NO176372B - Fremgangsmåte for emisjonslav törking av trespon samt innretning for utförelse av fremgangsmmåten - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for emisjonslav tørking av trespon, ved hvilken de fuktige tresponene fortørkes i et første, fortrinnsvis direkte oppvarmet tørketrinn og ettertørkes i et andre tørketrinn. Videre angår oppfinnelsen en innretning for gjennomføring av fremgangsmåten med en første fortrinnsvis direkte oppvarmet tørker for fortørking av den fuktige tresponen og en andre tørker koblet etter den første.

Etter hverandre koblede tørkere for tørking av materialer er kjent fra f.eks. DE-OS 26 40 508 og 35 34 260.

Fra DE-OS 28 21 689 er kjent en slik fremgangsmåte og en slik innretning. Her foretas imidlertid ikke noe med hensyn til tørkingsgraden, tørkeroppvarmingen og behandling av avgassene .

Trespon er som kjent nødvendig i store mengder for fremstilling av sponplater, idet tresponene først blandes med et bindemiddel, oftest en urea-f ormaldehydharpiks, og deretter presses ved høyt trykk og høy temperatur i presser til plater. Inneholder de anvendte tresponene for mye vann så vil ved uttak av den nettopp pressede platen fra pressen oppstå en eksplosjonslignende ødeleggelse av platen som følge av at vanndampen i det indre av platen plutselig ekspanderer. Det er derfor nødvendig å tørke tresponene på forhånd før pressingen til et vanninnhold på maksimalt 6 vekt-# (i forhold til den absolutte tørre trevekten). Da imidlertid frisk trespon i avhengighet av tretypen, årstiden for hugsten og lagerbetingelsene inneholder 50 til 150 vekt-#, i gjennomsnitt tilnærmet 100 vekt-56 i fuktighet i forhold til treets tørrvekt krever tørkingen av tresponene fra dette relativt høye vanninnholdet til det nødvendige 1 til 6 vekt-5é svært mye varme, slik at ved tekniske tørkningsmetoder må det tas spesielt hensyn til den termiske virkningsgraden.

Et ytterligere problem ved tørking av trespon er at treet inneholder ved siden av cellulose, hemicellulose og lignin også harpikslignende bestanddeler (Terpene, overveiende a-Pinen). En del av disse stoffene har et relativt lavt kokepunkt og er dessuten vanndampflyktig. I avgassene til spontørkeanlegg er ved siden av vanndampen også slike stoffer tilstede. Selv om disse stoffene ikke er direkte skadelige avgir de imidlertid etter avdampingen i tørkeren en karak-teristisk ubehagelig lukt. Rett nok kan denne belastningen bli redusert ved at det anvendes vesentlig harpiksfattige løvtre istedenfor de harpiksrike nåletrærne slik at det oppstår liten terpenemisjon, men derved oppstår et annet problem, nemlig at ved siden av neviite stoffer opptrer også i avgassen til tørkeren i mindre mengder trestøv. Det har vist seg at visse trestøvarter, hovedsakelig de av bøk eller eiketre, kan være kreftfrembringende slik at ved anvendelse av disse tretypene må de tillatelige grenseverdiene for støvinnholdet i avgassen settes ned til en svært lav verdi. De vanlige avstøvningsinnretningene, f.eks. mul tisykloner, er ikke tilstrekkelige i dette tilfellet, det må således anvendes spesialfilter, fortrinnsvis vevfilter, idet imidlertid vanninnholdet i tørkeravgassen ofte fører til driftsforstyrrelser.

I tørkeravgassen kan også være stoff, som har blitt dannet ved termisk spaltning av en eller flere treinnholdsstoffer (cellulose, lignin, harpiks osv.), som f.eks. forskjellige aldehyd og syrer, som formaldehyd, acetaldehyd, eddiksyre osv. Danning av slike stoffer opptrer spesielt ved høye tørketemperaturer anvendt i tørkeren, som oftest foreligger spesielt ved direkte oppvarmede tørkere. Disse stoffene finnes som regel rett nok kun i lave konsentrasjoner (tilnærmet 10 til 30$ av de til Terpene) i avgassen, men er av hygieniske grunner betenkelige og har delvis en ubehagelig lukt som virker belastende på omgivelsen.

De tidligere forsøkene for utskillelse av forstyrrende stoffer fra avgassen fra tørkeren for trespon har stort sett vært uten suksess. En vasking av avgassene med vann for fjerning av organiske stoffer er rett nok mulig, men fjerner kun en del av skadestoffene, tilnærmet 70 til 80% forblir som følge av det høye damptrykket til de angjeldende substansene i avgassen. Dessuten må vaskevannet utsettes for en kompli-sert rengjøring før det kan bli tømt ut.

Det er videre blitt foreslått å gjennomføre tørkingen av tresponene ikke med vanlige direkte oppvarmede tørkere, altså ved direkte tørking med varme røkgasser, men ved hjelp av indirekte oppvarmede tørkere. Da ved indirekte oppvarmede tørkere temperaturen til varmemiddelet (damp, trykkvann, varmebæreolje) kan reduseres til maksimalt 200°C, mens røkgassinnføringstemperaturen i tørkeren, ved direkte oppvarmet tørker, som regel er 400-600°C, er det med indirekte oppvarmet tørker mulig å tilveiebringe en betydelig reduksjon av termisk spalting av trebestanddelene, men problemet med terpenemisjon er uløst da deres avgivelse fra tresponene stort sett er temperaturuavhengig.

Foreliggende oppfinnelse har til oppgave å tilveiebringe en fremgangsmåte for emisjonslav tørking av trespon av den innledningsvis nevnte art ved hvilken ovenfornevnte ulemper unngås og en tørking av sponene til en liten endefuktighet kan gjennomføres uten vesentlig emisjon av skadelige stoffer. Oppfinnelsen løser denne oppgaven ved en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art ved at tresponene i det første tørketrinnet tørkes til et fuktighetsinnhold fra tilnærmet 20 til 50$ og hvor det foregår en ferdigtørking i et andre indirekte oppvarmet tørketrinn, som er anordnet etter ovenf ornevnte tørketrinn, til et fuktighetsinnhold på 1 til b%, idet de organiske stoffene som er inneholdt i avgassene til de to tørketrinnene ødelegges før avgivelsen av avgassene til atmosfæren ved oksydasjon ved forhøyet temperatur ved oppvarming av avgassene til begge tørketrinnene i minst ett brennkammer, fortrinnsvis i et første og et andre brennkammer, som ligger i serie i forhold til avgasstrømmene, og hvor det første tørketrinnet oppvarmes med røk- henholdsvis avgassene som forlater det første brennkammeret med den totale mengden eller en delmengde av denne. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør en emisjonslav, men økonomisk tørkemetode (innretning) for trespon. Den termiske etterforbrenningen av tørkerdampen, og da såvel ved direkte som også ved indirekte oppvarming av tørkeren, ville alene ødelegge de deri inneholdte skadelige stoffer, men på grunn av det høye energibehovet som er nødvendig for utførelsen av dette kan ikke dette rettferdiggjøres ut fra et økonomisk synspunkt.

Utførelsen av tørkingen i to trinn forbedrer rett nok den energimessige virkningsgraden for tørkingen, medfører imidlertid ikke noen vesentlig reduksjon av skadestoff-emisjonen. Kombinasjonen av disse to tiltakene muliggjør tørking av sponene såvel emisjonslavt som også med en tilrådelig energimengde da varmen fra etterforbrenningen av tørkerdampen kan anvendes fullstendig for tørkingen.

Det indirekte oppvarmede tørketrinnet bevirker videre en skånende tørking av tresponene ved samtidig en uforstyrret vanndampbortføring fra dette tørketrinnet ved hjelp av røkgassen.

Muligheten for utnyttelse av varmen fra etterforbrenningene er videre bundet til tilstedeværelsen av en indirekte oppvarmet tørker. Varmen fra etterforbrenningen kan bli utvunnet i form av damp eller av varmebæreol je, idet utnyttelsen er bundet av tilstedeværelsen av en avtager for denne varmebæreren, dvs. ved utnyttelse for tørking må den være bundet til en indirekte oppvarming med i det minste en del av tørkingen. De i avgassen inneholdte faste, flytende og gassformede organiske stoffer blir praktisk talt fullstendig oksydert og det tilveiebringes en hovedsakelig skadestoffri avgass.

De i avgassene inneholdte organiske stoffer oppvarmes til minst 700°C, fortrinnsvis 700 til 1000°C. Det er imidlertid mulig å redusere temperaturen, som er nødvendig for oksydering av de organiske stoffene, når de i avgassene inneholdte organiske stoffer ødelegges ved tilstedeværelsen av en oksydasjonskatalysator, f.eks. platina, kromoksyd eller kobberoksyd på keramiske bærere ved forhøyet temperatur, i et tilfelle kan temperaturen reduseres til 300°C, fortrinnsvis 300 til 550°C.

Er temperaturen til gassene som forlater det første brennkammeret, og da spesielt ved anvendelse av katalysatorer, tilstrekkelig for oksydering av de organiske stoffene i det andre brennkammeret, så kan avgassen til det første trinnet tilbakeføres fullstendig i det første brennkammeret, idet gassen som forlater dette brennkammeret deles i to del-strømmer, av hvilke den ene føres til det første tørke-trinnet, mens den andre delstrømmen føres inn i det andre brennkammeret fortrinnsvis forsynt med en katalysator. Da gassen som kommer ut av det første brennkammeret allerede har en tilstrekkelig temperatur er det ikke nødvendig med noe ekstra brennstoff i det andre brennkammeret.

Er temperaturen til gassen som forlater det første brennkammeret ikke tilstrekkelig for oksydering av det organiske stoffet så må avgassen til det første tørketrinnet bli brakt på den nødvendige temperaturen, altså etteroppvarmet, i det andre brennkammeret under tilførsel av ytterligere brennstoff.

Anvendelsen av to i forhold til gjennomgangen av tresponene som skal tørkes i seriekoblede tørketrinn fremkommer ved anvendelse av det indirekte oppvarmede andre tørketrinnet muligheten å gjennomføre den beskrevne fremgangsmåten svært energisparende. Det skal her også nevnes en foretrukket variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen hvor det er mulig å anvende varmen til den oppvarmede avgassen i det minste delvis for oppvarming av det andre tørketrinnet. Det er her spesielt gunstig å foreta tørkingen av tresponene i det første tørketrinnet slik at varmen til rådighet fra oppvarmingen av avgassen er tilstrekkelig for dekking av varmebehovet i det andre tørketrinnet. Spesielt gunstig er det å gjennomføre dette slik at varmebehovet er tilstrekkelig for sponbearbeidingsanlegget koblet etter det andre tørke-trinnet, spesielt da varmebehovet til pressen. Dette kan på enkleste måte utføres ved et ytterligere trinn koblet inn i den rengjorte dampen til tørkeren hvor varmen i denne dampen tilbakevinnes. Ved en slik utførelse av trespontørkingen er det mulig å utføre tørkingen med en høy termisk virkningsgrad og dermed praktisk talt utføre dette emisjonsfritt da fuktigheten til tresponene, som kommer ut fra det første tørketrinnet, kan velges ved tilsvarende regulering av oppvarmingen i dette tørketrinnet. På denne måten er det mulig å tilpasse tørkingen av de friske tresponene til skiftende begynnelsesfuktighet og tilpasse den det vekslende varmebehovet til platepressen, og derved holdes brennstof-forbruket minimalt, dvs. den termiske virkningsgraden til tørkingen holdes optimal.

En innretning av den innledningsvis nevnte art for å gjennomføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at den andre tørkeren er indirekte oppvarmet, at de to tørkerne er ettkoblet et første brennkammer og eventuelt et andre brennkammer for oppvarming av avgassen til de to tørkerne, og at den første tørkeren er tilsluttet via en ledning til første brennkammer for dets oppvarming med hele mengden eller en delmengde av av- henholdsvis røkgassene til dette brennkammeret. Det er således mulig med enkel apparatur å gjennomføre fremgangsmåten idet anvendelsen av forskjellige oppvarmede tørkere, nemlig en indirekte oppvarmet tørker for det andre tørketrinnet, medfører gunstig temperaturbetingelse med hensyn til en gunstig termisk virkningsgrad for tørkeren da det i indirekte oppvarmede tørkere er varmebærermediumet vesentlig mindre varmt enn røkgassen som anvendes for oppvarming av en direkte tørker.

En spesiell fordelaktig utførelsesform av innretningen består i at fra den andre tørkeren fører en ledning for avgassen inn i et brennkammer for oppvarming av den første tørkeren, fra hvilken det føres en ytterligere ledning inn i brennkammeret for oppvarming av avgassen. Avgassen fra den andre tørkeren går derfra inn i etter hverandre anordnede to brennkammer, som medfører en fullstendig forbrenning av skades tof f ene inneholdt i avgassen. Dersom ønskelig kan fra ledningen som fører avgassen til brennkammeret for oppvarming avgrenes en ledning som fører tilbake til brennkammeret for oppvarming av den første tørkeren. For den i siste ledning strømmende avgass fremkommer likeledes en dobbelt forbrenning. Er imidlertid temperaturen til gassen, som forlater det første brennkammeret, tilstrekkelig høy for oksydering av organiske stoffer i det andre brennkammeret, så kan anordningen være slik at fra ledningen, som fører avgassen for oppvarming av den første tørkeren, avgrenes en ledning før innmunningen av en innførselsledning for fuktig spon, som føres inn i det andre brennkammeret, som er utført med en katalysator.

Som allerede nevnt er det spesielt fordelaktig å anvende varmen fra brennkammeret for oppvarming av avgassen. For dette kan være tilsluttet en oppvarmingskjele til brennkammeret for utnyttelse av avgassens varme, hvilken kjele har en varmeledning som fører til andre tørker og eventuelt også til et sponforbrenningsanlegg. Videre kan fra denne kjelen føres en ledning for den avkjølte avgassen til en kondensator, til hvilken gassbortføringsledning eventuelt kan være tilsluttet en fra kjelen oppvarmet varmluftledning.

Når det ovenfor tales om avgasser til tørketrinnet så forstås herunder også dampformede andeler.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser skjematisk et anlegg for bearbeidelse av

trespon.

Fig. 2 viser et utførelseseksempel lignende det vist på fig. 1.

Fig. 3 viser en ytterligere utførelsesf orm av anlegget.

Det på fig. 1 viste anlegg skal tørke tilnærmet 60 tonn trespon pr. time med en begynnelsesfuktighet lik 100$ vann og en sluttfuktighet på 2% vann. De fuktige tresponene tilføres via en innførselsledning 1 med den nevnte mengden på 60 tonn/time til en inngangssluse for en som direkte oppvarmet strømtørker utført første tørker 2, som oppvarmes fra et brennkammer 3 via en ledning 32. Brennkammeret 3 tilføres via en ledning 4 med tilnærmet 4 tonn/time trestøv, som oppstår som avfall ved fremstilling av tresponene, men som også fremkommer ved sliping av ferdige tresponplater. Dette trestøvet forbrenner sammen med avgassen til den nevnte første tørker 2 og en andre tørker 5, hvilken avgass tilføres via ledningen 6 henholdsvis 7 og har en temperatur på 200° C henholdsvis 100°C. Den i brennkammeret 3 utviklede røkgass med en temperatur fra tilnærmet 550°C strømmer inn i den første tørkeren 2 og tørker der på vanlig måte de fuktige tresponene til en fuktighet lik tilnærmet 30% vann. Avluften til tørkeren 2 blir i en vanlig materialskiller 8 adskilt fra de medførte tresponene, hvilken tilføres via en ledning 9 den andre, indirekte oppvarmede tørker 5. Til materialutskilleren 8 er tilsluttet en avgassledning 10, til hvilken på ene siden ledningen 6 er tilsluttet og på andre siden er tilsluttet ledningen 12 som fører til et ytterligere brennkammer 11. Den over ledningen 12 i brennkammeret 11 tilkommende avgassen blir der oppvarmet ved hjelp av tilnærmet 1400 Nm<5>/time jordgass til tilnærmet 750 til 800°C, hvilken jordgass tilføres via en ledning 13 til brennkammeret 11. Til brennkammeret 11 er tilsluttet en oppvarmingskjele 14, i hvilken en varmebæreolje i et rørsystem 15 varmes opp til en temperatur lik 200"C, som forlater kjelen 14 via en ledning 16 med denne temperaturen. Denne varmebæreoljen blir på den ene siden anvendt for oppvarming av pressen for pressing av tresponplater, idet pressen er tilsluttet ledningen 16 via en ledning 17, på den andre siden fører ledningen 16 til indirekte oppvarming av den andre tørkeren 5 og derfra igjen til kjelens 14 rørsystem 15 via en ledning 19, til hvilket en av ledningene 20 fra pressen er tilsluttet. I kjelen 14 befinner seg videre et ytterligere rørsystem 21, i hvilket luft tilført via en ledning 22 forvarmes, som på ene siden med en temperatur på omkring 120° C tilføres via en ledning 23 til den andre tørkeren 5 som spyleluft, på den andre siden føres med en temperatur på omkring 200"C via en ledning 24 til en avgassledning 25 til skorsteinen.

Den andre tørkeren 5 er utført som indirekte oppvarmet rørtørker, i hvilken sponene bringes til den ønskede endefuktighet på omkring 2% vann. For fjerning av det fordampede vannet, hvis mengde utgjør tilnærmet 8,4 tonn/time blir anvendt varmluften tilført via ledningen 23 med en mengde på ca. 34 000 Nm<J>/time, idet den totale avluften strømmer inn i brennkammeret 3 via ledningen 7. De tørre sponene forlater tørkeren 5 i en mengde på ca. 30,6 tonn/time via en bort-føringsledning 25.

Avgassen til kjelen 14, som danner en varmeveksler, inneholder den totale vannmengden til sponene og på vannet fra det over ledningen 4 og 13 tilførte brennstoff i form av damp. En betydelig del av varmeinnholdet til denne avgassen kan tilbakevinnes i en kondensator 27 i form av varmt vann på ca, 75°C, idet kondensatoren 27 er tilsluttet en ledning 28 ved kjelens 14 utgang. Det nevnte varme vannet forlater kondensatoren 27 via en ledning 29, til hvilken kan være tilsluttet en til en hovedkanal førende avgreningsledning 30.

Da avgassene, som er tilført kondensatoren 27 over ledningen 28 for varmegjenvinning må den over avgassledningen 25 fra kondensatoren 27 bortførte, avkjølte avgassen igjen bli oppvarmet før utløpet til atmosfæren for å tilveiebringe en tilsvarende trekk i kaminen. Dette foregår fortrinnsvis ved iblanding av en mindre mengde (maksimalt 10 000 Nm<5>/time) med forvarmet luft via ledningen 24.

Gassen som går ut av skorsteinen, har et kondenseringspunkt på tilnærmet 20" C og gir ved blandingen med omgivelsesluf ten ved de fleste værforhold ingen kondensering, dvs. den er ikke synlig. Dessuten inneholder den bortsett fra en liten mengde med treaske praktisk talt ikke noe skadelig stoff og forårsaker praktisk talt ingen luktbelastning.

Den via skorsteinen bortførte avgassmengde utgjør tilnærmet 60 000 Nm<5>/time, mengden med kjølevann tilført kondensatoren 27 via ledningen med en temperatur på tilnærmet 10°C utgjør ca. 300 m<5>/time. Den via ledningen 17 til pressen tilførte varmemengde utgjør ca. 12,6 GJ/time.

Som direkte oppvarmet tørker 2 og som indirekte oppvarmet tørker 5 kan anvendes konstruksjoner av i og for seg kjent art, som ikke skulle være nødvendig å beskrive nærmere her. Som kjent har en direkte oppvarmet tørker en fra brennkammeret 3 oppvarmet varmegassrørledning, som forbinder brennkammeret med den egentlige tørkeren, og i hvilken det foregår en ifylling via en innføringssluse med fuktig spon. Transporten av de innførte sponene foregår i fortørkings-strekningen ved hjelp av røkgass fra brenningen. Sponene når så inn i en roterende tørketrommel, som består av i hverandre skjøvet og fast med hverandre forbundne rør, som er utformet med løfteskovler. Fra denne trommelen føres sponet via en utskiller for utskilling av tungt gods til materialutskilleren 8.

Ved en indirekte oppvarmet tørker er anordnet et varme-register som oppvarming 18, som er dannet av roterende rørbunter, idet løfteskovlene og transportskovlene valser henholdsvis transporterer materialet som skal tørkes gjennom tørkeren og ofte lar det renne nedover varmeregisteret. Innblåsingen av forvarmet frisk luft foregår hensiktsmessig i et sentralt hovedrør eller på siden i en fordypning i hvilken varmeregisteret roterer.

Istedenfor en eneste tørker 5 kan de fortørkede tresponene, tilført via ledningen 9, bli tilført parallelt også flere indirekte oppvarmede tørkere 5. En slik anordning kan av effektgrunner være hensiktsmessig, idet de parallellkoblede tørkere 5 fylles fra varmekjelen 14 jevn med varmebæreolje.

Foran og bak brennkammeret 11 kan i avgas strømmen være anordnet et ikke vist elektrof ilter for f lyveaske, som reagerer på våtgass. En slik utforming er ved høye støv-andeler i avgassene hensiktsmessig.

Utføringseksempelet ifølge fig. 2 ligner det vist på fig. 1, men benytter som ytterligere energikilde for brennkammeret 3, 11 varm luft, som tilføres fra oppvarmingskjelen 14 henholdsvis dets rørsystem 21 via en ledning 34, som forgrener seg til brennkamrene 3, 11. Denne utførelsesformen er som den vist på fig. 1 egnet for det tilfellet hvor temperaturen til gassen, som forlater det første brennkammeret 3, ikke er tilstrekkelig for oksydering av organiske stoffer i det andre brennkammeret 2 slik at avgassen til den første tørkeren 2 i brennkammeret 11 må bringes på den nødvendige temperaturen ved tilførsel av ytterligere brennstoff (jordgass via ledningen 13). Fig. 3 viser et anlegg for det tilfellet at temperaturen til gassen, som forlater det første brennkammeret 3, er tilstrekkelig for oksydering av det organiske stoffet i det andre brennkammeret 11. Det kan dessuten utruste det andre brennkammeret 11 med oksydasjonskatalysatorer, ved hjelp av hvilke temperaturen for oksydering av det organiske stoffet kan bli redusert til 300 til 550°C. For dette tilfellet avgrenes fra ledningen 32, over hvilken avgassen til brennkammeret 3 for oppvarming av den første tørkeren 2 kan bli tilført denne, før innmunningen av innføringsledningen 1 en ledning 33, som fører den nevnte avgass til brennkammeret 3 direkte inn i det andre brennkammeret 11, f.eks. med en temperatur lik 500°C. I dette tilfellet ble avgassen til det første tørketrinnet 2 tilbakeført fra materialskilleren 8 via ledningen 6 fullstendig inn i brennkammeret 3 til det første trinnet, og gassen som forlater dette brennkammeret 3 deles som nevnt tidligere i to delstrømmer, som tilføres via ledningen 32 henholdsvis 33 til tørkeren 2 henholdsvis brennkammeret 11. Da den fra det første brennkammeret 3 kommende gass allerede har en tilstrekkelig temperatur for oppvarming av det andre brennkammeret 11 for oksydering og organiske bestanddeler er det i det andre brennkammeret 11 ikke nødvendig med noe ytterligere brennstoff. Ledningen 13 til utførelsesformen ifølge fig. 1 og 2 kan derfor utelates ved konstruksjonen vist på fig. 3, og det samme gjelder energitilførselen via ledningen 34 for brennkammeret 11.

Ved alle utførelsesformene kan naturligvis i kretsløpet til varmebæreoljen (ledningene 16, 19) være innkoblet en ikke vist varmebæreoljekjele.

På fig. 1 er med stiplede linjer beskrevet videre utførelses-former av innretningen. En kondensatorvannledning og/eller en matevannledning 42 er ført via en varmeveksler 34 inn i varmekjelen 14 for å kunne tilveiebringe overoppvarmet høytrykksdamp. Denne avspennes i en mottrykkturbin 35 og tilveiebringer strøm i en generator 36. Til slutt kan den avspente dampen (ledning 38) "bli anvendt for tørking eller for varmebehovet til pressen. Den tilveiebrakte strømmen (ledningen 37) kan dekke energibehovet til et spon-bearbeidingsanlegg koblet etter det andre tørketrinnet henholdsvis drive med høyf rekvensoppvarmede presser henholdsvis oppvarme pressene.

Videre kan det være hensiktsmessig når avgassledningen til materialutskilleren 8 er anordnet en varmeveksler 41 for å redusere varmegjenvinningen henholdsvis det respektive luftvolumet.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for emisjonslav tørking av trespon ved hvilken de fuktige tresponene fortørkes i et fortrinnsvis direkte oppvarmet tørketrinn og ettertørkes i et andre tørketrinn, karakterisert ved at tresponene, som er fortørket i et første tørketrinn til et fuktighets innhold på tilnærmet 20 til 50$, ferdigtørkes i et andre tørketrinn etterkoblet det første tørketrinnet til et fuktighetsinnhold fra 1 til b%, idet det andre tørketrinnet oppvarmes indirekte, at de organiske stoffene i avgassene til de to tørketrinnene ødelegges før avgivelsen av avgassene til atmosfæren ved i og for seg kjent oksydasjon ved forhøyet temperatur ved oppvarming av avgassene til de to tørketrin-nene i det minste i ett brennkammer, fortrinnsvis i det første brennkammeret og eventuelt et andre brennkammer, som ligger i serie sett i forhold til avgas st rømmen, og at det første tørketrinnet oppvarmes med den totale mengden eller en delmengde av røk- henholdsvis avgassene som forlater det første brennkammeret.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de organiske stoffene i avgassene ved tilstedeværelsen av oksydas j onskatalysatoren, f.eks. platina, kromoksyd eller kobberoksyd på keramiske bærere, ødelegges ved en temperatur på minst 300°C, fortrinnsvis fra 300 til 550°C, eller at de organiske stoffene i avgassene oppvarmes til minst 700°C, fortrinnsvis 700 til 1000°C.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 2, karakterisert ved at avgassen til det første tørketrinnet tilbakeføres fullstendig til det første brennkammeret og at gassen som forlater dette brennkammeret deles i to strømmer, av hvilke den ene føres til det første tørketrinnet, men hvor derimot den andre gasstrømmen føres inn i det andre brennkammeret forsynt med en katalysator.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 3, karakterisert ved at avgassen til det første tørketrinnet etteroppvarmes i det andre deretter koblede brennkammer under tilførsel av ytterligere brennstoff, og/eller at varmen til den oppvarmede avgassen anvendes i det minste for delvis oppvarming av det andre tørketrinnet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 4, karakterisert ved at tørkingen av tresponene i det første tørketrinnet foregår slik at den fra oppvarmingen av avgassen til rådighet stående varme er tilstrekkelig i det minste til dekking av varmebehovet til det andre tørketrinnet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1 til 5, karakterisert ved at tørkingen av tresponene i det første tørketrinnet foregår slik at den varmen som står til rådighet etter oppvarmingen av avgassen er tilstrekkelig for dekking av varmebehovet til det andre tørketrinnet og varmebehovet til et sponbearbeidelsesanlegg, fortrinnsvis en presse, koblet etter det andre tørketrinnet.

7. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at avgassen til det andre tørke-trinnet forbrennes med tilleggsbrennstoff blandet inn i det første brennkammeret, hvis varme oppvarmer det første tørketrinnet, hvilken avgass blandes og forbrennes i det andre brennkammeret med tilleggsbrennstoff.

8. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at for oppvarming av det første tørketrinnet anvendes i det minste et Mogent brennstoff, f. eks. trestøv, og at for oppvarming av det andre tørke-trinnet anvendes et flytende eller gassformet fossilt brennstoff, især jordgass.

9. Innretning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 til 8 med en første, fortrinnsvis direkte oppvarmet tørker for fortørking av de fuktige tresponene og en etter denne koblet andre tørker, karakterisert ved at den andre tørkeren (5) er indirekte oppvarmet, at begge tørkerne (2, 5) er koblet etter et første brennkammer (3) og eventuelt et andre brennkammer (11) for oppvarming av avgassene til disse to tørkerne (2, 5), og at den første tørkeren (2) er tilsluttet via en ledning (32) med det første brennkammeret (3) for oppvarming med hele mengden eller en delmengde av avgassene henholdsvis røkgassene til dette brennkammeret (3).

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at fra den andre tørkeren (5) er ført en ledning (7) for avgassene inn i et brennkammer (3) for oppvarming av deh første tørkeren (2), fra hvilken er ført en ytterligere ledning (6j inn i det første brennkammeret (3).

11. Innretning ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at fra tørkeren (2) er ført en ledning (12) til det andre brennkammeret (11) for oppvarming av avgassene, fra hvilke ledningen (12) avgrenes en ledning (6), som fører tilbake til brennkammeret (3) for oppvarming av den første tørkeren (2). (Fig. 1, 3).

12. Innretning ifølge krav 9 til 11, karakterisert ved at fra ledningen (32), som fører avgassene for oppvarming av den første tørkeren (2), avgrenes en ledning (33) før innmunningen til innførselsledningen (1) for fuktig spon, hvilken ledning (33) fører inn i det andre med en katalysator utført brennkammer (11).

13. Innretning ifølge et av kravene 9 til 12, karakterisert ved at til brennkammeret (11) for gjenvinning av varme fra avgassene er tilsluttet en varmekjele (14), som har en ledning (16) for føring av varmen til den andre tørkeren (5) og eventuelt også til et sponbearbeidelsesanlegg, og idet det eventuelt fra varmekjelen (14) føres en ledning (28) for de avkjølte avgassene til en kondensator (27), til hvilken ledningen (25) for bortføring av gassen eventuelt er tilsluttet en fra varmekjelen (14) oppvarmet ledning (24) for føring av varm luft, og/eller at varmekjelen (14) innbefatter en varmeveksler (34) for å frembringe overhetet høytrykksdamp fra kondensatvann og/eller matevann, idet denne dampen føres via en mottrykkturbin (35) med generator (36).

14. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at i avgass ledningen (7) til den direkte oppvarmede tørkeren (2) er anordnet en varmeveksler (41).

15. Innretning ifølge et av kravene 9 til 14, karakterisert ved at f or reduksjon av temperaturen, som er nødvendig for å ødelegge de organiske stoffene i avgassene er det anordnet i brennkammeret (3) oksydasjonskatalysatorer, f.eks. platina, kromoksyd eller kobberoksyd på keramiske bærere eller lignende.