NO174384B - Fremstilling av et vann-i-olje-emulsjonssprengstoff - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av et vann-i-olje-emulsjonssprengstoff. Nærmere "bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av et vann-i-olje-emulsjonssprengstoff omfattende et organisk brennstoff som kontinuerlig fase, en emulgert uorganisk oksyderende saltoppløsning som diskontinuerlig fase og et emulgeringsmiddel omfattende (a) tildanning av emulsjonssprengstoffet (b) tilsetning til emulsjonssprengstoffet av et kjemisk gassdannelsesmiddel for fremstilling av sensitiserende gassbobler i sprengstoffet.

Som her brukt vil uttrykket, "vann-i-olje~" henvise til en diskontinuerlig fase av polare eller vannblandbare dråper som er emulgert i en ikke-polar eller vannublandbar kontinuerlig fase. Slike emulsjoner kan eventuelt inneholde vann og de som ikke inneholder vann kalles enkelte ganger "smelte-i-olje" emulsjoner.

Vann-i-olje emulsjonssprengstoffer er velkjente. De er fluide når de dannes (og kan laves for å forbli fluide ved bruks-temperaturene) og benyttes både pakket og i bulk. De blandes generelt med ammoniumnitratpriller eller ANFO for å danne et "tungt ANFO" produkt med høyere energi og, avhengig av komponentforholdene, bedre vannmotstandsevne enn ANFO. Slike emulsjoner har vanligvis redusert densitet ved tilsetning av gass eller lufthulrom i form av hule mikrosfærer eller gassbobler som i vesentlig grad gjør sprengstoffene følsomme overfor detonasjon. En enhetlig, stabil dispersjon av mikrosfærene eller gassboblene er viktig for sprengstoffets detonasjonsegenskaper. Hvis gassbobler er til stede dannes de vanligvis ved reaksjon av kjemiske gassdannelsesmidler.

Kjemisk gassede vann-i-olje emulsjonssprengstoffer er velkjente i denne teknikk, det skal for eksempel henvises til US-PS 4 141 767; 4 216 040; 4 426 238; 4 756 777; 4 790 890 og 4 790 891. Kjemiske gassdannelsesmidler er vanligvis oppløselige i den uorganiske oksydasjonssalt eller diskontinuerlig fase i emulsjonen og reagerer kjemisk i oksydasjonssaltfasen under egnede pH-betingelser og gir en fin dispersjon av gassbobler i emulsjonen. Tidspunktet for tilsetning av gassdannelsesmidlet er viktig. Gassdannelsesmidlet eller deler derav som dekomponerer eller reagerer kjemisk i oksydasjonssaltoppløsningen kan generelt ikke tilsettes til oksydasjonssaltoppløsningen før dannelse av emulsjonen på grunn av for tidlig gassdannelse. Hvis på tilsvarende måte en emulsjon ' skal underkastes ytterligere behandlingsprosedyrer som pumping inn i borehull eller blanding med ammoniumnitratpriller eller ANFO, vil den kjemiske gassdannelsesreaksjon ikke inntre fullt ut før efter slik behandling inntrer for å minimalisere koalesens og/eller unnslipping av gassboblene. Efter en ferdig anbringelse av sprengstoffet i et borehull, i en pakke eller en annen beholder, bør gassdannelsen fortsette ferdig innen en ønsket tidsramme for den spesifikke anvendelse da ellers efterfølgende aktiviteter som avkjøling, pakking eller borehullfylling kunne interferere med den ønskede densitetsreduksjon. Således må gassdannelsestidsavstemmingen og-hastigheten optimaliseres for en gitt anvendelse.

Fordi gassdannelsesmidler generelt tilsettes efter at emulsjonen er dannet må gassdannelsesmidlet finne sin vei inn i eller på annen måte bindes med den diskontinuerlige fase (oskydasjonssaltfase) i emulsjonen for å dekomponere eller reagere kjemisk for derved å gi gassbobler. Således er det viktig at gassdannelesmidlet dispergeres hurtig og homogent i emulsjonen. Den letthet med hvilken gassdannelsesmidlet finner sin vei inn i oksydasjonssaltfasen avhenger av stabiliteten av emulsjonen og typen benyttet emulgeringsmiddel. Med en mere stabil emulsjon og/eller med spesielle typer emulgeringsmidler er det vanskeligere å tar således lenger tid eller krever mere blanding eller skjaerkraftpåvirkning for enhetlig å blande og å binde gassdannelses-middeloppløsningen med oksydasjonsfasen i emulsjonen og derved oppnå gassdannelse i tilstrekkelig høy hastighet. Dette særpreg er tilfelle når det benyttes polymere emulgeringsmidler som polyalkenylravsyreestere og -amider, polyalkenylfenoliske derivater og lignende. Disse typer emulgeringsmidler har en tendens til å danne meget stabile emulsjoner. Polymere emulgeringsmidler av denne type er beskrevet i US-PS 4 357 184; 4 708 753; 4 784 706; 4 710 248; 4 820 361; 4 822 433 og 4 840 687. Som her brukt skal uttrykket "polymert emulgeringsmiddel" bety et hvilket som helst emulgeringsmiddel i hvilket den lipofile del av molekylet består av en polymer avledet fra bindingen av to eller flere monomerer.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å forbedre den kjente teknikk og angår således en fremgangsmåte av den innlednings-vis nevnte art og denne fremgangsmåte karakteriseres ved (c) tilsetning av et overflateaktivt middel som er oppløselig eller dispergerbart i den oksyderende saltoppløsning for å øke gassdannelseshastigheten fra gassdannelsesmidlet, og (d) iblanding av gassdannelsesmidlet og det overflateaktive middel i emulsjonsprengstoffet.

Det er ifølge oppfinnelsen således funnet at tilsetningen av et overflateaktivt middel som er oppløselig i den oksyderende saltfase samtidig med tilsetning av det kjemiske gassdannelsesmiddel i vesentlig grad øker hastigheten for gassdannelse fra det kjemiske gassdannelsesmiddel. Det overflateaktive middel kan hensiktsmessig oppløses i gassdannelsesmiddeloppløsningen. Det kan også tilsettes som en separat oppløsning eller kombineres med et annet vann-blandbart sporadditiv som en syreoppløsning. Slik det skal forklares i større grad nedenfor antas det at det overflateaktive middel muliggjør at gassdannelsesmidlet hurtigere, lettere og mere enhetlig trer inn i den diskontinuerlige fase, noe som tillater at den kjemiske gassdannelses reaksjon skrider frem hurtigere.

Foreliggende oppfinnelse omfatter tilsetning av et overflateaktivt middel til et vann-i-olje emulsjonssprengstoff med et organisk brennstoff som kontinuerlig fase, en uorganisk oksydasjonsaltoppløsning som diskontinuerlig fase, et emulgeringsmiddel og et kjemisk gassdannelsesmiddel. Det overflateaktive middel er funnet å øke enkelheten og enhetligheten ved innarbeiding i gassdannelsesmidlet i en allerede tildannet emulsjon for derved å øke gassdannelseshastigheten i emulsjonen.

Som antydet ovenfor blir et kjemisk gassdannelsesmiddel generelt tilsatt efter at emulsjonen er dannet. Tidspunktet for tilsetning er slik at gassdannelsen skjer efter eller omtrent på samme tid som den ytterligere behandling av emulsjonen er ferdig for derved å minimalisere tap, migrering og/eller koalesens av gassboblene. Efterhvert som gassdannelsesmiddel tilsettes og blandes i emulsjonen begynner gassdannelsesmidlet som fortrinnsvis omfatter nitritioner, å reagere med ammoniumioner eller andre substrater som er tilstede i oksydasjonssaltoppløsningen (dispergert i emulsjonen som dråper) i henhold til reaksjoner som den følgende:

Vanligvis avhenger hastigheten for denne reaksjon mellom nitrit- og ammoniumioner av forskjellige oppløsningsparametre som temperatur, pH-verdi og reaktantkonsentrasjoner. pH-verdien bør reguleres til innen området ca. 2,0 til 5,0 avhengig av den ønskede gassdannelseshastighet. Temperaturen kan variere fra en forhøyet formuleringstemperatur på ca. 80 til 90° C ned til omgivelses- eller lavere brukstemperaturer. Reaksjonen skjer selvfølgelig hurtigere ved høyere temperaturer. Andre faktorer som er funnet å bestemme reaksjons-hastigheten er emulsjonens stabilitet, typen emulgeringsmiddel som benyttes samt blandingens intensitet.

Selv om mange faktorer påvirker emulsjonens stabilitet er hovedfaktoren muligens den type emulgeringsmiddel som benyttes. Typiske emulgeringsmidler er sorbitanfettsyre-estere, glykolestere, substituerte oksasoliner, alkylaminer og deres salter, derivater derav og lignende. I den senere tid er visse polymere emulgeringsmidler funnet å gi emul-sjonene bedre stabilitet under visse betingelser. TJS-PS 4 820 361 beskriver et polymert emulgeringsmiddel avledet fra tris-hydroksymetylaminometan og polyisobutylravsyreanhydrid og TJS-PS 4 784 706 beskriver et fenolisk derivat av polypropen eller polybuten. Andre patenter har beskrevet andre derivater av polypropen eller polybuten. Fortrinnsvis omfatter det polymere emulgeringsmiddel et alkanolamin eller et polyolderivat av en karboksylert eller anhydridderivatisert olefinisk eller vinyladdisjonspolymer. Mere foretrukket beskriver den allment eide og paralleltløpende US-SN 07/318 768 et polymert emulgeringsmiddel omfattende et bis-alkanolamin eller et bis-polyolderivat eller en bis-karboksylert eller anhydridderivatisert olefinisk eller vinyladdisjonspolymer hvori den olefiniske eller vinyladdisjonspolymerkjede har en midlere kjedelengde fra ca. 10 til 22 karbonatomer bortsett fra sidekjeder og forgrening.

Den økede stabilitet for et emulsjonssprengstoff inneholdene et polymert emulgeringsmiddel betyr generelt at grenseflaten er mere stabil mellom den indre eller diskontinuerlige oksydasjonssaltoppløsningsfase og den kontinuerlige eller ytre organiske vaeskefase. Fordi det kjemiske gassdannelsesmiddel tilsettes efter at emulsjonen er dannet og fordi det må finne sin vei inn i den indre fase før den reagerer for å gi gassbobler, gjelder det at jo mere stabil grenseflaten er, jo vanskeligere er det for gassdannelsesmidlet å tre inn i den indre fase. To mulige mekanismer kan benyttes for å forklare massetransporten av gassdannelsesmidlet inn i den indre fase selv om den følgende diskusjon av disse mekanismer ikke er ment å begrense oppfinnelsen med henblikk på teoretiske betrakninger.

For det første, ved tilsetning til og homogen blanding i emulsjonen kan gassdannelsesmidlet fysisk gå inn i den indre fase efterhvert som denne fase eksponeres på grunn av skjærpåvirkningen i blandingen. For det andre kan det vannoppløselige gassdannelsesmiddel, efterhvert som dette tilsettes til oppløsningen, emulgeres ut gjennom den kontinuerlige eller ytre fase som separate dråper. Reak-tantene fra disse dråper kan ■ så tre inn i den indre fase (eller omvendt) ved diffusjon. En kombinasjon av disse to mekanismer er også mulig.

Det er ifølge foreliggende oppfinnelse funnet at hvis et vannoppløselig overflateaktivt middel kombineres med eller tilsettes sammen med gassdannelsesmidlet vil gassdannelsesmidlet lettere trenge inn i eller binde seg med den indre fase av emulsjonen ved blanding eller skjærkraftpåvirkning. Dette øker signifikant gassdannelseshastigheten i emulsjonen, noe som er spesielt fordelaktig ved emulsjoner som gassdannes ved omgivelses (eller lave) temperaturer ved hvilke gass-dannelseshastighetene karakteristisk er lave. Uten å begrense oppfinnelsen med henblikk på noen teoretiske betrakninger er en mulig forklaring for denne virkning at det overflateaktive middel virker direkte sammen med grenseflaten mellom oljefasen og den vandige oppløsningsfase i emulsjonen og derved forårsaker en lokalisert inversjon (til olje-i-vann miceller) eller en annen fysikalsk oppbryting av grenseflaten i emulsjonen, noe som derved tillater en lettere, hurtigere og mere enhetlig blanding av gassdannelsesmidlet og den oksyderende saltoppløsning. En annen mulig mekanisme er at det vandige oppløselige overflateaktive middel parrer opp med gassdannelsesmiddelionene i additivoppløsningen og virker som en bærer gjennom den kontinuerlige fase av emulsjonen for derved å øke diffusjonen i gassdannelsesmidlet inn i den diskontinuerlige fase eller vice versa. Begge eller andre mekanismer kan inntre. Uavhengig av den aktuelle mekanisme som virker vil tilsetningen av en vannoppløselig overflateaktivt middel sammen med det vannoppløselige kjemiske gassdannelsesmiddel i sterk grad øke gassdannelseshastigheten for et vann-i-olje emulsjonssprengstoff inneholdene et polymert emulgeringsmiddel. Det overflateaktive middel kan være ikke-ionisk, kationisk, anionisk eller amfotært. Det overflateaktive middel må være tilstrekkelig oppløselig eller dispergerbart i den oksyderende saltoppløsning og må ikke destabilisere den ferdige gassholdige emulsjon. Kun en liten mengde overflateaktivt middel • er nødvendig, generelt midre enn 1 vekt-56 av emulsjonssammensetningen. Fortrinnsvis velges det overflateaktive middel blant de følgende: a) sulfonater eller sulfater av alkaner, aromater, alkylaro-mater, olefiner, ligniner, aminer, alkoholer og etoksy-lerte alkoholer; b) alkyl-, aryl-, alkylaryl- og olefinestere av glykol, glycerol, sorbitan, alkoholer, polyalkoholer og alkanol-aminer; c) fosfatestere og derivater derav; d) etoksylater av alkoholer, karboksylerte alkoholer, polypropylenoksyd, organiske syrer (som fettsyrer), aminer, amider, sorbitanestere, sulfosuccinater og alkylfenoler; e) nitrogenholdige overflateaktive midler inkludert aminer, aminsalter, aminoksider, amidoaminer, alkanolamider,

imidazoliner, imidazoliniumamfotære stoffer og kvaternære

ammoniumsalter;

f) betainer, sultainer, sulfosuccinater, silikonbaserte overflateaktive midler, fluorkarboner, isetionater og

ligniner; og

g) forskjellige kombinasjoner av disse.

Denne liste gir eksempler på typer av overflateaktive midler

som karakteristisk kan benyttes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Imidlertid skal den ikke være uttømmende og andre vandige oppløselige eller dispergerbare overflateaktive midler som er kjent for fagmannen, kan benyttes.

Det ublandbare organiske brennstoff som utgjør den kontinuerlige fase i sprengstoffet er tilstede i en mengde fra 3 til 12 vekt-#, fortrinnsvis fra 4 til 8 vekt-#. Den virkelig benyttede mengde kan varieres avhengig av det eller de spesielle brennstoffer som benyttes og av nærværet av eventuelle andre brennstoffer. De ublandbare organiske brennstoffer kan være alifatiske, alicykliske og/eller aromatiske og kan være mettede og/eller umettede, så lenge de er flytende ved formuleringstemperaturen. Foretrukne brennstoffer er tallolje, mineralolje, vokser, paraffinoljer, benzen, toluen, xylener, blandinger av flytende hydrokarboner som generelt kalles petroleumdestillater som bensin, kerosen og dieselbrennstoffer, videre vegetabilske oljer som mais-, bommullsfrø-, jordnøtt og soyabønneolje. Spesielt foretrukne flytende brennstoffer er mineralolje, brenselsolje nr 2, paraffinvokser, mikrokrystallinske vokser og blandinger derav. Alifatiske og aromatiske nitroforbindelser og klorerte hydrokarboner kan også benyttes. Blandinger av hvilke som helst av de ovenfor nevnte kan benyttes.

Eventuelt og i tillegg til det ublandbare flytende organiske brennstoff kan faste eller andre flytende brennstoffer eller begge deler benyttes i utvalgte mengder. Eksempler på faste brennstoffer som kan benyttes er findelte aluminiumpartikler; findelte karbonholdige materialer som gilsonitt eller kull; findelte vegetabilske korn som hvete; og svovel. Blandbare flytende brennstoffer som også virker som flytende drøye-midler er angitt nedenfor. Disse ytterligere faste og/eller flytende brennstoffer kan tilsettes generelt i mengder på opptil 25 vekt-#. Hvis ønskelig kan ikke-oppløst oksyderende salt tilsettes til blandingen sammen med ethvert fast eller flytende brennstoff.

Den uorganiske oksyderende saltoppløsning som utgjør den diskontinuerlige fase i sprengstoffet omfatter generelt uorganisk oksyderende salt i en mengde fra ca. 45 til ca. 95 vekt-# av den totale blanding og vann og/eller vannblandbare organiske væsker foreligger i en mengde fra ca. 0 til ca. 30 %. Det oksyderende salt er fortrinnsvis primært ammonium-nitrat men andre salter kan benyttes i mengder opp til 50 %. De andre oksyderende salter velges blant ammonium-, alkali-og jordalkalimetallnitrater, -klorater og -perklorater. Av disse er natriumnitrat (SN) og kalsiumnitrat (CN) foretrukket .

Vann benyttes generelt i en mengde fra 3 til ca 30 vekt-#, beregnet på den totale blanding. Vannet benyttes vanligvis i emulsjoner i en mengde av ca 9 til 20 vekt-# selv om det kan formuleres emulsjoner som er i det vesentlige frie for vann.

Vannblandbare organiske væsker kan i det minste partielt erstatte vann som oppløsningsmiddel for saltene og slike væsker virker også som brennstoff for sprengstoffet. Videre kan visse organiske forbindelser redusere krystalliserings-temperaturen for det oksyderende salt i oppløsning. Blandbare faste eller flytende brennstoffer kan være alkoholer som sukkere og metylalkohol, glykoler som etylenglykoler, amider som formamid, aminer, amin-nitrater, urea og analoge nitrogenholdige brennstoffer. Som velkjent i denne teknikk kan mengden og type vannblandbare væsker og faststoffer variere i henhold til de ønskede fysikalske egenskaper.

Kjemiske gassdannelsesmidler omfatter fortrinnsvis natriumnitritt som kjemisk reagerer i blandingen og gir gassbobler, og en gassdannelsesakselerator som tiourea, for å akselerere dekomponeringsprosessen. En natriumnitritt-tiourea kombinasjon gir gassbobler umiddelbart efter tilsetning av nitrittet til den oksyderende oppløsning inneholdene tiourea, hvilken oppløsning fortrinnsvis har en pH-verdi på ca 4,5. Nitrittet tilsettes som en fortynnet vandig oppløsning i en mengde fra mindre enn 0,1 til over ca 0,4 vekt-# og tiourea eller en annen akselerator tilsettes i en tilsvarende mengde til den oksyderende oppløsning. Ytterligere gassdannelsesmiddel kan benyttes. I tillegg til de kjemiske gassdannelsesmidler kan hule sfærer eller partikler fremstilt fra glass, plast eller perlitt tilsettes for å gi en ytterligere densitetsreduksjon.

Emulsjonen som fremstilles ifølge oppfinnelsens fremgangsmåte kan formuleres på konvensjonell måte, inntil tidspunktet for tilsetning av gassdannelsemiddel. Karakteristisk blir oksyderende salt først oppløst i vann (eller vandig oppløs-ning av vann og blandbart flytende brennstoff) ved en temperatur fra ca 25 til 90° C eller høyere, avhengig av saltoppløsningens krystalliseringstemperatur. Den vandige oppløsning som kan inneholde en gassdannelsesakselerator blir så satt til en oppløsning av emulgeringsmiddel og blandbart flytende organisk brennstoff, hvilke oppløsninger fortrinnsvis er ved den samme forhøyede temperatur, og den resul-terende blanding omrøres med tilstrekkelig heftighet til å gi en emulsjon av den vandige oppløsning i en kontinuerlig flytende hydrokarbonbrennstoff-fase. Vanligvis kan dette skje i det vesentlig øyeblikkelig under hurtig omrøring. (Blandingen kan også fremstilles ved tilsetning av flytende organisk materiale til den vandige oppløsning.) Omrøringen bør fortsettes inntil formuleringen er enhetlig. Når gassdannelse er ønsker, noe som kan være umiddelbart efter at emulsjonen er tildannet eller opptil flere måndeder efter dette når den er avkjølt til omgivelses-eller lavere temperatur, blir gassdannelsemiddel og overflateaktivt middel tilsatt og blandet homogent i emulsjonen for derved å gi enhetlig gassdannelse i ønsket hastighet. De faste bestand-deler kan, hvis de er tilstede, tilsettes sammen med gassdannelsesmiddel og overflateaktivt middel og omrøres i formuleringen på vanlig måte. Pakking og/eller ytterligere behandling bør skje hurtig efter tilsetning av gassdannelsesmidlet, avhengig av gassdannelseshastighet, for å forhindre tap eller koalescens av gassboblene. Fremstillingsprosessen kan således gjennomføres kontinuerlig på i og for seg kjent måte.

Det er funnet å være fordelaktig på forhånd å oppløse emulgeringsmidlet i det flytende organiske brennstoff før tilsetning av de organiske brennstoff til den vandige oppløsning. Denne metode tillater at en emulgering dannes hurtig og under minimal omrøring. Imidlertid kan emulgeringsmidlet tilsettes separat som en tredje komponent hvis dette skulle være ønskelig.

Den følgende tabell illustrerer oppfinnelsen ytterligere. Eksemplene 1 og 2 sammenligner virkningen av gassdannelsesmidlet i et emulsjonssprengstoff inneholdene et sorbitan-monooleat emulgeringsmiddel. Det overflateaktive middel reduserte gassdannelsestiden fra 26 til 3,5 minutter. Eksemplene 3 til 5 sammenligner virkningen av et overflateaktivt middel i emulsjonssprengstoffer inneholdene et polymert emulgeringsmiddel. Gassdannelsestiden gikk fra ca 480 minutter i eksempel 3 til 14 henholdsvis 11 minutter i eksemplene 4 henholdsvis 5. Eksemplene 5, 6 og 9 inneholdt den samme emulsjon med ble gassdannet med forskjellige overflateaktive additiver. Eksempel 7 og 8 viser virkningen av å benytte forskjellige menger av et overflateaktivt additiv. Disse eksempler hadde alle emulsjoner fremstilt fra polymere emulgeringsmidler som ble gassdannet med en kombinasjon av nitrittgassdannelsesmiddel og et gassdannelses overflateaktivt middel og hadde som et resultat relativt lav gassdanhelsestid.

Eksempel 10 ble fremstilt fra et polymert emulgeringsmiddel med høyere molekylvekt, hadde ikke noe gassdannelses overflateaktivt middel og som et resultat en lengre gass-dannelsestid. I motsetning til dette viste eksempel 11 den samme emulsjon gasset med et overflateaktivt additiv og som et resultat ble gassdannelsestiden redusert med en faktor 30. Eksempelet i tabellen viser også funksjonaliteten av forskjellige klasser av vandige oppløsningsoppløselige overflateaktive midler, det vil si eksempel 5 som innholdt et ikke-ionisk overflateaktivt middel; eksemplene 2, 6, 7, 8 og 11 som inneholdt et anionisk overflateaktivt middel; eksempel 4 som inneholdt et kationisk overflateaktivt middel og eksempel 9 som inneholdt et amfotaert overf lateaktivt middel. Hovedkriteriene for bruk er at' det overflateaktive middel er tilstrekkelig oppløselig eller dispergerbart i sporadditiv-oppløsning det kombineres med for tilsetning til emulsjonen og at det ikke er noen utholdbar destabiliseringsvirkning når det gjelder sluttkonsentrasjonen i emulgeringen.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et vann-i-olje emulsjonssprengstoff omfattende et organisk brennstoff som kontinuerlig fase, en emulgert uorganisk oksyderende saltoppløsning som diskontinuerlig fase og et emulgeringsmiddel omfattende (a) tildanning av emulsjonssprengstoffet (b) tilsetning til emulsjonssprengstoffet av et kjemisk gassdannelsesmiddel for fremstilling av sensitiserende gassbobler i sprengstoffet, karakterisert ved (c) tilsetning av et overflateaktivt middel som er oppløselig eller dispergerbart i den oksyderende saltoppløsning for å øke gassdannelseshastigheten fra gassdannelsesmidlet, og (d) iblanding av gassdannelsesmidlet og det overflateaktive middel i emulsjonsprengstoffet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved ytterligere tilsetning av en gassdannelsesakselerator for å akselerere gassdannelseshastigheten.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at gassdannelsesakseleratoren tilsettes til den oksyderende saltoppløsning og omsettes med gassdannelsesmidlet ved dettes tilsetning for å akselerere gassdannelseshastigheten .

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det overflateaktive middel oppløses eller dispergeres i en oppløsning av gassdannelsesmiddel før tilsetning til emulsjonen.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det overflateaktive middel oppløses eller dispergeres i en oppløsning av den gassdannende akselerator før tilsetning av emulsjonen.