NO172610B - Ismaskin - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for fremstilling av is av den type som er angitt i krav l's ingress. Spesielt er oppfinnelsen rettet mot en anordning for fremstilling av flakis.

Flakis dannes i skiver som er ca 1,5 -1,6 mm tykke. Skivene kan være buet eller flate og slik tynn is brytes vanligvis til flak av tilfeldig størrelse når de samles opp.

Flakis er spesielt egnet for å pakke produkter såsom fisk eller frosne matvarer idet flakisen kan pakkes nær produkt-ene. Ved andre anvendelser såsom kjemisk prosessering og betongavkjøling hvor rask avkjøling er viktig, er flakis ideell fordi flakene oppviser en maksimal kjøleflate for en gitt ismengde. Flakis dannes vanligvis ved tilføring axr vann til innsiden eller utsiden av en avkjølt sylindrisk trommel. Vannet tilføres ved en første vinklet beliggenhet på trommelen og fester seg til denne i et tynt lag via overflatespenning. Ettersom trommelen roterer fryser vannet til et tynt islag som brytes opp av en isfjerne-anordning ved en andre vinklet beliggenhet nedstrøms for første vinklete beliggenhet i rotasjonsretningen.

Tykkelsen av flakisen kan varieres ved å justere hastigheten av den roterende trommel, variere evaporatortemperaturen og regulere vannstrømmen på fryseoverflaten. Siden flakis kan dannes i en kontinuerlig operasjon uten å forstyrres av en innhøstningssyklus, kreves mindre avkjølingsmengde for å danne 1 tonn is enn noen annen type fremstilt is når lignende vann og inndampningstemperaturer sammenlignes.

I kjente maskiner tilføres vann kun en side av trommelen d.v.s enten utsiden eller innsiden, men ikke begge deler. Som et resultat er den frosne overflate av den andre siden av trommelen ubrukt og den isdannende operasjon represente-rer ineffektiv bruk av kjølekapasiteten til maskinen. Videre ettersom isfjerneanordningen kun ligger på den side av trommelen som is blir dannet på, akselererer den kontinuer-lige ubalanserte kraft som påføres denne siden av trommelen for å bryte opp isen fra fryseoverflaten, slitasjen av trommellagrene.

En ytterligere ulempe ved kjente isfremstillingsmaskiner av trommeltype er at deres kapasitet ikke lett kan økes. Dersom øket kapasitet er ønsket, er det vanligvis nødvendig å installere en helt ny maskin dvs. i tillegg til å installere en ekstra kjøletrommel er det også nødvendig å installere en annen fryseenhet innebefattende motor, kompressor og kondensor og en ny driftenhet. Enhver oppskalering av kapasitet vil følgelig involvere vesentlige utgifter.

Med tanke på å overvinne de ovenfor beskrevne problemer og øke produksjonskapasiteten til isdannende maskiner, har det blitt foreslått å bruke avkjølte skiver. US patent nr. 3.863.462 beskriver en flakisdannende maskin i stor skala som omfatter en eller flere oppadstående avkjølte skiver som kan roteres på en horisontal aksling. Vann eller annen frysbar væske påføres begge overflater av skiven og fryses til issjikt ettersom skiven roterer, deretter fjernes sjiktene fra skiven i flak av is. Hver skive er ca. 1,8 m i diameter og består av et par store runde aluminiumsplater med en avstand på ca. 20 mm mellom seg og som er forseglet omkring kanten for å danne et innelukket rom. Avlederplater er plassert i det innvendige av rommet for å danne grove passasjer gjennom hvilke et kjølemiddel pumpes for å avkjøle skiveoverflåtene.

Imidlertid har den flakisdannende maskin ifølge US patent nr. 3.863.462 flere iboende ulemper innebefattende: a) Grunnet de store strømningspassasjer på innsiden av skiven er det nødvendig å bruke et ikke-fordampende kjølemiddel såsom saltlake eller glykol. Det vil si et "kokende" eller inndampende kjølemiddel som avkjøler ved direkte ekspansjon er ikke egnet for bruk i skiven ifølge US patent nr. 3.863.462. Saltlake og glykol har lav kjelekapasitet og store mengder av slikt kjølemiddel må pumpes gjennom skiven for å oppnå den ønskete kjølegrad. b) Siden et kjølemiddel såsom saltlake eller glykol må bli brukt er det nødvendig med en separat avkjølings-enhet for å avkjøle saltlaken eller glykolen. c) Skivene er vanskelige å fremstille i henhold til de nødvendige toleranser. Skivene av 1,8 m i diameter må støpes og behandles og sveises langs kanten, men likevel må den flate ytre overflate av skivene ikke variere fra rotasjonsplanet med mer enn 1/8 mm.

Av dé ovenfor nevnte grunner er ismaskinen ifølge US patent nr. 3.863.462 ikke ansett for å være kommersielt aksepta-belt.

Det er et mål for foreliggende oppfinnelse å overvinne eller dempe i det minste noen av de ovenfor beskrevne ulemper ifølge tidligere teknikk ved å fremskaffe en forbedret ismaskin med en forbedret fryseskive av den type som er beskrevet i krav l's karakteriserende del.

Ifølge et første aspekt av foreliggende oppfinnelse er det fremskaffet en anordning for fremstilling av is omfattende minst en roterbar avkjølt skive, anordninger for tilføring av væske til begge sider av skiven ved en første beliggenhet hvor minst en del av væsken fester seg til begge overflater av skiven og fryses ettersom skiven roterer, samt anordninger for å fjerne det frosne fluidum fra sidene av skiven ved en andre beliggenhet som ligger i en vinkelavstand fra første beliggenhet i rotasjonsretningen hvor hver skive har et antall relativt smale innvendige kanaler for passasje av et evaporativt kjølemiddel gjennom disse, hvilke kanaler strekker seg i hovedsak over hele den virksomme del av skiven.

Typisk er det tilførte fluidum til skiven vann som blir frosset for å danne is. Isen fjernes i form av flakis som tidligere beskrevet.

Vannet kan tilføres overflaten av skiven ved å rotere skiven gjennom et vannbad eller lignende. Alternativt kan vannet sprøytes på skiven.

Fortrinnsvis omfatter anordningene for fjerning av isen et par skrapeblader sidestilt med og radielt utstikkende langs respektive motstående sider av skiven. Hvert fjerneblad står ikke i kontakt med skiven, men ligger i en avstand fra denne med en liten klaring, typisk 0,05-1,0 mm. Isen fjernes uten tilføring av varme.

Ettersom skiven roterer vil hvert punkt på den virksomme overflaten av skiven undergå de følgende trinn i sekvens:

(1) Vann vil påføres skiveoverflaten,

(2) Vannet vil fryse til is ettersom skiven roterer med tiden, (3) Isen vil bli fjernet av isfjerneanordningen, og ovenfor angitte sekvens blir gjentatt ved hver omdreining av skiven i en kontinuerlig prosess.

Det er innlysende for fagmannen at ismaskinen ifølge foreliggende oppfinnelse har få bevegelige deler og er relativt billig å fremstille.

Videre er ismaskinen i stand til å anvende avkjøling med direkte ekspansjon med et "kokende" eller evaporativt kjølemiddel for derved å tillate høyere effektivitet og frysekapasitet å bli oppnådd. Kun et avkjølingssystem er nødvendig idet skiven(e) utgjør evaporatoren av kjøle-systemet .

I henhold til et annet aspekt av oppfinnelsen er det fremskaffet en kjøleskive som er egnet for bruk i en ismaskin hvor skiven har et antall relativt smale innvendige kanaler for passasje av et evaporativt kjølemiddel gjennom disse, hvilke kanaler strekker seg i hovedsak over hele den operative del av skiven. Skiven er typisk sirkelformet og er tilpasset for rotasjon omkring en akse som passerer gjennom dens geometriske sentrum.

Fortrinnsvis er skiven av "sandwich" eller laminatkonstruk-sjon og består av to halvdeler, hvori åpne kanaler har blitt etset eller stanset i mønstere som er speilbilder av hverandre. Når de to halvdeler settes sammen for å danne den sammensatte skive, danner motstående åpne kanaler lukkete innvendige kanaler. Mønsteret til kanalene er slik at de strekker seg i hovedsak over hele planet av skiven og er i hovedsak av lik lengde slik at skiven avkjøles jevnt.

I en anordning med enkel skive har den avkjølte skive en sentralåpning med en krave anpasset deri. På en side mottar kraven en hul aksling som avleverer sammenpresset kjøle-middel. Kraven har en serie radielle kanaler som ved sin indre ende står i kontakt med den hule aksling. Ved sine ytre ender står de radielle kanaler i kontakt med respektive innløp til kanalene som strekker seg gjennom skiven idet kanalinnløpene ligger på den sylindriske overflate av skiveåpningen. Det flytende kjølemiddel passerer gjennom den hule aksling og inn i de innvendige kanaler av skiven hvor det evaporer for derved å avkjøle skiven.

Kanalutløpene står i kontakt med en annen hul aksling på motsatt side av kraven via et andre sett radielle kanaler i kraven. Det evaporerte kjølemiddel føres ut gjennom denne hule aksling til kompressoren. Skiven, kraven og akslingene danner en enkel sammensetning som roteres av en motor ved å bruke belte eller kjededrift til et drivhjul eller tannhjul på en av akslingene.

Imidlertid kan skivene roteres på enhver egnet måte. For eksempel kan skiven være utstyrt med en tannet omkrets slik at skiven kan drives av et tannhjulsgir enten direkte eller

via kjededrift.

I en anordning med flere skiver er et antall skiver montert på en felles aksling og kjølemiddel mates til kanalene i hver skive via en fordeler og et rørledesystem. Skivene mates i parallell og lengdene av rørlederene er laget i hovedsak like for å sikre likt trykkfall i kjølemiddel-tilføringen til skivene. Det evaporerte kjølemiddel kan føres ut via den felles hule aksling.

Foretrukne utførelsesformer ifølge oppfinnelsen vil nå bli beskrevet som eksempler under henvisning til de medfølgende tegninger. Figur 1 er et sideriss av ismaskinen i en utførelsesform av oppfinnelsen; Figur 2 er et sidesnitt langs A-A av figur 1; Figur 3 er et sidesnitt av skivemonteringen i figur 1; Figur 4 er et delriss av en kvadrant av skiven av ismaskinen i figur 1; Figur 5 er et delsnitt av en del av skiven i figur 4; Figur 6 er et delsnitt av en del av en halv skive fra figur 4; Figur 7 er et tverrsnitt langs B-B i figur 3; Figur 8 er et tverrsnitt langs C-C i figur 3; Figur 9 er et oversiktsriss av isfjerneanordningen ifølge figur 2; Figur 10 er et enderiss av isfjerneanordningen ifølge figur 9; Figur 11 er et planriss av isfjerneanordningen ifølge figur 9; Figur 12 er en perspektivisk figur av en ismaskin med flere skiver i henhold til en annen utførelsesform; Figur 13 er et tverrsnitt av flerskivemaskinen ifølge figur 12; Figur 14 er et planriss av isfjerneanordningen ifølge figur 12; Figur 15 er et sideriss av isfjerneanordningen ifølge figur 14; Figur 16 er et tverrsnitt av akslingen ifølge figur 12, og Figur 17 er et tverrsnitt av skivemonteringen på akslingen i figur 16.

Som vist i figurene 1 og 2 omfatter ismaskinen 10, i en første utførelsesform av oppfinnelsen en ramme 12 på hvilken det er montert en vannreservoar 11 og en pumpe 13. Vann fra reservoaret 11 pumpes med pumpen 13 gjennom et oppadgående rør 14 til et par vannsprøyter 15 beliggende over og på respektive sider av en roterende avkjølt side 20. Vann-sprøytene er orientert for å rette vannet mot begge overflater av skiven for derved å etterlate en film av vann som, fester seg til begge skiveflater. Skiven 20 roterer i retningen indikert av pilen i figur 1 og er drevet av motor 16 via et belte eller kjede 17 og drivhjul 18. Imidlertid kan skiven 20 roteres med enhver annen egnet anordning. For eksempel kan skiven 20 være utstyrt med en tannet omkrets og drives av et tannhjulsgir enten direkte eller via kjede.

Den avkjølte skive 20 har et antall kanaler i seg og utgjør evaporatoren i en kjølekrets. Monteringen av den avkjølte skiven 20 er vist i større detalj i figur 3. Som det kan observeres i denne tegning, har skiven 20 en sentral sirkulær åpning med en sirkulær krave 22 satt inn i denne. På en side mottar kraven 22 en hul aksling 18 som avleverer kjølemiddel, mens kraven 22 på den annen side mottar en annen hul aksling 21 for fjerning av det fordampete kjølemiddel. Akslingene 18, 21, kraven 22 og skive 20 er festet relativt til hverandre og roterer som en enkel enhet. For å tillate rotasjon er akslingen 18 montert i lager 25, mens aksling 21 er montert i lager.23. Lagrene 23, 25 ligger i respektive lagerblokker som fortrinnsvis er justerbare og fjernbart montert i rammen 12 av ismaskinen. De hule akslinger 18 og 21 står respektivt i kontakt med kondensator og kompressor (ikke vist) av en kjølekrets. 0-ringer 26, 24 er anbrakt for å forsegle tilkoplingene til henholdsvis akslingene 18, 21.

Aksling 21 har festet på seg et drivhjul, tannhjul eller hjulverk 18 som roteres av motor 16 via beltet eller kjedet 17. Rotering av drivhjul 18 roterer i sin tur skive/krave/- rørsammensetningen.

Den avkjølte skive 20 er vist i større detalj i figurene 4 til 6. Skiven 20 er av laminert konstruksjon og består av to skiver 20a og 20b som er lagt sammen. Hver skive 20a og 20b har et mønster av åpne kanaler 30a dannet i en av sine overflater f.eks. ved etsing eller stansing. Kanalmønstrene er speilbilder av hverandre slik at når skivene 20a og 20b kobles sammen, dannes lukkete kanaler 30. Skiven er typisk 4 til 10 mm tykk og kanalene er typisk 3,5 mm brede x 2,5 mm høye.

Kanalmønsteret for en kvadrant av skiven 20 er vist i figur 4. Mønsteret for nedre høyre kvadrant er motsatt til det illustrerte mønster for øvre høyre kvadrant, og mønstrene for øvre og nedre venstre kvadranter er speilbilder av mønstrene for henholdsvis øvre og nedre høyre kvadranter. Kanalmønsteret er formet slik at

(a) kanalene blir fordelt over i hovedsak hele den virksomme overflate av skiven slik at alle punkter på

overflaten ligger nær kjølemiddelet og

(b) kanalene er av i hovedsak lik lengde slik at det er

uniformt trykkfall i kjølemiddelet i alle kanaler.

Disse to trekk sikrer at skiven avkjøles så uniformt og jevnt som mulig. Videre tillater anbringelsen av et mønster av tynne kanaler skiven å bli avkjølt ved å bruke et evaporativt eller "kokende" kjølemiddel i motsetning til saltlake. Raskere og mer effektiv avkjøling av skiven blir følgelig oppnådd.

Selv om den illustrerte skive består av to lag, kan mere enn to lag bli brukt for å danne den laminerte skive om ønsket.

Hver kanal 3 0 har et innløp 31 som står i forbindelse med

den sentrale åpning i skiven. Utløpene av kanalene 30 ligger også på den indre sylindriske overflate av skiven på motstående skive til innløpene.

Som vist i figurene 3, 7 og 8, har kraven 22 et antall radielle kanaler 27 på en halvdel som står ved sine indre ender 32 i forbindelse med den hule aksling 18 og ved sine ytre ender med innløpene 31 av kanalene 30 i skiven 20. På motstående halvdel er kraven 22 utstyrt med et antall radielle kanaler 29 med ytre ender som står i forbindelse med utløpene 33 av kanalene 30 og indre ender som står i forbindelse med aksiale kanaler 28 som i sin tur står i kontakt med den hule aksling 21.

Kondensert kjølefluidum mates via aksling 18 gjennom

radielle kanaler 27 i kraven 22 og inn i kanalene 30 i skiven 20 hvor det fordamper for å avkjøle skiven. Det evaporerte kjølemiddel trekkes fra kanalutløpene 33 gjennom kanalene 29 og 28 og ut gjennom den hule aksling 21 til kompressoren (ikke vist) i kjølekretsen. På denne måte virker skiven som evaporator i kjølekretsen.

Som vist i figur 2 er anordninger for fjerning av is montert på ramme 12 for oppbryting av isen dannet på skiven fra de avkjølte overflater. Etter å ha blitt brutt av skiven faller isen ned renne 50 for å bli samlet opp i iskasse 51.

En utførelsesform for en innsamlingsblad-sammensetning er vist i figurene 9 til 11. I denne utførelsesform er samleblader 52 festet til bunnkanten av respektive i en av et par radielle armdeler 53 som i sin tur er festet til støtteplate 51 som er montert via bolt 59 til tverrbjelke 56

i rammen 12 av ismaskinen. De indre ender av armene 53 er støttet av nedstikkende armer 54 som er svingbart festet til brakket 55 på maskinrammen. Ettersom dette monterings-arrangement er støttet av hovedrammen i stedet for akslingene 18, 21, eliminerer det trykk på lagrene 23 og 25 og

forlenger levetiden til slike lågere.

Innsamlingsblad-sammensetningen vist i figuren 9 til 11 omfatter også en lagerblokk 58 holdt mellom et par brakketer 57 for å opprettholde korrekt relativ posisjon mellom skiven 20 og de arbeidende kanter av oppsamlingsbladene 52.

Oppsamlingsblad-sammensetningen er av enkel økonomisk konstruksjon, men er lett å justere og vedlikeholde. I tillegg samler samleblad-sammensetningen inn isen på begge sider skiven 20 ved samme vinkelbeliggenhet slik at kreftene på skiven er balansert.

Siden is blir dannet på begge sider av skiven 20, kan ismaskinen ifølge foreliggende oppfinnelse bli laget mer kompakt enn kjente trommelmaskiner hvor is blir dannet kun på en side av trommelen. Videre, ettersom fryseoverflaten av skiven er i nær beliggenhet til kjølemiddelet, blir større effektivitet oppnådd. Ismaskinen har få bevegelige deler og krever derfor mindre vedlikehold enn eksisterende maskiner. I tilfellet med vedlikehold kan skive/aksling/lagersammen-setningen vist i figur 3 lett bli fjernet fra lagermonterin-gene i maskinen.

Maskinen kan startes og stoppes intermiterende og hastigheten av skiven kan varieres for å danne produkter med forskjellig klarhet og konsistens. En enkel 500 mm skive kan danne over et halvt tonn is i løpet av en 24 timers periode.

En annen utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er illustrert i figurene 12 til 17 og denne utførelsesform utnytter et antall fryseskiver. Som vist i figur 12 og 13 omfatter multiskive ismaskinen ifølge oppfinnelsen et antall fryseskiver 70 montert på en felles hul aksling 71. Akslingen 71 er montert ved sine ender på kombinerte lagrings- og forseglingsanordninger 65. En innløpsport 68 er anbrakt på en ende av den hule aksling 71 for tilkobling til en kilde av kondensert frysefluidum, mens den motsatte ende av aksling 71 har en utløpsport 77 for en sugende tilkobling for det fordampete kjølemiddel. Skivene 70 utgjør evaporatoren av en frysekrets på lignende måte som utføre-selsesformen i figur 1 til 11.

Skivene 70 er montert i en vanntank 69 som typisk er laget av rustfritt stål eller glassforsterket stål. Tanken 69 er montert på en base 61 som passende er laget av støpt aluminiumslegering. Flensepar 72 i en avstand fra hverandre er dannet på tanken 69 hvor hver skive 70 passerer mellom et respektivt flensepar 72. Skraperblader 75 er anbrakt ved toppen av de respektive flenser 72 for å bryte opp islaget som er dannet på skivene 70 ettersom skivene roterer forbi bladene.

Skivene 70 og aksling 71 roteres med en drivrem eller kjede 64 koaksialt montert på akslingen 71 og drives med kjedet eller beltet av en drivmotor 63 via en reduksjonsgirboks 62. Imidlertid vil det være innlysende for fagmannen at andre anordninger for rotering av skivene 70 kan håndteres. For eksempel kan drivremmen eller kjedet 64 eller en eller fler av skivene 70 være utstyrt med en tannet omkrets og bli direkte drevet av et tannhjulsgir.

Tanken 69 er fylt med vann til nivået 80 som indikert i figur 13. Ettersom skiven 70 beveger seg gjennom vannet i tanken 69 vil en film av vann feste seg til begge overflater av skiven grunnet overflatespenning. Ettersom den avkjølte skive 70 roterer i klokkeretningen som vist, vil vannet som er festet til de avkjølte overflater av skiven fryse for å danne et tynt islag som etterfølgende blir brutt opp fra skiveoverflaten av skraperblader 75 anbrakt som vist. Alt vann som ikke er festet til overflaten av skiven 70 eller som ikke blir frosset, vil simpelthen dryppe tilbake til tanken 69. Følgelig er det lite spill av væske som skal fryses.

Isproduksjon kan bli øket ved å redusere vanntemperaturen i tank 69 til nær frysepunktet, øke rotasjonshastigheten av skive 70 og øke strømmen av kjølemiddel gjennom skiven 70. Utformingen og konstruksjonen av hver fryseskive er i hovedsak som tidligere beskrevet under henvisning til figur 4 til 6.

En eksempelvis form av skraperbladet er illustrert i figur 14 og 15. Hvert skraperblad 75 er fjernbart montert på toppen av sin respektive flens 72 ved passende festeanord-ning gjennom hull 77. Hvert skraperblad 75 omfatter en serie tenner 76 for oppbrytning av islaget fra de frosne overflater fra skivene 70. Skraperbladene er gjort harde og herdet for å motstå slitasje. Den eneste vesentlige slitasje i maskinen er gnidningen av isen mot skraperbladene og skraperbladene 75 kan lett bli fjernet for erstatning og/eller sliping.

Tilføringen av kjølemiddel til skivene 70 er illustrert i figur 16 og 17. En fireveis kjølevæskefordeler er anbrakt ved innløpsport 68 av den hule aksling 71. Fireveis-fordeleren omfatter 4 kobberfordelingsrør 81-84 som står i forbindelse med kanalene i de respektive skiver 70. Lengdene av fordelingsrør 81-84 fra innløpsport 68 til sine respektive skiver 70 er gjort like for å erholde likt trykkfall i kjølemiddeltilføringen til hver skive.

Utføringsenden av hvert fordelingsrør 81-84 er plassert i en radiell kanal i en respektiv kravedel av den hule aksling 71 på hvilken en assosiert skive 70 er montert. Hver skive 70 er montert på en kravedel ved hjelp av en sammenpressende ringmutter 78. En innvendig elliptisk boring er dannet i sentrum av hver sammenpressende ringmutter 78 for å fremskaffe et innløpskammer 73 mellom utføringsenden av det respektive tilføringsrør 81-84 og kanalene i den assosierte skive. Kjølemiddel tilført gjennom rør 81-84 fyller de respektive,kammer 74 som står i kontakt med kanalåpningen 31 av hver respektiv skive 70. Frysemiddel strømmer gjennom kanalene 30 av hver respektiv skive hvorved det fordampes for å avkjøle skiven. Det evaporerte kjølemiddel føres ut via kanalutløpene som står i forbindelse med et sugekammer 74 dannet mellom akslingene 71 og skiven 70 ved den elliptiske åpning i den sammenpressende ringmutter 78. Sugekammeret 74 står i sin tur i forbindelse med det indre av den hule aksling 71 via slisser 79 skåret inn i akslingen 71. Kjølemiddelet føres ut fra det indre 80 av den hule aksling 71 via utløpsporten 67 for avlevering til kompressoren i kjølekretsen.

Det foregående beskriver kun enkelte utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, og modifikasjoner som er innlysende for fagmannen kan bli gjort til disse uten å fravike bredden av oppfinnelsen, f.eks. selv om en sirkulær skive er foretrukket kan ismaskinen bruke en skive av en annen form såsom heksagonal eller oktagonal. Konstruksjonen av skiven kan varieres for å innebefatte mere enn to lag bundet eller sveiset sammen, eller skiven kan alternativt fremstilles ved å legge en rørkveil mellom to flate metallskiver.

I en alternativ utførelsesform av oppfinnelsen (ikke illustrert) blir skiven holdt stasjonær og isen fjernet med et roterende blad. Bladet kan utstyres med anordninger for vanntilførsel på sin bakre side slik at den førende kant fjerner isen fra skiven, den bakre kant etterlater et vannlag som fryser innen den tid det tar for den førende kant å fullføre en full omdreining. Anordningene for vanntilførsel kan ta form av en serie vannstråler eller sprayer.

Selv om ismaskinen har blitt beskrevet under spesiell henvisning til fremstilling av flakis, er oppfinnelsen ikke begrenset til dette. For eksempel kan ismaskinen ifølge foreliggende oppfinnelse også bli brukt til fremstilling av et vannblandet isprodukt fra fruktsaft eller leskedrikk. I større skala kan maskinen også bli brukt for å danne kunstig snø.

Claims (6)

1. Anordning for fremstilling av is, fortrinnsvis flakis fra vann, eller et frossent vannholdig fluidum omfattende minst en roterbar avkjølt skive (20,70), anordninger (11,13,14) for tilføring av vannet eller det vannholdige fluidum til begge sider av skiven (20,70) ved en første beliggenhet hvorved i det minste noe av vannet eller det vannholdige fluidum fester seg til begge overflater av skiven (20,70) og blir frosset til is eller frossent vannholdig fluidum ettersom skiven (20,70) roterer, samt anordninger (52,75) for å fjerne isen eller det frosne vannholdige fluidum fra sidene av skiven (20,70) ved en andre vinkelbeliggenhet i avstand fra første beliggenhet i rotasjonsretningen av skiven (20,70), karakterisert ved at hver skive (20,70) har et antall relativt smale indre kanaler (30,30a) for passasje av et evaporativt frysemiddel gjennom disse slik at fordamp-ningen av frysemidlet avkjøler skiven (20,70), hvilke kanaler (30,30a) strekker seg i hovedsak gjennom hele den virksomme del av skiven (20,70), hvorpå isen eller det frosne vannholdige fluidum blir dannet.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at kanalene (30,30a) i hovedsak er av lik lengde.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver skive (20,70) er av laminær konstruksjon og omfatter minst to skivedeler (20a,20b) hvori åpne kanaler (30,30a) er dannet i respektive mønstre som er speilbilder av hverandre, hvilke skivedeler (20a,20b) er festet sammen for å danne skiven (20,70), slik at de innvendige kanaler (30,30a) blir dannet av de motstående åpne kanaler (30,30a).

4. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at den har en enkelt avkjølt skive (20,70), hvilken skive (20,70) har en sentralåpning hvori en krave (22) er plassert, hvilken krave (22) har et antall radielle kanaler (27) som står i forbindelse ved sine indre ender med en hul aksling (18) festet på en side av kraven (22) og ved sine ytre ender med respektive innløp (31) til kanalene (30) i skiven (20,70) og et andre antall radielle kanaler (29) med ytre ender som står i kontakt med respektive utløp (33) for kanalene (30) i skiven (20,70) og som har indre ender (28) som står i kontakt med en andre hul aksling (21) satt inn på motsatt side av kraven (22).

5. Anordning ifølge ethvert av kravene 1-3, karakterisert ved at den omfatter et antall avkjøle skiver (20,70) montert på en felles hul aksling (71) med en innløps- og utløpsende, hvilken anordning ytterligere omfatter rør for (81-84) for avlevering av kjølemiddel og som strekker seg mellom innløpsenden (68) av den hule aksling (71) og den respektive montering av hver skive (70) på akslingen (71), idet tilførselsrørene (81-84) i hovedsak er av lik lengde samt har minst en åpning som munner ut i akslingen (71) ved posisjonen for monteringen av hver respektive skive (70) for å fremskaffe væskekommunikasjon mellom utløpene av kanalene (30) i de respektive skiver (20,70) og det indre av akslingen (71).

6. Anordning ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at hver skivedel (20,70) er en del av en evaporator i et kjølesystem.