NO20101360A1 - System og fremgangsmate for brannforebygging i elektriske anlegg - Google Patents

Abstract

Et system for brannforebygging i elektriske anlegg omfatter en eller flere temperatursensorer anordnet på eller nær posisjoner i det elektriske anlegget som skal overvåkes, en eller flere elektromagnetiske signalsendere forbundet med 5 temperatursensorene, en eller flere elektromagnetiske signallesere innrettet for å kommunisere med og motta signaler fra signalsenderne, og en prosesseringsenhet forbundet med signalleseren for å behandle signalene og tilveiebringe et indikasjonssignal.

Description

Oppfinnelsen angår et system og fremgangsmåte for brannforebygging i elektriske anlegg. Særlig angår oppfinnelse overvåkning av temperatur i elektrotavler/el-skap, sikringskap eller lignende.

Statistikker fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapene viser at branner som har startet i elektriske anlegg er en vanlig årsak til bygningsbrann i Norge. Årsaken er ofte varmgang i komponenter forårsaket av en feil i komponenten, feil bruk av komponenten, feilmontering eller feil grunnet alder og slitasje.

Driftsstopp kan få store konsekvenser for bedrifter. Produksjonstap og tap av utstyr og kostbare data kan få store økonomiske konsekvenser.

Dagens regelverk (NEK 400) setter krav til periodisk kontroll av alle elektriske anlegg for å avgjøre om installasjonen er i tilfredsstillende forfatning med hensyn til fortsatt drift. Hyppigheten av den periodiske kontrollen skal være basert på en risikovurdering av anlegget. I industrianlegg er det vanlig med kontroll en gang hvert år. Som en del av kontrollen av det elektriske anlegget inngår elektrotavlen.

I dag utføres kontroll av elektriske anlegg ofte ved hjelp av termofotografering. Et IR-kamera avdekker unormal varmeutvikling, som følge av blant annet løse tilkoblinger og defekte komponenter. En slik unormal varmeutvikling indikerer en feil, og feilen kan rettes opp før varmeutviklingen utløser en brann.

I mange land er det bedriftene/huseier som selv er ansvarlig for sine elektriske installasjoner, dette betyr at myndighetene og forsikringsselskapene stiller krav til dokumentasjon av vedlikeholdet gjennom deres internkontroll.

Det er ønskelig med flere forbedringer. Ved å overvåke elektriske anlegg ved hjelp av teknologi basert på passive RFID-sensorer og la disse sensorene kommunisere med en PC på en driftssentral slik som ved systemet i følge oppfinnelsen, så oppnår man flere fordeler, for eksempel: • Tilnærmet kontinuerlig overvåkning av det elektriske anlegget gjør det mulig å varsle om økt temperatur på komponenter og kabler/kabelsko på et tidlig stadium slik at feil kan rettes i tide.

• Kostnadene vil over tid bli lavere enn ved bruk av termofotografering.

• Økt trygghet for brukerne.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et system og fremgangsmåte for å hindre varmgang og forebygge brann i elektriske anlegg, som avhjelper de ovennevnte ulemper og innehar de nevnte fordeler.

Hensikten med oppfinnelsen oppnås ved hjelp av et system for brannforebygging i elektriske anlegg som omfatter

- en eller flere temperatursensorer anordnet på eller nær posisjoner i det elektriske anlegget som skal overvåkes, - en eller flere elektromagnetiske signalsendere forbundet med temperatursensorene, - en eller flere elektromagnetiske signallesere innrettet for å kommunisere med og motta signaler fra signalsenderne, og - en prosesseringsenhet forbundet med signalleseren for å behandle signalene og tilveiebringe et indikasjonssignal. Hensikten med oppfinnelsen oppnås også ved hjelp av en fremgangsmåte for brannforebygging i elektriske anlegg som omfatter - plassering av en eller flere temperatursensorer på eller nær posisjoner som skal overvåkes i det elektriske anlegget, - måling av temperatur og oversendelse av et elektromagnetisk signal ved hjelp av en eller flere signalsendere forbundet med temperatursensorene, - mottak av det elektromagnetiske signalet ved hjelp av en eller flere signallesere innrettet for å kommunisere med og motta signaler fra signalsenderne, og

- behandling av signalene for å tilveiebringe et indikasjonssignal.

Elektriske anlegg i denne sammenhengen omfatter elektrotavler, transformatorer, releer, omformere, roterende maskiner og annet elektrisk utstyr, lav- og høyspenning, AC- og DC-anlegg. Systemet og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan avdekke feil i kabler, skinner, presshylser, tilkoblingsklemmer og komponenter i slike elektriske anlegg og dermed hindre at brann oppstår.

Posisjonene hvor temperatursensorene er anordnet og antall temperatursensorer avhenger av anlegget som skal overvåkes. For en kabel, vil en økt belastning i kretsen som inneholder kabelen føre til økt temperatur langs hele kabelens lengde, mens en økt overgangsmotstand på et feilsted vi medføre størst temperaturøkning på feilstedet og avtakende temperaturøkning med økende avstand fra feilstedet. I store el-anlegg, vil det ofte benyttes strømskinner som erstatning for kabler internt i el-tavle mellom brytere/sikringer. De samme prinsippene vil gjelde for strømskinner som for kabler.

For eksempel ved å feste flere sensorer langs en kabel, kan man detektere eventuelle temperaturendringer langs kabelen. Jo flere temperatursensorer, jo nøyaktigere overvåkning, men ettersom det som regel er ved endeavslutningen og i tilkoblingspunkt av kabelen at feil oppstår, kan det ofte være tilstrekkelig med tre sensorer for å detektere feil, for eksempel en sensor festet til kabelenden eller kabelskoen, en sensor festet 5-10 cm fra kabelenden og en tredje sensor festet 20-30 cm fra kabelenden.

For komponenter, for eksempel brytere, sikringer, overbelastningsvern og kontakter, vil komponenten normalt ikke ha temperatur vesentlig forskjellig fra omgivelsene. For å oppdage feil i disse komponentene kan det anordnes en sensor for hver komponent. Det kan så benyttes flere alternative metoder for å vurdere om temperaturen er et tegn/indikasjon på feil og dermed brannfare: 1) Temperaturen for hver komponent kan sammenlignes med andre komponenter i samme anlegg ettersom disse normalt vil ha hovedsakelig lik temperatur. 2) Det kan anordnes en eller flere referansesensorer på annet sted i eller nær anlegget og temperaturen for komponentene sammenlignes med denne/disse. 3) Temperaturen for hver av komponentene kan overvåkes over tid og en økning i temperatur over en gitt terskelverdi er en indikasjon på en feil/brannfare. 4) Temperaturvariasjon i hver av komponentene kan sammenlignes med variasjon i strømforbruket til anlegget ettersom økt strømforbruk gir økt temperatur i komponenter.

Hver av temperatursensorene er forbundet med en sender for sending av elektromagnetiske signaler. Hver sender kan ha tilordnet en enkelt sensor, eller flere sensorer kan være forbundet med en og samme sender. En slik sender kan for eksempel være en RFID-brikke (radiofrekvensidentifikasjonsbrikke). En RFID-brikke inneholder antenner som gjør dem i stand til å motta og svare på radiofrekvenssignaler fra en RFID-transceiver. Brikken svarer minst med sin unike identifikator, et ID-nummer. Det finnes flere typer RFID-brikker. Passive brikker svarer med et svakt radiosignal og trenger ingen strømkilde, mens aktive brikker sender et kraftigere svarsignal over litt større avstand og behøver en strømkilde. Et tredje alternativ er semi-passive brikker som må ha en ekstern kilde for å initiere sending/svare, men som har høyere sendestyrke og dermed større rekkevidde.

Eksempler på alternative signalsendere er optiske sendere og SAW-baserte sendere, eksempelvis SAW-baserte RFID-brikker.

I en utførelse er temperatursensorene integrert i samme enhet som senderen for elektromagnetiske signaler. For eksempel er det beskrevet flere kombinasjoner av RFID-brikker og temperatursensorer eller andre typer sensorer. US 7446660, US 6712276 og CA 2383049 er eksempler på dette. Intel Research har utviklet en teknologi kalt WISP (Wireless Identification and Sensing Platform) som har egenskapene til en RFID-brikke og også støtter sensoravlesning og beregninger. WISP kan avleses av en standard RFID-leser/transceiver og kan utføre oppgaver som avlesning av sensordata og rapportering av sensordata tilbake til RFID-leseren. Også andre typer sendere kan integreres med temperatursensorene.

I en utførelse omfatter temperatursensorene og/eller senderne for elektromagnetiske signaler et minne/en minneenhet for lagring av data. Eksempelvis kan temperaturmålingene lagres som temperaturdata, enten for senere bruk eller for å sende flere målinger av gangen med intervaller mellom. Sensorene og/eller senderne kan også omfatte en prosesseringsenhet og i det tilfellet kan flere måledata lagres for bruk i prosesseringen.

De elektromagnetiske signalleserne er enheter som kan motta data fra senderne for elektromagnetiske signaler. Signalleserne kan i en utførelse også sende signaler. I tilfellet med SAW-brikker, for eksempel RFID, vil transceiverne sende radiofrekvenssignaler til brikken, som i sin tur svarer med et temperatursignal og sin identifikasjon. I tilfellet med en RFID-brikke, vil transceiveren kunne være en standard RFID-leser.

Prosesseringsenheten i systemet behandler signalene mottatt av transceiveren. Prosesseringsenheten kan for eksempel være en PC. Eksempelvis sammenlignes mottatte temperaturer med terskelverdier for å gi en indikasjon på unormal høy temperatur/brannfare som grunnlag for et indikasjonssignal. Hver av temperatursensorene eller signalsenderne eller begge, kan ha tilordnet unike ID-nummer. Terskelverdiene kan være individuelle for de ulike temperatursensorene eller kan være generelle for flere sensorer. Terskelverdiene kan være forhåndsprogrammert for hver enkelt temperatursensor og knyttet opp mot de unike ID-numrene. Det kan også settes flere terskelverdier for hver temperatursensor for på den måten å kunne bestemme graden av brannfare. Eksempelvis kan en første terskelverdi settes like over den naturlige temperaturvariasjonen for den aktuelle posisjonen, mens en andre terskelverdi settes like under en kjent grenseverdi for maksimalt tillat temperatur for komponenten som befinner seg i den aktuelle posisjonen. Når den første terskelverdien overskrides, kan prosesseringsenheten prioritere overvåkningen av denne sensoren/posisjonen. Prosesseringsenheten kan også inneholde informasjon om posisjonene til temperatursensorene i det elektriske anlegget. Systemet kan omfatte midler for å programmere prosesseringsenheten og midler for å gi data inn til prosesseringsenheten.

I en utførelse omfatter det elektriske anlegget også en måler som avleser strømforbruket. Dette er relativt vanlig i større elektriske anlegg. Når det går mer strøm gjennom en komponent, vil temperaturen naturlig øke. Det vil derfor være en ytterligere mulighet for prosesseringsenheten å sammenligne strømforbruket med temperaturmålingene for å vurdere faren for brann. Hvis temperaturen øker mer enn strømforbruket, vil dette være en indikasjon på varmgang/brannfare. Denne informasjonen kan brukes alene eller i tillegg til annen informasjon for tilveiebringelse av et indikasjonssignal.

Prosesseringsenheten kan også være innrettet for å detektere feil og gi ut en indikasjon på feil/feilsignal. Feil kan for eksempel være at en signalsender ikke sender data eller sender feil data, at målingene ligger utenfor måleområdet, etc.

Et indikasjonssignal gir informasjon til en bruker om varmgang i systemet og fare for brann. Indikasjonssignalet kan være visuelt, hørbart eller følbart. Indikasjonssignalet kan være et prosenttall som angir sannsynlighet for brann, et siffer eller en skala som viser temperaturen direkte, et alarmsignal som indikerer at en terskel er overskredet, eller annen egnet indikasjon. Indikasjonssignalet kan avleses eller på annen måte benyttes direkte av en bruker, eller det kan benyttes som basis for å aktivere en alarm eller for fremvisning av brannfare eller som basis for å utløse en handling som forebygger eller hindrer at brann oppstår.

I en utførelse omfatter systemet en fremvisningsenhet for fremvisning av indikasjonssignalet eller informasjon utledet av dette. Systemet kan også omfatte en alarm som utløses når temperaturmålingen overskrider en forhåndsbestemt terskelverdi. Alarmen kan omfatte flere alarmnivåer. De ulike alarmnivåene kan for eksempel være knyttet til ulike terskelverdier.

I en utførelse kan en handling som forebrygger at brann oppstår være å bryte strømmen/senke belastning automatisk eller manuelt. Eksempelvis kan prosesseringsenheten være tilkoblet det elektriske anlegget eller sende et signal til det elektriske anlegget for å bryte strømmen når en terskelverdi for temperatur overskrides. En annen handling kan være å varsle en operatør med en sms, e-post eller telefonoppringning. Prosesseringsenheten kan være en del av eller være forbundet med en driftssentral for flere elektriske anlegg.

Oppfinnelsen skal nå bli beskrevet mer detaljert ved hjelp av et eksempel og med henvisning til de medfølgende figurene.

Figur 1 viser et eksempel på et termografi-bilde i henhold til kjent teknikk.

Figur 2 viser en utførelse av et system i henhold til oppfinnelsen.

Figur 3 viser en alternativ utførelse av et system i henhold til oppfinnelsen

Figur 4 viser enda en alternativ utførelse av et system i henhold til oppfinnelsen.

I figur 1 vises skjematisk prinsippene for et termografibilde med eksempler på temperaturforskjeller i tre ledere 10, 11, 12 terminert i brytere 13, 14, 15. Til høyre for lederne er det antydet eksempler på ulike temperaturer for disse lederne og sirklene på lederne illustrerer hvordan temperatursensorer kan benyttes for å oppnå samme informasjon som et termografibilde. Den øvre 10 og nedre 12 lederen holder en relativt jevn temperatur på mellom henholdsvis 25 og 27°C og 23 og 25°C. Den midtre lederen 11 har imidlertid en forhøyet temperatur på ca. 35°C i enden nærmest bryteren 14 og temperaturen synker gradvis mot 29°C i den andre enden. Dette tyder på at det er en feil ved overgangen mellom leder 11 og bryter 14 som fører til varmeutvikling og grunn til oppmerksomhet hvis man skal hindre branntilløp. Et termografibilde av disse lederne på dette tidspunktet vil avdekke denne varmeutviklingen og årsaken kan fjernes og brann unngås. Imidlertid skjer slik termofotografering ofte med lange intervaller og i noen tilfeller vil økt temperatur ikke fanges opp i tide. For å være sikker på å kunne fange opp en temperaturøkning i tide må overvåkningen skje med kortere intervaller. For å kontinuerlig kunne overvåke disse lederne, vil man i henhold til oppfinnelsen eksempelvis kunne anordne tre temperatursensorer på hver leder, hvor hver temperatursensor er koblet til en signalsender som overfører temperaturdata til en sentral som benytter temperaturdataene til å forebygge branntilløp. I figuren er dette illustrert ved tre sirkler på hver leder som representerer en temperatursensor. Temperaturen på sensorene på den øvre og nedre lederen ligger i et område som ikke gir grunn til bekymring, mens den midtre lederen har økt temperatur. Dette er illustrert i figuren ved at temperatursensorene i de øvre og nedre lederne er på et nivå som ikke er alarmerende, mens temperatursensorene i den midtre lederen er på to ulike alarmnivåer. Ved å definere to (eller flere) alarmnivåer eller terskelverdier for temperatur, kan man tidlig bli oppmerksom på en økning i temperatur og de ulike alarmnivåene eller temperaturmålingene kan brukes til å lokalisere feilkilden som forårsaker temperaturøkningen.

Figur 2-4 viser ulike eksempler på utførelse av et system i henhold til oppfinnelsen. Et el-skap 20 er i dette eksempelet det elektriske anlegget som skal overvåkes. El-skapet omfatter flere komponenter, kabler og skinner. El-skapet kan også omfatte en måler for strømforbruk. Feil i komponenter, kabler og forbindelser mellom disse, kan medføre varmeutvikling som kan føre til brann.

System for brannforebygging i elektriske anlegg omfatter i utførelsen i figur 1 flere temperatursensorer 21 anordnet på eller nær posisjoner i det elektriske anlegget som skal overvåkes. Temperatursensorene 21 er her plassert på aktive komponenter slik som sikringsbokser og på kabler. Hver komponent og kabel har en temperatursensor anordnet på seg, men det kan i andre utførelser være anordnet flere sensorer på hver komponent/kabel/andre steder i anlegget. Eksempelvis kan det være anordnet temperatursensorer i skapets øvre og nedre del.

Ved installasjon av systemet i det elektriske anlegget, vil installatøren registrere posisjonene hvor temperatursensorer er plassert, for eksempel ved å merke disse posisjonene på et bilde av anlegget. Denne registreringen kan være elektronisk, for eksempel lagret på en datamaskin, eller ikke-elektronisk. Hver temperatursensor er forbundet med minst en sender for elektromagnetiske signaler. I utførelsen i figur 2-4 vil vi benytte RFID-brikker som eksempel på en slik signalsender. En RFID-brikke har sitt unike ID-nummer. Dette ID-nummeret registreres også slik at systemet kjenner til hvilket ID-nummer som er forbundet med de forskjellige temperatursensorene og hvilke posisjoner disse representerer. Annen informasjon kan også registreres i tilknytning til temperatursensorene, slik som dato for montering, navn på montør, etc. Hver av RFID-brikkene kommuniserer med minst en elektromagnetisk mottaker og sender, her i form av en antenne 22 forbundet med en leserenhet 24. Antennen 22 kan motta signalene fra RFID-brikkene og sende dem videre via en kabel 23 til leserenheten 24. Leserenheten mottar signalene og kan tolke dem til for eksempel RFID-brikkens ID-nummer og den avleste temperaturen. Leserenheten sender disse dataene videre til en prosesseringsenhet, her en datamaskin 25 (PC), for å behandle dataene og tilveiebringe et indikasjonssignal. I andre utførelsesformer kan leserenheten være en del av prosesseringsenheten slik at tolkning og annen behandling av signalene skjer i samme enhet, for eksempel en datamaskin. Leserenheten kan i en utførelse også være i stand til å sende signaler til signalsenderne for å forespørre om en måling.

Et program i datamaskinen sammenligner for eksempel de mottatte temperaturverdiene med forhåndsbestemte terskelverdier. Terskelverdiene settes ut fra hvilke elementer i det elektriske anlegget de ulike temperatursensorene måler. Eksempelvis hvis grenseverdien for maksimal tillatt temperatur for en leder er kjent å være på 70 grader, settes terskelverdien til 45 grader. Det kan også settes flere terskelverdier for hver sensor med flere nivåer, hvor overskridelse av de ulike terskelverdiene initierer ulike handlinger/operasjoner i programmet. Programmet kan også sammenligne temperaturverdiene med målinger av strømforbruket, for eksempel ved å sammenligne variasjoner i temperatur over et tidsrom med variasjon i strømforbruket i samme tidsrom. Økt temperatur uten økning i strømforbruk kan initiere handlinger i programmet som nevnt over.

Datamaskinen/programmet omfatter også informasjon om de ulike aspektene ved det elektriske anlegget og sensorene slik som informasjonen registrert i forbindelse med installasjonen av systemet som beskrevet over. Denne informasjonen kan inneholdes i en database.

Denne informasjonen og annen informasjon kan vises på en skjerm 26 tilknyttet datamaskinen 25. Datamaskinen 25 kan også være forbundet med et tastatur som gir en operatør muligheten til å endre informasjon eller programvaren i datamaskinen.

Informasjon som vises på skjermen kan for eksempel være bilder av aktuelle komponenter, bilder av anlegget med fremhevede komponenter, temperatur, ID-nummer for RFID-brikke, alarmvisning, tabeller, kurver eller diagrammer over temperaturhistorikk, etc.

Figur 3 viser variant av systemet vist i figur 2, og illustrerer det tilfellet hvor datamaskinen 25 er plassert fjernt fra leserenheten 24.1 dette tilfellet omfatter leserenheten 24 kommunikasjonsmidler for å kunne overføre data til datamaskinen over større avstander, for eksempel trådløst. Denne løsningen gjør at behandlingen av temperaturdata kan gjøres i en driftssentral plassert et annet sted enn det elektriske anlegget. En slik sentral kan for eksempel overvåke flere elektriske anlegg spredt geografisk over et større område. I figur 3 er det også anordnet flere antenner 22, 30, 31 i det elektriske anlegget, og alle antennene er forbundet med leserenheten 24 via en kabel. Hver antenne kan lese en eller flere av RFID-brikkene.

Figur 4 viser en variant av systemet i figur 3 hvor datamaskinen 25 overfører informasjon til en mobiltelefon 40. Overføringen kan være i form av en tekst eller bildemelding eller en oppringning. Datamaskinen kan for eksempel være programmert til å foreta en slik henvendelse på telefon ved temperaturer over en høyeste terskel, dvs. et alarmnivå. En slik mulighet gjør at det ikke er nødvendig med kontinuerlig bemanning av en driftssentral men setter likevel en operatør i stand til å rykke ut og hindre branntilløp.

Eksempel:

I det følgende vil det bli beskrevet et eksempel på programmering av en datamaskin (PC) for bruk i systemet i henhold til oppfinnelsen. Dette er kun ment som et enkelt eksempel og det vil kunne finnes en rekke andre utførelser.

Programmet kan ha flere modus: Innlegging av data (manuelt), testkjøring, overvåkning (normal driftssituasjon), feiltilstand og alarmtilstand.

Programmet kan være utstyrt med tidslås, slik at det stopper dersom lisensavtalen ikke blir fornyet (1 år om gangen).

Innlegging av data.

I denne modus er skjermbildet "oppdelt" i to. I venstre del vises bildet/bildene av installasjonen som skal merkes med RFID-sensorer. I høyre del av bildet vises et bibliotek.

Biblioteket inneholder RFID-sensorer og rullegardinmenyer for bemerkningsfelt som skal knyttes til hver enkel RFID-sensor.

Montøren legger inn bilder som viser steder der RFID-sensorene skal plasseres. Montøren merker av på bildene alle steder der han plasserer RFID-sensorer. Dette gjøres direkte på bildet ved hjelp av dra og slipp metode. Når RFID-sensoren er plassert i skjermbildet og registrert i programmet, så vises dette med at en grønn sirkelflate legger seg oppå bildet på det stedet der sensoren er plassert. Plasseringen i bildet skal da illustrere hvor sensoren er plassert i det virkelige elektriske anlegget.

Programmet kan kunne lese og behandle alle verdier som kommer fra RFID-leseenheten.

Overvåkning ( normal driftssituasjon")

Det skal primært vises tre ulike skjermbilder:

1. Bilder av den aktuelle installasjonen med innlagte data.

2. Alle mottatte data i tabellform.

3. Alle mottatte data vist grafisk i ulike diagrammer som operatøren kan velge ut i fra en meny.

I denne modus er skjermbildet "oppdelt" i tre. I venstre del vises bildet/bildene av installasjonen som er merket med RFID-sensorer. I høyre del av skjermbildet vises en tabell over alle mottatte data for det aktuelle elektriske anlegget samt grafisk presentasjon av dataene. De tre delene kan også vises på to skjermer, slik at bildet over installasjonen vises i det venstre skjermbildet, mens tabellen og den grafiske presentasjonen vises i det høyre skjermbildet.

Når musepekeren føres over RFID-sensoeren, så kommer de innlagte dataene til syne.

For hvert anlegg som merkes med RFID-sesorer skal følgende registreres og vises på skjermbildet som en del av tabellen: Kundens navn, kundens adresse, kundens telefonnummer, kundens e-postadresse. Anleggets adresse, navn på kontaktperson, tlf. og e-postadresse til kontaktperson. Kundenr.

Anleggsdata: Fordelingssystem, Systemspenning, jording, kortslutningstrømmer, inntaksarrangement, kurfortegnelse og jordfeilbrytere.

Tabelldata som registreres fortløpende.

Følgende data skal vises i tabellen:

1. Klokkeslett

2. RFID-sensorens ID-nummer og plassering

3. Temperaturen som er målt

4. Effektforbruket

5. Alarmer og hvilken sensor som har forårsaket alarm

6. Historiske data lagret fra målingene startet

7. Sensortemperatur minus referansetemperatur vises i en egen kolonne

8. Feilmeldinger

9. Kursfortegnelser

Tabellen kan sorteres.

Et kommentarfelt (Her må den som skal skrive i kommentarfeltet være innlogget, slik at man senere kan se hvem som har skrevet i kommentarfeltet).

Alarmnivå og alarmtilstand.

Alarmnivået skal kunne deles i to: Et lavere nivå, som medfører at installasjonen blir satt på en egen overvåkningsliste og blir gjenstand for nærmere granskning, og et alarmnivå.

RFID-sensorer som kvalifiserer til å ligge i overvåkningslisten får gul farge.

Når en alarm går, så blir dette anlegget automatisk hentet frem fra databasen. Den RFID-sensoren som har forårsaket alarm, blir rød på farge og vil variere i intensitet. Samtidig vil et akustisk signal høres. Det akustiske signalet kan tilbakestilles.

Operatøren kan selv sette hvilket temperaturnivå som skal gi alarm. Det gjøres ved å velge en tallverdi fra en rullegardinmeny. Det er også mulig å legge inn ulike tallverdier, slik at sensorene får forskjellig alarmnivå.

Feilmelding.

Hvis en RFID-sensor ikke sender data, eller at de mottatte dataene er uleselig eller klart ligger utenfor det sannsynlige måleområdet, så skal det rapporteres med en feilmelding til operatøren. Anlegget og RFID-sensoren identifiseres. Den RFID-sensoren som viser feil, skifter da til blå farge.

Videresending av alarmer.

Operatøren kan bestemme om alarmer skal videresendes på SMS, eller andre kommunikasjonssystemer.

Skjermbildet.

Når anlegg som inneholder flere ulike bilder av den elektriske installasjonen vises på skjermen, så skal det være mulig å blade i de aktuelle bildene for å finne frem til den søkte RFID-sensoren. Ved å berøre ID-nummeret i tabellen, så skal riktig bilde komme frem på skjermen.

Grafisk visning.

Operatøren skal kunne merke av i tabellen for de målingene han ønsker å få vist grafisk.

Kurvene som vises skal ha forskjellig farge, slik at det er lett å skille de fra hverandre.

Utskrift.

Alt innhold skal kunne skrives ut.

Dokumentasjon til kunde.

Alle kundene skal motta rapport hver måned. Det gjøres ved at det automatisk genereres en tabell og graf med eventuelle bemerkninger og alarmer for siste måned. Denne dokumentasjonen sendes så til den e-postadressen som kunden har oppgitt. Dette skjer automatisk. Operatøren kan justere hyppigheten for utsendelse av rapporter til den enkelte kunde.

Avlesningstidspunkt.

Operatøren kan bestemme hyppigheten og når på døgnet avlesningen av data skal foregå.

Claims (13)

1. System for brannforebygging i elektriske anlegg, karakterisert vedat systemet omfatter: - en eller flere temperatursensorer anordnet på eller nær posisjoner i det elektriske anlegget som skal overvåkes, - en eller flere elektromagnetiske signalsendere forbundet med temperatursensorene, - en eller flere elektromagnetiske signallesere innrettet for å kommunisere med og motta signaler fra signalsenderne, og - en prosesseringsenhet forbundet med signalleseren for å behandle signalene og tilveiebringe et indikasjonssignal.

2. System i henhold til krav 1,karakterisert vedat de elektromagnetiske signalsenderne er passive RFID-brikker.

3. System i henhold til krav 1,karakterisert vedat de elektromagnetiske signalsenderne er aktive RFID-brikker.

4. System i henhold til krav 1,karakterisert vedat de elektromagnetiske signalsenderne er semi-passive RFID brikker.

5. System i henhold til krav 1,karakterisert vedat hver av de elektromagnetiske signalsenderne og temperatursensorene er integrert i samme enhet.

6. System i henhold til krav 1,karakterisert vedat de elektromagnetiske signalsenderne omfatter et minne og kan lagre data og sende flere målinger med intervaller.

7. System i henhold til krav 1,karakterisert vedat det omfatter en fremvisningsenhet for fremvisning av indikasjonssignalet eller informasjon utledet av dette.

8. System i henhold til krav 1,karakterisert vedat det omfatter en alarm som utløses når temperaturmålingen overskrider en forhåndsbestemt terskelverdi.

9. Fremgangsmåte for brannforebygging i elektriske anlegg, karakterisert vedat den omfatter: - plassering av en eller flere temperatursensorer på eller nær posisjoner som skal overvåkes i det elektriske anlegget, - måling av temperatur og oversendelse av et elektromagnetisk signal ved hjelp av en eller flere signalsendere forbundet med temperatursensorene, - mottak av det elektromagnetiske signalet ved hjelp av en eller flere signallesere innrettet for å kommunisere med og motta signaler fra signalsenderne, og - behandling av signalene for å tilveiebringe et indikasjonssignal.

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 9,karakterisert ved- lagring av data i signalsenderne og sending av flere målinger med intervaller.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 9,karakterisert vedat den omfatter fremvisning av indikasjonssignalet eller informasjon utledet av dette.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 9,karakterisert vedat en alarm utløses når temperaturmålingen overskrider en forhåndsbestemt terskelverdi.

13. Fremgangsmåte i henhold til krav 9,karakterisert vedat den omfatter to alarmnivåer