NO170435B - Sylinderlaas - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en forbedring av sylinderlåser

av den type som omfatter en sylinder med nøkkelspor, et hus som omgir sylinderen og et antall boringer i sylinderen og huset for oppdelte låsestifter innrettet til å forskyves i sin lengderetning i boringene ved hjelp av en nøkkel innsatt i nøkkelsporet.

Oppfinnelsen tar særlig sikte på å frembringe en sylinderlås med vesentlig forhøyet sikkerhet mot uvedkommendes manipulering i forsøk på uberettiget inntrengning ved åpning av en låst dør. En spesiell form for manipulering i denne forbindelse er en metode som går ut på å benytte et nøkkelemne og suksessivt ved samtidig kraftig vridningspåkjenning og bending av nøkkelemnet, å bevirke at de forskjellige bunnstifter i sylinderlåsen avsetter mer eller mindre svake merker på nøkkelemnet. Deretter kan disse merker benyttes til nedfiling og en trinnvis tilnærmelse til den riktige nøkkel som gjør det mulig å åpne låsen. Metoden er i fagkretser betegnet som "impressioning".

Et eksempel på kjente konstruksjoner av interesse er å finne i US-patent 4.282.731, som viser en forholdsvis vanlig sylinderlås av direktevirkende type. Denne utførelse er ikke egnet til å hindre manipulering ved "impressioning",

fordi låsestiftene under en slik operasjon vil kunne bringes i klem mellom sylinder og mellomhus.

For sikring mot denne spesielle manipuleringsmetode

blir det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en sylinderlås hvis nye og særegne trekk er angitt i patentkravene. Andre spesielle trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse i tilknytning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom en sylinderlås

i henhold til en utførelsesform av oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et skjematisk tverrsnitt etter linjen II-II

på fig. 1,

Fig. 3 viser i prinsippet en annen utførelsesform i

henhold til oppfinnelsen, i tverrsnitt, og

Fig. 4 viser i utsnitt og forstørret tverrsnitt en detalj

i utførelsen på fig. 3.

Figurene 1 og 2 viser sylinderlåsens vanlige komponenter

i form av en sylinder 1, et hus 3 og et antall låsestifter plassert i boringer 11-17, idet den sammensatte låsestift i boringen 11 nærmest åpningen i nøkkelsporet 2, er betegnet 21.

Som vist for låsestiften 21 omfatter hver låsestift

flere deler, inkludert en overstift 2IA som står under påvirkning av en trykkfjær 21C, og en bunnstift 2IB som har en noe tilspisset nedre ende innrettet til å påvirkes av de forskjellige flater eller hakk på en nøkkel som settes inn i nøkkelsporet 2. Den spesielle oppdeling og de øvrige deler av låsestiftene på figur 1, skal omtales nærmere nedenfor.

Et hulsylindrisk mellomstykke 5 er anordnet dreibart mellom huset 3 og sylinderen 1. Den innbyrdes dreibarhet mellom disse tre deler avhenger selvsagt av innstillingen av låsestiftene i boringene 11-17, som alle er gjennomgående fra huset 3, gjennom mellomstykket 5 og inn i sylinderen 1.

Som følge av det innsatte mellomstykke 5, som spiller

en vesentlig rolle for låsefunksjonen, etableres det to flater eller nivåer for mulige delinger eller brudd slik at henholdsvis sylinderen 1 og mellomstykket 5 kan dreies innbyrdes og i forhold til huset 3 forutsatt en riktig innstilling av de

enkelte låsestifter 11-17, bevirket ved innsetting av en riktig nøkkel. Vesentlig for den økede sikkerhet i denne forbindelse er imidlertid en hjelpestift 20 bestående av en overdel 20A og en underdel 2OB som begge i likhet med de øvrige stiftedeler står under påvirkning av en trykkfjær i sin tilhørende boring 19. Hjelpestiften 20 vil normalt (i stillingen på fig. 1) blokkere mellomstykket 5 mot dreining i forhold til huset 3. Når det imidlertid benyttes en nøkkel som frigjør sylinderen 1 for dreining i forhold til mellomstykket 5, vil et innskåret parti IB som hjelpestiftdelen 20B støter mot, bli dreiet bort slik at enden av stiftdelen

2OB etter dreining med en tilstrekkelig vinkel (se fig. 2)

vil ligge an mot selve sylinderomkretsen på sylinderen 1. Ettersom lengden av underdelen 2OB av hjelpestiften 20 er

lik den radielle tykkelsen av mellomstykket 5, fristilles dermed også mellomstykket 5 for dreining i forhold til huset 3.

Slik fortsatt dreining av mellomstykket 5 er innrettet

til å bevirke den egentlige bevegelse av låsens sperreorgan, f.eks. en låserigel. En tapp 9 på enden av låsestykket 5

tjener dette formål.

Ved den indre ende av sylinderen 1 er det anbragt en medbringeranordning 7 som overfører dreiebevegelsen fra en innsatt nøkkel gjennom sylinderen 1 til mellomstykket 5 når den nevnte blokkering med hjelpestiften 20 er opphevet. Det er nettopp denne nødvendige dreievinkel mellom sylinderen 1

og mellomstykket 5 for å forskyve hjelpestiften 20 som i vesentlig grad eliminerer muligheten for den spesielle form for manipulering som er omtalt innledningsvis. Denne vinkeldreining vil nemlig kunne bevirkes også ved hjelp av en "falsk" nøkkel frembragt ved "impressioning", idet et høyt antall slike forskjellige falske nøkler vil kunne opprette en gjennomgående skilleflate gjennom de deler av låsestiftene som befinner seg i området ved sylinderflaten mellom sylinderen 1 og mellomstykket 5. Det er altså en overveldende sannsynlighet for at en slik falsk nøkkel ikke er den ene riktige som også tilveiebringer en gjennomgående skilleflate mellom mellomstykket 5 og huset 3. Den nevnte vinkeldreining av sylinderen 1 i forhold til mellomstykket 5, oppnådd ved en fremstilt falsk nøkkel, vil umuliggjøre fortsatt tilnærmelse til den ene riktige nøkkel, som følge av at den gjennomgående sammenheng i hver låsestift er brutt, og den frie dreining av sylinderen 1 i forhold til mellomstykket 5 avskjærer fortsatte forsøk på bruk av "impressioning"-metoden. I en slik situasjon vil de øvre deler av låsestiftene blokkere mot dreining av mellomstykket 5 i forhold til huset 3, selv om hjelpestiftens blokkeringsvirkning i så henseende blir opphevet.

I tilknytning til det foregående er det klart at de to skilleflater som er etablert henholdsvis på innsiden og utsiden av mellomstykket 5, gjør det mulig å kode låsestift-satsen på et stort antall måter. Hver slik låsestift 21 omfatter således en særskilt kodestift 2ID og et antall delestifter 21E mellom kodestiften og bunnstiften 2IB. Mens overstiften 2IA normalt har samme lengde i alle boringer 11-

17, kan bunnstiften 21B med fordel ha en av to fastsatte lengder, som i samspill med individuelt valgte lengder av de respektive kodestifter, utgjør den totale nøkkelkode som kan innlegges i hver enkelt lås.

Som det spesielt fremgår av fig. 2 er den innskjæringsflate IB som samvirker med hjelpestiften 20 en plan flate, men det

er klart at denne kan utformes på forskjellige måter for å

utøve sin kamlignende virkning.

Fig. 2 viser videre rent skjematisk hvordan en oppdelt låsestift er hevet ved hjelp av en nøkkel innsatt i nøkkelsporet 2. Dessuten viser fig. 2 mer i detalj en innretning for løsbar innbyrdes fiksering av sylinderen 1 og mellomstykket

5 i en normal vinkelstilling eller midtstilling. Et knastorgan i form av en kule 25 ligger i en boring 26 i sylinderen 1

under påvirkning av en trykkfjær 27 og kan presses ut til samvirke med et spor 28 i det omgivende mellomstykke 5. Det er klart at arrangementet kunne vært omvendt, d.v.s. med kulen 25 liggende ytterst i en boring i mellomstykket for samvirke med et spor eller en fordypning på sylinderoverflaten IA. Denne fikseringsinnretning tjener til å bringe mellomstykket 5 tilbake til normal midtstilling når nøkkelen dreies tilbake etter opplåsning.

Det er klart at en sylinderlås utført i henhold til prinsippene på fig. 1 og 2 kan være forsynt med innlagte stålstenger e.l. for å vanskeliggjøre oppboring av låsen på forskjellige steder, spesielt i området ved låsestiftene. I

den forbindelse er det en fordel å plassere hjelpestiften 20 aksielt innerst i låsen, d.v.s. lengst mulig fra den til-gjengelige side av låsen hvor innføringsåpningen til nøkkel-sporet 2 befinner seg.

Utførelsen på fig. 3 tar særlig sikte på å være mer plassbesparende, og tillater at den forbedrede konstruksjon i henhold til oppfinnelsen, kan benyttes også i en låstype av en viss standard som forekommer på markedet. Selve låshuset 33 har her en stort sett oval form med en bredde som ikke er meget større enn diameteren av låsens sylinder 31. Mellomstykket har her form av en hulsy linder sektor 35, som

kan tenkes utskåret fra en fullstendig hul sylinder som vist på fig. 1 og 2. Det sektorformede mellomstykke 35 omfatter imidlertid de partier av et slikt mellomstykke som er vesentlig for den beskrevne funksjon. Selv om ikke låsestifter og hjelpestiften er inntegnet på fig. 3, er disse anordnet på helt tilsvarende måte som i utførelsen på fig. 1 og 2.

Huset 33 på fig. 3 har en utsparing eller et kammer som

dekker et vinkelområde mellom begrensningsvegger 37A og 37B slik at mellomstykket 35 kan bevege seg innenfor disse begrensninger. I denne spesielle utførelse blir det sørget for at hjelpestiften opphever sin blokkeringsvirkning mellom hus 33 og mellomstykke 35 etter en temmelig liten vinkelfor-skyvning ut fra midtstillingen. Ved 3IB er det således antydet en form for innskjæring i sylinderflaten 3IA som i motsetning til kamflaten IB i sylinderen 1 på fig. 1 og 2,

har en meget kort periferisk utstrekning med tilhørende liten arbeidsvinkel som nevnt foran. Dette har sammenheng med den reduserte totale dreiebevegelse som er mulig i utførelsen på fig. 3. I denne utførelse er det således sylinderen 31 selv som bærer medbringeren for overføring av dreiebevegelse fra en innsatt nøkkel gjennom sylinderen 31 direkte til et sperreorgan for låsefunksjonen, f.eks. en låserigel.

I utførelsen på fig. 3 er det nødvendig med en ytterligere stift som vist i det forstørrede tverrsnitt på fig. 4.

Radielt gjennom mellomstykket 35 er det anordnet en boring

41 for en stift 40 som ved hjelp av en trykkfjær 42 presses radielt utad mot den indre sylinderflate i det omgivende hus 33. I den på fig. 4 viste vinkelstilling er den indre ende

4OA av stiften 40 i inngrep med et kort periferisk spor 31C

i sylinderoverflaten 3IA, slik at dette inngrep bringer mellomstykket 35 til å dreies sammen med sylinderen 31 når en riktig nøkkel er innsatt og blir dreiet. Når imidlertid denne dreiebevegelse har ført stiften i en viss vinkel (til høyre på fig. 4) frem til en fordypning 33A i husets sylinderflate, vil stiften 40 bli presset ut og det nevnte inngrep med det periferiske spor 31C opphører. Dette skjer åpenbart etter at den forannevnte lille vinkel bestemt av kamflaten og/eller innskjæringen 3IB er overskredet, men før mellomstykket 35 støter mot begrensningsveggen 37B for kammeret i huset 33. Når sylinderen 31 er blitt fri til å dreies videre i forhold til mellomstykket 35, kan det utføres en tilstrekkelig dreiebevegelse av sylinderen for å bevirke nødvendig bevegelse av låsens sperreorgan.

Utførelsen på fig. 3 og 4 vil i praksis måtte regnes

for noe mindre sikker enn utførelsen på fig. 1 og 2, men vil allikevel i mange tilfeller være fullt brukbar, særlig når plasshensyn og hensynet til vanlig forekommende standardlåser med tilhørende låskasser etc, tas i betraktning. I prinsippet har imidlertid utførelsen på fig. 3 og 4 samme beskyttelse mot den spesielle form for manipulering ("impressioning")

som den først omtalte utførelsesform.

Claims (8)

1. Sylinderlås omfattende - en sylinder (1,31) med nøkkel-spor (2,32), - et hus (3,33) som omgir sylinderen, - et mellomstykke (5,35) anordnet mellom sylinderen (1,31) og huset (3,33) og innrettet til å dreies om samme akse (10,50) som sylinderen, - et antall gjennomgående boringer (11-17) for oppdelte låsestifter (21) innrettet til å forskyves i sin lengderetning i boringene ved hjelp av en nøkkel innsatt i nøkkel-sporet (2,32), og - en medbringeranordning (7,9) innrettet til å overføre dreiebevegelse av sylinderen ut over den gitte vinkel, til bevegelse av et sperreorgan for en lås, f.eks. en låserigel, hvor - hver av låsestiftene er oppdelt i en bunnstift (2IB), et antall tynne delestifter (21E), en kodestift (2ID) og en overstift (21A), for etablering av en første skilleflate mellom sylinder (1,31) og mellomstykke (5,35) ved innsetting av riktig nøkkel, - mellomstykket (5,35) har en radiell tykkelse tilstrekkelig stor til å oppta hele lengden av en kodestift (2ID) og en del av en overstift (2IA), og - de tynne delestifter (21E) er anordnet mellom hver kodestift (2ID) og tilhørende bunnstift (2IB), karakterisert ved- at oppdelingen av låsestiftene tillater etablering av en annen skilleflate mellom mellomstykket (5,35) og huset (3,33) ved innsetting av riktig nøkkel, og - at en ytterligere boring (19) for en særskilt hjelpestift (20) er anordnet i huset (3,33) og mellomstykket (5,35) og innrettet til å påvirkes av flater (IA,IB,31A,31B) på sylinderen (1,31) slik at hjelpestiftens blokkering av mellomstykket (5,35) i forhold til huset (3,33) oppheves når sylinderen (1,31) dreies en gitt vinkel i forhold til mellomstykket .

2. Sylinderlås ifølge krav l, karakterisert ved at hjelpestiften (20) er plassert aksielt innenfor låsestiftene (21) sett i forhold til nøkkelsporets åpning.

3. Sylinderlås ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de nevnte flater på sylinderen (1) omfatter en fortrinnsvis plan innskjæring (IB) fra den omgivende sylinderflate (IA) .

4. Sylinderlås ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det for løsbar innbyrdes fiksering av sylinderen (1) og mellomstykket (5) i en normal vinkelstilling er anordnet et fjærpåvirket knastorgan (25) på den ene (1) av delene og et komplementert spor (28) på den andre (5) av delene.

5. Sylinderlås ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at mellomstykket (5) har en hulsylindrisk form og i det vesentlige omslutter sylinderen (1) samt er selv i det vesentlige omsluttet av huset (3).

6. Sylinderlås ifølge krav 5, karakterisert ved at en medbringeranordning (7) besørger dreining av mellomstykket (5) sammen med sylinderen (1) når denne dreies ut over den gitte vinkel, og at et organ (9) på mellomstykket er innrettet til å bevege et sperreorgan for en lås, f.eks. en låserigel.

7. Sylinderlås ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at mellomstykket (35) har form av en hulsylindersektor som omfatter en vinkel vesentlig mindre enn 180° og er innrettet til å kunne beveges i et sektorformet kammer i huset (33) med vinkelutstrekning mellom begrensningsvegger (37A, 37B) noe større enn hulsylinder-sektorens vinkel, og at et organ på sylinderen (31) er innrettet til å bevege et sperreorgan for en lås, f.eks. en låserigel.

8. Sylinderlås ifølge krav 7, karakterisert ved at den omfatter ytterligere en radielt bevegbar stift (40) anordnet i en boring (41) i mellomstykket (35) og innrettet til med sin indre ende (40A) å samvirke med et kort periferisk spor (31C) på sylinderen (31) og til under fjærpåvirkning å presses med sin motsatte ende mot den indre sylinderflate i huset (33) , og at husets sylinderflate i en viss vinkelstilling har en fordypning (33A) for den nevnte motsatte ende av stiften (40), slik at en blokkeringsvirkning mellom sporet (31C) og den indre ende (4OA) oppheves for å tillate fortsatt dreiebevegelse av sylinderen (31) ved opplåsning.