NO171701B - Anvendelse av n-decyltioetylamin som mikrobiocid - Google Patents

Description

I de senere år har man sett en dramatisk forandring med hensyn til de fremgangsmåter som brukes for å behandle resirkulerende kjøletårnssystemer. Tidligere brukte fremgangsmåter for å kontrollere korrosjon og avsetninger innbefattet en bruk av kromat-baserte inhibitorer pluss en syre for • kjelestenskontroll og ikke for meget bruk av dispergeringsmidler eller biologiske bekjempningsmidler. pH på det resirkulerende vannet var vanligvis surt og enkelte ganger opp mot nøytralpunktet, og vannets hardhet var relativt lavt på grunn av behandlingens type og de få konsentrasjonssyklusene (f.eks. ca. 3). Slike betingelser resulterte i en relativt

lav biobelastning og forurensning av levende organismer. God mikrobiologisk kontroll ble typisk oppnådd ved hjelp av klor alene eller sammen med visse ikke-oksyderende biocider som et supplement til nevnte klor.

På grunn av dramatiske forandringer med hensyn til vann-behandlingsmetodene har problemer med forurensning av levende organismer i kjøletårnssystemer blitt langt mer alvorlige. pH på det resirkulerende vannet er nå ofte mer alkalisk og hardheten har også økt på grunn av de nye typer behandling og

fordi man bruker vesentlig høyere sykluser med hensyn til konsentrasjon, typisk fra 6 til 10.

Økning i pH og hardhet på det resirkulerende vannet har i vesentlig grad redusert klorets effektivitet og visse ikke-oksyderende biocider for biologisk kontroll.

I tillegg til dette er det velkjent at selv små forandringer i et gitt miljø kan ha en sterk virkning på kvalitet og kvantitet på en eventuelt tilstedeværende mikroflora.

Videre er det også velkjent at kontinuerlig bruk av et biocid vil resultere i en seleksjon av organismer som er resistente overfor dette midlet, noe som igjen kan føre til at midlet langsomt blir mer og mer ineffektivt.

Det er således ønskelig å ha en kommersielt akseptabel fremgangsmåte for kontroll av biologisk vekst hvor man bruker et biocid som effektivt hemmer mikroorganismene ved en alkalisk ph og/eller en høy vannhardhet.

Foreliggende oppfinnelse angår derfor anvendelse av forbindelsen n-decyltioetylamin eller syreaddisjonssalter derav, for inhibering av mikroorganismer ved alkalisk pH og/eller ved høy vannhårdhet.

Med begrepet "inhibere" eller "hemme", "inhibering" eller "hemming" forstås undertrykkelse, kontroll, dreping eller andre påvirkninger som skader mikroorganismenes normale livsprosesser; og begrepet "alkalisk pH" refererer seg til enhver pH høyere enn 7; begrepet "høy vannhårdhet" refererer seg til en hardhet som er større enn 100 ppm. I foreliggende oppfinnelse har "vannhårdhet" den samme betydning som angitt i Microbiological Test Methods Compendium, First Edition, Mai 1983, Chemical Specialties Manufacturers Association, 1001 Connecticut Avenue, N.W. Washington, D.C. 20036. Hvis intet annet er angitt, er hardheten uttrykt som deler per million (ppm) av CaC03.

Ved begrepet "effektiv mengde" forstås den mengde som er nødvendig av én eller flere av forbindelser med formel I, for å hemme organismene. Typisk vil denne mengden variere, fra 0,01 til 5000 deler per million (ppm) per vekt avhengig av de spesifikke industrielle systemsbetingelser og den spesifikke mikroorganisme det er ønskelig å hemme. En foretrukket effektiv mengde varierer fra 0,1 til 500 ppm, og den mest foretrukne effektive mengde er fra 1 til 50 ppm.

Med begrepet "bioforurensning" forstås slimdannelse, avsetninger på vegger etc, korrosjon, misfarging, fremstilling av lukt eller andre skadelige konsekvenser i industrisystemer som direkte, indirekte eller på annen måte skyldes et nærvær eller vekst av mikroorganismer som flyter fritt i oppløsning eller er forbundet med en overflate; og begrepet "kontroll av bioforurensning" refererer seg til en hindring, reduksjon eller en eliminering av en bioforurensning.

I foreliggende anvendelse vil de mikroorganismer som blir hemmet, være av den type som er tilstede eller i stand til å vokse i industrielle systemer og som direkte eller indirekte eller på annen måte er ansvarlig for en bioforurensning i slike systemer. Slike mikroorganismer er enten frittflytende eller fastsittende og innbefatter bakterier, sopp og alger. En delvis, men ikke uttømmende, liste av organismer som lar seg hemme ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte, er følgende: Bacillus subtilis, Pseudomonas aeruginosa, Enterobacter aerogenes, Escherichia co_li, Proteu3 vulgaris, Staphylocoocus aureus, Aspergillus niger, Candida albicans, Desulfovibrio desulfuricas, Actinomyces viscosus♦ Clostridium serfringens. Clostridium septicum, Bacteroides fraeilis* Bacteroides - rrmitiacidus, Streotococeua faecalis, Strestococcus mutans, Lactobacillus casei, Streotococcus bovis, Fusobacterium necrophorum, Mucor michei, Erwinia amvlovora, Salmonella tvphimurium, Klebsiella pneumoniae, Sphaerotilus, Beggiatoa, Crenothrix, Aeromonas, Leptothrix, Pseudomonas putida. Pseudonymas fluorescens, Pseudomonas stutzeri, Pseudomonas cepacia, ;Zoogloea,_ Alcaligenes, Thiobacillus, . Penicillium, Saccharomyoes, Trichoderma, Aureobasidium, Chlorella, Volothrix, Anacystis, Anabaena, Oscillatoria, Diatoma, and Flagilaria. ;Industrielle systemer som har den nødvendige alkaliske pH og/eller høye hardhet, innbefatter f.eks. kjøletårn, papir-fabrikker, maling og malingsfilmer, kosmetika og væsker som brukes i forbindelse med opparbeiding av metaller. ;Vandige systemer som er utsatt for algeforurensning og hvor man egnet kan anvende n-decyltioetylamin eller syreaddisjonssalter derav, innbefatter slike vandige systemer som er utsatt for betydelige mengder av lys. Slike vandige systemer innbefatter f.eks. resirkulerende kjøletårnssystemer, slike systemer hvor vannet bare går én gang gjennom systemet, systemer for behandling av avfallsvann, sedimentasjonsdammer, svømmebassenger, reservoirer, grøfter og myrområder. Foretrukne systemer for anvendelsen er kjøletårnssystemer. ;Man kan også anta at forbindelsen kan anvendes på faste gjenstander som enten er i kontakt med vandige systemer eller i seg selv være utsatt for algeangrep på grunn av høyt vann eller fuktighetsinnhold og en eksponering overfor lys. Slike faste gjenstander innbefatter f.eks. tre eller tømmer, tek-stiler eller stoffer eller plaststoffer. Ved behandling av tømmer vil man bruke fra 1 til 100 liter av selve oppløsningen per 24543 m<2> av den overflate som skal behandles. Ved trykk-eller vakuumbehandling av tømmer vil man bruke tilstrekkelig av sammensetningen for å kunne impregnere veden. ;Ved foreliggende anvendelse foretrekkes det at pH i de industrielle systemer ligger mellom 7,5 og 12, mest foretrukket mellom 8 og 9,5. Det foretrekkes at vannhardheten er mellom 150 og 2000 ppm, helst mellom 300 ppm og 1500 ppm. ;Fremgangsmåter for fremstilling av n-decyltioetylamin er velkjente. Man kan omsette tioetylamin med n-decylalkohol eller omsette etyloksazolin med n-decylmerkaptan og deretter hydrolysere produktet for å fjerne propionsyre. ;Syreaddisjonssaltene kan hensiktsmessig fremstilles ved hjelp av kjente fremgangsmåter, f.eks. ved hjelp av syrer som HC1, HBr, H3P04, HN03, H2S0z, eller andre mineralsyrer, eller svakere syrer så som eddiksyre, propionsyre, smørsyre, gly-kolinsyre eller andre monofunksjonelle eller polyfunksjonelle karboksylsyrer, hvorved man får fremstilt et syreaddisjonssalt som tilsvarer det spesielle alkyltioalkylamin og syrer som anvendes. Man kan også bruke blandinger av syrer og/eller alkyltioalkylaminer for derved å oppnå den forønskede blanding av syreaddisjonssalter. Det er foretrukket å bruke hydro-kloridsaltene av decyltioetylamin. ;Skjønt man bruker en rekke forskjellige biocider i industrielle systemer, har man funnet at visse er effektive bare ved én pH og ineffektive ved andre pH-verdier. Videre har det vist seg at for mange typer av biocider vil pH-reak-sjonen være helt uforutsigbar. ;Standardfremgangsmåten for å bestemme den antimikrobielle aktiviteten har derfor hittil vanligvis vært en prøve ved ca. nøytral pH. Det bare å bygge på biocidenes reaksjon under nøytral pH, kan være totalt misledende når biocidet skal brukes i industrielle systemer ved en alkalisk pH. I foreliggende anvendelse er det således nødvendig å ha en forbedret fremgangsmåte hvor man bestemmer den mikrobielle hemmende aktiviteten for forbindelsene ved alkalisk pH, og dette muliggjør en bestemmelse av pH-effektene på agar-baserte bestemmelser. ;n-Decyltioetylamin eller syreaddisjonssaltene derav kan anvendes i industrielle systemer ved alkalisk pH og/eller høy vannhårdhet i form av blandinger. Blandinger kan i tillegg til en eller flere forbindelser med formel I inneholde uvirksomme bestanddeler, antimikrobielle fortynningsmidler eller andre aktive bestanddeler. Den nøyaktige konsentrsjonen av en eller flere av alkyltioalkylamin-forbindelsene méd formel I som skal brukes i blandingene, er ikke kritisk med hensyn til bioeffektivitet, men kan være kritisk med hensyn til sluttbruken av blandingene og kan variere betydelig forutsatt at en effektiv mengde tilføres det industrielle systemet. Konsentrasjonen av nevnte alkyltioalkylamin-forbindelsene i flytende blandinger ligger vanligvis fra 0,00001 til 15 vekt%, men man kan imidlertid også bruke konsentrasjoner på opp til 45 vekt%. I faste blandinger eller støvblandinger kan konsentrasjonen være fra 0,0001 til 98 vekt%. ;I blandinger som skal brukes som konsentrater, kan n-decyltioetylamin være tilstede i en konsentrasjon fra 0,01 til 98 vekt%. ;Ved fremstilling av støvblandinger kan denne forbindelsen blandes med forskjellige finfordelte faste stoffer, f.eks. pyrofyllit, talkum, kalk, gips og lignende. Under slike fremstillinger vil det finfordelte bærestoffet males eller blandes med de nevnte forbindelser eller fuktes med en oppløsning av forbindelsene i et flyktig organisk oppløs-ningsmiddel. På lignende måte kan støvblandinger inneholdende produktet fremstilles ved å bruke forskjellige faste overflateaktive dispergerende midler så som fuller's jord, bentonitt, attapulgitt eller andre leiretyper. Avhengig av mengden av bestanddeler kan slike støvpreparater brukes for kontroll av forurensende organismer eller brukes som konsentrater og deretter fortynnes med andre faste overflateaktive dispergerende midler eller med pyrofyllit, kalk, talkum, gips og lignende, for derved å oppnå den forønskede mengde av den aktive bestanddelen i en blanding som er tilpasset et bruk slik det er beskrevet her. Slike støv-preparater eller -blandinger kan også brukes som konsentrater og kan dispergeres i vann med eller uten tilsetning av dispergeringsmidler for å få fremstilt sprøyteblandinger. ;Videre kan sprøyteblandinger fremstilles ved å innta n-decyltioetylamin eller flytende blandinger eller støvkonsen-trater derav i blanding med overflateaktive dispergerende midler så som et ionisk eller et ikke-ionisk emulgerings-middel. Slike sprøyteblandinger kan lett brukes for kontroll av mikrober eller kan dispergeres i flytende bærestoffer for dermed å få fremstilt fortynnede forstøvningsblandinger som inneholder forbindelsen i enhver ønsket mengde som egner seg for mikrobiell kontroll. Valget av dispergeringsmidler og mengder derav vil bestemmes av midlenes evne til å lette dispergeringen av konsentratet i det flytende bærestoffet for derved å få fremstilt den forønskede sammensetning. ;På lignende måte kan n-decyltioetylamin eller syreaddisjonssaltene derav blandes med en egnet vann-ublandbar organisk væske og et overflateaktivt dispergerende middel, hvorved man får fremstilt et emulgerbart konsentrat som så kan fortynnes med vann eller olje for å få fremstilt sprøyte-blandinger i form av olje-i-vann-emulsjoner. I slike blandinger vil bærestoffet være en vandig emulsjon, dvs. en blanding av et vann-ublandbart oppløsningsmiddel, et emul-geringsmiddel og vannet. Egnede organiske væsker som kan brukes i slike blandinger, innbefatter petroléumsoljer og destillater, toluen, flytende halogenhydrokarboner og syntetiske organiske oljer. Det overflateaktive dispergeringsmidlet brukes vanligvis i flytende blandinger i mengder fra 0,1 til 20 vekt% i forhold til den samlede vekten av dispergeringsmidlet og den aktive forbindelsen. ;I tillegg til dette kan man fremstille andre flytende blandinger inneholdende den forønskede mengde av n-decyltioetylamin eller syreaddisjonssaltene derav ved å oppløse nevnte forbindelser i en organisk væske, f.eks. aceton, metylenklorid, klorbenzen eller petrolumsdestillater. De foretrukne organiske bæremidler eller fortynningsmidler er de som er tilpasset en viss inntrengning eller impregnering av det miljø som skal behandles. ;I andre utførelser kan forbindelsen, slik den brukes i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse eller blandinger som inneholder nevnte forbindelse, med fordel anvendes som her ér beskrevet i kombinasjon med en eller flere andre konserverende eller bekjempende forbindelser. I slike utførelser vil de konserverende eller bekjempende forbindelser brukes enten som en supplerende bestanddel eller som et fortynnings-middel. Representative bekjempende eller konserverende forbindelser innbefatter substituerte fenoler, kresoler, substituerte kresoler og deres metallsalter, bisfenoler og tiobisfenoler, halogenerte salicylanilider, organosvovel-forbindelser, karbamat-forbindelser, kvaternære ammonium-forbindelser, organometall-forbindelser, uorganiske salter eller forskjellige andre forbindelser. ;For å behandle et resirkulerende kjølevannssystem, er det foretrukket at en eller flere av alkyltioalkylaminforbind-elsene med formel I tilsettes systemet i form av en tilsetning som pumpes inn daglig eller en gang i uken eller lignende. Det er videre foretrukket at den resulterende konsentrasjonen av n-decyltioetylamin-forbindelsen i det resirkulerende kjølevannet blir fra 0,1 til 100 ppm per vekt. Slike behandlinger vil vanligvis gi meget god til utmerket kontroll med hensyn til bioforurensning av kjøletårnssystemet. ;De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. ;De media som ble brukt i eksemplene 1 til 6 er angitt nedenfor. ;NÆRINGSMEDIUM ;;NÆRINGSAGAR ;;MALTGJÆRAGAR ;;Eksempel 1 - Fremgangsmåte for bestemmelse av minimumshemmende konsentrasjon ( MIC) ;Agaren (næringsagar) ble tilsatt i 30 ml porsjoner til prøverør med en diameter på 25 x 200 mm. Disse ble så lukket og autoklavert i 15 minutter ved 115°C. Rørene med den av-kjølte agaren ble så satt i et vannbad inntil temperaturen på agaren var 48°C, hvoretter man tilsatte en passende mengde av en 1 % oppløsning av prøveforbindelsen (bortsett fra kontrol-lene hvor man ikke tilsatte noen prøveforbindelse), til de respektive prøverørene slik at sluttkonsentrasjonene ble 500, 250, 100, 50, 25, 10, 5, 2,5, 1,0 og 0 deler per million (ppm) av prøveforbindelsen i agaren. Etter omrøring ble agaren så helt over i individuelle petriskåler, slik at hver skål inneholdt agar med en kjent konsentrasjon av prøveforbind-elsen. Etter tørking i 24 timer ble petriskålen så inokulert med bakterier. ;Inokuleringen med bakterier ble utført ved å bruke den følgende fremgangsmåte. 24-timers-kulturer av bakteriene ble fremstilt ved å inkubere bakteriene i rør inneholdende næringsmediet i 24 timer ved 30°C i et rysteapparat. Fortynninger av 24-timers-kulturen ble fremstilt slik at man fikk en suspensjon som inneholdt IO<8> koloni-dannende enheter (CFU) per ml av bakteriesuspensjonen. Porsjoner på 0,3 ml av den ovennevnte suspensjon ble brukt til å fylle individuelle brønner i en Steer's Replicator. Denne ble så brukt for å inokulere petriskålene. ;Petriskålene ble inkubert ved 30°C i 48 timer og så avlest for å bestemme om den tilsatte prøveforbindelsen i agaren hindret veksten av den tilsatte bakterie. Den minimumshemmende konsentrasjonen (MIC) for hver bakterie ble definert som den laveste konsentrasjon av prøveforbindelsen som hindret vekst av den anvendte bakterie. ;Eksempel 2 - Drepetidsbedømmelse ;Materialer ocr fremgangsmåter ;Hardt vann ble fremstilt ved å sterilisere deionisert vann og deretter justere dette til 500 ppm hardhet og 100 ppm alkalinitet ved å tilsette 16,17 ml steril CaCl2H20 ;(36,8 g/l), 16,7 ml sterilt MgS0A7H20 (12 g/l) og 5 ml steril NaHC03 (16,8 g/l) til 1 liter vann. pH ble justert ved å tilsette fortynnet NaOH eller eddiksyre. ;Drepetidsmetode ;Næringsmedium inneholdende 300 ppm totalt organisk karbon (TOC) og 800 ppm totalt oppløst faste stoffer (TDS) ble justert til pH 8,5 med NaOH og oppdelt i 10 ml porsjoner som ble helt over i prøverør med en størrelse på 18 x 150 mm. Rørene ble lukket og autoklavert i 15 minutter ved 121°C. Umiddelbart før bruk tilsatte man 50 mikroliter (fil) av en varme-sterilisert oppløsning av 31,74 g/l MgCl2 og 73,99 g/l CaCl2 slik at innholdet i rørene fikk en hardhet på 500 ppm. Rørene med eller uten tilsatt hardhetskjemikalier ble så justert til pH 8,5 ved å tilsette passende mengder av en filter-sterilisert oppløsning av 16,8 g/l NaHCO. 180 og 125 Hl av NaHCO-oppløsningen ble henholdsvis tilsatt rør med eller uten tilsatte hardhetskjemikalier for å oppnå en pH på 8,5. ;Hvis intet annet er angitt, ble Enterobacter aerogenes, ATCC #13048, brukt som prøveorganismen. Tre 0,1 ml porsjoner ;av en 24-timers-næringsmediumskultur ble pipettert over på tre næringsagarplater og jevnt spredt utover disse ved hjelp av en petriskål-fordeler. Etter 24-timers vekst ble cellene skrapet og vasket vekk fra agaroverflaten ved hjelp av sterile glass-staver og en steril saltoppløsning. Etter kraftig blanding for å bryte opp klumper, ble cellesuspensjonen filtrert gjennom et sterilt filter (Whatman #4) for å fjerne gjen-værende klumper. Den resulterende cellesuspensjon ble deretter fortynnet med steril saltoppløsning til 1:100 fortynninger som resulterte i en optisk tetthet (O.D.) ved 550 nanometer (nm) på 0,06 (Bausch & Lomb Spectronic 710 utstyrt med en gjennomstrømningscelle). Oppløsninger med denne optiske tetthet når de var fortynnet til 1:100, inneholdt ca. 10<10> CFU/ml når oppløsningene ble plassert på standard næringsagar. Det eksakte antall organismer ble bestemt ved å bruke seriefortynninger av cellesuspensjonen og plassere disse på næringsagarplater. ;Hvert av seriefortynningsrørene ble også streket ut på en næringsagarplate. Disse strekene med kjent konsentrasjon av organismen ble så brukt som kontroller for å bestemme antallet organismer i selve prøvene. ;Like før tilsetningen av prøveforbindelsene tilsatte man 0,1 ml av cellesuspensjonen inneholdende ca. 10<10> celler/ml til de fremstilte næringsrørene. Oppløsninger på 0,1 vekt% av den eksperimentelle forbindelsen ble fremstilt umiddelbart før bruk. Passende mengder av disse oppløsninger ble så tilsatt til sluttkonsentrasjoner på 100, 50, 25, 10, og 5 ppm av den aktive bestanddelen i næringsmediumsrørene både med og uten tilsatte hardhetskjemikalier. Rørene ble så inkubert ved 30°C. Etter 3 og/eller 24 timer laget man fortynninger av innholdet i rørene ved å tilsette 0,1 ml av næringsmedium til 9,9 ml av 0,85% saltoppløsning inneholdende 100 ppm NaHS03. Fra saltopp-løsningsrøret ble så prøvene streket ut ved hjelp av bomulls-dotter på næringsagarplater som også inneholdt 100 ppm NaHS03. Platene ble inkubert i 24 timer og så avlest. Antallet organismer som var tilstede i næringsrørene ble bestemt ved å sammenligne disse platene med kontrollplatene fra seriefor-tynningsrørene. ;Eksempel 3 - Effekt av pH på drepetidsaktiviteten for n-decyltioetylamin (DTEA) mot Enterobacter aeroqenes ;Fortynnet (1/10) næringsmedium ble fremstilt ved hjelp av standardmetoder og så justert til forskjellige pH-verdier ved å tilsette NaOH og HC1. Man brukte en drepetidsmetode som tilsvarte den som er beskrevet i eksempel 2. Vann med høy hardhet ble ikke undersøkt i denne undersøkelsen. Resultatene er angitt nedenfor. ;Konsentrasjon ( ppm) av DTEA som dreper alle celler i løpet ;;Eksempel 4 - Effekt av kjedelengde på drepetidsaktivitet ;Det ble utført en drepetidsundersøkelse på samme måte som beskrevet i eksempel 2. Følgende resultater ble oppnådd: ;Eksempel 5 - Effekt av kjedelengde på minimumshemmende dose for visse alkyltioetylaminer mot Enterobacter aerogenes ved alkalisk pH ;Man brukte i alt vesentlig samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1. Vann, med høy hardhet inngikk ikke i denne ndersøkelsen. Følgende resultater ble oppnådd: ;Eksempel 6 ;Man brukte i all vesentlig samme drepetidsmetode som-beskrevet i eksempel 2 ved å bruke Aspergillus niger ved pH 8,2 til 8,3. Man brukte maltgjæragar istedenfor næringsagar og inkuberingstiden ble forlenget fordi man hadde langsomt aksende soppceller. ;Følgende resultater ble oppnådd: ;;Eksempel 7 ;Ved å bruke samme fremgangsmåte som beskrevet i Applied Microbiology, Vol 7, pp 205-211 (1959), utførte man en bedømmelse av n-oktyltioetylamin og n-decyltioetylamin mot Chlorella vul<g>aris i et Chu næringsmedium *. Forskjellige konsentrasjoner av den forbindelse som skulle undersøkes ble tilsatt separate algekulturer og dyrket i forskjellige tidsrom fra 5 til 168 timer. Man innbefattet i undersøkelsen også ubehandlede kontroilalgekulturer. Etter passende ekspon-eringstid ble algekulturen dyrket ved en fortynning 100 ganger over i friskt Chu næringsmedium og så inkubert. Veksten av behandlede kulturer ble deretter sammenlignet med ubehandlede kontrollkulturer. De ubehandlede kontrollkulturene viste vekst. Tabell 1 viser den laveste konsentrasjon i ppm av prøve-forbindelsen som stoppet all algevekst etter oppdyrking.

Eksempel 8

I et kjøletårnsforsøk ble n-decyltioetylamin sammenlignet med et forsøk uten biosid i to parallelle tårn, og 15 ppm n-decyltioetylamin ble tilsatt to ganger i uken til det resirkulerende vann som hadde en pH på 8,5 og en hardhet på 900 ppm, og dette var tilstrekkelig til å hindre all vekst av alger i de behandlede tårn eller bassenger. Til sammenligning kan det angis at tårn uten tilsatt biosid ble sterkt forurenset med alger i løpet av de samme to uker.

Claims (7)

1. Anvendelse av forbindelsen n-decyltioetylamin eller syreaddisjonssalter derav, for inhibering av mikroorganismer ved alkalisk pH og/eller ved høy vannhårdhet.

2". Anvendelse ifølge krav 1, hvorunder den alkaliske pH er mellom 7,5 og 12 og den høye vannhårdhet er mellom 150 ppm og 2.000 ppm.

3. Anvendelse ifølge krav 2, hvorunder den alkaliske pH er mellom 8 og 9,5 og vannets hårdhet er mellom 300 ppm og 1.500 ppm.

4. Anvendelse ifølge krav 1-3, i kjøletårn, papirmølle, maling eller malingfilm, kosmetikum eller metallbehandlings-fluidum.

5. Anvendelse ifølge krav 1, hvorunder den effektive mengde er fra 0,1 ppm til 500 ppm.

6. Anvendelse ifølge krav 5, hvorunder den effektive mengde er fra 1 ppm til 50 ppm.

7. Anvendelse ifølge krav 1, hvorunder hydrokloridsaltet av n-decyltioetylamin-forbindelsen benyttes.