NO20100465A1 - Anvendelse av tank- og bulkskip for ombygning til oppdrettsanlegg for fisk og skalldyr - Google Patents

Abstract

Tank og bulkskip har tanker kan bygges om til å bli opprettsanlegg for fisk og skalldyr. Man oppnår med et slikt lukket anlegg et godt kontrollert oppdrettsmiljø/anlegg fysisk adskilt fra havet, der ulemper relatert til rømming, lakselus, sykdom ikke lenger vil utgjøre noe problem.

Description

Område for oppfinnelsen.

Oppfinnelsen gjelder anvendelse av tank- og bulkskip for ombygging til oppdrettsanlegg for fisk og skalldyr.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Det har vært mye fokus på de negative miljøkonsekvensene ved dagens moderne havbruksanlegg (merder). Spesielt har dette vært knyttet til problemer med røm-ming, lakselus, sykdom og algeoppblomstring.

Til tross for sterk fokus på problemstillingen og et strengt regelverk, er det fortsatt mengder med fisk som rømmer fra anleggene. Rømmingen påfører ikke bare opp-dretter store økonomiske tap, men utgjør også et stort miljøproblem. I ytterste konsekvens kan fisk blande seg med villfisk og ødelegge dets genetiske mangfold.

I tillegg kan rømt fisk være smittet med forskjellige typer parasitter og sykdommer som på denne måten kan bli overført og spredd til villfiskstammer i området.

Når det gjelder lakselus så er dette en krepsdyrparasitt som lever naturlig i havet, men som kan i akvakulturer hvor det er store mengder fisk blomstre opp, og skade fisken. Det benyttes i dag derfor store mengder med insektsmidler (som blant annet angriper og hemmer enzymer involvert i kitinproduksjonen og derved hemmer utviklingen av skallet samt andre kitinholdige organer, for eksempel forplantnings-organer og gripeorganer hos lakselusen) og andre medisiner for å holde parasittan-delen nede. Problemet er at parasittene etter hvert vil kunne utvikle resistens mot disse midlene, og til slutt kanskje vil kunne gjøre det umulig å drive med oppdrett i merder. Villfisken som lever rundt anleggene vil i liten grad avluses og vil som følge av dette kunne bli svekket, og dermed dø av skadene de blir påført.

I tillegg vil rømt og luseinfisert fisk kunne spre resistent lakselus til andre fisk og derved ytterligere ødelegge villfiskbestanden.

Et økologisk alternativ som er utprøvd, er å bruke leppefisk som for eksempel berggylte som spiser lus og med det kan holde parasittbestanden nede på en naturlig måte. Det er imidlertid fortsatt en del problemer knyttet til bruk av leppefisk, som for eksempel at de rømmer fra merdene og at de er vanskelige å fremskaffe. Algeoppblomstring i sjøen som følge av opphoping av næringsstoffer fra foring osv. er også et problem som kan ha negative konsekvenser for oppdrettsnæringen. Store algekonsentrasjoner kan gi vannet uønsket farge, lukt og smak, samt at enkelte algetyper til og med kan utvikle giftstoffer som kan være skadelig for dyr og mennesker. I tillegg kan oppblomstring av store mengder alger kunne gjøre vann oksygenfritt, noe som kan være et problem blant annet i oppdrettsanlegg for fersk-vannsfisk.

Det finnes følgelig et behov for oppdrettsanlegg for fisk og også andre akvatiske organismer (skalldyr (kreps, hummer), skjell (blåskjell, kamskjell, østers, etc), osv) som reduserer eller fullstendig unngår de ovennevnte problemer med infise-ring, rømming, forurensning, osv. Oppdrett i lukkede systemer kan oppnå dette, men bygging av slike lukkede anlegg representerer større omkostninger og inves-teringer som oppdrettsnæringen eller mindre oppdrettsanlegg vanskelig kan bære. Behovet for lukkede oppdrettsanlegg vil følgelig kunne tilfredsstilles dersom det er mulig å finne gjenbruk av andre anordninger som kan ombygges til oppdrettsanlegg for akvatiske organismer.

Tidligere teknikk.

Det er tidligere kjent å anvende brønnbåter som midlertidig oppbevaringsplass for fisk som skal overføres levende fra en mær til en annen eller fra oppdrettsanlegg til landbaserte fiskeforedlingsbedrifter. Vannet sirkuleres i slike brønnbåter ved hjelp av fartøyets fart gjennom vannet ved inntak av vann i baugen av båten hvor vann presses inn i ventiler og suges ut i akterkant av båten når båten er i fart Laks og ørret kan også føres i såkalt "lukket system" hvor frisk vann ikke tilføres til brøn-nene og hvor brønnen er lukket og hvor vannet resirkuleres ved hjelp av et pumpe-system hvor det tilsettes oksygen til vannet. Ved lukket transport er det viktig at karbondioksid som dannes blir luftet ut. Ifølge tidligere teknikk blir dette oppnådd i et eget system hor vannet pumpes opp i en "luftekasse" der vannet piskes opp og karbondioksid frigjøres.

Brønnbåter blir også ifølge tidligere teknikk anvendt til å transportere fisk i bulk. En del av kystfiskeflåten samler fisken de fanger i mærer eller steng fordi de ikke har kapasitet til å føre fisken selv. Ved behov blir en brønnbåt leid inn til å transportere fisken til pakkeri/videreforedling. Fisken blir her under transport kjølt ned av båtens RSW-anlegg. Fangsten kan også blandes med is, men dette er mindre vanlig og metoden anvendes helst om sommeren når temperaturen er høy.

Til forskjell fra foreliggende oppfinnelse er slike brønnbåter benyttet kun til midlertidig transport og oppbevaring av fisk, og er ikke tiltenkt oppdrett av fisk over lang tid/permanent.

Generell beskrivelse av oppfinnelsen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse har det blitt funnet at anvendelse av utrangerte bulk-/tankskip eller tilsvarende skip som av andre grunner ikke lenger er i drift, vil kunne tilfredsstille det ovennevnte behov. Ved å ta i bruk de innvendige tankene som slike skip har, vil disse tankene kunne anvendes som lukkede fiskeoppdretts-tanker og hvor det allerede eksisterer fylle- og tømmeinnretninger for væske i tankene, idet disse innretningene enkelt kan omgjøres til renseinnretninger og vann-sirkuleringsinnretninger for de lukkede oppdrettsanleggene som tankene kan gjøres om til.

En skisse av et snitt av et tank- eller bulkskip sett fra siden med innvendige tanker 1,2,3,4 er vist i figurl, og en tilsvarende skisse, men sett ovenfra, er vist i figur 2.

Figur 3 viser en prinsippskisse av en utførelsesform av en sammenset-ning/konstruksjon av tanker, renseanlegg, separasjonsanlegg og avfallshåndtering for et ombygget tank- eller bulkskip for oppdrett av akvatiske organismer ifølge oppfinnelsen.

Et modifisert tank- eller bulkskip som vist i Feil! Fant ikke referansekilden.Figur 1 og Feil! Fant ikke referansekilden.Figur 2 vil ifølge oppfinnelsen forhindre mange eller alle av de problemer som i dag er knyttet opp i mot dagens åpne mærder innen havbruk slik som skissert ovenfor. Man oppnår med foreliggende oppfinnelse et godt kontrollert oppdrettsmiljø/anlegg fysisk adskilt fra havet. Dette gjør at man på en sikker og god måte kan rense og kontrollere tankenes innhold og dets utslipp, slik at man ikke utsetter naturen for irreversible miljøskader. Likeledes vil også problemet med rømming av oppdrettsfisk bli fullstendig fjernet. Det er også en stor miljøgevinst at man kan gjenbruke tank- og bulkskip på denne måten.

Tankene i slike tank- og bulkskip som er egnet for ombygging ifølge foreliggende oppfinnelse, behøver få modifikasjoner for å bli egnet som oppdrettstanker for fisk og andre akvatiske organismer. Enkelte av ombyggingsbehovene for slike skip er nevnt nedenfor.

Tank- og bulkskipene må ombygges slik at:

• Fisk og skalldyr har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt, ha egnet substrat til støtte og skjul, • skarpe kanter og fremspring er fjernet og materialvalget må ikke være skadelig for fisk og skalldyr, • det er minimal risiko for skade og unødige påkjenninger for fisk og skalldyr ved utsett og innfanging og det må være enkelt å foreta inspeksjon av fiskene, • det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle individene,

• det er tilrettelagt for godt renhold,

• konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter beskyt-ter fisk og skalldyr best mulig mot angrep fra predatorer, • den har alarmsystemer som varsler ved strømbrudd og systemer som sørger for oksygentilførsel, • innløps- og avløpssystem i akvakulturanlegget utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer tilstrekkelig vanngjennomstrømning, • akvakulturanlegget skal ha et reservesystem som ved svikt kan sikre fiskens grunnleggende fysiologiske behov med hensyn til oksygen og metabolitter, • Det kan foretas systematiske målinger av vannkvalitetsparametrene 02, pH, salinitet og temperatur.

For å oppnå de ovennevnte mål kan tankene i slike bulk- og tankskip som er foreslått, i en utførelsesform utstyres med innvendige fjernbare strukturer så som nett eller tau som kan henge ned fra oversiden av de aktuelle tankene. Dette kan for eksempel bli utført ved å utstyre tankene med dreibare stenger hvorpå det er kvei-let opp lengder av tau- eller garnmateriale. Siden fisk i mange miljøer trives med å ha strukturer hvor de kan gjemme seg, kan slike strukturer som er foreslått ovenfor danne et miljø hvor fisken har et mer naturlig levesett enn i åpne mærder ifølge tidligere teknikk. Siden fisken går i innhegningene til de er slakteklare (opptil flere år), kan slike strukturer som er nevnt ovenfor danne et substrat for organismer og planter (tang, tare, sjøgress, rur, skjell, etc.) som vil danne naturlige økosystemer med de organismene som oppdrettes i den aktuelle tanken. Siden hensikten med de aktuelle tankene er til syvende og sist å fange fisken for å prosessere dem til menneskemat eller dyrefår eller for å oppnå komponenter av fisken (fiskeolje, tran, proteiner (enzymer o.a.), fiskemel, etc.) eller for å oppdrette for eksempel genmo-difisert fisk som produserer medisinsk aktive forbindelser, er det foretrukket at de aktuelle strukturer kan fjernes for lettere tilgang til fisken i en fangstsituasjon. Av denne grunn er det foretrukket å kunne heise opp de aktuelle strukturer, for eksempel ved å rotere stengene som de henger fra for å kveile hele strukturene opp på stengene og derved frigjøre tilgangen til fisken.

I en alternativ utførelsesform kan slike lukkede oppdrettsanlegg lette kombina-sjonsdyrkning av aktuelle organismer. Eksempelvis er det foreslått å dyrke fisk (som vil svømme rundt de aktuelle strukturene) sammen med blåskjell (som vil feste seg til strukturene). I et slikt system vil blåskjellene kunne virke som "renseanlegg" ved at blåskjellene kan redusere for eksempel algeproduksjonen samtidig som blåskjellene i seg selv kan bli høstet inn og anvendt til de formål som er nevnt ovenfor. Alternativt kan det være aktuelt å dyrke blåskjell symbiotisk med fisken hvor blåskjellene foreligger i nett som kan være senket ned i oppdrettstankene. Mengden av skjell og størrelsen av slike nett (eller andre strukturer) vil det være opp til fagpersonen å bestemme, men et av hensynene som bør vurderes er reduk-sjonen av oppdrettsvolum for fisk ved plassering av andre innvendige strukturer i oppdrettstanken så som nett/poser med blåskjell eller andre vekststrukturer for akvatiske organismer. Eksempler på skjell/fisk oppdrettskombinasjoner kan være laks/ørret og blåskjell, laks/ørret og kamskjell, torsk/kveite med blåskjell og torsk/kveite med kamskjell. Også andre kombinasjoner kan være mulig med alle kombinasjoner av tilsvarende ferskvannsorganismer (karpe/ferskvannsmusling, malle/ferskvannsmusling, etc). Det kan også være mulig å drive oppdrett av forskjellige fisketyper og/eller skjelltyper og/eller tang/tare/sjøgresstyper i en og samme tank, men det er foretrukket å dyrke/oppdrette kulturer av samme orga-nisme (monokulturer). Foretrukket vil oppdrettet utføres av monokulturer av laks, ørret, torsk, kveite.

Selve den tekniske innretningen/endringen av tankene i bulk- og tankskip til opp-drettsmærder vil i en stor grad ligne innretningen av saltvannsakvarier (eller ferskvannsakvarier i den grad det er aktuelt å oppdrette ferskvannsorganismer så som karpe eller malle). Således kan tankene i de aktuelle tankskipene utstyres med filtre (innvendige eller utvendige) som filtrerer og resirkulerer vannet i tankene etter at det er renset. Utstyr til oppdrett i saltvanns- og ferskvannsakvarier er kjent for fagpersonen.

Foretrukket vil bulk- og tankskipene ifølge foreliggende oppfinnelse ombygges til lukkede oppdrettssystemer uten utslipp av vann til omgivelsene. Fiskens overle-velse, vekst og velferd er i stor grad blant annet bestemt av hvilken vannkvalitet den tilbys og hvordan vannkvaliteten varierer over tid. Kontroll og tilpassing av optimale vekst- og trivselsforhold kan best kontrolleres i lukkede systemer. Blant annet kan det bedre i lukkede systemer tilføres medikamenter til fisken og det vil også bli unngått inntak av skadelige organismer (alger og/eller bakterier) fra omgivelsene ved oppdrett i lukkede systemer.

Innen fiskeoppdrett i lukkede systemer vil det være nødvendig å foreta rensing og resirkulering av vannet kontinuerlig. For å sikre fiskens og de øvrige vannorganis-mene gunstige leveforhold er det foretrukket å plassere et filter (innvendig eller utvendig) i forbindelse med rensing av vannet, hvor filtreringskapasiteten av et slikt filter er minst filtrering av 10% av tankvolumet per dag. Således bør for et lukket opprettssystem eksempelvis et filtrerings/renseanlegg for et tankvolum på 300 000 m3 (se eksempel 1) kunne filtrere minst 30 000 m<3>vann per dag/døgn, det vil si 1 250 m<3>vann/time.

Dersom det skulle vise seg at det er umulig å forbedre vekstforhold eller bli kvitt sykdommer i slike lukkede systemer som forklart ovenfor, kan det være mulig å skifte alt eller deler av vannet med friskt vann (sjøvann eller ferskvann), men dette betraktes mer som en nødløsning enn et vanlig forbedringstiltak. Alternativt kan det selvfølgelig være mulig å skifte ut vann kontinuerlig fra de ytre omgivelsene, men dette er mer regnet som en nødløsning dersom for eksempel renseanlegget i forbindelse med op pd rettstanken må stenges av en eller annen grunn (rensing, defekte deler, annen mekanisk driftstopp, etc). Oppdrett kan selvfølgelig også bli foretatt med kontinuerlig tilførsel og utslipp av vann fra og til omgivelsene, selv om dette ikke er foretrukket.

Tank- og bulkskip egner seg spesielt godt til å modifiseres om til et oppdrettsanlegg. Hovedgrunnen til det er de store tankene (1,2,3 og 4) som enkelt kan tilpas-ses til oppfinnelsens formål. I tillegg har skipene laste-, losse- og ballastsystemer som vil kunne modifiseres og brukes til å sørge for frisk tilførsel av oksygenrikt vann til tankene. Modifikasjonen av slike systemer vil kunne bli foretatt av fagper sonen med kjenneskap til oppdrett av fisk i saltvanns- og ferskvannsakvarier. De fleste skip har i tillegg rensesystemer som for eksempel mobile høytrykk spylesys-temer hvor spillvannet kan suges opp i spesielle avfallstanker hvor det så renses og gjenbrukes. Avfallet kan så fraktes bort og deponeres på en trygg og miljøvennlig måte. Et alternativ til utnytelse av slikt avfall kan være å tørke det og benytte det som gjødsel innen landbruket.

Når det gjelder oppuging av bunnavfall, er det i en utførelsesform påtenkt å ut-forme bunnen av oppdrettstanken som en trakt hvor det i bunnen av en slik trakt kan tilføres et sug slik at bunnvann og avfall kan føres over i en separasjonstank (for eksempel et filter eller et dekanteringssystem). Oppsuging og rensing samt reintroduksjon av renset vann vil foretrukket bli gjort under kontroll av vannkvaliteten i oppdrettstankene (bl.a. kontroll av hardhet, salinitet, pH, fosfat, ammoni-akk, nitritt, nitrat, temperatur, alge- og bakterieinnhold, innhold av oppløste av-fallsstoffer, etc).

I tillegg til anordningene for skifting/rensing av vann og rengjøring av tankene må man sørge for anordninger for foring og medisinering. Klekkeri, laboratorium, kjø-lerom, sløyeri osv kan være aktuelt å implementere på et slikt skip.

I en utførelsesform er det påtenkt at oppdrettstankene foreligger uten lokk slik at sollys kan slippe til disse tankene. Dette bl.a. for å sikre en naturlig lys/mørke-rytme i oppdrettsankene. Alternativt kan det også være mulig å tilføre lys kunstig (for eksempel via lamper), men dette vil representere et større energiforbruk og vil derfor normalt være dyrere enn oppdrett uten tildekning av tankene.

Det kan også være aktuelt å strippe skipene for alt utstyr slik at man utnytter skipets totale volum til oppdrettstanker. Da kan nødvendig utstyr som tar hånd om rensing/utskiftning av vann, foring, medisinering, rengjøring osv. være plassert på land. Dog vil slike ombygde skip med landbasert rensesystem være stasjonære. Dersom ombygde tank- eller bulkskip ifølge oppfinnelsen omfatter pumpe-, rense og vannresirkuleringssystemer som befinner seg ombord på fartøyet, kan slike skip være mobile. Dette kan til en viss grad representere en fordel idet slike skip da kan beveges til områder hvor det er behov for dem (for eksempel dersom det i andre oppdrettsanlegg er behov for renovering eller desinfisering så som ved ukontrollerbart angrep av lakselus eller annen sykdom, hvor det er ønsket å be-handle fisken lukket eller hvor slike ombygde bulk- eller tankskip kan leies ut til oppdrettere som har behov for utvidelse av oppdrettskapasiteten, men hvor for eksempel for liten plass hindrer utvidelse av det aktuelle oppdrettsanlegget).

En mulig konstruksjon av et ombygget tank-, rør-, rense- og kontrollsystem for tank- eller bulkskip er vist i figur 3. I denne figuren er oppdrettstankene vist med henvisningstall 1-4 (som i figur 1-2). Oppdrettstanken(e) 1-4 står, via vannutfør-ende rør/slanger 5,6 som går fra tankene 1-4, i forbindelse med en separasjonstank 7 for grovseparasjon av avfall fra oppdrettstanken(e) 1-4. En slik grovseparasjon kan for eksempel bli foretatt med et grovfilter. Materie av et slikt grovfilter er kjent for fagpersonen. Vannutførselen fra oppdrettstanken(e) 1-4 kan kontrolleres ved hjelp av for eksempel pumper 8,9. Avfallet fra grovseparasjonstanken 7 kan utskilles kontinuerlig eller intermitterende og kan gå til for eksempel et avfallsde-poni for destruksjon eller videre anvendelse (for eksempel som gjødsel). Det grov-rensede vannet fra separasjonstanken 7 kan videre pumpes ved hjelp av rør eller slanger 10 og en pumpe 9 og til et filter 11 for finpartikler. I nedstrøms ende av dette finfilteret 11 kan det foreligge et område hvor det rensede vannet alternativt føres forbi en passasje hvor mikroorganismer i form av alger og bakterier avlives ved hjelp av UV-lys eller annen stråling (for eksempel mikrobølgestråling). Det rensede og desinfiserte vannet føres videre via rør eller slanger tilbake til oppdrettstankene(e) 1-4.

Den ovennevnte sammensetningen av oppdrettstanker 1-4, separasjonstanker 7 og desinfiseringstanker 11 utgjør et resirkulerings- og rensesystem for vannet i oppdrettstankene. Dette systemet har i figur 3 fått henvisningstall I.

For tømming og fylling av oppdrettstanken(e) 1-4 kan det for eksempel anvendes skipets ballasttank(er) 13. Slik(e) ballasttank(er) 13 kan anvendes som et reser-voar for friskt vann til oppdrettsfisk samt til regulering av vannstanden i oppdrettstankene) 1-4. Vanntilførsel til ballsattanken(e) 13 kan skje både fra grov-renseanlegget 7 via en rør- eller slangeledning 14 hvis vannføring kan kontrolleres av pumpe(r) 8 fra oppdrettstanken(e), samt fra grovseparasjonstanken(e) 7 via en pumpe 15 som kan føre vann fra denne/disse grovseparasjonstanken(e). I tillegg kan ballasttanken(e) 13 tilføres vann utenfra. Vann fra en slik ekstern vannkilde vil fortrinnsvis føres gjennom et filter og en desinfiseringsanordning 14 tilsvarende den som forklart for finrenseanlegget 11.

Oppdrettstanken(e) 1-4 og ballasttanken(e) 13 (og derved også grov- og finsepara-sjonsanordningene 7,11) kan tømmes for vann via vannutførsel 15 fra ballasttan- ken(e) 13. Vanntilførsel fra ballasttanken(e) 13 til oppdrettstanken(e) 1-4 kan bli foretatt via en rør- eller slangeledning 16 og en pumpe 17.

Sammensetningen av oppdrettstank(er) 1-4, ballasttank(er) 13 samt tilførsel og utførselsrør 15,16 har fått henvisningstall II og dette kan utgjøre et system for regulering av vannstanden i oppdrettstanken(e) 1-4. System II kan, foruten å brukes til kontroll av vannstanden samt til fylling og tømming av oppdrettstanken(e) 1-4 anvendes som et sikkerhetssystem (nødløsning) ved eventuelle problemer med system I, for eksempel til tømming av hele oppdrettsanlegget for vann (da eventuelt etter på forhånd å ha overført fisken i oppdrettstankene 1-4 til et annet anlegg eller etter å ha slaktet dem).

Kontroll med driftspa ra meterne som nevnt ovenfor (vannstand, vannkvalitet, temperatur, pH, salinitet, etc.) kan bli foretatt fra et kontrollrom ved hjelp av sonder plassert i de enkelte deler av oppdrettsanlegget, i figur 3 vist ved stiplede linjer som løper ut fra kontrollrommet 18.

Ved ombygging av tank- eller bulkskip til oppdrettsanlegg kan det være nødvendig med utskifting og/eller korrosjonsbeskyttelse av det innvendige av eksisterende tanker, rørsystemer, pumper og annet utstyr som kommer i kontakt med vann, særlig sjøvann. Dersom slike strukturer som er nevnt ovenfor er laget av vann-korroderende materiale (noe som kan være tilfelle dersom det aktuelle skip initialt ikke var beregnet på innvendig vannbelastning), kan det være aktuelt å enten skifte ut alt eller deler av slikt korroderende utstyr med vannbestandig utstyr, eller tanker og innvendige flater kan kles med beskyttende belegg (plastsjikt, vannbestandig maling eller lignende). Eksempelvis kan det også være aktuelt å skifte ut gamle rør med plastslanger eller lignende. Det kan i tillegg være aktuelt å bygge om alle eller kun enkelte av tankene i tank- eller bulkskip til oppdrettstanker.

Det kan også i en utførelsesform være aktuelt å utstyre bulk/tankskipet som har

oppdrettstanker med pumpeinnretninger som kan pumpe fisken over til fiskefored-lingsanlegg (for eksempel filtreringsanlegg). Slike pumpeinnretninger kan alternativt utstyres med kjøleanlegg for å bedøve fisken før den transporteres til slakting. Kjøling av fisk før slakting forringer ikke fiskens kjøttkvalitet og smak siden fisken da opplever så lite stress som mulig før slaktingen.

Fiskemærtanker i ombygde bulk- eller tankskip kan også utstyres med foringsinn-retninger i likhet med slike som anvendes ved akvarier.

For eventuelt å fjerne karbondioksid fra vannet i oppdrettstankene kan det benyttes tilsvarende anordninger som dem som er kjent fra brønnbåter som anvendes til midlertidig transport av fisk

Eksempler

Eksempel 1.

For å belyse oppfinnelsens potensiale kan vi ta utgangspunkt i en VLCC (Very Large Cargo Container?) med tankvolum på 300000 m<3>, en fisketetthet på ca 10-25 kg/m<3>og en oppdrettstid på 2,5 år for å nå en slaktevekt på 5 kg. Basert på disse tallene vil minimum lakseproduksjon over en 2,5 års periode ligge på mellom 600 000 til 1.5 millioner oppdrettslaks.

Claims (10)

1. Anvendelse av tank- og bulkskip for ombygging av tankene og eventuelt rør-og pumpesystemer i slike skip til oppdrettsanlegg for fisk og skalldyr.

2. Anvendelse følge krav 1, hvor hele volumet av tankene er bygget om til oppdrettstanker.

3. Anvendelse ifølge krav 1-2, hvor skarpe kanter og fremspring i tankene er fjernet.

4. Anvendelse ifølge krav 1-3, hvor oppdrettet av fisk og skalldyr utgjøres av samtidig oppdrett av fisk og skalldyr i samme tank.

5. Anvendelse ifølge krav 4, hvor oppdrettet omfatter oppdrett av saltvannsfisk sammen med oppdrett av blåskjell.

6. Anvendelse ifølge ethvert av de foregående krav, hvor oppdrettsfisken er valgt blant laks, ørret, torsk og kveite.

7. Oppdrettsanlegg for oppdrett av vannlevende organismer,karakterisert vedat oppdrettsanlegget omfatter minst et ombygget tank- eller bulkskip hvor tankene (1,2,3,4) samt eventuelle pumper og rørledninger er tilpasset til å oppdrette slike vannledende organismer.

8. Oppdrettsanlegg ifølge krav 7, karakterisert vedat pumpene og anlegget er tilpasset som et lukket oppdrettssystem innbefattende et filter for rensing av vannet.

9. Oppdrettsanlegg ifølge krav 8 eller 9, karakterisert vedat filteret er tilpasset til å rense minst 10% av vannet i tankene (1,2,3,4) per døgn.

10. Oppdrettsanlegg ifølge ethvert av kravene 7-9, karakterisert vedat det omfatter strukturer for dyrking av skjell.