NO20001635L

NO20001635L - FremgangsmÕte for forbedring av radioforbindelseskvalitet i et radiosystem

Info

Publication number: NO20001635L
Application number: NO20001635A
Authority: NO
Inventors: Olli Piirainen
Original assignee: Nokia Networks Oy
Priority date: 1997-09-30
Filing date: 2000-03-29
Publication date: 2000-03-29
Also published as: JP2001518735A; ES2279579T3; WO1999017465A2; WO1999017465A3; FI973849A; NO20001635D0; ATE352133T1; EP1021871A2; FI973849A0; AU9352798A; CN1272264A; DE69836916T2; EP1021871B1; DE69836916D1

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for forbedring av radioforbindelseskvalitet i et radiosystem som omfatter et basestasjonsystem, en abonnentterminal og en radioforbindelse som benytter rom-diversitet mellom basestasjonsystemet og abonnentterminalen.

Et problem med ovenstående arrangement er at rom-diversitet enten benyttes eller ikke. For eksempel innbefatter sender/mottakere i en basestasjon nød-vendig rom-diversitet HW, og bruken av denne kan vanligvis slås av eller på ved anvendelse av et tjeneste-lignende tiltak. Det er ingen fremgangsmåte som kan avgjøre dynamisk hvordan man skal benytte rom-diversitet. Dette forårsaker mange ulemper. Det må foretas kompromisser vedrørende utstyrs-kostnader, kapasitet og radioforbindelseskvalitet for basestasjonen, fordi bruken av rom-diversitet kan forbedre kvaliteten av dårlige radioforbindelser, men samtidig forårsake til-leggskostnader og minske basestasjonens kapasitet.

Et mål for oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og et utstyr som implementerer fremgangsmåten, slik at de ovennevnte problemene løses. Dette oppnås med fremgangsmåten av den type som beskrives innledningsvis,

og som kjennetegnes ved dynamisk å bestemme bruken av rom-diversitet på en radioforbindelse i samsvar med kvaliteten av radioforbindelsen, slik at bruken av rom-diversitet økes når radioforbindelsens kvalitet minsker, og bruken av rom-diversitet reduseres når radioforbindelsens kvalitet forbedres.

Oppfinnelsen angår videre et radiosystem som omfatter et basestasjonsystem og en abonnentterminal, hvor basestasjonsystemet er innrettet for å benytte rom-diversitet på en radioforbindelse.

Radiosystemet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved;at det er innrettet for dynamisk å bestemme bruken av rom-diversitet på en radioforbindelse i samsvar med kvaliteten av radioforbindelsen, slik at bruken av rom-diversitet økes når radioforbindelsens kvalitet avtar, og bruken av rom-diversitet reduseres når radioforbindelsens kvalitet blir bedre.

De foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvsten-dige kravene.

Oppfinnelsen er basert på det faktum at rom-diversitet om nødvendig kan implementeres dynamisk på en spesiell radioforbindelse, og rom-diversitet kan reduseres når radioforbindelsen tillater det.

Flere fordeler oppnås med fremgangsmåten og systemet ifølge oppfinnelsen. Systemet ifølge oppfinnelsen utnytter på effektiv måte radiosystemets HW/ SW-kapasitet for å forbedre radioforbindelsens kvalitet. På den annen side kan det foretas vellykkede kompromisser vedrørende kvaliteten og antallet av radioforbindelsene.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives i nærmere detalj i forbindelse med de foretrukne utførelsesformene og med henvisning til de vedføyde tegningene, hvor

Fig. 1 viser et eksempel på et radiosystem,

Fig. 2 viser en basestasjon-sender/mottaker,

Fig. 3 viser et arrangement som gir rom-diversitet,

Fig. 4A viser frekvensområder for en bredbåndet mottaker, og

Fig. 4B viser frekvensområder for en smalbåndet mottaker.

Med henvisning til fig. 1 skal en vanlig struktur av radiosystemet ifølge oppfinnelsen beskrives. Fig. 1 innbefatter bare de blokker som er avgjørende for å be-skrive oppfinnelsen, men for en fagmann innen teknikken er det åpenbart at et konvensjonelt radiosystem også omfatter andre funksjoner og strukturer, hvor det ikke er nødvendig å gi noen detaljert beskrivelse av disse i denne sammenheng. Oppfinnelsen kan for eksempel benyttes i celledelte nettverk slik som GSM 1800 og GSM 1900-systemene.

Boken Gordon L Stuber: "Principles of Mobile Communication", Kluwer Academic Publishers 1996, ISBN 0-7923-9732-0 fremviser forskjellige diversitetsteknikker på sidene 238-239. Diversitet betyr en effektiv løsning på problemer som forårsakes av fading på radiostrekninger, og utnytter det prinsipp at flere fadede kopier mottas fra samme informasjonsbærende signal. I boken inndeles forskjellige diversitetsteknikker i syv kategorier, i samsvar med de metoder som er nød-vendige for å oppnå teknikkene: 1. Rom-diversitet oppnås ved å benytte flere antenner, hvor avstanden mellom antennene er valgt slik at fadingene i forskjellige diversitets-grener ikke kan korrelere med hverandre. 2. Vinkeldiversitet, eller retningsdiversitet, krever flere retningsbest-emte antenner, hvor hver av disse mottar radiobølger innen en smal vinkel, hvorved det oppnås ukorrelerte grener. 3. Polarisasjonsdiversitet utnytter den egenskap at et omgivende miljø som sprer signalet, også depolariserer signalet. Da oppnår antenner med forskjellige polarisasjoner, igjen diversitet. 4. Feltdiversitet baseres på det faktum at elektriske og magnetiske felt-komponenter er ukorrelerte. Ulempen er at da må mottakerens front-ender mangfoldiggjøres. 5. Frekvensdiversitet oppnås ved å benytte flere kanaler som er adskilt med en frekvensbåndbredde på minst 1 kanal. For eksempel i GSM-systemet er dette 200 kHz. Dette er ikke en praktisk løsning, på grunn av frekvensbåndets verdsettelse (worthiness). 6. Flerebanediversitet implementeres ved å oppløse flerbane-signal-komponenter med forskjellige forsinkelser ved å benytte direkte sekvens, spredt spektrum-signalering og en RAKE-mottaker. 7. Tidsdiversitet oppnås ved å benytte flere tidsluker som adskilles med minst kanalens koherenstid. Koherenstiden, som avhenger av abonnentterminalens hastighet, utgjør et problem. En langsomt bev-egelig abonnentterminal har en lang koherenstid, og signalene oppnår da for lang forsinkelse når man benytter tidsdiversitet.

Foreliggende oppfinnelse kan anvendes i kategoriene 1, 2, 3 og 4. Rom-diversitet ansees å være den grunnlegende ide, med spesielle former som er vinkel-, polarisasjons- og feltdiversiteter. For enkelhets skylt benyttes rom-diversitet som felles betegnelse i beskrivelse og krav, men dette viser altså til alle fire forskjellige diversitetsformer som er nevnt ovenfor.

Et celledelt nettverk omfatter vanligvis en fast nett- infrastruktur, eller en nettverksdel, og abonnentterminaler 150 som kan være fast plasserte, kjøretøy-monterte eller bærbare terminaler. Nettverksdelen innbefatter basestasjoner 100. Flere basestasjoner 100 er i sin tur under sentralisert styring av en basestasjon-styringsenhet 102 som er forbundet med dem. Basestasjonen 100 innbefatter sender/mottakere 114, vanligvis 1 til 16 sender/mottakere 114. En sender/mottaker 114 gir radiokapasitet for en TDMA-ramme, det vil si typisk for 8 tidsluker.

Basestasjonen 100 omfatter en styringsenhet 118 som styrer funksjonen for sender/mottakeren 114 og en multiplekser 116. Multiplekseren 116 plasserer trafikk- og styringskanalene som benyttes av flere sendere/mottakere 114, inn på en overføringsforbindelse 160. Overføringsforbindelsens 160 strukturer nøyaktig bestemt, og omtales som et Abis-grensesnitt. Overføringsforbindelsen 160 implementeres typisk ved bruk av den forbindelse på 2 Mbit/sekund, eller en PCM-link (pulskode modulasjon) som tilbyr overføringskapasitet på 31 x 64 kbit/sekund, mens tidsluke 0 reserveres for synkronisering.

Det er en forbindelse fra massestasjonens 100 sender/mottakere 114 til en antenneenhet 112, som en toveis radioforbindelse 170 implementeres med til en abonnentterminal 150. Strukturen av rammer som skal overføres, er nøyaktig bestemt også på toveis radioforbindelsen 170, og omtales som et luftgrensesnitt. Abonnentterminalen 150 kan for eksempel være en vanlig GSM-mobiltelefon.

Fig. 2 beskriver strukturen av en sender/mottaker 114 i nærmere detalj. En mottaker 200 omfatter et filter som hindrer frekvenser utenfor et ønsket frekvensbånd. Deretter omformes signalet til en mellomfrekvens, eller direkte til en basis frekvens, og på denne form samples og kvantiseres signalet i en analog/digital-omformer 202. En utjevner 204 kompenserer interferens, for eksempel interferens forårsaket av flerbaneforplantning. En demodulator 206 tar fra et utjevnet signal en bitstrøm som overføres til en demultiplekser 208. Demultiplekseren 208 at-skiller bitstrømmen fra forskjellige tidsluker til spesifikke logiske kanaler. En kanal-kodek 216 dekoder bitstrømmen for forskjellige logiske kanaler, dvs. avgjør om bit-strømmen er signaleringsinformasjon som sendes til en styringsenhet 214, eller

om bitstrømmen er tale som overføres til en tale-kodek 122 i basestasjon-styringsenheten 102. Kanal-kodeken 216 utfører også feilkorrigering. Styringsenheten 214 utfører interne styringsoppgaver ved å kontrollere forskjellige enheter. En skur-danner 228 tilføyer en treningssekvens og en hale til de data som ankommer fra kanal-kodeken 216. Multiplekseren 226 indikerer en tidsluke for hver skur. En mo-dulator 224 modulerer de digitale signalene innpå en radiofrekvens-bærebølge. Denne funksjonen er analog av natur, og derfor er det nødvendig med en digital/ analog-omformer 222 for å utføre funksjonen. En sender 220 omfatter et filter som begrenser båndbredden. I tillegg styrer senderen 220 utgangseffekten for sendingen. En syntetisator 212 tilveiebringer de nødvendige frekvenser for forskjellige enheter. En klokke innbefattet i syntetisatoren 212 kan styres lokalt, eller den kan være under sentralisert styring annetstedsfra, for eksempel fra basestasjon-styringsenheten 102. Syntetisatoren 212 frembringer de nødvendige frekvensene for eksempel ved hjelp av en spenningsstyrt oscillator.

Fig. 2 viser hvordan sendere/mottaker-strukturen kan være videre inndelt

i radiofrekvensdeler 230 og en digital, signalbehandlende prosessor som innbefatter programvare 232. Radiofrekvensdelene 230 omfatter mottakeren 200, analog/digital-omformeren 202, digital/analog-omformeren 222, senderen 220 og syntetisatoren 212. Den digitale, signalbehandlende prosessoren som innbefatter programvare 232, omfatter utjevneren 204, demodulatoren 206, demultiplekseren 208, kanal-kodeken 216, styringsenheten 214, skur-danneren 228, multiplekseren 226 og modulatoren 224.

Basestasjon-styringsenheten 102 omfatter et gruppesvitsjenett 120 og en styringsenhet 124. Gruppesvitsjenettet 120 benyttes for å omkople tale og data, og for å forbinde signaleringskretser. Et basestasjon-undersystem 126 sammensatt av basestasjonen 100 og basestasjon-styringsenheten 102, innbefatter også en transkoder 122. Transkoderen 122 befinner seg vanligvis så nær den mobilsentral 132 som mulig, siden tale da kan overføres slik at man sparer overføringskapasitet på celledelt nett-form mellom transkoderen 122 og basestasjon-styringsenheten 102.

Transkoderen 122 omformer de forskjellige digitale kodingsformene for tale som benyttes mellom et offentlig telefonnett og et celledelt nett slik at de passer til hverandre, for eksempel fra en form med 64 kbit/sekund i fast nettverk, til en annen form i et celledelt nettverk (for eksempel 13 kbit/sekund), og omvendt. Styringsenheten 124 utfører anropsstyring, mobilitets-administrasjon, statistisk data-innsamling of signalering.

Fig. 1 viser at gruppesvitsjenettet 120 kan utføre forbindelser (indikert med svarte flekker) til et offentlig telefonnett (PSTN) 134 gjennom en mobilsentral 132. En typisk terminal 136 i det offentlige telefonnettet 134 er en vanlig telefon eller en ISDN-telefon (Integrated Services Digital Network).

Oppfinnelsen implementeres fortrinnsvis ved hjelp av programmering, og i dette tilfellet krever oppfinnelsen temmelig enkle programforandringer i et nøyaktig begrenset område, i styringsenheten 118 i basestasjonen 100, og/eller i den digitale, signalbehandlende prosessorens programmering i sender/mottakeren 114, og/eller basestasjon-styringsenhetens 102 styringsenhet 124. De nødvendige for-andringene kan således plasseres på forskjellige steder, avhengig av hvordan pro-gramvaren som innbefatter funksjoner og ansvarsområder, er delt mellom de forskjellige delene av basestasjon-systemet 126. Fig. 1 viser hvordan romdiversitet benyttes for radioforbindelsen 170 mellom abonnentterminalen 150 og basestasjonsystemet 126. Den kraftige linjen viser hvordan tale som skal overføres, går fra det celledelte nettets abonnentterminal 150 til den vanlige telefonen 136 som er forbundet med det offentlige telefonnettet. Tale går gjennom systemet ved luftgrensesnittet 170, fra antennen 112 til den første sender/mottakeren TRX1 114, og derfra, multiplekset i multiplekseren 116, langs overføringsforbindelsen 160 til gruppesvitsjenettet 120, hvor det dannes en forbindelse med den utgang som fører til transkoderen 122, og fra transkoderen 122 påtrykkes tale langs det offentlige telefonnettet 134, til telefonen 136. Bruken av diversitet vises på en slik måte at radioforbindelsen 170 også mottas gjennom en andre antenne 140, og derfra føres den til den andre sender/ mottakeren TRX2 114. Fig. 3 viser i nærmere detalj hvordan romdiversitet kan anvendes for eksempel i basestasjonen 100. Radiofrekvensdelene 230 i den første TRS1 og andre TRX2 sender/mottakeren 114 deles nå i radiofrekvensdelene 300 i den første sender/mottakeren, radiofrekvensdelene 304 i den andre sender/mottakeren radiofrekvensdelene 308 i den første sender/mottakeren og radiofrekvensdelene 310 i den andre senderen/mottakeren. I realiteten er ikke nødvendigvis oppdelingen så formell, for eksempel er sannsynligvis syntetisatoren 212 en felles syntetisator mellom sender og mottaker i samme sender/mottaker. Tilsvarende deles den digitale, signalbehandlende prosessoren som innbefatter programvare, i begge sender/mottakere, i en mottaker-signalbehandlende prosessor 302, 306 og en sender-signalbehandlende prosessor 310, 314. På nytt, i realiteten kan en effektiv signalbehandlende prosessor benyttes med kapasitet som deles mellom en sender og en mottaker.

I samsvar med eksempelet i fig. 1 påtrykkes et signal som mottas av antennen 112 som er forbundet med den første sender/mottakeren TRX1 114, på den første sender/mottakerens radiofrekvensdeler 300, og derfra videre til den første mottaker-signalbehandlende prosessoren 302. Den første mottaker-signalbehandlende prosessoren 302 behandler også et signal som mottas av antennen 140 som er forbundet med den andre sender/mottakeren TRX2 114, idet signalet først påtrykkes på den andre mottakerens radiofrekvensdeler 304, og deretter påtrykkes signalet ved digital form på den første mottaker-signalbehandlende prosessoren 302. Slik det vises i fig. 3, kan den tilsvarende forbindelsen utføres også omvendt, dvs. behandlingen kan utføres i den andre mottaker-signalbehandlende prosessoren 306.

Videre er det åpenbart at romdiversitet kan utnyttes også ved sending, i hvilket tilfelle signalet som skal sendes, for eksempel kan sendes gjennom de to antennene 112,140, og derved utføres den digitale signalbehandlingen enten i den signalbehandlende prosessoren 310,314 for enten den første eller den andre senderen, og selve sendingen utføres ved bruk av radiofrekvensdelene 308, 312 i både første og andre sender.

I samsvar med oppfinnelsen reguleres bruken av romdiversitet på radioforbindelsen 170 i samsvar med radioforbindelsens 170 kvalitet. Kvaliteten av radioforbindelsen 170 kan måles på alle kjente måter, under og etter etableringen av radioforbindelsen 170, foreksempel ved å måle det mottatte signalets C/l-for-hold, bitfeil-forholdet eller mottatt effekt. Målingene kan utføres både i basestasjonen 100 og i abonnentterminalen 150.

I en utførelsesform benyttes romdiversitet på alle radioforbindelser 170, dersom basestasjonsystemets kapasitet tillater det. Og i dette tilfelle er kvaliteten av den tjeneste som tilbys, svært god. Med regelmessige intervaller settes radioforbindelsene 170 i rekkefølge etter forrang, basert på kvalitet. Når basestasjonsystemets 126 romdiversitets-kapasitet oppfylles, kan romdiversitet reduseres for de beste radioforbindelsene 170, og i dette tilfelle kan bruken av romdiversitet

økes på dårligere forbindelser. Denne algoritmen kan naturligvis variere i utstrakt grad i henhold til forholdene. Tjenestene som benyttes av brukerne, for eksempel normal taleoverføring, dataoverføring og overføring av et levende videobilde, kan klassifiseres i kategorier som krever forskjellige kvalitetsnivåer, og derved kan mer romdiversitet benyttes for tjenester som krever høyere kvalitet, en for tjenester som krever lavere kvalitet.

Hvis det blir observert at bare bestemte tidsluker i TDMA-rammene behøver å benytte romdiversitet, er dette også mulig. Denne utførelsesformen har den fordel at forbedringen av forbindelseskvalitet som oppnås med at romdiversitet, kan fokuseres nøyaktig bare på slike radioforbindelser 170 som behøver det. Da spa-res signalbehandlingskapasitetfor basestasjonen 100.

I forbindelse med den dynamiske bestemmelsen om romdiversitet kan også bruken av effektstyring bestemmes. Hvis romdiversitet kan øke signaloppløsnings-kapasitet for eksempel med 5 dB, kan sendesiden redusere sin sendeeffekt tilsvarende, og oppnå den fordel at den totale interferensen i et celledelt nett blir redusert.

Fig. 4A og 4B beskriver to forskjellige måter å implementere bruken av rom-diversitet på. Eksemplene benytter frekvensområdet 900-901,8 MHz for opplink-delen (fra abonnentterminalen 150 til basestasjonen 100) i GSM-systemet, delt i kanaler som har bredde 200 kHz. Eksemplene beskrives med hensyn på mottakeren, men samme prosedyren benyttes også med hensyn på senderen.

Løsningen i fig. 4A krever en program-tilnærmingsmåte av radiotype. Mottakeren 114 er da innrettet for å motta et frekvensbånd som er vesentlig bredere enn en kanal. Den første mottakeren 300 mottar frekvensområdet 900-901 MHz, eller et område 400 som omfatter 6 kanaler på 200 kHz. Det mottatte frekvens-båndet filtreres etterpå digitalt innpå kanalene, som så kan behandles på konven-sjonell måte. Den andre mottakeren 304 mottar frekvensområdet 901-901,8 MHz, eller et område 404 som omfatter 5 kanaler på 200 kHz. Romdiversitet oppnås på en slik måte at en del av frekvensområdene overlapper i de to forskjellige frekvensområdene 400, 404. Dette overlappende frekvensområdet 402 er fortrinnsvis et område med størrelse lik en sammensatt kanal (multiple channel). I eksempelet tilhører bare en kanal på frekvens 901 MHz frekvensområdene for to forskjellige mottakere 300, 304. Det overlappende områdets 402 størrelse bestemmes under installasjonen av basestasjonen 100, og størrelsen påvirkes av foreksempel tra-fikkmengdene i basestasjonen 100, virkningen av terrenget på radioforholdene, og økonomiske realiteter. Romdiversitet kan i en viss forstand oppnås gratis dersom redundante sender/mottakere 114 blir installert i basestasjonen 100 for å plassere midlertiden mellom feiltilfeller (MTBF, mean time between failure) innen aksepter-bare grenser.

Eksempelet i fig. 4B viser en fremgangsmåte vedrørende en vanlig basestasjon 100, hvor mottakerne 300, 304 mottar smalbåndede signaler med bredde en kanal. Hvis mottakeren 300, 304 kan avstemmes til en hvilken som helst frekvens som benyttes av basestasjonen 100, kan da romdiversitet implementeres, om ønskelig, på alle kanaler som benyttes av basestasjonen 100. I eksempelet er både den første mottakeren 300 og den andre mottakeren 304 avstemt for å motta samme frekvensområder 400, 404. Så følges den prosedyre som vises i fig. 3 Denne utførelsesformen har den fordelen at den også kan anvendes i de basestasjoner som benytter vanlige sender/mottakere 114.

Selv om oppfinnelsen beskrevet i det ovenstående med henvisning til eksempelet i de vedføyde tegningene, er det åpenbart at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette, men kan modifiseres på forskjellige måter innen omfanget av den opp-finneriske ide som fremgår av de vedføyde kravene.

Claims

1. Fremgangsmåte for forbedring av radioforbindelseskvalitet i et radiosystem som omfatter et basestasjonsystem (126), en abonnentterminal (150) og en radioforbindelse (170) som benytter romdiversitet mellom basestasjonsystemet (126) og abonnentterminalen (150), hvor bruken av romdiversitet på radioforbindelsen (170) bestemmes dynamisk i henhold til radioforbindelsens (170) kvalitet, slik at bruken av romdiversitet økes når radioforbindelsens (170) kvalitet avtar, og bruken av romdiversitet reduseres når radioforbindelsens (170) kvalitet blir forbedret, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) benytter bredbåndede sender/mottakere (114) og et område som innbefatter minst to delvis overlappende, brede radiobånd, hvor det overlappende området har størrelse som flere kanaler, og danner et frekvensområde ved bruk av romdiversitet.

2. Fremgangsmåte for forbedring av radioforbindelseskvalitet i et radiosystem som omfatter et basestasjonsystem (126), en abonnentterminal (150) og en radioforbindelse (170) som benytter romdiversitet mellom basestasjonsystemet (126) og abonnentterminalen (150), hvor bruken av romdiversitet på radioforbindelsen (170) bestemmes dynamisk i henhold til radioforbindelsens (170) kvalitet, slik at bruken av romdiversitet økes når radioforbindelsens (170) kvalitet avtar, og bruken av romdiversitet reduseres når radioforbindelsens (170) kvalitet blir bedre, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) benytter bredbåndede sender/mottakere (114) og et område som innbefatter minst to delvis overlappende, brede radiobånd, hvor det overlappende området har størrelse som flere kanaler, og danner et frekvensområde ved bruk av romdiversitet, idet den dynamiske bestemmelsen omfatter de trinn å benytte romdiversitet på hver radioforbindelse (170) når basestasjonsystemets (126) kapasitet tillater det, å arrangere radioforbindelsene (170) i rekkefølge på grunnlag av deres kvalitet, og å redusere romdiversitet fra de beste radioforbindelsene (170) og øke rom-diversitet på de svakeste radioforbindelsene (179), når basestasjonsystemets (126) romdiversitets-kapasitet er oppfylt.

3. Fremgangsmåte for forbedring av radioforbindelseskvalitet i et radiosystem som omfatter et basestasjonsystem (126), en abonnentterminal (150) og en radioforbindelse (170) som benytter romdiversitet mellom basestasjonsystemet (126) og abonnentterminalen (150), hvor bruken av romdiversitet på radioforbindelsen (170) bestemmes dynamisk i henhold til radioforbindelsens (170) kvalitet, slik at bruken av romdiversitet økes når radioforbindelsens (170) kvalitet avtar, og bruken av romdiversitet reduseres når radioforbindelsens (170) kvalitet blir bedre, karakterisert ved at den dynamiske bestemmelsen omfatter de trinn å benytte romdiversitet på hver radioforbindelse (170) når basestasjonsystemets (126) kapasitet tillater det, å arrangere radioforbindelsene (170) i rekkefølge på grunnlag av deres kvalitet, og å redusere romdiversitet for de beste radioforbindelsene (170) og å øke romdiversitet på de svakeste radioforbindelsene (170) når basestasjonsystemets (126) romdiversitets-kapasitet er oppfylt.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) benytter smalbåndede sender/mottakere (114), og hele frekvensområdet som er i bruk, for å danne et frekvensområde ved benyttelse av romdiversitet.

5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den dynamiske bestemmelsen foregår når radioforbindelsen (170) etableres.

6. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den dynamiske bestemmelsen foregår under radioforbindelsen (170).

7. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at romdiversitet benyttes selvstendig i hver tidsluke i en TDMA-ramme.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at også bruken av effektstyring bestemmes i forbindelse med den dynamiske bestemmelsen av romdiversitet.

9. Radiosystem, omfattende et basestasjonsystem (126) og en abonnentterminal (150), hvor basestasjonsystemet er innrettet for å benytte romdiversitet på en radioforbindelse (170), idet basestasjonssystemet (126) er innrettet for å bestemme dynamisk bruken av romdiversitet på radioforbindelsen (170) i henhold til kvaliteten av radioforbindelsen (170), slik at bruken av romdiversitet økes når radioforbindelsens kvalitet avtar, og bruken av romdiversitet reduseres når radioforbindelsens (170) kvalitet forbedres, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) anvender bredbåndede sender/mottakere (114) og er innrettet for å danne et frekvensområde ved bruk av romdiversitet fra et område som innbefatter minst to delvis overlappende, brede radiobånd, hvor det overlappende området er av størrelse flere kanaler.

10. Radiosystem, omfattende et basestasjonsystem (126) og en abonnentterminal (150), hvor basestasjonsystemet er innrettet for å benytte romdiversitet på en radioforbindelse (170), idet basestasjonsystemet (126) er innrettet for å bestemme dynamisk bruken av romdiversitet på radioforbindelsen (170) i henhold til kvaliteten av radioforbindelsen (170), slik at bruken av romdiversitet økes når radioforbindelsens (170) kvalitet avtar, og bruken av romdiversitet reduseres når radioforbindelsens (170) kvalitet blir bedre, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) benytter bredbåndede sendere/mottakere (114) og er innrettet for å danne et frekvensområde, ved bruk av romdiversitet, fra et område som innbefatter minst to delvis overlappende, brede radiobånd, hvor det overlappende området er av størrelse flere kanaler, og basestasjonsystemet (126) er innrettet for å benytte romdiversitet på hver radioforbindelse (170) når radiosystemets kapasitet tillater det, å arrangere radioforbindelsene (170) i rekkefølge på grunnlag av deres kvalitet, og å redusere romdiversitet for de beste radioforbindelsene (170) og å øke romdiversitet på de dårligste radioforbindelsene (170) når basestasjonsystemets (126) romdiversitets-kapasitet er oppfylt.

11. Radiosystem, omfattende et basestasjonsystem (126) og en abonnentterminal (150), hvor basestasjonsystemet er innrettet for å benytte romdiversitet på en radioforbindelse (170), idet basestasjonsystemet (126) er innrettet for å bestemme dynamisk bruken av romdiversitet på radioforbindelsen (170) i henhold til kvaliteten av radioforbindelsen (170), slik at bruken av romdiversitet blir økt når radioforbindelsens (170) kvalitet avtar, og bruken av romdiversitet blir redusert når radioforbindelsens (170) kvalitet blir bedre, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) er innrettet for å benytte romdiversitet på hver radioforbindelse (170) når radiosystemets kapasitet tillater det, å arrangere radioforbindelsene (170) i rekkefølge på grunnlag av deres kvalitet, og å redusere romdiversitet fra de beste radioforbindelsene (170) og å øke romdiversitet på de dårligste radioforbindelsene (170) når basestasjonsystemets (126) romdiversitets-kapasitet er tilfredsstilt.

12. Radiosystem ifølge krav 11, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) benytter smalbåndede sender/mottakere (114) og er innrettet for å danne et frekvensområde, ved bruk av romdiversitet, fra hele frekvensområdet som er i bruk.

13. Radiosystem ifølge et av de foregående krav 9-12, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) er innrettet for å utføre en dynamisk bestemmelse når radioforbindelsen (170) blir etablert.

14. Radiosystem ifølge et av de foregående krav 9-12, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) er innrettet for å utføre den dynamiske bestemmelsen under radioforbindelsen (170).

15. Radiosystem ifølge et av de foregående krav 9-14, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) er innrettet for å benytte romdiversitet uavhengig i hver tidsluke i en TDMA-ramme.

16. Radiosystem ifølge et av de foregående krav 9-15, karakterisert ved at basestasjonsystemet (126) er innrettet for også å benytte effektstyring når romdiversitet bestemmes dynamisk.