NO171895B - Trommel-roerleggingsfartoey, vektbelegningsapparat for brukpaa slikt fartoey, samt fremgangsmaate for legging av roerledning - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et trommelrørleggingsfartøy som er utstyrt med innretninger for å legge ut en rørledning på sjøbunnen. Mer spesielt angår oppfinnelsen en ny type rørleg-gingsfartøy som sørger for både belegning av en rørledning og avrulling av rørledningen for undersjøisk anbringelse. Trommelrørieggende fartøyer i den tidligere kjente teknikk har generelt vært av to typer. Den første typen anvender en stor horsiontalt anordnet trommel som er permanent montert på en rampe eller et skråplan. Et velkjent rørleggingsfartøy av denne typen er kjent i oljeindustrien til havs som "Chickasaw" som er beskrevet i de følgende patenter, som alle tilhører eieren av den foreliggende oppfinnelse:

Sugasti et al - U.S. Patent nr. 3.630.461

Gibson - U.S. Patent nr. 3.641.778

Mott et al - U.S. Patent nr. 3.680.432

Key et al - U.S. Patent nr. 3.712.100

En annen type rørleggingsfartøy er et trommelskip som har en bestemt skrogkonstruksjon som er tilpasset opplagringen og driften av en vertikalt anordnet trommel. Et slikt trommelskip har en fordel ved at det er istand til å legge ut rør på store havdyp hvor det er ekstremt vanskelig eller umulig å anvende horisontale trommelskråplan. Denne mulighet til å kunne anvendes på store havdyp er tilveiebragt av en justerbar rampesammenstilling hvorpå rørjusteringsanordninger som er nødvendige for å rette ut og stramme rørene nær akterenden av skipet er montert. Slike rampesammenstillinger er justerbare slik at røret kan entre vannet i svært bratte vinkler, opptil omtrent 60°, mens de horisontale trommelskråplanene er begrenset til omtrent 15° entringsvinkel.

Et dynamisk posisjonert s^ip med vertikal trommel er kjent som "Apache" og er vel kjent på området og er beskrevet i de følgende U.S. patenter, som alle innehas av eieren til den foreliggende oppfinnelse:

Springett et al - U.S. Patent nr. 4.230.421

Uyeda - U.S. Patent nr. 4.269.540

Yenzer et al - U.S. Patent nr. 4.297.054

Springett et al - U.S. Patent nr. 4.340.322

Uyeda et al - U.S. Patent nr. 4.345.855

Rørledningsfartøyene som anvendes i oljeindustrien til havs er istand til å bare legge ut rørledninger som har pre-fabrikerte belegg. Slike belegg må være elastiske og høyst fleksible siden rørledningen er oppvunnet på lagertromler før utlegningen. Slike fartøyer har ikke vært istand til å legge ut rørledninger med relativt tykke eller uelastiske belegg som kan sørge for bedret korrosjonsmotstand, termisk isolasjon, dimensjonsintegritet og økt vekt/enhetslengde for rørledninge-ne.

U.S. Patent nr. 3.599.435 beskriver, men viser ikke en fremgangsmåte for å legge ut belagte rørledninger under vann, hvilken fremgangsmåte anvender en "ovnsrør" innretning. Belegningen av rørledningsseksjoner før strekkeinnretningen øker bare problemet med bruddannelser i belegget. Dette problem blir i noen grad dempet ved hjelp av den foreslåtte løsning, men blir ikke løst ved denne. I denne fremgangsmåte skjer det ingen behandling av rørledningen siden det ikke blir brukt noen trommel. Belegning før strekking vil frembringe brudd i alle påførte belegg.

Det er et økende behov i oljeindustrien til havs etter rørledninger som har relativt tykkveggede belegg.

Det er derfor et formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe et rørledningsfartøy som har et rørlednings-belegningsapparat anordnet for bruk på dette.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe fjernbare belegningsinnretninger som kan installe-res på enkel måte for anvendelse på eksisterende trommelrør-leggingsfartøy og som etter behov kan fjernes ved rørleggings-oppgaver hvor det ikke er nødvendig å belegge rørledningen.

Nok et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en fremgangsmåte ved rørlegging som omfatter trin-net med å påføre et belegg på rørledningen ettersom den blir lagt ut.

Disse formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved et trommel-rørleggingsfartøy, et vektbelegningsapparat samt en fremgangsmåte for utlegging av en vektbelastet rørledning fra et trommelrørleggingsfartøy, som angitt i de etterfølgende patentkrav.

Det er således fremskaffet et rørledningsfartøy hvor en horisontalt eller vertikalt montert lagertrommel avruller rør-ledning inn i et behandlingsapparat som sørger for både ret-ting og strekking av rørledningen. Det er så fremskaffet et belegningsapparat for å belegge rørledningen ettersom denne blir lagt fra fartøyet inn i et vannlegeme. Belegningsapparatet kan anvendes enten for å belegge segmenter av rørlednin-gen som blir holdt relativt stasjonære i forhold til fartøyet under belegningsprosessen eller til å belegge rørledningen samtidig med utleggingen.

Både polymer og sementbelegg eller andre typer reaksjons-herdende belegg kan anvendes for å frembringe rørlednings-belegg med et bredt område av tykkelser. Oppfinnelsen er ikke begrenset til et gitt tykkelsesområde, men et brukbart område er fra omtrent 0,3 cm til ca. 20 cm (1/8 tomme til 8 tommer).

Belegningsapparatet omfatter lagertanker og binger for materialet som skal brukes for å fremstille rørbelegget. Beleggsblanding og påføringsinnretninger er også anordnet og likeledes er spesielle behandlingsinnretninger anordnet når dette er nødvendig.

Polymerbeleggene kan være materialer såsom polypropylen eller polyuretan sammen med forskjellige mineralsamlinger. Sement kan anvendes og det foretrekkes å anvende en hurtig-størknende sement for dette formålet.

En annen viktig egenskap ved den foreliggende oppfinnelse er at det kan påføres flere belegglag på rørledningen ettersom den blir avrullet trommelen og lagt ut. Flere påføringsinn-retninger er anordnet om rørledningen for dette formål. Slike innretninger kan være anordnet konsentrisk eller aksialt i forhold til rørledningen og kan være inneholdt i en enkelt belegningskappe. En foretrukket anvendelse av denne egenskap er å fremskaffe et første sjikt av hurtigherdende sement og så umiddelbart belegge sementen med ett eller flere vannugjennom-trengelige polymerbelegglag for å beskytte den underliggende sementen fra sjøvann under tidsperioden hvorved herdingspro-sessen blir sluttført. Siden denne overbeleggsbeskyttelse-funksjon er midlertidig, kan et billigere beleggmateriale såsom polyetylen eller andre polyalkylenmaterialer anvendes.

Bruken av flere beleggsjikt gir forskjellige egenskaper til den belagte rørledning såsom en termisk isolasjon ved bruk av et poreformet sjikt og så bruken av ett eller flere over-dekkende beskyttende sjikt. I farvann hvor det er fjellforma-sjoner på bunnen kan et ytre belegg med høy abrasjonsmotstand bli brukt. Et eksempel er et polyuretanbelegg fylt med stål eller blykuler hvorved den kontinuerlige polymerfasen har en tetthet i den øvre delen i et tetthetsområde på 1281 til 4005 kilo pr. kubikkmeter (80 til 250 pund pr. kubikkfot). Tykkel-sen til et slikt beskyttelsesbelegg kan variere fra omtrent 0,3 til 2 0 cm.

Rørledningsfartøyet som belegningsapparatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan anordnes på er enten lektere eller trommelskip. For begge typer fartøyer kan rørledningen lagres på en forflyttbar trommel som kan være tilpasset slik at den kan lastes på og av fartøysdekket etter behov. Den forflyttbare trommel kan også være tilpasset slik at den kan pårulles rørledningen før eller etter installasjonen på fartøysdekket.

Oppfinnelsen vil fremgå tydelig av den etterfølgende beskrivelse og tegningene. Det som er beskrevet er beslektet med rørleggingsfartøyene beskrevet i U.S Patent nr. 3.712.100 (Key et al), og 4.345.855 (Uyeda et al), hvilke publikasjoner herved er innlemmet som referanse. De andre patentene som er nevnt foran, unntatt U.S. Patent nr. 3.599.435, relaterer seg også til denne søknaden, og det som er beskrevet i nevnte patenter er herved også innlemmet som referanse.

Oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til tegningene hvor: Figur 1 er et styrbord sideoppriss av en foretrukket utførelse av trommelrørleggingsfartøyet i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Figur 2 er et planriss som viser trommelfartøyet på figur 1 sett ovenfra; Figur 3 er et forstørret perspektivriss av akterdelen av fartøyet på figur 1 og viser rørledningsbelegningsapparatet; Figur 4 er et topp planriss av fartøyet og belegningsapparatet på figur 3; Figur 5 er et sideriss av en annen utførelse av fartøyet i henhold til den foreliggende oppfinnelse; Figur 6 er et topp planriss av fartøyet på figur 5; Figur 7 viser skjematisk et automatisk drevet belegningsapparat; og Figur 8 er et forstørret tverrsnitt av den foretrukne utførelse av belegningsapparatet.

Trommelfartøyet eller skipet, generelt benevnt 10, er utformet til å bære et hovedrøropprullingstrommelsystem og dets tilhørende opplagring og drivanordninger, generelt benevnt 20, og rørbelegningsapparatet, generelt benevnt 30, er anordnet ved akterenden av fartøyet. Rørbehandlingsutstyr, generelt benevnt 40, er anordnet etter trommelsystemsammen-stillingen 20. For hvert generelt benevnt system eller innretninger er de individuelle elementene gitt undernumre med 3 siffere. Lignende numeriske henvisninger opptrer i U.S.

Patent 4.345.855 (Uyeda et al).

Skipets skrog, generelt benevnt 110, omfatter en fremre seksjon 112, en midtskipsseksjon 114 og en akterseksjon 116. Akterseksjonen 116 innebefatter fortrinnsvis, på sin underside en hæl 118 som tjener til å øke akterdelens oppdrift samtidig som den beskytter hovedpropellene 128 mot flytende eller ned-dykkede objekter eller fra grunnstøtning i grunt vann, og den tjener også til å tilveiebringe et hus for den aktre side-trykkpropell eller propeller 122; og den forbedrer retnings-stabiliteten til fartøyet. Hælen 118 som består hovedsakelig av en kileformet struktur i den bakerste delen av skipets kjøl, er en fordelaktig, men ikke vesentlig egenskap med trommelskipet. Det er spesielt nyttig å kunne øke akteropp-driften ved relativt grunne farvann, og denne økning kan ut-gjøre omtrent 4 til 4,7 meter, og det er også nyttig dersom størrelsen til skipet kan være begrenset av økonomiske og/eller praktiske hensyn, såsom behovet for å være istand til å klare kanaler eller skipskanaler med relativt begrenset størrelse.

Hælen huser også på fordelaktig måte én eller flere side-trykkstunneler 120 for aktre sidetrykkspropeller 122. Baug-seksjonen 112 huser én eller flere sidetrykktunneler 124 for begge sidetrykkpropeller 126. Baug og aktersidetrykkpropel-lene, som er reversible, hjelper til å holde kurs og stabilitet ved å gi trommelskipet lateral eller tversgående posisjo-neringsegenskap, mens hovedpropellene 128 fremskaffer fremre og aktre drivende i samband med skipets ror posisjonerings-egenskap.

Lagertrommel 210 er opplagret på et sentralt akselskaft 212 og trommellagre 214s og 214p. Benevnelsen "s" står for styrbord og benevnelsen "p" står for babord.

Trommellagrene 214s og 214p er montert på boksbjelke-strukturer 150s og 150p som er hevet fra hoveddekket 130.

Rørledning 50 blir opprullet på trommelen 210 gjennom tårn 520 (vist på figur 1) som er utstyrt med ruller 522 for å tvinge hver rørvikling slik at den blir plassert i korrekt opprullet posisjon i forhold til de sideliggende oppviklinger ved opplastingen av rørledningen. Rørbøyeradiuskontrollinn-retningen 410 er montert på baugenden av nivåvindesammenstil-1ingen 412 som i sin tur er montert på den dreibare opplag-ringsrampesammenstilling 414. Tårn 520 er utelatt på figur 2 for å gjøre denne figur tydeligere.

Rampesammenstillingen 414 er dreibart om dreiebraketter 416s og 416p som er fastgjort til akterseksjonen 116 til hoveddekket 130. En hydraulisk drevet løftemekanisme 418 er anordnet for å endre dreieposisjonen til opplagringsrampe-sammenstillingen 412. Radiuskontrollinnretningen 410 har buet formet rammeopplagringer 420s og 420p som inneholder flere ruller 422. Formålet med radiuskontrollinnretningen er å bøye rørledningen 50 til en minimumsradius under opprulling og avrulling for å tillate bruken av en enkel utrettingsinnstil-ling for den bestemte rørledning som ble lagt ut.

Etter at rørledningen 50 passerer over radiuskontroll-rullene 422 entrer den utrettingsapparatet 424 og så en strekkesammenstilling 426, og begge er montert på nivåvindesammenstillingen 412. Videre langs nivåvindesammenstillingen 412 mot akterenden er det anordnet en rørinndragningsklemme-sammenstilling 428 og så en aktre rørstyresammenstilling 430 for å motta rørledningen 50. Forskjellige faste og/eller forflyttbare arbeidsplattformer kan også være anordnet langs nivåvindesammenstillingen som er tilpasset for lateral forskyvning på en serie av rullevogner 432, 434, 436, 438 og 440 i forhold til den øvre overflaten til opplagringsrampesammen-stillingen 414. En jekkemekanisme 442 er også anordnet fbr å kunne flytte radiuskontrollinnretningen 410 om en dreibar mon-teringsinnretning 444 som er fastgjort til den øvre overflaten av nivåvindesammenstillingen 412. Opplagringsrampesammenstil-1ingen 414 er konstruert som et åpent fagverk generelt benevnt 450 som sørger for strukturell stabilitet for rørbehandlings-utstyret 460 som består hovedsakelig av rørretteutstyret 424 og strekkesammenstillingen 426. Det øvrige rørbehandlings-utstyr innbefatter rørinntrekkingsklemmesammenstillingen 428 og den aktre rørstyresammenstillingen 430.

Driften av den hydrauliske løftemekanismen 418 blir sup-plert av en jekkemekanisme 462 som driver et par jekkstenger 464s og 464p langs spor 466s og 466p. Detaljer vedrørende rørbehandlingsutstyret 460, radiuskontrollinnretningen 410, nivåvindesammenstillingen 412 og opplagringssammenstillingen 414 er beskrevet i det ovenfor nevnte U.S. Patent nr.

4.345.855 (Uyeda et al.)

Beleggingsapparat 30 er vist ved akterenden 116 og består av en styrbord sidetank eller beholder 310 og en babord sidetank eller beholder 312. En beleggingsstasjon 314 er anordnet slik at rørledningen 50 passerer gjennom denne ettersom den går ut av den aktre rørstyresammenstillingen 430. Belegningsmateriale fra tankene eller beholderne 310 og 312 blir pumpet gjennom rør 316 og 318 til en blandeventil 320 som kan være utstyrt med en ventildriveinnretning 322 som vist på figur 3. Belegningskappen 314 er festet til nivåvindesammenstillingen 412 via støtter 324s og 324p og 326s og 326p (av hvilke de babord anordnede støtter er vist på figur 3). En arbeids-plattform 328 som er justerbart og som har et sikkerhetsgjerde 330 kan også monteres på belegningsstasjonen eller kappen 314 eller på støttene 324 og 326. Denne plattform 328 sørger for adgang til ventiloperatørinnretningen 322.

Belegningsmaterialet som er inneholdt i tankene eller beholderne 310 og 312 er tilordnet pumpeapparater 332 og 334, som er montert på basisene til beholderne eller tankene som vist på figur 3.

I tilfellet hvor det anvendes sement som belegningsmateriale, kan en vann/slamblanding av sement bli pumpet fra tank 310 inn i blandeinnretningsventilen 320 og dette slam kan lages ved at det er sørget for egnede blandeinnretninger for bruk ved forberedelse og mating av slam til tanken. Blandeinnretningene kan også være deler av pumpemekanismen 332. Beholderen 312 kan så anvendes for tilføring av steintilset-ning eller andre tilsetningsstoffer for å danne det ønskede belegg. Vann eller annet væsketransportmedium kan anvendes i rør 318 for dette formål. Dersom det er ønskelig, kan en adkomst til vannutløpsporten 33 6 bli brukt til å dumpe over-skytende oppløsningsvann fra blandeventilen 320.

Når belegget 510 skal fremstilles av sement er det å foretrekke å anvende en tid på 2 eller 3 minutter til størk-ning eller herdning. Slik hurtigstørknende sement er kommer-sielt tilgjengelig. Et spesielt sementbelegningsapparat som kan anvendes er vist i U.S. Patent nr. 2.053.307 (Wilson). Det viste apparatet kan plasseres i belegningsstasjonen 314 slik at operatørkontrollinnretningene kommer frem på toppsiden for justering fra plattformen 328. Beholderen 107 er sammen-koplet med blandeventil 320, og rørledning 50 blir så røret 23 som vist. Den hurtige størketiden sikrer så adekvat stabilitet før entring i vannet. Som beskrevet nedenfor, kan et til-leggsbeskyttelsesbelegg være anordnet over sementen for å gi mulighet for en herding etter utleggingen under vann.

Når et enkelt polymerbelegg 510 skal påføres rørledningen 50, blir belegningsstasjonen 314 anvendt til å huse en konsentrisk ekstruder eller et batteri av sprøytemunnstykker som tillater at polymersammensetningen eller reaktanter for denne kontinuerlig kan mates til rørledningen 50 som beveger seg. Den ekstruderte type polymerbelegg er termoplastharpikser såsom vinylkloridacetatkopolymer; plastifisert vinylklorid; kopolymer av vinylklorid og vinylidenklorid; polyisobutylen; polyvinylacetat og isobutylenisopren også kjent som butylgummi, og kan påføres under oppvarming for å oppnå egnede ekstrusjonsegenskaper og/eller vulkanisering som i den senere type belegg. Der hvor et forberedt termoplastbelegg skal anordnes på overflaten i beleggkappen 314, kan beleggmaterialet være lagret i begge tankene 310 og 312 samtidig. Termoherdende belegg er disse som dannes ved reaksjon mellom to eller flere reaktanter. For slike belegg er de separate reaktanter lagret i separate forsyningstanker såsom 310 og 312. F.eks. kan det foretrukne polyuretanbelegg bli anordnet på rørledningen 50 ved å anvende en serie av konsentrisk anordnede sprøytemunnstykker inne i beleggkappen 314. Polyuretaner blir generelt dannet ved reaksjonen av en polyfunk-sjonell isocyanat-blanding eller polymer med én eller flere polyfunksjonelle amin, karboksyl eller hydroksylreaktanter.

De sistnevnte hydroksylreaktanter er vanligvis polyester eller polyeterpolyoler. I disse reaksjoner reagerer den ekstremt reaktive isocyanatgruppen -N=C=0 med de funksjonelle grupper til den sistnevnte reaktant. Epoksyharpikskjeder inneholder hydroksylgrupper og blir således ofte tverrbundet med polyfunksjonelle isocyanater.

For epoksyharpikser basert på polyuretaner blir forsy-ningstank 310 brukt til epoksyharpiks og tanken 312 blir brukt for lagring av den polyfunksjonelle isocyanatreaktant. Denne samme deling av reaktantene blir brukt når en polyesterpolyol-reaktant blir brukt for å danne polyuretan. Egnede polyoler er beskrevet i U.S. Patent nr. 3.443.984 (Stewart) og 4.375.498 (Le Minez).

Et foretrukket polyuretanbelegg er fremstilt under merke-navnet COUMITE av Joint System Corporation, Houston, Texas, og kan sprøytes på den ytre overflaten av rørledningen 50. Forskjellige inerte mineralfyllstoffer såsom baritter og ferritter blir også blandet inn i belegget sammen med den polyfunksjonelle isocyanat og polyolreaktantene. Den resulterende polyuretan kan ha en på stedet tetthet som ligger i området på omtrent 144 til 3844 kg pr. kubikkmeter, og en kompresjons-styrke som ligger i området 28 til 457 kg pr. kvadratcenti-meter. De to primære reaktanter blir lagret separat i tankene 310 og 312 og blir pumpet gjennom serien av blandetype atomi-seringssprøytemunnstykker 311 (figur 8) montert inne i beleggkappen 314. Disse munnstykker har hver sprøyteleveringskapa-siteter på omtrent 20 kg pr. minutt. Beleggtykkelsesområdet kan variere fra omtrent 0,3 til 20 cm med dette apparatet og dette beleggmateriale. For et belegg på mellom 1,25 og 2,54 cm i tykkelse er setningstiden omtrent 20 til 45 sekunder og polyuretanen er fullstendig herdet i løpet av noen få minutter.

Når det er ønskelig, kan et første sementbelegg bli på-ført rørledningen 50 som beskrevet ovenfor og så kan serien av sprøytemunnstykker for å påføre et relativt tynt beskyttende belegg av polyuretan være anordnet innenfor den nederste delen av beleggkappen 314. En entringsport 315 kan være installert for reaktantrørene. Egnede reaktantlagringstanker er så installert innenfor skroget 110. Polyuretan kan således bli sprøytet på det hurtigstørknende sementsjiktet for å tilveiebringe et ytre belegg. Det sementbelagte rør forflyttes med en utlegningshastighet på omtrent 2,4 til 9,1 meter pr. minutt som gir tilstrekkelig hviletid for en partiell herdning av sementen før polyuretanen blir påført. Polymerbelegget herd-ner mye hurtigere, på mindre enn ett minutt. Sementen blir således beskyttet fra virkningene av sjøvann slik at den kan fortsette å herdes under de neste 24 til 48 timene når den er nedsenket.

For de ovenfor beskrevne operasjoner blir de med lite volum eksteriøre tanker 310 og 312 forbundet med større lager-containere montert inne i skipsskroget 110. Dertil egnet behandlingsutstyr såsom blandetanker og Banbury-møller kan anvendes for å homogenisere og preparere de forskjellige beleggmaterialer.

Belegget 510 er generelt et tykkvegget relativt lite fleksibelt belegg med omtrent 0,3 til 20 cm i tykkelse. For noen rørledninger blir til og med tykkere beleggsjikt brukt. Forskjellige mineraltilleggsstoffer og aggregater såsom baritter, ferritter, alumina, takonitter og metallpellet kan anvendes i beleggene.

Et bredt spekter av beleggmateriale kan påføres i beleggkappen 314. Både termoplast og termoherdende harpikser er anvendbare. De følgende termoplastharpikser er nyttige for dette formål. Vinylklorid/acetatkopolymer som har en molekylvekt på 20000 til 22000 og som inneholder omtrent 95% vinyl-kloridmonomer kan forberedes og påføres på følgende måte. Kopolymerene kan bli plastifisert eller myknet i en rullemølle og påføres direkte som et belegg under anvendelse av en varme-ekstrusjonsmetode. Et slikt belegg har en kjemisk inertness overfor gummi. Polyvinylklorid (PVC) myknet med et bredt spekter av mykningsmidler kan blandes i en Banbury eller en vanlig gummimølle og bli brukt som et varmekrympbart belegg på rørledningen 50. Myknere såsom tricresylfosfat, dibutylphata-lat, dioktylphatalat, triglycolester og nitrilgummi kan inne-befattes. Forskjellige kopolymerer av vinylklorid og vinyli-denkopolymer kan tilrettelegges i stabil koloidal dispersjon og påført på rørledningen 50. Deretter kan varmeelementet som er installert i beleggkappen 314 varme opp beleggene slik at de kleber sammen. Det beste av disse belegg består av mer enn 85% vinylidenkloridmonomer og er ekstremt resistent for opp-løsninger og er inert overfor salter. Polyamider fremstilt ved reaksjoner av diaminer og dibasiske syder og som vanligvis blir referert til som nylon kan anvendes direkte ved ekstrude-ring ved temperaturer over smeltepunktene (253°C i tilfellet med nylon 66). Slike høye temperaturer er det imidlertid vanskelig å opprettholde i belegningsapparatet 314 og nylon-stoffene blir av økonomiske grunner ikke foretrukket. Diklorostyren/butadienkopolymer, styren/butadienkopolymer og forskjellige polyalkylener såsom polyetylen, polypropylen, polybutylen og polyisobutylen kan anvendes.

Når et beleggmateriale såsom polyalkylen blir brukt ved en økt temperatur i lagertankene 310 og 312, er rørene 316 og

318 isolert.

En annen type termoplastbelegg er de syntetiske gummier såsom kopolymer av styren og akrylonitril kjent som nitrilgummi og som phtalatene blir brukt som myknere for. Slik nitrilgummi har blitt brukt i mange år som kabelbelegg og er resistent overfor olje og abrasjon. Butylgummi (GR-I) fremstilt av isobutylen/isoprenkopolymerisasjon kan også anvendes. Disse materialer blir sendt uherdet og blandet med omtrent en vektdel sinkstearat og omtrent en halv vektdel fenylbeta/- naftylamin og er myke nok til å flyte under sin egen vekt.

Det er ikke nødvendig å kjøre en slik butylgummi gjennom en mastik eller emulsjonsprosess før blandingen. Snarere kan den anordnes direkte i Banbury-møllen som er inneholdt i skroget 110 og bli blandet med egnede myknere og vulkaniseringsmidler. Dersom det er ønskelig kan også et fyllmateriale av tjønnrøk bli anvendt for å øke motstanden mot abrasjon. De forskjellige polysulfidgummier som blir dannet ved kondensasjonsreak-sjonen av organiske dihalider med natriumpolysylfider kan også anvendes. En slik polymer kjent som THIOKOL A har blitt brukt i mange år i sementlagre for å lagre petroleum. Når en poly-sulf idgummi skal anvendes, blir den lagt på rørledningen 50 ved hjelp av en Schori flammeprosess hvorved den blir sprøytet på i en åpen flamme.

De termoplastiske harpiksene blir påført ved oppvarmede ekstruderingsteknikker som beskrevet i U.S. Patent nr. 3.216.080 (Norton) og U.S. Patent nr. 4.182.782 (Scheiber). Ekstruderingsrørene er installert inne i beleggkappen 314 sammen med nødvendige oppvarmingsinnretninger slik som vist i det sistnevnte patent. De spesielle polymerbelegg foreslått i disse patenter kan anvendes på rørledningen 50.

De termoherdende polymerbelegg som velges for den foreliggende oppfinnelse er tverrbundet epoksyharpikser, polyeste-re og polyuretaner. Polyuretaner foretrekkes. Den polyfunksjonelle isocyanat kan være en av de monomeriske diisocyanater såsom tolylen diisocyanat, difenyl-metan 4,4'-diisocyanat og 3,3'-butolylen, 4,4'-diisocyanat. Diisocyanater med høyere molekylvekt kan dannes ved reaksjonen av tolylendiisocyanat og polybutandiol. En spesielt modifisert epoksyharpiks som ble brukt som et utmerket ytre sjikt i oljebrønnrør er av en type hvor skjellete harpikser ble brukt som tverrbindingsmodifisa-torer. En annen modifisator som også forbedrer fleksibilite-ten og den kjemiske motstanden til epoksyharpikset er den metylbærende fenol og melaminharpikser. Således kan de sistnevnte to typer harpikser anvendes modifisert for epoksyhar-piksene for å frembringe utmerkede beleggmateriale.

De termoherdende harpikser ble påført generelt ved å sprøyte reaktantene på overflaten til rørledningen 50 fra en serie av blandemunnstykker såsom munnstykke 15, vist i U.S. Patent nr. 4.142.555 (Satake et al). Elektrostatiske beleg-ningsteknikker som beskrevet i U.S. Patent nr. 3.661.624 (Versoy et al) for anvendelse med epoksy (og også vinylharpik-ser) kan bli brukt. Påføringen av flere belegg av polymerer og herdingstrinn som beskrevet i U.S. Patent nr. 4.481.239 (Eckner) kan også bli brukt i et sideområde av rørlednings-belegg. Det spesifikke belegg beskrevet i de ovenfor angitte patenter kan anvendes på rørledningen 50.

Siden mye av arbeidet til rørleggingsfartøyer finner sted på de nordlige breddegrader såsom i Nordsjøen, er det foretrukket å anvende isolerte lagertanker 310 og 312 og isolerte rør eller ledninger 316 og 318. Beleggkappen 314 kan også være utstyrt med en varmekilde 317 for å holde de anvendte materialer i en termoplastisk tilstand før utmatingen av belegget gjennom terminalenden 338.

I tilfellet hvor flere belegg skal påføres etter tur på rørledningen, blir de to forsyningstankene 310 og 312 brukt for de separate beleggmaterialer. En andre aksielt adskilt entringsport 315 er anordnet for å forbinde én av de to mate-ledningene 316 eller 318 slik at det andre sjiktet 323 blir avsatt på den ytre overflaten av det første sjiktet 325 snarere enn på den ytre overflaten av rørledningen. F.eks., som vist ovenfor, mater tanken 310 en hurtigstørknende sement til blandeventil 320 ved port 321 som så igjen blir brukt i en ikke-blandende operasjonsmodus og tanken 312 mater en polymer som skal overtrekkes gjennom ledning 318 som er forbundet med port 315. Polymeroversjiktet beskytter så sementsjiktet fra virkningene av sjøvann under den siste herdningsprosessen etter utlegging. Et relativt tynt polymersjikt kan anvendes for dette formål siden dette ikke er funksjonelt nødvendig etter at sementen har herdet. Fler enn to tanker og matelin-jer kan anvendes for å påføre flere belegg av polyuretan og andre syntetiske harpikser av typer vist i U.S. Patent nr. 3.042.545 (Kienle) og 3.420.277 (Ceintrey). Et sementbelegg kan legges på før eller etter ett eller flere harpiksbelegg.

Den interne hindring i beleggkappen 314 kan være anordnet enten konsentrisk eller aksielt for å avsette første, andre og tilleggssjikt suksessivt på rørledningen 50 ettersom den beveger seg gjennom belegningsapparatet 30. Slik hindring og inn-gangsport arrangement er er kjent på fagområdet. Innløpsporten 315 er vist aksielt adskilt fra den første porten 321 på figur 3, 4 og 8. Beleggkappen 314 kan også sørge for herding av tidligere pålagte sjikt før påføringen av de etterfølgende sjiktene ved hjelp av interne oppvarmingsinnretninger som herder det tidligere pålagte belegg før den påfølgende sone med ytterligere materialbelegning. Slike apparater 30 for påføring av flere belegg kan sørge for at et stort antall pålagte sjikt på rørledningen 50 når økonomien til en bestemt type arbeid tillater anvendelsen av komplekse beleggkapper 314 og materialer.

Dersom det er ønskelig, kan forskjellig lederopplagrings-utstyr (ikke vist) være anordnet ved at de er montert på den aktre seksjonen 116 til skroget 110 for å opplagre lederne 316 og 318. Figur 3 viser også klemmesammenstillingsstøtten 466 for å sikre rørinndragingsklemmesammenstillingen 428 til nivåvindesammenstillingen 412. En bakre posisjonert rørstyresammen-stilling 470 kan også være anordnet på baksiden av klemme-sammenstillingen 428. En hjelperørklemmesammenstilling 472 kan også være anordnet dersom dette er ønskelig som vist på figur 4. Figur 3 viser også en adgangsstige 474 som også kan være anordnet langs hele lengden av nivåvindesammenstillingen 412 for å sørge for adgang til rørbehandlingsutstyret 460 såvel som belegningsapparatet 30.

Figurene 5 og 6 viser et trommelfartøy i form av en rør-leggingslekter, generelt benevnt 60, som er utformet til å bære et hovedrøropprullingstrommelsystem 70 og rørbehandlings-ut styr, generelt benevnt 80, sammen med rørbelegningsapparat, generelt benevnt 90 anordnet i nærheten av akterenden av far-tøyet. Lekteren 60 er den som er vist i U.S. Patent nr. 3.712.100 (Key et al).

Den horisontalt anordnede hovedtrommel 710 har en nedre flens 712 og en toppflens 714 hvorimellom en konisk formet spole 716 er anordnet for lagringen av en serie viklinger 718 av en relativt lite fleksibel rørledning 52. Hovedtrommelen 710 er roterbart montert på et lagersystem anordnet i den bakre seksjon 610 nær baugen 612. Hoveddekket 614 har også en midtseksjon 616 hvorpå rørbehandlingsutstyret 80 er fastgjort. Rørbelegningsapparatet 90 er anordnet på akterseksjonen 618. Skroget 620 er i form av en flat lekter med en skråttstilt rampe 622 anordnet i akterseksjonen 618 slik det best fremgår av figur 5.

Rørbehandlingsapparatet 80 består av en rørrettesko 810, en andre retteinnretning 812 og en hjelperettesko 814. De to sistnevnte retteelementer er anordnet på basissammenstillingen 818.

Sammenstillingsrette eller -bøyesystemet 816 som er dannet av bøyeverktøyene 810, 812 og 814 er montert på en serie av dekkstolper 622, 624, 626, 628, 630 og 632, og rørbehand-lingsapparatet 80 har en nivåvindebasissammenstilling 818 som kan forskyves vertikalt på stolpene 626 til 632. Bøyeverk-tøyet 810 er festet til den bakre enden av basissammenstillingen 818 og kan også flyttes vertikalt langs stolpene 622 og 624 som vist på figur 5. Den vertikale bevegelsen til bøye-verktøyet 810 og basiselementet 818 er tilveiebragt for nivå-vinding av rørbehandlingsutstyret slik at dette er på det samme nivået som en bestemt vikling av rørledningen som blir avrullet fra den horisontale hovedtrommel 70. Den vertikale bevegelseskraften kan tilveiebringes av egnede innretninger

såsom et hydraulisk system vist skjematisk som 820.

Som vist på figur 6, har monteringsstolpene for basissammenstillingen 818 både styrbord og babord tilpassede stolper. En strekkesammenstilling 822 er også montert på basissammenstillingen 818. Bøye- eller retteverktøyene 810, 812 og 814, såvel som strekkeinnretningen 822 arbeider som beskrevet i U.S. Patent nr. 3.712.100. Det er også montert styrestenger 634 og 636 for å sørge for styring av rørledningen 52 ettersom den beveges mot akterseksjonen 618 fra strekkeinnretningen 822. Rørledningen passerer så gjennom en beleggkappe 910 som er montert på fotelementer 912 og 914. Som på figurene 1-4, omfatter rørbelegningsapparatet 90 to eller flere lagertanker 916 og 918 som er forbundet via ledninger 920 og 922 til en blandeinnretningen 924. Den belagte rørledning 512 sendes så ut fra akterenden av beleggkappen 910. Som igjen på figurene 1-4, er egnede pumpemekanismer 926 og 928 anordnet i forbin-delse med strømmen av beleggmaterialer fra begge tankene 916 og 918. De samme typer beleggmaterialer blir brukt i denne utførelse av rørleggingslekteren som ved fartøyet vist på figurene 1 - 4.

Som vist på figur 6, er trommelen 710 montert med et nav 718 på dekket av lekteren 620. Retteverktøyet 810 er også montert med en bue 824 som sørger for kontakt med rørledningen når denne er avrullet fra en posisjon nær navet 718 som vist ved avrullingsbanen 514 og også når den er avrullet fra den lengst ytterste posisjonen som vist med avrullingsbanen 516 såvel som mellombaneposisjonene 518.

Når det påføres belegg av termoplastmateriale såsom polypropylen, blir fortrinnsvis oppvarmingsinnretninger anvendt i lagertankene og forsyningstankene såvel som forsyningslinjene 316 og 318 til fartøyet 10 og linjer 920 og 922 til fartøy 60. Varme kan også påtrykkes fronten eller den øvre enden av beleggkappene 314 og 910 respektivt; for å sikre avsetning av et kontinuerlig belegg om rørledningen. Dersom det er ønskelig kan også akter- eller bunnseksjonen av kappene være utstyrt med kjøleinnretninger for å medvirke i termoherdingen av det avsatte beleggmaterialet. Konvensjonelle kjølespoler eller en innkapslet kjølevæske kan anvendes for dette formål.

Belegginnretningen i apparat 30 og 90 kan være utstyrt med manuelt styrte blandeventiler eller innretninger 320 og 924 som vist eller med automatisk drevne innretninger.

Dersom det er ønskelig, kan et portabelt trommelsystem såsom vist i U.S. Patent nr. 3.855.835 og 4.157.023 (Tisdale et al); 4.260.287 (Uyeda et al) og 4.234.345 (Cha et al) bli brukt under opprulling eller avrulling av rørledningen i den foreliggende oppfinnelse. Anvendelsen av portabel trommel og belegginnretning tillater at et bredt spekter av fartøyer kan anvendes i samband med den foreliggende oppfinnelse siden slike portabilitetegenskaper kan anvendes med ship-formede fartøyer som inkluderer servicebåter og taubåter, lektere og forskjellige halvnedsenkbare fartøyer slike som beskrevet i U.S. Patent 3.685.305 og 3.705.596 (Lloyd); 3.924.415 og 4.232.625 (Gorene et al).

Et automatisert beleggstyresystem 1002 er vist på figur 7 og dette arbeide på basis av data som blir innmatet og blir kontinuerlig eller periodisk overvåket og matet inn i en sent-ral behandlingsenhet 1006. Datamaskinprogrammer med opera-sjonsalgoritmer er lagret i den sentrale behandlingsenhet for å kunne effektuere gitte utgangssignaler for forskjellige inn-gangstilstander 1004. Programmene kan endres for å tilveiebringe forskjellige operasjonsinstruksjoner for forskjellige typer beleggmaterialer og for diametre av rørledningen. En manuelt styrt blokk 1008 med opphevelsesegenskaper blir også brukt i den sentrale behandlingsenhet. En kontinuerlig ut-lesningsenhet 1010 er også integrert i dette systemet.

Utgangssignalene fra det automatiske styresystemet 1002 blir brukt til å drive fartøyet, avspole rørledningen og belegge denne.

Inngangsdata blir samlet for: (1) sjøstatus, blokk 1012, (2) fartøybevegelse, blokk 1014, (3) rørledningsomkrets, blokk 1016, og (4) beleggvariable, blokk 1018. Data som oppsamles vedrørende sjøstatusen er den momentane hastighet, bølgehøyde, frekvens og retning og periodisitet til sjøstrømmer. Fartøy-bevegelsesdata innebefatter hastighet, bevegelsesretning og vinklene og frekvensen til stampingen i form av helning, rul-ling og stigning. Dataene vedrørende rørledningsomkretsen innbefatter utlegningshastigheten, entringsvinkel og fleksi-bilitetsmodul. Beleggvariablene som kontinuerlig blir overvåket er pumpeforsyningshastigheten, herdingstid og varmeinn-mating og ekstraheringen til belegningsapparatet.

Utgangssignalene blir brukt for å styre fartøyoperasjone-ne, blokk 1020, ved å fremskaffe stabilitetskompensasjon såsom ved å styre ballastvannet som tilføres eller fjernes fra skroget; propell- og rorkontroll og dynamisk posisjonering ved

hjelp av sidetrykkpropellene 122 og 126.

Utlegningshastigheten for rørledningen kan styres ved operasjonen av trommelen og driften, blokk 1024, og således blir avspolingshastigheten, blokk 1022, styrt. Beleggopera-sjonene, blokk 1024, kan styres ved anvendelse av utgangssignalene for å styre pumpeoperasjonene og flyten av beleggkappen. Operasjonene til blandeinnretningene og oppvarmings- og avkjølingsfunksjonene på beleggkappen kan også styres på lignende måte.

Beleggkappene 314 og 910 som er vist her er utstyrt med en fjernbar innsettingskrage som er utformet til å akseptere en bestemt diameter av rørledningen som blir belagt. Akterenden av beleggkappen er så utstyrt med en krage for å hjelpe til ved støpningen og avslutningsbearbeidelsen av den belagte overflate. Som vist ovenfor, kan forskjellige oppvarmings- og kjøleinnret-ninger også bli brukt ved driften av beleggkappen.

Det som er beskrevet i patentskriftene som det er referert til ovenfor er herved innlemmet som referanse.

Oppfinnelsen kan utføres på andre spesielle måter uten at hovedidéen eller essensielle egenskaper forlates. De beskrevne utførelser skal derfor i all respekt bare ansees som illu-strative og ikke begrensende, og rammen for oppfinnelsen er angitt i de etterfølgende patentkrav snarere enn av den fore-gående beskrivelse, og alle endringer som ligger innenfor rammen eller er ekvivalente med kravene må derfor ansees å være dekket av disse.

Claims (24)

1. Trommelrørleggingsfartøy (10) som har en dreibart montert trommel (210) for lagring og kontinuerlig avrulling av en rør-ledning (50), og som inneholder en rørbehandlingsinnretning (40) beliggende nedstrøms for trommelen (210) i røravrullings-retningen, hvilken rørbehandlingsinnretning (40) omfatter en utrettingsinnretning (4242) og en strekkeinnretning (426) for utretting og strekkbelastning av rørledningen (50); karakterisert ved at det videre omfatter en vektbelegningsinnretning (30) hvorved minst ett vektbeleg-ningslag (510) kontinuerlig kan påføres rørledningen (50) etterhvert som den kontinuerlig føres gjennom belegningsinnretningen (30), idet belegningsinnretningen (30) er beliggende nedstrøms for rørbehandlingsinnretningen (40) i avrullingsretningen.

2. Trommelrørleggingsfartøy (10) ifølge krav 1, karakterisert ved at trommelen (210) er montert på fartøyet (10) med en horisontalt anordnet akse.

3. Trommelrørleggingsfartøy (60) ifølge krav 1, karakterisert ved at trommelen (710) er montert på fartøyet (60) med en vertikalt anordnet akse.

4. Trommelrørleggingsfartøy (10) ifølge krav l, karakterisert ved at belegningsinnretningen (30) omfatter en kappe (314) som omgir rørledningen (50) slik at rørledningen (50) passerer gjennom kappens (314) innside etterhvert som den avrulles fra trommelen (210), og belegg-material-tilførselsmidler (310, 311, 312, 315, 316, 318, 320) som kommuniserer med det innvendige rom i kappen (314) som omgir rørledningen (50).

5. Trommelrørleggingsfartøy ifølge (10) krav 4, karakterisert ved at beleggmaterial-tilførselsmidlene omfatter en blandeinnretning (320) for blanding av beleggmaterialer forut for påføring på rørled-ningen (50) og minst én beleggmaterial-tilførselstank (310, 312) som er driftsmessig tilkoplet for tilføring av beleggmaterialer til blandeinnretningen (320).

6. Trommelrørleggingsfartøy (10) ifølge krav 5, karakterisert ved at blandeinnretningen (320) innbefatter en blandeinntaksventil, idet minst to beleggmaterial-tilførselsledninger (316, 318) som hver har en første ende forbundet med ventilen og en andre ende forbundet med minst én beleggmaterial-tilførselstank (310, 312).

7. Trommelrørleggingsfartøy (10) ifølge krav 6, karakterisert vedat den videre omfatter pumpemidler (332, 334) anordnet mellom tankene (310, 312) og tilførselsledningene (316, 318) for pumping av beleggmateriale fra tankene (310, 312) gjennom tilførselssledningene (316, 318) inn i kappens (314) innvendige rom.

8. Trommelrørleggingsfartøy (10) ifølge krav 1, karakterisert ved at rørbelegningsinnretningen (30) innbefatter et antall i rekkefølge anordnet rørbelegg-material-påføringsinnretninger (311) for påføring av et antall belegglag (323, 325) på rørledningen (50) i en forutbestemt rekkefølge.

9. Trommelrørleggingsfartøy (10) ifølge krav 8, karakterisert ved at materialpåføringsinnret-ningene (311) er forbundet med hver sin beleggmaterial-tilførselsinnretninger (310, 312, 316, 318), hvorved respektive beleggmaterialer kan tilføres de respektive material-påføringsinnretninger (311) for sekvensmessig påføring på rørledningen (50).

10. Trommelrørleggingsfartøy (10) ifølge krav 1, karakterisert ved at belegningsinnretningen (30) videre omfatter en oppvarmingsinnretning (317) som er innrettet til å opprettholde beleggmaterialene i en plastisk tilstand etter påføring på rørledningen (50).

11. Vektbelegningsapparat for anvendelse på et trommelrørleg-gingsfartøy (10) med en rørbehandlingsinnretning (40), karakterisert ved at vektbelegningsapparatet (30) innbefatter en beleggstasjon (314) hvor vektbelegg-materialer kan påføres en rørledning (50) som føres gjennom stasjonen etterhvert som rørledningen (50) kontinuerlig avrulles fra fartøyet (10), en opplagringsinnretning (324, 326) som er innrettet til å festes til fartøyet (10) på et sted akten-for behandlingsinnretningen (40) for opplagring av beleggstasjonen (314), samt tilførselsmidler (310, 312, 316, 318, 320) for tilføring av beleggmaterialer til belegg stasjonen (314) for påføring på rørledningen (50) idet beleggstasjonen (314) videre innbefatter en innretning (311) ved hjelp av hvilken beleggmaterialene som tilføres beleggstasjonen (314) fra til-førselsmidlene (310, 312, 316, 318, 320) kontinuerlig kan på-føres røret (50) for å danne minst ett vektbelegglag (510) på røret, ved bruk, etterhvert som rørledningen (50) kontinuerlig føres gjennom beleggstasjonen (314) nedstrøms for behandlingsinnretningen (40).

12. Belegningsapparat ifølge krav 11, karakterisert ved at tilførselsmidlene omfatter en blandeinnretning (320) for blanding av beleggmateriale forut for påføring på rørledningen (50), idet blandeinnretningen (320) er tilkoplet for å tilføre de blandete materialer til påføringsinnretningen (311).

13. Belegningsapparat ifølge krav 12, karakterisert ved at tilførselsmidlene omfatter minst to tilførselstanker (310, 312) som er montert på fartøyet (10) for lagring av forråd av beleggmateraler, idet minst én respektiv tilførselsledning (316, 318) forbinder hver av tilførselstankene (310, 312) med beleggstasjonen (314) via blandeinnretningen (320), samt en pumpeinnretning (332, 334) som er anordnet mellom tilførselstankene (310, 312) og tilfør-selsledningene (316, 318) hvorved beleggmaterialene kan pumpes fra tankene (310, 312) til beleggstasjonen (314) via tilfør-selsledningene 316, 318) og blandeinnretningen (320).

14. Belegningsapparat ifølge krav 11, karakterisert ved at beleggstasjonen (314) omfatter et antall av beleggmaterial-påføringsinnretningene (311) anordnet i rekkefølge, hvorved et antall av belegglag (323, 325) kan påføres rørledningen (50) i en forutbestemt rekkefølge.

15. Belegningsapparat ifølge krav 11, karakterisert ved at beleggstasjonen (314) videre omfatter en oppvarmingsinnretning (317) som er innrettet til å opprettholde beleggmaterialene i en plastisk tilstand etter påføring på rørledningen (50).

16. Belegningsapparat ifølge krav 11, karakterisert ved at beleggstasjonen omfatter en kappe (314) som omgir rørledningen (50) ved bruk slik at rørledningen (50 passerer gjennom det indre av kappen (314) etterhvert som den avrulles fra fartøyet idet beleggmaterial-påførings innretningen (311) er anordnet innvendig i kappen (314) slik at beleggmaterialene kan påføres rørledningens overflate etterhvert som den passerer gjennom kappens (314) innside.

17. Fremgangsmåte for utlegging av en vektbelastet rørledning (50) fra et trommelrørleggingsfartøy (10) med minst ett forholdsvis ubøyelig vektbelegglag (510) av sement, karakterisert ved følgende trinn: kontinuerlig avrulling, utretting og strekkbelastning av rørledningen (50); påfølgende forskyvning av rørledningen (50) kontinuerlig gjennom en vektbeleggstasjon (3, 4); tilføring av minst ett vektbeleggmateriale av sement i pumpbar form til vektbeleggstasjonen; påføring av minst ett beleggmateriale på rørledningen (50) og herding av minst ett materiale på rørledningen for derved å danne minst ett forholdsvis bøyelig vektbelegglag (510) på rørledningen forut for utføring av den belagte rør-ledning (50) fra fartøyet (10); og utlegging av rørledningen (50) fra fartøyet (10).

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at påføringstrinnet omfatter påføring av minst ett ytterligere belegglag på rørledningen (50) etter påføringen av nevnte minst ett lag, hvorved herde-trinnet innbefatter herding av nevnte minst ett lag og minst ett ytterligere lag.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at det som ytterligere belegglag anvendes et antall ytterligere belegglag.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at første og andre beleggmaterialer tilføres til beleggstasjonen (314) for sekvensmessig påføring på rørledningen (50) for derved å danne et første og et andre ytterligere belegglag på rørledningen, idet det første materiale omfatter en hurtigherdende betong som danner det første belegglag og det andre materiale omfatter et sjøvann-ugjennomtrengelig beskyttelses-polymermateriale som danner nevnte minst ett ytterligere belegglag.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert ved at det foretas en etter-beleggherding av betonglaget etter at den belagte rørledning (50) er utrullet fra fartøyet (10) ut av berøring med sjø-vannet på grunn av laget av beskyttende polymermateriale.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved følgende ytterligere trinn: oppvarming av de tilførte beleggmaterialer til beleggstasjonen (314) for å opprettholde deres pumpevne; og herding av materialene etter at de er påført på rørled-ningen (50) for å danne belegglaget eller -lagene.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at den omfatter regulering av vinkelen som rørledningen (50) treffer vannet med etterhvert som den går ut fra fartøyet, idet beleggstasjonens (314) aksiale stilling i forhold til rørledningens akse oppretthol-des konstant mens vinkelen reguleres.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at beleggmaterialet eller -materialene påsprøytes rørledningen inne i beleggstasjonen (314) .