NO178946B - Fremgangsmåte og apparat for å detektere og bestemme mengden av radioaktivt materiale på rör i et borehull - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og et apparat for bruk i borehull, og mer spesielt, for å utfore nukleære målinger i et rør i et oljeproduserende borehull.

Som kjent i loggeteknikken, blir en brønn som har blitt funnet å være lovende for oljeproduksjon, utstyrt med et foringsrør av metall, og sement blir injisert mellom jord-formasjonen og foringsrøret. Perforeringer blir så slått gjennom foringsrøret/sementen og inn i den oljeproduserende formasjon, for å tillate oljen å strømme opp til overflaten gjennom et rør som på forhånd er anordnet i brønnen, koaksialt med foringsrøret. Det er vanlig at olje kommer opp til overflaten blandet med vann fra formasjonene, eller med vann som blir injisert i formasjonen. Vann blir faktisk enkelte ganger brukt for å forbedre oljeproduksjonen i såkalte vanndrivreservoarer, hvor vann blir injisert i formasjoner som produserer olje gjennom brønner som er plassert i nærheten av oljebrønnen, for å øke trykket i de produktive formasjoner. Vann fra formasjonene, eller vann som blir injisert i vanndrivreservoarene, inneholder vanligvis forskjellige oppløste salter som regelmessig blir avsatt på de innvendige veggene i produksjonsrørene, såvel som på produksjonsutstyret på overflaten. Disse avset-ninger, kalt "skalldannelse" i oljeproduksjonsfaget, omfatter sulfater såsom av barium, strontium eller kalsium, eller karbonater såsom av kalsium eller jern. Skalldannelsen danner et lag med en tykkelse som øker med tiden, opp til det punkt hvor skalldannelsen kan tette produksjons-rørene og utstyret.

Det er således en økende interesse i oljeproduksjons-industrien for å detektere og bestemme mengden av slike skalldannelser.

Disse skallene inneholder dessuten vanligvis radioaktive komponenter såsom radium-226 fra uran nedbrytningsserien eller radium-228 fra thorium nedbrytningsserien. Beskyttelse av folk som må arbeide i nærheten av slikt kontaminert utstyr bringer opp en første bekymring. En annen bekymring kommer fra det faktum at rørene blir trukket ut av gamle oljebrønner som ikke lenger er produktive, og gjennomgår spesiell behandling for å bli brukbare igjen. På grunn av nærvær av radioaktive skall, er fjerning fra brønnen, transport og behandling av de kontaminerte rør betydelig komplisert. Spesielle forholdsregler må tas under hver av disse trinnene. Mer spesielt, de kontaminerte rør kan bare behandles på et begrenset antall av autoriserte steder. En annen sak er bestemmelsen om hvorvidt et rør er kontaminert eller ikke, og i såfall i hvilken utstrekning. Disse sakene er av stor interesse, som nevnt i de to følgende publikasjoner: "Radioactive-Scale Formation" fra A.L. Smith, trykt i Journal of Petroleum Technology, juni 1987, sidene 697-706, og i "Natural Radioactive Scale: The Development of Safe Systems of Work" fra I.M. Waldram, trykt i the Journal of Petroleum Technology, august 1988, sidene 1057-1060. Disse publikasjonene gir detaljerte informa-sjoner om dannelse av radioaktive skall, såvel som informasjon om fremgangsmåter og anordninger som hittil er tilgjengelige for å detektere og måle slike skall. Opp til dags dato er det, såvidt søkeren har kunnet finne ut, ingen tilgjengelige nøyaktige fremgangsmåter som tillater slik bestemmelse. De kjente fremgangsmåter og apparater består i alminnelighet av en innretning av eksisterende gammastråle-målere som brukes i andre anvendelsesområder, såsom laboratorier og hospitaler.

Disse kjente apparatene er generelt ikke følsomme nok til å detektere de forholdsvis lave nivåer av stråling som emitteres av skallene. Man har forsøkt å overkomme disse vanskelighetene ved å øke størrelsen av deteksjonsappara-tene. Dette fører imidlertid til omfangsrike anordninger.

De kjente apparatene har dessuten forholdsvis lav mekanisk styrke, og kan lett skades i det harde miljø på et oljeproduksjonssted, spesielt til sjøs.

De kjente apparatene krever også spesielle ferdigheter av operatøren, for operasjonstrinnet såvel som for tolkning av resultatene.

Endelig, siden radioaktivitet blir målt fra utsiden av røret, kan målingene bare utføres etter at røret er trukket ut av brønnen. Ikke dessto mindre er det tilfeller hvor røret er så kontaminert at det fra et økonomisk standpunkt eller for andre grunner ikke kan dekontamineres, og derfor enten må skyves tilbake ned i brønnen eller transporteres til ett eller annet spesielt sted for nedgraving. Siden disse operasjonene er kostbare, vil det ofte være billigere og lettere å etterlate røret i brønnen, sålenge dette ikke er forbudt i henhold til de miljølover som gjelder på brønn-stedet. Følgelig vil det være mer gunstig å utføre de radioaktive målingene inne i røret mens det fremdeles er i brønnen, isteden for utenfor røret etter at det er trukket ut av brønnen. Vedkommende mennesker er imidlertid interessert i å vite radioaktivitetsnivået som finnes utenfor røret, for å bestemme hvorvidt røret er farlig hvis det fjernes fra brønnen. De kjente fremgangsmåtene og apparatene gir ikke noe svar på problemet med å detektere og bestemme mengden av radioaktivitetsnivået på et rør som er anbragt i en brønn, og å frembringe data om radioaktivitetsnivået utenfor røret.

I henhold til det ovenstående er det et behov for en fremgangsmåte og et verktøy for å detektere og bestemme radioaktivitetsnivået i skalldannelse på rørveggen.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for å detektere og bestemme mengden av radioaktivt materiale (skall) som er avsatt på veggen til av rør, mens røret er i brønnen, og mer spesielt for å bestemme hvorvidt røret kan utgjøre en fare.

De foregående og andre formål er oppnådd ifølge oppfinnelsen ved en fremgangsmåte for å detektere og mengdebestemme radioaktivt materiale som er avsatt på veggen av et rør anbragt i et borehull, hvor fremgangsmåten kjennetegnes ved at den omfatter de følgende trinn: a) å detektere stråling utsendt av det radioaktive materialet ved å nedsenke gjennom røret en loggesonde

utstyrt med en gammastråle-detektoranordning; og

b) å beregne, ut fra den detekterte stråling i røret, det radioaktivitetsnivå som ville bli detektert utenfor og i nærheten av røret, hvilket beregningstrinn innbefatter å korrigere den detekterte strålingen for svekning på grunn av røret, ved å bestemme en rør-svekningsfaktor som funksjon av rørtykkelsen og å anvende faktoren på den detekterte stråling.

Fremgangsmåten omfatter med fordel et trinn for å korrigere det målte radioaktivitetsnivå for den naturlige bakgrunns-radioaktivitet i jordformasjonene rundt borehullet, ved å subtrahere fra de målte radioaktivitetsnivå et referansenivå for hver dybde.

Referanse-radioaktivitetsnivået kommer f.eks. fra én av de følgende kilder: - naturlig radioaktivitetsnivå målt i røret før vann/- oljeproduksjon, dvs. før noen skalldannelse; eller naturlig radioaktivitetsnivå målt i foringsrøret som er anbragt i borehullet før vann/oljeproduksjon, dvs. før noen skalldannelse; eller

naturlig radioaktivitetsnivå målt i det åpne borehull; eller

antatt eller estimert radioaktivitetsnivå.

I en foretrukken utførelse blir referanseradioaktivi-tetsnivået korrigert for rørets tykkelse ved å anvende en andre rør-svekningsfaktor for tykkelse.

Mer spesielt kan et første terskel-radioaktivitetsnivå bli bestemt som et farenivå for radioaktivitet.

Oppfinnelsen tar også sikte på et apparat for å detektere og mengdebestemme radioaktivt materiale som er avsatt på et rør i et borehull, og apparatet kjennetegnes ved at det omfatter: a) en loggesonde innrettet for å nedsenkes i røret, og omfattende en anordning for å detektere og telle gammastråler som utsendes av det radioaktive materialet ved forskjellige dybder i borehullet; b) en anordning for å bestemme ut fra de målte gammastråler, et målt radioaktivitetsnivå; og c) en anordning for å beregne, ut fra det målte radioakti-

vitetsnivå, det radioaktivitetsnivå som ville bli detektert på utsiden av og nær røret, idet beregningsanordningen omfatter midler for å korrigere det målte radioaktivitetsnivået for svekningen på grunn av røret, ved å bestemme en rørtykkelse-svekningsfaktor.

Apparatet omfatter med fordel en anordning for å korrigere de målte gammastråler for den naturlige bakgrunnsradioaktivitet i jordformasjonene rundt borehullet, omfattende en anordning for å subtrahere fra det beregnede radioaktivitetsnivå, et referanse-radioaktivitetsnivå. Referanse-radioaktivitetsnivå kommer f.eks. fra en av de følgende kilder: naturlig radioaktivitetsnivå målt i røret før vann/oljeproduksjon, dvs. før noen skalldannelse;

naturlig radioaktivitetsnivå målt i et foringsrør anbragt i borehullet før noen vann/oljeproduksjon, dvs. før noen skalldannelse; eller

naturlig radioaktivitetsnivå målt i det åpne borehull; eller

antatt eller estimert naturlig radioaktivitetsnivå.

Apparatet omfatter videre en anordning for å korrigere referanse-radioaktivitetsnivået for rørtykkelse ved å anvende en andre rørtykkelse-svekningsfaktor.

Apparatet kan også omfatte en videre anordning for å registrere radioaktivitetsnivået i skalldannelsen mot bore-hullets dybde.

I noen tilfeller kan anordningen for å korrigere for naturlig bakgrunnsradioaktivitet bli brukt bare for det radioaktivitetsnivå som er mellom en første terskelverdi og en annen terskelverdi.

Egenskapene og fordelene ved oppfinnelsen vil fremgå bedre fra den følgende beskrivelse, gitt gjennom et ikke-begrensende eksempel, og under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et skjematisk sideriss av en utførelse av oppfinnelsen i form av en loggesonde som henger i en brønn;

fig. 2 er en skisse som viser loggesonden ifølge opp-

finnelsen i et rør med skalldannelse på innsiden av veggen;

fig. 3 er en plotting av den første rørtykkelsessvek-ningsfaktor som en funksjon av rørets tykkelse;

fig. 4 er en plott av den andre rørtykkeIsessveknings-faktor anvendt på referanse-bakgrunnsaktivitetsnivå; og

fig. 5 og 6 er eksempler på logger som viser variasjoner i radioaktivitetsnivået som en funksjon av dybden i et borehull.

Det henvises først til fig. 1, som viser en loggesonde 15 ifølge oppfinnelsen som henger etter en kabel 12 inne i et borehull 14 som er omgitt av jordformasjoner 13. Borehullet 14 har et konvensjonelt foringsrør 18 anbragt på den indre overflate i borehullet. Det ringformede rommet mellom foringsrøret 18 og den indre vegg i borehullet 14 er fyllt med sement 19. Et rør 21, koaksialt med fSringsrøret 18, er anbragt i borehullet 14. En pakning 3 0 er anbragt på den nedre ende av røret 21 for å isolere ringrommet mellom foringsrøret 19 og røret 21. Perforeringer 23, som er kjent i teknikken, er utført i sement/foringsrøret, i en sone av borehullet nedenfor bunnen i røret 21. Hydrokarbonfluida, vist med piler 22, strømmer fra produktive jordformasjoner, gjennom perforeringene 23, og inn i borehullet 14 og gjennom røret 21 mot overflaten. Det er ofte at vann som kommer fra en eller flere jordformasjonslag blander seg med oljen i borehullet og røret 21. Et boretårn 25 og overflateutstyr, symbolisert ved blokken 26, er anordnet på overflaten. Sonden15 omfatter et langstrakt hus 16 ved hvilket er anbragt en gammastråledetektor 27 omfattende et scintillatorkrystall 20 og en fotomultiplikator 17. Gammastråledetektoren 27 er kjent i teknikken, og kan omfatte en scintillator 20 laget av natriumjodid (NalTl) eller vismut-germanat (BGO). Utgangssignalet fra gammastråledetektoren 27 blir etter forsterkning med forsterkeren 24 påtrykt en elektronikk-krets 26 som er konstruert til å måle antallet gammastråler som faller på detektoren 27. Signalene som kommer fra kretsen 27 blir overført til overflaten gjennom kabelen 12 via en sender 28 som er plassert i sonden 16. Signalene blir mottatt på overflaten av en mottager (som i seg selv er kjent), og ellers behandlet og registrert i overflateutstyret 26. Egnede teknikker for å utføre disse overføringene og behand-lingsfunksjonene er vel kjent, og disse anordningene skal derfor ikke beskrives videre.

Loggesonden 15 kan f.eks. være av den typen som er kjent i teknikken, som f.eks. NGS-verktøyet, handelsnavn for Schlumberger Technology Corp., og beskrevet i US-patenter nr. 3.976.878 eller 4.096.385. Alternativt kan sonden være av en type som beskrevet i US-patent nr. 3.786.267. Mere detaljer angående den generelle anordning av sonden 15 kan finnes i disse patentene, som alle er tilkjent Schlumberger Technology Corp., og som alle er inkludert her ved referanse.

Som vist skjematisk på fig. 2, og i henhold til oppfinnelsen, blir loggesonden 15 senket ned i borehullet 14 gjennom røret 21 for å detektere og måle radioaktivitetsnivået av radioaktive skall 28 som kan være avsatt på veggen til røret 21. Det målte radioaktivitetsnivå blir omformet fra de nukleære loggeenheter API, til enheter som brukes i området nukleær stråling, såsom mikrorem pr. time eller antall pr. tidsenhet. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil forøvrig beregning av det radioaktivitetsnivå som ville bli målt utenfor og i nærheten av røret 21. Dette tillater bestemmelse av hvorvidt røret kan ansees som farlig.

For dette formål blir radioaktivitetsnivået som måles av loggesonden 15 inne i røret 21 korrigert for å ta i betraktning svekningen på grunn av røret. Dette sveknings-fenomen avhenger av rørets tykkelse, og av tettheten i rørmaterialet. Korreksjonen for rørets tykkelse blir utført ved å multiplisere radioaktivitetsnivået som er målt inne i røret med en korreksjonsfaktor, heretter kalt en første rørtykkelsessvekningsfaktor. Denne første rørtykkelses-svekningsfaktor blir bestemt for forskjellige rørtykkelser, for et gitt rørmateriale. Denne bestemmelsen blir utført i et laboratorium, fortrinnsvis ved bruk av en gammastråle detektor i likhet med den som blir brukt i loggesonden 15. Det neste trinn er å bestemme, fra de forskjellige verdier av den første rørsvekningsfaktor, et generelt forhold mellom den første rørsvekningsfaktor og rørtykkelsen. Det skal bemerkes at disse målingene blir utført en gang for alle, for en gitt detektor.

Fig. 3 viser en plott av en første rørsvekningsfaktor mot rørtykkelsen, hvor de forskjellige verdier på plotten er bestemt ved eksperiment.

Nedenfor er det gitt et matematisk forhold mellom rørets tykkelse "t" og den første svekningsfaktor "CFi":

CFL= 1,0 - K-l t

hvor "K-l" er en konstant faktor for en gitt type detektor; "K-l" = 0,86 i eksemplet som er vist på fig. 3.

Radioaktivitetsnivået som måles inne i røret for hver dybde i borehullet blir korrigert ved bruk av den første rørtykkelsessvekningsfaktor, i henhold til rørets tykkelse, for å oppnå et korrigert radioaktivitetsnivå som målt utenfor røret. Korrigerte radioaktivitetsnivåer blir omformet i mikrorem pr. time, og således registrert som en funksjon av dybden. De forskjellige trinn som er referert ovenfor, uttrykkes matematisk som: Korrigert G (mikrorem pr. time) = K4<*>G(API)<*>CF^, hvor "K4" er en konstant faktor for omforming fra API-enheter til mikrorem pr. time, "korrigert G" er radioaktivitetsnivået som korrigert, "G(API)" er radioaktivitetsnivået som målt i API-enheter, og "CF^<1>er den første rørsvekningsfaktor. "K4" er f.eks. lik 0,0937. Fig. 5 og 6 er eksempler på logger som viser variasjoner i radioaktivitetsnivået mot dybde. Disse plottene utgjør en ledende representasjon av radioaktivitetsnivået, og gir brukeren en rask informasjon om de steder i røret hvor eventuelle skall er avsatt.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen tillater, ved å gi nøyaktig og korrigerte radioaktivitetsnivåer, bestemmelse av hvorvidt røret kan utgjøre en fare. I denne sammenheng er et rør farlig hvis radioaktivitetsnivået på skallene er over en første terskelverdi, som f.eks. 50 mikrorem pr. time, tilsvarende et terskelnivå for radioaktivitet over hvilken røret kunne utgjøre en fare for mennesker, og som således må dekontamineres eller begraves på spesielle steder. For å summere opp, hvilken som helst sone på røret som viser et radioaktivitetsnivå under den første terskelverdi ansees ikke som en fare for helsen.

Som en forfinelse tar fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hensyn til den naturlige radioaktivitet i jordformasjonene rundt borehullet. Loggesonden detekterer i virkeligheten gammastråler uansett deres opprinnelse, og de nukleære målingene omfatter naturlig radioaktivitet. Følgelig må et referansenivå for naturlig radioaktivitet bestemmes og trekkes fra det målte radioaktivitetsnivå. Referansenivået for naturlig radioaktivitet kan utledes fra en av de følgende kilder: naturlig radioaktivitetsnivå som ér målt i røret før vann/oljeproduksjon, dvs. før noen skalldannelse; eller naturlig radioaktivitetsnivå som målt i foringsrøret i borehullet før noen vann/oljeproduksjon, dvs. før noen skalldannelse; eller

naturlig radioaktivitetsnivå som målt i det åpne borehullet; eller antatt eller estimert naturlig radioaktivitetsnivå.

Hvilket som helst referansenivå for naturlig radioaktivitet utledet fra estimat eller målinger i borehullet før røret er på plass, må korrigeres for rørtykkelsen. Ved måling av skallenes radioaktivitet, blir faktisk de naturlige gammastråler detektert gjennom røret. Denne korreksjonen utføres ved å anvende på referansenivået for naturlig radioaktivitet "B" en annen rørtykkelses-svekningsfaktor som bestemmes ved eksperiment, på samme måten som bestemmelsen av den første svekningsfaktor, som nevnt i forbindelse med fig. 3. Fig. 4 viser en plott av en annen svekningsfaktor mot rørtykkelsen; hvor de forskjellige verdier av den andre svekningsfaktoren bestemmes ved eksperiment for et sett rørtykkelser, og et generelt forhold, som vist i en buet linje på fig. 4, blir utledet fra disse verdiene. Forholdet kan utvikles i matematisk form som:

hvor "CF0" er den andre svekningsfaktor, "t" er rørets tykkelse, "K2" og "K3" er konstante faktorer som representerer forholdene for en gitt type detektor. Som en helhet kan de suksessive korreksjoner, anvendt på den måte radioaktivitetsnivå G(API) uttrykkes som:

Korrigert G(mikrorem/t) = K4<*>[G(API) - B<*>CF0]<*>CFL

Som en alternativ, i en foretrukken utførelse, blir ikke det naturlige radioaktivitetsnivå "B" systematisk subtrahert fra det målte radioaktivitetsnivå "G(API)". Isteden definerer man en andre terskelverdi som er større enn den første terskelverdi som allerede nevnt (f.eks. 55 mikrorem pr. time). Den andre terskelverdien velges m.a.o. slik at forskjellen mellom den første og den andre terskelverdi er minst lik, eller noe større enn, det naturlige radioaktivitetsnivå. Forskjellen er f.eks. på 5 mikrorem pr. time i det beskrevne eksempel.

Følgelig kan hvilket som helst radioaktivitetsnivå korrigert for rørtykkelsen, som er over den andre terskelverdi (vist som et svart område på loggene på fig. 5 og 6) utgjøre en helsefare, og de tilsvarende rør kan derfor utgjøre en fare. Korreksjon for naturlig radioaktivitet vil faktisk føre til et radioaktivitetsnivå som ennå er over den første terskelverdi, som definerer faregrensen. Korreksjon for naturlig radioaktivitet er derfor ikke nødvendig.

Hvilket som helst radioaktivitetsnivå, korrigert for rørtykkelse, som er under den første terskelverdi, indikerer et trygt rør. Korreksjon for naturlig radioaktivitet ville føre til et radioaktivitetsnivå som er enda lavere, og er således ikke nødvendig.

For et radioaktivitetsnivå, korrigert for rørtykkelse, som er mellom den første og den andre terskelverdi (vist som et skygget område på loggene), kan ikke brukeren bestemme hvorvidt roret er farlig. En korreksjon for naturlig radioaktivitet må derfor utfores for å fjerne usikkerheten.

Fremgangsmåten og apparatet ifolge oppfinnelsen er beskrevet ovenfor i forbindelse med skalldannelse inne i roret, som er det mest vanlige tilfellet. Det kan imidlertid være tilfeller hvor skall blir avsatt på utsiden av roret, i det minste på en del av det. Om man antar at det er ingen eller ubetydelige mengde av skalldannelse inne i roret, vil fremgangsmåten og apparatet ifolge oppfinnelsen gjore det mulig å detektere skall på utsiden av roret, og å finne mengden av radioaktivitetsnivået på dette, på den følgende måte.

Loggesonden 15 senkes ned i roret 21, og målingene utføres på den måten som beskrevet ovenfor. Den totale gammastråletelling G(API) omformes til mikrorem pr. time, og korrigeres for både naturlig radioaktivitet og rørtykkelse, i henhold til den følgende formel: Korrigert G(mikrorem/t) = 0,0937 [G(API) B<*>CF0]/ CF0

Korreksjonstrinnet antyder i dette tilfellet bruk av bare den andre svekningsfaktoren.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for å detektere og mengdebestemme radioaktivt materiale som er avsatt på veggen av et rør som er anbrakt i et borehull, karakterisert vedde følgende trinn: a) å detektere stråling utsendt av det radioaktive materialet ved å nedsenke gjennom røret en loggesonde utstyrt med en gammastråle-detektoranordning; og b) å beregne, ut fra den detekterte stråling i røret, det radioaktivitetsnivå som ville detekteres utenfor og i nærheten av røret, hvilket beregningstrinn innbefatter å korrigere den detekterte strålingen for svekning på grunn av røret, ved å bestemme en rør-svekningsfaktor som funksjon av rørtykkelsen og å anvende faktoren på den detekterte stråling.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat rør-svekningsfaktoren<H>CFi" for tykkelse er lik:

hvor "t" er rørtykkelsen, og " K^ er en konstant bestemt ved erfaring.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den målte utstråling korrigeres for naturlig bakgrunns-radioaktivitet i de jord-formas joner som omgir borehullet, ved å trekke et referanse-radioaktivitetsnivå fra den målte strålingen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert vedat referanse-radiaktivitetsnivået korrigeres for rørtykkelse ved å anvende en andre rør-svekningsfaktor for tykkelse.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert vedat den andre rør- svekningsfaktor "CFn" er lik:

hvor "t" er rørtykkelsen og "K2" og "K3" er konstanter bestemt ved erfaring.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert veddet trinn å bestemme et første terskel-radioaktivitetsnivå som representerer et fare-nivå.

7. Apparat for å detektere og mengdebestemme radioaktivt materiale som er avsatt på et rør i et borehull,karakterisert veda) en loggesonde innrettet for å nedsenkes i røret, og omfattende en anordning for å detektere og telle gammastråler som utsendes av det radioaktive materialet ved forskjellige dybder i borehullet; b) en anordning for å bestemme, ut fra de målte gammastråler, et målt radioaktivitetsnivå, og c) en anordning for å beregne, ut fra det målte radioaktivitetsnivået, det radioaktivitetsnivå som ville detekteres på utsiden av og nær røret, idet beregningsanordningen omfatter midler for å korrigere det målte radioaktivitetsnivået for svekningen på grunn av røret, ved å bestemme en rørtykkelse-svekningsfaktor.

8. Apparat ifølge krav 7, karakterisert vedat rørtykkelse-svekningsfaktoren CF^er lik:

hvor "t" er rørtykkelsen og "Kj" er en konstant bestemt ved erfaring.

9. Apparat ifølge krav 7 eller 8,karakterisert vedat det videre omfatter en anordning for å korrigere de målte gammastråler for den naturlige bakgrunns-radioaktivitet i jordformasjonene som omgir borehullet, innbefattende en anordning for å trekke et referanse-radioaktivitetsnivå fra det beregnede radioaktivitetsnivå.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert vedat det videre omfatter en anordning for å korrigere referanse-radioaktivitetsnivået for rørtykkelse ved å anvende en andre rørtykkelse-sveknings faktor.

11. Apparat ifølge krav 10, karakterisert vedat den andre rørtykkelse-svekningsf aktor "CF0" er lik: CF0= 1 - K2t - K3t<2>, hvor "t" er rørtykkelsen og "K2" og "K3" er konstanter bestemt ved erfaring.