NO180223B - Ventil - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en kombinert ventil for fylling av drivgass på en beholder inneholdende pulver eller fluid samt tømming av beholderens innhold ved hjelp av drivgass, uten at beholderens innhold trenger å stå under drivgasstrykk under lagring.

Pulvere og fluider lagret i beholdere kan presses ut av beholdere ved overtrykk i beholderen i forhold til omgivelsene slik at innholdet presses ut et stigerør med åpning nær beholderens bunn. Flere fluider har et damptrykk ved omgivelsestemperatur som er tilstrekkelig til at fluidet drives ut av beholderen.

For fluider med lavere damptrykk og for pulvere må det benyttes en drivgass, f.eks. nitrogen, CO2, komprimert luft, pyrotekniske biprodukter (squib chargés) eller blandinger av forskjellige gasser. For flere anvendelser kan det være uønsket at det står drivgass under trykk i direkte kontakt med beholderens innhold under lagring. Drivgassen kan være oppløselig i beholderens innhold og gi innholdet uønskede egenskaper. Oppløst drivgass i et fluid kan medføre at det i rørnettet for tømming av beholderens innhold dannes en tofasestrørnning, nemlig en gass- og en væskefase. Dette kan medføre store problemer i forbindelse med tømmingen.

Dette er spesielt aktuelt i forbindelse med brannslukkingsmedier som erstatter halon av forskjellig type. Halonanlegg har stor utbredelse, men er under utfasing på grunn av miljøbelastninger. Halon tilhører den kjemiske gruppen halogenene hydrokarboner som er kjent å ha enkelte miljømessige uheldige sider. Halogenerte hydrokarboner har generelt en meget høy drivhuseffekt, og virker nedbrytende på ozonlaget som beskytter for ultrafiolett stråling. Som et resultat av dette, ble det i Montreal-protokollen vedtatt en generell stans i installasjon av nye halonsystemer samtidig med en utfasing av eksisterende halonanlegg.

Halon benyttes som brannslukkingsmedium i anlegg for manuell og/eller automatisk utløsning. Halon i væskeform lagres i tanker av forskjellig størrelse. Ved utløsning av brannslukkingsanlegget blir halon ført ut gjennom et rørsystem til dyser, og den sprøytes ut i områder hvor brann skal slukkes eller forhindres. Halon 1301, som er et vidt anvendt halon, har et damptrykk ved vanlig omgivelsestemperatur på omkring 15 bar. Det går derfor umiddelbart over i gassform når det kommer ut av dysene, men kan stort sett holdes i væskefase i rørsystemet.

Halon vil delvis være i gassform over væskeoverflaten i lagringstanken. Det trykket dette genererer er imidlertid ikke alltid tilstrekkelig til at halon kan presses ut gjennom rørsystemet tilstrekkelig fort og fullstendig. Lagringstanken er derfor normalt trykksatt med drivgass til et trykk som er høyere enn halonets damptrykk, foruten at større halonanlegg kan ha ekstern tilførsel av drivgass under tømming.

Det er drevet et intenst arbeid for å finne stoffer som kan erstatte halon i slike brannslukkingsanlegg etter vedtaket av Montrealprotokollen. Det har imidlertid ikke lykkedes å utvikle stoffer som har de samme fysikalske egenskapene som halon i slike brannslukkingsanlegg og som samtidig ikke gir andre uønskede effekter. Erstatningsstoffene har derfor andre fysikalske egenskaper.

En av de mest aktuelle erstatningsstoffene for halon, er idag FM 200 fra Great Lakes Chemicals. FM 200 har imidlertid et damptrykk ved omgivelsestemperatur som er enda lavere enn halon 1301, nemlig ca. 5 bar. Dette medfører at avhengigheten av tanker trykksatt med drivgass som nitrogen, er enda større for slike brannslukkingsmedier som FM 200 enn for halon.

Et av de største problemene som oppstår ved å bytte ut halon med FM 200 og lignende stoffer, er at nitrogen, eller annen drivgass, under høyt trykk oppløser seg i brannslukkingsmediet. Ved utløsning av anlegget strømmer slukkingsmediet ut gjennom rørsystemet hvor trykket er lavere enn i tanken med det resultat at det oppløste nitrogen eller annen drivgass, går ut av oppløsning. Det oppstår da gasslommer i rørsystemet, noe som gir kompliserte tofasestrømminger i røranlegget. Resultatet av dette er at slukkingsmediet hindres fra å strømme fritt i rørene og derved at mindre av brannslukkingsmediet kommer ut pr. tidsenhet. Dette problemet er langt mindre uttrykt for haloner da det ikke er behov for så store mengder drivgass for å gi det ønskede driftstrykk.

Flere produsenter har forsøkt å løse dette problemet ved å dimensjonere opp distribusjonsrørnettet, legge inn spesialløsninger for oppfanging av gassen i distribusjonsnettet o.l. Dette er løsninger som lar seg gjennomføre på nyanlegg med en viss ekstrakostnad, men som gir nærmest prohibitivt høye kostnader ved utbytting av halon til fordel for erstatningsstoffene på eksisterende anlegg.

Ved for tidlig åpning for tømming av en slik beholder, det vil si før det ønskede trykk er bygget opp, kan det oppstå uheldige effekter.

For lavt driftstrykk for et fluid som et brannslukkingsmedium med et damptrykk høyere enn atmosfæretrykket, kan forårsake at det dannes tofasestrørnning og derved gasslommer og forstyrrelser i strømningsbildet.

For å unngå at drivgassen oppløses i brannslukkingsmediene samt for å hindre at damptrykket synker under et kritis nivå ved tømming beholderen, blir det i enkelte anlegg også for halon tilført ekstra drivgass etter at anlegget er utløst. De foreliggende løsningene her er store, kostbare og kompliserte.

Samme problemstilling, dvs. å unngå at drivgass oppløses i et fluid under lagring for å slippe problemer ved tømming av den tank fluidet lagres i, er også aktuell for andre fluider.

Målet ved foreliggende oppfinnelse er således å løse de nevnte problemer tilknyttet drivgassdrevet tømming av beholdere inneholdende fluider og spesielt for erstatningsmediene for halon, på en enkel og økonomisk forsvarlig måte. Det er dessuten et mål å fremskaffe løsninger som muliggjøre utskifting av halon med alternative brannslukkingsmedier uten å være nødt til å gjennomføre store, kostbare og tidskrevende utskiftinger av hele brannslukkingsanlegget.

Dette er ifølge foreliggende oppfinnelse oppnådd ved en ventil for beholder 1 for pulver eller fluid 2, hvor ventilen omfatter ventilhus 11 med et innløp for fluidet eller pulveret, fortrinnsvis tilkoblet et tømmerør 3, og utløp 20 for pulveret eller fluidet, hvor stempel 12 er anordnet i et indre hulrom 24 i ventilhuset slik at stempelet 12 kan forskyves i ventilens lengderetning mellom to ytterstillinger og hvor stempelet 12 i den ene ytterstilling stenger for gjennomstrømning av fluid eller pulver mellom innløp 35 og utløp 20, mens stempelet 12 i sin andre ytterstilling åpner gjennomstrømning, kjennetegnet ved at ventilen ytterligere har et drivgassinnløp 10 for tilførsel av drivgass til beholderen 1 og at stempelet 12 forskyves fra den stilling hvor det stenger for gjennomstrømning til åpen stilling som respons på drivgassens trykk ved drivgassinnløpet 10.

Foreliggende ventil løser de ovenfor nevnte problemene på en enkel, rimelig og pålitelig måte. Stempelet i ventilen står normalt i den stillingen som stenger for utstrømming av beholderens innhold, uten at beholderens innhold behøver å være under trykk utover atmosfæretrykket og innholdets damptrykk. Trykket økes ved hjelp av drivgass først når beholderen skal tømmes slik at drivgassen ikke vil løses opp i beholderens innhold. Dette sikrer en effektiv tømming av beholderen uten at det dannes gasslommer og komplisert tofasestrøm og derved mindre gjennomstrømming i rørnettet som fører ut fra beholderen til spredere av slukkemediet. Samtidig stenger ventilen for at fluidet i beholderen kan lekke ut gjennom utløpet eller ut gjennom innløpet for drivgass når det her ikke står drivgass under trykk.

Det er tidligere fra eksempelvis US-A-3.862.738, SE-B-414423 og SE-B-434562 kjent ventiler som kan styres ved trykk mot et stempel som kan beveges mellom to ytterstillinger, en stilling som tillater gjennomstrømning mellom et innløp og et utløp og en stilling som stenger for gjennomstrømning. Felles for disse er at stempelet styres av trykket fra en egen gasstilførsel som ikke har annen hensikt enn å styre stempelet. Ingen av disse løsningene tillater samtidig innstrømming av en drivgass til en beholder samtidig som de åpner for utstrømming av innholdet i beholderen. Nytt ved foeliggende ventil er også at gassen som åpner ventilen slik at innholdet kan strømme ut, samtidig åpner for at gassen selv kan strømme inn i beholderen den er motert på og derved kan virke som drivgass for tørnming av beholderen.

Oppfinnelsen vil nå bli bli forklart med henvisning til de vedlagte figurer hvor:

Figur 1 viser et lengdesnitt gjennom en utførelsesform av ventilen ifølge oppfinnelsen, i stengt stilling. Figur 2 viser lengdesnitt gjennom samme utførelsesform som vist i figur 1, i mellomposisjon. Figur 3 viser lengdesnitt gjennom samme utførelsesform som vist i figur 2, i åpen posisjon. Figur 4 viser et ekspandert lengdesnitt gjennom utførelsesformen vist i figur 2, 3 og 4. Figur 5 viser oversiktstegning av et typisk brannslukkingsanlegg med ventil ifølge foreliggende oppfinnelse. Figur 6 viser lengdesnitt av en annen utførelsesform av ventilen ifølge oppfinnelsen i mellomstilling. Figur 7 viser lengdesnitt gjennom en variant av utførelsesformen som vist i figur 6, men med elastisk organ, i stengt stilling. Figur 8 viser lengdesnitt gjennom en variant av utførelsesformen som vist i figur 1, men med elastisk organ, i stengt stilling. Figur 9 viser en variant av utførelsesformen vist i figur 1, med fluidiseringskanal for bruk for pulver.

Figur 10 viser enda en utførelsesform av foreliggende ventil i mellomstilling.

Figur 11 viser en variant av utførelsesformen vist i figur 10 med fluidiseringskanal for bruk for pulver. Figur 12 viser en delvis gjennomskåret perspektivmodell av utførelsesformen vist i figur 10.

Ventilen ifølge oppfinnelsen er vist i forskjellige utførelsesformer som har en noe forskjellig utforming bygget opp om samme tekniske ide, i figurene.

Alle er oppbygget med et ytre hus 11 med et indre, fortrinnsvis rotasjonssymmetrisk hulrom 24, har innløp 10 for drivgass, utløp 20 og midler for tilkobling til beholder 1, fortrinnsvis bunnstykke 16.

Hus 11, senterdel 14 med sentralrør 15 og eventuell bunndel 16 er ubevegelig fastgjort i hverandre slik at de utgjør en operativ enhet. Sentralrør 15 og senterdel 14 er fortrinnsvis fremstilt i et stykke, men kan også være fremstilt av to deler som eksempelvis kan være skrudd i hverandre. Sentralrøret 15 er fortrinnsvis sylindrisk med en diameter som er mindre enn hulrom 24 og hvor sentralrør 15 og hulrom 24 har sammenfallende akse. Senterdel 14 kan være skrudd fast i hus 11 og bunndel 16 med bolter 18 som vist i figur 1, satt inn i hverandre med trang pasning og låst med låsering 36 som vist i figur 6 eller skrudd i hverandre som vist i figur .

Tømmerør 3 er fastgjort i sentrerstykke 14 ved at den øverste ende at tømmerør 3 ved sammenpressing, sammenskruing el.l, slik at utboring 27 blir en naturlig forlengelse av hulrommet i tømmerør 3. Sentralrør 15 er tett i toppen, men en eller flere sentralutløp 23 er anbragt gjennom rørveggen i tilnærmet samme høyde som utløp 20 på huset 11.

Stempel 12 er den eneste bevegelige delen i ventilen og kan bevege seg i ventilens lengderetning i husets 11 indre hulrom 24. Stempel 12 er fortrinnsvis sylinderformet med rotasjonssymmetrisk senterrom 22 hvis diameter er tilpasse sentralrør 15. Stempelets 12 ytre diameter er hovedsaklig tilpasset den indre diameter av indre hulrom 24 slik at det når stempelt 12 er i øvre stilling ikke kan strømme gass mellom stempets yttersider og husets indre vegg. Pakninger f.eks i form av O-ringer 19, tetter ytterligere mot gasslekkasje. Når stempelet 12 beveges nedover mot den andre ytterstilling kommer deler av stempelet 12 til et område hvor den indre diameter til hulrom 24 er større stempelets diameter eller hvor det er utsparinger 25. Munning(er) 26 til drivgasskanal(er) 13 er plassert i stempelets 12 yttervegg i dette området. Drivgassen som kommer inn gjennom innløp 10, kan derved strømme gjennom drivgasskanal(er) 13, gjennom munning 26, gjennom mellomrommet mellom stempel 12 og hus 11, gjennom utboring 17 og ned i beholder 1 over dens innhold 2.

Utførelsesformene av ventilen vist i henholdsvis figur 1, samt figurene 6 og 10 viser to måter å oppnå dette. I utførelsesformen vist i figur 1 har stempel 12 samme diameter i hele sin lengde slik at spalten mellom stempel og hus oppnåes ved en utvidelse av diameteren til indre hulrom 24. I utførelsesformen vist i figur 6 og 10 har både stempel 12 og hulrom 24 tilnærmet samme diameter i det meste av sin lengde. Øverst i ventilen har imidlertid hulrom 24 og stempel 12 mindre diametre tilpasset hverandre slik at gasstrøm mellom sylindervegg i vegg i huset hindres. Når drivgassen gjennom innløp 10 beveger stempelet 12 nedover, kommer denne delen av stempelet ned i det området av hulrom 24 med større diameter slik at drivgassen kan strømme som ovenfor beskrevet.

Når innholdet 2 i beholder 1 er et fluid med tilstrekkelig høyt damptrykk vil dette trykket formidlet gjennom utboringer 17 presse mot undersiden på stempelet 12 og bevege stempelet oppover inntil stempelet støter mot toppen av ventilhusets innside. Dersom innholdet 2 ikke har stort nok damptrykk , f. eks når innholdet i beholder 1 er et pulver, eller et fluid med lavt damptrykk, presses stempelet mot den øvre, dvs. stengte posisjon, ved elastisk organ 28, fig. 7 og 11, f.eks en fjær som en spiralfjær.

I denne ytterstilling for stempelets bevegelse stenger stempet 12 for utløp 20 ved at stempelveggen stenger forbindelsen mellom senterutløp 23 og utløp 20. Dessuten stenges det også for av gass gjennom innløp 10 ved at minst en munning 26 til drivgasskanal(er) 13 i stempelet 12 ligger an mot innerveggen i ventilhuset 11. Med andre ord er ventilen med stempelet i denne stilling stengt for utløp både gjennom innløp 10 og utløp 20.

Når ventilen 4 skal utløses, åpnes det for drivgassen, fortrinnsvis nitrogen, til innløp 10. Drivgassens trykk mot stempelets overside presser ned stempelet mot trykket fra beholderenes innhold og / eller kraften fra elastisk organ 28. Ved stempelets bevegelse nedover i ventilen flyttes også munningen(e) 26 nedover langs ventilhusets 11 innervegg. Når stempelet kommer til den stilling at strømningsrommet mellom ventilhusets innervegg og munningen(e) 26 åpnes ved at diameteren til det indre hulrom 24 blir større enten rundt hele periferien eller i adskilte utsparinger ved utsparing eller utvidelse 25, kan drivgassen strømme langs stempelet til utsparing eller utvidelse 25, noe som åpner for strømming av drivgass fra innløp 10, gjennom drivgasskanal 13, mellomrommet mellom senterrør 15 og ventilhus 11, gjennom utboring 17 til det indre av beholder 1. Drivgassen strømmer da inn i beholder 1 og sørger for driftstrykk i beholderen 1. Stempel 12 beveges av drivgassen videre nedover inntil det støter mot senter stykke 14. På vei ned mot denne stillingen åpnes utløp 20 ved at stempelutløp 21 i økende grad åpner forbindelsen mellom senterutløp 23 og utløp 20. Når stempelet 12 støter mot senterstykke 14 er stempelutøp 21 overett med senterutløp 23 og utløp 20. I denne stillingen er både innløpsåpningen (10) og utløpsåpningen maksimalt åpen for henholdsvis tilførsel av drivgass og utslipp av innholdet. Ventilen lukkes ikke igjen før drivgassen avstenges ved at drivgasstank 7 er tom eller at utløsningsventil 8 stenges.

Utsparing eller utvidelse 25 kan være enten utsparinger som er tilpasset den radielle plassering av munningene til drivgasskanal(er) 13, eller være en mer generell utvidelse av diameteren i det senterrom 22 som vist på figurene.

Ved tilpassing av den innbyrdes plasseringen av munningen(e) til drivgasskanal 13 og stempelutløp 21 samt friksjonen mellom stempel 12 og ventilhus og senterrør 15, kan man sikre at det slippes tilstrekkelig drivgass ned i beholderen før utløpet 20 åpnes. På den måten sikrer man at det har opparbeidet seg et tilstrekkelig arbeidstrykk i beholder 1 før utløp 20 åpnes, og et trykk som er tilstrekkelig til å drive brannslukkingsmediet ut av beholder i, opp gjennom tømmerør 3, ventil 4, ut gjennom utløp 20, til distibusjonsnett 5 og dyser 6.

Figurene 2, 6 og 10 viser utførelsesformer av ventilen i mellomstilling hvor ventilen er åpen for drivgass gjennom åpning 10, men hvor utløp 20 enda er stengt. Stempelet stanser ikke i denne stilling, men den tid som går fra den viste mellomstilling til utløpet 20 åpnes er tilstrekkelig til at drivgass kan strømme fra drivgasstank 7 og bygge opp det nødvendige trykk over innholder 2 i beholder 1.

De viste og foretrukne utførelsesformene av ventilen vist i figurene har et sylinderformet ventilhus 11 hvor også senterrommet 22 samt stempel 12 er sylinderformet. For å sikre at ventilen ikke påvirkes uheldig av at stempel dreies rundt i senterrommet 22, er det foretrukket at sentralutløpene 23 er forbundet ved hjelp av spor 29 som går i ring rundt yttersiden på sentralrør 15 og at stempelutløpene 21 er forbundet av spor 30 som på samme måte går i ring rundt stempelet. På samme måte kan munning 26 til drivgasskanal 13 være utformet som et ringformet spor samt at utboringene 17 er forbundet med spor 33 som sikrer at gassen fra drivgasskanal får strømme fritt til utboringene 17.

Naturligvis kan det også sikres at slik at stempelutløp 21 kommer overett med utløp 22 og sentralutløp 23 samt at drivgasskanal 13 kommer overett med utboring 17 ved styreanordninger i ventilens lengderetning på stempelet 12 og enten senterrør eller ventilhusets 11 innervegg.

Ved riktig valg av gjennomstrømningsarealet for drivgassen, dvs. drivgasskanal 13 og utboringer 17, vil også foreliggende ventil virke som en reduksjonsventil og derved sikre at anleggets driftstrykk blir riktig.

Dessuten kan også foreliggende ventil benyttes til å modulere utstrømmingene fra beholder ved hjelp av drivgasstrykket. Ved riktig valg av dimensjoner av strømningsareal samt elastisk organ 28, vil en redusjon i drivgasstrykk umiddelbart føre til at stempel 12 beveges noe opp fra sin nedre stilling og derved innsnevre utstrømningsarealet. Ved valg av den gjensidige utforming av de overlappende utstrømningsåpningene 20, 21 og 23 vil ventilens respons på en slik regulering av drivgasstrykket kunne forhåndsinnstilles både til å gi en lineær og ikke-lineær respons på utstrømnineng i forhold til reguleringerer av drivgasstrykket..

Ved bruk av ventilen på en beholder inneholdende pulver, slik som brannslukingspulver, som kan rystes sammen under lagring, kan det være ønskelig eller nødvendig å fluidisere eller virvle opp pulveret før tømming. Dette kan utføres ved en modifikasjon av foreliggende ventil vist i figur 9 og 11. Fluidisering oppnåes her ved at deler av drivgassen i en kort periode under stempelets 12 bevegelse nedover, går fra drivgasskanal 13 gjennom fluidiseringskanal 31 inn gjennom sentralutløp 23 ned gjennom utboring 27 og ned gjennom tømmerør 3. Dette korte drivgasstøtet sikrer at pulveret fluidiseres slik at det kan strømme ut gjennom tømmerør og ventil.

Det faktum at foreliggende ventil kun har en bevegelig del, stempel 12, hindrer feilfunksjon og gjør den enkel og robust. Ventilens bunndel 14 kan sløyfes idet ventilhuset 11 kan festes direkte til beholder 1. De viste utførelsesformer er imidlertid foretrukket av produksjons- og brukstekniske grunner.

Koblingen mellom utløp 20 og det eksterne rørnett kan skje ved en direkte kobling til utløpet eller en hurtigkobling som vist med koblingsring 32 med låsering 34 som vist i figur 10 og 11..

Eksempel - Brannslukkingsanlegg ved bruk av halonerstatning

Figur 5 viser skjematisk oppbyggingen av et brannslukkingsanlegg hvor ventilen ifølge opfinnelsen finner anvendelse. Anlegget tilsvarer i store trekk et tradisjonelt halonanlegg hvor det tilføres drivgass, f.eks. nitrogen, rent bortsett fra at et slikt tradisjonelt anlegg hele tiden står under trykk fra drivgassbeholderen 7. Tank 1 og rørnett 5 er det samme som for tradisjonelt halonanlegg. De endrede fysikalske egenskapene til erstatningsgassen, det alternative brannslukkeingsmediet, i forhold til halon gjør det vanligvis nødvendig å skifte ut dysene 6 noe som er en enkel og relativt rimelig prosess og er uavhengig av foreliggende oppfinnelse.

Brannslukkingsmediet 2 er fylt på beholderen hvor det hovedsaklig er til stede i væskefase. Tømmerøret 3 går ned fra ventilen 4 på beholderens topp ned i brannslukkingsmediet 2, og har sin åpning nær bunnen av tank 1. Under normal, ikke-aktivitert tilstand, er trykket i beholder 1 kun det trykk som produseres av brannslukkingsmediet 2 på grunn av dets damptrykk. Dette kan variere for de forskjellige mediene og temperaturen. Eksempelvis er damptrykket for brannslukkingsmediet FM 200 ca. 5 bar ved 20°C. Trykket i tanken 1 er således betraktelig lavere enn i et tradisjonelt halonanlegg, noe som gir mindre fare for tap av slukkingsmedium på grunn av lekkasjer. Dette trykket er imidlertid for lavt til å sikre at brannslukningsmediet strømmet ut tilstrekkelig hurtig ved utløsning av anlegget, noe som nødvendiggjør tilførsel av drivgass.

Drivgasstank 7, som fortrinnsvis inneholder nitrogen, står under høyt trykk. Drivgasstilførselen fra drivgasstank 7 blir kontrollert av utløsninsventil 8, som kan løses enten manuelt eller ved fjernstyring. Ved utløsning av utløsningsventil 8 strømmer drivgassen fra drivgassbeholder 7 gjennom drivgassledning 9, gjennom et løp i ventil 4, som er en ventil ifølge oppfinnelsen. Drivgassen som kommer inn i innløp 10 trykker mot toppen av stempel 12 og presser dette mot damptrykket til innholdet i beholder 1 og eventuelt elastisk organ 28. Ventil 4 åpner som ovenfor beskrevet først for drivgass ved stempelets bevegelse nedover i ventilen 4. Deretter åpner ventilen også for utløp 20 slik at brannslukkingsmediet blir presset opp tømmerør 3 og opp gjennom utboring 2, ut gjennom utløp 20 til distribusjonsrørenett 5 og ut gjennom dyser 6.

Ved riktig valg av driftstrykk på drivgassen og dyser 6 valgt ut fra brannslukkingsmedium og dimensjoneringen av anlegget, vil det sikres at brannslukkingsmediet strømmer i væskeform gjennom distribusjonsnettet 5 til dysene 6 under det meste av utslippsperioden. Derved unngås tofasestrøm av gass og væske gjennom distribusjonsnettet 5 med de ovenfor nevnte problemene.

Det faktum at dette brannslukkingsanlegget med unntak av ventil 4 samt dyser 6 er likt et tradisjonelt halogenanlegg, også i dimensjonering, gjør at foreliggende ventil med fordel kan anvendes ved utskifting til et annet brannslukkingsmedium i et eksisterende anlegg foruten at den muliggjør at det bygges nyanlegg uten at det er nødvendig å dimensjonere opp anlegget i forhold til et tradisjonelet halogenanlegg.

For andre anvendelser enn som brannslukkingsanlegg, vil anlegget i store trekk ha samme oppbygging som det vist i figur 5, men distibusjonsnettet samt dysene vil være erstattet av et rørnett som er tilpasset anvendelsen.

Fagmannen vil enkelt se at foreliggende ventil foreligger i flere utførelsesformer. Utforming av kanaler kan variere fra anvendelsesområde til anvendelsesområde. Dessuten kan det elastiske organ 28 ha flere alternative plasseringer.

Claims (8)

1. Ventil for beholder (1) for pulver eller fluid (2), hvor ventilen omfatter ventilhus (11) med et innløp for fluidet eller pulveret, fortrinnsvis tilkoblet et tømmerør (3), og utløp (20) for pulveret eller fluidet, hvor stempel (12) er anordnet i et indre hulrom (24) i ventilhuset slik at stempelet (12) kan forskyves i ventilens lengderetning mellom to ytterstillinger og hvor stempelet (12) i den ene ytterstilling stenger for gjennomstrømning av fluid eller pulver mellom innløp (35) og utløp (20), mens stempelet (12) i sin andre ytterstilling åpner gjermomstrørnning,karakterisert vedat ventilen ytterligere har et drivgassinnløp (10) for tilførsel av drivgass til beholderen (1) og at stempelet (12) forskyves fra den stilling hvor det stenger for gjennomstrømning til åpen stilling som respons på drivgassens trykk ved drivgassinnløpet (10).

2. Ventil ifølge krav 1,karakterisert vedat stempelet (12) i den stilling hvor det stenger for gjennomstrømning mellom innløp (35) og utløp (20) for fluid eller pulver også stenger for gjennomstrømning mellom drivgassinnløpet (10) og beholderen (1).

3. Ventil ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat stempelet (12) holdes i stengt stilling av trykket fra innholdet i beholderen (1) eller av et elastisk legeme (28), fortrinnsvis en fjær.

4. Ventil ifølge ett av de foregående krav,karakterisert veda t stempelet (12) under forskyvning fra den stilling som stenger for gjennomstrømning til åpen stilling først åpner for gjennomstrømning av drivgass gjennom drivgassinnløpet (10) og ned i tanken (1) og deretter åpner for gjennomstrømning mellom innløpet (35) og utløpet (20) for pulver eller fluid.

5. Ventil ifølge ett av de foregående krav,karakterisert veda t det indre hulrom (24) og stempelet (12) er rotasjonssymmetriske om en felles lengdeakse, at et rotasjonssymmetrisk sentralrør (15) er anbrakt som en forlengelse langs ventilens symmetriakse for innløpet (35) og at sentralrøret (15) i en del av sin lengde omsluttes av stempelet (12) som er forskyvbart i lengderetningen i forhold til sentralrøret (15).

6. Ventil ifølge ett av foregående krav,karakterisert veda t ventilhuset (11), en eventuell bunndel (16), et senterstykke (14) og sentralrøret (15) er fastgjort til hverandre slik at de utgjør en operativ enhet hvor delene ikke beveger seg i forhold til hverandre.

7. Ventil ifølge ett av foregående krav,karakterisert veda t innløp (35) står i forbindelse med tømmerøret (3) som går ned pulveret eller fluidet (2), og har sin åpning nær bunnen av beholderen (1).

8. Ventil ifølge ett av de foregårende krav ,karakterisert veda t drivgassen under en del av stempelets bevegelse mellom stengt og åpen stilling ledes ned gjennom det indre av sentralrøret (15) og ned gjennom tømmerøret (3) for å kunne fluidisere pulveret i tanken (1).