NO20092593A1 - Miljokum - Google Patents

Abstract

Kum egnet for infiltrasjon og fordrøyning, omfattende et volum dannet av et kumlegeme, en beholder et rør eller en rørseksjon, minst et innløp for vann eller annen væske til volumet, særpreget ved at kummen videre omfatteren infiltrasjonsgjennomføring, anordnet separat, innebygd eller fluidmessig tilknyttet innløpet eller et utløp, idet infiltrasjonsgjennomføringen er åpen for utstrømning fra kummen hvis omliggende vannivå er lavere enn infiltrasjonsgjennomføringen eller et annet bestemt nivå, og stengt eller begrenset for strømming i minst en av strømningsretningene inn og ut hvis omliggende vannivå er høyere enn infiltrasjonsgjennomføringen eller det bestemte nivå.

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører kummer for håndtering av vann og eventuelle andre medfølgende væsker eller faste materialer. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en kum som har særlig fordelaktige egenskaper med hensyn til miljøet.

Oppfinnelsens bakgrunn og kjent teknikk

Når områder bygges får en store takflater, asfalterte områder som raskt samler vannmengder fra regn. Disse vannmengdene må føres bort i et rørsystem. Rørsystemene består av taknedløp fra hus, sluker som samler vann fra asfalterte flater og eventuelt åpne bekker som samler tilsig fra regnvann. Felles for alt vann som samles er at det ender opp i rørledninger som fører vannet bort fra området, til elver, bekker sjø med mer. For noen områder er det krav til at dette vannet skal renses før det føres ut i en resipient.

Etter som stadig nye områder bygges ut får en store mengder med regnvann som må føres ut fra et område. Dette medfører at en må bygge overføringsrørledninger med store dimensjoner for å lede bort regnvannet. Rørledninger med store dimensjoner medfører store kostnader.

For områder der overføringsrørledningene er bygget ut tilbake i tid, er disse ikke dimensjonert for å håndtere regnvann fra nye bygg og asfalterte flater. Dette kan i verste fall medføre at en ikke har mulighet til å bygge ut nye områder før nye og kostbare overføringrørledninger er bygget. Dette kan medføre at områder ikke er regningsvarende å bygge ut. For andre områder kan en se at rørledningsnettet er overbelastet og at vann kommer opp av veisluk i stedet for å renne ned i veisluk, ved kraftig regnfall.

Dagens tiltak for å begrense overbelastning av overføringsrørledningene er bruk av fordrøyningsmagasin (Kjent-1 og kjent-2), og i mindre grad infiltrasjon (Kjent-5).

I de tilfeller der en har krav til rensing av vannet før en fører dette ut i en resipient, må det finnes løsninger som begrenser vanntilførselen i perioder med stor nedbør og snøtining, for å unngå store menger urenset vann som går ut i resipient.

De for tiden kjente anordninger er som følger, med referanse til vedlagte figurer (Kjent 1-5) som illustrerer kjent teknikk: Kjent-1: Dagens fordrøyningsmagasin (Se fig: Kjent-1) kan bygges med at en har et rør med svært stor diameter eller en tank som rommer store mengder vann. Inn i fordrøyningsmagasin/ tanken går et rør med stor diameter eksempelvis 500mm. Ut av fordrøyningsmagasin/ tanken går et mindre rør eks 200mm. Fordrøyningsmagasin/ tanken vil på denne måten bremse vannet slik at en reduserer vannmenden som renner videre inn på overførings - rørledningene.

Kjent-2: Dagens fordrøyningsmagasin basert på at en bygger et fordrøyningsmagasin/ tank ved siden av rørledningen. Når rørledningen får for liten kapasitet vil trykket inne i røret øke (slik det gjør når vann kommer opp av sluk i veibanen). En vil da trykkes vannet inn i fordrøyningsmagasin/rørmagasinet ved siden av rørledningen. Etter hvert som regnet og trykket i hovedrøret avtar vil vannet i fordrøyningsmagasinet renne tilbake til hovedrøret og føres bort. På denne måten vil en kunne avlaste hovedrørledningen når en har de største mengdene med tilført vann.

Kjent-3: Er basert på en sandfangsluk for innsamling av vann. Denne løsning er en kum som er formet som en vertikal sylinder. I toppen av sylinderen er det en rist som vann renner ned gjennom eksempelvis fra en asfaltert vei. Vannet som renner ned i sluket har ofte med seg sand med mer, dette samles i bunnen av kummen. Videre er det et rør som går ut gjennom kumveggen til en overføringsrørledning. Dette røret er plassert et stykke oppe på kumveggen, slik at det er plass til en viss mengde bunnfall i bunnen av kummen før det når opp til det utgående røret. (Når bunnfallet når opp til det utgående røret vedlikeholdes kummen ved at bunnfallet suges opp og fjernes fra kummen med bruk av en sugebil). Det utgående røret har en bøy ned (vannlås) slik at elementer som flyter oppe på toppen av vannet ikke følger med ut til overføringsrørledningen.

Kjent-4: Er basert på en løsning som markedsføres og selges av BASAL. Løsningen er en standard sluk/ sandfang som beskrevet i Kjent-3 men med et ekstra rom under sluket for vann som skal infiltreres inn i grunnen omkring. Løsningen har videre et rør fra sandfanget og ned i rommet under sandfanget. Vannet som ikke renner ut til grunnen omkring, vil renne inn overføringsrørledningene.

Kjent-5: Er basert på kjent teknologi Kjent-3, men det er boret mindre hull i siden av kummen for at vann skal renne ut i omkringliggende masser. Problemet er at når grunnvannet stiger, renner vannet inn i sluket og belaster overføringsrørledningene med ekstra tilsig av vann. På grunn av løsningens svakhet er denne nyttet i liten utstrekning.

Noen av de erfarte svakheter eller mangler med det kjente utstyr er som følger: Kjent-1: Løsningen er funksjonell og løser et problem. Løsningen brukes i økende omfang. Svakhet med løsningen er at a) den er en massiv konstruksjon og er derfor kostbar å bygge, b) Løsningen utnytter ikke infiltrasjon til omkringliggende masser.

Kjent-2: Belemres med samme svakheter som kjent-1.

Kjent-3: Denne løsningen fører alt vannet ut til overføringsrørledningen uten fordrøying eller infiltrasjon mot omkringliggende masser. Volumet i sluket/ sandfanget er begrenset slik at effekten av fordrøying er så liten at en omtaler dette normalt ikke som en fordrøying.

Kjent-4: Løsningen kan ikke benyttes i situasjoner med høyt grunnvann. I slike tilfeller vil grunnvannet i bakken renne inn i sluket og videre inn i overføringsrørledningene. I tilfelle dette opptrer, virker løsningen mot sin hensikt. I noen tilfeller er det vanskelig å vite nivået på grunnvann i perioder med langvarig stor nedbør. Løsningen

har derfor et meget begrenset bruksområde. (Denne løsningen har et frost/ is overløp i tilfelle det blir en isansamling i underliggende rom for vanninfiltrasjon.) Kjent-5: Grunnvann renner fritt inn og føres bort gjennom overføringsledningen. Oppfinnelsens formål er å unngå eller å avbøte de ovennevnte svakheter eller mangler.

Oppsummering av oppfinnelsen

Formålet oppnås ved at oppfinnelsen tilveiebringer en kum egnet for infiltrasjon og/eller fordrøyning, omfattende

et volum dannet av et kumlegeme, en beholder et rør eller en rørseksjon, minst et innløp for vann eller annen væske til volumet, særpreget ved at kummen videre omfatter

en infiltrasjonsgjennomføring, anordnet separat, innebygd eller fluidmessig tilknyttet innløpet eller et utløp, idet infiltrasjonsgjennomføringen er åpen for utstrømning fra kummen hvis omliggende vannivå er lavere enn infiltrasjonsgjennomføringen eller et annet bestemt nivå, og stengt eller begrenset for strømming i minst en av strømningsretningene inn og ut hvis omliggende vannivå er høyere enn infiltrasjonsgjennomføringen eller det bestemte nivå.

Kummen kan være en tradisjonell kum med sluk eller rist, en modifisert fordrøyningstank, et parti av eller en utvidelse i en rørledning eller enhver generell tank eller beholder utstyrt med en infiltrasjonsgjennomføring. Med en

infiltrasjonsgjennomføring menes det en gjennomføring for vann eller eventuelt annen væske, med en innretning, det vil si en ventil, enveisventil, vannlås eller liknende med funksjon til å stenge åpningen for vannstrøm ut av kummen, helt eller delvis, når omliggende vannivå, grunnvannsspeilet, er høyere enn et visst nivå, og å holde åpningen for vannstrøm åpen når omliggende vannivå er lavere enn et visst nivå. Selve ventildelen kan legges utenfor selve gjennomføringen, eksempelvis i et tilkoblet rør, slik at nevnte nivå kan være et annet enn der selve gjennomføringen i veggen er. Med gjennomføring menes det selve gjennomføringen i veggen og eventuelle tilknyttede rør som leder vann inn og ut, og nevnte ventilinnretning som styrer funksjonaliteten kan anordnes i selve gjennomføringen, i røret eller i kummen. Med innløp menes det også generelt overløp fra overflaten, gjennom et lokk, lekkasjevann inn i kummen eller gjennom andre åpninger. Kummen virker som et reservoar som samler opp vann i kummens volum, men slipper ut vannet kun under bestemte betingelser i bestemt rate, til infiltrasjon, ut i ledningsnett eller til annet sted eller formål. Enhver eksisterende kum og mange eksisterende beholdere kan modifiseres til å bli en kum eller infiltrasjons/fordrøyningsbeholder ifølge oppfinnelsen ved å anordne en infiltrasjonsgjennomføring. Infiltrasjonsgjennomføringen kan være helt åpen når omliggende grunnvann ligger under et bestemt nivå og helt stengt når omliggende grunnvann ligger ever nevnte nivå. Utførelser hvor stengingen kun er delvis, det vil si begrenset, finnes også, eksempelvis med langsom utstrømning ved at stengeinnretningen kun stenger delvis. Utformingen av ventilinnretningen i

infiltrasjonsgjennomføringen kan være således at strømningsraten er forskjellig inn og ut. Innløpet kan være identisk med et utløp, for eksempel forbindelsen til et overløpsnett, for eksempel slik at infiltrasjon kan finne sted når det finnes kapasitet. Kummen ifølge oppfinnelsen kan også anvendes i tidevannssoner og på steder hvor det hyppig er flom, hvorved kummen alltid vil være tom og tilgjengelig for personell når vannstanden er lav.

Infiltrasjonsgjennomføringen omfatter fortrinnsvis en enveisventil som er åpen for strøm ut av kummen og stengt for strøm inn til kummen. Enveisventilen omfatter fordelaktig et oppdriftslegeme, slik som en lett kule, en klaff eller en belg, anordnet i et strømningsløp slik at ved høyt omliggende grunnvannsnivå vil oppdriftslegemet flyte opp innenfor et bevegelsesvolum til en tettende posisjon mot et sete, således at strømningsløpet stenges. Infiltrasjonsgjennomføringen omfatter fordelaktig en tilbakeslagsventil med et bevegelig oppdriftselement som kan flyte opp mot et sete og således stenge en strømningsvei gjennom infiltrasjonsgjennomføringen. Infiltrasjonsgjennomføringen omfatter fordelaktig et oppdriftselement anordnet på en bevegelig arm således at et tetningselement, som kan være oppdriftselementet eller et annet element, kan vippes mot et sete og således stenge en strømningsvei gjennom infiltrasjonsgjennomføringen når oppdriftselementet føres opp av oppdrift.

Med fordel har infiltrasjonsgjennomføringen og utløpet et nedsenket, skrått innløp, således at elementer som flyter på overflaten hindres i å strømme ut i ledningsnett eller infiltrasjonsvolumer. Miljøkummen omfatter med fordel et kumlokk eller en rist i øvre del, fortrinnsvis i toppen, slik at overflatevann skal kunne renne inn i kummen, samt et fellingsvolum i bunnen og eventuelle ytterligere innløp. Utløpet er koblet til et overløpsrørnett, et overføringsrørnett eller annet ledningsnett eller andre anordninger for å motta vann, mens infiltrasjonsgjennomføringen leder til et infiltrasjonsvolum ved eller i tilknytning til kummen.

Figurer

Figurene Kjent-1 til Kjent 5 illustrerer kjent teknikk,

Figurene T1 til T8 illustrerer alle en kum eller detaljer ved en kum ifølge den foreliggende oppfinnelse, Figurene T-10 til T-15 er snitt som illustrerer en kum ifølge oppfinnelsen, og Figurene T-21 til T-26 er snitt som illustrerer noen av mange mulig utførelser av infiltrasjonsgjennomføringer i en kum ifølge oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse

En kum ifølge oppfinnelsen kan ha likheter med en kum ifølge kjent teknologi kjent-3 som omfatter en vertikal sylinder med en bunn og en topp i form av et lokk eller en rist der det renner ned vann gjennom risten og ned i sluket. Sluket eller kummen kan som for kjent-3 ha et neddykket utløp til et rør som fører vannet bort fra sluket. Men i tillegg finnes en infiltrasjonsgjennomføring med en enveisventil, iblant litt misvisende betegnet en vannlås. Dette medfører at vannet i sluken renner ut og infiltreres i massene så langt dette er mulig. Når grunnvannet stiger i omkringliggende masser, stenger ventilen slik at vann ikke kan renne inn i sluket. På den måten vil vann fra sluk renne ut og infiltreres i omkringliggende masser, når dette er mulig, og renne ut gjennom rørledningen til en overføringsrørledning når omkringliggende grunnvann er høyt og ventilen eller vannlåsen er låst. På denne måten tilbakeføres vann til grunnen i de områdene der det opprinnelig ble infiltrert, før asfalterte flater, tak og liknende ble utbygd. Langs et rørstrekk med flere sluk vil nivået på grunnvannet varierer for de enkelte sluk, innvirket av nedbør, årlige svingninger mv. Det vil medføre at over tid endres det hvilke sluk som er i et område med høy eller lav grunnvannstand. Denne variasjonen resulterer i at det over tid varierer hvilke sluk som infiltrerer vann inn i omkringliggende masser.

En kan nytte et grøftestrekk som fordrøydningsmagasin. Rørene i et grøftestrekk er ofte omfylt med singel og en geo-duk som adskiller singelen fra omliggende masser. Ved store regnskyll, presses vannet opp i sluket og ut i fordrøying infiltrasjonsbassenget. Langs rørstrekk vil det være aktuelt å begrense utstrekningen av et fordrøyningsbasseng med at grøften blokkeres med tette masser, eksempelvis leire i forkant og etterkant av det strekket på overføringsrørledningen som utgjør fordrøyning/ infiltrasjons bassenget. Oppfinnelsen muliggjør å infiltrere vann inn i omkringliggende masser selv om en ikke har kontroll på nivået til grunnvannet. Sluket vil infiltrere vann til omkringliggende områder inntil grunnvannet stiger. Når grunnvannet stiger stenger vannlåsen eller ventilen slik at vann ikke får renne inn i sluket og videre til overføringsrørledningene , fra omkringliggende masser. Omkringliggende masser kan brukes til fordrøyningsmagasin, isteden for å bygge omfattende bassenger av eksempelvis betong ( se kjent løsning KJENT-1 og KJENT-2). Reduserte flomtopper og generelt hevet grunnvannstand er andre gunstige virkninger av oppfinnelsen. Nivået på grunnvannet i et område varierer over årstid, nedbør, frost i grunnen med mer. Når en ikke kjenner nivået på grunnvannet vil kjent teknikk "Kjent-4" ikke kunne nyttes, da en slik løsning vil kunne tilføre overføringsrørledningene ukontrollerte mengder med grunnvann. Med miljøkummen ifølge oppfinnelsen vil en dra fordel av at alle steder som ligger til rette for infiltrasjon nytter lokalinfiltrasjon av vannet. Neste gang kan det være andre rørstrekk og sluk som ligger gunstig til for infiltrasjon og på den måten avlaster overføringsrørledningene med infiltrasjon avvann. Sluk, rør, overføringsrørledningene mv. ligger normalt omfylt med singel. Singel er velegnet som fordrøynings- og/eller infiltrasjonsmagasin. Med kummen ifølge oppfinnelsen kan en føre vann ut til den omfylte singelen langs rørene og nytte denne som infiltrasjonsmagasin. En kan også koble til et rør i utløp-2 som strekker seg langs rørene som er omfylt av singel. På den måten får en et effektivt fordrøyningsmagasin til en meget lav kostnad. På denne måten fungerer rørtraseen som fordrøynings- og eller infiltrasjonsmagasin der grunnvannsstanden er tilstrekkelig lav, for øvrige strekk stenger ventilen og strekket fungerer som et vanlig rørstrekk uten fordrøyning.

Med kummen vil en kunne opparbeide fordrøyningsmagasin langs store deler av, eller langs hele rør traseer. Kummer ifølge oppfinnelsen, uten sluk eller rist kan også monteres opp langs overføringsrørledningene for at en skal nytte volumene omkring denne som fordrøyningsmagasin. I disse tilfellen nytter en kun fordrøyings-infiltrasjons-fuksjonaliteten og ikke sluk funksjonen til produktet. Kummen kan nyttes til infiltrasjon i stedlige masser. Dette opparbeides ved at en fyller singel rundt kummen og adskiller singelen fra stedlige masser med en geo-duk, eller ikke. En oppnår da en enkel infiltrasjonsløsning. En kan alternativt en koble et rør til kum som strekker seg innover i stedlige masser og sprer vannet utover langs en grøft for infiltrasjon.

En nærmere beskrivelse av figurene er som følger:

Figur T- 1; viser en aktuell utførelse av sluken. Sluken er i hovedsak sirkulært / sylinder formet.

1) bunndel / gulv i sluken

2) mellomparti med 11) dykket nedløp, 12) vannlås , 13) IS-overløp,

3) kjegle med reduksjon av diameteren i sluket. På toppen av kjeglen legges eventuelt 31) høyde justering av sluket for å tilpasse denne til terreng høyden med bruk av plast ringer, betong ringer, periskopløsning, en hals som kan kortes ned, eller lignende. Over kjeglen legges et 32) lokk, fortrinnsvis en slukrist. I tilfelle der en kun bruker kummen for infiltrasjon og ikke som sluk, kan en legge et tett lokk på toppen.

Løsningen 1), 2) og 3) kan produseres i en enhet eller de kan produseres i flere adskilte.

Eventuelt kan det legges inn et element 4) som er en mellomring mellom 1) bunn og 2) mellomparti slik at en øker høyden på sluken og dermed volumet under mellompartiet. En vil da oppnå et større slamdeponi i bunnen av sluket, slik at en får et større intervall mellom hver gang en må fjerne (slamsuge) sluket. En kan også tenke seg å legge inn 4) mellomring mellom 2) midtparti og 3) kjegle for å øke høyden på sluket for å tilpasse toppen på sluken til høyden på terreng.

Figur T- 2: viser mellompartiet sett ovenfra. 2) Mellompartiet har innebygget tre funksjoner.

Den først er neddykket "neddykket utløp" (11) på det røret som går fra sluket og ut til overføringsrørledningene . Dette vannlåset hindrer at elementer som flyter oppe på vannoverflaten får komme inni avløpsrør og videre inn i overføringsrørledningene.

Den andre funksjonen 12) vannlås gir vann muligheten å renne ut fra sluket og inn i omkringliggende masser, men der vannlåsen hindrer vann å rinne inn fra omkringliggende masser og inn i sluket. Dette gir muligheten til å infiltrere vann inn i omkringliggende masser.

Den tredje funksjonen et 13) IS-overløp kan være aktuell å opparbeide som en del av løsningen. En slik løsning opparbeides som en del av 12) vannlåsen, for å hindre at is som kan bygge seg opp i vannlåsen skal kunne presse i stykker konstruksjonen. En vannlås formes fortrinnsvis som et rør som går opp til et nivå som er høyere enn til det 11) neddykkede utløpet, og så høyt at grunnvann ikke renner inn i sluket via dette røret. Dette IS-overløpet kan også formes med et lokk som har så stor tyngde at grunnvann ikke kan løfte dette, samtidig som at trykket fra is løfter lokket. En har da en ekstra sikring for at grunnvann ikke renner inn i sluket via IS-overløpet.

Figur T- 3: viser et snitt gjennom 2) mellompartiet (2). Der en mulig utforming av ventilen/vannlåsen (12) er vist.

Vannlåsen (12) kan opparbeides med bruk av en kule (15) som flyter opp i et rør (16) og stenger mot en pakning (14). Vann renner ut til omgivelsene i spalter (17) og eller gjennom utløpet (18). Til utløpet (18) kan en koble på et rør med eksempelvis spalter som fordeler vannet ut i omkringliggende masser.

Vann som blir ført inn gjennom en slukrist i toppen av sluket, vil fylle opp slukt til en får et nivå der vannet renner ned i vannlås (12) eller ut gjennom tilkoblet utløp rør (20). Vann som renner ut i vannlås (12) eller utløp (20) har fortrinnsvis vært gjennom et neddykket utløp. En utførelse på et neddykket utløp vil være at vannet som skal renne ut fra sluket må renne ned og under en vegg (21) som skiller utløpene fra resten av sluket. På den måten vil en hindre at overflatevann renner ut i utløpene. Når en øker høyden på vegg (21) vil en redusere mengden sedimenterbare stoffer som blir med frem til utløpet av sluken.) På toppen av neddykket utløp har en et lokk (19) som tetter for at vann kan renne inn i røret uten å gå gjennom neddykket utløp. Lokket (19)fungerer som en tilgang for inspeksjon og vedlikehold. Til kummen/sluket kan en koble til et høyt antall med rør (22) som kommer inn fra andre kilder for vann. Dette kan være fra taknedløp, andre sluk, drenering fra hus, mv. Frostoverløp kan opparbeides med et rør (23) som stikker opp over nivået av de andre utløpene og eller med et rør som er forsynt med et lokk (25) og med pakning (24) som hindrer vann å renne ned i røret eller ut fra røret, men som åpner for trykket fra is fra nedsiden. Se beskrivelse IS-overløp (13) under figur T-2. Figur T- 4: i viser et snitt gjennom mellompartiet (2), der tegningen er tilsvarende som T-3, men med unntak av at kula (15) i vannlåsen (12) er på et lavere nivå. Dvs tegningen viser vannlåsen i åpen posisjon.

Figur T- 5: viser en 3D tegnig av mellompartiet (2).

Figur T- 6: : viser et snitt gjennom mellompartiet (2), der sluket er koblet til eksterne rør.

Sluken er gjennom utløp (20) koblet til et avløpsrør (41) som fører vannet ut til overførings -rørledningene (42). Et rør (43)kobles til utløpt (18) Dette røret (43) fordeler vannet ut over i et område langs grøften, der vannet renner ut i singelen (45) som er fylt rundt rørende. Denne singelen sammen med en geo-duk (46) danner da et vannmagasin for vannet, samtidig som dette vannet kan infiltreres i omkringliggende masser. Området for vannmagasinet kan begrenset med en leir- propp (44). Områdene rundt rørende fylles opp med singel. Med å bytte ut singelen med leire i eks 1 meters lengde vil en hindre at vannet strømmer forbi leirproppen og videre langs overførings -rørledningene (42). Figur T- 7: : viser samme løsning som T-6, foruten at rør (43) ikke er med i løsningen. Vannet renner da ut gjennom spalter (17) eller åpningen (18) og ut i omkringliggende masser. Figur T- 8: i viser et snitt gjennom mellompartiet (2), der to sluk er koblet i serie sammen og til eksterne rør. Rør (43) er her koblet mellom to sluk som ligger langs overføringsrørledningene (42). En får på denne måten en løsning som har stor kapasitet til (å fordrøye vann) og eller å infiltrere vann. Leirpropp (44) kan nyttes til å begrense utstrekningen på en infiltrasjonsløsning, og på den måten hindre at vannet renner langs rørledningen der dette ikke er ønsket, eksempelvis der en har stort fall på et rør strekk så kan vann som renner langs strekket kunne grave i grøftesidene, dette kan hindres med en leirpropp. Figurene T-10 til T-15 er snitt som illustrerer en kum ifølge oppfinnelsen, og viser det samme eller tilsvarende trekk som beskrevet ovenfor, men litt enklere lesbart. Figur T- 11 viser en utførelsesform av en kum med en

infiltrasjonsgjennomføringen som ligger laver enn et utløp til en avløpsrørledning vil medføre at vann først renner ut om

infiltrasjonsgjennomføringen og kun belaster rørledningene når infiltrasjonsgjennomføringen ikke tar unna for tilføringen av vann til kummen. Dette gir en løsning som jevnlig avlaster rørledningsnettet.

Figur T- 16 viser en utførelsesform med en kum med en

infiltrasjonsgjennomføringen som ligger høyer enn et utløp til en avløps rørledning vil gi en situasjon der vann kun renner ut i

infiltrasjonsgjennomføringen når utløpet ikke tar unna for tilføringen av vann til kummen. Dette gir en løsning der infiltrasjonsgjennomføringen kun avlaster rørledningen når det tilføres store mengder vann. Dette gir en løsning som avlaster rørnettet ved store regnskyll.

Nok en utførelsesform (ikke vist) i henhold til foreliggende oppfinnelse innbefatter en kum med en infiltrasjonsgjennomføringen som ligger på tilsvarende samme nivå som utløp til en avløps rørledning, vil gi en situasjon der vann fordeler seg mellom infiltrasjonsgjennomføringen og utløpet, og eller at den av disse to gjennomføringene, infiltrasjonsgjennomføringen eller utløpet, som er mest mottakelig for tilføring av vann, får tilført den største vannmengden.

Figurene T-21 til T-26 er snitt som illustrerer noen av mange mulig utførelser av infiltrasjonsgjennomføringer i en kum ifølge oppfinnelsen. Nærmere bestemt illustreres ulike infiltrasjonsgjennomføringer ved ulike grunnvannsnivåer.

Miljøkummen ifølge oppfinnelsen kan fremstilles av betong, stål, plast, komposittmateriale eller ethvert annet hensiktsmessig materiale, og den kan omfatte enhver funksjonell kombinasjon av trekk blant dem som er beskrevet og illustrert i dette dokument. Enhver type enveisventil eller flottørventil/- stengeinnretning kan i prinsippet anvendes, så lenge den ønskede og foreskrevne funksjonalitet kan oppnås uten utilbørlige vanskeligheter.

Claims (15)

1. Kum egnet for infiltrasjon og/eller fordrøyning, omfattende et volum dannet av et kumlegeme, en beholder et rør eller en rørseksjon, minst et innløp for vann eller annen væske til volumet,karakterisert vedat kummen videre omfatter en infiltrasjonsgjennomføring, anordnet separat, innebygd eller fluidmessig tilknyttet innløpet eller et utløp, idet infiltrasjonsgjennomføringen er åpen for utstrømning fra kummen hvis omliggende vannivå er lavere enn infiltrasjonsgjennomføringen eller et annet bestemt nivå, og stengt eller begrenset for strømming i minst en av strømningsretningene inn og ut hvis omliggende vannivå er høyere enn infiltrasjonsgjennomføringen eller det bestemte nivå.

2. Kum ifølge krav 1, karakterisert vedat infiltrasjonsgjennomføringen omfatter en enveisventil som er åpen for strøm ut av kummen og stengt for strøm inn til kummen.

3. Miljøkum ifølge krav 2, karakterisert vedat enveisventilen omfatter et oppdriftslegeme, slik som en lett kule, en klaff eller en belg, anordnet i et strømningsløp slik at ved høyt omliggende grunnvannsnivå vil oppdriftslegemet flyte opp innenfor et bevegelsesvolum til en tettende posisjon mot et sete, således at strømningsløpet stenges.

4. Kum ifølge krav 2, karakterisert vedat infiltrasjonsgjennomføringen omfatter en tilbakeslagsventil med et bevegelig oppdriftselement som kan flyte opp mot et sete og således stenge en strømningsvei gjennom infiltrasjonsgjennomføringen.

5. Kum ifølge krav 1, karakterisert vedat infiltrasjonsgjennomføringen omfatter et oppdriftselement anordnet på en bevegelig arm således at et tetningselement, som kan være oppdriftselementet eller et annet element, kan vippes mot et sete og således stenge en strømningsvei gjennom infiltrasjonsgjennomføringen når oppdriftselementet føres opp av oppdrift.

6. Kum ifølge krav 1, karakterisert vedat infiltrasjonsgjennomføringen og utløpet har et nedsenket, skrått innløp, således at elementer som flyter på overflaten hindres i å strømme ut i ledningsnett eller infiltrasjonsvolumer.

7. Kum ifølge krav 1, karakterisert vedat den omfatter et kumlokk eller en rist i øvre del, fortrinnsvis i toppen, slik at overflatevann skal kunne renne inn i kummen.

8. Kum ifølge krav 1, karakterisert vedat den omfatter et fellingsvolum i bunnen.

9. Kum ifølge krav 2, karakterisert vedat utløpet er koblet til et overløpsrørnett, et overføringsrørnett eller annet ledningsnett eller andre anordninger for å motta vann.

10. Kum ifølge krav 1, karakterisert vedat infiltrasjonsgjennomføringen leder til et infiltrasjonsvolum ved eller i tilknytning til kummen.

11. Kum ifølge krav 1, karakterisert vedat vann kan trenge inn i beholderen fra et overløpsnett og infiltreres inn i omkringliggende masser gjennom infiltrasjonsgjennomføringen.

12. Kum ifølge krav 11, der denne er koblet til et overløpsnett karakterisert vedat beholderen eller kummen kobles til et fordrøyningsmagasin som fylles når infiltrasjonsgjennomføringen er stengt eller har for liten kapasitet, og der vannet i fordrøyningsmagasinet renner tilbake til beholderen og infiltreres etter hvert som infiltrasjonsgjennomføringen har kapasitet eller vannet renner tilbake til overløpsnett når dette har kapasitet.

13. Kum i henhold til hvilke som helst av kravene 1-12karakterisert vedat infiltrasjonsgjennomføringen er beliggende ved et høydenivå lavere enn utløpet.

14. Kum i henhold til hvilke som helst av kravene 1-12karakterisert vedat infiltrasjonsgjennomføringen er beliggende ved et høydenivå høyere enn utløpet.

15. Kum i henhold til hvilke som helst av kravene 1-12karakterisert vedat infiltrasjonsgjennomføringen er beliggende ved et høydenivå i det vesentligste lik høydenivået til utløpet.