NO20092870A1 - Fisketank - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse omhandler en fangstbeskyttelse (2) og fremgangsmåte for å benytte fangstbeskyttelsen for å forhindre at fangsten blir spist av sjøpattedyr når en line med fangst blir dradd inn på et fangstfartøy. En glidestopper (6) festes på enden av linen og deretter hektes fangstbeskyttelsen (2) på linen ved utsetting på en slik måte at linen passerer gjennom fangstbeskyttelsen. Ved dragning av linen blir linen dradd gjennom fangstbeskyttelsen og all fangst blir avkroket inne i tanken. En luke (11) i en første ende av fangsbeskyttelsen lukker åpningen (9) som fisk kom inn igjennom slik at fisken ikke skal slippe ut. Til slutt blir åpningen (9) for å motta fisk i fangstbeskytteren (2) lukket av en glidestopper (6) før fangstbeskytteren trekkes opp mot overflaten.

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fangstbeskytter for bruk ved linefiske, nærmere bestemt en fangstbeskytter for oppbevaring av fisk, mens linen med eventuell fangst blir halt inn i fiskebåten

Den norske og utenlandske lineflåten har siden begynnelsen av 90-tallet i økende grad slitt med fangstap på grunn av spermhval (Physeter macrocephalus) under fiske ved Grønland. Hvalen beiter spesielt på fangsten under fiske etter kveite og blåkveite.

Tilsvarende problem finner en også på den sørlige halvkule under fiske etter "Patagonian Toothfish" utenfor Chile og i fiske etter kveite, blåkveite og "Black Cod" i Stillehavet, Beringhavet og Ohotsk sjøen på russisk side og ved Grønland og New Foundland i fiske etter Kveite/Blåkveite. I tillegg til spermhval er spekkhogger (Orchus orcha) og andre sjøpattedyr et problem i disse områdene.

Det er vanskelig å anslå de faktiske tapene, men fiskerne opplever vesentlige reduksjoner i fangstratene. Fisken som blir tatt er ikke vanlig matfisk for disse type hvaler fordi de oppholder seg på dyp eller områder som hvalen normalt ikke finner maten sin. Hval ansees å være det største problemet for lineflåten som fisker i disse områdene og i enkelte områder har flere fartøy gitt opp å fiske på grunn av hvalplagene da det er for mye arbeid og vanskelig å fylle kvotene sine og følgelig få en økonomisk levedyktig næring.

Et annet problem i denne sammenhengen er at kvotene som blir tildelt og fanget ikke gjenspeiler den reelle beskatning av fiskeslagene da svinnet til hval som spiser fangst ikke kan etableres nøyaktig. Dette kan medføre større beskatning enn beregnet og resultatet blir nedsatte kvoter og enda dårligere økonomi for næringen.

I følge fiskerne har det vært en tydelig økning av problemet gjennom de siste årene. Tendensen er at antall hval på fiskefeltene er økende og at det registreres hval på nye områder. Som følge av reduserte fangster har flere av fartøyene forsøkt å flytte til andre områder i håp om å slippe unna hvalen. Spermhval ene følger imidlertid ofte etter båtene, og det har så langt ikke lyktes fiskerne å finne fram til effektive metoder for å redusere problemet.

Lite vitenskapelig arbeid er blitt gjennomført med tanke på å beskrive eller løse problemer knyttet til problemstillingen mellom linefiskere og tannhvaler. Det er blitt gjennomført forsøk som har benyttet seg av skjermingsteknologi dvs. at elektroniske enheter som generer lyd blir festet på lina for å skjerme lina mot hval, eller sonar scramblere som blir senket ned fra båten. Til nå har bruk av lyd for å skremme hval kun hatt en liten effekt.

Problemet med hvalen er at den beiter på lina. Den stjeler fisk som henger ubeskyttet på krokene når lina hales fra bunnen. Skippere mener å ha observert spermhval på ekkoloddet ned til 1500 m og spekkhogger ned mot 1000 m, som beiter på lina.

I Chile er det blitt gjort forsøk med å beskytte fisken som er fanget og henger på kroken, ved hjelp av et nett som skal hindre hvalen i å få tak i fisken når lina hales fra bunnen. Dette systemet er tilpasset den spanske metoden å fiske med bunnline (ref. "Modification of gear in the Chilean Patagonian Tooth fishery to minimize interactions with seabirds and tooted whales" av Carlos A. Moreno ved Universidad Austral de Chile, Valdiva, og Ricardo Costa og Luis Mujica at Pesca Sur ibérica, Punta Arenas Chile).

Det har også blitt gjort forsøk på å fiske med teiner for å beskytte fangsten mot angrep fra hval. Erfaringene til nå er at teiner ikke er effektivt nok til å gjennomføre et økonomisk lønnsomt fiske.

Formålet med oppfinnelsen er å fremskaffe en beskyttelsesinnretning for fangsten som er enkel i bruk, som forhindrer at fangsten blir spist av hval og eller andre sjøpattedyr. Innretningen skal kunne brukes på eksisterende/dagens fiskeredskaper. Videre er det et formål med oppfinnelsen å kunne grovsortere fisken basert på størrelse slik at fisk som ikke skal fanges får muligheten til å "rømme" før den hales om bord i fartøyet. Dette oppnås med innretningen ifølge foreliggende oppfinnelse slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i forbindelse med noen

utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der figur 1 viser en vanlig line hvor innretningen er plassert med jevne mellomrom og hvor mellomrommet inneholder et antall kroker, figur 2 viser fangstbeskytteren sett i perspektiv, figur 3 viser et snitt av fangstbeskytteren i lengderetningen av tanken og figur 4 viser et tverrgående snitt av tanken.

Med referanse til figur 1 ser vi et vanlig line oppsett 1 utsatt på et fiskefelt med minst en fangstbeskytter 2 hektet inn på linen 3. Både linen og fangstbeskytteren synker til bunnen. Linen kan være ustyrt med flottører 4 for å heve deler av linen opp ifra bunnen. I enden av linen 3 eller før neste fangstbeskytter 2 hvis flere er brukt, vil det være en glidestopper 6.

Når linen 3 skal tas opp så starter man innhentingen av linen fra merkebøyen 5 og begynner å dra inn forankringslinen til bøyen med vinsj inntil man kan ta fatt i linen 3 og starte og hale inn denne med eventuell fangst. Linen kan være utsatt på store dyp avhengig av fisken man ønsker å fange og følgelig vil linen bli halt opp på skrå fra bunnen og ikke rett. Linen 3 er ført igjennom fangstbeskytteren 2 og når linen blir halt inn vil den passere igjennom fangstbeskytteren før den går opp mot overflaten. Linen 3 vil passere gjennom fangstbeskytteren 2 nær ytterkant av tanken, vekk fra senteraksen til fangstbeskytteren. Fangstbeskytteren 2 er såpass tung at den vil gli langs linen 3 og ikke forlate bunnen mer enn i korte øyeblikk, det vil si noen sekunder av gangen før den til slutt skal dras opp til overflaten. Den vil/kan bli løftet litt fra bunnen innimellom for deretter å gli litt bortover linen til den treffer bunnen igjen under denne operasjonen. Fangstbeskytteren vil på denne måten "danse" litt bortover bunnen etter hvert som linen dras inn. Ved at linen passerer igjennom fangstbeskytteren langs ytterkant av fangstbeskytteren gjør at fangstbeskytteren vil være retningsstabil i denne prosessen og ikke rotere rundt linen, men ha den samme siden vendt mot bunnen hele tiden på grunn av gravitasjon.

Før neste fangstbeskytter eller ved enden av linen er det festet en glidestopper 6 som gjør at tanken ikke kan gli langs linen lengre og den vil følgelig dras opp sammen med linen mot overflaten og fartøyet. På veien opp vil eventuell fangst være oppsamlet i fangstbeskytteren og beskytte fangsten mot angrep fra hval og andre sjøpattedyr.

Figurene 2, 3 og 4 viser en utførelsesform av fangstbeskytteren. Formen på tanken vil være forskjellig ut ifra de ulike fiskeslag det fiskes etter, men funksjonaliteten vil være lik. Tankene kan være laget av for eksempel stål, glassfiber, aluminium, eller kombinasjoner av disse, men kan også være laget av andre materialer.

Linen 3 passerer gjennom fangstbeskytteren 2 over minst en avrundet kant som kan være en trinse/rulle eller rør med en avrundet ende/flens, for å redusere friksjonen mot fangstbeskytteren. Vanligvis vil det være minst en avrundet kant 7 ved innføringen av linen inn i fangstbeskytteren og minst en avrundet kant 8 ved utføringen av linen ut av fangstbeskytteren. I den enden 12 av fangstbeskytteren som linen blir ført inn i fangstbeskytteren vil det være en åpning 9 som er tilpasset for at fisken skal kunne komme inn i fangstbeskytteren. Denne åpningen er tettet igjen automatisk av en fjærbelastet klaff som forhindrer at fisken klarer å rømme gjennom åpningen 9.1 den andre enden 14 av fangstbeskytteren hvor linen blir ført ut gjennom en åpning 13 vil det være en innretning 10 som avkroker fisken slik at fisken ikke blir med linen 3 videre opp til overflaten, men blir værende igjen i fangstbeskytteren 2. Åpningen 13 for linen 3, der hvor denne går ut av fangstbeskytteren 2, er for liten til at fisken kan svømme ut gjennom denne. For å forhindre at fisken ikke klarer å svømme ut av fangstbeskytteren 2 gjennom åpningen ved innføringen av linen, er det en innretning/klaff 11 som åpner og stenger åpningen 9 hver gang en fisk kommer inn i fangstbeskytteren og forhindrer fisken i å rømme.

Ved at fisken som er fanget med linen blir avkroket før linen går mot overflaten får ikke hvalen beitet på fangsten på linen som i dag. Fisken blir istedenfor oppbevart i fangstbeskytteren. Når fangstbeskytteren til slutt blir dradd opp mot overflaten vil fangstbeskytteren beskytte fangsten og forhindre tap av fangst.

Fangstbeskytteren 2 er utformet slik at den skal kunne bevege seg med minst mulig motstand gjennom vannet når den til slutt blir dradd mot overflaten og fartøyet. Videre er den på den ene siden utstyrt med slisser 16 eller en metallnetting med gitt maskestørrelse, slik at fisk som ikke tilfredsstiller fangststørrelse kan "rømme" fra fangstbeskytteren etter avkroking før fangstbeskytteren blir halt om bord i fiskefartøyet ved overflaten.

Fangstbeskytteren 2 er slik utformet at den kan benyttes på fiskeredskaper som er vanlig å benyttes i dag. Videre er den enkel å få av og på linen slik at fangstbeskytteren hurtig og lett kan tas i bruk om en situasjon som krever bruk av oppfinnelsen skulle dukke opp. Dette gjør at dersom det ikke er hval på fiskefeltet trenger man ikke bruke fangstbeskytteren, men skulle hvalen dukke opp er den enkel å ta i bruk direkte. Fangstbeskytteren vil kunne dekke fangst fra mange kroker, slik at det ikke er nødvendig med så mange fangstbeskyttere om bord på fiskefartøyet som igjen vil ta opp verdifull plass.

Når behovet for å sette på fangstbeskytteren på linen oppstår vil det være to jobber som må gjøres. Den ene jobben består i å feste en glidestopper 6 på linen slik at tanken vil bli tatt med opp når den møter denne glidestopperen. Den andre jobben består i å hekte fangstbeskytteren på linen etter et gitt antall kroker. Denne prosessen vil bli gjentatt inntil man har lagt ut hele linen. Rekkefølgen av de to operasjonene er avhengig av hvordan linen blir lagt ut, men har ingen betydning i funksjonaliteten av linen. Det vil som regel være en glidestopper 6 i enden av linen i tilfelle man har lagt ut linen uten fangstbeskyttere og så dukker hvalen eller sjøpattedyrene opp ved dragning av linen.

Glidestopperen 6 har også en funksjon i forhold til fangstbeskytteren ved at den skal hindre fisk som er i tanken med å falle ut eller rømme igjennom innføringsåpningen 9. Glidestopperen 6 vil ha en slik utforming at den vil blokkere muligheten for fisk å komme ut igjennom åpningen 9. Hvis sjøpattedyrene kommer ved dragning av linen så vil det være mulig at hekte på en tank og deretter la fangstbeskytteren skli nedover linen mot bunnen og avkroke, samle og beskytte fisk på veien.

Fangstbeskytteren 2 kan også være utstyrt med en utløser mekanisme slik at fangstbeskytteren lett kan fjernes fra linen i dårlig vær. Videre vil tanken ha en luke 18 i den fremre enden 14 av fangstbeskytteren som muliggjør tømming av tanken for fangst. Luken vil være avtakbart festet til den fremre enden ved hjelp av festeanordninger 17. Festeanordningene kan være hengsler, kroker eller klemmeinnretninger eller en kombinasjon av disse.

Claims (8)

1. En fangstbeskyttelse (2),karakterisert vedat fangstbeskyttelsen (2) omfatter: - en tank for oppbevaring av fangsten, hvor tanken har en åpning (9) i en første ende (12) for å motta fisk; - en innretning (10) for å avkroke fisken innvendig i tanken; - minst en åpning for å slippe væske ut av tanken - minst en innretning (7,8) for å føre linen igjennom tanken fra en første ende (12) til en andre ende (14);

2. Fangstbeskyttelse ifølge krav 1,karakterisert veden innretning som muliggjør at tanken kan hektes på linen før eller under utslipp av linen.

3. Fangstbeskyttelse ifølge krav 1,karakterisert vedat åpningen (9) for å motta fisk i tanken er utstyret med en åpne-/lukkemekanisme (11).

4. Fangstbeskyttelse ifølge krav 1,karakterisert vedat den minst ene innretningen (7,8) for å føre linen igjennom tanken er plassert på innsiden av ytterveggen til tanken og at innretningen (7,8) er avrundet.

5. Fangstbeskyttelse ifølge krav 1,karakterisert vedat innretningen (7,8) kan være et rør, trinse eller metallplate

6. Fangstbeskyttelse ifølge krav 1,karakterisert vedat den andre enden (14) har en luke (18) som er avtakbart festet til enden (14).

7. Fremgangsmåte for å benytte fangstbeskyttelsen (2) fra krav 1,karakterisert ved- at minst en glidestopper (6) festes på enden av linen - deretter hektes fangstbeskyttelsen (2) på linen ved utsetting av denne slik at linen passerer gjennom fangstbeskyttelsen ved dragning av linen uten at fangstbeskyttelsen kommer til overflaten - at luken som lukker åpningen (9) åpner seg for å slippe fisk inn og lukker seg etter at fisken har passert og at fisken avkrokes når linen passerer innretningen (10) innvendig i tanken.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat åpningen (9) for å motta fisk i fangstbeskytteren (2) blir lukket av en glidestopper (6) før fangstbeskytteren trekkes opp mot overflaten.