NO20100947A1 - System og fremgangsmate for varsling og sporing med forbedret konfidensialitet - Google Patents

Description

BAKGRUNN

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et alarmsystem med forbedret sikkerhet

Det er kjent en rekke alarmsystemer med én eller flere sensorer som er koblet til en sentralenhet. Som et første eksempel nevnes røyk- og/eller innbruddsensorer koblet til en hussentral. Sensorer for røyk, bevegelse, åpnet dør osv kan være koblet til hussentralen med en kabel eller buss eller ved en trådløs forbindelse som f.eks. radio eller infrarød sender/mottaker. Hussentralen kan i sin tur kommunisere med en vakt- eller alarmsentral når en røykvarsler eller innbrudds-sensor utløses. Et andre eksempel er ulike sensorer i et fly eller en båt som kommuniserer med en nødsender. Når sensorene indikerer en faresituasjon, kan en rednings- eller alarmsentral varsles automatisk ved hjelp av nødsenderen.

Et problem med slike automatiske alarmsystemer er "falske" alarmer som skyldes tekniske feil eller som utløses utilsiktet. For eksempel kan støv i enkelte sensorer for røyk føre til at de utløser et signal, eller en person med lovlig tilgang til et lokale glemme å deaktivere et alarmsystem, og dermed utilsiktet utløse en alarm. For alarmsystemer med automatisk oppkall til en sentral, kan en slik falsk alarm føre til en unødig utrykning. I verste fall kan en falsk alarm føre til at redningsutstyr befinner seg på feil sted når en virkelig faresituasjon oppstår.

Det er også kjent sporingssystemer der brukerne utstyres med maskinlesbare merker, f.eks. kort som brukes ved inn og utpassering. Slike systemer kan være nyttige når en alarm utløses, f.eks. ved at de kan benyttes av autoriserte personer til å sjekke at et kontorbygg er evakuert., eventuelt identifisere personer som fortsatt befinner seg i bygget. Lignende systemer kan tenkes brukt i båt- eller flytrafikk ved at passasjerer og mannskap utstyres med RFID-brikker, andre transpondere eller annet egnet utstyr. Av hensyn til personvern bør lister som kobler en brikke/lokasjon til en persons identitet kun gjøres tilgjengelig for autorisert personell.

Reiser med ferger og passasjerskip innebærer i prinsippet alltid en fare for at passasjerer og mannskap kan ende opp som savnede etter et forlis. I slike tilfeller er det viktig å kunne spore savnede. Samtidig er det viktig å ivareta hensyn til personvern. En utførelsesform av systemet som beskrives i det følgende kan for eksempel innføres som et rutinemessig sikkerhetstiltak ved passasjertransport til sjøs og tilsvarende i andre situasjoner hvor det erfaringsmessig er en viss risiko for at det må iverksettes leting etter personer når det inntreffer en ulykke eller lignende. I så fall må systemet være pålitelig og sikre at kun autorisert personell har tilgang til visse opplysninger.

Det er således behov for et alarmsystem med redusert risiko for falsk alarm og større pålitelighet. Det er også behov for et system som ivaretar personvern og konfidensialitet på en bedre måte enn i dagens systemer.

Et formål med den foreliggende oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et alarmsystem med forbedret integritet og konfidensialitet.

OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

Dette løses i følge oppfinnelsen av et alarmsystem omfattende minst én første sensor i kommunikasjon med en sentralenhet tilpasset å gi et logisk sant beredskapssignal ved forhåndsbestemte betingelser, kjennetegnet ved en verifiseringsenhet tilpasset å gi et logisk sant verifiseringssignal ved forhåndsbestemte betingelser, og en sender som aktiveres hvis og bare hvis beredskapssignalet er sant og verifiseringssignalet er sant.

Oppfinnelsen vedrører i et annet aspekt en fremgangsmåte for varsling, omfattende stegene å identifisere en trussel, utløse et første beredskapssignal, å verifisere trusselen ved uavhengige midler, og å utløse en alarm hvis og bare hvis beredskapssignalet er sant og trusselen er verifisert.

I en utførelsesform omfatter systemet unike identitetsmerker som bæres kropps-nært, og hvor lister som kobler identitetsmerke med person oppbevares konfiden-ciolt C « licto oom i Hon f it ot om Ari/Ar til_ gjengelig på redningsstedet for å lette arbeidet med å oppdatere lister over savnede med redusert risiko for at navn på savnede eller andre personnavn blir kjent for uvedkommende.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere beskrevet med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor:

Figur 1 er en prinsippskisse av et system i følge oppfinnelsen.

Figur 2 illustrerer systemets logiske oppbygging

DETALJERT BESKRIVELSE

Figur 1 er en skjematisk fremstilling av en første utførelsesform av oppfinnelsen. Denne utførelsesformen beskrives med et eksempel på en anvendelse på et far-tøy og en redningsoperasjon til sjøs. Andre utførelsesformer tilpasset bruk i andre sammenhenger er nærmere beskrevet nedenfor.

En sentralenhet 100 er plassert på broen i et fartøy. Sentralenheten 100 er logisk forbundet med en rekke signalkilder 110a-i. Signalkildene 110 er i dette eksempelet for enkelhets skyld transpondere, sensorer for røyk og manuelle brannalarmer. Det skal imidlertid forstås at begrepet "signalkilde" også omfatter sensorer av enhver type, også biometriske, samt manuelle innretninger som kan gi et signal, f.eks. brannalarm, servicealarm osv. I dette eksempelet utstyres hver person på fartøyet med en transponder 110i, 210j. En transponder virker ved å sende tilbake en kode når den treffes av et signal. Egnede transpondere i dette eksempelet er slike som bruker energi i et innkommende radiosignal til å sende tilbake en identifikasjon (ID), for eksempel RFID-brikker av typen som brukes til å merke kjæledyr, bagasje på flyplasser eller i bombrikker.

Sentralenheten 100 er også logisk forbundet med en verifiseringsenhet 200. Verifiseringsenheten 200 bæres i dette eksempelet av vakthavende offiser eller sikkerhetsleder. Verifiseringsenheten 200 er knyttet til sine egne signalkilder 210a-j. Det er viktig at signalkildene 210 er uavhengige av signalkildene 110, men de logiske koblingene mellom signalkildene 210 og verifiseringsenheten 200 kan være tråd-løse eller kablede forbindelser som de tilsvarende koblingene mellom signalkildene 110 og sentralenheten 100.

Ett formål med verifiseringsenheten 200 er å varsle hvis sikkerhetsleder blir util-gjengelig og/eller dør. For dette formålet kan verifiseringsenheten 200 for eksempel være en liten enhet som bæres av sikkerhetsleder eller vakthavende offiser, og som kommuniserer med signalkildene 210 i form av en transponder, en GPS-enhet og en eller flere biometriske sensorer for å indikere om bæreren er i live. Dersom nivået for overvåket biofunksjon kommer markant utenfor det normale, utløses et alarmsignal som sendes til skipets egen sentral 100. Den biometriske sensoren bør tåle et opphold i sjøvann, og kan for dette formålet for eksempel være en pulsføler av det slaget som spennes fast rundt håndledd eller bryst. En annen type biometriske sensorer som kan egne seg overvåker øyebevegelser. Det skal forstås at enhver kjent type sensor kan benyttes som signalkilde 110 eller 210, og at de ovennevnte sensorene kun er praktiske eksempler på sensorer i et forenklet eksempel.

Verifiseringsenheten 200 kan videre inneholde en radiosender for kommunikasjon med sentralenheten 100, for eksempel for å overføre pulsrate, pusterate eller andre livstegn, lokalisering fra GPS-enheten og andre sensordata, samt data for å bryte en alarm eller utløse en alarm. Enheten 200 kan også brukes til å autorisere en avbrutt alarm, f.eks. ved at en alarm kun kan brytes når den sendes sammen med kode eller ID som er innebygget i verifiseringsenheten 200. På grunn av tilleggsfunksjonene vil verifiseringsenheten 200 i dette tilfellet ha sin egen kraftfor-syning, f.eks. et batteri, i motsetning til en RFID-brikke som bruker energien i et innkommende RF-signal til å sende tilbake sin ID.

Sentralenheten 100 er videre forbundet med en sender 300 for ekstern kommunikasjon. I dette eksempelet kan senderen 300 være en konvensjonell radiosender og mottaker som gir samband mellom fartøyet og en mottaker/sender 400 i en redningssentral på land.

En passasjerliste med sammenheng mellom passasjer og passasjerens brikke-ID kan opprettes, og oppbevares på sentralenheten 100 eller i en ekstern datamaskin 160.

En fremgangsmåte for bruk av systemet i dette første eksempelet er at alle passasjerer og mannskaper på fartøyet får utlevert en RFID-brikke før de går om bord. Hver person bærer denne brikken så lenge han eller hun er om bord, f.eks. ved at brikken er anbrakt i et armbånd eller i en snor rundt halsen. En liste over hvilken person som bærer hvilken brikke opprettes og lagres konfidensielt.

Ved et eventuelt havari, en brann eller en annen faresituasjon utløses først en beredskapsalarm i en sentralenhet 100. Beredskapsalarmen kan utløses av en eller flere sensorer, f.eks. manuelle varslere, røykvarslere og så videre, og registreres i sentralenheten 100. Beredskapsalarmen må verifiseres før en full alarm, i dette eksempelet et nødanrop til en ekstern mottaker 400, sendes ved hjelp av en sender 300. Verifikasjon kan skje ved at sikkerhetsleder bekrefter alarmen manuelt ved hjelp av verifiseringsenheten 200, ved at verifiseringsenheten 200 ikke mottar puls eller andre biometriske data fra bæreren, og/eller ved at sikkerhetsleder ikke aktivt avbryter beredskapsalarmen innen en viss tid, f.eks. innen 3 min-utter. Et slikt tidsintervall (hvis det brukes) velges fortrinnsvis slik at sikkerhetsleder har en rimelig mulighet til å bekrefte eller avkrefte situasjonen før den eksterne fulle alarmen utløses eller avbrytes, inkludert situasjoner som kan håndteres uten ekstern hjelp som f.eks. en mindre brann.

Ved at minst to hendelser må inntreffe før en ekstern alarm utløses, øker systemets integritet eller pålitelighet. I dette eksempelet vil en brannalarm som utløses ved et uhell kun føre til en beredskapsalarm i sentralenheten 100, og ikke bli videresendt til den eksterne mottakeren 400 før den er verifisert. Tilsvarende vil for eksempel et kortvarig bortfall av biometriske data som puls, pust eller øyebevegelser, fra sikkerhetsleder ikke føre til full eller ekstern alarm hvis ikke en beredskapsalarm er utløst samtidig.

Ved full alarm sendes i dette eksempelet et nødanrop til en mottaker 400 i en redningssentral på land, som så sender redningsmannskaper til fartøyet. Redningsmannskapene utstyres med en liste over koder fra signalkildene 110, i dette eksempelet RFID-brikkene. Redningsmannskapene trenger ikke navn på passasjerer og mannskaper, men kan likevel raskt rapportere hvilke RFID-brikker som er funnet. Dette øker personvernet, og reduserer risikoen for at ansvarlig myndighet ikke rekker å varsle pårørende før pressen eller andre uvedkommende tar kontakt med de pårørende eller offentliggjør navn på savnede.

I likhet med sikkerhetsansvarlig om bord, som i eksempelet over bærer en GPS-enhet i tillegg til transponderen, kan passasjerer også utstyres med en lokali-seringsenhet. En slik enhet kan lette arbeidet ved en mulig redningsoperasjon, men vil selvsagt også koste ekstra i investering og drift, f.eks. batterivedlikehold.

Det skal forstås at en eller flere av enhetene som er beskrevet kan kombineres.

For eksempel kan sentralenheten 100 og verifiseringsenheten 200 i en utførelses-form bygges sammen i én innretning. Dette kan være hensiktsmessig for eksempel hvis sentralen 100 er anbrakt i et overvåkingssystem for en bygning. I dette eksempelet er en første signalkilde 110 en sensor for skallsikring, for eksempel en sensor som detekterer et knust vindu eller en sensor som detekterer at en dør brytes opp. En andre, uavhengig sensor detekterer bevegelse i et rom innenfor, og er koblet til en "verifiseringsenhet 200". Den kombinerte sentralenheten 100 og verifiseringsenheten 200 kan i dette eksempelet være en logisk krets som utløser en lydsender 300, f.eks. en alarmklokke, hvis og bare hvis et skallbrudd verifiseres av en bevegelse innenfor og omvendt. Derved unngår man at et familiemedlem som låser seg inn (ikke skallbrudd) utløser en alarm selv om familiemedlemmet oppdages av bevegelsessensoren, og at alarmen utløses av familiens hund, også fordi det ikke er skallbrudd. Motsatt vil en knust rute etter ballspill i hagen normalt ikke utløse alarm fordi den ikke etterfølges av en signifikant bevegelse. Dette eksempelet viser at prinsippet bak oppfinnelsen er at to uavhengige enheter verifise-rer hverandre, og at de kan bygges sammen til én funksjonell enhet. Et slikt system kan i tillegg selvsagt ha en forsinkelse som gjør det mulig å låse seg inn og deaktivere systemet før alarmen utløses og andre funksjoner som er vanlig i inn-bruddsalarmer for fastmontering i et bygg.

Tilsvarende kan sentralenheten 100 og verifiseringsenheten 200 bygges sammen i en bærbar enhet til bruk i felten.

Signalkilden 110 kan videre være bygget sammen med sentralen 100 i én enhet, eller de kan være separate slik at sensorer og sentral kan kommunisere trådløst, eksempelvis ved hjelp av mobiltelefoni eller andre radiosignaler.

Figur 2 viser skjematisk en logisk krets til bruk i oppfinnelsen, der sentralen 100

utløser et beredskapssignal 120 avhengig av inndata fra minst én signalkilde 110. Signalkilden 110 kan være en hvilken som helst sensor eller annen innretning som beskrevet over, og beredskapssignalet 120 settes logisk høyt hvis minst én signalkilde 110, f.eks. en røykvarsler eller en brannalarm, utløses. Beredskapssignalet 120 vises i fig 2 som inngang til en logisk OG-port.301, som kun gir høyt utsignal dersom beredskapssignalet 120 (OG verifiseringssignalet 220 som beskrives nedenfor) er sant. Det skal forstås at utsignalet 120 i noen tilfeller kan være et logisk høyt spenningsnivå, og i andre tilfeller et radiosignal med samme funksjon, der en mottaker setter et logisk høyt signal.

En tilsvarende verifiseringsenhet 200 er koblet til signalkilder 210 som er uavhengige av signalkildene 110. Verifiseringsenheten 200 gir et verifiseringssignal 220, som i likhet med utsignalet 120 kan være et logisk høyt spenningsnivå, og i andre tilfeller et radiosignal med samme funksjon, der en mottaker setter et logisk høyt signal. Verifiseringssignalet er koblet til den andre inngangen på OG-kretsen 301. Alarmsignalet 320 fra OG-kretsen 301 settes dermed logisk høyt hvis og bare hvis både beredskapssignalet 120 OG verifiseringssignalet 220 er logisk høye.

Som vist i figur 2, kan utgangen 320 fra OG-porten for eksempel forbindes med basen på en transistor 330, der strømforsyningen til en sender 300 er koblet i serie med transistorens 330 kollektar og emitter mellom et egnet spenningsnivå Vog jord, slik at transistoren begynner å lede strøm når basen settes logisk høyt. Der med vil det kun flyte strøm til senderen 300, og senderen 300 kan følgelig kun sende, hvis og bare hvis begge inngangssignalene 120 og 220 til den logiske OG-porten 301 indikerer "SANN".

Når senderen 300 aktiveres, kan den automatisk sende et verifisert anrop til en ekstern mottaker 400 (fig. 1), f.eks. hos brannvesenet i tilfelle brann, en privat vaktsentral i tilfelle innbrudd eller en offentlig redningssentral i tilfelle havari eller nød på sjøen.

Det er også mulig å dele funksjonsblokkene annerledes enn slik de er beskrevet her. For eksempel kan mottakeren 400 motta radiosignaler fra både en sentralenhet 100 og en verifiseringsenhet 200 og inneholde en OG-funksjon, i stedet for at OG-funksjonen er koblet til senderen 300 som beskrevet over.

Det vises på ny til det første eksempelet med utførelsesformen om bord i et fartøy. Når alarm 350 utløses, kan det sendes ut et kallesignal som "vekker" senderne i de sporingsenhetene 110, 210 som det oppnås kontakt med, og disse enhetene sender et svarsignal som registreres i sentralenheten 100. På denne måten opp-dateres databasen slik at det foreligger en oversikt over hvor mange og hvilke sporingsenheter det ble oppnådd kontakt med og dermed hvor mange som ikke responderte da alarmen 320 ble utløst.

Deretter sender sentralen 100 jevnlig ut nye kallesignaler slik at databasen opp-dateres, for eksempel at det oppnås kontakt med stadig færre sporingsenheter etter hvert som sporingsenheter/personer kan gjøres rede for.

Når mottakeren 400 mottar nødsignalet fra senderen 300, vil det omfatte informa-sjon om hvilket skip det gjelder og skipets posisjon. Før en redningsaksjon settes i verk vil det være hensiktsmessig at redningssentralen ved hjelp av radio 400 prøver å få kontakt med skipet for å få verifisert at det virkelig er en faresituasjon og eventuelle detaljer om situasjonen.

Claims (6)

1. Alarmsystem omfattende minst én første signalkilde (110) i kommunikasjon med en sentralenhet (100) tilpasset å gi et logisk sant beredskapssignal (120) ved forhåndsbestemte betingelser,karakterisert ved- en verifiseringsenhet (200) tilpasset å gi et logisk sant verifiseringssignal (220) ved forhåndsbestemte betingelser, og - et alarmsignal (320) som aktiveres hvis og bare hvis beredskapssignalet (120) er sant og verifiseringssignalet (220) er sant.

2. Alarmsystem i følge krav 1,karakterisert vedat verifiseringsenheten (200) er i kommunikasjon med minst én andre signalkilde (210) uavhengig av den første signalkilden (110).

3. Alarmsystem i følge krav 1,karakterisert vedat verifiseringsenheten (200) sender verifiseringssignalet (220) ved manuell aktivering.

4. Alarmsystem i følge krav 1,karakterisert vedat det omfatter en første liste over identitetsmerker (110i) i systemet og en andre liste som kobler identitetsmerker (110i) til person, hvor den andre listen kun er tilgjengelig for autorisert personell.

5. Fremgangsmåte for varsling og sporing, omfattende stegene å: - utstyre alle risikoutsatte personer med et identitetsmerke (100i), - registrere hvilken identitetsmerke som hører til hvilken person og lagre denne informasjonen konfidensielt, - identifisere en trussel, - utløse et første beredskapssignal (120), karakterisert vedå - verifisere trusselen ved uavhengige midler (200, 210j), - utløse en alarm hvis og bare hvis beredskapssignalet (120) er sant og trusselen er verifisert.

6. Fremgangsmåte i følge krav 5,karakterisert vedat steget å utløse en alarm omfatter å overføre en liste som kobler unike identitetsmerker (11 Oi) med personer.