NO169808B - Anordning for aa sikre telefonroer mot glidning. - Google Patents

Abstract

Anordning for sikring av gjenstander mot glidning, særlig for sikring av telefonrør når de under bruk støttes mot brukerens ene skulderparti. Den omfatter et basislag (11). som på ei side er forsynt med et klebemiddelsjikt (12) og som på motstående side er påført et sjikt (15) med et f r iks jonsø.kende materiale, særlig et kornformet eller polymert materiale som er transparent. Basislaget (11) er påført grafisk informasjon på den side som er vendt mot det friksjonsøkende materialet.

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av

formaldehyd.

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved fremstilling av formaldehyd ved oksydasjon av metanol.

Kjente metoder for denne fremstilling er dels den såkalte s.ølvmetode med sølv som katalysator og luftunderskudd og dels den såkalte Formox-metode med metalloksy.d som katalysator og luft overskudd.. Den sistnevnte metode må anses som mer moderne enn den førstnevnte og beror på det prinsipp at man skaffer en metanol-luftblanding som har

et metanolirinhold av 5 8 Jf, og som ledes inn i en reaktor og der undergår en eksoterm reaksjon. De av reaksjonsvarmen opphetede reaksjonsgasser avkjøles i en varmeveksler, den såkalte etterkjøler, som frembringer damp, og ledes siden inn i et absorbsjonssystem hvor de absorberes i vann. Fra absorbsjonssystemet tar man vanligvis ut en 37 prosents formalinoppløsning.

Ved Fqrmox-métoden er det vanlig at man leder omtrent

10 - 20% av den i reaktoren nødvendige luftmengde inn i''-et fordampningsapparat som metanolen ledes inn i for å fordampes ved oppvarmning med damp. Hove.dluftstrømmen, som.vanligvis ikke blir varmet opp på annen måte enn med den varme som utvikles ved kompresjonen, forenes med metanol-luftb.landingen og ledes deretter direkte inn i reaktoren. Temperaturen av luftstrømmen ved inngangen til reaktoren blir da vanligvis 50 - 60°C, men kan ved lav utendørstemperatur synke helt til omkring 30°C og forårsake forstyrrelser i reaktoren. Ved suksessive forbedrin-ger av metoden har det vært mulig å redusere trykkfallet i reaktoren og øvrige deler av anlegget i betydelig grad, hvorved kompresjonsvarmen stadig ble mindre. Der foreligger således.et behov for forvarmning av luften som går inn i reaktoren.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det ovennevnte problem løst ved at den luft som kreves for oksydasjonen, forvarmes i en med-strøms-varmeveksler ved hjelp av reaksjonsgassene fra reaktoren. Grunnen til at der velges en medstrøms-varmeveksler, er at man derved kan kjøle reaksjonsgassene ned mot duggpunktet uten at der,foreligger fare for kondensasjon av dem, da varmeoverføringsflatene ikke er underkjølet som ved en motstrøms-varmeveksler. Da volumene av den innkommende luft og reaksjonsgassene er omtrent like store, vil temperaturen av luften og av avgassene nærme seg middelverdien av temperaturene av luften og reaksjonsgassene ved disses inngang til varmeveksleren.. I samsvar med oppfinnelsen blir det således mulig å ta ut den siste overskuddsvarme fra reaksjonsgassene ved at den for oksydasjonen nødvendige luft forvarmes til en temperatur av 90 - 120°C i en medstrøms-varmeveksler ved hjelp av de fra reaktoren kommende reaksjonsgasser som i forveien har avgitt en del av sitt varmeinnhold, og reaksjonsgassene i medstrøms-varmeveksleren nedkjøles til en temperatur over reaksjonsgassenes duggpunkt, det vil s-i til en temperatur' av 95 - 110°C.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli nærmere belyst under hen-visning til fire oversiktsskjemaer for prosessen, betegnet fig.. 1-4.

Den innkommende kolde luft blir i utførelsen på fig. 1 kompri-mert av kompressoren 1, oppvarmet i medstrøms-varmeveksleren 2 og delt opp i to strømmer 3 og 4. Den mindre luftstrøm 3- blir, likesom også metanolen 5 ledet inn i et fordampningsapparat 6, hvor metanolen for-dampes ved oppvarmning med damp, f.eks. fra en varmeveksler 7. Metanol-luftblandingen blir så forenet med hovedluftstrømmen 4 og ledet inn i reaktoren 8. Temperaturen i reaktoren reguleres på vanlig måte ved hjelp av et varmeoyerføringsmedium og en varmeveksler 12. Overskudds-varmen tas ut i form av damp med mulighet for variasjon av damptrykket opp til 40 kp/cm overtrykk. De hete reaksjonsgasser fra reaktoren avkjøles delvis i varmeveksleren 7, som frembringer damp. Reaksjonsgassene avkjøles sluttelig i medstrøms-varmeveksleren 2 i samsvar med oppfinnelsen og går siden inn i et absorbsjonssystem 9, hvor de absorberes f.eks. i vann. Fra absorbsjonssystemet blir der tatt ut en 30 - 60 prosents, vanligvis en 37 - 50 prosents formalinoppløsning.

Fremgangsmåten i -henhold til fig. 1 kan modifiseres som anskueliggjort på fig. 2, som stemmer overens med fig. 1 når unntas at den innkommende luft som er oppvarmet i medstrøms-varmeveksleren 2, ikke blir delt i to strømmer. Ved dampoppvarmning fordampes metanolen 5 uten at der er truffet forholdsregler for å oppvarme eller kjøle luften 4. Fremgangsmåten til utførelse av fordampningen medfører høyt varmeoverføringstall, altså høy K-verdi. Ved målinger er denne funnet å være ca. 3 ganger så høy som for.tilsvarende gass, metanol - luft. Apparatet blir derfor lite.og økonomisk. Som materiale kan man uten ulempe anvende karbonstål. Ved å benytte en uforgrenet luftledning unngår man også trykkfallet i den strupeventil (10, fig. 1) som ellers behøves for å dele den innkommende luft i en hovedluftstrøm og en mindre luftstrøm. Dessuten forenkles tilsynet med prosessen..

Fremgangsmåten kan også modifiseres som anskueliggjort på fig. 3, hvorav det fremgår at luften etter medstrøms-varmeveksleren 2 går til en metanolfordamper 13, hvor man ved hjelp av den oppvarmede luft kan fordampe metanolen 5 uten tilførsel av ekstra varme. Samtidig skjer der imidlertid en avkjøling av luften, så temperaturen av den ut-gående gassblanding H4 synker til ca. 20 - 25°C. Gassblandingen opp-varmes i varmeveksleren 7 i motst-røm til reaksjonsgassen fra reaktoren. Varmedverføringstallet er riktignok ca. en tredjedel av hva som svarer til det "i apparatet 11 på fig. 2, men temperaturdifferansen er vesentlig større, så man bare behøver å øke varmeoverføringsflaten forholdsvis lite. Fordelen ved metoden i henhold til fig. 3 sammenlignet med den på fig. 2 er at man bli helt uavhengig av dampsystemet^

En ytterligere modifikasjon av metoden er anskueliggjort på fig. 4, hvorav det fremgår at luften etter medstrøms-varmeveksleren 2 går direkte til -motstrøms-varmeveksleren 7. I denne blir der innsprøytet metanol, og man vinner da fordelen av et ca. 3 ganger så høyt varme-overføringstall som ved det tilsvarende apparat på fig. 3. Metoden er således en forbedring av den som er anskueliggjort på fig. 3. Metanol-fordamperen 13 på fig. 3 kan herved sløyfes helt. Man kan også tenke seg å bygge sammen varmevekslerené 2 og 7, noe som kan være gunstig også ved metodene ifølge fig. 1-3.

Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse oppnås foruten de ovennevnte fordeler også at man får en bedre kvalitet av formalinet, høyere omsetningsgrad, høyere utbytte samt Jenger katalysator-levetid. Kvalitetsforbedringen ytrer seg også i lavere innhold av maursyre.

Den nedenstående tabell viser to parallelle kjøringer, i tilfellet I med et konvensjonelt anlegg og i tilfellet II med et anlegg ifølge oppfinnelsen. Som det fremgår av tabellen, blir metanoltapet, regnet i prosent av tilført metanol,, betydelig lavere i tilfellet II enn i tilfellet I, nemlig med en forskjell, regnet i prosent, på 0,5 - 0,7. Omsetningsgraden, som angis i prosent omsatt metanol, blir da tilsvarende større. Som en følge av det lavere metanolinnhold i det ferdige forma- ■ lin - et innhold som øker med driftstiden - er det mulig å forlenge denne tid betraktelig. I tilfellet I ble driften avbrudt etter 200 døgn, mens systemet i tilfellet II til og med fungerte tilfredsstillende ettu_ 300 døgn. En slik bedring av katalysator'-levetiden gir betraktelig bedre driftsøkonomi ved at den samme katalysator-mengde kan benyttes for mer enn 50$ større produksjon.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av formaldehyd ved oksydasjon av metanol i dampform med overskudd av luft og kjoling av reaksjonsgassene uten risiko for kondensasjon under samtidig forvarmning av reaksjons-luften, karakterisert ved at den for oksydasjonen nod-vendige luft forvarmes til en temperatur av 90 - 120° C i en medstroms-varmeveksler ved hjelp av de fra reaktoren kommende reaksjonsgasser som i forveien har avgitt en del av sitt varmeinnhold, og reaksjonsgassene i medstroms-varmeveksleren nedkjoles til en.temperatur over reaksjonsgassenes duggpunkt, det vil si til en temperatur av 95 - 110° C.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at metanolen fordampes og blandes med den forvarmede hovedluftstrom uten noen vesentlig kjoling eller oppvarmning av denne.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at luften forvarmes så hoyt at metanolen kan innsproytes og fordampes direkte i hovedluftstrbmmen.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den forvarmede luft i en motstroms-varmeveksler blandes med den i denne fordampede metanol.