NO172378B - Fremgangsmaate til fremstilling av et formprodukt fremstilt av eller inneholdende adskilt lignocellulosemateriale - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved oppslutning og fremstilling av et lignocellulosemateriale.Ved oppfinnelsen tas det sikte på å oppnå et oppsluttet lignocellulosemateriale som kan brukes som et bindemiddel istedenfor en del av eller all den fenolharpiks som vanligvis benyttes ved fremstilling av finérplater, lamellplater, plater med orienterte strenger, partikkelplater og andre formprodukter.

Oppsluttet lignocellulosemateriale, som er utgahgsmaterialet for den formgivningsprosess som oppfinnelsen går ut på, blir fremstilt ved en metode med eksplosivt trykkfall. Eksplosjonsprosessen utføres på lignocellulosematerialet, herunder slike plantevekstmaterialer som hvetehamser, bygghalm, rishalm og trematerialer av forskjellig art. Eksplosjonsprosessen omfatter følgende trinn: (1) å pakke lignocellulosematerialet i en delt, åpen, fuktig form i et trykkammer med et utløp som er forsynt med en ventil, (2) med ventilen lukket raskt å fylle trykkammeret med damp ved et trykk på minst 2750 kPa for å bringe hovedsakelig alt lignocellulosematerialet til en temperatur på 185-240°C i løpet av mindre enn 60 s for derved termisk å mykne lignocellulosematerialet til en plastisk tilstand, og (3) så snart den plastiske tilstand er oppnådd, å åpne ventilen i utløpet og øyeblikkelig og eksplosivt kaste lignocellulosematerialet ut fra trykkammeret til atmosfæren. Denne eksplosjonsprosess bryter de kjemiske tverrbindinger mellom ligninet og hemicellulosen og skaffer en blanding av kjemiske stoffer. Denne blanding, som i den foreliggende fremstilling er betegnet som "oppsluttet lignocellulosemateriale", er et partikkelstoff som har et utseende i likhet med plantejord. Det består hovedsakelig av cellulose, lignin, eddiksyre, glukoronsyre, furfural, xylosesukkere og xylan, og disse stoffer er hovedsakelig kjemisk adskilt fra hverandre. Dampeksplosjonsprosessen er nærmere beskrevet i de kanadiske patentskrifter 1 096 374, 1 141 376 og 1 217 765, og det apparat som benyttes ved fremgangsmåten, er også vist og beskrevet i disse patentskrifter.

Man har tidligere tenkt på at oppsluttet lignocellulosemateriale vil kunne benyttes som et dyrefor eller som et utgangs-materiale for utvinning av de forskjellige kjemiske bestanddeler av blandingen. Det er imidlertid nå funnet at de oppsluttede bestanddeler av den blanding som fås ved at lignocellulosematerialet utsettes for et eksplosivt trykkfall, kan rekom-bineres til en sterkt tverrbundet grunnmasse ved at blandingen utsettes for varme og trykk i en form. Forskjellige kombina-sjoner av formingstrykk og -temperatur samt oppholdstid i formen kan anvendes for å variere graden av tverrbinding av materialet og dermed beherske styrken og massedensiteten av sluttproduktet.

I noen utførelsesformer blir de vannoppløselige bestanddeler av den oppsluttede blanding fjernet og så erstattet med en alternativ tverrbindingssammensetning.

I tillegg er det funnet at det er mulig å fremstille et formprodukt fra en blanding av oppsluttet lignocellulosemateriale og forskjellige fibrøse eller trelignende materialer. I dette tilfelle tjener det oppsluttede lignocellulosemateriale både som et fyllstoff og som et bindemiddel. Når det oppsluttede lignocellulosemateriale virker som et bindemiddel, kan det videre innkapsle en rekke andre fyll- eller aggregatmaterialer såsom kull, asfalt, glassfibre og andre ikke trelignende materialer .

Oppfinnelsen går derfor ut på en fremgangsmåte til formgivning av oppsluttet lignocellulosemateriale som er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk.

Der kan oppnås betydelig bedre økonomiske resultater ved fremstilling av formplater og andre produkter ved at den vannopp-løselige fraksjon av det oppsluttede lignocellulosemateriale fjernes og de isolerte kjemikalier fraskilles. Dette er spesi-elt tilfelle som følge av at prisen på tverrbindingskjemi-kalier som kan anvendes isteden, er vesentlig lavere enn verdien av de vannoppløselige stoffer. En foretrukket fremgangsmåte til ekstrahering av vannoppløselige, kjemiske for-bindelser fra oppsluttet lignocellulosemateriale omfatter å anbringe materialet i en kolonne med en øvre og en nedre åpning, tilsette vann gjennom den øvre åpning og uten omrøring av innholdet i kolonnen tillate løsemiddelet å sive (per-kolere) ned gjennom det oppsluttede lignocellulosemateriale ved hjelp av tyngdekraften, for så å fjerne løsemiddelet og oppsluttede stoffer gjennom den nedre åpning i kolonnen. Vandige oppløsninger av lignin-tverrbindingssammensetninger kan så tilsettes kolonnen for våtblanding ved perkolering som for vannvasking. Kolonneinnholdet blir deretter fjernet av vannet og ytterligere tørket om nødvendig til lavere fuktig-hetsnivåer. Det resulterende produkt kan formes på samme måte som beskrevet ovenfor for oppsluttet lignocellulosemateriale som ikke er blitt behandlet på denne måte.

Oppsluttet lignocellulosemateriale som nettopp er fremstilt ved de fremgangsmåter som er angitt ovenfor og beskrevet i de kanadiske patentskrifter 1 096 374, 1 141 376 og 1 217 765, vil normalt inneholde overskytende fuktighet, dvs. et fuktig-hetsnivå som vil hemme formgivningsprosessen. Det er funnet at tørking av materialet før formgivningen inntil vanninnholdet er ca. 5% gir gode resultater. Denne tørking kan ut-føres ved at materialet rett og slett utsettes for luft ved omgivelsestemperatur i tilstrekkelig lang tid. Det nøyaktige vanninnhold er ikke kritisk for formgivningsprosessen, som fortsatt vil kunne utføres, om enn noe dårligere, hvis noe mer eller mindre fuktighet er tilstede.

Så snart vanninnholdet er blitt redusert på denne måte, kan materialet pakkes eller presses inn i en form av ønsket stør-relse og form. Formproduktet er funnet å være en egnet erstat-ning for sponplater, lamellplater, fiberplater, hardfiber-plater, kryssfinér og lignende, og formen kan ha en tilsvarende form.

Det valgte formgivningstrykk og den valgte temperatur og oppholdstid vil avhenge av den produkttype som ønskes. Formgivningen kan finne sted innenfor et stort temperatur-område. De tverrbindingsreaksjoner som finner sted under formgivningen, foregår raskere ved høyere temperaturer. Det er funnet at massetettheten av produktet ved konstant trykk øker etter hvert som formgivningstemperaturen økes. Temperaturer på 70-260°C er funnet nyttige for fremstilling av et universalprodukt. Den ønskede formgivningstemperatur kan oppnås ved forvarming av formen, og i den foreliggende fremstilling betyr "formgivningstemperatur" temperaturen av formen. Hvorvidt alt materialet i formen blir oppvarmet til denne temperatur, avhenger av tykkelsen av formen og oppholdstiden. Ved: formgivning av produkter med stort volum, f.eks. jernbanesviller eller konstruksjonselementer, er det alternativt mulig å forvarme utgangsmaterialene istedenfor eller i tillegg til å oppvarme dem i formen. Forvarming av materialene bør utføres i et lukket kammer for å hindre at furfural og lignende unnslipper.

Formgivningstrykket kan også velges innenfor et vidt område avhengig av den ønskede massedensitet av formproduktet. Det er funnet at formgivningstrykk på 13 0-10350 kPa kan benyttes. Trykk på 4100-4800 kPa kan benyttes for fremstilling av et godt universalprodukt.

For fremstilling av et formprodukt i likhet med kork kan der benyttes en formgivningstemperatur på 70-110°C og et formgivningstrykk på 13 0-62 0 kPa. Et slikt produkt kan benyttes til å innkapsle næringsmidler for langsom frigjøring i en biologisk nedbrytbar plantepotte.

Det er mulig å fremstille et formprodukt med en lav massedensitet og økt seighet og vannmotstandsevne ved formgivning ved en relativt lav temperatur (f.eks. 70-120°C), for deretter å påføre en formplate som er oppvarmet til ca. 3 00°C, i en kort tid. Dette plastifiserer cellulosen på overflaten av formproduktet.

For fremstilling av et formprodukt med en massedensitet i likhet med møbelplater (midlere massedensitet), kan der anvendes en formgivningstemperatur på 12 0-145°C og et formgivningstrykk på 690-4850 kPa. Ved bruk av egnede høye trykk og temperaturer er det mulig å fremstille et materiale med meget høy massedensitet som f.eks. vil kunne benyttes til å erstatte skifer i biljardbord. Et slikt produkt er så tett at en 22 kalibers riflekule avfyrt på kloss hold ikke vil trenge mer enn 4 eller 5 mm inn.

Oppholdstiden i formen kan variere over et vidt område avhengig av tykkelsen av platen og den ønskede massedensitet av produktet. Materialet virker som en isolator. Et tykkere formprodukt krever mer tid for at varmen fra formen skal trenge helt inn i platen og for å modnes etter tverrbinding. For oppnåelse av jevn tverrbinding over hele tykkelsen av produktet kan der benyttes lengre oppholdstider, og temperaturen kan reduseres tilsvarende. Det er funnet at økt oppholdstid ved en gitt temperatur, et gitt trykk og en gitt tykkelse gir et produkt med økt massedensitet. Oppholdstider i området fra 5 s til 3 0 min har vært anvendt med hell.

Formen bør luftes for å tillate at damp og andre gasser som dannes under formgivningen, kontinuerlig unnslipper. I noen tilfeller bør det formede materiale tillates å modne etter formgivningen for frigjøring av indre spenninger. For et materiale med høy massedensitet er det nødvendig med en lengre modningstid, og det kan være ønskelig straks etter formgivningen å overføre formproduktet til en ikke oppvarmet form ved trykk av lignende størrelse som formgivningstrykket for å tillate produktet å modnes.

Når oppsluttet lignocellulosemateriale formes på den beskrevne måte, tverrbindes ligninet med furfural, fettsyrer og xylan. Etter hvert som formgivningstemperaturen økes opp til ca. 240°c, vil syrene i det oppsluttede lignocellulosemateriale reagere med økende hastighet med xylan og xylosesukkere for å gi høyere konsentrasjoner av furfural, som i sin tur vil øke graden av tverrbinding med ligninet, så der fås et tettere og sterkere produkt. Ved å styre disse reaksjoner kan man variere styrken, motstandsevnen mot vann og massedensiteten av formproduktet.

Hvis det er ønskelig å øke reaksjonshastigheten og/eller redusere formgivningstemperaturen, kan en sur katalysator (f.eks. en mineralsyre, en organisk syre, en Lewis-syre eller en blanding av disse syrer) tilsettes for å øke hastigheten og graden av hydrolyse av xylanet og xylosesukkere til furfural, noe som i sin tur øker graden av tverrbinding med ligninet. Det er også mulig å tilsette paraformaldehyd, med seks-karbonatomer enten i fri form eller kombinert som glukosider eller som kortkjedede oligosakkarider eller et annet tverrbindingsmiddel til det oppsluttede lignocellulosemateriale for å gi en høyere grad av tverrbinding enn hva man får med bare det furfural som fremstilles fra xylosen og xylanet i materialet både under eksplosjbnsprosessen og under oppvarmingssyklusen i formen.

Ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte danner det oppsluttede lignocellulosemateriale både fyllstoffet og bindemiddelet i formproduktet. Oppfinnelsen er imidlertid også rettet mot bruken av oppsluttet lignocellulosemateriale i forbindelse med slike materialer som sagflis, treoblater, trefibre, halm-fibre, bagassefibre, glassfibre, asbestfibre, karbonfibre, kull, sand og lignende. Her bidrar det oppsluttede lignocellulosemateriale i formproduktet som et fyllstoff, men det er ment hovedsakelig å tjene som bindemiddel og erstatte helt eller delvis de fenolharpikser og lignende stoffer som vanligvis benyttes som bindemidler når slike materialer formes.

Hvis de benyttes, bør disse materialer blandes grundig med

det oppsluttede lignocellulosemateriale før formgivningen.

Jo høyere andelen av disse materialer er, desto mykere er vanligvis formproduktet. For fremstilling av et relativt mykt sluttprodukt kan f.eks. sagflis blandes med det oppsluttede lignocellulosemateriale som skal formes, i et forhold på ca. 4 deler sagflis til 1 del oppsluttet lignocellulosemateriale. For fremstilling av en fastere plate kan et forhold på 1 del sagflis eller mindre til 1 del oppsluttet lignocellulosemateriale anvendes.

Det vil være klart for fagfolk at forskjellige blandinger

av disse fyllmaterialer kan benyttes, og at forskjellige kom-binasjoner av formgivningstrykk, -temperatur og oppholdstid kan anvendes for fremstilling av et formprodukt med de egenskaper som er ønskelige for en bestemt anvendelse. Videre kan konserveringsmidler, vannavstøtende midler, brannhemmende midler og lignende tilsettes materialet før formgivningen for å skaffe de tilsvarende ytterligere egenskaper når det er nødvendig.

Det er også mulig før formgivningen å blande gjødningsmate-riale med det materiale som skal formes. Det resulterende produkt vil tillate langsom frigjøring av gjødningen, slik at man unngår den raske avrenning og forurensning av vass-drag som ofte finner sted når gjødsel benyttes av bønder.

Ved den utførelsesform for oppfinnelsen som nå vil bli beskrevet, blir de vannoppløselige stoffer i det oppsluttede lignocellulosemateriale fjernet ved vasking med vann. Dette fjerner mesteparten av blandingens tverrbindingsevne. De vann-oppløselige stoffer innbefatter eddiksyre, glukoronsyre, vanil-lin, syringaaldehyd, planteprotein, furfural, uorganiske salter, xylose og xyloseoligomerer.

For å gjenopprette bindeegenskapene til det vannvaskede, oppsluttede lignocellulosemateriale er det nødvendig å tilsette tverrbindingssammensetninger. Typiske slike sammensetninger vil innbefatte en syrekatalysator (en eller flere av de forskjellige mineralsyrer såsom svovelsyre, organiske syrer såsom eddiksyre eller Lewis-syrer såsom zinkklorid) i forbindelse med en karbohydratbestanddel bestående av sukkere med fem-karbonatomer, f.eks. de som foreligger i de vannoppløselige stoffer som er ekstrahert fra det oppsluttede lignocellulosemateriale, eller med seks-karbonatomer, disses glukosider eller kortkjedede oligosakkarider eller en blanding av sukkere med fem og seks karbonatomer. Det aktive tverrbindingsmiddel under formgivningsprosessen er furfural hvis kilden er et sukker med fem-karbonatomer, og hydroksymetylfurfural hvis det er et sukker med seks-karbonatomer. Furfural eller hydroksymetylfurfural og lignende kan derfor erstatte eller supplere den amorfe karbohydratbestanddel i sammensetningen. Det er patenthavernes erfaring at hydroksymetylfurfuralet er et vesentlig bedre tverrbindingsmateriale, og et sukker med seks-karbonatomer er således foretrukket.

For fjerning av de vannoppløselige stoffer blir det oppsluttede lignocellulosemateriale vasket i en søyle. Dette kan gjøres ved anvendelse av en søyle med en øvre åpning som løse-middel kan tilsettes og det oppsluttede lignocelluiosemate-riale føres inn gjennom, og en nedre åpning til bortføring av det utvaskede materiale. (I beskrivelsen menes det med "utvasket materiale" et løsemiddel med de i dette oppløste eller suspenderte materialer som er fjernet fra søylen.) Søylen kan passende være et sirkelformet eller rektangulært rør som er åpent oventil og har et dreneringssystem ved bunnen som fører til en ledning og en beholder til oppsamling av det utvaskede materiale. Kolonnen kan fylles til forskjellige høyder med oppsluttet lignocellulosemateriale avhengig av den grad av utluting som ønskes. Patenthaverne har oppnådd gode resultater med en 1,5 m høy kolonne av materialet, men høyder fra 3 0 cm til over 6 m har vært anvendt med hell.

Vann forekommer naturlig i lignocellulosematerialet, og mere vann blir tilsatt ved absorpsjon under det første trinn av eksplosjonsprosessen. Den vannoppløselige fraksjon av det oppsluttede ligne:-llulosemateriale er derfor allerede opp-løst i vannet i materialet.

Pakking eller komprimering av materialet i kolonnen hemmer strømmen av oppløsningsmiddel og bør derfor unngås. Vann blir så tilsatt kolonnen. Væsken siver ned gjennom skiktet og skyver pluggen av det i materialet inneholdte vann med vannopp-løselige stoffer foran seg. Den oppløsning som kommer ut ved bunnen av søylen, er til å begynne med meget konsentrert, med fordi alle kanaler for væskestrømning ikke gjennomløpes av den innløpende væske med samme hstighet som følge av den forskjellige pore- eller kanalstørrelse, vil en perfekt pluggstrømning ikke oppnås, og konsentrasjonen av oppløste stoffer vil avta eksponentielt. Vannekstraherbare stoffer utgjør ca. 25 vektprosent av det oppsluttede lignocellulosemateriale (på tørr basis). For en 1,5 m høy søyle med løst ifylt oppsluttet lignocellulosemateriale kan mer enn 99% av de vannoppløselige stoffer fjernes med bare to søylevolumer av vann.

Fjerning av de vannoppløselige stoffer kan oppnås på andre måter, f.eks. ved vanlig massoppslemmingsteknikker som innbefatter utskiftning av løsemiddel ved kraftig fortynning av den oppløsning som allerede er tilstede ved bruk av store volumer vann. Når det gjelder bruken av det vannvaskede materiale til formgivning, er det imidlertid uten betydning hvor-ledes de vannoppløselige stoffer blir fjernet, men den søyle-metode som er beskrevet, tillater en økonomisk gjenvinning av de vannoppløselige stoffer og blir derfor foretrukket.

Etter vannvasking er det oppsluttede lignocellulosemateriale hovedsakelig fritt for kjemiske reagenser som er istand til å tverrbinde ligninet. Hvis det ønskes, kan det oppsluttede lignocellulosemateriale vaskes mindre grundig, slik at bare noe av de tverrbindende, kjemiske reagenser blir fjernet.

For gjenvinning av bindeegenskapene av materialet er det nød-vendig å tilsette en egnet tverrbindingssammensetning. En slik sammensetning vil typisk inneholde en vannoppløselig syre (f.eks. svovelsyre eller eddiksyre) sammen med et sukker med fem-karbonatomer eller et sukker med seks-karbonatomer (eller en blanding av slike sukkere) i fri form eller som glukosider eller konjugater såsom oligosakkarider med lav molekylvekt. Disse karbohydrater kan oppnås fra de vannoppløselige stoffer som ble vasket ut fra det oppsluttede lignocellulosemateriale. Tverrbindingssammensetningen som kan inneholde syre med en styrke på 0,2-1,0%, og sukkere i et konsentrasjonsområde på 2-12% blir tilsatt den øvre ende av søylen og tillatt å sive ned gjennom materialet. Til å begynne med vil vann fra den foregående vannvasking komme ut at søylen som pluggstrømning. Tilstrekkelig sammensetning blir tilsatt til at pH-verdien av de vandige, utvaskede stoffer som kommer ut av kolonnen, er like lav som pH-verdien av den oppløsning som føres inn i kolonnen, noe som viser at den syre som forlater kolonnen, har fuktet hele dennes innhold i jevn grad. På dette stadium blir materialet fjernet fra kolonnen, awannet så mye som praktisk mulig og deretter ytterligere tørket i luft eller en oppvarmet tørke. Materialet kan deretter males for å gi et fint pulver som er egnet for bruk som et bindemiddel. Før formgivningen kan det tørkede materiale blandes med de fiberformede aggregatmaterialer, konserveringsmidler, vannavstøtende midler og brannhemmende midler etter behov. For forbedring av vannmot-standsevnen til formproduktet, når vannabsorberende fyllstoffer såsom sagflis eller trespon anvendes, kan sagflisen eller tresponmaterialet impregneres med tverrbindingsmaterialet av syre og karbohydrat. Dette vil frembringe furfural eller hydroksymetylfurfural ved skilleflaten mellom bindemiddel og fyllstoff og frembringe en forsegling rundt fyllstoffet. Vanligvis kan materialet anvendes til formgivning på samme måte som oppsluttet lignocellulosemateriale som ikke er blitt utsatt for vannvaskeprosessen.

I noen tilfeller er det ønskelig å benytte det formede, ferdige produkt til forbrenning, og et aggregatmateriale såsom kull vil da bli innlemmet i produktet. I dette tilfelle kan tverrbindingssammensetningen før denne tilsettes søylen blandes med midler som fremmer forbrenning (f.eks. nitratsalter), og flammefargende mat:trrialer (forskjellige uorganiske salter avhengig av de ønskede farger). Slike formede, brennbare materialer kan gis form av vedkubber eller brikettlignende biter.

I det tilfelle at verken mineralsyrer eller organiske syrer men isteden et Lewis-syresalt benyttes i tverrbindingssammensetningen, må dette salt blandes i tørr form og helst med materiale som har et fuktighetsinnhold på under 1%.

I den utstrekning syren oppfører seg som en katalysator, benyttes der små mengder, men den absolutte mengde som er nød-vendig, kan avhenge av arten av fiber- eller aggregatmate-rialet og dettes evne til å trekke syre ut av tverrbindings-karbohydratmaterialet ved kapillarvirkning. Typisk kreves en oppløsning på mindre en 1 vektprosent sur katalysator. I helt oppsluttet lignocellulosemateriale ligger det amorfe karbo-hydratinnhold i området 15-25% avhengig av det anvendte lignocellulosemateriale. Ved vannvasking av det oppsluttede lignocellulosemateriale og kombinasjon med andre tverrbindende karbonhydratmidler kan denne sukkermengde reduseres til mindre enn halvparten, og den ferdige sammensetning vil fortsatt tjene som et effektivt bindemiddel.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte ved oppslutning og formgivning av et oppsluttet lignocellulosemateriale, karakterisert ved(a) fremstilling av et oppsluttet lignocellulosemateriale ved (1) at lignocellulosematerialet pakkes inn en delt, fuktig form i en trykkbeholder med en utløpsventil, (2) at trykkbeholderen med lukket ventil, fylles hurtig med damp ved et trykk på minst 2770 kPa for å bringe hovedsakelig alt lignocellulosematerialet til en temperatur på 185 - 240°C på mindre enn 60 s. for termisk å mykne lignocellulosematerialet til plastisk tilstand, og (3) at utløpsventilen åpnes så snart den plastiske tilstanden oppnås, hvorved lignocellulosematerialet øyeblikkelig og eksploderende støtes ut fra trykkbeholderen til atmosfæren slik at eksplosjonsutdriv-ningen bryter de kjemiske tverrbindingene mellom lignin og hemicellulose i lignocellulosematerialet og skaffer en blanding av vannløselige kjemiske stoffer, hvorved oppsluttet lignocellulose dannes, (b) vasking av det oppsluttede lignocellulosemateriale med vann for hovedsakelig å fjerne de vannløselige kjemiske stoffene, (c) tilføyelse av et tverrbindingsmiddel og katalysator for dette til det vaskede oppsluttede lignocellulosemateriale for å tilveiebringe et formbart oppsluttet lignocellulosemateriale, idet tverrbindingsmiddelet velges blant sukker med fem-karbonatomer og seks-karbonatomer, glykosider og konjugerte derivater derav, furfural og hydroksymetylfurfural og blandinger av disse, hvor katalysatoren er en sur katalysator, (d) tørking av det formbare oppsluttede lignocellulosemateriale til et vanninnhold på ca. 5% eller mindre, (e) pakking av det oppsluttede lignocellulosemateriale i en oppvarmet, luftet form, (f) påføring at et tilstrekkelig trykk på 13 0 - 4850 kPa i et tilstrekkelig tidsrom på mellom 5 s. og 3 0 min., og ved en tilstrekkelig temperatur på 70 - 2 60°C utøves på det formbare materiale i formen til at dette danner et stivt produkt, og (g) uttaking av det formede produkt fra formen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at formen forvarmes til en temperatur på 70 - 260°C, og at det formede produkt utsettes for en formplate som er forvarmet til ca. 300°C.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man for fremstilling av et materiale med en massedensitet i likhet med korkplater forvarmer formen forvarmet til en temperatur på 70 - 110°C og utøver et trykk på 13 0 - 62 0 kPa på materialet i formen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved fremstilling av et materiale med en massedensitet i likhet med møbelplater, idet man forvarmer formen til en temperatur på 120 - 145°C og utøver et trykk på 690 - 4850 kPa på materialet i formen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det oppsluttede lignocellulosematerialet før formgivningen tilsettes et konser-veringsmiddel .

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det oppsluttede lignocellulosematerialet før formgivningen tilsettes et vannavstøtende middel.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det oppsluttede lignocellulosematerialet før formgivningen tilsettes et brannhemmende middel.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det oppsluttede lignocellulosemateriale før formgivningen tilsettes en mineralsyre, en organisk syre og en Lewis-syre.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det formede produkt overføres fra den varme formen til en uoppvarmet form under tilsvarende trykk for å tillate det formede produkt å modne.

10. Fremgangsmåte til fremstilling av et formprodukt i henhold til kravene 1-9, karakterisert ved (a) at det oppsluttede lignocellulosemateriale blandes sammen med fyllstoffer valgt blant treoblater, trefibre, - halmfibre, bagassefibre, sagflis, glassfibre, asbestfibre, karbonfibre, gjødsel, kull og sand.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at fuktighetsinnholdet i det oppsluttede lignocellulosemateriale, når dette har høy fuktighet før forming, reduseres til et akseptabelt nivå på ca.

5% eller mindre.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at sagflis innblandes i en mengde på høyst fire deler pr. del oppsluttet lignocellulosemateriale .

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at formen forvarmes til en temperatur 70 - 260°C.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at tverrbindingsmiddelet velges blant sukker med 5 eller 6 karbonatomer i fri eller bundet form.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at tverrbindingsmiddelet inneholder hydroksymetylfurfural.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at tverrbindingsmiddelet inneholder furfural.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at konsentrasjonen av syrekatalysatoren i det tverrbindende middelet ligger i området 0,2 - 1,0%, og at konsentrasjonen av tverrbindingsmiddelet i tverrbindingsmiddel/katalysator-sammensetningen ligger i området 2-12%.