NO178024B

NO178024B - Flegmatisert eksplosiv

Info

Publication number: NO178024B
Application number: NO934363A
Authority: NO
Inventors: Oeyvind Egeli
Original assignee: Dyno Industrier As
Priority date: 1993-12-01
Filing date: 1993-12-01
Publication date: 1995-10-02
Also published as: EP0661251A1; NO934363L; EP0661251B1; ES2131170T3; NO178024C; FI118646B; NO934363D0; DE69417194T2; FI945645A0; FI945645A; DE69417194D1; ATE177729T1

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder et sprengstoff i halv-plastisk, pasta- eller oppsleiruttingsform, omfattende minst ett flytende eller gelert høy-eksplosiv i molekylform og omfattende eller inkluderende minst én pulverformig bestanddel.

Et hovedproblem for sammensetning av sprengstoffer er å finne en akseptabel balanse mellom sikkerhet og ufølsomhet mot util-siktet antenning ved fremstilling, transport eller håndtering av sprengstoffet før sprengning og pålitelig tenning og detonasjon ved sprengningen. Forsøk på å påvirke en av egenskapene påvirker også generelt de andre. Tilsiktet initiering påvirkes normalt av sjokk påført fra en detonator eller tennladning, og det er ønskelig at sprengstoffet er mer følsomt overfor disse påvirk-ningene enn f.eks. energi som påføres ved friksjon, varme eller elektriske utladninger. Det er videre ønskelig at følsomheten kan varieres ganske lett da sprengstoffer som anvendes i store volumer eller borehulldiametere behøver å være mindre følsomme for å oppnå tenning og detonasjon enn sprengstoffer som anvendes i mindre

volumer eller mindre diametere.

Mange moderne sprengstoffer som f.eks. emulsjons- eller oppslemmings-sprengstoffer, basert i hovedsak snarere på intime blandinger av brennstoffer og oksydanter enn selveksplosive forbindelser, gir mange parametere for påvirkning av følsomhet, inkludert desintegreringsgrad, kontaktflate mellom fasene og blandingens densitet. Følsomhet ved fremstilling er sjelden et problem, da et initierbart sprengstoff først oppnås i de siste fremstillingstrinnene.

I motsetning til dette påvirkes klassiske sprengstoffer basert på molekylære høyeksplosiver ikke så lett når det gjelder følsomhet, siden denne egenskapen i stor grad er innebygget i det molekylære sprengstoffet selv. Sikkerhet- og følsomhetsaspekter har også en tendens til å inkluderes i større deler av fremstil-lingsprosessen for de molekylære sprengstoffene.

Molekylære høyeksplosiver forekommer normalt enten i fast krystallinsk form, f.eks. TNT, eller i flytende form, f.eks. flytende salpetersyreestere som f.eks. nitroglyceroler eller nitroglykoler, heretter generelt referert til som "NG". Fra et rheologisk standpunkt foretrekkes kommersielle sprengstoffer i partikkel-, pasta- eller oppslemmingsform, fremfor i fast eller flytende form. De krystallinske sprengstoffene kan blandes med mer flytende bestanddeler for å oppnå en pasta, og NG geleres normalt og blandes med store mengder faste bestanddeler, som f.eks. oksyderende salter. Nærværet av faste, pulverformige bestanddeler i et deformerbart sprengstoff påvirker dets følsom-hetsegenskaper og spesielt dets respons på friksjon. Den alle-steds nærværende, flytende fasen i sprengstoffer av pasta- og oppslemmingstypen gjør det ofte spesielt vaskelig å påvirke følsomheten riktig.

Faste, krystallinske sprengstoffer er gitt reduserte initier-barhetsegenskaper, heretter kalt "flegmatisert", ved tilsetninger på partikkeloverflåtene eller i mellomrommene mellom partiklene. Eksempler på additiver for dette formål er smeltet voks eller inerte forbindelser. Tilsetningene virker for generelt å inhibere masse- og varmeoverføring mellom partiklene, og reduserer derved ikke bare følsomheten, men også antennbarheten og den totale reaksjonshastigheten. I NG-sprengstoffer tilsettes og oppløses vanligvis et eventuelt flegmatiseringsmiddel i den gel som oppnås mellom NG-bestanddelen og geleringsmidlet. Behovet for oppløsning av midlet begrenser sterkt antallet av mulige forbindelser. NG-gelen har for det første en begrenset stabilitet og en tendens til å bli mindre stabil ved tilsetning av ytterligere bestanddeler. En kjemisk likhet kreves mellom midlet og gelbestanddelene, og vanligvis er det anvendt forskjellige nitrerte forbindelser, av hvilke noen, som f.eks. mono- og dinitrotoluen, er helsefarlige og i mange tilfeller uforenlige med vanlige innpakningsmaterialer på grunn av flyktighet eller plastifiserende effekt. Når det gjelder krystallinske sprengstoffer virker additivene slik at de reduserer ikke bare den skadelige følsomheten, men også antennbarheten og reaktiviteten generelt.

Et hovedformål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et flegmatisert sprengstoff uten de ovenfor nevnte ulemper. Et mer spesielt formål er å tilveiebringe et sprengstoff inneholdende et flegmatiseringsmiddel som generelt er anvendbart for blandinger inneholdende pulverformige bestanddeler. Et annet formål er å tilveiebringe et flegmatisert sprengstoff med lett varrierbar følsomhet. Et ytterligere formål er å tilveiebringe et flegmatisert sprengstoff med bibeholdt god antennbarhet og reaktivitet. Enda et formål er å tilveiebringe et sprengstoff med redusert friksjonsfølsomhet. Enda et formål er å tilveiebringe et flegmatisert sprengstoff med lav pris. Et ytterligere formål er å tilveiebringe et sprengstoff som er flegmatisert med ufarlige

bestanddeler.

Disse formål oppnås ved hjelp av de karakteristiske trekk som er angitt i de medfølgende krav.

Ifølge oppfinnelsen omfatter et sprengstoff, slik det først er konstatert her, et flegmatiseringsmiddel inkludert faste partikler av et organisk materiale som er mykere eller mer deformerbart enn partiklene i den pulverformige bestanddelen.

De partikler som er mykere enn de pulverformige bestanddelene i et sprengstoff inneholdende et molekylært sprengstoff virker til å oppfylle mange av de ovenfor angitte formålene. Uten å være bundet til noen teori antas det at det flekkvise nærvær av partikler i sprengstoffblandingen, i motsetning til et smeltet eller fordelt additiv, medvirker til en bibeholdt, høy generell reaktivitet og antennbarhet i blandingen med unngått manipulasjon av hovedegenskapene til det molekylære sprengstoffet enten i fast eller flytende form. Den upåvirkede reaktiviteten gir stabile tennings- og detoneringsegenskaper i brede temperaturområder.

Når de underkastes mekanisk påkjenning har likevel de mykere partiklene en tendens til å gi etter først, og derved effektivt dempe effektene av en slik påkjenning, og de er spesielt effektive til å motvirke lokale konsentrasjoner av energifrigjøring, hvilke konsentrasjoner ellers er uunngåelige i en partikkelformig masse under påkjenning. Det antas ytterligere at partiklenes deformerbare natur er spesielt effektiv til å dempe skjær- og friksjons-påkjenninger, hypotetisk ved hjelp av en smørende respons på slike påkjenninger. Siden partiklenes flegmatiserende effekt antas å være mekanisk fremfor kjemisk, er prinsippene anvendbare for en rekke sprengstoffer med de angitte hovedkravene. Den flegmatiserende effekten kan lett varieres med den mengde partikler som tilsettes. Partiklenes faste karakter tjener ytterligere til å eliminere hittil opptredende problemer forårsaket av flyktige eller migrerende additiver. Additivet samarbeider godt med sprengstoffer inneholdende en flytende fase. Da det ikke er noe krav til oppløsning av midlet, blir enhver fluid sprengstoff-bestanddel påvirket, og spesielt forbedres rheologiegenskapene til NG-gelbaserte sprengstoffer sammenlignet med kjente typer. Den samme egenskap gjør videre et bredt område av materialer anvendbare for formålene med oppfinnelsen. Materialer som er forenlige med både hydrofile og lipofile blandinger kan lett finnes, så vel som materialer som er inerte, uskadelige og uten lukt. Det frie valget gjør det mulig å velge materialer som gir sekundære fordeler, f.eks. forbedret vann-motstandsevne og redusert saltkake-dannelse med hydrofobe additiver.

Ytterligere formål og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå fra den detaljerte beskrivelse nedenfor.

Prinsippene ifølge oppfinnelsen gjelder for sprengstoffer i halv-plastisk, pasta- eller oppslemmingsform, dvs. deformerbare sprengstoffer som kan anta forskjellige former under ladning eller på annen måte, fremfor stive, faste eller støpte sprengstoffer. Oppfinnelsen gjelder videre for sprengstoffer omfattende en flytende eller gelfase og fortrinnsvis pastalignende bestanddeler med en viss plastisitet. Sprengstoffet kan være i masseform for direkte avlevering i borehull, selv om visse ytterligere fordeler oppnås for pakkede sprengstoffer, f.eks. i rør eller patronform av en hvilken som helst størrelse og dimensjon. Oppfinnelsen kan anvendes for sprengstoffer som krever tennladning eller overdrager for initiering, men er av spesiell verdi for mer følsomme sprengstoffer som kan initieres med fenghette nr. 8 eller lavere. Det er av spesiell verdi å anvende oppfinnelsen for sprengstoffer som ellers har høy følsomhet for tenning ved mekanisk påkjenning, spesielt friksjon.

Selv om oppfinnelsen kan ha en viss generell nytte i sprengstoffblandinger, foretrekkes det å anvende oppfinnelsen for sprengstoffer omfattende molekylsprengstoff, ved hvilket det skal forstås både virkelige molekylsprengstoffer, med brennstoff- og oksydantbestanddeler i samme molekyl, så vel som andre selv-eksploderende kombinasjoner med samme intime blanding, som f.eks. ko-krystalliserte brennstoff- og oksydantbestanddeler og løsninger av slike bestanddeler, som alle er karakterisert ved fravær av makroskopiske fasegrenser mellom kritiske bestanddeler. Sprengstoffet inneholder fortrinnsvis et virkelig molekylsprengstoff som f.eks. høyeksplosive sprengstoffer. Et slikt sprengstoff kan foreligge i fast eller flytende form. Faste sprengstoffer kan være i amorf form, som f.eks. smeltede og raskt avkjølte molekyl-sprengstof fer , men er vanligvis og fortrinnsvis i krystallinsk form. Typiske eksempler er RDX, HMX, HNS, PETN og spesielt TNT. Flytende sprengstoffer kan være løsninger, fortrinnsvis i det vesentlige bare mellom oksydant og brennstoff, eller fortrinnsvis et flytende, virkelig molekylsprengstoff som f.eks. nitro-paraffiner, f.eks. nitrometan, nitroetan, nitropropan, tetranitro-metan, osv., men mest foretrukket NG'er. Oppregningen omfatter kombinasjoner og blandinger innenfor og mellom gruppene. For å oppnå full fordel av de foreliggende fordelene skal mengden av molekylsprengstoff i sprengstoffblandingen overskride 10 vekt% og fortrinnsvis 12 vekt%.

Et foretrukket sprengstoff for anvendelse i oppfinnelsen er NG'ene, dvs. flytende salpetersyreestere og spesielt glycerol-trinitrat og særlig etylenglykoldinitrat. Disse flytende, virkelige molekylsprengstoffene er normalt gelert eller fortykket med et geleringsmiddel, som f.eks. kan være nitrert stivelse eller fortrinnsvis nitrocellulose. For å oppnå en ikke-flytende blanding inneholder blandingene i tillegg betydelige mengder faststoffer, som kan være et inert fyllstoff som f.eks. kiselguhr, men er fortrinnsvis et oksyderende salt, som skal forklares ytterligere nedenfor, eventuelt sammen med et ytterligere fast brennstoff, som f.eks. mel, tremel eller karbon eller flytende brennstoff, som f.eks. delvis nitrerte paraffiner eller aromatiske forbindelser. Blandingen kan inneholde ytterligere additiver i mindre mengder for spesielle formål, som f.eks. flamme-avkjølende salter, farve-stoff er eller bufringsmidler. I hovedsak avhengig av mengde-forholdet mellom NG-gel og faststoffer kan produktet oppnås i det vesentlige i pulverform, idet NG-gel går opp til ca. 15 vekt%, halv-plastisk form med mengder mellom ca. 13 og 2 0% og i det vesentlige plastisk form med mengder mellom ca. 15 og 60%, fortrinnsvis mellom 18 og 30 vekt%. Foreliggende oppfinnelse anvendes fortrinnsvis med de beskrevne, halv-plastiske og plastiske eller pasta-variantene og spesielt den konvensjonelle NG-typen, med et oksyderende salt som fast hovedbestanddel og gelert NG i en mengde som er tilstrekkelig til å gi den ønskede rheologi.

For sprengstoffer uten NG, eller blandinger med andre sprengstoffer eller bestanddeler, skal et tilstrekkelig totalt flytende, fluid eller gel-innhold være til stede for å gi den ønskede halv-plastiske, pasta- eller oppslemmings-rheologi. I slike tilfeller er de ovenfor gitte mengdeverdier for NG omtrent like anvendbare, i volum%, for det totale fluidinnhold for å oppnå tilsvarende rheologiegenskaper.

Foreliggende sprengstoff skal inneholde minst én pulverformig bestanddel, bortsett fra flegmatiseringsmidlet. Denne pulverformige bestanddelen kan være av forskjellige slag avhengig av grunnegenskapene til det anvendte sprengstoff. Bestanddelen kan være et inert fyllstoff som f.eks. en leire, et absorberende fyllstoff som f.eks. guhr, et tomromholdig, densitetsreduserende fyllstoff som f.eks. mineralske eller plastiske mikrokuler eller oppskummede polystyrenkuler. Foretrukne bestanddeler er de ovenfor nevnte faste sprengstoffer og spesielt oksyderende salter. Vanlige oksyderende salter er uorganiske nitrater og eventuelt også perklorater. Ammoniumnitrat foretrekkes generelt i tillegg til alkali- eller jordalkalimetallnitrater og -perklorater. Den pulverformige bestanddelen har fortrinnsvis krystallinsk karakter eller en amorf karakter.

Sprengstoffet kan inneholde en blanding av flere av nevnte pulverformige bestanddeler eller med andre slike bestanddeler i større eller mindre mengder. Det totale faststoffinnholdet i sprengstoffet kan være ganske høyt, som f.eks. over 20 volum%, eller over 40% og fortrinnsvis over 60 volum%. Plastiske sprengstoffer kan ha tilstrekkelige faststoffer til å gi den ønskede rheologi. For foreliggende formål refererer "pulverformig bestanddel" til den dominerende, volumbaserte del av faststoffene i blandingen eller den hårdere, faste bestanddel i blandinger av flere volumsignifikante deler.

Det flegmatiserende midlet omfatter, og består fortrinnsvis av, partikler som er mykere eller mer deformerbare enn partiklene i den pulverformige bestanddelen. Partikkeltilstanden krever at materialet skal forbli fast og i det vesentlige bibeholde sine dimensjoner ved alle tenkte anvendelsestemperaturer opp til tenning. Materialet har fortrinnsvis en smelte- eller mykningstemperatur over 50 og mer foretrukket over 60°C. Det krever også at materialet er i det vesentlige kjemisk stabilt eller inert i blandingen og har en tilstrekkelig lav svellbarhet eller løselig-het i sprengstoffet slik at det ikke forandres vesentlig i løpet av den påtenkte brukstiden.

Partiklenes myke eller deformerbare karakter kan oppnås på flere måter. Krystallinske materialer kan være myke på grunn av en svak agglomerering mellom hårdere partikler eller ved hjelp av tynne vegger i porøse materialer. Materialet er imidlertid fortrinnsvis deformerbart med bibeholdt fasestruktur, ved å omfatte en hoveddel av en amorf eller halv-flytende fase, hvilket gir de mest uttalte, smørende egenskaper. Fasen kan inneholde ikke-flytende bestanddeler som f.eks. mikrokrystaller, men er fortrinnsvis i det vesentlige homogen. Valget avhenger bl.a. av sprengstoffblandingenes totale hydrofile eller lipofile karakter. I lipofile eller olje-holdige sprengstoffer kan det generelt velges hydrofile materialer, som f.eks. karbohydrater eller polymerer med hydrofile substituenter. I generelt hydrofile sprengstoffblandinger, som f.eks. NG-sprengstoffer, kan materialet fortrinnsvis være hydrofobt. Oligomerer eller polymerer, eventuelt med myknende plastifiseringsmidler, kan anvendes. Enkle, rene eller i det vesentlige rene hydrokarboner spesielt av mettet type, kan anvendes. Foretrukne materialer er de som generelt kalles "voks", som f.eks. sur voks, estervoks, oksazolinvoks og spesielt hydrokarbonvoks som f.eks. paraffinvoks eller petroleumvoks. Selv om det ikke er noen absolutt korrelasjon mellom et materiales mykhet og dets myknings- eller smeltetemperatur, er en generell indikasjon at smelte- eller mykningstemperaturen skal være under 250°, bedre under 20° og fortrinnsvis under 150°C.

Mykhetstilstanden krever at dersom blandingen mellom pulverformig bestanddel og de faste partiklene utsettes for kompresjon, skjærkraft eller annen mekanisk påkjenning, skal partiklene gi etter, deformere eller flyte tydelig før partiklene i den pulverformige bestanddelen deformeres. Ammoniumnitrat er en vanlig bestanddel i sprengstoffer, og når det tas som en relativ referanse foretrekkes det at partiklene er tydelig mykere eller mer deformerbare enn krystaller av ammoniumnitratsalt. Uttrykt absolutt foretrekkes det at partiklene har en Moh-hårdhet under 3, fortrinnsvis under 2 og mest foretrukket under 1, ved sammen-blandingstemperaturen. Den nedre grensen bestemmes av kravet om stabile partikkelegenskaper ved bruksbetingelsene, som beskrevet.

For å oppnå optimal ytelse foretrekkes det at flegmatise-ringsmiddelpartiklene har en vektmidlere partikkelstørrelse som er tydelig større enn den største av den vektmidlere partikkel-størrelse av partiklene i den pulverformige bestanddelen eller i faststoffinnholdet generelt, selv om det kan ses bort fra myke partikler som f.eks. tremel eller mel i gjennomsnittsberegningen. Fortrinnsvis er det angitte middel to ganger større og fortrinnsvis fem ganger større. Uttrykt absolutt kan nevnte midlere partikkelstørrelse være mellom 0,01 og 5 mm og fortrinnsvis mellom 0,1 og 1 mm.

Mengden av flegmatiseringsmiddel som skal innblandes i sprengstoffet avhenger av den ønskede grad av følsomhetsreduksjon. Additivet er overraskende effektivt, og bare begrensede mengder behøves. Mengdene skal være tydelig mindre enn resten av fast-stoff innholdet i blandingen på volumbasis, f.eks. mindre enn 1/5 og fortrinnsvis mindre enn 1/10 av nevnte mengde. Mengden på volumbasis er også fortrinnsvis tydelig mindre enn mengden av pulverformig bestanddel, f.eks. mindre enn 1/5 og fortrinnsvis mindre enn 1/10 av nevnte mengde. Den øvre grense bestemmes i hovedsak av den avtagende medvirkning til følsomhetsreduksjon, fortynningseffektene i sprengstoffet og, når det gjelder brennbare additiver, den ytterligere brennstoffverdi som innføres. Uttrykt absolutt er et egnet område mellom 0,1 og 15 volum% og fortrinnsvis mellom 0,5 og 10 volum%.

Andre flegmatiseringsmidler kan anvendes sammen med det foreliggende middel, f.eks. for delvis også å påvirke følsomheten på tradisjonell måte. Et hvilket som helst kjent flegmatiseringsmiddel kan anvendes, som f.eks. smeltede eller flytende bestanddeler fordelt i blandingen. Flytende bestanddeler foretrekkes generelt. Egnede, hydrofobe, flytende bestanddeler er oljer og spesielt paraffinolje, som øker vannmotstandsevnen og fordelaktige viskositetsegenskaper. Et egnet hydrofilt additiv er vann. Mengden av slike additiver skal holdes lavt, passende under 5 vekt% og fortrinnsvis også under 2%. Som generell regel skal mengden av slike tilleggsmidler holdes lavere enn mengden partikkelformig middel ifølge oppfinnelsen.

Foreliggende sprengstoffer kan fremstilles ved hjelp av i det vesentlige samme fremgangsmåter som lignende sprengstoffer uten midlet. Midlet kan innføres i et enkelt blandetrinn, fortrinnsvis sammen med andre faste bestanddeler, for optimalt å anvende den flegmatiserende effekten under fremstillingen. Bare høy mekanisk påkjenning ved høye temperaturer kan inaktivere midlet, hvilke betingelser sjelden foreligger under fremstilling av sprengstoff.

EKSEMPLER

I de følgende eksemplene ble det anvendt samme generelle fremstillingsmetode. En strøm av ren nitroglykol, separert fra en vannemulsjon etter et nitreringstrinn, veies og avleveres til et blandekar med skrueomrører. En veid mengde nitrocellulose tilsettes karet sammen med eventuelle fukte- og farvemiddel-additiver og dinitrotoluen, når det er til stede (eksempel 1), oppvarmet litt over sitt smeltepunkt. Blandingen omrøres noen minutter inntil det er dannet en gel. Dersom paraffinolje er til stede, tilsettes den så, fulgt av tilsetning av de faste bestanddelene, tre-mel, mel, ammoniumnitratsalt og paraffinvoksbestand-delen. Eventuelt ekstra vann sprøytes inn i blandingen fra en dyse samtidig med salttilsetningen. Blandingen knas i ca. 3 til 4 minutter eller inntil det er oppnådd en i det vesentlige homogen blanding.

Slagfølsomheten ved fallende vekt måles ved å plassere en prøve av sprengstoffet med ca. 2 mm diameter og 1 mm tykkelse på en slipende matte i et sylindrisk hulrom, som er betydelig større enn prøven, i et stållegeme, et sylindrisk stålstempel innføres i hulrommet i en slik stilling at det holdes i avstand fra prøvens toppoverflate. En 1 kg vekt slippes så fra forskjellige høyder og for å treffe og drive stemplet ned til hulrommets bunn under kompresjon av prøven. Den minste høyde for antenning av prøven bestemmes.

Eksempel l

En første sammenligningsblanding ble fremstilt med dinitrotoluen som konvensjonelt flegmatiseringsmiddel. Blandingen hadde følgende ingredienser, uttrykt i vektdeler:

Blandingen hadde en slagfølsomhet ved fallende vekt på ca. 24-25 cm.

Eksempel 2

Det ble fremstilt en blanding med en partikkelformig paraffin-voks som flegmatiseringsmiddel. Blandingen hadde følgende ingredienser, uttrykt i vektdeler:

Blandingen hadde en slagfølsomhet ved fallende vekt på ca. 25 cm.

Eksempel 3

Blandingen hadde en slagfølsomhet ved fallende vekt på ca. 24 cm.

Eksempel 4

Blandingen hadde en slagfølsomhet ved fallende vekt på ca. 24 cm.

Eksempel 5

Blandingen hadde en slagfølsomhet med fallende vekt på ca. 25 cm.

Merknader

1. Nitrocellulose, Bofors Dynamite NC, 12,2-12,5% nitrogen.

2. Tremel, med en partikkelstørrelse på ca. 250 fim.

3. Rugmel, med en partikkelstørrelse mindre enn 100 jum.

4. Partikkelformig ammoniumnitratsalt, malt til en partikkel-størrelse på ca. 200 /Ltm.

5. Paraffinvoks, AW 3501 fra Ter Hell Paraffine, Tyskland,

med en partikkelstørrelse på ca. 600 /zm og en mykningstemperatur på ca. 54-58"C.

6. Paraffinolje, med et smeltepunkt på ca. -18°C.

7. Fuktemiddel, SAA fra Nippon Oil and Fats.

Claims

1. Sprengstoff i halv-plastisk, pasta- eller oppslemmingsform, omfattende minst ett flytende eller gelert høyeksplosivt sprengstoff i molekylform og omfattende eller inneholdende minst én pulverformig bestanddel, karakterisert ved at den pulverformige bestanddelen er ett eller flere oksyderende salter som utgjør en hoved-vektmengde i sprengstoffet, og videre at det omfatter et flegmatiseringsmiddel, som inneholder faste partikler av et organisk materiale som er mykere eller mer deformerbart enn partiklene i den pulverformige bestanddelen.

2. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at mengden av sprengstoff i molekylform er over 10 vekt%.

3. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at partiklene har en smelte-eller mykningstemperatur over den påtenkte brukstemperatur for sprengstoffet før initiering, fortrinnsvis over 50°C.

4. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at partiklene har en Moh's hårdhet under 1.

5. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at partiklene har en vektmidlere partikkelstørrelse som er større enn den vektmidlere partikkelstørrelsen til den pulverformige bestanddelen.

6. Sprengstoff ifølge krav 5, karakterisert ved at partiklene har en partikkel-størrelse som er over to ganger den pulverformige bestanddelens partikkelstørrelse.

7. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at partiklene har en vektmidlere partikkelstørrelse på mellom 10 og 5000 ^m.

8. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at partiklene inneholder et amorft eller halv-flytende materiale.

9. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at partiklene er av hydrofob natur.

10. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at partiklene er i det vesentlige uløselige i sprengstoffbestanddelene.

11. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at det organiske materialet omfatter et hydrokarbon.

12. Sprengstoff ifølge krav 11, karakterisert ved at hydrokarbonet er en voks, fortrinnsvis en petroleumvoks.

13. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at vektmengden av partikler er mindre enn mengden av de andre faste bestanddelene i sprengstoffet.

14. Sprengstoff ifølge krav 13, karakterisert ved at vektmengden av partikler er mindre enn vektmengden av den pulverformige bestanddelen i sprengstoffet.

15. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at mengden av partikler er mellom 0,1 og 15 vekt% av sprengstoffet.

16. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at det er til stede et ytterligere flegmatiseringsmiddel.

17. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at det ytterligere flegmatiseringsmidlet er flytende.

18. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at det ytterligere flegmatiseringsmidlet er en olje eller vann.

19. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at den pulverformige bestanddelene er av krystallinsk natur.

20. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at det inneholder en flytende salpetersyreester-forbindelse som er gelert med et geleringsmiddel og utgjør en eksplosiv del.

21. Sprengstoff ifølge krav 20, karakterisert ved at den nitrerte, organiske forbindelsen omfatter nitroglycerol eller nitroglykol.

22. Sprengstoff ifølge krav 20, karakterisert ved at geleringsmidlet omfatter nitrert stivelse eller cellulose.

23. Sprengstoff ifølge krav 20, karakterisert ved at mengden av eksplosiv gel er mellom 10 og 30 vekt% av sprengstoffet.

24. Sprengstoff ifølge krav 1, karakterisert ved at totalmengden av flytende eller gel-bestanddeler overstiger 15 volum%.