NO20101447A1 - Metall-metall-tetning med holdeinnretning - Google Patents

Abstract

Et nedihullsverktøy innbefatter en første del med et første metallfremspring, utformet for tetning mot en første metallflate, og en andre del med et andre metallfremspring, utformet for tetning mot en andre metallflate. En skralleinnretning innbefatter et første element med et antall spor, og et andre element med minst to tannsett, idet ett av de i det minste to tannsettene samvirker med antallet spor. I tillegg beskrives en fremgangsmåte for tilveiebringelse av en nedihullstetning, innbefattende plassering av et nedihullsverktøy i et brønnhull, hvilket nedihullsverktøy innbefatter et indre rørlegeme, en låsering, en nedrering, en øvre ring, en innsatsring, og et deformerbart element. Videre innbefatter fremgangsmåten bevegelse av en kilehylse aksialt nedover i forhold til nedihullsverktøyet, slik at derved kilehylsen får samvirke med den deformerbare ringen, og tvinger et første metallfremspring på det deformerbare elementet, til kontakt med et ytre rørlegeme.

Description

Her beskrevne utførelser vedrører generelt en fremgangsmåte og innretning for tilveiebringelse av en tetning. Mer særskilt vedrører her beskrevne utførelser en fremgangsmåte og innretning for tilveiebringelse og holding av en metall-metall-tetning mellom to flater.

Brønnhullkompletteringer krever ofte tilveiebringelsen av en lekkasjesikker tetning i et ringrom som dannes mellom et indre og ytre rør. Fordi tetningene brukes i hullmiljøer, er de ofte utsatt for høye temperaturer, høye trykk og korroderende fluider. Hver tetning er forventet å gi en pålitelig lekkasjesikker avtetning i sin levetid.

Typisk innbefatter nede i hullet tetninger elastomere komponenter som er utformet for å hindre fluider i å gå gjennom sprekker og gap mellom hosliggende deler av nedihullutstyret. Imidlertid har elastomere komponenter en tendens til å svekkes over tid, som følge av eksponeringen mot høye temperaturer, høye trykk, og korroderende fluider. Som følge herav, vil de svekkede, elastomere komponentene ikke kunne gi en pålitelig avtetning, og de vil kunne svikte, med det resultat at fluid kan sige forbi.

Under installeringen kan elastomere komponenter i nedihullutstyret bli utsatt for aksialkrefter fra fluider eller annet utstyr i brønnen, og som vil kunne medføre fjerning eller "avsuging" av den elastomere komponenten. Adhesiver og ulike mekaniske støttedetaljer har vært utviklet for å hindre avsuging av den elastomere komponenten.

Det er også kjent tetninger som har en elastomer komponent i kombinasjon med en metallkomponent. Eksempelvis viser US patent 5 511 620 ("Baugh") utførelser med metalltetningspumper som samvirker med en brønnhullflate via et ettergivende materiale.

Det foreligger således et behov for en fremgangsmåte og innretning for tilveiebringelse og holding av en metall-metall-tetning mellom to flater.

Ifølge ett aspekt vedrører her beskrevne utførelser et nedihullsverktøy med en første del som har et første metallfremspring utformet for tetning mot en første metallflate, og en andre del med et andre metallfremspring utformet for tetning mot en andre metallflate.

I et annet aspekt vedrører her beskrevne utførelser en skralle- eller pale innretning som innbefatter et første element med et antall spor, og et andre element med minst to tannsett, idet ett av de i det minste to tannsettene samvirker med det nevnte antallet spor.

I nok et aspekt vedrører her beskrevne utførelser en fremgangsmåte for tilveiebringelse av nedihullstetning, innbefattende plassering i et brønnhull av et nedihullsverktøy, som innbefatter en dor, en låsering, en nedre ring, en øvre ring, en innsatsring, og en deformerbar ring, og bevegelse av en kilehylse aksialt nedover i forhold til nedihullsverktøyet, slik at kilehylsen samvirker med den deformerbare ringen, og tvinger et første metallfremspring på den deformerbare ringen, til kontakt med et ytre rørlegeme.

Andre aspekter og fordeler med oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse, og av patentkravene.

På tegningen viser:

Fig. 1 et delsnitt gjennom et brønnhull som har indre og ytre rørlegemer,

Fig. 2 er et delsnitt av et nedihullsverktøy i samsvar med her beskrevne utførelser, Fig. 3 er et perspektivriss av et nedihullsverktøy i samsvar med her beskrevne utførelser, Fig. 4 er et perspektivriss av et nedihullsverktøy i samsvar med her beskrevne utførelser, Fig. 5 er et delsnitt av en skralleinnretning i samsvar med her beskrevne utførelser, Fig. 6A, 6B, 6C, 6D og 6E er respektive perspektivriss av et nedihullsverktøy i samsvar med her beskrevne utførelser, og Fig. 7 er et snitt gjennom et nedihullsverktøy i samsvar med her beskrevne utførelser.

Ifølge ett aspekt vedrører her beskrevne utførelser en fremgangsmåte og innretning for tilveiebringelse av en tetning i et ringrom. Mer særskilt relaterer her beskrevne utførelser seg til en fremgangsmåte og innretning for tilveiebringelse og holding av en metall-metall-tetning mellom to flater. Fig. 1 viser et snitt gjennom et brønnhull 100 som er boret i en formasjon 102. Et ytre rørlegeme 108 med en indre flate 110, er vist anordnet rundt et indre rørlegeme 104, som har en ytre flate 106. Mellom den indre flaten 110 i det ytre rørlegemet 108, og den ytre flaten 106, på det indre rørlegemet 104, er det utformet et ringrom 112. Det indre og ytre rørlegemet 104, henholdsvis 108 kan være av metall. I noen utførelser kan det indre rørlegemet 104 utgjøre en del av en borestreng, mens det ytre rørlegemet 108 kan være en del av et foringsrør. I noen av de her viste utførelsene kan det brukes et nedihullsverktøy for tilveiebringelse av en metall-metall-tetning i ringrommet 112.1 noen utførelser kan en skralleinnretning (ikke vist) brukes for å bringe metall-metall-tetningen til virkning. Fig. 2 er et delsnitt gjennom et nedihullsverktøy 200 i samsvar med her beskrevne utførelser. En ytre overflate 106 på det indre rørlegemet 104 er vist i et delsnitt. I noen utførelser kan den ytre overflaten 106 ha en utsparing 202, som er utformet for mottak av, og holding av, en låsering 204. Under låseringen 204 kan det være anordnet en nedre ring 206, slik at den nedre ringen 206 har kontakt med låseringen 204. Fig. 3 viser et perspektivriss av et nedihullsverktøy med låsering 204, og nedre ring 206, anordnet rundt den ytre overflaten 106 til det indre rørlegemet 104.1 fig. 3 kan man se at en øvre flate 207 på den nedre ringen 206, har kontakt med en nedre flate 205 på låseringen 204, slik at en oppadrettet bevegelse av den nedre ringen 206 derved hindres.

Som vist i fig. 2 kan en øvre ring 208 være plassert over låseringen 204, slik at en nedre flate på den øvre ringen 208 har kontakt med en øvre flate på låseringen 204, og derved hindrer en nedadrettet bevegelse av den øvre ringen 208. Ved å forbinde den nedre ringen 206, og den øvre ringen 208, over låseringen 204, kan både en oppadrettet og nedadrettet langsgående bevegelse av den øvre ringen 208 og den nedre ringen 206 i forhold til det indre rørlegemet 104 hindres. Den nedre ringen 206, og den øvre ringen 208, kan være forbundet med hverandre med eksempelvis en gjengeforbindelse. Fagpersoner vil imidlertid forstå at i andre utførelser kan forbindelsen skje ved hjelp av andre forbindelsestyper, eksempelvis bruk av adhesiver, sveiser, eller andre mekaniske festemidler. Samlingen av låseringen 204, den nedre ringen 206, og den øvre ringen 208, kan holde andre komponenter i nedihullsverktøyet 200 på plass, slik at derved de andre komponentene kan hindres i å bevege seg aksialt i forhold til det indre rørlegemet 104.

Innsatsringen 210 kan være montert over og/eller radielt innenfor den øvre ringen 208.1 noen utførelser kan innsatsringen 210 være dimensjonert slik at den passer inn i et rom som dannes mellom det indre rørlegemet 104, og en øvre del av den øvre ringen 208. Innsatsringen 210 kan ha en avsmalnende del 210a som strekker seg aksialt, som vist i figuren, og bredden til denne avsmalnende delen 210a kan øke fra spissen 21 la og mot basisen 21 lb. I tillegg kan innsatsringen 210 ha en radiell avstandsdel 210b, som har kontakt med en første overflate 106 på det indre rørlegemet 104, slik at innsatsringen 210 derved kan holdes konsentrisk i forhold til det indre rørlegemet 104.

En nedre ende 218 av et deformerbart element 212, kan over innsatsringen 210 være forbundet med en øvre del av den øvre ringen 208.1 forbindelsen mellom det deformerbare elementet 212, og den øvre ringen 208, kan en utsparing 220 mellom en ytre del 223a og en indre del 223b av det deformerbare elementets 212 nedre ende 218, samvirker med innsatsringens 210 avsmalnende del 210a. Fagfolk vil forstå at selv om det her er vist en gjengeforbindelse mellom det deformerbare elementet 212 og den øvre ringen 208, kan det brukes andre midler for å holde disse to elementene sammen, eksempelvis adhesiver, sveiseforbindelser, eller andre mekaniske festemidler. Når det deformerbare elementet 212 samvirker med den øvre ringen 208, kan det deformerbare elementet 212 bevege seg aksialt nedover i forhold til den øvre ringen 208, og innsatsringen 210, slik at derved innsatsringen 210 klemmes inn i utsparingen 222 i det deformerbare elementet 212. Når innsatsringen 210 klemmes mellom det deformerbare elementets 212 ytre del 223a, og indre del 223b, vil utsparingen 222 utvide seg, og et nedre metallfremspring 220 som er utformet på den indre delen 223 av det deformerbare elementets 212 nedre ende 218, presses til kontakt med den ytre overflaten 106. Kraften som virker mellom det nedre metallfremspringet 220 og den ytre overflaten 106, vil kunne være tilstrekkelig til å danne en tetning. I noen utførelser kan kraften som virker på det nedre metallfremspringet 220, medføre en deformering av det nedre metallfremspringet 220, mot den ytre overflaten 106.

Det skal nå vises til fig. 2 og 4. Disse viser henholdsvis et delsnitt og et perspektivriss av et nedihullsverktøy i samsvar med her beskrevne utførelser. I tillegg til de foran nevnte detaljene kan det deformerbare elementet 212 ha en øvre del 214, med et øvre metallfremspring 216.1 noen utførelser kan det øvre metallfremspringet 216 og/eller det nedre metallfremspringet 220 være i hovedsaken avrundet. Alternativt kan det i hovedsaken avrundede øvre metallfremspringet 216 og/eller det i hovedsaken avrundede nedre metallfremspringet 220, ha et flatt parti (ikke vist) på en ytre omkrets og en indre omkrets av henholdsvis det øvre og nedre metallfremspringet 216, 220, slik at de flate partiene kan være utformet for kontakt med henholdsvis den indre og den ytre overflaten 110, 106.1 noen utførelser kan den flate delen ha en dimensjon mellom ca. 0,025 og 0,076 cm (0,01 og ca. 0,03 tommer). I tillegg kan det øvre og nedre fremspringet 216 henholdsvis 220 være av rustfritt stål, så som grad 316 rustfritt stå. Det deformerbare elementet 212 kan ha et innhakk 228 i den ytre overflaten til den øvre delen 214. Dette innhakket 228 kan medføre at den øvre delen 214 av det deformerbare elementet 212 kan deformeres radielt utover som følge av en kraftpåvirkning, slik at det derved tilveiebringes en avtetning mellom det øvre metallfremspringet 216 og den indre overflaten 110 i det ytre rørlegemet 108. For tilveiebringelsen av en kraft på det deformerbare elementet 12, kan det brukes en kilering 224.

Kileringen 224 kan være plassert over det deformerbare elementet 212, og ha en nese 226 som er utformet til å kile seg inn mellom det indre rørlegemets 204 ytre overflate 106, og en indre overflate av det deformerbare elementets 212 øvre del 214 under deformeringen. I noen utførelser kan nesen 226 ha et ikke-klebende belegg på en ytre overflate av nesen 226, for derved å redusere friksjonen mellom nesen 226 og en øvre del 214 av det deformerbare elementet 212. Et slikt ikke-klebende belegg kan være av en hvilken som helst kjent type, eksempelvis Xylan<®>, Teflon<®>, eller andre fluorpolymerer.

Fagpersoner vil forstå at de komponentene av nedihullsverktøyet 200 som er nevnt foran, herunder låseringen 204, den nedre ringen 206, den øvre ringen 208, innsatsringen 210, det deformerbare elementet 212, og kileringen 224, kan samles på det indre rørlegemet 104, før innføringen i det ytre rørlegemet 108 i brønnhullet 100. I noen utførelser kan det nedre metallfremspringet 220 presses mot den ytre overflaten 106 på det indre rørlegemet 104, før innføringen i brønnhullet 100, slik at det kan dannes en tetning mellom dem. Etter at nedihullsverktøyet 200 er kjørt ned i hullet, kan det øvre metallfremspringet 216 tvinges mot den indre overflaten 110 for dannelse av en tetning. Dette vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Etter innføringen i det ytre rørlegemet 108, kan det settes en kraft eller et trykk på kileringen 224, i en aksialretning nedover, slik at kileringen 224 derved beveges aksialt nedover i forhold til det deformerbare elementet 212. Nesen 226 på kileringen 224 kan være utformet for overføring av kraft til det deformerbare elementets 212 øvre del 214. Når kileringen 224 beveges aksialt nedover, vil nesen 226 presse det deformerbare elementets 212 øvre del 214 radielt utover. Den øvre delen 214 kan deformere et innhakk 228 i det deformerbare elementet 212.1 noen utførelser kan det øvre metallfremspringet 216 presses mot den indre overflaten 110, hvorved det dannes en tetning mellom det indre og det ytre rørlegemet 104 henholdsvis 108.1 noen utførelser kan kraften mellom det øvre metallfremspringet 216 og den indre overflaten 110 medføre en deformering av det øvre metallfremspringet 216 mot den indre overflaten 110.

Så snart en nedre avtetning er dannet mellom det nedre metallfremspringet 220 og den ytre overflaten 106, og en ytre tetning er dannet mellom det øvre metallfremspringet 216 og den indre overflaten 110, dannes det en tetning i ringrommet 112.1 den viste utførelsen, hvor den ytre og indre overflaten 106 henholdsvis 110 er metallflater, kan tetningen i ringrommet 112 være en metall-metall-tetning, fordi det deformerbare elementet 212 også kan være av metall.

Så snart det er oppnådd en tetning mellom det øvre metallfremspringet 216 og den

indre overflaten 110, kan det være nødvendig å hindre at kileringen 224 beveger seg aksialt oppover i forhold til det deformerbare elementet 212, ved derved å bibeholde metall-metall-tetningen. I noen utførelser kan kileringen 224 hindres i å bevege seg aksialt oppover ved hjelp av en holdeinnretning på kileringen 224.

Fig. 5 viser et detaljert delsnitt gjennom en holdeinnretning 500 i samsvar med her beskrevne utførelser. Holdeinnretningen 500 kan ha et indre rørlegeme 104, og en kilering 224. Det indre rørlegemet 104 kan ha et antall omkretsspor 306 på en ytre overflate, og ha en spordeling 314, mens kileringen 224 kan ha ett eller flere tannsett 308, med en tanndeling 316. Fagfolk vil forstå at delingen kan defineres

som en lengde mellom to sportopper eller tanntopper. I noen utførelser kan sporene 306 gå kontinuerlig langs overflaten til det indre rørlegemet 104, som vist i fig. 5.1 andre utførelser kan sporene 306 være anordnet i flere sett langs den ytre overflaten 106 på det indre rørlegemet 104, slik det er vist i fig. 6A.

Man vil forstå at selv om det her er vist fire tannsett 308, så kan det brukes et hvilket som helst antall tannsett. I noen utførelser kan det brukes minst to tannsett 308, mens det i andre utførelser kan brukes minst tre tannsett 308.1 tillegg kan størrelsen til tanndelingen 316 være i hovedsaken lik størrelsen til spordelingen 314, eller den kan adskille seg fra størrelsen av spordelingen 314.

I fig. 5 kan kileringen 224 ha utsparinger 312a for å redusere det overflatearealet som har kontakt med det indre rørlegemet 104, og derved redusere friksjonen mellom det indre rørlegemet 104 og kileringen 224.1 noen utførelser kan utsparingene 312a være i form av omkretsspor eller -utsparinger i den indre overflaten i kileringen 224. Utsparingene 312b kan være utformet for mottak av sneppringer 302, som har sett av tenner 308. Alternativt kan tannsettene 308 være maskinert i eller på annen måte være utformet i ett med kileringen 224, slik at det ikke er nødvendig med utsparingene 312b. I noen utførelser kan en toppflate 313 på sneppringene 308 være i hovedsaken glatt, slik at det ikke er nødvendig med utsparinger 312b. En mulig sneppring 310 er vist i fig. 6B. I en utførelse med sett av tenner 308 anordnet på sneppringer 310, kan kileringen 224 ha et antall hull 318, som er utformet for å muliggjøre at et antall skruer (ikke vist) kan føres gjennom kileringen 224, og til kontakt med sneppringene 310.1 noen utførelser kan det brukes skruer for å holde sneppringene 310 på plass i forhold til kileringen 224. Alternativt kan en pinne (ikke vist) være friksjonsinnpasset i hullene 318, slik at en bevegelse av sneppringene 310 i forhold til kileringen 224 hindres. I fig. 6C og 6D har sneppringene 310 hull 318 som er plassert rundt det indre rørlegemet 104.1 tillegg viser fig. 6D en kilering 224 anordnet rundt sneppringene 310, og det indre rørlegemet 104.1 noen utførelser kan det rundt en ytre overflate av kileringen 224 være lagt et deksel 320, som er utformet slik at det dekker hullene 308, slik det er vist i fig. 6E.

Sporene 306 i det indre rørlegemet 104 (se fig. 5) kan være innrettet i forhold til tennene 309 på kileringen 224, slik at i det minste ett av tannsettene 308 kan samvirke med sporene 306.1 noen utførelser kan minst to av tannsettene 308a, 308b, 308c og 308d samvirke samtidig med sporene 306.1 andre utførelser, som vist i fig. 5, kan tannsettet 308a samvirke med sporene 306, mens tannsettene 308b, 308c, 308d ikke er i inngrep med sporene 306.1 noen utførelser kan holdeinnretningen innbefatte en skralle- eller pallmekanisme som muliggjør en bevegelse av kileringen 224 i forhold til den indre overflaten 110 i én retning, mens kileringens 224 bevegelse i en annen retning i forhold til den indre overflaten 110, begrenses. I en slik utførelse kan vinkelen til en nedre flate 305 i sporene 306 skrå i en retning slik at det muliggjøres en nedadrettet bevegelse av kileringen 224, mens en øvre flate 307 i sporene 306 kan i hovedsaken gå perpendikulært på en sentral ringromakse, slik at den øvre flaten i sporene 306 og en flate i tannsettet 308 samvirker med hverandre, og hindrer en oppadrettet bevegelse.

I det minste ett tannsett 308 kan samvirke med sporene 306, slik at dette samvirket hindrer en oppadrettet bevegelse av kileringen 224. Avstanden mellom tannsettene 308a, 308b, 308c og 308d i forhold til sporene 306, kan velges slik at hvert tannsett 308 vekselvis samvirker med 306 én gang pr. delingslengde ved en foroverrettet aksialbevegelse. Mengden av mulig bakoverrettet aksialbevegelse eller "dødgang", kan reduseres til en del av delingslengden. Eksempelvis, i utførelsen i fig. 5, har et tannsett 308a samvirke med sporene 306 mens resten av tannsettene 308b, 308c, 308d er forskjøvet, slik at de ikke samvirker med sporene 306. Når kileringen 224 beveges aksialt nedover i den retningen som tillates av utformingen av sporene 306 og tannsettet 308, kan tannsettet 308d befinne seg nær et samvirke med sporene 306. På lignende måte kan tannsettene 308c, 308b representere henholdsvis tredje og fjerde tannsett for samvirke med sporene 306.1 utførelsen i fig. 5 er størrelsen av tilbakeslaget eller dødgangen mindre enn ca. Va av delingslengden for sporene 306 og tennene 308. Dette fordi i det minste ett av de fire tannsettene 308 vil kunne gå mot den øvre flaten 307 i sporene 306 ved en bevegelse tilnærmet ca. lA delingslengde. En fagperson vil forstå at mengden av mulig dødgang kan reduseres ytterligere, ved å bruke flere tannsett og/eller ved å redusere delingslengden til sporene 306 og/eller tennene 308.

Fig. 7 viser en annen mulig utførelse av et nedihullsverktøy i samsvar med utførelser av oppfinnelsen. Her er en nedre ende av det deformerbare elementet 212 utformet for samvirke med den øvre ringen 208 uten en innsatsring 210. Som vist, når de samvirker, blir det deformerbare elementet 212 dreiemomentpåvirket sammen med den øvre ringen 208, slik at det ikke er behov for det nedre metallfremspringet 220 (som vist i fig. 2). Nedihullsverktøyet har også nedre sneppringer 311 utformet for å hindre nedadrettet bevegelse av den øvre ringen 208 når en settbelastning legges på kileringen 224 (fig. 2), for etablering av en øvre metalltetning mellom flatene 216 og 110 (i fig. 2). Som vist, kan de nedre sneppringene 311 ha en glatt toppflate 318, som har kontakt med den øvre ringen 208. Det kan være utformet flere tannsett 308 for samvirke med korresponderende tenner 308a i det indre rørlegemet 104. De nedre sneppringene 311 er motsatt orientert i forhold til sneppringene 310, og vil derved hindre nedadrettet bevegelse, på samme måte som sneppringene 310 hindrer oppadrettet bevegelse. Bruken av de nedre sneppringene 311 kan således hindre nedadrettet bevegelse av den øvre ringen 208, når kileringen 224 utsettes for en settingsbelastning.

Etter at den øvre ringen 208 og det deformerbare elementet 212 er dreiemomentpåvirket sammen, for tilveiebringelse av bunntetningen, som forklart foran, kan en nedre ring 206 påvirkes av en settskrue 350, slik at den nedre ringen 206 sikres. En andre settskrue 351 kan så løsnes for å muliggjøre at holderingen 352 (som er gjenge forbundet med den øvre ringen 208), kan frigjøres fra kontakten med den nedre ringen 206, hvoretter den andre settskruen 351 kan strammes igjen. Den nedre ringen kan således tjene som en føringsring under en bevegelse i hullet.

Fordelaktig har kileringen 224 et sett av tenner 308 i samsvar med her beskrevne utførelser, hvilke sett av tenner kan redusere mengden av dødgang i forhold til det indre rørlegemet 104.1 noen tilfeller kan kileringen 224 i hovedsaken hindres i å bevege seg aksialt oppover ved frigjøringen av en nedadrettet kraft eller et trykk. Det øvre metallfremspringet 216 på det deformerbare elementet 212, kan da hindres i å minste sin kontakt med den indre flaten 110, slik at derved metall-metall- tetningen kan bibeholdes. Fagfolk vil forstå at holdeinnretningen som er beskrevet her i forbindelse med tilveiebringelsen av en metall-metall-tetning, kan brukes i mange mulige tilfeller hvor det er ønskelig med en dødgangshindring, eksempelvis i forbindelse med foringsrøroppheng og pakninger.

Metall-metall-tetningen som er beskrevet her, kan fordelaktig gi en lekkasjesikker avtetning uten bruk av elastomere komponenter som vil kunne svekkes over tid, som følge av at de utsettes for høye temperaturer, høye trykk, og/eller skadelige kjemikalier. Som sådan kan en metall-metall-tetning i samsvar med her beskrevne utførelser gi en økt pålitelighet over tetningens levetid. Fordelaktig kan en metall-metall-tetning i samsvar med her beskrevne utførelser gi en effektiv avtetning i miljøer hvor det hersker høye temperaturer, høye trykk, og hvor det forefinnes skadelige kjemiske fluider.

Selv om oppfinnelsen her er beskrevet i forbindelse med et begrenset antall utførelser, så vil fagpersoner på bakgrunn av beskrivelsen forstå at det kan tenkes andre utførelser som alle vil ligge innenfor den inventive ramme, som bestemt av patentkravene.

Claims (28)

1. Nedihullsverktøy innbefattende: en øvre del med et øvre metallfremspring utformet for tetning mot en første metallflate, og en nedre del med et nedre metallfremspring, utformet for tetning mot en andre metallflate.

2. Nedihullsverktøy ifølge krav 1, karakterisert vedat det øvre metallfremspringet er i hovedsaken rundt.

3. Nedihullsverktøy ifølge krav 2, karakterisert vedat det øvre metallfremspringet innbefatter en første plan flate mellom ca. 0,025 og 0,076 cm (0,01-0,03 tommer).

4. Nedihullsverktøy ifølge krav 1, karakterisert vedat det nedre fremspringet er i hovedsaken rundt.

5. Nedihullsverktøy ifølge krav 4, karakterisert vedat det nedre fremspringet innbefatter en andre plan flate mellom ca. 0,025 og 0,076 cm (0,01-0,03 tommer).

6. Nedihullsverktøy ifølge krav 1, karakterisert vedat i det minste det øvre metallfremspringet og/eller det nedre metallfremspringet er valgt fra en gruppe som innbefatter rustfritt stål, aluminium, og en nikkel-krom-legering.

7. Nedihullsverktøy ifølge krav 1, karakterisert vedat den nedre delen innbefatter en utsparing utformet for ekspandering, for derved å muliggjøre kontakt mellom det nedre metallfremspringet og den andre metallflaten.

8. Nedihullsverktøy ifølge krav 1, karakterisert vedat den øvre delen innbefatter et innhakk utformet for deformering, for derved å muliggjøre kontakt mellom det øvre metallfremspringet og den første metallflaten.

9. Nedihullsverktøy ifølge krav 8, karakterisert vedat det øvre metallfremspringet ekspanderer radielt for kontakt med den første metallflaten.

10. Nedihullsverktøy ifølge krav 9, karakterisert veden kilehylse, idet en nedadrettet langsgående bevegelse av kilehylsen vil tvinge det øvre metallfremspringet til kontakt med den første metallflaten.

11. Nedihullsverktøy ifølge krav 10, karakterisert vedat kilehylsen innbefatter en nese med et ikke-klebende belegg.

12. Nedihullsverktøyet ifølge krav 11, karakterisert vedat det ikke-klebende belegget innbefatter en fluorpolymer.

13. Nedihullsverktøy ifølge krav 10, karakterisert vedat kilehylsen innbefatter en holdeinnretning.

14. Holdeinnretning innbefattende: et første element med et antall spor, og et andre element med minst to tannsett, idet på ethvert tidspunkt ett av de i det minste to tannsettene samvirker med antallet spor.

15. Holdeinnretning ifølge krav 14, karakterisert vedat det andre elementet har minst tre tannsett.

16. Holdeinnretning ifølge krav 15, karakterisert vedat bare ett av de i det minste tre tannsettene samvirker med antallet spor på et gitt tidspunkt.

17. Holdeinnretning ifølge krav 15, karakterisert vedat to av de i det minste tre tannsettene samvirker med antallet spor på et gitt tidspunkt.

18. Holdeinnretning ifølge krav 14, karakterisert vedat antallet spor er kontinuerlige langs det første elementet.

19. Holdeinnretning ifølge krav 14, karakterisert vedat de i det minste to tannsettene er anordnet på i det minste to ringer som er utformet for innsetting i det første elementet.

20. Holdeinnretning ifølge krav 14, karakterisert vedat de i det minste to tannsettene er utformet i ett med det første elementet.

21. Holdeinnretning ifølge krav 14, karakterisert vedat antallet spor har en spordeling, og at de i det minste to tannsettene har en tanndeling.

22. Holdeinnretning ifølge krav 21, karakterisert vedat spordelingen og tanndelingen er i hovedsaken like.

23. Holdeinnretning ifølge krav 14, karakterisert vedat det andre elementet innbefatter en nese.

24. Fremgangsmåte for tilforming av en nedihullstetning, innbefattende: plassering av et nedihullsverktøy i et brønnhull, hvilket nedihullsverktøy innbefattet: et indre rørlegeme, en låsering, en nedre ring, en øvre ring, en innsatsring, og et deformerbart element, og bevegelse av en kilehylse aksialt nedover i forhold til nedihullsverktøyet, slik at derved kilehylsen samvirker med det deformerbare elementet, og tvinger et første metallfremspring på den deformerbare ringen, til kontakt med et ytre rørlegeme.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert vedat doren innbefatter et antall spor, og at kilehylsen innbefatter minst to tannsett.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert vedat minst ett av de i det minste to tannsettene samvirker med antallet spor.

27. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert vedat doren innbefatter et antall spor, og at kilehylsen innbefatter minst tre tannsett.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert vedat minst to av de i det minste tre tannsettene samvirker med antallet spor.