen; Figur 5b viser anordningene i figur 5a, rotert 90° om koplingsanordningens lengdeakse; Figur 6a viser momentverktøyet ifølge oppfinnelsen, sett fra en ende (f.eks. ovenfra); Figurene 6b - 6h viser en utførelsesform av ulike deler i momentverktøyet ifølge oppfinnelsen, der: • Figurene 6b og 6c viser en ytterring, sett henholdsvis fra siden og ovenfra; • Figurene 6d og 6e viser nedre dreiering, sett henholdsvis fra siden og ovenfra (figur 6e, delfigur i), og delfigurene ii og iii viser en dreiekile, sett henholdsvis fra siden og ovenfra; • Figur 6f viser en nedre koplingsring, sett ovenfra; • Figur 6g viser en øvre koplingsring, sett ovenfra; • Figur 6h viser en motholdsring, sett ovenfra; Figur 7a er snittegning av en utførelsesform av momentverktøyet ifølge oppfinnelsen, montert på en koplingsanordning (vist delvis i snitt, som i de øvrige figurene), og der momentverktøyets koplingsringer er frikoplet fra koplingsanordningen; og Figur 7b viser det samme arrangementet som figur 7a, men der momentverktøyets koplingsringer er i inngrep med koplingsanordningen. Figur la viser en koplingsanordning 3 som momentverktøyet kan anvendes på. I sin mest grunnleggende form omfatter koplingsanordningen et tilpasningsrør (heretter benevnt pup joint) 2 og en ytterhylse 4.

Pup jointen 2 omfatter et rørlegeme med en tilkoplingstapp 8 for tilkopling til et borerør 14, et inngrepsområde 16 for løfteklave (ikke vist i figurene la,b), samt et anleggsparti 5a. Pup jointen 2 er i den viste utførelsesformen festet til en boremaskin (ikke vist i figurene la,b) på en i og for seg kjent måte via en boremaskinaksel 1 la i en rørkoplingsboks 12.

Ytterhylsen 4 omfatter et rørlegeme med et øvre anleggsparti 5b, for anlegg mot pup jointens anleggsparti 5a, en nedre skulder 10 for anlegg mot borerøret, samt øvre og nedre o-ringspor 20 (kun sporene er vist).

Figur lb viser pup jointen 2 og ytterhylsen 4 montert sammen og der pup jointen 2 er montert til en boremaskinaksel lia. Ved anvendelse av koplingsanordningen kan en hydraulisk tang 18 (skjematisk angitt med en stiplet linje i figur lb) koples til slik at dreiemekanismen 18a er i inngrep med pup jointen 2 og motholdet 18b er på ytterhylsen 4.1 denne konfigurasjonen kan koplingsanordningen ifølge oppfinnelsen koples til og fra borerøret når boremaskinen og tangen befinner seg en avstand fra borerøret. For eksempel kan koplingsanordningen koples til og fra borerøret flere titalls meter oppe i boretårnet. Koplingsanordningen kan også koples til borerøret 14 inne i et annet rør som kan befinne seg på boredekket, f.eks. et sirkulasjonsverktøy eller annen kappestruktur som omslutter øvre del av børerøret.

En slik innretning er antydet med en stiplet linje med henvisningstallet 1 i figur lb. Man ser at det ikke er mulig å komme til med tangen nede i denne kappestrukturen 1. Figur la viser også anleggsområdene 5a,b, o-ringsporene 20 samt et rom 22 for en lagerhylse 23 (se figur lb) og en tilsvarende glatt overflate 24 på pup jointen. Figur 2a er en forstørrelse av de nedre partiene og viser at et parti av pup jointen er forsynt med gjenger 6a med en gjengeretning som er motsatt av boremaskinens rotasjon og følgelig gjengeretningen på koplingen mellom pup jointen og borerøret. Ettersom det er vanlig å benytte høyregjengede systemer, vil gjengene 6a her være venstregjenget. Gjengene 6a kan også omtales som "kontragjenger". Et parti på ytterhylsen 4 er utstyrt med tilsvarende venstregj enger (kontragj enger) 6b. Henvisningstallet 25 angir en glatt overflate på pup jointen. Figur 2b viser det samme området som figur 2a, men der ytterhylsen 4 er montert på pup jointen 2. Det vises bl.a. at kontragj engene 6a,6b er i samvirkende inngrep. Henvisningstallet 26 angir regulære (vanligvis høyrerettede) gjenger på pup jointen 2 og tilsvarende gjenger i borerøret 14.

Når koplingsanordningen 3 skal koples til borerøret, starter boremaskinen en langsom rotasjon av anordningen, samtidig som den senkes ned til og inn i øvre del av børerøret,14 - som befinner seg nede i kappestrukturen 1 (se f.eks. figur lb) - der pup jointen skrus inn i borerøret på en i og for seg kjent måte inntil ytterhylsens 4 skulder 10 kommer i anlegg mot borerørets skulder. Deretter dreier boremaskinen koplingsanordningen 3 inntil det oppnås et på forhånd innstilt moment. Dette momentet er lavere enn det endelige momentet som forbindelsen skal ha, men sikrer at forbindelsen mellom pup joint og borerør er tett og f.eks. sirkulasjon av boreslam kan gå gjennomboremaskinene, pup jointen og videre ned i borerøret. Dernest aktiveres tangen 18, med tangens dreiemekanisme 18a og motholdsdel 18b som beskrevet over. Tangens dreiemekanisme aktiveres så og dreier pup jointen 2 som så roterer inne i ytterhylsen 4. Pup jointens rotasjon i ytterhylsen er moderat, anslagsvis 5° - 6°. Samtidig med at pup jointen 2 skrus ned mot borerøret, vil ytterhylsen 4, som holdes av motholdsdelen 18b, også skrus mot toppen av borerøret på grunn av venstregj engene (kontragj engene) 6a,6b. På denne måten oppnås det en rett forspenning i forbindelsen mellom borerøret 14 og koplingsanordningen 3.

Når koplingsanordningen 3 skal koples fra borerøret 14, utføres operasjonen

beskrevet i avsnittet over i omvendt rekkefølge. Tangens dreimekanisme dreier pup jointen 2 og ytterhylsen 4 i forhold til hverandre inntil forspenningen i forbindelsen mellom borerøret 14 og koplingsanordningen 3 er fjernet, før boremaskinen roterer gjengeforbindelsen 26 mellom borerør og pup joint slik at koplingsanordningen frikoples fra borerøret. Koplingsanordningen heises så opp fra kappen 1.

Det vises så til figurene 3 a, 3b, 4a - 4e. Moment/forspenning av koplingsanordningen 3 oppnås ved at ytterhylsen 4 dreies ved hjelp av momentverktøyet 110 som beskrevet under med henvisning til figurene 5a - 7b) i motsatt retning av pup joint 2. Henvisningstallet 18 angir området for tangens tilkopling til kopingsanordningen. I dette utførelseseksempelet er pup jointen 2 utstyrt med et splinekopling 137b og ytterhylsen 4 er utstyrt med en splinekopling 136b. Disse splinekoplingene er tilpasset for inngrep med tilsvarende splinekoplinger 136a, 137a på koplingsringer 117, 118 i momentverktøyet, som vil bli beskrevet under.

Henvisningstallet 39 angir et inngrepsområde for et snubbeverktøy. Figur 3a viser

også en tetningshylse 41 for montering i rørkoplingsboksen, og en lagerhylse 23 og en tilhørende splinekopling 30. Overføringen av dreiemoment fra momentverktøyet til pup joint og til ytterhylse skjer via splinekoplinger, som beskrevet over. En saver sub 36 er montert på nedre ende av pup jointen 2. Etter montering låses saver suben 36 til pup jointen 2 via en låsehylse 38.

En trykkhylse 32 er vider koplet til ytterhylsen 4 og via en innvendig splinekopling

30 til pup joint 2 slik at trykkhylsen roterer med pup jointen.

Trykkhylsen, slitasjehylsene og saver suben kan i denne utførelsesformen raskt og enkelt byttes ut, mens de mer kritiske og kostbare komponentene som trykkhylsene (som er utstyrt med kontragj engene og øvre- og nedre trykktetninger) beskyttes og koplingsanordningen som sådan får en lengre levetid.

Figurene 5a og 5b viser en boremaskin 11, av en i og for seg kjent type og opphengt i en borerigg (ikke vist) og drevet på en i og for seg kjent måte. Til boremaskinen er det tilknyttet en løfteklave 112 av kjent type, via et par bøyler 114. Figur 5a viser

videre en boremaskinaksel lia som strekker seg ned fra boremaskinen og er koplet til en koplingsanordning 3, som strekker seg ned i et verktøy 1 av i og for seg kjent type og som f.eks. kan omslutte en øvre del av et borerør (ikke vist i figur 5a). En tang 18 kan operere på koplingsanordningen som beskrevet over. Det er videre montert et momentverktøy 110 på koplingsanordningen 3, opphengt i pup jointen 2 via en opphengsstruktur og lager 124.

Oppbygningen av momentverktøyet vil nå bli beskrevet med henvisning til figurene 6a-h og 7a. Den nevnte opphengsstrukturen er festet til et topplokk 128 som igjen er festet til en ytterring 126 (se også figurene 6b,c). Innenfor ytterringen og med et mellomrom er det montert en nedre dreiering 125 (se også figurene 6d,e).

En nedre koplingssylinder 120 er i sin ene ende festet til den nedre dreieringen 125 og ved et annet parti til en nedre koplingsring 118. En øvre koplingssylinder 119 er i sin ene ende festet til topplokket 128 og ved et annet parti til en øvre koplingsring 117. Som vist i figurene 7a,b, kan den øvre koplingsringen 117 og den nedre koplingsringen 118 beveges frem og tilbake (opp og ned), samtidig eller hver for seg, ved å kjøre henholdsvis den øvre koplingssylinderen 119 og den nedre koplingssylinderen 120 mellom tilbaketrukne til utstrakte stillinger. Figurene 7a,b viser at den øvre koplingssylinderen 119 er i den utstrakte stillingen og den nedre koplingssylinderen 120 er i den tilbaketrukne stillingen, og koplingsringene 117, 118 er i den ene (nedre) stillingen. Når koplingsringene 117, 118 er i den andre (øvre) stillingen, er koplingssylindrenes 119, 120 stillinger motsatte.

Den nedre dreieringen 125 er forsynt med skråstilt spor, også omtalt som et dreiespor, 129 og et antall forhøyde partier eller rygger 131 som løper i dreieringens aksiale retning. En dreiekile 116 er anbrakt i hvert dreiespor (se figurene 7a,b, 6e (ii og iii)). Hver dreiekile er forbundet med en respektiv dreiesylinder 115, som kan bevege dreiekilen frem og tilbake (opp og ned) i det respektive dreiesporet. En bevegelse av dreiekilene 116 i dreiesporet vil derfor medføre en bevegelse av den nedre dreieringen 125, nærmere bestemt en rotasjonsbevegelse i et plan tilnærmet normalt på koplingsanordningens lengdeakse. Ryggene 131 på den nedre dreieringen griper inn i tilsvarende spor 132 i den nedre koplingsringen 118 (se figur 6f).

En motholdsring 127 er fast festet til topplokket 128 og er forsynt med aksialt forløpende rygger 134 (se figur 6h) som griper inn i tilsvarende spor 133 i den øvre koplingsringen 117 (se figur 6g).

Den nedre koplingsringen 118 er videre forsynt med innoverrettede rygger og fordypninger 136a (se figur 6f), og den øvre koplingsringen 117 er forsynt med innoverrettede rygger og fordypninger 137a (se figur 6g). Videre er pup jointen 2 forsynt med utoverrettede rygger og fordypninger 137b og ytterhylsen 4 er forsynt med utoverrettede rygger og fordypninger 136b.

Når momentverktøyet ifølge oppfinnelsen skal benyttes for å kople til ("make") eller kople fra ("break") en rørforbindelse, for eksempel som omtalt i sammenheng med tilkoplingsverktøyet ifølge oppfinnelsen, settes dreiesylindrene 115 deretter, dvs. at dreiekilene beveges slik at nedre dreiering 125 er korrekt rotert i forhold til ytterringen 126. Deretter beveges øvre og nedre koplingssylinder 119, 120 for kople henholdsvis øvre og nedre koplingsringer 117, 118 til henholdsvis pup joint 2 og ytterhylse 4. Denne situasjonen er illustrert i figur 7b, der momentverktøyet ifølge oppfinnelsen er i inngrep med pup joint og ytterhylse og klar til å kople til eller fra rørforbindelsen. De øvre og nedre koplingsringenes 117, 118 ene (nedre) stilling kan altså omtales som en frikoplet stilling, mens den andre (øvre) stillingen kan omtales som en låst stilling.

Når øvre og nedre koplingsringer 117, 118 på denne måten er låst til henholdsvis

pup joint 2 og ytterhylse 4, beveges dreiesylindrene 115 tilbake, slik at dreieringen roteres (på grunn av dreiesporets skråstilling, som beskrevet over), og pup jointen 2 roteres i forhold til ytterhylsen 4. Deretter beveges koplingsringene 117, 118 tilbake til den frikoplede (nedre) stillingen. Ettersom det ofte kreves en betydelig høyere

kraft for å bryte rørforbindelsen enn for å kople den til, vil dreiesylindrene 115 kunne innstilles slik at det hydrauliske trykket utøves på stempelsiden når rørforbindelsen skal brytes. Stempelsidens areal er større enn stangsidens areal. Når rørforbindelsen skal koples til, kan det hydrauliske trykket utøves på stempelsiden i dreisylindrene.

På grunn av utsparingen 138a i den nedre koplingsringen 118 og utsparingen 138b i den øvre koplingsringen 117, kan øvre og nedre koplingsringer dreies uhindret av koplingssylindrene 119, 120.

Dreiesylindre og koplingssylindre kan være f.eks. være hydraulisk drevne (kilde ikke vist), eller andre kjente og fagmessige drivmidler og energikilder kan benyttes.

I en hensiktsmessig utførelsesform er dreiesporets helning i forhold til lengdeaksen (se a i figur 6e, ii) om lag ±15°, hvilket gir en tilsvarende maksimal rotasjon av dreieringen..

Når momentverktøyet 110 skal benyttes for å kople koplingsanordningen 3 til borerøret 14, som kan befinne seg inne i kappestrukturen 1 (illustrert i figur 5a), starter boremaskinen 11 en langsom rotasjon av koplingsanordningen samtidig som den senkes ned til og inn i øvre del av børerøret 14 (ikke vist i figur 5a, se figur lb). Pup jointen skrus inn i borerøret på en i og for seg kjent måte inntil ytterhylsens 4 skulder 10 kommer i anlegg mot borerørets skulder. Deretter dreier boremaskinen II koplingsanordningen 3 inntil det oppnås et på forhånd innstilt moment. Dette momentet er lavere enn det endelige momentet som forbindelsen skal ha, men sikrer at forbindelsen mellom pup joint og borerør er tett og f.eks. sirkulasjon av boreslam kan gå gjennomboremaskinene, pup jointen og videre ned i borerøret. Dernest koples momentverktøyet 110 koplingsanordningen 3 ved at splinekoplingen 136a på den nedre koplingsringen 118 bringes i inngrep med splinekoplingen 136b på ytterhylsen 4 og ved at splinekoplingen 137a på den øvre koplingsringen 117 bringes i inngrep med splinekoplingen 137b på pup jointen 2 (se figurene 3b, 7a,b). Momentverkøyets 110 dreiemekanisme aktiveres så, som beskrevet over og dreier pup jointen 2 og ytterhylsen 4 i forhold til hverandre inntil den ønskede forspenningen i forbindelsen mellom borerøret 14 og koplingsanordningen 3 er oppnådd.

Når momentverktøyet 110 skal benyttes for å kople koplingsanordningen 3 fra borerøret 14, utføres operasjonen beskrevet i avsnittet over i omvendt rekkefølge. Momentverkøyets dreiemekanisme dreier pup jointen 2 og ytterhylsen 4 i forhold til hverandre inntil forspenningen i forbindelsen mellom borerøret 14 og koplingsanordningen 3 er fjernet, før boremaskinen roterer gjengeforbindelsen 26 mellom borerør og pup joint slik at koplingsanordningen frikoples fra borerøret. Koplingsanordningen heises så opp fra kappen 1.

Claims (7)

1. Anordning (110) for å bevirke relativ rotasjon mellom et første legeme (2) og et andre legeme (4) som er innrettet koaksialt med det første legemet, innbefattende et første koplingselement (117) som er bevegbart mellom en tilkoplet stilling og en frikoplet stilling i forhold til det første legemet (2), og et andre koplingselement (118) om er bevegbart mellom en tilkoplet stilling og en frikoplet stilling i forhold til det andre legemet (4),karakterisert vedmidler for å bevirke at de første og andre koplingselementenes (117, 118) bevegelser mellom de tilkoplede og frikoplede stillingene foretas hovedsakelig langs de nevnte første og andre legemers (2, 4) lengdeakser.

2. Anordning ifølge krav 1,karakterisert vedat de nevnte midlene omfatter lineære aktuatorer (119, 120) og komplementære rygger og fordypninger (136a,b, 137a,b,) på koplingselementene og på de første og andre legemene.

3. Anordning ifølge krav 1 eller krav 2,karakterisert vedet hus (126, 128) med et første dreieelement (125) som ved hjelp av dreiemidler (115, 116, 129) er dreibart i huset om de nevnte legemenes lengdeakse, og der huset videre omfatter et motholdselement (127) festet til huset, og der videre et første koplingselement (117) i huset er bevegbart langs nevnte lengdeakse mellom en tilkoplet stilling og en frikoplet stilling med det ene legemet (2), og der videre et andre koplingselement (118) i huset er bevegbart langs nevnte lengdeakse mellom en tilkoplet stilling og en frikoplet stilling med det andre legemet (4), og der det første koplingselementet (117) er tilknyttet motholdselementet (127) og det andre koplingselementet (118) er tilknyttet det første dreieelementet (125), hvorved de to legemene (2, 4) kan roteres i forhold til hverandre når de første og andre koplingselementene (117, 118) er tilkoplet sine respektive legemer (2, 4) og det første dreielementet (125) dreies i huset.

4. Anordning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat det første rotasjonslegemet omfatter et rør, så som en pup joint eller lignende, og at elementet (14) omfatter et rør, så som et borerør eller lignende.

5. Fremgangsmåte for tilkopling og/eller fråkopling mellom en koplingsanordning (3) og et element (14),karakterisert vedat tilkoplingen og/eller fråkoplingen utføres ved hjelp av ett eller flere verktøy (11, 18, 110) som tilkoples koplingsanordningen (3) en avstand b fra den delen av koplingsanordningen (3) som er koplet til eller skal koples til elementet (14).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert vedat tilkoplingsstedet på elementet (14) befinner seg inne i en kappestruktur (1) og at verktøyene (11, 18, 110) tilkoples koplingsanordningen (3) utenfor kappestrukturen (1) og opereres utenfor kappestrukturen (1).

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 4-6,karakterisert vedat det første rotasjonslegemet omfatter et rør, så som en pup joint eller lignende, og at elementet (14) omfatter et rør, så som et borerør eller lignende.