NO169424B - Fremgangsmaate og apparat for regenerering av katalysatorpartikler anvendt ved hydrocarbonomdannelsesreaksjoner - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat for regenerering av katalysatorpartikler anvendt ved hydrocarbonomdannelsesreaksj oner.

Katalysatorregenereringen foretaes ved fremgangsmåten etter et i og for seg kjent system med bevegelige sjikt, hvor katalysatoren føres gjennom diverse behandlingssoner i én enkelt beholder. Katalysatoren føres nedad gjennom regenereringsbeholderen ved tyngdekraftens hjelp. Katalysatoren bringes i kontakt med en varm, oxygenholdig gasstrøm for å fjerne koks som hoper seg opp på overflaten av katalysatoren mens denne befinner seg i en hydrocarbonomdannelsesreak-sjonssone. Koks består hovedsakelig av carbon, men inneholder også en relativt liten mengde hydrogen. Mekanismen ved fjerning av koks går ut på å oxydere koksen til carbondioxyd og vann. Etter at den har passert gjennom en forbrenningssone ledes katalysatoren inn i en tørkesone for å fjerne vannet som er blitt dannet i forbrenningssonen, og som er blitt til-bakeholdt på katalysatoren istedenfor å være blitt drevet med av forbrenningsgassene. Fjerning av vannet foretaes ved at det ledes en varm, tørr luftstrøm gjennom katalysatoren. Tørr katalysator føres inn i en katalysatoravkjølingssone, hvor den avkjøles. Etter foretatt avkjøling føres katalysatoren ut av regenereringsbeholderen.

I US patentskrift nr. 3 652 231 beskrives en kontinuerlig katalysatorregenereringsprosess som benyttes i for-bindelse med katalytisk reforming av hydrocarboner. US patentskrifter nr. 3 647 680 og 3 692 496 er eksempler på patentskrifter hvor det også beskrives regenerering av refor-mingkatalysatorer.

I US patentskrift nr. 3 838 038 omtales eksempler på hydrocarbonomdannelsesprosesser for hvilke et regenererings-apparat med bevegelig sjikt kan benyttes. Listen over eksempler innbefatter hydrokrakking og andre hydr©behandlings-prosesser, isomerisering, alkylering og dehydrogenering.

I henhold til US patentskrift nr. 3 978 150, hvor det beskrives en fremgangsmåte for katalytisk dehydrogenering av mettede normale paraffiner, spesielt slike som har 2-6 car-bonatomer pr. molekyl, benyttes en katalysator som kan regenereres i et apparat konstruert i henhold til US patentskrift nr. 3 652 231, skjønt det ikke kreves noen halogeneringssek-sjon. Andre dehydrogeneringskatalysatorer vil finnes omtalt i US patentskrifter nr. 4 438 288 og 4 506 032.

I US patentskrift nr. 3 745 112 beskrives en katalysator med bredt anvendelsesområde som fortrinnsvis regenereres ved hjelp av en prosess med bevegelig sjikt.

Når et kontinuerlig katalysatorregenereringssystem med bevegelig sjikt såsom det som beskrives i enkelte av de ovenfor omtalte patentskrifter (f.eks. US patentskrifter nr. 3 692 496 og 3 647 480) benyttes for å regenerere katalysator benyttet ved katalytisk reforming, er det vanlig praksis å avkjøle katalysatoren etter at den er blitt tørret og før den transporteres til en reduksjonssone. Dette foretaes normalt ved at katalysatoren som er blitt fjernet fra en regenereringsbeholder (såsom den vist i US patentskrift nr. 3 652 231), føres gjennom en kjølebeholder hvor det foretaes kjøling med vann som strømmer gjennom kjølespiraler anbrakt i en kjølebeholder. Ved regenereringen av katalysatorene ifølge US patentskrifter nr. 4 438 288, 3 745 112 og 4 506 032 (anført ovenfor) er det også nødvendig å avkjøle katalysatoren før den strømmer inn i reduksjonssonen.

Det er et siktemål med oppfinnelsen å regenerere katalysatorpartiklene ved å erstatte en luftoppvarmningsinnret-ning i en beholder som er adskilt fra regenereringsbeholderen med en mindre oppvarmningsinnretning som er anordnet inne i regenereringsbeholderen.

Med foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det således en fremgangsmåte ved regenerering av katalysatorpartikler som er blitt brukt i hydrocarbonomdannelsesreaksjoner, hvor man: (a) fører brukte katalysatorpartikler ved tyngdekraftens hjelp gjennom en forbrenningssone som holdes ved en koksoxyderende temperatur, i hvilken forbrenningssone katalysatoren bringes i kontakt med en regenererende oxygenholdig gass, (b) ved tyngdekraftens hjelp fører katalysator som forlater forbrenningssonen, gjennom en katalysatortørkesone hvor vann fjernes fra katalysatoren, (c) fører luftstrømmen som forlater tørkesonen, inn i forbrenningssonen, og (d) tar ut regenererte og tørrede katalysatorpartikler fra katalysatorkjølesonen.

Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at

(e) katalysatorpartikler som forlater katalysator-tørkesonen ved tyngdekraftens hjelp føres gjennom en katalysa-torkjølesone hvor katalysatorens temperatur reduseres, (f) en avkjølt og tørret luftstrøm føres oppad gjennom katalysatorkjølesonen i motstrømskontakt med katalysatoren, hvorved katalysatoren avkjøles og luftstrømmen oppvarmes, (g) luftstrømmen varmes opp til koksoxydasjons-temperatur, etter at den har forlatt katalysatorkjølesonen, i en luftoppvarmningssone anordnet i den samme beholder som katalysatorkjølesonen, (h) luftstrømmen som forlater luftoppvarmningssonen føres oppad gjennom katalysatortørkesonen i motstrømskontakt med katalysatoren, slik at vann fjernes fra katalysatoren, og (i) de regenererte og tørkede katalysatorpartiklene avkjøles og fjernes fra katalysatorkjølesonen.

Den tørre luftstrøm føres inn i bunnen av regenereringsbeholderen. Luftstrømmen oppvarmes i katalysatoravkjø-lingssonen gjennom varmeveksling med katalysator og oppvarmes ytterligere ved hjelp av varmespiraler som er anordnet i regenereringsbeholderen over katalysatoravkjølingssonen. Etter å være blitt oppvarmet strømmer luftstrømmen gjennom katalysa-tortørkesonen for å avstedkomme fjerning av vann. Deretter strømmer den inn i forbrenningssonens gassoppsamlingsdel, hvor den blander seg med gassen dannet ved forbrenningen og med inerte gasser som har passert gjennom katalysatoren. Denne blanding, betegnet røkgass, taes ut fra forbrenningssonen, og en del av den tilbakeføres til forbrenningssonen, hvor den bringes i kontakt med katalysatoren for å avstedkomme avbren-ning av koks. Den del som ikke tilbakeføres, blir simpelthen sluppet ut i atmosfæren. Således benyttes den samme luftstrøm for avkjøling av katalysatoren, for tørring av katalysatoren og for forbrenning av koksen. Ved den regenerering av katalysator som benyttes ved katalytisk reforming, kan et ytterligere regenereringstrinn være nødvendig, slik det vil bli forklart nedenfor.

Med oppfinnelsen tilveiebringes det dessuten et apparat for regenerering av katalysatorpartikler som er blitt brukt ved hydrocarbonomdannelsesreaksjoner, hvilket apparat er forsynt med anordninger for tørking og avkjøling av katalysatorpartiklene i én beholder, og omfatter: (a) en vertikalt anordnet beholder gjennom hvilken katalysatorpartikler kan bevege seg ved tyngdekraftens innvirkning, hvilken beholder har en sylindrisk øvre seksjon omfattende en forbrenningssone og en sylindrisk nedre seksjon som har mindre diameter enn denne øvre seksjon, og et katalysatoruttak anordnet i den nedre ende av den nedre seksjon, (b) to vertikale, sylindriske katalysatortilbakeholdelsessikter med ulike diametere som strekker seg i det vesentlige gjennom den øvre seksjon av beholderen, som er konsentriske med hverandre slik at det dannes et ringformet volum gjennom hvilket et nedadsigende sjikt av katalysator kan bevege seg ved tyngdekraftens innvirkning, hvilket ringformede volum kommuniserer med den nedre seksjon av beholderen, og som er konsentrisk anordnet i den øvre seksjon av beholderen slik at det dannes et ringformet rom for fordeling av gass mellom beholderveggen og sikten med den største diameter, (c) minst ett inntak for brukt katalysator på beholderen og minst én indre katalysatorinntaksrørledning som er forbundet med nevnte katalysatorinntak, og som kommuniserer med en øvre del av det ringformede nedadsigende sjikt av partikler som holdes på plass innenfor katalysatortilbakeholdelsessiktene, (d) minst ett inntak for regenereringsgass på beholderen, hvilket inntak kommuniserer med det ringformede gassfordelingsrom, (e) minst ett uttak for røkgass på beholderen, hvilket uttak kommuniserer med et sylindrisk, sentralt rom innesluttet av katalysatortilbakeholdelsessikten med den minste diameter, (f) en katalysatortørkesone, som omfatter den øverste del av den nedre seksjon av beholderen og kommuniserer med det ringformede katalysatorsjikt, og (g) et luftinntak på beholderen med en innretning for luftfordeling forbundet med luftinntaket.

Apparatet er særpreget ved at

(i) tørkesonen er plassert i den øverste del av beholderens nederste seksjon, (ii) en oppvarmingssone for luft er anordnet i beholderens nederste seksjon under tørkesonen, for oppvarming av

den oppadstigende luftstrøm, og

(iii) en kjølesone for katalysator er plassert umiddelbart under luftoppvarmingssonen og over innretningen for luftfordeling.

I US patentskrift nr. 3 652 231 beskrives et regene-reringsapparat som i visse henseende ligner apparatet ifølge oppfinnelsen. Dette apparat omfatter imidlertid ingen kataly-satoravkjølingssone eller oppvarmningssone for tørr luft.

Når en katalysator må halogeneres som en del av rege-nereringsprosessen, omfatter apparatet ifølge oppfinnelsen likeledes en katalysatorhalogeneringssone som utgjøres av en forlenget del av den øvre seksjon av beholderen og katalysatortilbakeholdelsessiktene, hvilken forlengede del er anordnet under forbrenningssonen, hvor det ringformede volum dannet av katalysatortilbakeholdelsessiktene kommuniserer med katalysa-tortørkesonen, og apparatet omfatter dessuten: (a) en horisontal, ringformet skilledel som er anordnet i det ringformede rom i den øvre seksjon for fordeling av gass ved halogeneringssonens øvre grense, og som strekker seg mellom beholderens sidevegg og sikten med den største diameter for å hindre gasstrømning mellom halogeneringssonen og forbrenningssonen i det ringformede gassfordelingsrom, (b) minst et halogeninntak på beholderen, hvilket inntak kommuniserer med halogeneringssonens ringformede gassfordelingsrom, (c) minst ett halogenuttak og minst én halogenut-taksrørledning som er forbundet med halogenuttaket og kommuniserer med det sentrale rom som innesluttes av sikten med den minste diameter, og (d) strømningsledende innretninger, plassert i det sentrale rom, for å lede en del av den gass som strømmer opp gjennom det sentrale rom i halogeneringssonen inn i halogen-utløpsrørledningen og for å avlede en del av gassen som strøm-mer i gassfordelingsrommet i halogeneringssonen, gjennom kata-

lysatorsjiktet og inn i det sentrale rom i forbrenningssonen. Fig. 1 viser skjematisk en utførelsesform av apparatet ifølge oppfinnelsen. Figurene 2 og 3 viser tverrsnitt gjennom apparatet på de steder som er vist på fig. 1, men de er tegnet i større målestokk. Enkelte elementer som ikke har noen di-rekte tilknytning til den foreliggende oppfinnelse, er blitt utelatt fra tegningene (eksempelvis er flensbolter øverst på beholderen ikke vist). Figurene 1-3 skal nu benyttes som et hjelpemiddel for å beskrive oppfinnelsen nærmere. Som ovenfor nevnt viser tegningene kun de elementer som er viktige for en klar for-ståelse av oppfinnelsen. For andre detaljer vises det til de ovenfor anførte US patentskrifter nr. 3 652 231, 3 647 680 og 3 692 496.

Som redegjort for i de ovenfor omtalte patentskrifter omfatter katalysatorpartiklene av den type som regenereres i apparatet ifølge oppfinnelsen, et substrat, såsom alumi-niumoxyd, i form av kuler av diameter fra 0,8 til 6,4 mm. Katalysatorpartiklene inneholder også diverse materialer

som er blitt avsatt på substratet, såsom platina og et halogen .

Idet det nu henvises til fig. 1, innføres katalysatorpartikler i regenereringsbeholder 1 gjennom inntak 34. Skjønt to katalysatorinntak er vist, kan det også benyttes bare

ett inntak eller flere inntak. Det er anordnet to katalysatortilbakeholdelsessikter 16 og 19 i en øvre seksjon av regenereringsbeholder 1. De to katalysatortilbakeholdelsessikter har sylindrisk form, har som sine respektive senterakser regenereringsbeholderens senterakse, og er konsentrisk anordnet

i en øvre seksjon av regenereringsbeholderen. Sikter 16 og 19 danner et ringformet rom gjennom hvilket en nedadsigende ringformet søyle, eller skikt, av katalysator 26 (se fig.

3) beveger seg ved tyngdekraftens hjelp. Katalysatorinntaks-rørledninger som utgjøres av forlengelser av inntak 34, avgir katalysator på punkter fordelt rundt det ringformige skikt. Katalysatorsiktene har tilstrekkelig små åpninger til å hindre katalysatorpartikler i å passere gjennom siktene eller i å bli sittende fast i siktene. For en beskrivelse av siktene skal det vises til US patentskrift nr. 3 652 231. Katalysatortilbakeholdelsessiktene strekker seg gjennom den øvre seksjon av beholderen 1 og avleverer katalysator til katalysatortør-kesone 8.

Et ringformet rom som tjener til å fordele gass på katalysatoren, er anordnet mellom katalysatortilbakeholdelsessikten 19 og sideveggen 2 8 av den øvre seksjon av regenereringsbeholderen 1. Gass strømmer inn i dette ringformede gassfordelingsrom, angitt ved henvisningstall 17, gjennom tilbakeløpsinntak 31. En ringformet skilledel 29 danner et stengsel mellom gassfordelingsrommet 17 og et tilsvarende ringformet rom som betegnes gassfordelingsrom 18. Gass strøm-mer radialt fra det ringformede gassfordelingsrom og gjennom katalysatoren som holdes på plass mellom siktene 16 og 19, og som er angitt ved henvisningstall 26, til et sylindrisk, sentralt rom 13, som for en dels vedkommende opptaes av halogenrørledning 14.

Den del av den øvre seksjon av beholder 1 som befinner seg over skilledelen 29, betegnes forbrenningssonen, hvor forbrenning av koks finner sted. Den del av den øvre seksjon som befinner seg på nedsiden av skilledelen 29, betegnes halogeneringssonen. For visse anvendelser er det ikke nødven-dig å benytte en halogeneringssone, og skilledel 29, halogeninntak 10, halogenuttak 40 og halogenuttaksrørledning 14 vil da sløyfes. En gass som inneholder et halogen, føres inn i sonen via halogeninntak 10 og strømmer radialt gjennom katalysatoren, hvoretter den strømmer inn i halogeneringssonens sentrale rom 11.

Siktene 16 og 19 strekker seg inn i kolonnens nedre seksjon, som har mindre diameter enn den øvre seksjon, hvilket vi sees på fig. 1. Siktens 19 utvendige diameter er litt mindre enn den innvendige diameter av kammeret i den nedre seksjon, og siktene strekker seg ned i den nedre seksjon for å gi tetning, slik at praktisk talt all den gass som inneholdes i det ringformede fordelingsrom 18, strømmer gjennom katalysatoren istedenfor å strømme forbi denne og inn i regenereringsbeholderens nedre seksjon. Også andre tette-innretninger kan benyttes. Katalysator som taes ut fra det ringformede rom mellom katalysatortilbakeholdelsessiktene, fyller hele den nedre seksjon av kammer 1, bortsett fra rommet under katalysatorsikt 6, som inneholder en oppvarmningsinnretning. Katalysatoren beveger seg nedad gjennom den nedre seksjon av beholderen og ut av beholderen gjennom katalysatoruttak 2. Den føres fra det ringformede skikt inn i og gjennom katalysatortørkesone 8, luftoppvarmningssone 9 og kata-lysatoravkjølingssone 7.

Inntak 3 på regenereringsbeholder 1 er utstyrt med

en innretning 4 for å fordele luft til forskjellige punkter i et horisontalplan som står vinkelrett på den nedadsigende katalysator, slik at luften vil strømme jevnt fordelt opp gjennom kolonnen i kontakt med alle deler av katalysatoren. Luften som føres inn i beholderen, har en temperatur på ca. 38°C,

og den er blitt tørret, slik at den ikke inneholder mer enn 5 ppm (deler pr. million deler) vann på volumbasis. Luften strømmer opp gjennom katalysatoren i den del av den nedre seksjon av beholderen som betegnes katalysatoravkjølingssone 7, og oppvarmes av katalysatoren i kjølesonen 7 til 482°C. Katalysatoren avkjøles for sin del til mellom 149 og 204°C.

En innretning for ytterligere oppvarmning av den opp-adstrømmende luftstrøm er anordnet i det rom som er angitt ved henvisningstall 9. Oppvarmningsinnretningen kan utgjøres av rør som inneholder et varmoverføringsfluid, men utgjøres fortrinnsvis av elektriske motstandselementer. Fig. 2 viser et snitt, sett ovenfra, gjennom den del av beholderen 1

som inneholder varmerørene eller -elementene, hvilke er angitt ved henvisningstall 25. Henvisningstall 24 på fig. 2 angir resten av oppvarmningsinnretningen som er forbundet med rørene eller elementene 25. Katalysatoren strømmer forbi oppvarmningsinnretningen gjennom fallrør eller katalysatorpassasjer avgrenset av plater 5 og 2 3 og deler av sideveggen 2 7 i den nedre seksjon av kammeret 1. Vertikale plater 5 og 2 3 er anordnet langs korder dannet av sideveggen 2 7 og avgrenser katalysatoren til de passasjer som er angitt ved henvisningstall 21 og 22. Toppen av det rom som opptaes av oppvarmnings-

innretningen, er dekket av en sikt 6 for å utelukke katalysatorpartikler fra dette rom. Praktisk talt all luften passerer gjennom oppvarmningsinnretningen i rommet 9 fremfor å strømme opp gjennom katalysatoren i fallrørene, da trykkfallet for luft som strømmer opp gjennom fallrørene, er meget større enn trykkfallet for luft som strømmer opp gjennom oppvarmningsinnretningen. Middeltemperaturen av den oppadstrømmende luft, etter at denne har passert gjennom oppvarmningssonen, er ca. 538°C.

Den varme luft strømmer oppad gjennom katalysatoren som befinner seg i den del av beholderen som betegnes tørke— sone 8, og fjerner fuktighet som inneholdes i katalysatoren. Praktisk talt all den luft som beveger seg opp gjennom kolonnen fra tørkesone 8, føres inn i det sylindriske sentrale rom som innesluttes av katalysatortilbakeholdelsessikt 16,

og som er angitt ved henvisningstall 11. En større andel av luften strømmer så inn i halogenrørledning 14 for så å strømme ut av regenereringsbeholderen gjennom halogenuttak 40. I de fleste tilfeller er beholderen konstruert slik at hovedsakelig all luften strømmer inn i rørledning 14. Dette oppnåes ved å benytte en strømningsledende innretning, såsom det forstørrede endeparti av rørledning 14, som er angitt ved henvisningstall 30. Med "hovedsakelig all luften" menes at mellom 80% og 100% av luften strømmer inn i det sentrale rom 11. Også halogenholdig gass som er blitt ført gjennom katalysatoren fra gassfordelingsrom 18, strømmer inn i rør-ledning 14 .

Fig. 3 viser et snitt, sett ovenfra, gjennom beholderen 1, på det sted som er vist på fig. 1. Halogenrørledning 14 har sin senterlinje i beholderens vertikale akse. Katalysatortilbakeholdelsessikter 16 og 19 avgrenser de nedadsigende søyler av katalysator 26. Gass i det ringformede gassfordelingsrom 17 strømmer radialt gjennom katalysatoren til det sentrale rom 13 som avgrenses av sikten 16 og rørledningen 14. Det indre av rørledning 14 er angitt ved henvisningstall 12 .

En del av den halogenholdige gass som tilføres via halogeninntak 10, strømmer gjennom det ringformede katalysa-torskikt, men strømmer så inn i det sentrale rom 13 istedenfor inn i det sentrale rom 11. Denne avledning av gass oppnåes ved hjelp av den strømningsledende innretning 30. Det er denne andel av gassen som tilveiebringer oxygen for forbrenningen, slik det vil bli forklart nedenfor.

Gass som forlater beholderen gjennom uttak 40, komprimeres (ikke vist) og tilbakeføres til regenereringsbeholderen via halogeninntak 10. Klor og damp settes til den tilbake-førte gass, og denne oppvarmes før den tilbakeføres til beholderen. Gassen utgjøres hovedsakelig av luft, da den omfatter praktisk talt all den luft som strømmer oppad gjennom den nedre seksjon av beholderen. Gassen som strømmer inn i kammeret gjennom inntak 10, avgrenses til halogeneringssonen ved hjelp av skilledelen 29. Den halogenholdige gass fordeles rundt på det ringformede rom 18 og strømmer radialt gjennom den del av katalysatorskiktet som befinner seg under skilledelen 29, slik at det oppnåes halogenering av katalysatoren. Den blander seg med oppadstrommende luft i det sentrale rom 11 og strømmer så inn i halogenrørledning 14.

Tilbakeløpsgass strømmer inn i det ringformede gassfordelingsrom 17 via inntak 31 og strømmer radialt gjennom skiktet av katalysatorpartikler til det ringformede sentrale rom 13, som avgrenses av rørledningens 14 utvendige flate og sikten 16. Gass som strømmer gjennom katalysatoren i forbrenningssonen , tilveiebringer oxygenet for forbrenning av carbon på katalysatoren i forbrenningssonen og blander seg så med den del av den oppadstrømmende gass fra halogeneringssonen som ikke strømmet inn i rørledning 14, og blandingen, betegnet som røkgass, strømmer ut av beholderen gjennom uttak 15. En del av gassen slippes ut i atmosfæren, om nødvendig via en skrubbekolonne, og resten komprimeres og tilbakeføres til beholderen via inntak 31. Om nødvendig, f.eks. for å fjerne svoveloxyder, kan tilbakeløpsgassen skrubbes før den tilbakeføres til beholderen via inntak 31. Gasstrømmene kan oppsummeres som følger. Det benyttes to gasstilbakeløpskret-ser. I halogeneringskretsen forlater luft uttak 40 og tilbake-føres til inntak 10. En liten mengde halogen og damp tilføres før luften tilføres inntak 10. Praktisk talt all den luft som forlater tørkesonen, blander seg med luften som strømmer gjennom katalysatoren, for så å strømme ut gjennom uttak 40. En del av luften som tilføres inntak 10, avledes, slik at den strømmer inn i forbrenningssonen. Det vil sees at denmengde luft som avledes til forbrenningssonen, er omtrent like stor som den mengde luft som strømmer oppad gjennom regenereringsbeholderens nedre seksjon.

I røkgasskretsløpet forlater røkgass beholderen gjennom uttak 15 og tilbakeføres til inntak 31. Den kan føres gjennom en skrubbekolonne eller tørres før den innføres gjennom inntak 31. Luft som avledes fra halogeneringssonen, blander seg inn i røkgasskretsløpet og tilveiebringer forbrennings-oxygen. Det foretaes utslipping til atmosfæren i røkgass-kretsløpet for å opprettholde en ønsket materialbalanse.

Det er ikke nødvendig at halogenuttaket 40 og halogen-rørledning 14 er plassert som vist på fig. 1 og er ført gjennom røkgassuttak 15. Det vil forståes at det finnes mange andre konstruktive utformninger som vil kunne sørge for fordeling av gassen på de to uttak.

Ytterligere detaljer vedrørende katalysatorregenerering vil kunne finnes i de ovenfor omtalte US patentskrifter. Dersom fuktig katalysator føres til det neste regenereringstrinn, som er et reduksjonstrinn (ikke omtalt her), vil en tilfredsstillende omfordeling av platinaet på aluminiumoxydet ikke finne sted. Enkelte katalysatorer må avkjøles til under 2 60°C og oppvarmes på ny i nærvær av reduserende gass for at det skal kunne oppnåes en fullt ut aktiv katalysator.

Det er å merke at temperaturene som er gitt i forbin-delse med det ovenfor beskrevne detaljerte eksempel, ikke behøver å gjelde for enhver utførelsesform av oppfinnelsen,

og at de ikke er ment å skulle begrense omfanget av oppfinnelsen. Eksempelvis kan tørr luft som føres inn i katalysator-

kjølesonen, ha en temperatur i området fra 38°C til 204°C, mens luft som strømmer inn i forbrenningssonen, kan ha temperatur i området fra 482 til 760°C.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved regenerering av katalysatorpartikler som er blitt brukt i hydrocarbonomdannelsesreaksjoner, hvor man: (a) fører brukte katalysatorpartikler ved tyngdekraftens hjelp gjennom en forbrenningssone (28) som holdes ved en koksoxyderende temperatur, i hvilken forbrenningssone katalysatoren bringes i kontakt med en regenererende oxygenholdig gass, (b) ved tyngdekraftens hjelp fører katalysator som forlater forbrenningssonen, gjennom en katalysatortørkesone (8) hvor vann fjernes fra katalysatoren, (c) fører luftstrømmen som forlater tørkesonen (8), inn i forbrenningssonen (28), og (d) tar ut regenererte og tørrede katalysatorpartikler fra katalysatorkjølesonen (7), karakterisertvedat: (e) katalysatorpartikler som forlater katalysator-tørkesonen (8) ved tyngdekraftens hjelp føres gjennom en katalysatorkjølesone (7) hvor katalysatorens temperatur reduseres, (f) en avkjølt og tørret luftstrøm føres oppad gjennom katalysatorkjølesonen (7) i motstrømskontakt med katalysatoren, hvorved katalysatoren avkjøles og luftstrømmen oppvar- . mes, (g) luftstrømmen varmes opp til koksoxyda-sjonstemperatur, etter at den har forlatt katalysatorkjøleso-nen ( 7), i en luftoppvarmningssone (9) anordnet i den samme beholder som katalysatorkjølesonen, (h) luftstrømmen som forlater luftoppvarmningssonen

(9) føres oppad gjennom katalysatortørkesonen (8) i motstrøms-kontakt med katalysatoren, slik at vann fjernes fra katalysatoren, og (i) de regenererte og tørkede katalysatorpartiklene avkjøles og fjernes fra katalysatorkjølesonen.

2. Apparat for regenerering av katalysatorpartikler som er blitt brukt ved hydrocarbonomdannelsesreaksjoner, hvilket apparat er forsynt med anordninger for tørking og avkjøling av katalysatorpartiklene i én beholder, og omfatter: (a) en vertikalt anordnet beholder (1) gjennom hvilken katalysatorpartikler kan bevege seg ved tyngdekraftens innvirkning, hvilken beholder har en sylindrisk øvre seksjon (28) omfattende en forbrenningssone og en sylindrisk nedre seksjon (27) som har mindre diameter enn denne øvre seksjon, og et katalysatoruttak (2) anordnet i den nedre ende av den nedre seksjon, (b) to vertikale, sylindriske katalysatortilbakeholdelsessikter (16,19) med ulike diametere som strekker seg i det vesentlige gjennom den øvre seksjon (28) av beholderen, som er konsentriske med hverandre slik at det dannes et ringformet volum (26) gjennom hvilket et nedadsigende sjikt av katalysator kan bevege seg ved tyngdekraftens innvirkning, hvilket ringformede volum kommuniserer med den nedre seksjon av beholderen (27), og som er konsentrisk anordnet i den øvre seksjon (28) av beholderen slik at det dannes et ringformet rom (17) for fordeling av gass mellom beholderveggen (28) og sikten med den største diameter (19), (c) minst ett inntak (34) for brukt katalysator på beholderen og minst én indre katalysatorinntaksrørledning (34) som er forbundet med nevnte katalysatorinntak (34), og som kommuniserer med en øvre del av det ringformede nedadsigende sjikt av partikler som holdes på plass innenfor katalysatortilbakeholdelsessiktene (16,19), (d) minst ett inntak for regenereringsgass (31) på beholderen, hvilket inntak kommuniserer med det ringformede gassfordelingsrom (17), (e) minst ett uttak for røkgass (15) på beholderen, hvilket uttak kommuniserer med et sylindrisk, sentralt rom (13) innesluttet av katalysatortilbakeholdelsessikten med den minste diameter, (f) en katalysatortørkesone (8), som omfatter den øverste del av den nedre seksjon av beholderen og kommuniserer med det ringformede katalysatorsjikt, og (g) et luftinntak (3) på beholderen med en innretning for luftfordeling (4) forbundet med luftinntaket (3), kara kterisertvedat (i) tørkesonen (8) er plassert i den øverste del av beholderens nederste seksjon (27), (ii) en oppvarmingssone (9) for luft er anordnet i beholderens nederste seksjon (27) under tørkesonen (8), for oppvarming av den oppadstigende luftstrøm, og (iii) en kjølesone (7) for katalysator er plassert umiddelbart under luftoppvarmingssonen (8) og over innretningen for luftfordeling (4).

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisertvedat det ytterligere omfatter en katalysatorhalogeneringssone (11) som utgjøres av en forlenget del av den øvre seksjon (28) av beholderen og katalysatortilbakeholdelsessiktene (16,19), hvilken forlengede del er anordnet under forbrenningssonen, hvor det ringformede volum dannet av katalysatortilbakeholdelsessiktene kommuniserer med kataly-satortørkesonen, og ved at det ytterligere omfatter: (a) en horisontal, ringformet skilledel (29) som er anordnet i det ringformede rom (17) i den øvre seksjon for fordeling av gass ved halogeneringssonens øvre grense, og som strekker seg mellom beholderens sidevegg og sikten med den største diameter for å hindre gasstrømning mellom halogeneringssonen (11) og forbrenningssonen i det ringformede gassfordelingsrom, (b) minst et halogeninntak (10) på beholderen, hvilket inntak kommuniserer med halogeneringssonens ringformede gassfordelingsrom (18), (c) minst ett halogenuttak (40) og minst én halogen-uttaksrørledning (14) som er forbundet med halogenuttaket og kommuniserer med det sentrale rom (11) som innesluttes av sikten med den minste diameter (16), og (d) strømningsledende innretninger (30), plassert i det sentrale rom (11), for å lede en del av den gass som strømmer opp gjennom det sentrale rom i halogeneringssonen inn i halogenutløpsrørledningen (14) og for å avlede en del av gassen som strømmer i gassfordelingsrommet i halogeneringssonen, gjennom katalysatorsjiktet og inn i det sentrale rom i forbrenningssonen.

4. Apparat ifølge krav 2, karakterisertvedat luftoppvarmningssonen utgjøres av minst én katalysatorstrømningspassasje (21,22) og en innretning (6) for å rette nedadstrømmende katalysator fra tørkesonen og bort fra oppvarmningsinnretningen og inn i katalysatorstrømningspassasj en (21,22).

5. Apparat ifølge krav 4, karakterisertvedat luftoppvarmningssonen (9 ) utgjøres av to katalysatorfallrør (21,22) som hvert er avgrenset av en del av sideveggen (27) av beholderens nedre seksjon og en flat plate (23,5) anordnet som en korde (27) i forhold til den buede sidevegg, idet de flate plater er parallelle med hverandre og med beholderens lengdeakse.

6. Apparat ifølge krav 2, karakterisertvedat innretningen for oppvarmning av en oppadrettet strøm av luft omfatter varmerør som er anordnet i et sentralt rom mellom partikkelfallrør-sideplatene (23,5) og som er dekket av en sikt (6) som strekker seg mellom platene og som tillater luft å passere i ret-ning oppover men hindrer inntrengning av nedadstrømmende katalysator i det sentrale rom.