NO170614B

NO170614B - DENTAL CREAM WITH DENTAL CREAM IN DIRECT CONTACT WITH POLYETHYLENE OR POLYPROPYLENE SURFACE

Info

Publication number: NO170614B
Application number: NO870800A
Authority: NO
Inventors: Marie Brett; Harry Hayes
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1986-02-28
Filing date: 1987-02-26
Publication date: 1992-08-03
Also published as: BR8700859A; GR870352B; BE1000637A4; GB2187095A; NO870800D0; ZA871038B; FR2595047A1; PT84355A; ATA39687A; PH24490A; AU6905087A; NO170614C; PT84355B; DE3705233A1; JPS62270517A; DK105087A; GB8704684D0; CH672424A5; FR2595047B1; IT8747679A0

Description

Fremgangsmåte ved oxydasjon av celluloseholdige materialer som anvendes i forbindelse med røkevarer. Procedure for oxidation of cellulose-containing materials used in connection with smoked products.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved oxydasjon av celluloseholdige The present invention relates to a method for the oxidation of cellulose-containing materials

materialer som anvendes i forbindelse med røke-varer. materials used in connection with smoking products.

Rapporter fra den amerikanske regjerings Reports of the US Govt

helsedirektør (Publication 1103, United States Director of Health (Publication 1103, United States

Public Health Service, «Smoking and Health») Public Health Service, "Smoking and Health")

har påpekt de farlige virkninger av sigarett-røking og omfatter tabeller over noen av de farlige bestanddeler. Disse rapporter har stimulert has pointed out the dangerous effects of cigarette smoking and includes tables of some of the dangerous ingredients. These reports have stimulated

den forskning som har ført til fremgangsmåten the research that has led to the procedure

ifølge foreliggende oppfinnelse. according to the present invention.

De følgende krav må tilfredsstilles dersom The following requirements must be met if

det ønskes å fremstille en akseptabel røkevare: it is desired to produce an acceptable smoking product:

a. Varen må brenne med en riktig hastighet uten spraking og oppblussing under trek-kene. b. Varen må fortsette å gløde mellom trek- kene. c. Varen må gi en aske med egnet styrke, porøsitet og volum. d. Varen må ikke smake skarpt under a. The product must burn at a correct speed without cracking and flaring during the drafts. b. The item must continue to glow between drafts kene. c. The product must produce an ash with suitable strength, porosity and volume. d. The product must not taste sharp underneath

røking. smoking.

e. Varen må ikke selv avgi ubehagelig lukt e. The product itself must not emit an unpleasant smell

under røking. during smoking.

f. De forskjellige skadelige materialer i tobakksrøk må elimineres eller sterkt reduseres. f. The various harmful materials in tobacco smoke must be eliminated or greatly reduced.

Foreliggende fremgangsmåte gir et produkt The present method gives a product

som tilfredsstiller de ovennevnte krav. which satisfy the above requirements.

Det har vist seg at renheten til karbohydra-tene i råmaterialet er av vesentlig betydning med hensyn til en reduksjon av uønskede forbren-ningslukter og kreftfrembringende virkninger. Uønskede lukter skriver seg således fra brennende proteiner, sukkerarter, klorofyller, ligniner, ol-jer, voks, harpikser og latexrester. Uønskede for-brenningslukter kan også skyldes spor av jern-, kalsium-, magnesium-, kalium-, eller natrium-forbindelser eller andre mineraler i råmaterialet. Tilstedeværelsen av ligniner og farvestoffer i råmaterialet vil i tillegg tjene som en indikasjon på at aromatiske kjerner forekommer som kan kondensere under dannelse av kreftfrembringende forbindelser. Dessuten kan organiske nitro-genforbindelser i råmaterialet forbrennes under dannelse, av nitrogenoxyd, nitriler og cyanfor-bindelser som er meget giftige og irriterer røke-rens luftveier. It has been shown that the purity of the carbohydrates in the raw material is of significant importance with regard to a reduction of unwanted combustion odors and cancer-causing effects. Unwanted odors thus arise from burning proteins, sugars, chlorophylls, lignins, oils, waxes, resins and latex residues. Unwanted combustion odors can also be caused by traces of iron, calcium, magnesium, potassium or sodium compounds or other minerals in the raw material. The presence of lignins and dyes in the raw material will also serve as an indication of the presence of aromatic cores that can condense to form carcinogenic compounds. In addition, organic nitrogen compounds in the raw material can be burned during the formation of nitrogen oxides, nitriles and cyan compounds which are very toxic and irritate the smoker's airways.

Av de ovennevnte grunner benyttes i forbindelse med foreliggende fremgangsmåte og produkter et råmateriale som til å begynne med har en så høy konsentrasjon av cellulose som mulig. Det foretrekkes for tiden å benytte tremasse av meget ren handelskvalitet hvorfra lignin er blitt fjernet og som kan foreligge i form av tynne papirstrimler eller -ark. For the above-mentioned reasons, a raw material is used in connection with the present method and products which initially has as high a concentration of cellulose as possible. It is currently preferred to use wood pulp of very pure commercial quality from which lignin has been removed and which may be in the form of thin paper strips or sheets.

Renset cellulose i rå tilstand er ikke tilfreds-stillende for tobakksvarer da røken fra cellulosen er meget skarp og har en bitende virkning. Dette skyldes at irriterende aldehyder og syrer utvikles når cellulosen forbrennes. Det er imidlertid kjent at dersom den frie methylolgruppe i cellulose-enheten oxyderes til en karboxylgruppe, vil den erholdte oxyderte cellulose ved forbrenning gi forholdsvis lite tjære og hovedsakelig vann, kar-bonioxyd og karbonmonoxyd. Dette indikerer at celluloseringene er blitt brutt opp i forholdsvis sterk grad (se Madorsky, S. L., V. E. Hart og S. Strauss, J. Research National Bureau of Stan-dards, 60, 343, 1958). Nitrogendioxyd er et forholdsvis spesifikt reaksjonsmiddel for oxydering av cellulose på denne måte. Purified cellulose in its raw state is not satisfactory for tobacco products as the smoke from the cellulose is very sharp and has a biting effect. This is because irritating aldehydes and acids are developed when the cellulose is burned. It is known, however, that if the free methylol group in the cellulose unit is oxidized to a carboxyl group, the oxidized cellulose obtained will yield relatively little tar on combustion and mainly water, carbon dioxide and carbon monoxide. This indicates that the cellulose rings have been broken up to a relatively large extent (see Madorsky, S. L., V. E. Hart and S. Strauss, J. Research National Bureau of Standards, 60, 343, 1958). Nitrogen dioxide is a relatively specific reagent for oxidizing cellulose in this way.

Fremstilling av oxydert cellulose for anvendelse i forbindelse med tobakksvarer er f. eks. blitt beskrevet i kanadisk patent nr. 702918. Som påpekt i det kanadiske patent omfatter oxydert cellulose en polymer av glucuronsyreanhydrid som er oppstått ved reaksjon av cellulose med gassformig nitrogendioxyd. Production of oxidized cellulose for use in connection with tobacco products is e.g. has been described in Canadian Patent No. 702918. As pointed out in the Canadian patent, oxidized cellulose comprises a polymer of glucuronic anhydride formed by the reaction of cellulose with gaseous nitrogen dioxide.

Den eneste kjente behandling av cellulose med nitrogendioxyd omfatter imidlertid behandling av cellulosen med gassformig nitrogendioxyd eller med nitrogendioxydet oppløst i en eller annen oppløsning. Ifølge foreliggende oppfinnelse tas det sikte på å anvende flytende nitrogendioxyd for å oxydere cellulosen. Dersom det celluloseholdige materialet foreligger i en form som f. eks. den meget tynne duk som benyttes i det ifølge det ovennevnte kanadiske patent beskrevne produkt, kan nitrogendioxydgassen dif-fundere inn i materialet i tilstrekkelige mengder til at det fåes tilstrekkelig oxydasjon. Dersom det imidlertid anvendes papir i form av ark eller strimler, er det nesten umulig å tilveiebringe den riktige behandling med det gassformige nitrogendioxyd da det er praktisk talt umulig for gassen å trenge gjennom til de midterste papirer dersom en papirstabel behandles med gassen. However, the only known treatment of cellulose with nitrogen dioxide comprises treatment of the cellulose with gaseous nitrogen dioxide or with the nitrogen dioxide dissolved in some solution. According to the present invention, the aim is to use liquid nitrogen dioxide to oxidize the cellulose. If the cellulose-containing material is present in a form such as the very thin fabric used in the product described in the above-mentioned Canadian patent allows the nitrogen dioxide gas to diffuse into the material in sufficient quantities for sufficient oxidation to occur. If, however, paper in the form of sheets or strips is used, it is almost impossible to provide the correct treatment with the gaseous nitrogen dioxide as it is practically impossible for the gas to penetrate to the middle papers if a stack of paper is treated with the gas.

Oxyderingen av celluloseduk med nitrogen-dioxydgass for fremstilling av oxycelluloseduk for medisinske formål er blitt detaljert beskrevet i en Eastman Kodak artikkel i Industrial and Engineering Chemistry, 41 (1949), s. 2. Imidlertid har det ved forsøk utført i forbindelse med foreliggende oppfinnelse vist seg at anvendelse av en slik medisinsk duk eller gas som foreslått i det kanadiske patent, er fullstendig uegnet for anvendelse i forbindelse med tobakksvarer på grunn av dens fysikalske egenskaper. The oxidation of cellulose cloth with nitrogen dioxide gas for the production of oxycellulose cloth for medical purposes has been described in detail in an Eastman Kodak article in Industrial and Engineering Chemistry, 41 (1949), p. 2. However, experiments carried out in connection with the present invention have shown stated that the use of such a medical cloth or gas as proposed in the Canadian patent is completely unsuitable for use in connection with tobacco products due to its physical properties.

Behandling av tobakk med gassformig nitrogendioxyd er beskrevet i US-patent nr. 2131160. Ifølge dette patent anvendes imidlertid nitrogen-dioxydgass bare som et blekemiddel for å gjøre tobakksfarven lysere og for å øke tobakkens brennbarhet. I dette patent omtales bare i rent generelle vendinger den virkning som dette blekemiddel har med hensyn til tobakkens lukt eller smak. Treatment of tobacco with gaseous nitrogen dioxide is described in US patent no. 2131160. According to this patent, however, nitrogen dioxide gas is only used as a bleaching agent to make the tobacco color lighter and to increase the flammability of the tobacco. In this patent, the effect that this bleaching agent has with regard to the smell or taste of the tobacco is only mentioned in purely general terms.

Da ifølge det nevnte US patent nr. 2131160 tobakker behandles med det gassformige nitrogendioxyd i 15—20 minutter, vil eventuell cellu-loseomdannelse til oxycellulose bare finne sted i meget liten grad, og under enhver omstendighet vil oxycellulose dannet på denne måte ved anvendelse i den ifølge det nevnte US patent be-nyttede tobakk fjernes på grunn av at det hele utsettes for en påfølgende alkalisk vasking. When, according to the aforementioned US patent no. 2131160, tobaccos are treated with the gaseous nitrogen dioxide for 15-20 minutes, any cellulose conversion to oxycellulose will only take place to a very small extent, and in any case oxycellulose will be formed in this way when used in the according to the aforementioned US patent, used tobacco is removed because it is all exposed to a subsequent alkaline wash.

Det nevnte US patent nr. 2131160 foreslår derfor ikke å anvende nitrogendioxyd for å oxydere tobakk eller et annet materiale. En slik eventuell behandling av tobakken ville for øvrig ha vært fullstendig uegnet da påfølgende vaske-trinn, som anvendes i forbindelse med foreliggende fremgangsmåte, ville ha vasket ut alle tobakkens oppløselige bestanddeler, og dette ville ha gjort tobakken uegnet som røkevare. The aforementioned US patent no. 2131160 therefore does not suggest using nitrogen dioxide to oxidize tobacco or any other material. Such a possible treatment of the tobacco would otherwise have been completely unsuitable as subsequent washing steps, which are used in connection with the present method, would have washed out all the tobacco's soluble components, and this would have made the tobacco unsuitable as a smoking product.

Schmuk omtaler også i «The Chemistry and Technology of Tobacco (1913—1945)», Pishche-promizdap, Moskva, 1953, anvendelse av nitro-gendioxydgass for behandling av tobakk, men han kommer til den slutning at dette bare vil gi uønskede virkninger. Schmuk also mentions in "The Chemistry and Technology of Tobacco (1913—1945)", Pishche-promizdap, Moscow, 1953, the use of nitrous oxide gas for the treatment of tobacco, but he comes to the conclusion that this will only produce undesirable effects.

I forbindelse med utviklingen av foreliggende oppfinnelse viste det seg at ved anvendelse av det celluloseholdige materiale i form av f. eks. renset tremasse hvorfra lignin var blitt fjernet og som forelå i form av strimler eller ark av tynt papir, ga neddykning av dette materiale i flytende nitrogendioxyd en forholdsvis lett oppnåe-lig 90—98 % oxydasjon samtidig som det ble opp-nådd askeinnhold under 0,25 %. Ved anvendelse av gassformige nitrogendioxyd var reaksjonen meget langsommere og mindre fullstendig. Dette skyldtes delvis at det flytende nitrogendioxyd hurtig trengte seg inn i hele papiret som ble dyppet ned i nitrogendioxydet, mens det gassformige nitrogendioxyd bare kom i kontakt med de ytre papirer. Selve fremgangsmåten var også lettere å utføre ved anvendelse av flytende nitrogendioxyd da væskens latente fordampningsvarme kunne anvendes for å regulere prosessens temperatur og fordi væsken utgjorde et bedre bæremiddel for suspensjon og omrøring av det produkt som skulle oxyderes. In connection with the development of the present invention, it turned out that when using the cellulose-containing material in the form of e.g. cleaned wood pulp from which lignin had been removed and which was in the form of strips or sheets of thin paper, immersion of this material in liquid nitrogen dioxide gave a relatively easily achievable 90-98% oxidation while achieving an ash content below 0, 25%. When using gaseous nitrogen dioxide, the reaction was much slower and less complete. This was partly due to the fact that the liquid nitrogen dioxide quickly penetrated the entire paper that was dipped into the nitrogen dioxide, while the gaseous nitrogen dioxide only came into contact with the outer papers. The process itself was also easier to carry out using liquid nitrogen dioxide as the liquid's latent heat of vaporization could be used to regulate the temperature of the process and because the liquid constituted a better carrier for suspending and stirring the product to be oxidized.

Anvendelse av flytende nitrogendioxyd som oxydasjonsmiddel er en uvanlig måte å oxydere cellulose på da nitrogendioxydet har et lavt kokepunkt (21° C), og fordi det er forholdsvis enkelt å benytte gassformig nitrogendioxyd eller nitrogendioxyd oppløst i oppløsningsmidler, som f. eks. karbontetraklorid. Videre var det også rimelig å anta at fare for eksplosive reaksjoner kunne oppstå ved anvendelse av flytende nitrogendioxyd.. Det har imidlertid vist seg at anven-Geise av oppløsningsmidler sammen med nitro- c gendioxydet er utilfredsstillende i forbindelse c med foreliggende oppfinnelse på grunn av de r utgifter som dette medfører og på grunn av den f vanskelighet som er forbundet med tilstrekkelig r å fjerne de siste spor av oppløsningsmidlene fra r produktene for røkevarer. The use of liquid nitrogen dioxide as an oxidizing agent is an unusual way of oxidizing cellulose, as nitrogen dioxide has a low boiling point (21° C), and because it is relatively easy to use gaseous nitrogen dioxide or nitrogen dioxide dissolved in solvents, such as e.g. carbon tetrachloride. Furthermore, it was also reasonable to assume that the risk of explosive reactions could arise when liquid nitrogen dioxide is used. However, it has been shown that the use of solvents together with nitrogen dioxide is unsatisfactory in connection with the present invention because of the r expenses which this entails and because of the f difficulty associated with sufficiently r removing the last traces of the solvents from the r products for smoking goods.

Det er ikke tidligere blitt foreslått å anvende flytende nitrogendioxyd for behandling av cellu- i lose eller andre materialer for bruk i forbindelse med røkevarer. Således nevner som tidligere an-ført US patent nr. 2131160 intet angående bruk av flytende nitrogendioxyd for bleking av tobakk, Ifølge foreliggende fremgangsmåte hvor flytende nitrogendioxyd anvendes, har det imidlertid vist seg at ikke bare kan derved reaksjonstempera- i turen bedre kontrolleres ved å gjøre bruk av nitrogendioxydets latente fordampningsvarme, 1 og en bedre eksponering av den cellulose som skal oxyderes oppnås ved å suspendere cellu- i losen i væsken og omrøre denne, men det fåes også et fullstendig uventet resultat ved anven-deise av flytende nitrogendioxyd ved at slutt-produktet viste seg å utgjøre en bedre røkevare med hensyn til lukt for et hvilket som helst gitt oxydasjonsnivå. It has not previously been proposed to use liquid nitrogen dioxide for the treatment of cellulose or other materials for use in connection with smoking products. Thus, as previously stated, US patent no. 2131160 mentions nothing regarding the use of liquid nitrogen dioxide for bleaching tobacco. According to the present method where liquid nitrogen dioxide is used, it has, however, been shown that not only can the reaction temperature be better controlled by making use of the nitrogen dioxide's latent heat of vaporization, 1 and a better exposure of the cellulose to be oxidized is achieved by suspending the cellulose in the liquid and stirring it, but a completely unexpected result is also obtained when liquid nitrogen dioxide is used in that finally the product proved to be a better smoking product in terms of odor for any given level of oxidation.

Det kan oppstilles teorier som søker å for-klare de bedre røkeegenskaper til cellulose behandlet med flytende nitrogendioxyd. Blant slike Theories can be put forward that seek to explain the better smoking properties of cellulose treated with liquid nitrogen dioxide. Among such

teorier kan nevnes: theories can be mentioned:

a. På grunn av væsken sveller cellulosen, og dette muliggjør bedre inntrengning i cellulosefibrene. b. Det flytende nitrogendioxyd vasker ut uønskede bestanddeler fra cellulosematerialet, som. f. eks. spor av jern, aromatiske forbindelser etc. c. Det flytende nitrogendioxyd gir en jevn reaksj onshastighet både på utsiden og innsiden av cellulosefibrene. a. Because of the liquid, the cellulose swells, and this enables better penetration into the cellulose fibres. b. The liquid nitrogen dioxide washes out unwanted components from the cellulose material, such as. e.g. traces of iron, aromatic compounds etc. c. The liquid nitrogen dioxide gives a uniform reaction rate both on the outside and inside of the cellulose fibres.

Den reaksjon som det celluloseholdige materiale utsettes for i flytende nitrogendioxyd ved anvendelse av foreliggende fremgangsmåte, er klart forskjellig fra materialets reaksjon ved anvendelse av gassformig nitrogendioxyd. En av forskjellene består i at salpetersyre og andre oppløselige reaksj onsprodukter kan vaskes ut av det flytende nitrogendioxyd istedenfor å bygges opp i det celluloseholdige materiale. En annen forskjell består i at i et hvilket som helst gitt volum kan en forholdsvis meget stor vektmengde nitrogendioxyd anvendes i forhold til vekten av cellulosen slik at sideproduktenes fortynnings-virkning under reaksjonen derfor blir forholdsvis ubetydelig. The reaction to which the cellulose-containing material is subjected in liquid nitrogen dioxide when using the present method is clearly different from the material's reaction when using gaseous nitrogen dioxide. One of the differences is that nitric acid and other soluble reaction products can be washed out of the liquid nitrogen dioxide instead of building up in the cellulose-containing material. Another difference is that in any given volume, a relatively very large amount of nitrogen dioxide by weight can be used in relation to the weight of the cellulose, so that the dilution effect of the side products during the reaction therefore becomes relatively insignificant.

Det har vist seg at behandlingene for å eli-minere dårlig lukt i de ifølge foreliggende fremgangsmåte anvendte røkematerialer er kritiske, og at følgelig hverken en for stor eller for liten mengde av egnede behandlingsmidler for dette formål kan anvendes. Av denne grunn vil, dersom den optimale mengde behandlingsmiddel anvendes, et materiale som ikke er homogent, på visse steder være for sterkt behandlet og på visse steder for svakt behandlet. Dette innebærer at begge steder vil gi en dårlig lukt når materialet røkes slik at situasjonen vil bli uholdbar. En slik homogenitet kan henspille på innsiden av It has been shown that the treatments to eliminate bad odors in the smoking materials used according to the present method are critical, and that consequently neither too large nor too small an amount of suitable treatment agents can be used for this purpose. For this reason, if the optimum amount of treatment agent is used, a material that is not homogeneous will be too strongly treated in certain places and too weakly treated in certain places. This means that both places will give off a bad smell when the material is smoked so that the situation will become unsustainable. Such homogeneity can allude to the inside of

:ellulosefibrene i motsetning til utsiden eller på imråder med forskjellig porøsitet i cellulose-naterialet. Det har vist seg at anvendelsen av lytende nitrogendioxyd er tilbøylig til å gi ho-nogenitet, som er meget ønskelig av de oven-levnte grunner. :the cellulose fibers in contrast to the outside or in areas with different porosity in the cellulose material. It has been found that the use of nitrogen dioxide tends to give homogeneity, which is highly desirable for the above reasons.

Under oxyderingen av cellulosen kan det av (konomiske grunner vise seg å være ønskelig å nnføre oxygen i nitrogendioxydet slik at det litrogenoxyd som dannes under prosessen kan ?jendannes til nitrogendioxyd. Ved å anvende ienne fremgangsmåte kan det synes som om jxydasjonsreaksjonen av cellulose til oxycellu-ose ikke foregår mellom cellulose og nitrogen-iioxyd, men bare mellom cellulose og oxygen det nitrogendioxydet virker som en katalysator. During the oxidation of the cellulose, it may prove desirable for economic reasons to introduce oxygen into the nitrogen dioxide so that the nitrous oxide formed during the process can be converted to nitrogen dioxide. By using one method, it may appear that the oxidation reaction of cellulose to oxycellu- ose does not take place between cellulose and nitrogen dioxide, but only between cellulose and oxygen, the nitrogen dioxide acting as a catalyst.

Under oxyderingsprosessen bør hensyn også tas til den mengde salpetersyre og fuktighet som oppstår, da det har vist seg at en liten mengde fuktighet er ønskelig under reaksjonen for å aedsette den fremstilte røkevares tilbøyelighet til å blusse opp under forbrenning. During the oxidation process, account should also be taken of the amount of nitric acid and moisture that occurs, as it has been shown that a small amount of moisture is desirable during the reaction in order to reduce the tendency of the manufactured smoking product to flare up during combustion.

Etter den ovenfor beskrevne oxydering av cellulosen fjernes overskudd av nitrogendioksyd ved hj elp av vakuum eller varmluft, og produktet blir så godt vasket med kaldt vann fortrinnsvis inneholdende alkohol for å regulere svellingen av den oxyderte cellulose. After the above-described oxidation of the cellulose, excess nitrogen dioxide is removed with the help of vacuum or hot air, and the product is then thoroughly washed with cold water, preferably containing alcohol, to regulate the swelling of the oxidized cellulose.

Materialet kan så dyppes i en vandig alko-holoppløsning for å fjerne forskjellige fremmed-stoffer som ikke er blitt fjernet under den opp-rinnelige behandling av cellulosen. Innholdet av nitrit- og nitratestersideprodukter som følge av nitrogendioxydreaksjonen nedsettes ved hydrolyse under denne neddypping. The material can then be dipped in an aqueous alcohol solution to remove various foreign substances that have not been removed during the initial treatment of the cellulose. The content of nitrite and nitrate ester side products as a result of the nitrogen dioxide reaction is reduced by hydrolysis during this immersion.

Det er også mulig å ekstrahere den oxyderte cellulose med et oppløsningsmiddel, f. eks. aceton eller methylethylketon, for derved å fjerne uønskede luktfrembringende materialer som ol-jer, voks, latexer. Disse materialer er blitt gjort fjernbare som følge av behandlingen med det flytende nitrogendioxyd. It is also possible to extract the oxidized cellulose with a solvent, e.g. acetone or methyl ethyl ketone, thereby removing unwanted odor-producing materials such as oils, waxes, latexes. These materials have been made removable as a result of the treatment with the liquid nitrogen dioxide.

Behandling av oxycellulosen med et hydrid eller borhydrid av et alkalimetall eller et jord-alkalimetall kan anvendes for å angripe eventuelle tilstedeværende reduserbare forbindelser som er tilbøyelige til å avgi ubehagelig lukt når produktet brennes. For dette formål kan f. eks. natriumborhydrid eller lithiumborhydrid anvendes. Borhydridet reduseres eventuelle nitrogrup-per, kinoner, ketoner og aldehyder. Borhydridene av disse metaller kan også anvendes f. eks. i en vandig eller vandig alkoholoppløsning og med en konsentrasjon av f. eks. 0,1—5 vekt%, og produktet kan behandles i løpet av en rimelig tid, f. eks. fra et minutt til en time. En for høy konsentrasjon eller for høy pH vil imidlertid bevirke ned-brytning av produktet. Treatment of the oxycellulose with a hydride or borohydride of an alkali metal or an alkaline earth metal can be used to attack any reducible compounds present which tend to emit unpleasant odors when the product is burned. For this purpose, e.g. sodium borohydride or lithium borohydride is used. The borohydride reduces any nitro groups, quinones, ketones and aldehydes. The borohydrides of these metals can also be used, e.g. in an aqueous or aqueous alcohol solution and with a concentration of e.g. 0.1-5% by weight, and the product can be processed within a reasonable time, e.g. from a minute to an hour. However, too high a concentration or too high a pH will cause the product to break down.

Enten før eller etter den beskrevne behandling, fortrinnsvis etter, kan en vandig eller vandig alkoholoppløsning av hydrogenperoxyd eller natriumperoxyd eller et lignende materiale som utvikler hydrogenperoxyd, anvendes for å behandle det oxyderte cellulosemateriale. Hydrogenperoxyd har vist seg å forbedre produktets lukt når det brennes. Hydrogenpyroxydet kan tilsettes i en lignende konsentrasjon som borhydridet og anvendes over et lignende tidsrom. Her vil igjen en for høy konsentrasjon av reak-sjonsmidlet eller en for høy pH bevirke nedbryt-ning av produktet. Ved anvendelse av begge ty-per reaksjonsmidler er det vesentlig at det benyttes en påfølgende omhyggelig vasking. Either before or after the described treatment, preferably after, an aqueous or aqueous alcoholic solution of hydrogen peroxide or sodium peroxide or a similar material which develops hydrogen peroxide can be used to treat the oxidized cellulose material. Hydrogen peroxide has been shown to improve the product's smell when burning. The hydrogen peroxide can be added in a similar concentration to the borohydride and used over a similar period of time. Here again, too high a concentration of the reactant or too high a pH will cause the product to break down. When using both types of reagents, it is essential that a subsequent careful washing is used.

Det er viktig at aske forekommer i slutt-produktet da dette foruten å gi et estetisk inn-trykk også vil hindre gnister fra å falle ut fra forbrenningssonen. Et problem som er forbundet med valget av en aske, er at mineralsalter av organiske syrer under brenning vil bevirke dannelse av aldehyder og ketoner som er karakte-ristiske for visse lukter som avgis under brenning. Således vil i forbindelse med polyanhydro-glucuronsyresystemet som den oxyderte cellulose representerer, kalsium gi en kvalmende uønsket lukt som her benevnes som «kalsium-lukt» og som antagelig inneholder mye ketoner. Magnesium er mindre ubehagelig, men den bevirker en lukt som tilsvarer den lukt som fås ved brenning av blader. På den annen side gir natrium en lukt av brennende papir, og kalium gir en røkfylt lukt av brennende bål. Disse fak-torer må det tas hensyn til ved utvikling av et askesystem for den oxyderte cellulose. It is important that ash occurs in the final product as this, in addition to giving an aesthetic impression, will also prevent sparks from falling out of the combustion zone. A problem associated with the choice of an ash is that mineral salts of organic acids during burning will cause the formation of aldehydes and ketones which are characteristic of certain odors emitted during burning. Thus, in connection with the polyanhydro-glucuronic acid system that the oxidized cellulose represents, calcium will give a nauseating unwanted smell which is referred to here as "calcium smell" and which presumably contains a lot of ketones. Magnesium is less unpleasant, but it produces an odor similar to that of burning leaves. On the other hand, sodium gives off a smell of burning paper, and potassium gives off a smoky smell of a burning campfire. These factors must be taken into account when developing an ash system for the oxidized cellulose.

Det har vært kjent å mineralisere forskjellige røkematerialer slik at de vil inneholde de ønskede askemengder ved brenning og derved gi en viss likhet med de kjennetegn som er forbundet med tobakkaske. Vanskeligheter oppstår imidlertid dersom slike metoder anvendes i forbindelse med oxydert cellulose som utgjør et 85—98 % polyanhydroglucuronsyresystem. Dersom f. eks. den oxyderte cellulose behandles med vanlige askedannende materialer, som salter av kalsium, magnesium eller kalium, vil ubehagelig lukt oppstå når det erholdte produkt røkes. It has been known to mineralize various smoking materials so that they will contain the desired amounts of ash when burned and thereby give a certain similarity to the characteristics associated with tobacco ash. Difficulties arise, however, if such methods are used in connection with oxidized cellulose, which constitutes an 85-98% polyanhydroglucuronic acid system. If, for example, the oxidized cellulose is treated with common ash-forming materials, such as salts of calcium, magnesium or potassium, an unpleasant odor will occur when the product obtained is smoked.

For at en sigarett skal holde seg brennende og samtidig avgi et minimum av brent lukt har det vist seg at de askedannende mineraliserende materialer må være innvendig dispergert gjennom de oxyderte cellulosefibre for derved å gi et nettverk som vil understøtte pyrolysen av den oxyderte cellulose. Hvis ikke vil en uønsket koa-gulerende væskedannelse inntreffe som utvikler tjæreaktig lukt og bevirker at sigaretten slukner. Dersom på den annen side de mineraliserende materialer får anledning til å dannes på utsiden av den oxyderte cellulose eller til og med i mel-lomrom rundt de oxyderte cellulosefibre, frem-bringes en dempende virkning. Det foretrekkes videre i forbindelse med foreliggende oppfinnelse i alminnelighet å innføre tilstrekkelig med askedannende materialer i de oxyderte cellulosefibre til at det fåes et askeinnhold av 15—25 %. In order for a cigarette to stay burning and at the same time give off a minimum of a burnt smell, it has been shown that the ash-forming mineralizing materials must be internally dispersed through the oxidized cellulose fibers in order to thereby provide a network that will support the pyrolysis of the oxidized cellulose. Otherwise, an undesirable coagulating liquid formation will occur which develops a tarry odor and causes the cigarette to go out. If, on the other hand, the mineralizing materials are given the opportunity to form on the outside of the oxidized cellulose or even in spaces around the oxidized cellulose fibers, a dampening effect is produced. It is further preferred in connection with the present invention in general to introduce sufficient ash-forming materials into the oxidized cellulose fibers so that an ash content of 15-25% is obtained.

Som askedannende mineraliserende materialer kan anvendes et hvilket som helst materiale som kan absorberes i de oxyderte cellulosefibre og som ikke på en eller annen måte forårsaker for store uønskede virkninger. Det har spesielt vist seg at oxalater, glycolater, diglycolater, lac-tater, pivalater og tannater av kalsium, magnesium, lithium, kalium, barium og strontium er spesielt egnede som mineraliserende materialer. Aluminium-, titan- og siliciumforbindelser har vist seg å være virksomme. As ash-forming mineralizing materials, any material can be used which can be absorbed into the oxidized cellulose fibers and which does not in one way or another cause excessive undesirable effects. In particular, it has been shown that oxalates, glycolates, diglycolates, lactates, pivalates and tannates of calcium, magnesium, lithium, potassium, barium and strontium are particularly suitable as mineralizing materials. Aluminum, titanium and silicon compounds have been shown to be effective.

Det synes som om bruk av kalsium- eller magnesiumoxalat er å foretrekke da slike oxala- It seems that the use of calcium or magnesium oxalate is preferable as such oxala-

ter ved innføring inne i de oxyderte cellulosefibre har vist seg som meget virksomme aske-produserende midler. Videre har det vist seg at disse oxalater ikke gir uønsket lukt eller påvirker materialets forbrenningshastighet. Det antas at dette skyldes at oxalatanionet er tilstrekkelig ild-fast til at f. eks. kalsiumet eller magnesiumet vil foreligge som et oxalat mens den oxyderte cellulose pyrolyseres. Derved hindres en øyeblik-kelig dannelse av kalsium- eller magnesium-polyglucuronat og derved resulterende pyroly-tiske luktvirkninger. Oxalsyre er ikke det eneste anion som vil gjøre kalsium uskadelig. Garve-syre, trimethyleddiksyre, glycolsyre, diglycolsyre og melkesyre er også blitt anvendt med mer eller mindre god virkning. when introduced into the oxidized cellulose fibers have proven to be very effective ash-producing agents. Furthermore, it has been shown that these oxalates do not produce an unwanted odor or affect the material's burning rate. It is assumed that this is due to the oxalate anion being sufficiently refractory that, e.g. the calcium or magnesium will be present as an oxalate while the oxidized cellulose is pyrolysed. This prevents an immediate formation of calcium or magnesium polyglucuronate and thereby resulting pyrolytic odor effects. Oxalic acid is not the only anion that will render calcium harmless. Tanning acid, trimethylacetic acid, glycolic acid, diglycolic acid and lactic acid have also been used with more or less good effect.

Anvendelse av oxalsyre som askedannende bestanddel byr ikke på noen forgiftningsfare da syren foreligger i kjemisk forbindelse med sin motgift kalsium, og dersom forbindelsen inntas, vil den passere gj ennom kroppen i uforandret tilstand. Det forekommer ingen oxalsyresmak eller -lukt i røken fra produkter fremstilt i overensstemmelse med foreliggende fremgangsmåte. Det bør bemerkes at oxalsyre forekommer i tobakk så vel som i visse grønnsaker som spinat og rabarbra. The use of oxalic acid as an ash-forming component does not present any danger of poisoning as the acid exists in a chemical connection with its antidote calcium, and if the compound is ingested, it will pass through the body in an unchanged state. There is no oxalic acid taste or smell in the smoke from products produced in accordance with the present method. It should be noted that oxalic acid occurs in tobacco as well as in certain vegetables such as spinach and rhubarb.

De ovennevnte oxalater er imidlertid uopp-løselige, og det er derfor et problem å tilveiebringe en eller annen form for anordning hvor-ved de i alminnelighet uoppløselig askedannende materialer vil oppløses i fibrene til det oxyderte cellulosemateriale. Det er blitt funnet en rekke måter ved hjelp av hvilke slike uoppløselige mineraliserende materialer, som f. eks. kalsiumoxalat, kan innføres i fibrene til det oxyderte cellulosemateriale. However, the above-mentioned oxalates are insoluble, and it is therefore a problem to provide some form of device whereby the generally insoluble ash-forming materials will dissolve in the fibers of the oxidized cellulose material. A number of ways have been found by means of which such insoluble mineralizing materials, such as e.g. calcium oxalate, can be introduced into the fibers of the oxidized cellulose material.

Dersom f. eks. en i det vesentlige ren cellulose oxyderes som utgangsmateriale, kan oxalat-innføringen i cellulosefibrene først omfatte neddykking av den oxyderte celluose i en oppløsning av et oppløselig mineralsalt, f. eks. i en fortynnet oppløsning av kalsiumacetat. Saltet kommer lett inn i det oxyderte cellulosemateriale og danner kalsiumpolyglucuronat. Dersom denne behandling etterfølges av en gjennom trekking i en oxal-syreoppløsning, vil kalsiumpolyglucuronatet rea-gere med oxalsyren og etterlate uoppløselig kalsiumoxalat godt bundet inne i oxycellulosens fibre. Eddiksyre som dannes under reaksjonen, og eventuell ikke-nøytralisert oxalsyre må omhyggelig vaskes ut av den oxyderte cellulose. If, for example, an essentially pure cellulose is oxidized as starting material, the introduction of oxalate into the cellulose fibers can first comprise immersing the oxidized cellulose in a solution of a soluble mineral salt, e.g. in a dilute solution of calcium acetate. The salt easily enters the oxidized cellulose material and forms calcium polyglucuronate. If this treatment is followed by extraction in an oxalic acid solution, the calcium polyglucuronate will react with the oxalic acid and leave insoluble calcium oxalate firmly bound inside the oxycellulose fibers. Acetic acid formed during the reaction, and any non-neutralized oxalic acid must be carefully washed out of the oxidized cellulose.

Ved en annen metode for innføring av kalsium- og magnesiumoxalater i oxycellulose-fibrene gjøres bruk av den forholdsvis lang-somme hastighet med hvilken kalsiumoxalat og magnesiumoxalat utfelles når et kalsium- eller magnesiumsalt og et oxalsyresalt blandet sammen i oppløsning, spesielt ved en temperatur av ca. 0°C. En slik oppløsning kan derfor rett etter sammenblandingen sprøytes på den tørkede oxyderte cellulose slik at hele oppløsningen vil trenge inn i cellulosen, og de derpå dannede ut-felninger av kalsium- og magnesiumoxalat vil foreligge godt bundet inne i cellulosefibrene, og eventuelle sideproduktsalter kan så blekes ut. Det kan også være ønskelig å utføre sprøytingen av bestanddelene separat ved først å sprøyte cellulosematerialet med kalsium- eller magne-siumsaltet og la dette trenge inn i cellulosematerialet, for så å sprøyte oxalatet på. Another method for introducing calcium and magnesium oxalates into the oxycellulose fibers makes use of the relatively slow rate at which calcium oxalate and magnesium oxalate precipitate when a calcium or magnesium salt and an oxalic acid salt are mixed together in solution, especially at a temperature of approx. . 0°C. Such a solution can therefore be sprayed onto the dried oxidized cellulose immediately after mixing, so that the entire solution will penetrate into the cellulose, and the resulting precipitates of calcium and magnesium oxalate will be well bound inside the cellulose fibers, and any by-product salts can then be bleached out. It may also be desirable to carry out the spraying of the components separately by first spraying the cellulose material with the calcium or magnesium salt and allowing this to penetrate the cellulose material, and then spraying the oxalate on.

Oxycellulosematerialet kan også mineraliseres for derved å gi en ønsket askedannelse ved at kalsiumoxalatet dannes inne i cellulosefibrene før cellulosen oxyderes med flytende nitrogendioxyd. Således kan f. eks. et papir av cellulose og fremstilt spesielt som råmateriale for anvendelse i forbindelse med foreliggende fremgangsmåte, bli behandlet slik at det vil inneholde det ovennevnte oxalat istedenfor de vanlig anvendte karbonater under fremstillingen av papiret. Når et slikt materiale så oxyderes som beskrevet ovenfor, vil oxalatet være igjen i materialet som da vil oppvise de ønskede askedannende egenskaper uten å måtte behandles ytterligere. The oxycellulose material can also be mineralized to thereby produce a desired ash formation by the calcium oxalate being formed inside the cellulose fibers before the cellulose is oxidized with liquid nitrogen dioxide. Thus, e.g. a paper made of cellulose and produced especially as raw material for use in connection with the present method, be treated so that it will contain the above-mentioned oxalate instead of the carbonates normally used during the production of the paper. When such a material is oxidized as described above, the oxalate will remain in the material, which will then exhibit the desired ash-forming properties without having to be further processed.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det spesielt foretrukket å ha et materiale med fibre av praktisk talt ren polyanhydroglucuronsyre med jevnt dispergerte partikler av kalsiumoxalat slik at det ved brenning vil være igjen en aske av 15—25 %. According to the present invention, it is particularly preferred to have a material with fibers of practically pure polyanhydroglucuronic acid with evenly dispersed particles of calcium oxalate so that when burned there will be an ash of 15-25%.

Det bør bemerkes at i det før omtalte US patent nr. 2 131160 påpekes det at forbrennings-egenskapene til tobakk som er blitt bleket med nitrogendioxyd, kan forbedres ved anvendelse av nitrater og alkalimetall- og jordalkalimetall-salter av organiske syrer med 1—5 karbonatomer. Sitrater, acetater og oxalater er også omtalt. Slike salter er til stede i vanlig tobakk, og i lys av de spesielle særegenheter og uforutsibare be-hov til det oxyderte cellulosesystem har US patent nr. 2 131 160 ingen relevans med hensyn til det oxyderte cellulosesystem. It should be noted that in the previously mentioned US patent no. 2 131160 it is pointed out that the combustion properties of tobacco which has been bleached with nitrogen dioxide can be improved by the use of nitrates and alkali metal and alkaline earth metal salts of organic acids with 1-5 carbon atoms . Citrates, acetates and oxalates are also discussed. Such salts are present in ordinary tobacco, and in light of the special characteristics and unpredictable needs of the oxidized cellulose system, US patent no. 2,131,160 has no relevance with respect to the oxidized cellulose system.

Anvendelse av sitronsyre- og oxalsyreoppløs-ninger ved behandling av sigaromslag er beskrevet i US patent nr. 1 401 106. Disse oppløsninger anvendes imidlertid bare for å forbedre sigarenes utseende, og det er fremhevet i patentet at bruk av slike oppløsninger ikke har noen merkbar virkning på smaken av sigarene sammenlignet med andre sigarer. The use of citric acid and oxalic acid solutions in the treatment of cigar wrappers is described in US patent no. 1 401 106. However, these solutions are only used to improve the appearance of the cigars, and it is emphasized in the patent that the use of such solutions has no noticeable effect on the taste of the cigars compared to other cigars.

Ingen av disse patenter omtaler noen fremgangsmåte som er i stand til å innføre oxalat di-rekte i cellulosefibrene og berører følgelig ikke foreliggende fremgangsmåte. None of these patents mention any method capable of introducing oxalate directly into the cellulose fibers and consequently do not affect the present method.

Det har vist seg at ved impregnering av tråder av oxydert cellulose med forskjellige salter har kaliumoxalat samme virkning på oxydert cellulose med hensyn til å underholde en glød-ning som kaliumnitrat har for vanlig cellulose. It has been shown that by impregnating threads of oxidized cellulose with various salts, potassium oxalate has the same effect on oxidized cellulose with respect to maintaining an glow as potassium nitrate has for ordinary cellulose.

Det har videre vist seg at kaliumnitrat som er et velkjent og utstrakt anvendt middel for å understøtte glødning av tobakk og cellulose, ikke har noen virkning i et polyanhydroglucuronsyresystem med en renhetsgrad av 85—98 % og som altså fremstilles ved foreliggende fremgangsmåte sammen med en tilstrekkelig mengde av tilført innvendig aske. Et trinn i forbindelse med foreliggende oppfinnelse omfatter derfor inn-føring av kalsiumoxalat eller kaliumhydrogenoxalat i en mengde inntil 5 %, fortrinnsvis mellom 0,5 og 1,5 vekt%, for underholdning av glød-ning. It has also been shown that potassium nitrate, which is a well-known and widely used agent to support the annealing of tobacco and cellulose, has no effect in a polyanhydroglucuronic acid system with a degree of purity of 85-98% and which is therefore produced by the present method together with a sufficient amount of added internal ash. A step in connection with the present invention therefore comprises the introduction of calcium oxalate or potassium hydrogen oxalate in an amount of up to 5%, preferably between 0.5 and 1.5% by weight, for entertainment of annealing.

Det bør i denne forbindelse bemerkes at det ovennevnte US patent nr. 2 131160 foreslår til-setning av nitrater til tobakk. Det er imidlertid tier på sin plass å gjenta at det i forbindelse med foreliggende oppfinnelse har vist seg at nitrater forbausende nok ikke har noen virkning i forbindelse med det ifølge oppfinnelsen anvendte axyderte cellulosesystem, og som påpekt ovenfor, tiar det vist seg at oxalater og visse spesielle organiske salter tjener til at foreliggende opp-finnelses formål oppnås. Imidlertid er andre □rganiske salter, som sitrater, acetater og tar-trater, fullstendig utilfredsstillende ved at de utvikler uønskede lukter og danner uønskede pyro-lyseprodukter som aldehyder og ketoner. In this connection, it should be noted that the above-mentioned US patent no. 2 131160 proposes the addition of nitrates to tobacco. However, it is appropriate to repeat that in connection with the present invention it has been shown that nitrates surprisingly have no effect in connection with the oxidized cellulose system used according to the invention, and as pointed out above, it has been shown that oxalates and certain special organic salts serve to achieve the objectives of the present invention. However, other organic salts, such as citrates, acetates and tartrates, are completely unsatisfactory in that they develop undesirable odors and form undesirable pyrolysis products such as aldehydes and ketones.

Eksempel Example

a. En meget ren tremasse av handelskvalitet ble anvendt for fremstilling av et tynt papir med en tykkelse sammenlignbar med vanlig sigarett-papirs. Dete papir ble trevlet opp til tråder med en bredde av ca. 2 mm, og papiret ble neddykket i flytende nitrogendioxyd som ble anvendt i en mengde av ca. 100 ganger papirets vekt og som hadde en temperatur av 20°C. Neddykkingen fant sted i 2—5 dager eller inntil prøver viste en karboxylmengde av 90—95 %, uttrykt som innhold av polyanhydroglucuronsyre. a. A very pure wood pulp of commercial quality was used to produce a thin paper with a thickness comparable to that of ordinary cigarette paper. The paper was wound up into threads with a width of approx. 2 mm, and the paper was immersed in liquid nitrogen dioxide, which was used in an amount of approx. 100 times the weight of the paper and which had a temperature of 20°C. The immersion took place for 2-5 days or until samples showed a carboxyl amount of 90-95%, expressed as polyanhydroglucuronic acid content.

b. Det opp trevlede materiale ble så praktisk talt fullstendig renset for overskudd av nitrogendioxyd ved å anvende en varm tørr luftstrøm og så vasket med kaldt vann. c. Derpå ble materialet neddykket i en vandig alkoholoppløsning. Som følge av hydrolyse under denne neddykking reduseres materialets innhold av nitrit- og nitratestersideprodukter fra nitrogendioxyd-reaksjonen. Den oxyderte cellulose kan også neddykkes i en organisk oppløsning, som aceton, for derved å fjerne uønskede lukt-avgivende materialer som er blitt gjort fjernbare på grunn av behandlingen med flytende nitrogendioxyd. d. De våte materialremser ble så impregnert i b. The spun material was then practically completely purged of excess nitrogen dioxide by applying a hot dry air stream and then washed with cold water. c. The material was then immersed in an aqueous alcohol solution. As a result of hydrolysis during this immersion, the material's content of nitrite and nitrate ester side products from the nitrogen dioxide reaction is reduced. The oxidized cellulose can also be immersed in an organic solution, such as acetone, to thereby remove unwanted odor-emitting materials that have been made removable due to the liquid nitrogen dioxide treatment. d. The wet material strips were then impregnated in

15—30 minutter i en vandig alkoholoppløsning 15-30 minutes in an aqueous alcohol solution

inneholdende natriumborhydrid i en konsentrasjon av f. eks. 0,1—5 vekt%. De ble så godt vasket. e. Hydrogenpéroxydoppløsning med en lignende containing sodium borohydride in a concentration of e.g. 0.1-5% by weight. They were so well washed. e. Hydrogen peroxide solution with a similar

styrke ble anvendt i en lignende tid. Alt gjen-værende peroxyd ble så fjernet ved omhyggelig vasking med vann, eller fortrinnsvis med vandig alkohol. strength was applied at a similar time. All remaining peroxide was then removed by careful washing with water, or preferably with aqueous alcohol.

f. Materialet ble så neddykket i en 1% vandig, svakt sur alkoholoppløsning av et oppløselig kal-siumsalt, f. eks. i form av acetat, nitrat eller klorid. I større målestokk har det vist seg fordel-aktig å tilsette saltoppløsning ved en egnet hastighet for å kompensere det kalsium som absorberes av systemet og for å holde pH konstant. Tiden og behandling ble avpasset slik at ca. 7 % aske ble tatt opp av røkeblandingen. f. The material was then immersed in a 1% aqueous, weakly acidic alcohol solution of a soluble calcium salt, e.g. in the form of acetate, nitrate or chloride. On a larger scale, it has proven beneficial to add saline at a suitable rate to compensate for the calcium absorbed by the system and to keep the pH constant. The time and treatment were adjusted so that approx. 7% ash was taken up by the smoke mixture.

g. For å bygge opp en ønsket mengde av innvendig aske ble materialet så neddykket i en vandig alkoholoppløsning inneholdende oxalsyre. Oxalsyren diffunderte inn i de oxyderte cellulosefibre og dannet et uoppløselig kalsiumoxalat inne i fibrene. Det kan oppstå tap av en mindre mengde kalsium på grunn av diffunderingen av kalsiumioner fra fibrenes innside til deres ut-side, men dette kan reguleres ved hjelp av oxal-syrekonsentrasjonen, alkoholkonsentrasjonen og reaksj onstemperaturen. Etter en behandling i ca. g. To build up a desired amount of internal ash, the material was then immersed in an aqueous alcohol solution containing oxalic acid. The oxalic acid diffused into the oxidized cellulose fibers and formed an insoluble calcium oxalate inside the fibers. A small amount of calcium may be lost due to the diffusion of calcium ions from the inside of the fibers to their outside, but this can be regulated by means of the oxalic acid concentration, the alcohol concentration and the reaction temperature. After a treatment for approx.

1 time ble materialet fjernet fra oppløsningen og After 1 hour, the material was removed from the solution and

vasket omhyggelig for å fjerne alt oppløselig washed carefully to remove all soluble

materiale. Disse to sistnevnte trinn kan gjentas material. These last two steps can be repeated

flere ganger for å få den ønskede mengde innvendig aske. several times to get the desired amount of internal ash.

h. For å sikre en riktig brenning og for å under-støtte glødningen ble et oxalsyresalt av kalium, h. To ensure proper burning and to support the annealing, an oxalic acid salt of potassium,

f. eks. kaliumoxalat eller kaliumhydrogenoxalat, e.g. potassium oxalate or potassium hydrogen oxalate,

tilsatt i en mengde av 0,5—1,5 vekt%. Denne added in an amount of 0.5-1.5% by weight. This

mengde vil kompensere de virkninger som skyldes det forbrennbare materiales dimensjoner og quantity will compensate for the effects due to the dimensions of the combustible material and

tekstur og tetthet i sammenpakket tilstand, og texture and density in the packed state, and

sikre riktig forbrenningshastighet av sigarettpapiret. ensure the correct burning rate of the cigarette paper.

i. Andre materialer kan også tilsettes for å kon-trollere lukt og andre parametere, f. eks. røk-volum, elastisitet, konservering og stabilitet ved i. Other materials can also be added to control odor and other parameters, e.g. smoke volume, elasticity, preservation and stability of wood

lagring. Blant slike materialer kan nevnes kata-lysatorer som kobbersalter, farvestoffer, amin-dannere som ammoniumsalter, aminer og ami-der, luktmaskeringsmidler som menthol, røk-dannende midler som glycoler, estere og lactoner storage. Among such materials can be mentioned catalysts such as copper salts, dyes, amine-formers such as ammonium salts, amines and amides, odor masking agents such as menthol, smoke-forming agents such as glycols, esters and lactones

og polymere materialer som polyestere og for-maldehydkondensater. Et smaksgivende stoff and polymeric materials such as polyesters and formaldehyde condensates. A flavoring substance

kan innføres i produktet eller i et filter. can be introduced into the product or into a filter.

De ovennevnte retningslinjer kan anvendes The above guidelines can be applied

for å modifisere eller behandle sigarettpapiret i to modify or treat the cigarette paper i

mer eller mindre sterk grad avhengig av behovet. more or less strongly depending on the need.

Således kan det behandlede oxycellulosemate-riale i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse fremstilles i form av tynne papirark for sigaretter. Som anført gjelder dette også «dekk-blader» til sigarer. Thus, the treated oxycellulose material in accordance with the present invention can be produced in the form of thin paper sheets for cigarettes. As stated, this also applies to "cover-blades" for cigars.

Claims

1. Method for the oxidation of cellulose-containing materials used in connection with smoked products using nitrogen dioxide, characterized in that the cellulose-containing material is oxidized with liquid nitrogen dioxide. 2. Method according to claim 1, characterized in that the cellulose-containing material is immersed in and impregnated with liquid nitro-

nitrogen dioxide, as oxygen is introduced into the nitrogen dioxide to restore at least some of the products from the treatment to nitrogen dioxide, and the degree of humidity in the nitrogen dioxide is kept at a predetermined level in order to thereby be able to keep flare-up during pyrolysis of the products under control, and the oxidized cellulosic material is then extracted with an organic solvent to remove any oils, waxes or latexes present in the product.

3. Method according to claim 1 or 2, characterized in that the oxidized cellulose-containing material is treated with a hydride of an alkaline material, preferably an alkaline earth metal borohydride.

4. Method according to claim 1, characterized in that a mineralizing agent is introduced into the cellulose-containing material, either before or after the oxidation, the mineralizing agent being an oxalate, lactate, glycolate, diglycolate, pivalate and/or tannate of magnesium, calcium, strontium, barium, lithium and/or potassium.

5. Method according to claim 4, characterized in that the mineralizing agent is used in an amount sufficient to obtain an ash content of 10-25% by weight based on the material.

6. Method according to claim 4 or 5, characterized in that calcium oxalate and/or magnesium oxalate is used as mineralizing agent.

7. Method according to claim 1, characterized in that the cellulose-containing material is treated with hydrogen peroxide in order to thereby improve the smell of the material when it is burned, preferably in that the material after oxidation is impregnated with an aqueous solution containing a hydrogen peroxide developing agent which is preferably used in a concentration of 0, 1— 10%.