NO169999B - Langrennsski - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en langrennsski og mer spesielt en forbedret løpesåle for en langrennsski.

Ved en langrennsski er det ønskelig at sålen er utformet med fordypninger som hemmer bevegelse bakover for skien, det disse fordypninger er utformet på en måte som frembringer relativt liten friksjonsmotstand eller annen motstand mot bevegelse fremomver for skien over sneflaten. Når således skiløperen går oppover bakke vil skien være istand til å gripe sneen for å forhindre bakoverglidning. På den annen side, når skien glir, f.eks. ved løp nedover bakke er liten friksjonsmotstand ønskelig.

En annen faktor er at det er ønskelig å la skien gli i retning fremover over sneflaten på en slik måte at det minimaliseres enhver støy som kan frembringes. Det er vanlig ved en langrennsski at den frembringer en slags summende lyd når skien glir over sneflaten.

Det foreligger forskjellige sporutforminger for skien. En utforming som er benyttet i den tidligere kjente teknikk er å utforme skien med et antall halvsirkulære eller skjellformede fordypninger, med den konkave flate på den krummede fordypning vendt i retning bakover og med bunnflaten av fordypningen hellende gradvis nedover mot bunnen av skiflaten i en bakoverrettet retning.

Det er således en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en langrennsski med en forbedret såleutforming som gir egnet motstand mot glidning bakover på skien over sneflaten, mens friksjonsmotstanden mot den fremmoverrettede glidende bevegelse for skien over sneen minimaliseres og hvor det også avdempes eller reduseres uønsket støy som kan skrive seg fra skiens glidning over sneflaten.

Langrennsskien ifølge foreliggende oppfinnelse har en fremre ende, en bakre ende, to sideflater, en såle-løpeflate som ligger i det vesentlige i et sålekontaktplan, og et antall spor i løpeflaten, som utstrekker seg i det vesentlige tvers over såleflaten.

Hensikten med oppfinnelsen oppnås ved en langrennsski av den nevnte art som er kjennetegnet ved at

a. hvert spor omfatter:

i) en midtre spordel med en hovedinnretningskomponent

som er vinkelrett til lengdeaksen,

ii) to sidespordeler som utstrekker seg fra den midtre spordel i sideretning og utover mot sideflatene, med en moderat bakoverrettet helning på en slik måte at sidespordelene utstrekker seg til sidekantene av skien, og

iii) hvert av sporene har en fremre sporflatedel med en relativt steil vertikal innretting for dannelse av en relativt skarp nedre fremre kant ved såleflaten, og en hovedflatedel som utstrekker seg fra den øvre kantdel av den fremre spordel bakover med en moderat nedoverrettet helling mot

kontaktplanet,

b. et antall i det vesentlige flate mellomflatedeler som utstrekker seg over såleflaten ved kontaktplanet og

plassert vekselvis til sporene, og

c. de ytre endedeler på de fremre sporflatedeler på hver sidespordel ender ved et sted, sett i tverretningen som liggende bak en fremre midtdel på en bakenforliggende neste midtflatedel på en slik måte at en linje som blir trukket på tvers over den fremre midtdel av mellomdelen også vil forløpe over de ytre endedeler av den foran-liggende mellomdel.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene.

Den midtre spordel utstrekker seg fordelaktig på tvers i en retning, i det vesentlige rettvinklet til lengdeaksen og har fordelaktig en lengdedimensjon lik minst ca. en fjerdedel av en breddedimensjon for skien.

Skiens såle kan også være utformet med et i lengderetning forløpende senterspor.

Dessuten kan spor som er plassert ved en midtdel av skien være avstandsplassert tettere til hverandre enn sporene som er plassert lenger foran og lenger bak på skien.

Det er ønskelig at skråvinkelen for sidespordelen i forhold til en tversgående horisontal akse ligger mellom ca. en sjettedel og en halvdel av en rett vinkel og mest fordelaktig mellom ca. en fjerdedel og en tredjedel av en rett vinkel. Ved den foretrukkede utførelse er denne vinkel ca. 25°.

Ved en foretrukket utførelse kan også den fremre sporflatedel danne en vinkel med vertikalretningen mellom ca. 0° og en halvdel av en rett vinkel. I den foretrukkede utførelse ligger denne vinkel mellom ca. en femtedel av en rett vinkel og en tredjedel av en rett vinkel. Også ved den foretrukkede utførelse vil en maksimal dybdedimensjon for hvert spor være mellom ca. 0,254 mm og 0,635 mm og fortrinnsvis mellom ca. 0,508 mm og 0,762 mm. Den foretrukkede dybdedimensjon er ca. 0,635 mm.

Fig. 1 viser et sideriss av skien ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 er et bunnplanriss av denne,

fig. 3 er et bunnplanriss av midtdelen av skien på fig. 2, tegnet i forstørret målestokk,

fig. 4 er et ytterligere riss av bunndelen til midtseksjonen av skien, tegnet i en enda større målestokk,

fig. 5 er et snittriss tatt langs linjen 5-5 på fig. 4,

fig. 6 er et riss langs linjen 6-6 på fig. 4,

fig. 7 er et riss langs linjen 7-7 på fig. 4.

Skien 10 har en fremre ende 12, en bakre ende 14, en hoved-midtdel 16, en bunnflate eller såle 18 og to sideflater 20. For å forenkle beskrivelsen kan skien 10 bli betraktet som en ski med en lengdeakse 30 som utstrekker seg fra den fremre til den bakre ende og en tverrakse 32. (Se fig. 2). De fremre og bakere såledeler 22 henholdsvis 24 er utformet i alt vesentlig flatt. Den midtre såleflatedel 26 er utformet med et antall på tvers forløpende spor 28.

Under henvisning til fig. 4 vil man se at hvert spor 28 omfatter en midtdel 34 og to sidedeler 36. Videre ser man av fig. 5 og 6 at hvert spor 28 i tverrsnitt har en fremre flatedel 37 som har en relativt bratt skråvinkel i forhold til vertikalplanet. Denne skråvinkel som er antydet ved 38 på fig. 5 er hensiktsmessig mellom ca. 0° og en halvdel av en rett vinkel, og særlig fordelaktig mellom en femtedel og en tredjedel av en rett vinkel. Generelt sagt ligger den mellom ca. 20° og 30°.

Hvert spor har også en nedovervendt hovedflatedel 39 som har en meget moderat nedoverrettet helning for å gå over i en kontinuerlig kurve ved 40 og til en mellombunnflatedel 42. Hver bunnflatedel 42 ligger i et kontaktplan som såleflaten 18 opptar. De ytre sporflatedeler 36 har en tverrsnittsutforming som er i det vesentlige det samme for den midtre spordel 34.

Såleflaten 18 er utformet med et i lengderetning forløpende senterspor 44 (se fig. 7). Videre er det ved forbindelsesstedet for de ytre spordeler 36 og de indre spordeler 34 avtrappede i lengderetning forløpende forbindelsesdeler 48 (se fig. 6) med en dybde tilnærmet lik den ved den fremre del av hvert spor 34 og med dybden avtagende i retning fremover mot det fremre endepunkt 50.

Ved bruk, når skiløperen går oppover bakke vil sporene 28 samvirke med sneflaten på en slik måte at det forhindres en glidning bakover i for stor utstrekning på skien 10. På den annen side, når skien glir (f.eks. i et spor nedover) vil virkningen av bunnflaten 18 være slik at den relative mindre friksjonsmotstandsstørrelse frembringes. Det skal bemerkes at sporene 28 er anordnet i forhold til hverandre slik at de mellomliggende flate såledeler 42 som ligger i kontaktplanet har, i forhold til en linje trukket på tvers av skiens såleflate, alltid en del i kontakt med sneen. Videre er spor-sidedelene 36 skråvinklet på en måte slik at samvirket for den nedre fremre kant 52 på sidespordelene 36 kan betraktes som at de har en hoveddiagonalkomponent 46 vinkelrett til kanten 52, en bakre flatekomponent 58 og en sidekomponent 60. Teoretisk kan det sies at denne skråvinklingsutforming har den virkning, i forhold til kontakt med sneflatene og eventuelt i forhold til et lite luftrom umiddelbart bak den fremre sporflate 37 at den dynamiske virkning for bevegelsen av skiflaten 18 i forhold til sneflaten reduseres for å dempe virkningen av meget små slag og overføring av energi fra slike slag i tverretning mot den langsgående senterlinje av skien.

I alle tilfeller, uavhengig av riktigheten og nøyaktigheten for ovennevnte hypotese er det funnet at en ski fremstilt med den utforming som er antydet ovenfor vil være i stand til å gripe sneflaten på en måte som hensiktsmessig hindrer bakoverglidning mens den minimaliserer friksjonsmotstand og/eller annen motstand mot glidning fremover. Det er også funnet at i forhold til tidligere kjente skiutforminger som brukes ^dag vil skien ifølge foreliggende oppfinnelse frembringe relativt mindre støy når den glir.

Fordelaktig er den maksimale dybdedimensjon 62 for hvert spor 28 (se fig. 5) mellom ca. 25,4 mm og 1,27 mm og fortrinnsvis mellom ca. 0,508 mm og 0,762 mm. Den foretrukkede dimensjon er ca. 0,635 mm.

Skråvinkelen for sidespordelen 36 er fordelaktig mellom ca. 1 sjettedel og en halvdel av en rett vinkel og mer fordelaktig mellom ca. en fjerdedel og en tredjedel av en rett vinkel. I den foretrukkede utførelse er denne vinkel ca. 25°.

Avstanden mellom de forskjellige spor 28 ved den foretrukkede utførelse er vist på fig. 3. Ved den fremre del "a" er det 10 likt avstandplasserte spor med en avstand på ca. 15,24 mm. En andre seksjon "b" har 12 likt avstandsplasserte spor 28 med en avstand på 12,7 mm og med en total lengdedimensjon på ca. 15,24 cm. Midtseksjonen "cM har en total lengdedimensjon på 33,5 cm med 33 spor som er avstandplassert med ca. 10,16 mm. Den neste seksjon "d" har en total lengde på ca. 11,43 cm, med ni spor som har en innbyrdes avstand på 12,7 mm. Til slutt har den bakre seksjon en total lengde på 10,67 cm med 7 likt avstandsplasserte spor 28 med en innbyrdes avstand på 15,24 mm.

Ved midtseksjonen av skien hvor sporene er plassert nærmest hverandre vil lengded imens jonen for hvert spor "f" (se fig. 5) være moderat mindre enn halvdelen av lengdedimensjonen "g" for den tilstøtende flate del 42 som ligger i kontaktplanet for såleflaten. Fortrinnsvis kan lengdedimensjonen "f" være mellom ca. en fjerdedel og en halvdel av lengdedimensjonen "g" og fortrinnsvis ca. en tredjedel av denne dimensjon. Breddedimen-sjonen for skien ved den foretrukkede utførelse ér ca. 5 cm.

Den totale lengdedimensjon "h" for den fremre spordel 34 er tilnærmet lik lengdedimens jonen "i" for hver av sidespordelene 36 og generelt mellom ca. to ganger og en halv gang dimensjonen for hver av sidespordelene 36.

Det skulle være klart at forskjellige modifikasjoner kan utformes uten å avvike fra læren i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Claims (7)

1. Langrennsski med en frontende, en bakre ende, to sideflater og en såle-løpeflate som ligger i det vesentlige i et sålekontaktplan, og hvor et antall spor i løpeflaten, som utstrekker seg i det vesentlige tvers over såleflaten, karakterisert ved at a. hvert spor omfatter: i) en midtre spordel med en hovedinnretningskomponent som er vinkelrett til lengdeaksen, ii) to sidespordeler som utstrekker seg fra den midtre spordel i sideretning og utover mot sideflatene, med en moderat bakoverrettet helning på en slik måte at sidespordelene utstrekker seg til sidekantene av skien, og iii) hvert av sporene har en fremre sporflatedel med en relativt steil vertikal innretting for dannelse av en relativt skarp nedre fremre kant ved såleflaten, og en hovedflatedel som utstrekker seg fra den øvre kantdel av den fremre spordel bakover med en moderat nedoverrettet helling mot kontaktplanet, b. et antall i det vesentlige flate mellomflatedeler som utstrekker seg over såleflaten ved kontaktplanet og plassert vekselvis til sporene, og c. de ytre endedeler på de fremre sporflatedeler på hver sidespordel ender ved et sted, sett i tverretningen som liggende bak en fremre midtdel på en bakenforliggende neste midtflatedel på en slik måte at en linje som blir trukket på tvers over den fremre midtdel av mellomdelen også vil forløpe over de ytre endedeler av den foran-liggende mellomdel.

2. Ski ifølge krav 1, karakterisert ved at sidespordelene danner en sporhelningsvinkel med tverraksen, mellom ca. en sjettedel og en halvdel av en rett vinkel.

3. Ski ifølge krav 2, karakterisert ved at sporhelningsvinkelen er mellom ca. en fjerdedel og en tredjedel av en rett vinkel.

4. Ski ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert av sporene har en maksimal dybdedimensjon mellom ca. 0,254 mm og 1,27 mm, fortrinnsvis mellom 0,508 mm og 0,762 mm.

5. Ski ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert av sporene har en lengdedimensjon parallelt til lengdeaksen mellom ca. en fjerdedel og en halvdel av lengdedimensjonen for hver av mellomflatedelene.

6. Ski ifølge krav 5, karakterisert ved at lengdedimensjonen er mellom ca. en tredjedel av lengdedimensjonen på hver av mellomflatedelene.

7. Ski ifølge krav l, karakterisert ved at sporflatedelen danner en vertikal vinkel med den vertikale akse på mindre enn en halvdel av en rett vinkel, idet den vertikale vinkel fortrinnsvis er mellom ca. 0° og en tredjedel av en rett vinkel, og mest foretrukket mellom en femtedel og en tredjedel av en rett vinkel.