NO174598B - Rette- og strammeinnretning til bruk paa spolebasert roerleggingsfa rtoey - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt rørleggingsfar-tøyer, nærmere bestemt såkalte spolebaserte rørleggingsfar-tøyer som er utstyrt med et antall spoler for lagring av rør-ledninger for samtidig utlegging av flere rørledninger ned på

en sjøbunn, hvis dybde bare er begrenset av rørledningenes styrke. Oppfinnelsen angår nærmere bestemt rette- og stramme-innretninger på slike fartøyer som er tilpasset for samtidig utlegging av minst to rørledninger.

Ved legging av undersjøiske rørledninger til havs i forbindelse med olje- og gassproduksjon fra brønner i sjøbunnen, har det vært vanlig å anvende en av to kjente metoder for nedlegging av rørene. Ved den første, ofte kalt "ovnsrørmetoden", bygges en rørledning på en utleggings-

lekters dekk ved å sveise sammen enkeltstående rørlengder samtidig med at røret gis ut fra lekteren. Hver rørlengde er ca. 12 eller 24 m lang. Arbeidsoperasjonen må således avbrytes med visse mellomrom for å tillate en sveising av nye rørlengder i strengen. Ovnsrørmetoden krever at faglærte sveisere og deres forholdsvis voluminøse utstyr ledsager rørleggingslekterens mannskap under hele utleggingsoperasjonen og all sveising må utføres på stedet og ofte under dårlige værforhold. Videre er ovnsrørmetoden forholdsvis langsom og erfarne mannskaper er bare i stand til å legge ut 1,5 til 3 km rør pr. dag. Dette gjør at hele operasjonen er avhengig av værforhold som kan forårsake vesentlige forsinkelser og gjøre arbeidsforholdene ganske ubehagelige.

Den andre vanlige hovedfremgangsmåten er spolebasert rør-utleggingsteknikk og ved denne fremgangsmåten er en rørledning spunnet opp på navdelen av en spole som igjen er montert på dekket til en utleggingslekter. Røret spoles vanligvis på

spolen ved en landbase. På en slik landbase kan korte rør-lengder sveises under beskyttede og styrte forhold slik at de danner en kontinuerlig rørledning som spoles opp på spolen.

UtlegninqsLekteren taues så til et utenskjærs rørleggingssted

og rørledningen spoles av spolen mellom anslutningspunkter. Denne fremgangsmåten har flere fordeler fremfor ovnsrørmetoden, blant andre hastighet (1,5 til 3 km pr. time), lavere driftskostnader (f.eks. må mindre sveisemannskap og mindre sveise-utstyr fraktes med på utleggingslekteren) og mindre væravhengig-het.

Spolebasert rørlegging er også generelt beskrevet i britisk patent nr. 601.103 (Ellis), utstedt 28 april, 1948, hvori det ble foreslått å skjøte rørlengder sammen på frem-stillingsfabrikken og spole røret på en trommel montert på en lekter eller et skip og den lastede lekteren skulle så flyttes til det ønskede sted på havet og røret vikles av trommelen ved å sette fast en av rørendene og taue lekteren vekk fra innfest-ningsstedet.

Etter et avbrudd på ca. tretten år ble forskning vedrørende spolebasert rørleggingsteknikk fornyet og utført av Gurtler, Hebert & Co., Inc. i New Orleans, Louisiana. I 1961 hadde dette selskapet brakt den spolebaserte rørleggingsteknikken tilstrekkelig fremover til å gjøre den til en kommersiell akseptabel og levedyktig fremgangsmåte for å legge ut rør innen utenskjærs oljeindustri og i stand til å konkurrere med tradisjonell ovns-rørsteknikk. Den første kjente kommersielle spolebaserte rør-leggingslekter ved navn U-303 ble bygget av Aquatic Contractors and Engineers, Inc., et datterfirma til Gurtler, Hebert, i 1961. U-303 anvendte en stor spole med vertikal akse permanent montert på en lekter og som hadde horisontalt innrettede flenser (vanligvis innen faget kalt en horisontal spole). En kombinert retteverk-lagspolingsinnretning ble brukt for å spole røret på spolen og for å rette røret ettersom det ble spolet av.

U-303 la for første gang rør kommersielt i september 1961 i Mexicogulfen utenfor kysten av Louisiana og ble med suksess brukt i 19 60-årene til å legge flere millioner løpende fotrør med opptil 6'<1> (150 mm) diameter. Den spolebaserte rørleggings-lekteren U-303 er beskrevet i US-patent nr. 3.237.438 (Tesson)

og US-patent nr. 3.372.461 (Tesson).

U-303's etterfølger er innen faget kjent under navnet "Chickasaw", og anvender seg også av en stor horisontal spole, permanent montert på en lekter slik at den vanskelig kan flyttes fra et fartøy til et annet. Forskjellige sider ved "Chickasaw" er beskrevet i følgende US-patenter, alle tildelt denne oppfinnelsens befullmektigede:

Sugasti et al. - US-patent nr. 3.630.461

Gibson - US-patent nr. 3.651,778

Mott et al - US-patent nr. 3.680.342

Key et al - US-patent nr. 3.712.100

Gibson patentet viser et apparat for å avlede en enkelt rørledning fra en horisontal avspolingsretning til en vertikal retning for utlegging i en vannkropp. Selv om patentet nevner at mer enn en spole kunne anvendes, bringes der ikke for dagen noe grunnlag for å kunne bygge eller drive et fartøy med flere spoler.

US-patent nr. 3.685.306 til Mott beskriver også et apparat som avleder en enkel rørledning fra horisontal stilling til vertikal innretning. Rørledningen kan etter tur spoles av fra tilstøtende spoler i serie.

Kommersiell spolebasert rørleggingsteknikk krever bruk av visse rørhåndteringsutstyr i tillegg til spolen. Blant slikt rørhåndteringsutstyr som vanligvis anvendes innen kommersielle spolebaserte rørleggingssystemer, er retteverk. Dette kan ha form av en serie ruller eller spor eller en hvilken som helst annen anordning som utøver tilstrekkelig motsatt bøyekraft på røret for å fjerne gjenværende kurvatur slik at røret etter avspoling vil legge seg hovedsakelig rett på sjøbunnen.

US-patent nr. Re 30.84 6 (Lang et al) beskriver et apparat for å legge ut rør fra en vertikal spole hvori rørbehandlings-utstyret er svingbart for å justere rørets avløftingsvinkel i forhold til horisontalen (f.eks. et skipsdekk) som en funksjon av vanndybden hvori røret legges. Dette har tydelige kommersielle fordeler, spesielt hvor det spolebaserte rørleggingssystemet er innarbeidet i et selvdrevet skip, som f.eks. den foreliggende oppfinnelsens, som er i stand til å reise til forskjellige arbeidssteder med forskjellige krav til rørstørrelse og/eller leggedybde.

Et tidlig konsept for et spolebasert rørleggingsskip er beskrevet i Goren et al "The Reel Pipelay Ship - A New Concept" Offshore Technology Conference Proceedings, mai 1975 (Paper No. QTC 2400). Denne publikasjon, kalt heretter Goren-publikasjonen 1975 OTC, beskriver fordeler og operasjonstrekk ved et foreslått rørutlegningsskip av trommeltypen. Omkostningene i forbindelse med bygging av et slikt skip ble imidlertid anslått til å ligge i størrelsesorden $100 000 000.

Forsknings- og utviklingsarbeide med skipet beskrevet i Goren-publikasjonen ble deretter revidert i flere henseender og store forandringer og forbedringer ble gjort i prosjektet for å oppnå et i det vesentlige forskjellig trommelrørutlegningsskip som er beskrevet i følgende patenter:

US-patent nr. 4 230 421 - Springett, et al.

US-patent nr. 4 269 540 - Uyeda, et al.

US-patent nr. 4 297 054 - Yenzer, et al.

US-patent nr. 4 340 322 - Springett, et al.

US-patent nr. 4 345 855 - Uyeda, et al.

Fartøyet som er beskrevet i de fem ovenfor nevnte patent-skrifter, ble konstruert for og benyttes for øyeblikket på forskjellige fralands-oljefelter og er kjent under navnet "Apache"-fartøy. Fartøyet er selvdrevende og dynamisk posisjonert og omfatter et rørlegningsskip med enkel trommel som har et spesielt konstruert skrog som omfatter en trommelbærekonstruksjon for dreibar montering av en vertikal trommel for avspoling av en rørled-ning med stiv vegg. Dette skip håndterer en enkelt rørledning. Annet rørhåndteringsutstyr som forefinnes på skipet er kontrollen for rørbøyeradien, rørutrettings-innretninger, klemmeanordningen, en akter rørføringsanordning og en lag-leggeanordning. En strekk-anordning er også anordnet på en bærerampe-monteri ng. Rørets utløpsvinkel eller vanninnløpsvinkel kan varieres fra 18° til omtrent 60° fordi dette er området for bærerampeanordningens vinkelbevegelse. Områdets øvre del er tilstrekkelig for å opp-ta legging av en enkel rørledning i en dybde på omtrent 1000 m. For å legge et rør på en større dybde er det nødvendig å øke rørets innløpsvinkel i vannet.

Apache er ikke utstyrt for å legge ut flere rør samtidig siden den bare har en enkel hovedspole og ikke har tilstrekkelig ubrukt dekksplass for å tillate brukbar plassering av tilleggs-spoler. Et tidlig forslag som ble lagt frem mens skipet ble bygget og nevnt i de ovenfor nevnte patenter var at flyttbare spoler kunne plasseres på Apache<1>s dekk slik at sammenbunting av mindre ledninger med rørledningen fra hovedspolen kunne gjøres ved akterenden. Det var ikke nødvendig at disse mindre ledningene gikk gjennom rørhåndteringsutstyret sammen med rørledningen fra hovedspolen ifølge forslaget og der fremkom ingen opplysninger om driften vedrørende det å tildanne en side-om-side plassert flerhet av driftsledninger via berøring med en utleggingsinnret-ning som er anordnet for å bevege alle ledningene med en felles hastighet. Dette forslaget til sammenbunting ved akterstevnen ble gjort i OTC Paper nr. 3069, Mai 8-11, 1978.

Der er et stadig sterkere krav innen oljeindustrien til havs for å legge ut multiple driftsledninger på dypt vann med dybder større enn 90 0 m og i områder som er langt fra forsynings-baser. For at et rørleggingsfartøy skal være kommersielt levedyktig må det også være i stand til å legge enten enkle eller multiple driftsledninger på grunt vann, med fra 60 m til 900 m dybde. Det flerspolebaserte rørleggingsfartøyet ifølge denne oppfinnelsen representerer et nytt og anderledes konsept for å møte disse behovene.

Det er mulig å bruke det hydrauliske bremse-systemet i driftsledningsspolens motorer for å anordne stramming av ledningene og således tillate utlegging av røret i fravær av separate rette- og/eller stramme-innretninger. Utleggingsinnretningen og lagringsspolene for driftsledningene sammen med tilknyttede rette- og stramme-innretninger og lagspolingsvogner utgjør systemet for utlegging av samlinger av driftsledninger.

På dypt vann, over 900 meter, er rørledningens vekt tilstrekkelig til å rette røret med stiv vegg elastisk.

Den foretrukne utførelsen har den fordelen at den er lett

i vekt, ca. 270 tonn, sammenlignet med de ca. 600 tonn som rør-håndteringsutstyret på akterdekket til rørleggingsfartøyet Apache veier.

Utførelser av utleggingsinnretningen anvender flersporede sammenstillinger for retting og stramming montert på vogner som er dreibart festet til skipet eller som har et fast driftsplan i forhold til fartøyets dekk. I disse utførelsene er vognene for de flerspolede sammenstillingene montert for tverrgående lagspolingsbevegelser i forhold til fartøyets langsgående senterlinje.

Tilleggsutførelser som anvender flersporede sammenstillinger for retting og stramming som rørledningsutleggingsinnret-ninger brukes for å legge ut driftsledningssamlinger på grunt vann, grunnere enn 6 0 meter og opptil dybder på ca. 900 meter. I den første av disse utførelsene inneholdes de flersporede sammenstillingene i en vogn som er dreibart festet til fartøyet slik at et innløpsvinkelområde for rørledningen på fra ca. 20° til ca. 60 kan anvendes. I en annen av disse andre utførelsene virker den flersporede vognen i et fast vinkelplan i forhold til fartøysdekket for utlegging av flere driftsledninger på grunt vann opptil dyp på ca. 4 50 meter. To varianter av denne ut-førelsen beskrives heri.

Den foretrukne utførelsen omfatter en roterbart montert trommel og en tilhørende rørutkjøringskonstruksjon som brukes for å legge ut ledningssamlinger som omfatter minst to rør-ledninger med stiv vegg innen et meget stort vanndypsområde fra mindre enn 60 meter til mye større dybder, selv dypere enn 2.250 meter. Utførelser, som har flersporede rette- og stramme-sammenstillinger montert på en dreibar rampe er i stand til å• legge ut driftsledninger på midlere vanndyp opp til ca. 900 meter og utførelsen som har flersporsammenstillinger montert på vogner som virker i faste plan kan brukes for grunne vanndyp opp til ca. 4 50 meter.

Rette- og strammeinnretningene til bruk på et spolebasert rørleggingsfartøy tilpasset for utlegging av minst to rør-ledninger ned på en sjøbunn omfatter: et par rette- og stramme-sammenstillinger for rør, tilpasset for plassering i motsatt rettede retninger på hver.side av en rad eller samling rørledninger hvor hver av nevnte sammenstillinger er tilpasset for understøttelse for resiproserende bevegelse mot og vekk fra nevnte samling og hvor hver av nevnte sammenstillinger omfatter et vognfundament og en flerhet endeløse kjedebelter plassert rundt dette, hvilke kjedebelter er utstyrt med et antall rørstøtteputer montert for å tilveiebringe løpende understøttelseskontakt for minst én rørledning, og drivanordninger montert på vognfundamentet for drift av kjedebeltene for å utøve en strekkraft på rørled-ningene i lengderetningen av disse, og oppfinnelsen karakter-iseres ved at rette- og strammeinnretningen er tilpasset for utlegging av minst to rørledninger samtidig, og ved at sammenstillingene består av flersporssammenstillinger tilpasset for posisjonering på begge sider av samlingen av rørledninger,

hvilke kjedebelter omfatter et antall kjedebelter som drives synkront i forhold til hverandre og med drivanordningene og er egnet til å bevege samlingen av rørledninger med felles hastighet, og ved at strammeinnretningene også er tilpasset for å rette samlingen av rørledninger, idet et antall justerbare løpehjul er montert på vognfundamentet for å muliggjøre etablering av ulike kurvaturer på motstående sider av kjede-

beltene i forhold til bevegelsesretningen av samlingen av rørledninger, og ved at reguleringsanordninger også er montert på vognfundamentet tilpasset for å muliggjøre uavhengig regulering av løpehjulene.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere med henvisning

til følgende tegninger, hvor:

Fig. 1 er en hovedarrangementstegning i styrbord sideriss

av en foretrukket utførelse av flerspolefartøyet.

Fig. 2 er et grunnriss av flerspolefartøyet i fig. 1.

Fig. 3 er et skjematisk sidesnittriss av en første ut-

førelse av utkjøringskonstruksjonen på fartøyet ifølqe oppfinnelsen,

Fig. 4 er et forstørret styrbord sideriss av driftsled-ningsspolene og rørutkjøringstrommelen på fartøyet ifølge oppfinnelsen. Fig. 5 er et grunnriss av den forstørrede delen av fler-spolef artøyet i fig. 4. Fig. 6 er et skjematisk sideriss av den utførelsen av rørutkjøringskonstruksjonen som er vist i fig. 3 og som viser rette- og stramme-innretninger i større detalj.

Fig. 7 er et snittriss gjennom retteinnretningen langs

linjen 9-9 i fig. 6.

Fig. 8 er et snittriss gjennom rørutkjøringskonstruksjonen

som viser den foreliggende oppfinnelsens strammeinnretning i snittlinje 10-10 i fig. 6 .

Fig. 9 er et snittriss av en rørutkjøringskonstruksjon i

fig. 6 som viser rørinnrettingsklemanordningen i snittlinje 11-11 i fig. 6.

Fig. 10 er et sideriss av retteverkinnretningen i den ut-førelsen som er vist i fig.6 . Fig. 11 er et grunnriss av retteinnretningen i fig. 10 med tannhjuiskjedebeltene fjernet. Fig. 12 er et snittriss langs linjen 19-19 i fig. 10 som viser de justerbare løperullene og støtteputene for driftsledninger.e montert på tannh julsbeltene. Fig. 13 er et detaljert sideriss av en av de flersporede strammersammensuillingene i fig. 3 og 6 . Fig. 14 er et grunnriss av strammersammenstillingen i fig.

13 med flersporbeltene fjernet.

Fig. 15 er et snittriss av strammeinnretningen i fig. 13 langs linjen 35-35. Fig. 16 er et skjematisk sideriss av en andre utførelse av den foreliggende oppfinnelsens rørutkjøringskonstruksjon som viser de internt plasserte flersporede rette-/stramme-sammenstillingene. Fig. 17 er et detaljert snittriss av de flersporede rette-/ stramme-sammenstillingene som er vist i fig. 16 langs linje 37-37. Fig. 18 er et detaljert sideriss av de flersporede rette-/ stramme-sammenstillingene i fig. 16 og 17. Fig. 19 er et hovedarrangement i sideriss fra styrbord side av en tredje utførelse av den foreliggende oppfinnelsens flerspolede fartøy. Fig. 2o er et grunnriss av det flerspolede fartøyet i fig. 19. Fig. 2i er et perspektivriss av dreierampe- og lagspole-vognen som benyttes på flerspolefartøyet i fig. 19. Fig. 22 er en fjerde utførelse av den foreliggende oppfinnelsen som viser en flerspolefartøymontert dreierampe- og flerspole-vogn av den typen som er vist i fig. 19 og 2 0 utstyrt med flersporede rette-/stramme-sammenstillinger. Fig. 23 er et hovedarrangement i sideriss fra styrbord side av en femte utførelse av den foreliggende oppfinnelsens flerspolede fartøy konstruert for grunne og gjestmilde farvann. Fig. 24 er et grunnriss av flerspolefartøyet i fig. 23. Fig. 25 er et hovedarrangementssideriss fra styrbord side av sjette utførelse av den foreliggende oppfinnelsens flerspole-fartøy som også er konstruert for å legge driftsledninger på grunt vann. Fig. 26 er et grunnriss av flerspolefartøyet i fig. 25 og

fig. 27 er et skjematisk enderiss av utkjøringsinnretningen for driftsledninger som benyttes på fartøyet i fig. 25 og 26.

Følgende betegnelser skal i følgende beskrivelse anvendes på de enkelte deler og elementer som inngår i oppfinnelsen: 1. Et "tørn" er den rørlengden som vikles ved en hel omdrei-ning av spolen. 2. Et "lag" omfatter en flerhet tørn som tilsammen utgjør et lag rør viklet på spolen over spolens fulle eller i det

alt vesentlige fulle bredde.

3. "Lagspoling" refererer seg til driftsledningsutleggings-innretningens eller en lagringsspoles tverrgående bevegelse over fartøyets dekk. "Lagspolingsinnretningen" refererer

seg til apparat for å utføre slik bevegelse.

4. "Flersporede rette- eller stramme-sammenstillinger" refererer seg til fleksible sporsystemer med en flerhet rørunder-støttelsesputer montert derpå og som er konstruert for en

av de to funksjonene retting eller stramming.

5. Uttrykket "flersporede rette-/stramme-sammenstillinger" refererer seg til strammesammenstillinger som er konstruert for å anordne både rettefunksjon og strammefunksjon i et enkelt par slike sammenstillinger når de plasseres på motsatte sider av driftsledningssamlingen. 6. "Vogn" refererer seg til den bærerammekonstruksjonen som brukes for å montere driftsledningsutleggingsinnretningen(e)

på fartøyet og som skal anordne lagspoling derav.

7. "Kovedspole" refererer seg til en lagringsspole med stor diameter som er permanent montert innen fartøyet for opp-spoling og avspoling av rørledning med stiv vegg. 8. Tegnene "s" for styrbord, "p" for babord, "f" for forut og "a" for akterut brukes av letthetshensyn i nummerbetegnel-ser.

Foreliggende oppfinnelse er avdelt fra norsk patentsøknad nr. 853415 (norsk patent 167727). Foreliggende oppfinnelse angår forbedrete rette- og strammeinnretninger, hvilke er vist i detalj på vedlagte fig. 16, 17 og 18. Beskrivelsen omhand-ler også andre rette- og strammeinnretninger som vist på fig. 3, 6-8, 10-12 og 13-15. Disse innretningene utgjør ingen del av foreliggende oppfinnelse, og er tatt med som et bidrag til bedre forståelse av foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen kan utnyttes på ulike typer rørlednings-fartøyer, slik som vist på fig. 1, 2, 4, 5 og 19 til 27.

Disse fartøyer er beskrevet bare i den grad det ansees nød-vendig for en riktig forståelse av omfanget av foreliggende oppfinnelse, og det vil bli referert til norsk patent 167727 for nærmere detaljer i denne forbindelse.

Flerspclefartøyet 10 i fig. 1-5 har et skrog 12 som er bygget med styrbord og babord hovedspolebærekonstruksjoner 14 og 16 hevet i forhold til fordekket 16 og akterdekket 18.

Disse spolebærekonstruksjonene bærer roterbart en hovedspole

20 som er plassert med sin akse tvers på skipets langsgående akse og som er tilpasset for å anordne lagring av en serie lag rørledning med stiv vegg som kan vikles enkeltvis eller flere ved siden av hverandre. En detaljert beskrivelse av fartøys-skroget 12 og hovedspolen 20 er gitt i US-patent nr. 4.269.540.

En enkel rørledning 22 er vist idet den spoles av fra den vertikalt innrettede hovedspolen 20 og til rørutkjøringssammen-stillingen 2 4 som omfatter som et hovedelement en rørutkjørings-trommel 26 plassert nær akterenden 28 til fartøyet 10. Sammenstillingen 24 omfatter også en rørutkjøringskonstruksjon hvori en retteinnretning 32 understøttes med tvungen kontakt med rør-ledningen 22. En strammeinnretning 34 er også inkludert innen rørutkjøringskonstruksjonen 30 for å håndtere driftsledningssamlingen 35. Konstruksjonen 30 hviler i en utsparing 29 i akterenden når den er i sin vertikale 90°-stilling som vist i fig. 1 og 2.

En første tilleggsspole 36 er montert på en spolebæreramme 38 på akterdekket 18. En andre tilleggsspole 40 er også montert på en spolebæreramme 4 2 som også understøttes på akterdek-

ket 18.Driftsledninger 44 og 46 spoles av fra tilleggspoler 36

og 40 samtidig med avspolingen av rørledning 22 fra hovedspole 20. Alle disse driftsledningene samles initielt side om side horisontalt på toppen av utkjøringstrommelen 26 og holdes i kontinuerlig kontakt med dennes overflate etter som disse driftsledningenes bevegelsesretning endres fra horisontalt til vertikalt ved den aktre enden av rørutkjøringstrommelen 26. I denne utførelsen fungerer rørutkjøringssammenstillingen som driftsledningsutleggingsinnretningen.

Kontakten mellom driftsledningene 22, 44 og 46 og overflaten til rørutkjøringstrommelen 26 resulterer i at den lineære utleggingshastigheten til alle disse ledningene er den samme.

Ved endring av bevegelsesretning fra horisontal til en rørut-kjøringsstilling med en hvilken som helst vinkel kjøres driftsledningene deretter gjennom retteverket 32 og strammeinnretningen 34 slik at samlingen av disse ledningene går nedoverrettet over akterenden 28 i nesten 90° vinkel som vist i fig. 1 for utlegging på dypt vann.

Der er anordnet en lagspolesammenstilling 48 for å hjelpe til ved oppspolingen av rørledningen på hovedspole 20. Lag-spolingsfunksjonen brukes ikke ved avspoling siden rørledningen bare passerer gjennom denne innretningen for at tverrbevegelser skal hemmes. En lagringsspole 50 for frigjørings- og gjenopp-takings-kabel (A/R-kabel) er montert på fordekket 16 for lagring av to kabler 52 og 54 som ledes under hovedspolen 20 ved hjelp av en fastmontert dobbeltsporet kabelskive 56 og en serie kabel-ruller 58 og 60 gjennom en totromlet trekkvinsj 62.

Roterbare opphengslager 82 og 84 er vist på hver side av hovedspolen 20 i fig. 2. Hovedspolen 20 har et nav 85 hvorpå

de suksessive rørledningstørnene spoles.

Fartøyet 10 har forre og aktre tverrpropeller 86, 88, 90

og 92 plassert under vannlinjen 94 for dynamisk å posisjonere fartøyet 10 ved avspoling av driftsledningene. Fartøyet 10

er således i stand til å posisjonere seg selv dynamisk.

Fig. 3 viser, generelt, drift av en første type retteinnretning 32 som omfatter en første beltesammenstilling 102 for kontakt med driftsledningssamlingen 35. Retteinnretningen 32 har løpehjul som beskrives nedenfor og som kan justeres for å ta hensyn til varierende bøyeradier i driftsledningssamlingen 35. Stramme-

innretningen 34 utgjøres av en andre beltesammenstilling 104

og en tredje beltesammenstilling 106 som virker på henholdsvis motsatte sider av driftsledningssamlingen 35 for å anordne strekk for å bære vekten av rørledningen som henger fra rørut-kjøringssammenstillingen 24.

Denne utforelsesformen for rette/strammearrangementet utgjør ingen del av foreliggende oppfinnelse, men beskrives som bakgrunnsmateriale for å få en bedre forståelse av foreliggende oppfinnelse.

For å rette rørledning med stiv vegg må kraft utøves mot ere soner på rørledningen. Overflaten på rørutkjøringstrommelen 26 anordner kraftsonen A, retteinnretningen 32 anordner kraftsonen B innen hvilken bøyeradien må endres mens den forre beltesammenstillingen 106 i strammeinnretningen 34 anordner den tredje kraftsonen C. Rørledningssamlingen 35 går deretter nedover gjennom rørutkjøringskonstruksjonen 30, gjennom rørinnretteanordnin-gen 108 og inn i vannkroppen 110. Der er også plassert en rør-klemme 112 innen rørutkjøringskonstruksjonen 30 for å endre plasseringen av røret 22 med stiv vegg i forhold til driftsledningssamlingen 35 innenfor små avstander.

Hele rørutkjøringskonstruksjonen 30 er montert på en bærerammekonstruksjon 114 som i sin tur er dreibart montert på aksel 116 til rørutkjøringstrommelen 26. En hydraulisk motor 118 er montert på en bærevogn 12 0 og er anordnet for å gi kraft til et kjede som er påsveiset den buede utvendige overflaten på rammekonstruksjonen 114. På denne måten dreies rammekonstruksjonen 114 og den tilfestede rørutkjøringskonstruksjonen 30 i forhold til bærevognen 120 for å oppnå varierende rørinnløps-vinkler i vannet. Vinkelen som er vist i fig. 1 og 2 er ca. 90°, mens vinkelen som er vist i fig. 3 er ca. 60°. Som nevnt ovenfor så kan den dreibare bevegelsen til rørutkjøringskonstruksjo-nen 30 varieres mellom ca. 18° og ca. 90°. Dette tillater den foreliggende oppfinnelsens rørutkjøringskonstruksjon eller driftsledningsutleggingsinnretning å legge driftsledningssamlinger på grunt vann mindre enn 6 0 meters dybde, hvor små vinkler brukes, eller på dypt vann, dypere enn 900 meter hvor større vinkler fra 60° til 90° brukes. Rørutkjøringssammenstillingen 24 omfatter trommelen 26, rørutkjøringskonstruksjonen 30, bærerammekonstruksjonen 114 og bærevognen 120 med sin under-liggende lagspolingssammenstilling. Sammenstillingen 24 fungerer som driftsledningsutleggingsinnretningen.

Driftsledningene 22, 44 og 46 kan være av forskjellig slag og for et bredt bruksspekter. Minst en av ledningene er en rør-ledning av stål eller metall med stive vegger som lagres på hovedspolen 20. De andre to driftsledningene 44 og 46 kan også være rørledninger av stål eller metall med stive vegger, eller de kan være plast ledninger, elektriske kabler, bærekabler, etc. Alle disse ledningene eller noen av dem kan være termisk isolert. Driftseksempler er at ledningen 22 kan være en stivvegget rør-ledning med 6" ytre diameter, ledningen 44 kan være en stivvegget rørledning med 4" ytre diameter og ledningen 46 kan være en enkel eller et dobbelt sett elektriske ledninger. Alle disse ledningene føres over rørutkjøringstrommelen 24 og føres også gjennom retteinnretningen 3 2 og strammeinnretningen 34 selv om den elektriske ledningen 4 6 ikke krever noen retting.

Et varierende antall driftsledninger fra 2 til ca. 8 kan legges ut fra angjeldende oppfinnelses fartøy.

Hovedspolen 20 kan ta stivvegget rør med fra 2" til 16" ytterdiameter. Den første tilleggsspolen 36 kan ta stivvegget rørledning med fra ca. 2" til ca. 9" ytterdiameter eller andre driftsledninger som f.eks. elektriske kabler eller bærekabler.

Den andre tilleggsspolen 4 0 kan brukes for stivvegget rør-ledning fra ca. 2" til ca. 5" ytterdiameter eller bærekabler eller elektriske kabler. Diameterområdet for de stiweggede rørledningene som kan lagres på og spoles av fra tilleggsspolene er en funksjon av disse spolenes navdiametere som spesifisert nedenfor.

I driftsledningssamlinger er det ofte ønskelig å benytte hovedspolen 20 og den første tilleggsspolen 36 for stiweggede rørledninger og å benytte den andre tilleggsspolen 40 for lagring og utlegging av elektriske ledninger og bærekabler.

Rørutkjøringssammenstillingen 24 som generelt er beskrevet i fig. 3 er vist i større detalj i fig. 6 - 9. Rørutkjørings-konstruks jonen 30 og bærerammekonstruksjon 114 er sammenbygget med en øvre babord radiell rammedel 250 som strekker seg fra sin sammenfestning med en lagerhylse montert på rørutkjørings-trommelens aksel 116 forbi ytterkanten til trommelen 26 og en aktre bjelke 252 hr som er vinkelrett innfestet på denne øvre siderammedelen i dens aktre ende. En mellomliggende rammedel 254 P er forbundet med enden til en radiell rammedel 256 Phvis andre ende er integrert festet til lagerhylsen 257^

på trommelakselen 116. En tredje radiell bjelke 258 Per også forbundet med hylsen 257 pomkring trommelakselen 116 og den strekker seg forbi ytterkanten til trommelen 26 for å utgjøre den forre rammedelen til utkjøringskonstruksjonen 30. Buefor-mede vuggedeler 260p og 260s er innfestet mellom styrbord og babord radielle rammedeler 250, 256 og 258 og er konstruert for å dreies sammen med disse delene omkring ytterflaten til trommelen 26. Rammedelene 250p-260p utgjør babord side av kon-struksjonsunderstøttelsen for rørutkjøringskonstruksjonen 30.

Et tilsvarende styrbord sett konstruksjonsdeler er forbundet med det ovenfor beskrevne babord settet ved hjelp av tverrgående rammedeler 262, 263, 264, 266, 267, 268, 269, 270, 272, 273, 274, 276 og 278 som er innfestet ved rammeknutepunktene mellom styrbord og babord rammedeler (nevnt i medurs rekkefølge nedenfra til høyre).

Der er anordnet styrbord og babord sett med parallelle konstruksjonsmessige føringer for justerbar innmontering av retteinnretning 32 og de to halvdelene som utgjør strammeinnretning 34 innen rørutkjøringskonstruksjonen 30. Babord konstruksjonsmessige føringssett 280p har tre parallelle interne føringsram-mer 282p, 283p og 284p som ved sin aktre ende er forbundet med tverrgående rammedeler, henholdsvis 272, 273 og 274. De forre endene til interne føringsrammer 282p, 283p og 284p er forbundet med tilsvarende ytre siderammedeler som vist ved hjelp av ramme 285p via avstandsstykker illustrert ved hjelp av 286p i fig. 7. Denne siderammen 285p er i sin tur forbundet med en bueformet vuggedel 260p.

Et tilsvarende babord sett parallelle, interne førings-rammer 287p er anordnet for strammeinnretningen 34 ved hjelp av føringsdeler 288p, 289p og 290p som ved sin aktre ende er forbundet med tverrgående deler 267, 268 og 269 og med babord og styrbord avstandsstykker som vist ved delene 292p og 292s (fig. 8). Et tilsvarende sett interne føringsrammer 288s, 289s og 290s er plassert på styrbord side av rørutkjøringskonstruksjonen 30 for føring av den aktre, andre beltesammenstillingen 104 som utgjør en del av strammeinnretningen 34. Disse interne førin-gene er forsterket ved hjelp av tilsvarende ytre siderammedeler illustrert ved hjelp av rammene 294p og 294s på samme måte som beskrevet ovenfor for retteinnretningen 34. Den tredje beltesammenstillingen 106 som utgjør en del av strammeinnretningen 34 er på liknende måte plassert i interne føringsrammer 296p som er dannet ved hjelp av parallelle konstruksjonsdeler 298p, 299p og 300p som er festet til siderammedelene som vist ved hjelp av ramme 294s (fig. 8 ) og deretter til bueformet del 260p. Side-avstandsstykker, henholdsvis 302p, s og 304p, s er anordnet for å posisjonere de midtre indre føringene 299s, p. Der er også anordnet et styrbord sett konstruksjonsmessige føringsdeler 298s, 299s og 300s for monteringen av den tredje beltesammenstillingen 106. De nedre føringsrammene 300p og 300s holdes i riktig avstand fra tilsvarende ytre rammer ved hjelp av tilsvarende avstandsstykker .

Retteinnretningen 3 2 utgjøres av den første beltesammenstillingen 102 og de hydrauliske posisjoneringssylindrene 306p og 306s som er plassert på henholdsvis babord og styrbord sider av hovedbeltevognen 308. Føringsruller 310p, 311p og 312p er dreibart montert på babord side av vogn 308 i en slik posisjon at de berører interne føringsrammer henholdsvis 282p, 283pvOg 284p. Bruk av sylindrene 306p og 306s tillater både glidende, Sl, og dreibart, S2,justering av den første beltesammenstillingen 102 i.forhold til de øvre og nedre interne føringsrammene 282p, s og 284p, s. De hydrauliske sylindrene 306p og 306s er dreibart festet ved hjelp av faste ører 314p og 314s til den aktre kon-struks jonsmessige avstandsdelen 273. Hydraulikkstemplene 316p og 316s er også dreibart festet til henholdsvis babord og styrbord sider av hovedvognen 38 via forbindelsene 317p og 317s (fig. 7). Kjedehjulsett 318 og 320 er roterbart montert i lager ved øvre og nedre ender av hovedvogn 308 for å understøtte en tilsvarende serie beltemekanismer 322. Justerbare kjedehjulsett 32 4 og 32 6 er montert på baksiden av hovedvognen 308 på hydraulikksylinderoppheng, henholdsvis 325 og 327 for tilleggs-

understøttelser av beltemekanismeseriene 322.

Seriene med beltemekanismer 322 beskrives videre nedenfor

med henvisning til fig. 7, 8 og 10-12. Den første beltesammenstillingen 102 har en løpehjulssammenstilling generelt vist til ved 328 som anordner en serie løpehjulsett som presser de fleksible kjedebeltene 322 i kontakt med driftsledningssamlingen 35. Videre detaljer for bruken av den første beltesammenstillingen 102 og løpehjulssammenstillingen 328 gjengis nedenfor. Juste-ringsiakuatorer 329 er anordnet for manuell endring av rullenes plassering for å innstille valgt krumming. Monteringen og bruken av retteinnretning 32 tillater at forskjellig krumming utformes ved hjelp av de fleksible beltesettene 322.

Den andre beltesammenstillingen 104 som delvis utgjør strammeinnretningen 34 posisjoneres også ved hjelp av hydrauliske sylindre 330p og 330s som er plassert på hver side av den andre beltesammenstillingens hovedvogndel 332. Babord førings-ruller 334p, 335p og 336p er roterbart montert på babord side av hovedvogndelen 3 32 (vist i fig. 13 og 14) for å inngripe med de parallelle konstruksjonsmessige føringsdelene, henholdsvis 288p, 289p og 290p. Styrbord føringsruller 334s, 335s og 336s er anordnet på styrbord side av hovedvognen 332 og for å berøre de tilsvarende konstruksjonsmessige føringene 288s, 289s og 290s.

Der er anordnet et tilsvarende sett kortere sylindre 338p og 338s for den tredje beltesammenstillingen 106 som utgjør den andre delen av strammeinnretningen 34. Den tredje beltesammenstillingen posisjoneres ved hjelp av disse sylindrene innen babord og styrbord konstruksjonsmessige føringssett 298s, p, 299s, p og 300s, p. Føringsruller 340p, 341p og 342p er plassert på babord side av hovedvogndel 344 for å anordne rullende kontakt langs babord føringsrammesett 298p, 299p og 300p.

Hydrauliske motorer 346s og 348s er anordnet for styrbord side av beltesammenstilling 104 for å drive et sett fleksible kjedebelter 349 montert på korresponderende sett drevne kjede-hjul, henholdsvis 350 og 351 som vist i fig. 14. En løpehjuls-sammenstilling 352 er anordnet for beltesettene 349 og korre-sponderer når det gjelder relativ plassering ved løpehjuls-sammenstillingen 328 i den første beltesammenstillingen 102. Fig. 8 viser representative justeringssylindre 353s, p som tillater at anvendt trykkraft på løpehjulssammenstillingen 352 varieres. De motstående bæreputeparene 354a og f for driftsledningene er plassert på hver side av driftsledningssamlingen 35. Tildannede støtteruller 355a og 355f er også vist ved hjelp av strekprikket linje slik som de brukes for sammenstillingene 104 og 106.

Tilsvarende førings- og løpehjuls-sammenstillinger er anordnet for den tredje beltesammenstillingen 106. Den detal-jerte beskrivelsen av beltesammenstillinger 104 og 106 følger nedenfor referert til fig. 13 - 15.

En alternativ beltesammenstillingsanordning for den tredje beltesammenstillingen 106 er å montere de hydrauliske sylindrene 338p og 338s mellom hovedvognene 332 og 344 til de to motstående beltesammenstillingene 104 og 106. Det er nødvendig at påføring av forskjellige krefter på driftsledningssammenstillingen anordnes ved hjelp av disse to motstående beltesammenstillingene siden beltesammenstilling 106 utgjør den tredje kraftsonen i et rettesystem med tre soner som beskrevet med hensyn til fig. 3. Den kraften som utøves i den tredje sonen for retting er selvfølgelig adskilt fra strammekraften som utøves ved hjelp av hydrauliske sylindre som forbinder hovedvognene på en hvilken som helst måte. I denne utgaven ville hydraulikk-sylindrene 330s og 330p anordne rettekraften som utøves ved hjelp av sammenstilling 106.

Andre særtrekk ved rørutkjøringskonstruksjonen 30 er de dreibart opphengte arbeidsplattformene 356 og 358 som kan justeres med hensyn på forskjellige arbeidsstillinger for vuggedelen 260p. Et nedre vinsjhus 360 og kabelvinsj 362 av A/R-typen er også festet til de nedre konstruksjonssidedelene 346s og 346p på aktre diagonalbjelker 363p, s som ved sine nedre ender er montert på hovedsidebjelker 365p, s. Forre diagonalbjelker 366p, s er også montert på hovedsidebjelkene 365p, s.

En rørklemmeanordning 367 er plassert innen åpningen 368 for driftsledningssamlingen som dannes av en åpen bokskonstruk-sjon 369 bygget av 1-bjelker 369a, f, p,s. Et dobbelt klemme-sett 370 for rørinnretting er dreibart festet ved hjelp av forbindelsene 372s og 372p til innsiden av rammedelene som utgjør rørutkjøringskonstruksjonen 30. Dette rørinnrettingsklemmeset-tet har to hydrauliske sylindre 374 og 376 som samkjøres for å betjene en klemanordning om de stiweggede rørledningene for å rette inn disse innen driftsledningssamlingen 35. De to nydrauliske sylindrene kan brukes for å plassere og innrette alle de stiweggede rørene innen drif tsledningssamlingen.

Retteinnretningen 32 som er vist og beskrevet med hensyn

på fig. 6 kan bygges med beltesammenstillingene 102 anordnet på en av flere måter. Som vist i fig. 6 kan de nedløpende kjededrevene 324 og 326 for stramming av beltet understøttes av justeringsmekanismer 325 og 327 som vist for beltesettet 322. Det er også mulig å anordne strekk i beltesettene 322 ved hjelp av andre svakt modifiserte mekaniske utførelser som beskrevet nedenfor med hensyn på fig. 10,11 og 12.

Beltene 322 kan utstyres med bæreputer for driftsledningene som strekker seg over to eller tre kjeder slik at driftsledningssamlingen kommer i berøring med en enkelt bærepute i en gitt stilling. Alternativt kan enkeltvise bæreputer monteres på

hver av to eller tre kjeder, slik at den enkelte driftsledningen eller par driftsledninger kommer i kontakt med disse som vist i fig. 8.

Den første beltesammenstillingen som berører driftsledningssamlingen 35 efter at den passerer over rørutkjøringstrommelen 26 bør være i stand til å forme til og bibeholde en justerbar krumming for å anordne en rettevirkning tilpasset stiweggede rør i forskjellige størrelser i en driftsledningssamling.

En foretrukket utførelse av en rette-/stramme-beltesammenstilling som kan brukes for sammenstilling 102 og med visse modifikasjoner å gi tilstrekkelig hydraulisk kraft for sammenstillingene 104 og 106 er vist i fig. 10-12. I denne utførelsen er kjedestrammehjulene 324 og 326 montert ved hjelp av faste braketter 530 og 532. Kjedehjulsettene 318 og 320 som er fastmontert på aksler, henholdsvis 534 og 536 i hver ende av sammen-stillingen 102 brukes for å stramme driftsledningsbeltesettene 322. Akslene 534 og 536 er felles for kjedehjulene 538, 539 og 540 som er montert på aksel 534 og kjedehjulene 542, 543 og 544 som er montert på aksel 536 'og kjedehjulene er i en viss avstand fra hverandre i tverretningen. Aksel 534 er opplagret i et lagerhus 54 6 på styrbord side og i et lagerhus 548 på babord side. Disse lagerhusene 546 og 548 kan justeres rettlinjet vekk fra bærevognrammen 3 08 ved hjelp av hydrauliske sylindre, henholdsvis 550 og 552. Lagerhusene 54 6 og 548 er glidende opplagret i faste C-formede braketter, henholdsvis 554 og 556. Der er anordnet identiske lagerhus 558 og 560 i den motsatte enden av hovedbærekonstruksjonen 328 for roterbar opphenging av aksel 5 36 og disse er glidende justerbare ved hjelp av hydraulikk-sylindrene, henholdsvis 562 og 564 innen de C-formede brakettene 566 og 568.

De C-formede brakettene er glidende opphengt på forlengel-sesplatene 570, 572, 574 og 576 til styrbord sideplate: 578s og babord sideplate 578p. For opphengning av de C-formede brakettene er der også anordnet forsterkningsknær 580, 582, 584 og 586 .

Bruk av de hydrauliske sylindrene 550, 552, 562 og 564 tillater at kjedebeltesammenstillingen 322 strammes over hovedram-men 328. Denne rammen består av sidene 588 og 590 som er forbundet med styrbord og babord sidevegger 578s og 578p slik at disse tilsammen utgjør en fullstendig rammekonstruksjon. Styrbord og babord monteringsbraketter 592s og 592p er også festet til hoved-rammen 328.

FøringsrullesammenstUlingene 310s, 311s og 312s er vist festet til monteringsbraketten 592s. Tilsvarende føringsrulle sammenstillinger 310p, 311p og 312p er montert på braketten 592p på babord side. Føringsrullesammenstilling 310s berører ramme-føringsdelen 282s som kan sees i fig. 6. På lignende måte be-rører føringsrullesammenstilling 311s rammestyring 283s og føringsrulle 312s berører rammeføringsdel 284s. Rullesammen-stillingene på babord side 310p, 311p og 312p berører de tilsvarende babord rammeføringsdelene 282p, 283p og 284p som vist i fig. 6. Beltesammenstillingen 102 beveges således mot og vekk fra rørledningssammenstillingen 35 ved hjelp av de hydrauliske sylindrene 306s og 306p. Festene for de hydrauliske sylindrenes stempelstenger kalles 317s og 317p og disse er tildannet i sideveggene 578s og 578p og også i monteringsbrakettene 592s og 592p sentralt nær berøringsområdet med rørledningen.

Bruk av bare to føringsrullesammenstillinger på hver side av beltesammenstillingene 102 hvor disse har en viss avstand fra det kraftplanet hvori de hydrauliske sylindrene 306s og 306p virker, tillater at sammenstillingen kan gis en viss vippe-bevegelse, noe som er nødvendig for å passe til forskjellige rørledningsdiametre og sammenstillingsutforminger. Denne vippe-bevegelsen S2 fremkommer sammen med den primære, glidende, lineære bevegelsen S, av beltesammenstillingen 102 på grunn av bevegelsen til de hydrauliske sylindrene 306s og 306p. Disse bevegelsene er vist ved hjelp av dobbelhodede piler i fig. 6.

Som vist i fig. 11 og 12 er der tre par hovedkjededrev eller tannhjul plassert tvers over beltesammenstillingene 102 og i en viss avstand fra hverandre langs akslene 534 og 536. Hvert av disse kjedehjulparene understøtter en separat kjede 596, 598 og 600 som vist i fig. 12. Kjeden 596 ligger an mot kjededrevene 538 og 542 (tillike med løpehjulene 324 og 326 akterut når de er montert som vist i fig. 6) når den legges omkring beltesammenstillingen 102. Den forre siden av beltesammenstillingen 102 inneholder en serie på ni kurvedannende løpe-hjul 602 som er montert slik at de kan gli innen boksrammen til hovedvognen 308. Opphenget for det kurvedannende løpehjuls-settet 602 og for de parallelle løpehjulssettene 604 og 606

er anordnet ved å plassere delevegger 608 og 610 parallelt med sideveggene 578s og 578p innen boksrammen for å dele denne i tre rom. De kurvedannende løpehjulssettene 602, 604 og 606 monteres deretter så de kan gli innen disse tre rommene.

Fig. 12 viser et av de kurvedannende løpehjulene i 602-settet på en opphengsramme 612 som er glidende montert mellom sidevegg 570 og delevegg 608. Monteringsrammen 612 er forbundet med en justerskrue 614 som i sin tur styres ved hjelp av en fastholdt stillemutter 616 som kan justeres fra en sideåpning 618 for å bevege vognen 612 i forhold til hovedvognens vegger. Disse veggene 570, 608, 610 og 572 sammen med avstandveggene 620 og 622 utgjør understøttelsessammenstillingen for de kurvedannende løpehjulene.

Hvert av løpehjulene i løpehjulssettene 602, 604 og 606 er på lignende måte utstyrt med en justeringsskrue og en fastholdt justeringsmutter for å justere løpehjulenes stilling for at rørledningsunderstøttelsesputene 624, 626, 628,.630, 632 og 634 skal berøre driftsledningssammenstillingen som vist i fig.12. Denne individuelle justeringsmuligheten for hvert løpehjul i løpehjulssettene 602, 604 og 606 tillater således at forskjellig kurveutforminger kan tildannes for hver av driftsledningene i samlingen.

Om ønskelig så kan rørledningsunderstøttelsesputene 624 til 634 forbindes med hverandre slik at de utgjør en enkelt tverrgående pute som strekker seg over hele bredden til driftsledningssammenstillingen 35 om forskjellige kurveformer ikke behøves for driftsledningene.

Settet med fastholdte stillemuttere 636 som justerer inn-stillingen til det midtre settet formdannende løpehjul 604 er oversatt i forhold til fastholdt stillemuttersett 638 hvor fastholdt stillemutter 616 er vist i fig.12 og fastholdt stillemuttersett 640 som justerer det formdannende løpehjulssettet 606. Den reverserte plasseringen av den fastholdte mutterens betje-ningsorganer 642 og 644 på det midtre settet med fastholdte justeringsmuttere 636 tillater på denne måten justering av dette midtsettet med fastholdte justeringsmuttere gjennom åpningene 64 6 og 648. De to ytre settene med fastholdt justeringsmuttere kan justeres ved hjelp av betjeningsorganene 650 og 652 som vist i fig. 12.

Der er nå blitt flere grader av fleksibilitet ved hjelp av rette-/stramme-innretningen 102 som beskrevet heri med hensyn på fig. 6-8 og 10-12. De viktigste av disse er som følger: 1. Løpehjulssammenstillingen 10 med sine individuelt justerbare, formdannende løpehjul tillater tilnærmet trinnløs endring av kurveformen til driftsledningene innen samling 35. Når rørledningssamlingen forlater trommelen 26, etablerer disse løpehjulene og deres tilknyttede belter den tilpassede kurveformen som trenges for styrt retting. 2. At beltesammenstillingen 102 er montert i de parallelle føringsrammene 282s og 282p og i 284s og 284p for resiproserende bevegelse ved hjelp av de hydrauliske sylindrene 306s og 306p via rulleparene 310 og 312 som er montert på begge sider av beltesammenstillingen 102 gjør at både en resiproserende bevegelse vist ved hjelp av den dobbelhodede pilen Sl og en svak vippende dreiebevegelse vist ved hjelp av dobbelhodet pil S2 oppnås (fig. 6)• 3. Det mellomliggende rulleparet 311p og311s gir i tillegg glidende kontakt innen rørutkjøringssammenstillingen 30. 4. Kjedesettene 596, 598 og 600 kan lett fjernes ved å kjøre tilbake de hydrauliske strammesylindrene 550 og 552 og de motstående sylindrene 562 og 5 64 for å ta strammingen ut av kjedene. Disse kjedene kan deretter fjernes ved at en av kjedelenkens volter fjernes, mens hovedvognen 328 forblir på plass innen rørutkjøringskonstruksjonen 30. På denne måten kan rørunderstøttelsesputene 624-634 skiftes ut for å tilpasses forskjellige driftsledningssamlinger med forskjellige dimensjoner på driftsledningene deri. 5. Det er også mulig å bruke beltesammenstillingen 102 for forskjellige formkurver for berøring av rørledningssamlin-gene ved den justeringsmulighet som er anordnet ved hjelp av de fastholdte justeringsmuttersettene 636, 638 og 640. Dette er spesielt viktig med henblikk på bruk av to rette-/ stramme-sammenstillinger 102 som beltesammenstillinger for strammeinnretning 34.

Anordningen av rørretteinnretningen 32 i forhold til trommel 26 anordner de to kraftsonene for rørretting A og B som beskrevet med hensyn på fig. 3. Plasseringen av beltesammenstillingen 106 under de to kraftsonene A og B tillater at beltesammenstillingen 106 brukes for å anordne en tredje kraftsone C. På denne måten bidrar trommelen med kraftsone A og behovet for en fjerde beltesammenstilling for å anordne en av kraftsonene elimineres således og reduserer på denne måten prisen på rør-utk jøringssammenstillingen 24.

Utformingen av retteinnretningen 32 og strammeinnretningen 34 plassert som vist i fig. 3 i forhold til trommelen tilla-r.er at drif tsledningssamlingen 35 berører retteinnretningen 32 før den kommer i inngrep med strammeinnretningen 34. Dette tillater at strammeinnretningen 34 fungerer riktig fordi den må utøve samme kraft på begge sider av driftsledningssamlingen 35. Når den primære rørledningsrettekraften i sone B utøves ved hjelp av en av de to strammeinnretningene, er det vanskelig-ere å styre denne utjevningen av strammekraften siden sone B balanserer kreftene i sone A og B. Derfor foretrekkes det og det er viktig for driften at retteinnretningen 32 berører rør-ledningssammenstillingen når den spoles av fra rørutkjørings-trommelen 26 før berøring med strammeinnretningen 34.

Den for stramming anordnede beltesammenstillingen 104 i fig. 13-15 ble beskrevet kort i forbindelse med fig. 6 og 8. Hovedvognen 332 består primært av en frontplate 966 og en bak-plate 968 som holdes i en avstand fra hverandre av innvendig styrbord vegg 970s og innvendig babord vegg 970p. Styrbord og babord monteringsbraketter 972s og 972p er plassert sentralt som vist i fig. 13 og 14. Disse brakettene består av indre og ytre U-formede deler i en avstand fra hverandre som er innfestet til forlengelser av platene 966 og 968.

Fig. 14 viser monteringsforlengelsene 974s og 974p for montasje av tilknyttede lagerhus 976s og 976p. En drevet aksel 977 er roterbart montert innen disse lagerhusene og hydrauliske motorer 34 6 og 978 er anordnet i dennes begges ender for å tilføre dreiekraft. Reaksjonsarmer 980s og 980p er festet til forlengelser 982s og 982p av monteringsbrakettene 972s og 972p. Liknende monteringsforlengelser 984s og 984p er anordnet for montasje av lagerhusene 986s og 986p som understøtter en drevet aksel 988 som i sin tur dreies ved hjelp av hydrauliske motorer 3 48 og 990 som har reaksjonsarmer 992s og 992p festet på liknende måte til forlengelser av monteringsbrakettene på begge sider.

De hydrauliske motorene 346, 348, 978 og 990 er således anordnet for å dreie de drevne akslene 977 og 988 for å dreie kjededrevsettene 350 og 351 hvorom fleksible kjedesett 349 er lage. Som vist i fig. 13-15 er der anordnet to fleksible kjeder 994s og 994p for å understøtte en rekke tverrgående monteringsplater illustrert ved hjelp av platene 996 og 998 i fig. 15. Et sett med individuelle rørledningsunderstøttelses-puter 1000 for inngrep med to par driftsledninger med to forskjellige diametere, er festet til monteringsplatene som vist

i fig. 15. Dette arrangementet skiller seg fra det som er vist i fig. 17 nedenfor hvor separate monteringsplater brukes for hver driftsledning eller par driftsledninger slik at forskjellige kurveformer kan etableres for forskjellige ledninger. Beltene og understøttelsesputene er fjernet fra fig. 14

av klarhetshensyn.

Løpehjulssammenstillingen 352 er tildannet ved hjelp av fem tverrgående aksler med to ruller på hver aksel. Rullene berører undersiden av de fleksible kjedesettene 349. Hver av de fem akslene er uavhengig montert på hydrauliske justeringssylindre illustrert ved hjelp av sylindrene 353s og 353p i fig. 15. Hver av disse hydrauliske sylindrene kan også sees i fig.

14 ovenfra.

Sidemonteringsbrakettene 972s og 972p har tilknytningspunk-ter 1002s og 1002p for hydrauliske sylindre gjennom begge sine U-formede, deler. Der er også anordnet lederullesammenstillinger 340s, 340p, 341s, 341p, 342s og 342p for glidende kontakt med føringsrammedelene 288s, 288p, 289s, 289p, 290s og 290p inne i konstruksjonen 3 0 som beskrevet med hensyn på fig. 6.

Justeringen av strammingen i de fleksible kjedebeltene 349 kan gjøres ved hjelp av de individuelle hydrauliske sylindrene 353s og 353p og også ved hjelp av hydraulistejusteringssylindre 1004s og 1004p som virker slik at de beveger drevet aksel 977

i forhold til hovedvognen 332. Lignende hydrauliske justerings-sylindre 1006s og 1006p er anvendt for montering av lagerhusene 986sog 986p, henholdsvise, for å bevege den drevne aksel 988 i forhold til hovedvognen 332. En ekstra hydraulisk justerings-sylinder 1008s og 1008p kan anordnes på hver side av drevet aksel 988 for å anordne mindre justeringen i beltesettene 349 under drift.

Beltesammenstillingene 104 for stramming som er beskrevet med hensyn på fig. 13-15 ovenfor er vanligvis konstruert slik at hver av justeringssylindrene illustrert ved 353s og 353p i fig. 15 for hver av de fem løpehjulsakslene drives ved samme hydrauliske trykk og utsettes derfor for samme kraftpåvirkning og plassering. Dette tekniske faktum sammen med den heller korte avstand fra en ende av rullesammenstillingen 352 til den andre enden i beltenes bevegelsesretning, betyr at denne type strammesammenstilling ikke er konstruert for krumningsjustering. Justeringsdimensjonene for bevegelse av akslene i forhold til monteringsplaten 96 6 er også for liten for å oppnå noen krum-nings justering av den typen som ble beskrevet for rettesammenstillingen 102 i fig. 10-12 ovenfor. Av disse grunner brukes beltesammenstillingene 104 og 106 for stramming som vist i fig. 6 bare for strammeformål for driftsledningssamlingen. Disse kan ikke brukes for retting da de ikke tillater krumningsjustering av den typen som kreves for bruk i den heri beskrevne ut-leggings innretningen.

Rette-/strammeinnretningen ifølge foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 16-18.

Rette-/strammeinnretningen ifølge oppfinnelsen har den fordel at den tillater utlegging av en flerdriftslednings-samling fra en flerhet lagringsspoler med driftskostnader og kapitalkostnader som er mindre enn forventet.

I henhold til oppfinnelsen har beltesammenstillingen for retting /stramming den egenskapen at den kan overføre en justerbar krumming til rørledningene i driftsledningssamlingen. Innret-ningen er utstyrt med hydrauliske motorer for å utøve strekk i flerledningene. Således anordner den justerbare krummingen som anbringes ved hjelp av løpehjulssammenstillingen en rettefunksjon for rørledningen og bruken av hydrauliske motorer for å drive de flere kjedebeltene anordner en strammefunksjon. Ved bruk av denne nye typen rette-/stramme-sammenstilling trenges det bare to motstående sammenstillinger for å utgjøre en rette-/ stramme-innretning som så kan plasseres innen rørutkjøringskon-struks jonen 30. Trommelen 26 utgjør den første kraftpåførings-sonen A, mens flerledningsbeltene 1042 og 1044 utgjør sonene B og C som vist i fig. 16. På grunn av kurveformene som kan oppnås i beltene, så kan de sistnevnte to sonene ha tilstrekkelig avstand fra hverandre.

Driftsledningssamlingen 35 blir således samlet og utlagt

i en samling side om side ved hjelp av rørutkjøringstrommelen 26 som er vist i fig. 16 før rørledningssammenstillingen går inn mellom to motstående flerbeltesammenstillinger 1020 og 1022 for retting/stramming som utgjør rette-/stramme-innretningenl024.

En flat plassering av samlingen hvori driftsledningenes sentre er i samme plan foretrekkes. Hver av rette-/stramme-sammenstillingene 1020 og 1022 er glidbart montert på styrbord og babord føringskonstruksjoner illustrert ved hjelp av førings-delene 1026p og 1028p for sammenstilling 1020 og delene 1030p og 1032p for sammenstillingen 1022. Som beskrevet med hensyn på fig. 6 er hydrauliske sylinderpar 1034 og 1036 dreibart opphengt ved hjelp av oppstikkende forbindelsesanordninger 1038s,p og 1040s, p for å anordne plasseringsjustering for rette-/ stramme-sammenstillingene. Inngrepet med lederuller på kon-struksjonsdelene 1026p, 1028p, 1030p og 1032p er det samme som beskrevet med hensyn på utførelsen vist i fig. 6. Mellomliggende konstruksjonsdeler tilsvarende 290s og p brukes.

Det resterende rørhåndteringsutstyret som f.eks. det doble klammeringssettet 370 for rørinnretting, de dreibare gulvpanele-ne 356 og 358, A/R-vinsjen 362 og rørklammerene 367 er de samme som beskrevet med hensyn på fig. 6 og de samme nummerbetegnelsene er derfor blitt brukt.

Strammefunksjonen til rette-/stramme-innretningen 1024 krever bruk av bevegelseskrefter for beltesettene 1042 og 1044 som er i kontakt med rørledningssamlingen. Denne trekkraften anordnes ved hjelp av åtte hydrauliske motorer som er montert på begge ender av hver av de fire hovedakslene i rette-/stramme-innretningen 1024. Styrbord sett av disse hydrauliske motorene er vist som 1046s, 1048s, 1050s og 1052s i fig. 16.

Fig. 17 og 18 viser i større detalj rette-/stramme-innretningen 1024. De to sammenstillingene 1020 og 1022 som utgjør innretning 1024 er identiske i oppbygning når unntas at hver av sammenstillingene har beltesettene påmontert i en slik ut-forming at de tar tak i de forskjellige ledningene i rørlednings-sammenstillingen for å utøve strekk langs disse. Denne plasseringen av beltesettene utgjør derfor en forskjell mellom sammenstillingene når de sees side om side. På grunn av den identiske oppbygningen er der bare brukt et sett identifikasjonsnummer for samme elementer i de to sammenstillingene unntatt at betegnelse-ne "a" for aktre og "f" for forre er brukt for å betegne den angjeldende sammenstillingens driftsplassering. Rammedelene i rørutkjøringskonstruksjonen 30 er de samme som de som er beskrevet i detalj med hensyn på fig. 6.

Rette-/strammesammenstillingene 1020 og 1022 har lignende basisk konstruksjon med rettesammenstillingen som er vist i detalj i fig. 10-12 med den viktige forskjellen at i rette-/ strammesammenstillingene 1020 og 1022 er der anordnet hydrauliske motorer for å drive hovedakslene og dette er best vist i fig. 11 ved 534 og 536. Bevegelseskraften for hver av sammenstillingene anordnes ved hjelp av de fire hydrauliske motorene som er beskrevet ovenfor og vist i detalj i fig. 17 og 18. Reaksjonsarmer 1054s, 1056s, 1058s og 1060s er anordnet for å forbinde de hydrauliske motorenes stasjonære fundamenter til sammenstillingenes styrbord og babord monteringsbraketter 1062a og f som vist i fig. 18. Forbindelsen mellom disse hevarmene 1054 til 1060 og sammenstillingene er via spor- og bolt-forbindelser, henholdsvis 1064, 1066s, 1066p og 1068s for å tillate justering av strammingen i beltesettene 1042 og 1044 ved hjelp av de hydrauliske stemplene 1070s, 1072s, 1074s og 1076s.

I drift justeres den innbyrdes plasseringen av de to sammenstillingene 1020 og 1022 ved hjelp av hydrauliske sylindere 1034s og 1036s som er vist i fig. 18 foran bærerammene, henholdsvis 1027p og 1031p. En rørledningssamling 35 kan så bevege seg nedover ved å rotere rørutkjøringstrommelen 26 og deretter gjennom innretningen 1024. Ved aktivering av de hydrauliske sylinderparene 1034 og 1036 kan de to sammenstillingene 1020 og 1022 gå mot hverandre på hver side av rørledningssamlingen slik at de enkelte ledningene klemmes mellom de motstående ledningsunder-støttelsesputene som er montert på de endeløse kjedebeltesettene 1042 og 1044 som vist i fig. 17. Som i fig. 10-12 er de to rette-/stramme-sammenstillingene innfestet på babor og styrbord sider av hver av hovedvognene 1000 og 1082 ved hjelp av drei-

bare forbindelser, henholdsvis 1084s, p og 1086s, p.

Som i fig. 10-12 er der plassert lederruller 1088s og 1090s

for å understøtte sammenstillingen 1020 i forhold til rammene 1026s og 1028s, noe som kan sees av fig. 18. Den sentralt plasserte lederullen 1092s er plassert slik at den kommer i berøring med mellomliggende konstruksjonsrammedel 1027s. Tilsvarende lederuller 1094s, 1096s og 1098s er anordnet på babord brakett 1062f.

Den innvendige oppbygningen av hver av sammenstillingene

er den samme som beskrevet med hensyn på fig.10-12. En rekke justeringsåpninger 1100 og 1102 for vinkeldrev er vist i sammenstillingene, henholdsvis 1020 og 1022. Disse vinkeldrevjuste-ringene tillater at innvendig monterte skruer dreies for å

plassere alle lederullene uavhengig av hverandre. Som vist i fig. 18 er der anordnet ni lederullesett for hver av de tre endeløse kjedene som brukes for å understøtte rørputene for tre par ledninger som utgjør rørledningssamlingen 35 som vist i fig. 17 og 18. Der er også anordnet observasjonsåpninger 1104

og 1106 gjennom de to sammenstillingenes forskjellige vegger for å kunne observere dreining av vinkeldrevskruene deri.

Driften av rette-/stramme-innretningen 1024 tillater at

de to sammenstillingene åpnes og lukkes om rørledningssammen-stillingen via de hydrauliske sylinderparene 1034 og 1036, mens bruk av de innvendige hydrauliske sylinderparene 1070, 1072,

1074 og 1076 tillater at strammingen i de endeløse beltesettene 1042 og 1044 endres. Den kurven på beltet som er nødvendig for å overføre rettefunksjonen mens rørledningens ovalitet og andre dimensjoner bibeholdes ved hjelp av denne nyhetlige rette-/ stramme-innretningen 1024 etableres ved hjelp av mekanisk jus-

tering a; de forskjellige vinkeldrevskruene for å innstille lederullene på forskjellige steder lineært langs rørsammenstil-lingen. Justeringsåpningene for vinkeldrevene er tildannet både på oversiden og undersiden av de enkelte vinkeldrevskruene som beskrevet med hensyn på fig. 10-12 ovenfor siden det er nødven-

dig å justere de midtre skruesettene tillike med de to ytre skruesettene i et system med tre belter som vist i fig. 17 og 18.

Drivkraft til stramme funksjonen er anordnet via de hydrauliske motorene 1046s, p, 1048s, p, 1050s, p og 1052 s, p som er forbundet med hovedakslene som beskrevet ovenfor. Kraftinngan-gen fra disse motorene tillater oppoverrettet stramming i rør-ledningssamlingens lengderetning som vist i fig.18 for å holde det ønskede driftsstrekket i rørledningssamlingen som passerer nedover gjennom rørsamlingsklemanordningen 367 og videre ned i vannet.

Flerledningsbeltesettene 1042 og 1044 i hver av sammenstillingene 1020 og 1022 er forbundet med hverandre via kjedehjulene og hovedakslene 534 og 536. Denne sammenkoblingen gjør at ledningene i driftssamlingen beveger seg med samme hastighet på samme måte som anordnet ved hjelp av de sammen-koblede sporene i rørutkjøringstrommelen 26 i fig. 1-5. Rør-ledningsbæreputene på beltesettene utgjør understøttelsesmid-lene for samlingen.

Et dynamisk posisjonert rørlegginsfartøy 1110 er vist utstyrt med flere spoler og rørledningssamlingshåndteringsutstyr i henhold til den foreliggende oppfinnelsen, hvor innretting av samlingen foregår i et utstyr som omfatter retteinnretninger og strammeinnretninger 1114, 1116 og 1118 med flere belter som vist i fig. 21 eller en enkelt kombinert rette-/stramme-innretning 1120 som vist i fig. 20. Hovedspolen 1122 er montert mellom styrbord og babord hovedspolebærekonstruksjoner 1124, 1126 som er montert på hver sin side av et kontrolltårn 1128. Far-tøyet er også utstyrt med en lagspolingsmekanisme 1130 for hovedspolen som anordner tilsvarende virkning som lagspolings-mekanismen for hovedspolen som er beskrevet ovenfor.

Hovedspolen tilsvarer hovedspolen 20 og de første og andre tilleggsledningsspolene 1132 og 1134 tilsvarer spolene, henholdsvis 36 og 40, som vist i fig. 1, 3-5 ovenfor.

Den svingbare rampen 1112 erstatter rørutkjøringssammen-stillingen 24 i denne utførelsen og den anordner rettefunksjonen og strammefunksjonen for rørledningssamlingen. Det er nødven-dig å dreie hele konstruksjonen 1112 omkring dreieakselen 1136 som vist i fig. 21 og 22 for å oppnå forskjellige vanninnløps-vinkler for rørledningssamlingen.

Den svingbare rampen 1112 utgjøres av en fagverksrampe 1138 montert på en roterende fast aksel 1136 og en serie på fem rullevognspor 1141, 1143, 1144, 1146 og 1148 som bærer en lagspolesammenstilling 1150. Rørhåndteringsutstyret er montert på denne lagspolingssammenstillingen og består av retteinnretninger og strammeinnretninger hvorav de fleste kan være montert i et bur 1152. En rørklamringssammenstilling 1154 konstruert for å tillate at de tre ledningene i samlingen 1155 kan klamres, er også montert på lagspolingssammenstillingen 1150. Som vist i fig. 21 og som beskrevet ovenfor,så utgjør rette- og stramme-innretningene 1114, 1116 og 1118 hovedrørhåndteringsutstyret. En akterstevnmontert flerledningsføringssammenstilling 1156 er også anordnet nær bærerampesammenstillingens dreieopphengsende. Der er også anordnet en trapp 1158 for driftsadkomst som vist

i fig. 21.

Denne oppfinnelsen innbefatter plassering av rette- og stramme-beltesammenstillinger med varierende bredde og antall beltesett på bærerampesammenstillingen 1138. Som vist i fig. 21 er styreinnretningen 1160 for rørbøyeradien tildannet med en buet basisk ramme og en flerhet med bæreruller 1164 for driftsledningene. Rettesammenstillingen 1114 kan være av den typen som ble beskrevet for retteinnretningen 32 i fig. 6, 7 og 10-12 ovenfor. Sporbeltesystemet er utstyrt med enkle bæreputer for driftsledningene slik at der er anordnet for tre driftsledninger ifølge fig. 21. Dette oppnås ved å bytte ut det parrede understøttelsessystemet som er vist i fig. 12 med enkle bæreputer som virker som understøttelsesmidler for rør-ledningssamlingen. Belteretteverket 1116 i fig. 21 kan også være av samme type. Det er denne rettesammenstillingen som i samarbeid med kreftene som anordnet ved hjelp av rettesammenstillingen 1114 og den nedre beltesammenstillingen til strammeinnretningen 1118 anordnet hovedrettekraften for røret. I fig. 21 er reaksjonspunktene A, B og C angitt for dette formå-let.

Disse rettesammenstillingene 1114 og 1116 har beltesystemer for flere rørledninger med justerbar tromming som tillater tilpasning av sammenstillingene til forskjellige rør-ledningsdiametere på en bedre måte driftsmessig sett enn når bare flate eller mindre endringer i beltebæreputenes kontaktplan er mulig. Således er sammenstillingene ifølge de tidligere patentene meget vanskelige å bruke.

Strammesammenstillingen 1118 kan være av samme typen som vist for innretning 34 i fig. 6 og 8 og fig. 14-16. Denne adskiller seg fra tidligere strammeinnretninger anvendt for rørutleggingsfartøy for enkle rør ved at der er anordnet flere sporbelter for håndtering av rørledningssamlingene slik at ut-lignet ledningsstramming kan overføres.

Flerledningsbeltesystemene i rette- og stramme-sammenstillingene 1114, 1116 og 1118 er forbundet med hverandre innen hver slik sammenstilling for å anordne at driftsledningene beveger seg med en felles hastighet over hver av sammenstillingene.

Etter at rørledningssamlingen går gjennom strammeinnretningen 1118, går den over en bærerull 1166 og deretter videre gjennom en føringssammenstilling 1168 for samlingen. Klemsammen-stillingen 1154 for'ledningssamlingen har ledningsklemmer 1170

og 1172 for de to mindre ledningene og et større dobbelt klem-anordningssett 1174 for hovedrørledningen 1138 med stiv vegg.

Det er også mulig å bytte ut beltesammenstillingene for enkle rørledninger som beskrevet i de ovennevnte fire US-patentene hvorav alle er overdratt til denne patents befullmektigede med de heri beskrevne sammenstillingene for flersporbelter for å anordne for håndtering av flerledningssamlinger som utlagt deri. Disse patentenes rettesammenstillinger er alle utført som hydraulisk drevne føringsrullesammenstillinger som betyr at det ikke er mulig å variere krummingen. Det er også nødvendig å justere plasseringene av bæreputene for driftsledningene for varierende ledningsdiametere. De tidligere rettesammenstillingene ga ikke denne nødvendige grad av fleksibilitet. Hvis drifts-restriksjonene ikke er uheldige, kan imidlertid de tidligere hydrauliske sammenstilte føringsrullesammenstillingene modifi-seres for flere rørledninger og brukes som nevnt ovenfor innen forholdsvis strenge grenser. Denne modifikasjonen ville nødven-gjøre fremstilling og lagring av et bredt spekter med utbyttbare beltesett for driftsledningene for å kunne tilpasses et spekter av kombinasjoner for rørdiametere.

Fig. 22 viser den svingbare rampen 1112 ifølge fig. 19-21 med et enkelt par motstående flerledningsbeltesammenstillinger 1180 og 1182 i henhold til foreliggende oppfinnelse som er bygget inn i et bur 1184 montert på lagspolingssammenstillingen 1150. Som i fig. 2 1 er de tre driftsledningene 1138, 1140 og 1142 vist idet de bøyer seg over styreinnretningen 1160 for radien og går derfra videre gjennom de kombinerte rette-/stramme-sammenstillingene 1180 og 1182. Disse sammenstillingene er de samme som de som ble beskrevet med hensyn på fig. 16-18.

Anordningen av uavhengig justerbare lederuller, som kan justeres ved hjelp av "aktuatorene", tilpasser utstyret til variende krumming for tilpasning til forskjellige vinkelmessige plasseringer av den dreibare rampesammenstillingen 1112, noe som endrer rettefunksjonens optimale krumming. Anordningen av hydrauliske motorer for å drive hver av de to sammenstillingenes to hovedaksler anordner stramming i lengderetningen langs rør-ledningssamlingens lengde. De andre komponentene som f.eks. driftsledningsstyringen 1168 og rørklemmeinnretningene 1154 er de samme for fig. 21.

I drift plasseres ledningene 1138, 1140 og 1142 ved siden av hverandre horisontalt på styreinnretningen 1160 for rørbøye-radien når de spoles av fra sine respektive spoler 1122, 1132 og 1134. Rørunderstøttelsesputene på rette-/stramme-innretningene 1180 og 1182 som er vist i detalj i fig. 17 og 18 griper deretter tak på begge sider av ledningene. Den ønskede krumnin-gen for alle de tre driftsledningene inklusive den stiweggede rørledningen 1138 kan utvirkes ved å justere de individuelle

"aktuator"-justeringene. Kraft som utøves i lengderetningen langs driftsledningenes yttervegger ved hjelp av de hydrauliske motorene 1046s, p, 1048s, p, 1050s, p og 1052s, p anordner stramming i ledningene for å holde den ønskede krummingen i ledningene mellom fartøyet 1110 og sjøbunnen, hvorpå rørlednings-samlingen legges.

Anvendelsen av særtrekket med uavhengig justerbare førings-ruller i rette-/stramme-sammenstillingene 1180 og 1182 tillater tilpasning til et bredt spekter av utforminger på rørlednings-samlingene med et forholdsvis lite antall beltesett.

Fartøy 1190 som er vist i fig. 23 og 24 er konstruert for å legge rørledningssamlinger på grunt vann opp til ca. 450 meters dybde. Rørets utløpsvinkel eller vanninnløpsvinkel ligger i området fra ca. 18 til 30°. Lengden overalt på skroget 1192 kan være bare litt lenger enn skroget 12 som er vist i fig. 1 og 2. En hovedspole 1194 er montert på spoleunderstøttel-seshus 1196 og 1198 i likhet med på fartøyet 10 i fig. 1 og 2. På akterdekket er der også plassert en første tilleggsspole 1200 og en andre tilleggsspole 1202 aktenfor hovedspolen og disse skal spole av to eller flere ledninger fra disse tilleggsspolene og inn i en rette-/stramme-innretning 1204 som er montert på lagspolingssammenstilling 120 6 som i sin tur understøttes av et fagverksbærefundament 1208. Innretningen 1204 omfatter to rette-/stramme-sammenstillinger av den typen som er vist i fig. 16-18.

Føringer 1210 og 1212 for rørledningssamlingen er anordnet på lagspolingssammenstillingen 1206 på lignende måte som på rør-håndteringsutstyret som er vist i fig. 19 og 20. Lagspolings-mekanismen er også utstyrt med en rørklemmingmekanisme 1214. De tre driftsledningene 1216, 1218 og 1220 samles til en horisontal rørledningssamling rett før de går inn i rette-/stramme-innretningen 1204. Denne innretningen 1204 er vist i detalj i fig. 18 og er montert på lagspolemekanismen i en rørformet konstruk-sjonsramme 1222 lignende rammen 1184 vist i fig. 22.

I denne utførelsen er anordnet fremskutte ruller 1224 og 1226 for driftsledning 1220 siden denne er plassert nær for-kanten til lagspolingssammenstillingen 1206. Der er plassert en tilleggsrull 1228 for berøring med alle tre viste driftsledninger. Der kan selvfølgelig være viklet flere ledninger på hver av spolene 1194, 1200 og 1202 på den måten som er vist i fig. 5-8 slik at flere ledninger, mellom tre og tolv driftsledninger, legges ut i samlingen.

En andre utførelse av et rørledningsfartøy konstruert for å legge driftsledningssamlinger på grunt vann ned til ca. 450 meters dybde er vist i fig. 25 - 27. Denne utførelsen ligner utførelsen som er vist i fig. 2 3 og 24 med den viktige forskjellen at rette-/stramme-innretningen 1302 ifølge foreliggende oppfinnelse er et billigere, fullt brukbart utførelses-alternativ til bruken av rette-/strammesammenstilling 1204 montert på en lagspolingssammenstilling 1206. I utførelsen ifølge fig. 23 og 24 brukes også rørledningssamlingsstyringer 1210 og 1212 tillike med rørklemmeanordning 1214.

Utforeisen som er vist i fig. 25-27 som fartøy 1300 har en hovedspole 1304 opphengt i spolebærehus 1306 og 1308 ved hjelp av lagerhus 1310 og 1312. En første tilleggslagringsspole 1314

og en andre tilleggslagringsspole 1316 er montert på fundamenter 1318 og 1320 som i sin tur er montert på lagspolingssystemer, henholdvis 1322 og 1324. En stivvegget rørledning 1326 og to tilleggsdriftsledninger 1328 og 1330 avspoles fra hovedspolen 1304 og de to tilleggsspolene 1314 og 1316 slik at de utgjør en plan driftsledningssamling 1332 ved innløpet 1334 til rette-/ stramme-sammenstillingen 1302. Etter å ha gått gjennom sammenstillingen 1302, går driftsledningssamlingen 1332 gjennom en på akterenden montert rullerampe 13 36 som har fire eller flere ruller 1338, 1340, 1342 og 1344 montert i et rammeverk 1346. Forbindelsesstykker 1348s, p anvendes også for å feste rampen

til akterenden 1350. En støtterulle 1352 anvendes også.

Rette-/stramme-innretningen 1302 er montert på en lagspolingsinnretning 1380 som i sin tur er festet til akterdekket 1382. Et par flerspors rette-/stramme-sammenstillinger 1384 og

1386 er montert på hver side av driftsledningssamling 1332 ved hjelp av rammemidler 1388. Sidestøtter 1390s, p og 1392s, p anordner understøttelse for rette-/stramme-innretningene 1384 og 1386, og begge er montert slik at de kan resiprosere innen rammekonstruksjonen 1388 ved hjelp av hydrauliske stempelpar 1394 og 1396. Rulle 1335 anordner understøttelse for ledningene 1328 og 1330 ved avspoling.

Fig. 26 og 27 viser rette-/stramme-innretningen 1302 i

større detalj. Lagspolingssbeltesammenstillingen 1380 omfatter et forre spor 1400 og et akterspor 1402, begge montert på tvers på akterdekket 1350. Hver av disse sporsammenstillingene har

separate hydraulikkmotorer,henholdsvis 1404 og 1406 montert

på babord side av en sporskinne vist som en T-profil 1408 i fig.

27. Babord ende av T-profiler 1408 har en monteringsbrakett

1410 som er festet til akterdekket 1350. Hydraulikkmotoren er

festet til en drivskrue 1412 som er roterbart montert i brakett 1410. Denne drivskruen 1412 er montert litt over T-profilen 1408 som vist i fig. 27. Rette-/stramme-sammenstillingsrammen 1388 er montert på rullesko 1414 og 1416 som skal plasseres på de forre og aktre sidene av hvert av sporene 1400 og 1402. De nedre rullesettene vist som 1418 og 1420 i fig.27 hviler på en rulleplate 1422 og rullesettene 1424 og 1426 er beregnet på å ha rullekontakt med den nedre overflaten på T-profilen 1408. Ved å plassere fire av rulleskoene 1414 og 1416 i den forre enden og i den aktre enden av rammen 1388, utvirkes en stødig og tverr-bevegelig rette-/stramme-sammenstilling 1308. Der er anordnet monteringsmuttere (ikke vist) i bunnen av rammen 1388 for inngrep med drivskruen 1412.

Rette-/stramme-sammenstillingene 1384 og 1386 er vist med tre driftsledninger som berører beltene 1428, 1430 og 1432 for å anordne retting og stramming av ledningene, henholdsvis 1326, 1328 og 1330.

Rette-/stramme-sammenstillingene 1384 og 1386 er beskrevet tidligere med hensyn på fig.18 og er montert i rammen 1388 på lignende måte som monteringen av innretningene 1022 og 1024 i rørutkjøringskonstruksjonen 30 ifølge fig. 16. Driftslednings-understøttelsesputer 14 34, 1436 og 1438 er vist som snittriss og det samme er tilfelle med kjedene, henholdsvis 1440, 1442

og 1444. De drevne kjededrevene 1446 og 1448 tilhørende hoved-understøttelsen er også vist i det delvise snittrisset. Fire hydrauliske motorer vist som foran plasserte motorer 1450s, p og 1452s, p er anordnet for å gi strammekraften som utøves på driftsledningene 326, 328 og 330.

De tre driftsledningene spoles av fra sine respektive spoler og til en stilling side om side ved 13 34 rett foran rette-/stramme-innretning 1302. De stiweggede ledningene innen samlingen rettes ved utøvelse av tverrkraft på ledningene som oppstår på grunn av kurveformen som etableres i rette-/stramme-sammenstillingene 1384 og 1386 ved hjelp av iaktuatorjustering-ene som er beskrevet i detalj med hensyn på fig. 18. Justeringen er innstilt på en kurveform for en samlet rørledningssam-ling slik at retting av rørledningen kan utvirkes ved hjelp av tre langsgående, separate kontaktområder innen innretningen 1302.

Kydraulikkmotorene 14 50s, p og 14 52s, p gir strammekraft til ledningene for å opprettholde den ønskede kurveformen for driftsledningene når de legges. Driftsledningene rulles over rullene på rampen 1336 etter å ha passert gjennom rette-/ stramme-innretning 1302 og videre ut i vannet. Avspolingen styres ved hjelp av hydrauliske motorer tilknyttet hver av spolene på den måten som er beskrevet med hensyn på fig. 1 til 12 ovenfor.

Under avspolingen beveges rette-/stramme-sammenstillingen 1302 etter ledningslagene på tvers over akterdekket 1350 til fartøyet 1300 ved hjelp av lagspolingssporsystemet 1380 for at de skal være innrettet med rørledningen 1326 som spoles av fra hovedspolen 1304. Tilleggsspolene 1314 og 1316 beveges i sin tur i jevn høyde tvers over hoveddekket til fartøyet 1300 for å anordne tilsvarende plassering av ledningene når de går inn i rette-/stramme-innretningen 13 02.

I det tilfellet at et flerledningsutleggingsprosjekt skal utføres i en vannkropp med forholdsvis fast dybde, er det mulig å bruke en serie med rette- og stramme-sammenstillinger som f.eks. som vist i fig. 21 som sammenstillinger 1114, 1116 og 1118 når disse er anordnet på en lagspolingsvogn som f.eks. rette-/stramme-innretningen 1302 vist i fig.25-27. Ved en slik modifikasjon så er lengden på vognen 1388 øket i fartøyets lengderetning på akterdekket, slik at der er plass til alle fem samlingshåndteringssammenstillingene. Denne modifikasjonen sees på som økonomisk uinteressant, da et tilsvarende rørled-ningssamlingsleggeprosjekt kan håndteres av utførelsen som er vist i fig. 23-24 eller ved hjelp av den foretrukne utførelsen i fig. 1- 18 som tillater et bredt spekter av leggedybder.

Mens den foreliggende oppfinnelsens hovedspole og tilleggs-spoler er vist som vertikale spoler med horisontalt plasserte akser, er det også mulig å montere en eller flere av disse spolene på vertikalt innrettede akser om så er ønskelig.

Mens de heri beskrevne fartøyene er vist som dynamisk posisjonerte skip, er det også mulig å montere lagringsspolene og driftsledningsutleggingsinnretningen på andre typer, enten selvdrevne, tauede eller assisterte fartøyer. Slike fartøyerkæ ha skipsform, være lektere med formet eller flat bunn, halvt nedsenkbare fartøyer eller toskrogsfartøyer med lite vannlinje-areal, kjent som "SWATH"-skip.

Generelt foretrekkes driftsledningsutleggingsfartøyene som er vist i fig. 1-18 og fartøyene vist i fig. 23-27 fremfor far-tøyet med dreibar bærerampe som er illustrert i fig. 19-22, da rørhåndteringsutstyrets tyngdepunkt er konstant, noe som gjør at fartøyets tap av metasenterhøyde unngås når rørhåndteringsut-styret heves i forhold til dekket for legging på dypt vann.

Oppfinnelsen kan utføres på andre spesiellemåter uten at dens ånd eller vesentlige karakteristika fravikes. Den foreliggende utførelsen må derfor på alle måter betraktes som illu-strativ og ikke restriktiv hvor oppfinnelsens omfang indikeres ved hjelp av de vedheftede krav snarere enn ved hjelp av den foregående beskrivelsen og alle endringer som faller innenfor kravenes mening og område vedrørende likeverdighet er ment å være omfattet derav.

Claims (6)

1. Rette- og stramme-innretning (1024) til bruk på spolebasert rørleggingsfartøy tilpasset for utlegging av minst to rørlednin-ger ned i sjøen, omfattende: et par rette- og stramme-sammensti11inger (102 0, 1022) for rør, tilpasset for plassering i motsatt rettede retninger på hver side av en rad eller samling (35) rørledninger hvor hver av nevnte sammenstillinger (1020, 1022) er tilpasset for under-støttelse for resiproserende bevegelse mot og vekk fra nevnte samling (35) og hvor hver av nevnte sammenstillinger (1020, 1022) omfatter et vognfundament (1080, 1082) og en flerhet endeløse kjedebelter (1042, 1044) plassert rundt dette, hvilke kjedebelter (1042, 1044) er utstyrt med et antall rørstøtteputer (624-630) montert for å tilveiebringe løpende understøttelses-kontakt for minst én rørledning, og drivanordninger (1046, 1048, 1050, 1052) montert på vognfundamentet (1080, 1082) for drift av kjedebeltene (1042, 1044) for å utøve en strekkraft på rørledningene i lengderetningen av disse, karakterisert ved at: innretningen er tilpasset for utlegging av minst to rør-ledninger samtidig, og ved at sammenstillingene (1020, 1022) består av flersporssammenstillinger tilpasset for posisjonering på begge sider av samlingen (35) av rørledninger, hvilke kjedebelter (1042, 1044) omfatter et antall kjedebelter som drives synkront i forhold til hverandre og med drivanordningene (1046, 1048, 1050, 1052) og er egnet til å bevege samlingen (35) av rørledninger med felles hastighet, og ved at strammeinnretningene (1020, 1022) også er tilpasset for å rette samlingen (35) av rørledninger, idet et antall justerbare løpehjul (602, 604, 606) er montert på vognfundamentet (1080, 1082) for å muliggjøre etablering av ulike kurvaturer på motstå-~~"ende sider av kjedebeltene (1042, 1044) i forhold til bevegel sesretningen av samlingen (35) av rørledninger, og ved at reguleringsanordninger (614, 616) også er montert på vognfundamentet (1080, 1082) tilpasset for å muliggjøre uavhengig regulering av løpehjulene (602, 604, 606).

2. Rette- og stramme-innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte reguleringsanordninger (614, 616) omfatter et antall aktuatorskrueenheter (614, 616), og ved at løpehjulene (602, 604, 606) er anordnet med innbyrdes avstand langs vognfundamentet (1080, 1082), idet hvert av løpehjulene (602, 604, 606) er roterbart montert på en av aktuatorskrueenhetene (614, 616), hvilke er tilpasset for å variere posisjonen til respektive løpehjul (602, 604, 606) i en retning tilnærmet vinkelrett på planet gjennom samlingen (35) av rørledninger.

3. Rette- og stramme-innretning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at rørledningsstøtteputene strekker seg på tvers av bredden av samlingen (35) av rørlednin-ger, og er slik utformet at de samtidig berører i det minste to rørledninger med samme diameter.

4. Rette- og stramme-innretning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at i det minste en av nevnte antall kjedebelter (1042, 1044) er anordnet med første og andre parallelle serier av rørledningsstøtteputer (624-630), hvilke puter i hver av nevnte første og andre parallelle serier av puter er utformet for samtidig kontakt med respektive første og andre rørledninger med samme diameter.

5. Rette- og stramme-innretning som angitt i hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at hvert av nevnte endeløse kjedebelter (1042, 1044) er tilknyttet en tilsvarende serie av regulerbare styre- eller løpehjul (602,

604, 606) slik at den kraft som utøves av løpehjulene (602, 604, 606) på respektive kjedebelter (1042, 1044) overføres via støtteputene (624-630) til den eller hver av rørledningene som oppstøttes av disse.

6. Rette- og stramme-innretning som angitt i hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at drivkjedehjul (538-544) er montert i tilstøtning med hver ende av vognfundamentet (1080, 1082) slik at de står i inngrep med de endeløse kjedebeltene (1042, 1044), idet drivanordningene (1046, 1048, 1050, 1052) er tilpasset for å drive kjedehjulene (538-544) slik at det utøves en strekkraft i kjedebeltene (1042, 1044) når rørledningsstøtteputene (624-630) er i friksjonsmessig kontakt med rørledningene slik at det utøves en strekkraft i rørledningene som forløper parallelt med deres lengdeakse.