NO171056B - Integrert kontinuerlig fremgangsmaate for omdannelse av oksygenert organisk raamateriale til flytende hydrokarboner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for omdannelse av oksygenater, slik som metanol og dimetyleter (DME), til flytende hydrokarboner, og mer spesielt angår oppfinnelsen en integrert kontinuerlig fremgangsmåte for omdannelse av oksygenat-råmateriale katalytisk til en intermediær strøm av lavere olefin og alkylering av isobutan og andre isoparaffiner med olefiner for dannelse av lett destillat og/eller alkylatbensin.

For å tilveiebringe en tilstrekkelig tilførsel av flytende hydrokarboner for bruk som syntesebrennstoffer eller kjemiske råmaterialer har forskjellige prosesser blitt utviklet for omdannelse av kull og naturgass til bensin og destillat. Et vesentlig teknologisk grunnlag har vokst frem til tilveiebringelse av oksygenerte mellomprodukter, spesielt metanol. Anlegg som arbeider i stor målestokk, kan omdanne metanol og lignende alifatiske oksygenater til flytende brennstoffer, spesielt bensin. Etterspørselen etter et bredt område av hydrokarboner har imidlertid ledet til utvikling av prosesser for fremstilling av høyoktanbensin og kvalitetsdieselbrenn-stoff fra C3<+> olefiner.

Nylige utviklinger innen zeolittkatalysatorer og hydrokarbon-omdannelsesprosesser har skapt interesse for anvendelse av olefiniske råmaterialer for fremstilling f.eks. av C5<+> bensin og dieselbrennstoff. I tillegg til det grunnleggende arbeid i forbindelse med zeolittkatalysatorer av ZSM-5-typen, har en rekke oppdagelser bidratt til utviklingen av nye industrielle prosesser.

Katalysatorer omfattende zeolitter av ZSM-5-typen med middels porestørrelse er nyttige for omdannelse av metanol og andre lavere alifatiske alkoholer og tilsvarende etere til olefiner. Spesiell interesse har blitt rettet mot en katalytisk prosess for omdannelse av billig metanol til verdifulle hydrokarboner som er rike på eten og C3<+> alkener. Forskjellige prosesser av denne typen er beskrevet i US patenter 3.894.107, 3.928.483, 4.025.571, 4.423.274 og 4.433.189. Det er generelt kjent at fremgangsmåten for omdannelse av metanol til olefiner kan optimaliseres for dannelse av en hovedfrak-sjon av C2-C4 olefiner. Tidligere prosessforslag har inn-befattet en separeringsseksjon for utvinning av eten og andre gasser fra biproduktvann og C5<+> hydrokarbonvæsker.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den observasjon at metanol, DME eller lignende, kan omdannes til flytende brennstoffer, spesielt bensin, alifatisk destillat og alkylat, i en flertrinnsprosess med integrering mellom hovedprosess-trinnene under tilveiebringelse av en etenrik resirkulerings-strøm, og en flytende C5<+->resirkuleringsstrøm som sorpsjonsmiddel og en alkylat-produktstrøm. Hydrokarbonutløpsstrømmen fra det innledende oksygenat-omdannelsestrinn kan, etter fjerning av biprodukt-hydrokarbon og vann, kompresjon, separering, sorpsjon og fraksjonering, tilføres til et alkyleringstrinn for omdannelse til høyere hydrokarboner. Eten kan utvinnes ved mellomtrinn-separering, og resirkuleres. Den resirkulerte eten er reaktiv med metanol/DME og andre oksygenater i nærvær av zeolittkatalysatorer av ZSM-5-typen, og kan således resirkuleres vesentlig til utslettelse.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en integrert kontinuerlig fremgangsmåte for omdannelse av oksygenert organisk råmateriale til flytende hydrokarboner, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at man: (a) bringer råmaterialet i kontakt med zeolittkatalysator i et primært katalysatortrinn ved forhøyet temperatur og moderat trykk for omdannelse av minst en del av råmaterialoksygenatet til hydrokarboner inneholdende en større fraksjon C2-C4 olefiner og en mindre fraksjon C5+ hydrokarboner; (b) avkjøler og separerer utløpet fra trinn (a) for å

oppnå en vandig flytende biproduktstrøm, en tung

hydrokarbonvæskestrøm og en lett hydrokarbondampstrøm som er rik på C2-C4 olefiner; (c) komprimerer minst en del av den olefiniske lette hydrokarbonstrømmen for å kondensere en flytende olefinisk hydrokarbonstrøm som er rik på C3-C4 olefiner og utvinner en etenrik gasstrøm; (d) reagerer den kondenserte flytende olefiniske hydro-karbonstrømmen fra trinn (c) videre med isobutan i et sekundært alkyleringstrinn med syrekatalysator for å omdanne minst en del av C3-C4 olefiner til en tyngre C7+ flytende hydrokarbonproduktstrøm omfattende alkylatbensin; og (e) resirkulering av eten i en gasstrøm til det primære

katalytiske trinn.

Ved en utførelse av foreliggende fremgangsmåte omdannes råmateriale til flytende hydrokarboner ved at man (a) bringer råmateriale i kontakt med en zeolittkatalysator for oppnåelse av et produkt inneholdende hovedsakelig C2-C4 olefiner og en mindre fraksjon av C5"1" hydrokarboner; (b) avkjøler avløpet fra trinn (a) og separerer avløpet for oppnåelse av en vandig væskestrøm, en tung-hydrokarbonvæskestrøm" og en lett-hydrokarbondampstrøm rik på C2-C4 olefiner; (c) komprimerer minst en del av den olefiniske lett-hydrokarbondampstrømmen fra trinn (b) for oppnåelse av en kondensert væskeformig olefin-hydrokarbonstrøm rik på C3-C4 olefiner og en dampstrøm rik på eten; (c) bringer lett-hydrokarbondampstrømmen fra trinn (c) i kontakt med en væskeformig hydrokarbon-sorber-ingsmiddelstrøm for selektivt å sorbere hovedmengden av C3<+ >hydrokarbonkomponenter fra lett-hydrokarbondampstrømmen for tilveiebringelse av en C3<+> sorbatstrøm rik på C3-C4 olefiner; (e) fraksjonerer C3<+> sorbatstrømmen for oppnåelse av C5<+ >bensin og en C3-C4 olefinstrøm; (f) omsetter C3-C4 olefin-strømmen fra trinn (e) med isoparaffin i nærvær av en syrekatalysator under alkyleringsbetingelser for å omdanne minst en del av C3-C4 olefiner til en væskeformig Cy<+> hydro-karbonproduktstrøm omfattende alkylatbensin; (g) resirkulerer eten fra trinn (c) til trinn (a); og (h) resirkulerer en del av alkylatbensinen fra trinn (f) til trinn (d) som magert sorberingsmiddel.

Ved en annen utførelse av foreliggende fremgangsmåte omdannes råmateriale til flytende hydrokarboner ved at man (a) bringer råmaterialet i kontakt med en zeolittkatalysator for oppnåelse av et produkt inneholdende lette hydrokarboner omfattende eten og C3<+> olefiner; (b) fraksjonerer de lette hydrokarbonene fra trinn (a) i kontakt med et væskeformig C4<+ >isoparaffin-sorberingsmiddel for selektivt å sorbere C3<+ >olefiner; (c) fraksjonerer C34" sorbat for å oppnå en C5 + bensinstrøm og en C3-C4 olefinrik strøm; (d) omsetter en del av C4<+> isoparaffinen med den C3-C4 olefinrike strøm fra trinn (c) i nærvær av syrekatalysator under alkyleringsbetingelser for å danne Cj<+> paraffinisk alkylat; (e) separerer alkyl-eringsavløpet fra trinn (d) for å oppnå ureagert C4<+ >isoparaffin og et Cy<+> alkylatprodukt; og (f) resirkulerer minst en del av den ureagerte C4<+> isoparaf f in fra trinn (e) til trinn (b) som magert sorberingsmiddel.

Ved en ytterligere utførelse av foreliggende fremgangmåte omdannes tilførselen til flytende hydrokarboner ved at man (a) bringer råmateriale i kontakt med en zeolittkatalysator for oppnåelse av et produkt inneholdende en olefinisk fraksjon rik på C2-C4 olefiner og en mindre fraksjon inneholdende C5<+> alifatiske og aromatiske hydrokarboner; (b) avkjøler av-løpet fra trinn (a) og separerer det avkjølte avløp for oppnåelse av en vandig væskestrøm, en tung-hydrokarbonvæskestrøm og en lett-hydrokarbondampstrøm rik på C2-C4 olefiner; (c) komprimerer lett-hydrokarbondampstrømmen fra trinn (b) og bringer den i kontakt med en væskeformig hydrokarbon-sorberingsmiddelstrøm som inneholder en hovedmengde av tung-hydrokarbonvæskestrøm fra trinn (b) for selektivt å sorbere C3<+> komponenter til den væskeformige sorbatstrøm; (d) fraksjonerer sorbatet fra trinn (c) for oppnåelse av en bensinrik strøm og en lett-hydrokarbonstrøm rik på C3-C4 olefiner; (e) omsetter den olefiniske lett-hydrokarbon-strømmen fra trinn (d) med isoparaf f in i nærvær av en syrekatalysator under alkyleringsbetingelser for å omdanne minst en del av C3-C4 olefiner til en væskeformig Cj<+ >hydrokarbonproduktstrøm omfattende alkylatbensin; (f) resirkulerer eten fra trinn (c) til trinn (a); og (g) resirkulerer en del bensin fra trinn (d) til trinn (c) som magert sorberingsmiddel.

Ved nok en utførelse av foreliggende fremgangsmåte omdannes råmaterialet til flytende hydrokarboner ved at man (a) fraksjonerer C2-C4 olefinene for oppnåelse av strøm rik på eten og en strøm inneholdende 03"*" olefiner, (b) bringer en hoveddel av C3<+> strømmen fra trinn (a) i kontakt med en oligomeriseringskatalysator omfattende en formselektiv zeolitt med middels porestørrelse ved forhøyet temperatur og trykt for oppnåelse av en tyngre hydrokarbonavløpsstrøm omfattende destillat, bensin og lettere hydrokarboner; (c) fraksjonering av avløpet fra trinn (b) for oppnåelse av destillat, bensin og en C3-C4 hydrokarbonstrøm inneholdende isobutan; (d) omsetning av isobutan fra trinn (c) med en annen del C3<+> olefin fra trinn (a) i nærvær av en syrekatalysator under alkyleringsbetingelser for dannelse av Cj<+ >alkylat. ;Førstetrinnkatalysatoren omfatter fordelaktig zeolitt av ZSM-5-typen. Eten blir fortrinnsvis resirkulert til det første trinnet i en mengde på ca. 1-20 deler eten pr.100 vektdeler metanol ekvivalent i råmaterialet. Ved fraksjonering av det gassformige avløp separert fra førstetrinn-avløpet, kan en resirkuleringsgasstrøm utvinnes inneholdende minst 90 eten fra det første katalysatortrinnet, og en olefinisk strøm rik på C3<+> olefiner, spesielt propen og butylener, tilveiebringes for reaksjon med forskjellige isoparaffiner slik som isobutan. ;Flere oksygenerte organiske forbindelser kan befinne seg i råmaterialet som føres til det første katalysatortrinnet. Siden metanol og dens eterderivat (DME) er industrielle varer som er lett tilgjengelige fra syntesegass eller lignende, er disse materialer foretrukne utgangsmaterialer. Det skal imidlertid forstås at fremgangsmåten kan benytte metanol, dimetyleter og blandinger derav, samt andre alifatiske alkoholer, etere, ketoner og/eller aldehyder. Det er kjent at oksygenater kan delvis omdannes ved dehydratisering som i den katalytiske reaksjon av metanol over gamma-aluminiumoksyd for dannelse av DME. Typisk fremstilles en likevektsblanding av metanol, DME og vann ved partiell dehydratisering. Denne reaksjon finner sted i enten omdannelse av metanol til lavere olefiner eller metanol til bensin. ;Den foretrukne katalysatoren omfatter en krystallinsk zeolitt som har et forhold for silisiumdioksyd til aluminiumoksyd på minst 12, et uf rihetsindeks på 1-12 og en syrekrakkings-aktivitet på 1-200. Syrekrakkingsaktivitetsverdier på 1-50 er foretrukket for olefinomdannelse, og verdier på 50-200 er foretrukket for olefin-oligomerisering. Representative for slike zeolitter av ZSM-typen er ZSM-5, ZSM-il, ZSM-12, ZSM-22, ZSM-23, ZSM-35, ZSM-38 og ZSM-48. ZSM-5 er bekrevet i US patent 3.702.886, og US patent Re. 29.948; ZSM-11 er beskrevet i US patent 3.709.979. ZSM-12 er beskrevet i US patent 3.832.449; ZSM-23 er beskrevet i US patent 4.046.842; ZSM-35 er beskrevet i US patent 4.016.245; og ZSM-38 er beskrevet i US patent 4.046.839. En særlig egnet katalysator for oksygenatomdannelse omfatter HZSM-5-zeolitt og et aluminiumoksydbindemiddel. ;Andre katalysatorer og fremgangsmåter som er egnet for omdannelse av metanol/DME til lavere olefiner er beskrevet i US patenter 4.393.265 og 4.387.263, samt EP-søknad 0081683. En annen egnet zeolitt er ZSM-45. I tillegg til de foretrukne aluminiumsilikater kan de ekvivalente "borsilikat- og ferrosilikatmaterialene benyttes. Zeolitter av ZSM-5-typen ér særlig fordelaktige fordi det samme materialet kan benyttes for dehydratisering av metanol til DME, omdannelse til lavere olefiner og oligomerisering. ;Oppfinnelsen skal nå beskrives i større detalj ved hjelp av eksempler under henvisning til de medfølgende tegninger hvor ;fig. 1 er et flytskjema for en første fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, som viser hovedenhetsoperasjonene og prosess-strømmer; ;fig. 2 er en skjematisk illustrajon av et foretrukket mellomtrinn-separeringssystem for etenutvinning ifølge den første fremgangsmåten; ;fig. 3 er en skjematisk illustrasjon av et alternativt separeringssystem ifølge den første fremgangsmåten; ;fig. 4 er et flytskjema av en annen fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen som viser hovedenhetsoperasjonene og prosess-strømmer; ;fig. 5 er et flytskjema for en tredje fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen som viser hovedenhetsoperasjonene og prosess-strømmer; ;fig. 6 er en skjematisk illustrasjon av et foretrukket mellomtrinn-separeringsystem for etenutvinning ifølge den andre og tredje fremgangsmåten; ;fig. 7 er et alternativt flytskjema som viser sorpsjons-, fraksjonerings- og alkyleringenheter skjematisk, ifølge den andre fremgangsmåten; ;fig. 8 er et alternativt flytskjema om viser sorpsjons-, fraksjonerings- og alkyleringsenheter skjematisk ifølge den tredje fremgangsmåten; ;fig. 9 er et flytskjema av en fjerde fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen som viser hovedenhetsoperasjoner og prosess-strømmer; ;fig. 10 er en skjematisk illustrasjon av et alternativt mellomtrinn-separeringssystem ifølge den fjerde fremgangsmåten; ;fig. 11 er et flytskjema for en femte fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen som viser hovedenhetsoperasjoner og prosess-strømmer; ;fig. 12 er en skjematisk illustrasjon av et foretrukket mellomtrinn-separeringsytem ifølge den femte fremgangsmåten; og ;fig. 13 er et alternativt flytskjema for den femte fremgangsmåten . ;Under henvisning til fig. 1 i tegningene, føres prosessråmaterialet (metanol og/eller DME, f.eks.) til det første omdannelsestrinnet (I) hvor det omdannes til lavere olefiner og bensinhydrokarboner pluss vann ved dehydratisering. Biprodukt-vann utvinnes ved enkel faseseparering av det avkjølt utløp. Væskeformige hydrokarboner bestående vesentlig av materialer som koker i C5<+> bensinområdet, kan utvinnes eller pumpes til det høyere trykket for det andre trinnet. Minst en del av dampfaseutløpet fra det første trinnet komprimeres til alkyleringstrykk og omsettes ved høyt trykk, og moderat temperatur, i kontakt med en sur alkyleringkatalysa-tor. Utløpet fra det andre trinnet (II) separeres deretter til lette gasser for delvis resirkulering, Cy + bensinhydrokarboner og/eller hydrokarboner i destillatområdet. ;Alkylering av eten med metanol over en ZSM-5 zeolittkatalysator er beskrevet av Kaeding et al. (J. Catalysis: Jan. 1980, Aug. 1984), og det er kjent å resirkulere eten ved fremstilling av aromatisk bensin fra metanol over zeolitter (US patent 3.998.899. I et hvirvelsjiktanlegg for omdannelse av metanol til lavere olefiner og bensin gir resirkulering av eten i en mengde på 2,5 vektdeler pr. 100 deler CH£ ekvivalent i metanolråmaterialet, et produktutbytte som er vesentlig det samme som vist i tabell I. Disse kontinuerlige forsøk utføres under de samme betingelser. ;Prosessen kan optimaliseres ved benyttelse av hvirvelsjikt-betingelser i det første trinnet ved en temperatur på 425-350°C, et trykk på 100-800 kPa, og vektromhastighet på 0,5-3,0 basert på ZSM-5 og metanolekvivalent i råmaterialet i det første trinnet. Egnet hvirvelsjiktutstyr og driftsbetingelser er beskrevet i US patent 4.547.616; MTO-systemer med fiksert sjikt er beskrevet i US patent 4.542.252. ;Undér henvisning til fig. 2 blir letthydrokarbon-dampstrømmen separert fra avløpet fra det første trinnet komprimert i en rekke komprimeringstrinn for å kondensere vaeskeformige olefiniske hydrokarboner (HC). Hele reaksjonsutløpet i første-trinnnsanlegget føres via ledning 101 og førstefase-separator 102 for oppnåelse av en første dampstrøm 102V, som er rik på C4-hydrokarboner, strøm av flytende hydrokarboner 102L og biprodukt-vannstrøm 103W. Væske (f.eks. C^<+>) strømmen 102L kombineres med en tilsvarende flytende EC fra de etter-følgende separatorer og fjernes. Den primære dampstrømmen 102V komprimeres adiabatisk ved hjelp av et flertrinnmotor-kompressorsett 105, avkjøles via varmeveksleren 106 og føres til en etterfølgende separator 104A, hvorved den forutgående fasesepareringsteknikk gjentas. c ;Likeledes drives andre separatorer 104B og 104C for oppnåelse av en etenrik resirkuleringsstrøm 104V som føres til turbo-ekspanderingsanordningen 109E og således ved opprinne-lig trykk tilbake via ledning 111 til olefinproduksjonen i det første trinnet. Avløpet fra det første trinnet mottas fordelaktig ved atmosfæretrykk (f.eks. 100-150 kPa) og komprimeres i flere trinn til et trykk på 1100-3500 kPa og separeres i sluttbeholderen 104C ved omkring omgivelsestemperatur (20-60°C). Olefiniske væsker som er rike på 03<+ >alifatiske hydrokarboner, utvinnes fra det sluttlige kom-pressortrinnet via pumpen 108 som fører HC-væskestrømmen til den følgende annentrinns-alkyleringsenheten. ;En ytterligere modifikasjon av mellomtrinn-etenseparerings-teknikken som beskrevet ovenfor, er vist i flytskjemaet på fig. 3, hvor tilsvarende apparat og prosesstrømmer er identi-fisert ved henvisningstall tilsvarende dem på fig. 2. I denne modifikasjon blir etenrik damp fjernet fra den siste separatoren 204C via ledning 213 avkjølt ved varmeutveksling og videre bearbeidet for å øke etenrenheten i etenenheten 218. Det vil forstås at eten kan behandles i et kryogent anlegg med kuldeblokk, avetaneringstårn, absorpsjonsenhet ellér lignende for å fjerne uønskede komponenter før resirkulering 211 og/eller utvinning 212. En egnet selektiv sorpsjonsenhet er beskrevet i US patent 4.471.147. Komprimerte lette hydrokarboner blir fortrinnsvis fraksjonert for å utvinne en resirkuleringsstrøm inneholdende minst 90 mol-Sé eten. Dette kan oppnås ved elektiv absorpsjon av C34" komponenter i en sorpsjonsstrøm av flytende C5<+> hydrokarboner . ;Ålkyleringprosessen i det andre trinnet er en velkjent industriell teknikk for reagering av alkener med tertiære alkaner, (isoparaffiner) slik som f.eks. isobutan, isopentan og isoheksan. Det resulterende produkt er et Cj<+> forgrenet paraffinisk materiale som er nyttig f.eks. som flybensin og jetbrennstoff. Alkyleringen av paraffiner kan utføres enten termisk eller katalytisk, men syrekatalysatorer er foretrukket. Termisk eller ikke-katalytisk alkylering av et paraffin med et olefin utføres ved høye temperaturer (ca. 500°C) og trykk på 21-41 mPa. Under disse betingelser kan både normale og isoparaffiner bringes til reaksjon ved en friradikal-mekanisme. Det er ikke kjent at termisk alkylering praktiseres kommersielt. ;Den katalytiske alkylering av paraffiner innebærer tilsetning av et isoparaffin inneholdende et tertiært hydrogenatom til et olefin. Prosessen benyttes i petroleumindustrien for å fremstille sterkt forgrenede paraffiner, hovedsakelig i Cj- Cq området, som er høykvalitetbrennstoffer. Den totale prosess er kompleks, krever kontroll av driftsbetingelser og av katalysator. Prosessbetingelsene og produktsammensetningene avhenger av de spesielle hydrokarboner som er involvert. ;De foretrukne prosesser er de som bevirkes av de konvensjo-nelle protoniske og Lewis-katalysatorer. Propen kan bringes til å reagere med et isoparaffin i nærvær av enten konsen-trert svovelsyre eller hydrogenfluorid. Heptanene som fremstilles ved alkylering av isobutan med propen, er hovedsakelig 2,3- og 2,4-dimetylpentaner. Propen alkyleres fortrinnsvis som en komponent av en C3-C4 fraksjon. HF-katalysatorer for alkylering av isobutan med 1- og 2-butener gir både dimetylheksaner og trimetylpentaner. Produktet som oppnås fra alkylering av isobutan med isobutylen ved lav temperatur (f.eks. -25°C) med hydrogenfluorid, er 2,2,4-trimetylpentan. ;Ved anvendelse kan syrekatalysatorene fortynnet med biprodukt-hydrokarboner og som et resultat få nedsatt aktivi-tet. Svovelsyrekonsentrasjoner bør holdes ved ca. 90°C. Hydrogenfluoridkonsentrasjoner på 80-9056 er vanlig selv om den optimale konsentrasjon avhenger av reaksjonstemperaturen og reaktorgeometrien. Drift med disse syrekonsentrasjoner bevirker generelt ufullstendig omdannelse eller polymerisasjon. Med svovelsyre blir produktkvaliteten forbedret når temperaturene reduseres til området 0-10°C. Den nødvendige avkjøling oppnås ved lavtemperatur-trykkavlastning av ureagert isobutan. Med hydrogenfluorid er prosessen mindre følsom overfor temperatur, og temperaturer på 0-40°C kan benyttes. En eller annen form for varmefjerning er vesentlig fordi reaksjonsvarmen er omkring 14 x IO<5> J/kg av butener. Det forhøyede trykk for alkylering med disse syrekatalysatorene er typisk 1500-3000 kPa. ;For å hindre polymerisasjon av olefintilførselen er et overskudd isobutan til stede i reaksjonssonen. Molarforhold for isobutan til olefin på fra 6:1 til 14:1 er vanlige, idet mer effektiv undertrykkelse av sidereaksjoner kan oppnås ved de høyere forholdene. ;Den typiske alkyleringsreaksjon benytter et tofasesystem med en lav oppløselighet av isobutanen i katalysatorfasen. For å sikre intim kontakt mellom reaktanter og katalysator tilveiebringes effektiv blanding. Dette er viktig med svovelsyre p.g.a. den lave oppløseligheten til isobutan i katalysatorfasen. Videre, jo høyere viskositeten til svovelsyren er, jo større blandingsenergi er nødvendig for å sikre god kontakt. Oppløseligheten til hydrokarbonreaktantene i katalysatorfasen økes ved tilstedeværelsen av det innettede organiske fortynningsmiddelet i syrekatalysatoren. Dette organiske fortynningsmiddelet har også blitt ansett som en kilde for karboniumioner som fremmer alkyleringsreaksjonen. ;For flussyresystemet alkyleres reaktiv i-C^g lett for oppnåelse av et utmerket produkt. Ålkyleringen av ren l-C^g i seg selv forløper med betydelig isomerisering av l-C4Hg til 2-C4Eg fulgt av alkylering for dannelse av et sterkt forgrenet produkt. Tilstedeværelsen av i-C4Hg akselererer alkyleringsreaksjonen og gir mindre tid for olefinisomeri-sering. Følgelig gir reaksjonen et alkylat med en nedsatt antibankeverdi. For svovelsyresystemet har i-C4Eg tilbøyelig-het til å oligomerisere og gir andre sidereaksjonsprodukter med dårlig kvalitet; men isomeriseringen av l-C4Hg til 2-C4Hg forløper mer fullstendig og fremmer derved dannelsen av produkter av god kvalitet. For blandede olefintilførsler slik som beskrevet ovenfor, vil således de to faktorene med begge katalysatorsystemer motvirke hverandre for tilveiebringelse av produkter av lignende antibankeegenskaper. ;Den olefinproduserende prosess kan samtidig utvikle isobutan, men mengden kan være utilstrekkelig til å alkylere de koproduserte olefiner. En egnet utenforliggende kilde for isobutan er naturgass eller et biprodukt av metanol-til-bensin (MTG)-prosesser. ;Egnede alkyleringsprosesser er bekrevet i US patenter 3.879.489, 4.115.471 og 4.377.721, og i Kirk-Othmer Encyclo-pedia of Chemical Tecknology, Vol. 2, sider 50-58 (3. utgave, 1978) John Wiley & Sons. ;Under henvisning til fig. 4 blir prosessråmaterialet (metanol og/eller DME, f.eks.) ført til et første trinnet (1) hvor det omdannes til lavere olefiner og bensinhydrokarboner pluss vann ved dehydratisering. Biprodukt-vann utvinnes ved enkel faseseparering fra det avkjølte utløp. Flytende hydrokarboner bestående vesentlig av materialer i C5<+> bensinkokeområdet kan utvinnes eller pumpes til høyere trykk i annet trinn. Dampfaseutløp fra det første trinnet kan komprimeres til alkyleringstrykk. Propylen, butylener og amylener kan separeres fra utløpet fra første trinn ved sorpsjonsfraksjo-nering for å utvinne en resirkuleringsgasstrøm inneholdende minst 90$ eten fra det første trinnet og en olefinisk sorbatstrøm som er rik på C3<+> olefiner. En C3-C4~rik olefinisk strøm kan videre fremstilles for reaksjon med isobutan eller lignende ved høyt trykk og lav temperatur i kontakt med sur alkyleringskatalysator i væskefase. Utløpet fra alkyleringen i annet trinn (II) separeres deretter til C£~ lette gasser, C3-C4 alifater og hydrokarboner i koke-området for C5<+> bensin og eller lett destillat. Fordelaktig separeres isobutan fra andretrinnsutløpet for resirkulering for tilveiebringelse av et støkiometrisk overskudd og tilsettes sammen med friskt råmateriale ( i- C^) til enheten. En del av det væskeformige alkylatrike hydrokarbonet resirkuleres til mellomtrinn-sorpsjonsenheten som et magert sorpsjonsmiddel. Den foretrukne sorpsjonsenheten er et pakket motstrømstårn. Sorpsjonsmiddelvæsken omfatter fortrinnsvis minst 75 vekt- C7-C9 isoparaffiner som er alkylatproduktet. Dette magre sorpsjonsmiddel har utmerkede egenskaper for selektiv sorpsjon av propen-, butylen- og de C3<+> paraffiniske komponentene i de lette hydrokarbonene i første trinn. Ufraksjonert flytende alkyleringutløp kan resirkuleres delvis, som illustrert ved den stiplede linjen. ;Flytskjemaet på fig. 5 er generelt det som er vist på fig. 4, og beskrevet ovenfor med unntagelse for at utløpet fra alkyleringen i det andre trinnet (II) separeres til C3" lette gasser n-C4 alifater og hydrokarboner i C5<+> bensin- og/eller lett destillat-kokeområde. Isobutan separeres fordelaktig fra andretrinnsutløpet fra resirkulering for tilveiebringelse av et støkiometrisk overskudd. Isoparaffin kan tilsettes som frisk (supplement) tilførsel direkte til alkyleringsenheten eller innføres som maget sorberingsmiddel. ;En del av det flytende C4 + isoparaffinrike hydrokarbonet resirkuleres til mellomtrinn-sorpsjonsenheten som magert sorberingsmiddel. Den foretrukne sorberingenheten er et pakket motstrømstårn. Sorberingsvæsken omfatter fordelaktig minst 50 vekt-5é C4-C5 isoparaffiner, spesielt de reaktive tertiære alkanene slik som I-C4. Dette magre sorpsjonsmiddel har utmerkede egenskaper for selektiv sorpsjon av propen-, butylen- og de C3<+> paraffiniske komponentene i de lette hydrokarbonene i første trinn. Ufraksjonert flytende alkyleringsutløp kan resirkulere delvis, som illustrert med de stiplede linjer. ;Separeringssystemet vist på fig. 6 er lik det beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 3, selv om komprimerte lette hydrokarboner i dette tilfelle fraksjoneres ved sorpsjon for å utvinne en resirkuleringsstrøm inneholdende minst 90 mol-% eten. Dette kan oppnås ved selektiv absorpsjon av C3<+> komponenter i en sorberingsmiddelstrøm av C5<+ >flytende hydrokarboner, spesielt C7-C9 alkylat. ;Mellomtrinn-fraksjonering kan modifiseres for å sørge for utvinning av renset etylen og tyngre hydrokarbonvæsker. På fig. 7 er en sorpsjons-fraksjonatorenhet 418, omfattende et vertikalt motstrømskontakttårn, utstyrt med en fordamper 419. Sorberingsmiddelvæske som er rik på Cy-Cg alkylat, innføres via ledningen 420. Andre C5<+> væsker kan eventuelt anvendes for å supplere alkylatstrømmen. En olefin-tilførselsstrøm inneholdende C2-C4 alkener innføres via dampledningen V og væskeledningen L. Sorpsjonsenheten nevnt ovenfor kan inneholde 4056 eten eller mer, som kan ytterligere renses ved en kryogen separeringsenhet 430 for å fjerne eventuelle resterende C3<+> hydrokarboner og således utvinne ren eten. Sorbatstrømmen 425 som er rik på C3-C4 alkelier, fraksjoneres i et destillasjonstårn 440 for å gi hydrokarboner i bensinkokeområdet, og dette tårnet kan opereres for oppnåelse av et tungt Cfc-produkt, med Cs-komponenter tillatt enten øverst i tårnet eller til bunnfraksjonen. Denne toppfraksjon blir eventuelt avetanisert ved hjelp av tårnet 445, og den flytendegjorte sorbatfraksjon, som er rik på C3-C4 komponenter, kombineres med C3<+> komponenter fra den kryogene separeringsenheten og føres ved høyt trykk (f.eks. opp til 3000 kPa) til alkyleringsreaktoren 450 hvor den bringes i kontakt med en isoparaffin slik som isobutan (i-C4) i nærvær av en alkyleringskatalysator for å danne alkylathydrokarbo-ner. Alkyleringsfraksjoneringssystemet 460 kan opereres på kjent måte for å separere reaktorutløpet i flere fraksjoner, inkludert i-C4 resirkulering for tilveiebringelse av overskudd isoparaffin, lett gass (C3), normalparaff in (n-C4) og C5<+> væske. Minst en del av C5<+>komponentene, spesielt C7-C9 alkylatproduktene, føres via ledning 420 til sorpsjon-fraksjonatorenheten som magert sorberingsmiddel. Utvunnede C5<+> væsker fra fraksjoneringsenheten 460 kan ytterligere raffineres for å oppnåelse av f.eks. flybensin og lett destillat. Dersom ytterligere sorberingsvæske er nødvendig, kan en bunnfraksjon fra enheten 440 anvendes, som indikert med stiplet linje 242. Det er imidlertid foretrukket å benytte sorberingsmiddel omfattende en hovedmengde C7-C9 hydrokarboner, spesielt minst 75$ paraffinisk alkylat. ;Dataene i tabell II representerer en materialbalanse og operasjonsbetingelser for absorpsjonsanordning for en mot-strømskontakttårnenhet ifølge fig. 7 og forsøk 1-3. Det vertikale tårnet har 21 teoretiske trinn, idet Cy- Cq alkylat (mager olje nr. 1) fra andretrinnprodukt-fraksjonatoren inn-føres ved toppen (trinn 1), tung væske separert fra første-trinnsutløpet (mager olje nr. 2) innføres ved trinn 5, olefindamp og væsketilførsel tilføres ved trinnene 12 og 13, respektivt. Sorpsjonsvarme fjernes ved avkjøling ved bruk av pumpe i trinnene 5 og 6. De tre forsøkene tilsvarer forskjellige mageroljeforhold. I toppstrømmen" er molarenheter gm-mol pr. metrisk tonn (MT) av metanol (MeOH) tilført til prosessen. Operasjonsbetingelsene velges for tilveiebringelse av et maksimalt eteninnhold på 0,2 mol-56 i sorbatet. ;Operasjon av absorps. ionsanordning ;Separeringssystemet vist på fig. 6 gjelder også den tredje fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med unntagelse for at i dette tilfellet blir C3<+> komponenter selektivt sorbert i en sorpsjonsmiddelstrøm av C44" flytende hydrokarboner, spesielt C4-C5 isoparaffiner. ;I dette henseende er separeringssystemet vist på fig. 8 igjen likt det beskrevet ovenfor med hensyn til fig. 7, med unntagelse for at sorberingsmiddelvæsken, som er rik på C^- C^ isoparaffiner, innføres via ledningen 520. Andre C4<+> væsker kan eventuelt anvendes for å supplere alkylatstrømmen. Som før blir en tilførselsstrøm av lette olefiner inneholdende C2-C4 alkener innført via dampledningen V og væskeledningen L. Topproduktet i sorpsjonsanordningen kan inneholde 90% eten eller mer, som kan renses ytterligere med den kryogene separeringsenheten 530 for å fjerne eventuelle C3<+> hydrokarboner og således gi ren eten. Minst en del av i-C4 kompo-nenten fra fraksjonatoren 560 føres via ledningen 520 til sorpsjon-fraksjonatorenheten som magert sorpsjonsmiddel. Det "er imidlertid foretrukket å benytte sorpsjonsmiddel omfattende en hovedmengde av C4-C5 isoparaffinhydrokarboner, spesielt minst 50% tertiært alkan. ;Dataene i tabell IV representerer en materialbalanse og operasjonsbetingelser for absorpsjonsanordningen for en motstrømskontakttårnenhet ifølge fig. 6 og forsøk 1-3. Det vertikale tårnet har 24 teoretiske trinn, idet C(,<+> bensin-mager olje fra mellomtrinn-sorbatfraksjonatoren innføres ved toppen (trinn 1), C5<+> tung væske separert fra førstetrinns-utløpet tilføres som en annen mager olje ved trinn 4, isobutan (mager olje nr. 3) tilføres til trinn 7, olefindamp og væsketilførsel tilføres ved trinnene 14 og 15, repektivt. Sorpsjonsvarme fjernes ved omkringpumpingskjøling ved trinn 5 og 6. De tre forsøkene tilsvarer forskjellige magerolje-forhold. I toppstrømmen er molarenheter gm-mol pr. metrisk tonn (MT) av metanol tilført til prosessen. Operasjons- ;betingelsene velges for tilveiebringelse av et maksimumeten-innhold på 0, 2% i sorbatet. ;Forsøk 4-6 (V) er lik forsøk 1-3 med unntagelse for at den andre kolonnen har 28 teoretiske trinn, og isobutan innføres som mager olje nr, 1 kun i trinn 5. ;Som før kan alkylering deretter utføres som beskrevet ovenfor. ;Under henvisning til fig. 9 er flytskjemaet "også her i mange henseender lik det som er beskrevet ovenfor under henvisning til fig. 4 og 5. Det primære utløp avkjøles med varmeutveksleren 612, og biprodukt-vann utvinnes med fase-separeringsenheten 614 fra det avkjølte utløp. Flytende hydrokarboner L bestående vesentlig av materialer i C5<+ >bensinkokeområdet utvinnes fra enheten 614 og pumpes til absorpsjonsenheten 618 ved høyere (andre trinn) trykk. Den tunge væsken L kan eventuelt sendes til fraksjoneringssystem, som indikert med stiplet linje, for å utvinne aromater som er rike på C(,<+> komponenter. Væsken L kan alternativt pre-fraksjoneres for å utvinne Cg<+> aromater som en separat strøm. ;Dampfaseutløp V fra det primære trinnet kan komprimeres til alkyleringsreaksjonstrykk i enheten 616. Propylen, butylener og amylener kan separeres fra primærtrinnsutløpet ved hjelp av sorpsjon-fraksjoneringsenheten 618 for å utvinne en resirkuleringsgasstrøm inneholdende eten fra det primære trinnet og en olefinisk sorbatstrøm som er rik på C3<+ >olefiner. Renset eten (f. eks. 90+56) kan oppnås fra den kryogene separeringsenheten 620. En C3-C4 rik olefinisk strøm kan ytterligere fremstilles for reaksjon med isobutan eller lignende ved høyt trykk og lav temperatur i kontakt med sur alkyleringskatalysator i væskefase. C3<+> sorbatstrømmen fra sorpsjonsenheten 618 fraksjoneres i tårnet 624 for å utvinne Cfc+ aromatiske og alifatiske komponenter. En del av bensintårn-restproduktet resirkuleres til sorpsjonsanordningen 618 som magert sorpsjonsmiddel via ledningen 626. De lavere olefinene og andre C2-C5 alifatiske komponenter føres således via ledningen 628 for kvalitetsforbedring ved reaksjon i alkyleringstrinnet 630. Frisk isoparaffin (f.eks. i-C4) og resirkuleringsmaterialet tilføres via ledningen 629. Annettrinn-alkyleringsutløp separeres deretter i C3~ lette gasser, isobutan-resirkulering, n-C4 alifater og alkylat-hydrokarboner i C5<+> bensin- og/eller lett destillat-koke-området. Isobutan blir fordelaktig separert fra annettrinns-utløpet for resirkulering for tilveiebringelse av et støkio-metrisk overskudd og tilsettes sammen med" frisk tilførsel (1—C4) til enheten. Som indikert med den stiplede linjen 634 kan en del av det flytende paraffinrike hydrokarbonet eventuelt resirkuleres til mellomtrinn-sorpsjonsenheten 618 for å supplere væsken fra enheten 614 som magert sorpsjonsmiddel. Den foretrukne sorpsjonsenheten er et pakket motstrømstårn. Sorpsjonsvæsken omfatter fordelaktig minst 50-75 vekt-56 av Cfc + hydrokarboner som er førstetrinns-reaksjonsproduktet. Dette magre sorpsjonsmiddelet har utmerkede egenskaper for selektiv sorpsjon av propen-, butylen- og de C3<+> paraffiniske komponentene i de lette hydrokarbonene fra primærtrinnet. Ufraksjonert flytende alkyleringsutløp kan resirkuleres delvis, som vist ved den stiplede linjen. ;I systemet på fig. 10 blir oksygenat-råmaterialet omdannet i enheten 710, avkjølt og ført til separatoren 714 for tilveiebringelse av en C5<+> væskestrøm. Lett-hydrokarbon-damp-strømmen V separert fra førstetrinns-utløpet komprimeres i flere kompresjonstrinn for å kondensere væskeformige olefiniske hydrokarboner. Væskestrømmen kombineres med en kondensert væske fra etter hverandre følgende separatorer. Den primære dampstrømmen komprimeres adiabatisk av kompressoren 716 A, avkjøles av varmeutveksleren 717 og føres til en etterfølgende separator 714A, ved hvilket punkt den forutgående fasesepareringsteknikk gjentas. Likeledes anvendes en ekstra kompressor 716B og ytterligere separatorer 714B og 714C anvendes for å tilveiebringe en etenrik resirkulerings-strøm som føres via ledningen 713 til sorpsjonsfraksjoneringsenheten 718 og eventuell kryogen enhet 720. Utløpet fra enheten 720 mottas fordelaktig ved omkring atmosfæretrykk (100-150 kPa) og komprimeres i flere trinn til et trykk på ca. 1500-3000 kPa og separeres i sluttbeholderen 714C ved omkring omgivelsestemperatur (20-80°C). Olefiniske væsker som er rike på 03"*" alifater, kan utvinnes fra det sluttlige kompressortrinn og føres med C5<+> flytende hydro-karbonstrøm til fraksjoneringstårnet 724 hvor C5+ bensin for resirkulering og produkt utvinnes.

En egnet selektiv sorpsjonsenhet er den som er beskrevet i US patent 4.497.968. Etenrik damp fjernet fra separatoren 714C kan bearbeides for å øke etenrenheten til minst 5056 i sorpsjonsenheten 718. Dette kan oppnås ved selektiv absorpsjon av C3<+> komponenter i en sorpsjonsstrøm med C5<+> væskeformig hydrokarbon omfattende alifatiske og aromatiske hydrokarboner utviklet i enheten 710.

Dataene i tabell VI representerer en materialbalanse og operasjonsbetingelser for absorpsjonsanordningen for en motstrømskontakttårnenhet ifølge fig. 10 og forsøk 1-3. Det vertikale tårnet har 19 teoretiske trinn, idet C^,"1" bensin-magerolje fra mellomtrinn-sorbatfraksjonatoren innføres ved toppen (trinn 1), olefindamp og væsketilførsel tilføres ved trinn 9 og 10, respektivt. Sorpsjonsvarme fjernes ved kjøling med utvendig pumpe ved trinn 5 og 8. De tre forsøkene tilsvarer forskjellige magerolje-forhold. I toppstrømmen er molarenheter gm-mol pr. metrisk tonn (MT) metanol tilført til prosessen. Operasjonsbetingelsene velges slik at det tilveiebringes et maksimum eteninnhold på 0,256 i sorbatet.

Forsøk 4-6 (tabell VII) adskiller seg fra forsøk 1-3 ved at to magerolje-sammensetninger benyttes. Til topptrinnet tilføres bensin-sorpsjonsmiddel fra sorbatfraksjonatoren og til et lavere trinn (5) tilføres tung væske separert fra primærutløpet, ifølge fig. 9. Forsøk 7 (tabell VIII) er lik forsøk 4 med unntagelse for sorpsjonsmiddel-mengdeforhold og 1,556 eten i sorbatet. Forsøk 8 er lik forsøk 1 med unntagelse for 0,156 eten i sorbatet. Forsøk 9 er lik forsøk 7 med unntagelse for bruk av kompresjons-seksjon-rekontakt mellom kondensat og damp forut for sorpsjonsenheten. I skjemaet vist på fig. 11 blir førstetrinnsutløpet separert i et primært fraksjoneringssystem for å utvinne tung væske, biprodukt-vann, etenrik lett gass og C3<+> hydrokarboner, som er rike på C3-C4 olefiner. Hovedmengden av C3-C4 olefiner tilføres til oligomeriseringsreaktorsystemet for kvalitetsforbedring til tyngre hydrokarboner, spesielt alifater i C^q<+ >destillatområdet og C^- C^ bensin som kan produseres, fraksjoneres og benyttes som beskrevet i US patent "4.497.968.

C3-C4 hydrokarbonstrømmen fra det sekundære oligomerisering-fraksjoneringssystemet inneholder uomdannet propen, butylener og isobutan; de relative mengder av disse komponenter er imidlertid ikke i støkiometrisk balanse for alkylering. Følgelig blir en slippstrøm av C3-C4 hydrokarboner som er rik på olefiner, tatt ut fra førstetrinn-fraksjoneringssystemet og ledes forbi oligomeriseringsreaktorsystemet. Alkylerlngs-reaktorsystemet mottar således tilstrekkelig propen og butylener til å alkylere frisk isoparaffin oppnådd fra oligomeriseringsreaktorsystemet.

I systemet vist på fig. 12 blir førstetrinnutløpet fraksjonert før det sendes til kvalitetsforbedringsenhetene for olefin. En gassholdig tilførselsstrøm 801 fra en oksygenat-til-olefin-reaktor komprimeres adiabatisk i en rekke kompressorer 802A, B, C og føres gjennom tilsvarende kjølere 803A, B, C, og faseseparatorer 804A, B, C, for å utvinne biprodukt-vann og kondenserte hydrokarboner inneholdende forskjellige mengder av C3-C5 alifater. En etenrik strøm 806 bringes i kontakt med en flytende sorberingsmiddelstrøm 808 i et motstrøm-sorpsjonstårn 810. Etenrik toppdamp fra tårnet 810 renses ytterligere i en kryogen separeringsenhet 812 for å fjerne lettere gass og C3<+> komponenter. Den rensede eten kan utvinnes eller resirkuleres fra førstetrinnsreaktoren for ytterligere omdannelse. C3<+> strømmen fra enheten 812 er rik på propen og C4 alifater, hvilke kan kvalitetsforbedres ved alkylering, idet de ledes forbi oliomeriseringsreaktoren.

Tung væske separert fra førstetrinn (oksygenatomdannelse)-utløpet settes under trykk ved hjelp av pumpen 815 og fraksjoneres i tårnet 16 for å utvinne en cg<+> aromatrik strøm. Det kondenserte topproduktet, som er rikt på C5 + alifatiske og aromatiske komponenter, kombineres med annet flytende sorberingsmiddel (f.eks. olefinisk bensin) fra ledningen 818 og føres via ledningen 808 til absorpsjonsenheten 810. C3<+> komponenter sorbert fra tilførselen fjernes fra kolonne 810 som olefinisk sorbat 819, som er en egnet tilførsel til oligomeriseringsreaktoren for kvalitetsforbedring til olefinisk destillat og bensin.

Som vist med stiplede linjer, kan et eventuelt avbuta-niseringstårn 820 benyttes for å utvinne C$ + komponenter kondensert fra kompressoreksjonen. C4~ topproduktet fra tårnet 820 kan tilføres enten til oligomeriserings- eller alkyleringsreaktorsystemene for kvalitetsforbedring.

I systemet på fig. 13 blir oksygenat-råmaterialet omdannet i enheten 910, avkjølt og ført til separatoren 914 for tilveiebringelse av en C5<+> tung væsketrøm L. Letthydrokarbon-dampstrømmen V separert fra førstetrinnsutløpet komprimeres i en rekke kompresjonstrinn for å kondensere flytende olefiniske hydrokarboner. Væskestrømmen L kombineres med en C3<+ >rik kondensert væske fra etter hverandre følgende separatorer." Den primære dampstrømmen komprimeres adiabatisk med kompressoren 916A, avkjøles med varmeveksleren 917 og føres til en etterfølgende separator 914A, hvorved den forutående fasesepareringsteknikk gjentas. Andre kompressorer 916B, C og separatorer 914B og 914C opereres likeledes for tilveiebringelse av en etenrik strøm som føres via ledningen 919 til sorpsjonsfraksjoneringsenheten 918 og en eventuell kryogen enhet 920. Etenrik damp fjernet fra separatoren 914C kan bearbeides for å øke etenrenheten til minst 4056 i sorpsjonsenheten 918. Dette kan oppnås ved elektiv absorpsjon av C3<+ >komponenter i en sorpsj onsmiddelstrøm av C54" flytende hydrokarbon omfattende alifatiske og aromatiske hydrokarboner utviklet i enheten 910. Utløpet fra enheten 910 mottas fordelaktig ved omkring atmosfæretrykk (f.eks. 100-150 kPa) og komprimeres i flere trinn til et trykk på ca. 1500-3000 kPa og separeres i sluttbeholderen 914C ved omkring omgivelsestemperatur (20-80°C). Olefiniske væsker som er rike på C3<+> alifater, kan utvinnes fra det sluttlige kompressor-trinnet og føres med C5+ i strømmen L av flytende hydrokarboner til fraksjoneringstårnet 924 hvor C5 + bensin-sorpsjonsmiddel og produkt utvinnes. Olefinisk bensin (C5-Cg) kan eventuelt resirkuleres fra oligomeriseringstrinnet som ytterligere sorpsjonsmiddel om dette er nødvendig. En hovedandel av C3-C4 olefiner kan sendes til oligomerisering direkte fra absorpsjonsanordningen 918. En egnet selektiv sorpsjonsenhet er beskrevet i TJS patent 4.450.311.

Claims (6)

1. Integrert kontinuerlig fremgangsmåte for omdannelse av oksygenert organisk råmateriale til flytende hydrokarboner, karakterisert ved at man: (a) bringer råmaterialet i kontakt med zeolittkatalysator i et primært katalysatortrinn ved forhøyet temperatur og moderat trykk for omdannelse av minst en del av råmaterialoksygenatet til hydrokarboner inneholdende en større fraksjon C2-C4 olefiner og en mindre fraksjon C5+ hydrokarboner; (b) avkjøler og separerer utløpet fra trinn (a) for å oppnå en vandig flytende biproduktstrøm, en tung hydrokarbonvæskestrøm og en lett hydrokarbondampstrøm som er rik på C2-C4 olefiner; (c) komprimerer minst en del av den olefiniske lette hydrokarbonstrømmen for å kondensere en flytende olefinisk hydrokarbonstrøm som er rik på C3-C4 olefiner og utvinner en etenrik gasstrøm; (d) reagerer den kondenserte flytende olefiniske hydro-karbonstrømmen fra trinn (c) videre med isobutan i et sekundært alkyleringstrinn med syrekatalysator for å omdanne minst en del av C3-C4 olefiner til en tyngre C7+ flytende hydrokarbonproduktstrøm omfattende alkylatbensin; og (e) resirkulering av eten i en gasstrøm til det primære katalytiske trinn.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at zeolittkatalysatoren omfatter zeolitt av ZSM-5-typen, og at eten resirkuleres til trinn (a) i et forhold på 1-20 deler eten pr. 100 vektdeler metanol-ekvlvalent i råmaterialet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at man fraksjonerer det gassformige utløpet fra trinn (b) for å utvinne en re-sirkuleringsgasstrøm inneholdende minst 90$ eten og en strøm rik på C3+ olefiner.

4. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at alkyleringen katalyseres av HF.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at isobutan omsettes med propen og/eller butylen i alkyléringstrinnet ved et trykk på 1500-3000 kPa.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved "at alkylerings-utløpet fraksjoneres for oppnåelse av en flytende hydro-karbonstrøm omfattende C7-C9 isoparaffiner, hvorav en del resirkuleres som magert sorpsjonsmiddel.