NO170824B - Spjeldventil - Google Patents

Description

Skjøt for elektrisk kabel.

Foreliggende oppfinnelse angår skjoter for elektriske kabler og spesielt angår den skpter for sterkstromskabler.

Som det vil være kjent omfatter en elektrisk kabel rent skjematisk en leder og en isolasjon som dekker lederen.

Lederen utsettes for en viss spenning og gjennomstrømmes av en elektrisk strom som på grunn av energitap som folge av den såkalte "Joule1 ske effekt" frembringer opphetning av lederen.

En elektrisk kabels stromforende kapasitet er generelt avhengig

av den hoyeste temperatur som dens isolasjon kan tåle uten å beskadiges. I virkeligheten bestemmer den stromforende kapasitet

storrelsen av energitapet som folge av den Joule'ske effekt, og verdien av dette energitap multiplisert med isolasjonens termiske motstand frembringer en temperaturstigning mellom lederen og dens omgivende omhylling. Da temperaturen i isolasjonen står i gjensidighetsforhold til lederens temperatur, vil det lett forstås at det er umulig å overskride den stromforende kapasitet, hvilket krever, for å eliminere tapene på grunn av"den Joule'ske effekt, en temperaturstigning mellom lederen og den omgivende omhylling som ville fore til en overskridelse av den for isolasjonen tillatte temperatur.

Som kjent avhenger den termiske motstand av det brukte material

og dets tykkelse. Ved å oke sistnevnte vil også motstanden okes.

Ved å oke tykkelsen av isolasjonen og opprettholde den samme stromforende kapasitet (og folgelig også den samme, storrelse av energitap), vil derfor temperaturstigningen i lederen okes og hvis denne allerede var den hoyest tillatte, kan temperaturen i isolasjonen overskride den maksimalt tillatte verdi og isolasjonen blir odelagt.

I praksis, når en kabel er lagt i undergrunnen, har dens isolasjon en termisk motstand som varierer mellom 500 og 700°C cm/W, mens den omgivende grunn har en termisk motstand som normalt varierer mellom 50 og 150°C cm/W. Disse egenskaper muliggjor å fastslå,

på basis av den tillate temperaturstigning og kabelens geometriske dimensjoner, den tilsvarende verdi av den sterkeste strom som lederen kan tåle, og folgelig kan kabelens maksimale stromforende kapasitet beregnes.

Av grunner som skyldes spenningsmotstanden, blir den .geometriske utformning av kabellederen i skjotepunktene mellom de forskjellige kabellengder modifisert. På grunn av nevnte forhold har skjoten en diameter som er storre enn kabelens, og det dielektriske material i skjoten, som allerede har en hoy termisk motstand, opptar et storre volum rundt lederen, hvis termiske isolasjon således blir oket.

Hvis derfor den.antatte temperaturstigning for beregning av' den sferomforende kapasitet var den till-ate- for kabelen., ville den således beregnede strom fr.embringe en overopphetning av skjoten, hvis Isolasjon derved ville bli odelagt. Folgelig er det nodvendig å ta i betraktning, som temperaturstigning (leder-jordlng) for beregning av- den stromforende kapasitet, det "tillatte for skjoten. Da denne temperaturstiging er mindre enn den fore-gående, blir folgenherav en reduksjon av den siromforende kapasitet for ledningen som omfatter kabelen og skjoten,- og den. kraf t-overforende kapasitet til kablen blir således ikke fullstendig-utnyttet..Skjoten virker faktisk som et innsnevringspunkt for passasje av strommen i ledningen.

For å fremstille en elektrisk " kabel .som. er istand til å fore hdyspenningsstrom uten å overskride temperaturgrensene fastsatt av isolasjonen, blir det derfor av og til .nodvendig å velge anordninger som er-istand til å absorbere varmemengden frembragt som folge av den Joule'ske effekt som nå er storre. For dette formål legges kabelen for eksempel i ror og et egnet k j"»lemiddel, vanligvis vann, sirkuleres i hulrommet :uellom roret og kabelmantelen.

Ved installasjon av denne type er det- nodvendig å se på problemet med hensyn til unngåelse av ulempene som skyldes den storre termiske isolasjon i skjotene. Det foretas derfor en særskilt, kjoling i skjotene ved en temperatur som ligger meget lavere enn den temperatur som anvendes ved kjoling av kabelen, for å

utligne de mulig storre tap som opptrer i kontaktpunktene i klemmene som folge av den Joule'ske effekt.. Denne kjoling foretas, vanligvis i en separat krets ved hjelp av saltlake ved en temperatur under 0°C og dette innebærer den ulempe at. i kabelpunktene nærmest skjoten kan kjolevannet fryse, hvilket kan bevirke brudd på den ytre rorledning i kjolekretsen....

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer forbedrede skjoter som muliggjor å eliminere de ovenfor antydede ulemper og som tillater en bedre utnyttelse av ledningen som utgjores av kabelen og skjotenj idet den eliminerer enhver svikt i varmetransporten til utsiden av kabelen. - Formålet med foreliggende oppfinnelse er en forbedret skjot for' oljefylte elektriske kabler som forer hoyspenningsstrom og ér.

iagt i ror kjdlt ved fluidumssirkulasjon, bg som omfatter en prefabrikert isolerende hylse plassert rundt skjotesorien og en - metallmuffe som tett omslutter hylsen, og det særegne ved denne skjot består i at metallmuffen er utstyrt med dobbeltvegg som tilveiebringer et hulrom for' sirkulasjon av kjolefluidumet og forsynt med innlops- og utlops- åpninger for dette fluidum, tetningsanordninger plassert ved hver ende av skjoten mellom oljeomhyllingen inne i skjoten og omhyllingen av kjolefluidum inne i metallrbret, minst en prefabrikert ringformet flens mekanisk forbundet med metallmuffen og innrettet- til å muliggjore en.. termisk adskillelse mellom kabelens kjolekrets og skjotens kjolekrets, og en elektrisk adskillelse mellom på den ene side kabelmantelen- (og i tilfelle det metalliske ror som omgir den) og på den annen side metallmuffen.

Den isolerende hylse og flensen er fortrinnsvis fremstilt av et material som har en termisk motstand av størrelsesorden svarende ' til den i grunnen og dielektrisle egenskaper i det minste lik med dem til kabelisolasjonen.

Materialer som svarer til disse krav, kan for eksempel'være:

stbpt epoksyplast fylt med kvarts eller aluminiumoksyd, formet epoksy-plast fylt med mineralfyllstoff eller formet polyester fylt med glassfiber.

De termiske og elektriske egenskaper til disse materialer er gjengitt nedenfor og er utledet fra publikasjonen "Modern Plastics Encyclopedia", 1965:

Tetningslnnretningene plassert .ved endene av skjoten er fortrinnsvis i form av koniske, rorstusser fremstilt av et -metallisk material, er tettende festet ved deres smaleste ender til kabelmantelen og er ved deres andre ender forsynt med en ring tettende forbundet rundt åpningene av flensen eller av hylsen og til en korresponderende ring av samme diameter anordnet på metallroret.

Minst en av flensene- er på. den del som er rettet mot skjotens utside,, forsynt med en flate som har sirkulære, konsentriske finner som muliggjor en forlengelse av den fri overgang- til luft (luftgap) mellom metalldeine under spenning.

En glatt skjot for rorkabler, som den ovenfor beskrevne, er i en foretrukken utforelsesform i hver ende forsynt med en -ringformet flens som på.sin side igjen, innvendig i forhold til skjoten, er forsynt med en langsgående forlengelse direkte tettende forbundet med den eller adskilt derfra, og sm har en ytre sylindrisk flate og en indre kjeglestumpformet flate med dobbel skråning.

Muffen som har en innvendig diameter som er lik den utvendige diara±er til den langsgående forlengelse, er tett forbundet med delen i hver flens, som er innvendig i forhold til skjoten, og omgir den sylindriske flate av forlengelsen.

Hylsen som har en sylindrisk fasong og koner ved sine ender i

form av en kjeglestump, har en utvendig diameter som er mindre enn den innvendige diameter til muffen og forblir innkapslet i enheten som dannes av muffen og de to flenser.

En sperreskjot omfatter I en foretrukken utforelsesform en hylse, utvendig sylindrisk og med en utvendig diameter lik den innvendige diameter til muffen, og innvendig sylindrisk med traktformede ender, idet hylsens lengde er lik muffens lengde, en ringformet flens i en ende tett forbundet med muffen, idet sistnevnte ved enden motstående flensen er forsynt med en ring som strekker seg mot skjotaksen, tett forbundet med hylsen og som har en innvendig diameter storre enn den utvendige diameter til enden av ringen i den koniske rorstuss.

I henhold til en alternativ utforelsesform er hver av skjotens ender forsynt med en flens og er bygget opp som beskrevet ovenfor i forbindelse med utforelsesformen omfattende den flensede ende.

En ytterligere alternativ utforelsesform består i å gjore hylsen av to elementer som kan settes sammen den ene på den andre under dannelse av en enkelt enhet. Et av disse elementer, kalt "basiselementet" er på utsiden forsynt med en avslutning utformet som en flens , hvis ytre diameter er lik hylsens , og med en sylindrisk del av mindre diameter avrundet mot flensen langs en kjengelstumpflate med dobbel skråning. Det andre element som kan innfores på basiselementet, har en utvendig sylindrisk flate hvis ytre diameter er lik flensens, og innvendig' en flate som er konjugert' til den ytre flate i basiselementet.

Oppfinnelsen vil nå bli mer detaljert beskrevet under henvisning til de medfolgende tegninger som ved hjelp av ikke begrensende eksempler viser to utforelsesformer for oppfinnelsen, og hvori: Fig. 1 representerer et lengdesnitt gjennom en lengdeskjot for oljefylte kabler lagt i rørledninger hvori kjolefluidum sirkulerer. Fig. 2 representerer et lengdesnitt gjennom en sperreskjot for oljefylte kabler lagt i rorledninger hvori kjolefluidum sirkulerer. I fig. 1 angir henvisningstallene 1 og 1<1> de to kabellengder som skal skjotes. De omfatter lederne 2, 2' omgitt av isolasjonen 3, 3' omhyllet av mantlene k, h'. Henvisningstallene 5» 5' angir den ledende avskjermning plassert omkring isolasjonen og omfattende for eksempel et tynt, gjennomhyllet metallbånd som er skrueformet vundet om isolasjonen.

Som nevnt, er kabelen omgitt av et ror 6,6' som avgrenser et hulrom 7,7' i hvilket kjblefluidumet sirkulerer. For dette formål er roret forsynt med en eller flere innlopsåpninger og med en eller flere utlopsåpninger (ikke antydet på figuren) for kjblefluidumet som sirkuleres for eksempel ved hjelp av en pumpe. Den varme væske som strbmmer ut fra roret kan fjernes hvis kretsen er åpen, slik at det alltid blir brukt nytt kaldt vann, eller det blir. kjblt på egnet måte for eksempel ved hjelp av en kjoler eller kjøleanlegg og transportert tilbake til roret hvis kretsen er lukket, slik at det samme vann brukes om igjen.

■Endene av lederne, etter at de er blottlagt, blir forbundet med hverandre ved hjelp av en metallklemme 8 til hvilken de blir festet på kjent måte, for eksempel ved lodding eller fastklemming.

Skjbtesonen blir overdekket med den gjenoppbyggede isolasj on 9 sem har en diameter storre enn den opprinnelige kabelisolasjon som strekker seg aksialt utenfor skjbtesonen. Da som ovenfor nevnt, papir har en betraktelig termisk motstand, må tykkelsen av den gjenoppbyggede isolasjon være så liten som mulig.

Skjbtisolasjonen utgjbres av den prefabrikerte hylse 10, laget

av epoksyplast fylt med kvartspulver. Den avsluttes i begge ender av koniske partier, hvert bærende en trykk-kon 11, 11' av kjent type som er forbundet med avskjermningene 5, 5'.

De to ender av skjoten er forsynt med flenser 12, 12', også prefabrikert og laget av passende fylt epoksyplast, og er ment å utgjore forbindelsen med metallkapslen 13 og med rorene 6, 6', og dessuten tjene andre formål som nedenfor angitt.

Flensene 12, 12' som på sin side er rettet mot sentrum av skjoten, er forsynt med en langsgående forlengelse 1<*>f, 1M-<1> som er utvendig sylindrisk og har en diameter litt storre enn hylsens 10, og innvendig kjeglestumpformet med den minste diameter ytterst i forhold til skjoten, og med en ring 155 15' som har en diameter storre enn den til den langsgående forlengelse og i ett med sistnevnte som utgjor den virkelige flens. Dens langsgående forlengelse 1<*>f, 1<*>+' kan forbindes med ringen 15, 15' ved hjelp av bolter, eller kan utgjore sammen med ringen en enkelt prefabrikert hylse, eller den kan være losbart forbundet med ringen og utgjor da en separat del.

Utvendig i forhold til skjoten kan flensen være forsynt med finner 16, 16' som har til oppgave å forlenge den fri overgang til luft (luftgap) mellom metalldelene under spenning. Dette er spesielt nyttig for å hindre overslagsgnister på flensflaten i tilfelle av tilfeldige over spenninger ved skjalting.

Den ytre beskyttelse av skjoten er sikret ved hjelp av metallmuffen 13 forsynt med dobbeltvegg under tilveiebringelse av et hulrom 17 for sirkulasjon av kjolefluidum, hvilket hulrom er forsynt med åpninger 18 og 19 for tilforsel og utstrømning av fluidumet.

Endene av muffen 13 er tettende forbundet med flensene 12, 12', for eksempel ved hjelp av bolter, (hvorav bare operasjonsaksene er antydet på tegningen).

Utvendig i forhold til skjoten er flensene 12, 12' på sin side tettende forbundet med rorene 6, 6' og rorstussene 21, 21' ved hjelp av bolter 22, 22' (hvorav bare operasjonsaksene er antydet på tegningen).

Rorstussene 21, 21<1> er ved deres andre ender loddet til metall-mantlene h' og har til oppgave å skille oljeomhyllingen inne i skjoten fra kjolevæsken inne i roret.

Som det vil bemerkes er skjomuffen og roret adskilt fra hveraidre ved hjelp av flensene 12, 12' som utgjor en termisk isolasjon tilstrekkelig til å hindre frysing av vannet i roret når saltlake

brukes til å kjole muffen. Ennvidere utforer flensene den

elektriske avgrensning i kretsen dannet av kabelmantelen ved virkningen av de gode isolerende egenskaper til det material hvorav de er laget, idet de hindrer opptreden av hvirvelstrommer.

Hele hulrommet inne i kabelen er fylt med kabelisolasjonsolje.

Fig. 2 representerer en sperreskjot for oljefylte kabler lagt i ror hvori kjolefluidum sirkulerer. De to kabellengder 31? '31'

som skal skjotes, utgjores av lederne 32, 32' omgitt av isolasjonen 33? 33' innesluttet av mantlene 3^-5 3'+,«

En ledende avskjermning omfattende for eksempel et tynt, gjennomhullet metallbånd skrueformet vundet om isolasjonen, antydet på tegningen med henvisningstallene 35? 35'? er plassert på

isolasjonen 33, 33'.

Kabelen er omgitt av metallror 36, 36' som danner et hulrom

37? 37' omkring den og inne i hvilket kjblefluidumet sirkulerer..

For dette formål er roret forsynt med en eller flere åpninger

(ikke antydet på figuren) for tilfbrsel og utstrømning av kjolefluidum som sirkuleres for eksempel ved hjelp av en pumpe.

Som ovenfor nevnt, er skjoten vist i fig. 2 en sperreskjot for oljefylte kabler, nemlig en som er istand til å skille fra hverandre oljen som omgir de to skjotede kabellengder.

For dette formal er skjoten forsynt med en prefabrikert hylse

38 av epoksyplast fylt med kvartspulver, i hvilken det indre sylindriske hull er avtettende delt i to deler ved hjelp av metallelementet 39. Dette element omfatter flensen >+0, de to klemmer *+1 , ^1 ' plassert aksialt på linje med hverandre på begge sider av flensen og hvis akser er sammenfålende med aksen til hylsen 38, og endelig elektroden k- 2 fullstendig innhyllet i hylsen 38, hvilken elektrode i det viste eksempel er fullstendig forbundet med flensen ko.

De to klemmer *+1 , *+1 ' klemmer sammen om lederne 32, 32' i de to kabelender, som er passende behandlet ved å fjerne mantelen ^ h, 3<*>+' over en viss lengde og, i avtagende lengder, avskjermningene 35, 35' og isolasjonen 33, 33' for å blottlegge lederne 32, 32'..

Den gjenoppbygde isolasjon ^3? *+3' oppnådd for eksempel ved å vinde på isolasjonsbånd av papir, er plassert på nevnte isolerte ender og er utformet på en slik måte at den kan inneholde klemmene.

På tegringen antyder henvisningstallene hh-' ror av isolasjons-papir innfort på den gjenoppbygde isolasjon <>>+3, '+3' hvilke bare strekker seg aksialt over en del av sistnevnte, mer presist på delen nærmest metallelementet 39.

De ytterste deler av den gjenoppbygde isolasjon bærer ringene ^5? l+5' av passende fylt epoksyplast, inneholdende elektrodene *+6, W6' som er forbundet med metallmantelen på kabelen ved hjalp av de metalliske rorstusser , k- J1 dannet foreksempel av gjennomhullet metallplate.

Det vises nå til venstre ende av skjoten vist på figur 2 hvor hylsen 38 ved hjelp av en endering <*>f8 og bolter .^'(hvorav bare operasjonsaksene er antydet på tegningen) er tettende forbundet med en konisk rorstuss 50 som ved sin smaleste ende er tettende forbundet med kabelmantelen 3<>>+ for eksempel ved lodding og som har til oppgave å skille den kjolte omhylling inne i roret 36 fra omhyllingen av isolerende olje inne i kabelen og den korresponderende del av skjoten. Roret 36 er på sin side tett festet ved hjelp av en endering 51 til enderingen <*>+8, hvilke har samme'diameter, i den koniske rorstuss.

Hylsen 38 av epoksyplast kan være laget i ett stykke og i det tilfelle har den en ytre sylindrisk flate over hele sin aksiale utstrekning rundt hvilken metallmuffen 52 til skjoten er plassert.

Denne muffe er dobbeltvegget for tilveiebringelse av et hulrom 53 inne i hvilket kjolefluidumet sirkulerer, for hvilket formål hulrommet er forsynt med innlops-og utlops- åpninger 5"+, 5<1>*-'.

Skjotmuffen er ennvidere forsynt med en endering 55 ved hjelp

av hvilken den er forbundet med den<:>.isolerende hylse, for eksempel

ved hjelp av bolter 56 (hvorav bare operasjonsaksene er vist på tegningen).

Den innvendige diameter til enderingen 55 er storre enn den utvendige diameter til enderingen k- 8, derfor blir det mellom de metalliske ender av rorstussene 50, 50' og kabelrbret 36 og enden 55 metallmuffen i skjoten et bart parti på overflaten av den isolerende hylse for å avbryte den termiske og elektriske kontinuitet mellom skjotkapselen og kabelroret. -Den isolerende hylse kan også være dannet av to separate elementer, som vist på fig. 2, hvor disæ elementer er antydet med henvisningstallene 38» 38"' Ved siden av å gi fordelen ved en lettere håndtering, muliggjor detteen standardiseringa?

delene som utgjor skjoten, idet med det samme innvendige element 38' og ved bare å variere det utvendige element 38", er det mulig å oppnå skjoter med forskjellige diametre i henhold til de forskjellige krav som stilles.

I utfbrelsesformen vist i fig. 2 har den isolerende hylse av passende fylt epoksyplast som utgjor det innvendige element 38'

og inneholdende elektroden h2 (festet til flensen h0, metallelementet 39 og klemmene *f1 , h 1 1) , en sylindrisk del hvis diameter er betraktelig mindre enn den til metallmuffen 52, slik at det oppstår et rom for mottak av det utvendige element 38", også laget av en prefabrikert hylse av fylt epoksyplast, hvis innvendige diameter svarer til den utvendige diameter til elementet 38' og hvis utvendige diameter svarer til den innvendige diameter til metallmuffen 52. Når den isolerende hylse er dannet av to elementer, må det ytre element kunne innfores på det indre element. Dette kan oppnås ved å avslutte skjoten i minst en ende som vist i den hbyre ende av fig. 2. I dette tilfelle brukes en ringformet flens 57 til hvilken metallmuffen 52 er tett forbundet ved hjelp av enderingen 55'.og bolter 56, på innsiden i forhold til skjoten, og rbrstussen 50' og roret 36' er også tett forbundet ved hjelp av bolter ^9 på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1. Også i dette tilfeli kan flensen 57

være forsynt med finner 58, i likhet med dem som antydet i fig. 1,

og som har samme formål. Den venstre ende-av skjoten kan med hensyn til sine ovrige deler hygges opp i likhet med den ovenfor beskrevne hoyre ende, men kan imidlertid også gjores som vist i fig. 2. I dette tilfelle er det innvendige element 38' ved nevnte ende forsynt med en ring-formet flens 59 hvis utvendige diameter er lik diameteren til den isolerende hylse 38.

Nevnte flens blir så avrundet mot den sentrale sylindriske del ved hjelp av kjeglestumpformede flater 60,'61 som har tilnærmet komplementær skråning, tilsammen dannende en rett vinkel, idet flaten med den minste skråning er nærmest flensen 59.

Elementet 38" har en ytre sylindrisk flate hvis diameter er lik flensens utvendige diameter, og en indre flate konjugert med den ytre flate i elementet 38', dannet av en sylindrisk del som i én ende avsluttes i to kjeglestumpformede flater svarende til flatene 60, 61. På denne måte blir det mulig å innfore elementet 38" på elementet 38' for hvilket de kjengelstumpformede flater 60, 61 tjener som stoppanordninger for å hindre videre langsgående forskyvning.

Skjotene i henhold til oppfinnelsen gjor det mulig å utfore kjolingen med en væske som har en så lav temperatur som onskelig. Ennvidere kan de med fordel ved b£lp av endeflensene bevirke

den elektriske adskillelse av kabelmantelen og av kjoleroret slik at sirkulasjonen av hvirvelstrommer deri hindres.

En ytterligere fordel ved disse skjoter er at de har en meget god ■ elektrisk isolasjon uten å involvere noen av ulempene med hensyn til varemeoverforing, idet hylsen som opptar hele den indre del av skjoten, har en termisk motstand av størrelsesorden som den omgivende grunn.

Den forangående beskrivelse illustrerer noen utforelsesformer

av foreliggende oppfinnelse, men det vil imidlertid forstås at oppfinnelse stanken omfat ter hvilke som helst andre utforelsesformer som kan avledes fra de ovenfor beskrevne prinsipper.

Claims (9)

1. Skjot for oljefylte sterkstrømskabler lagt i ror kjølt ved fluidumssirkulasjon, omfattende en prefabrikert isolerende hylse (10,38) plassert rundt skjotesonen, og en metallmuffe (13, 52) som tett omslutter hylsen, karakterisert ved at metallmuffen (13, 52)er forsynt med dobbeltvegg som tilveiebringer et hulrom (17, 53) for kjolefluidumet og forsyntmed innløps- og utløps- åpninger (l8,19j 5<*>+) f°r det sirkulerende fluidum, tetningsinnretninger ved hver ende av skjoten mellom oljeomhyllingen inne i skjoten og omhyllingen av kjolefluidum inne i metallroret (6, 36), minst en prefabrikert, ringformet flens (12, 57) mekanisk forbundet med metallmuffen (13,52) og innrettet til å muliggjøre en termisk adskillelse mellom kjblekretsen i kabelen (1,3^) °g skjoten og en elektrisk adskillelse mellom på den ene side kabelmantelen (<*>f, 3^), °g i tilfelle roret (6,. 36) som omgir den hvis dette er laget av ledende material, og på den annen side metallmuffen (13,52).

2. Skjot som angitt i krav 1, karakterisert ved at hylsen og flensen er laget av et material som har en termisk motstand av størrelsesorden som grunnen og dielektrisle egenskaper minst lik dem til kabelisolasjonen.

3. Skjot som angitt i kr^v 1 eller 2, karakterisert ved at materialet som danner hylsen er valgt blant følgende: støpt epoksyplast fylt med kvartspulver, støpt epoksyplast fylt med aluminiumoksyd, formet epoksyplast fylt med mineralfyllstoff og formet polyester fylt med glassfiber. h.

Skjøt som angitt i krav 3, karakterisert ved at tetningsinnretningene er metalliske, koniske rørstusser som ved deres smaleste ender er tettende forbundet med kabelmantelen og ved deres andre ender er forsynt med en lukkering tettende forbundet rundt åpningene av flensen eller av hylsen og til en korresponderende endering, som har den samme diameter, i metallrøret.

5. Skjot som angitt i krav 1-^, karakterisert ved at flaten av flensen rettet mot skjbtens utside er forsynt med et flertall sirkulære, konsentriske finner.

6. Skjot som angitt i krav 1-5? ment å bli brukt" som en glatt skjot, karakterisert ved at den ringformede flens er plassert ved begge ender av skjoten og er på innsiden i forhold til denne, forsynt med en hul langsgående forlengelse hvis ytre sylindriske flate har en diameter mindre enn flensens og hvis indre kjeglestumpf ormede flate har en dobbel skråning og en mindre diameter i sitt ytterste parti i forhold til skjoten, muffen er sylindrisk, har en innvendig diameter lik den ytre diameter til den langsgående forlengelse og er tettende forbundet med hver flens hvorved den omslutter den sylindriske flate i den langsgående, forlengelse, hylsen er sylindrisk, har ender skrånende i kjeglestumpform og den ytre diameter mindre enn den innvendige diameter til muffen, og forblir omsluttet av enh±en som utgjor es av muffen og de to flenser.

7. Skjot som angitt i krav 1-5? ment å bli brukt som en sperreskjot, i hvilken hylsen i sitt indre inneholder et metallisk element som tjener som en barriere mot passasje av olje og samtidig som en elektrisk forbindelse for kabelendene som skal skjotes, karakterisert ved at hylsen er utvendig sylindrisk og har en utvendig diameter lik den innvendige diameter til muffen og er innvendig sylindrisk, har traktformede ender og en lengde lik muffens, idet sistnevnte ved en ende er forsynt med en lukkering strekkende seg mot skjotaksen og tettende forbundet med den korresponderende ende av hylsen, idet den innvendige diameter til ringen fordelaktig er storre enn den utvendige diameter til lukkeringen i den koniske rorstuss som er tettende forbundet med nevnte ende av hylsen.

8. Skjot som angitt i krav 1-7? karakterisert ved at den ved begge ender er forsynt med en flens som er tettende forbundet med muffen ved de deler av flensene som vender mot skjotens innside, og med de koniske rorstusser på den side av disse som er utvendig i forhold til skjoten.

9. Skjot som angitt i krav 1-8, karakterisert ved. at hylsen utgjores av to elementer, nemlig ett innvendig eller basiselement, hvis ene endedel er utformet som en flens som har en utvendig diameter lik hylsens, og en sylindrisk del méd mindre diameter avrundet mot flensen i form av en dobbelt skrånende flate hvis vesentligste skråning er nærmest flensen, og ett utvendig element som kan innfores på basiselementet, og som har en sylindrisk utvendig flate hvis diameter er lik flensens og en innvendig flate konjugerende med den ytre flate av basiselementet.