NO168205B

NO168205B - TERRESTRIC LOCATION SYSTEM AND PROCEDURE FOR ESTABLISHING A TERRESTRIC LOCATION SYSTEM

Info

Publication number: NO168205B
Application number: NO83834058A
Authority: NO
Inventors: Willy Palle Pedersen
Original assignee: Willy Palle Pedersen
Priority date: 1982-03-08
Filing date: 1983-11-07
Publication date: 1991-10-14
Also published as: NO834058L; AU1337383A; NO168205C

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører terrestriske lokal^serings-systemer som angitt i innledningen til krav 1, samt fremgangsmåte som angitt i innledningen til krav 7. The present invention relates to terrestrial localization systems as stated in the introduction to claim 1, as well as method as stated in the introduction to claim 7.

Opp gjennom historien har man utviklet forskjellige midler og systemer til fastlegging av punkter på jordoverflaten og for å muliggjøre en gjenfinning av slike punkter hvis en visuell markering av punktene skulle forsvinne. Markeringer av lande-grenser og grunnområder er elementære eksempler. I moderne tid er kravene til posisjonsregistreringer med høy nøyaktig-het blitt stadig skjerpet, også med hensyn til underjordiske installasjoner. Throughout history, various means and systems have been developed to determine points on the earth's surface and to enable the retrieval of such points if a visual marking of the points should disappear. Markings of country borders and basic areas are elementary examples. In modern times, the requirements for position registrations with high accuracy have become increasingly strict, also with regard to underground installations.

Basert på landmåleteknikk er det muliggjort å frembringe stadig mer nøyaktige og detaljerte kart, innbefattende regions-kart og meget detaljerte lokale kart, og mange lokaliserings-oppgaver kan lett løses ved hjelp av slike kart. Punkter og linjer eller gjenstander av enhver type, deriblant underjordiske gjenstander, kan inntegnes på kartene og deretter gjenfinnes ved en utmåling fra slike punkter (fikseringspunkter) som man vet er korrekt vist på kartene og er tilsvarende korrekt plassert i marken på en markert og lett gjenfinnelig måte. Based on surveying techniques, it is possible to produce increasingly accurate and detailed maps, including regional maps and very detailed local maps, and many localization tasks can be easily solved with the help of such maps. Points and lines or objects of any type, including underground objects, can be marked on the maps and then found by measuring from such points (fixation points) which are known to be correctly shown on the maps and are correspondingly correctly located on the ground on a marked and easily identifiable manner.

De markerte fikseringspunkter bør være anbragt i beskyttede lokalområder, som ikke påvirkes av de forandringer som forøv-rig foregår i den lokale topografi, og hvorved fikserings-markeringene ikke kommer i konflikt med den alminnelige anvendelse av området. Vanligvis er geodetiske fikserings-punktmarkeringer i det åpne land utført ved hjelp av store betongblokker, som har et øvre område, i hvilket selve fikseringspunktet er markert. Slike fikseringspunkter er etablert utover landet, selv om ikke særlig tett ved hverandre, The marked fixation points should be placed in protected local areas, which are not affected by the changes that otherwise take place in the local topography, and whereby the fixation markings do not come into conflict with the general use of the area. Usually, geodetic fixation point markings in the open country are carried out using large concrete blocks, which have an upper area, in which the fixation point itself is marked. Such fixation points have been established across the country, although not particularly close to each other,

da fikseringspunktene er dyre å etablere og vanskelige å finne håndteringssteder for, ikke minst i slike områder hvor de er mest krevet. Imidlertid er det utviklet meget nøyaktige måleinstrumenter og -metoder, hvormed et rimelig nøyaktig landmålearbeide kan utføres i et temmelig stort område, f. eks. as the fixation points are expensive to establish and difficult to find handling places for, not least in such areas where they are most required. However, very accurate measuring instruments and methods have been developed, with which reasonably accurate land surveying work can be carried out in a fairly large area, e.g.

basert på et enkelt fikseringspunkt og en bestemmelse av sann retning nordover derfra. based on a single fixation point and a determination of true direction north from there.

De nevnte kjente fikseringspunkter benevnes ofte "trigonometriske stasjoner", som refererer til den tradisjonelle måte målingen er blitt utført på, nemlig ved vinkelbestemt fast-leggelse av trekanter, hvis hjørner midlertidig markeres med en landmålestokk, hvorved en rekke av trekanter kan fastlegges ut mot det arbeidspunkt eller -område som skal utmåles fra fikseringspunktet eller innmåles i det geodetiske system. The aforementioned known fixing points are often called "trigonometric stations", which refers to the traditional way in which the measurement has been carried out, namely by angular fixing of triangles, the corners of which are temporarily marked with a surveyor's stick, whereby a series of triangles can be fixed against it working point or area to be measured from the fixation point or measured in the geodetic system.

Ut fra denne triangulering er det mulig å regne ut retningen og avstanden mellom fikseringspunktet og arbeidspunktet eller området, når man kjenner lengden på en grunnleggende trekant-side. Måleteknikken er i hovedsaken basert på nøyaktig utmåling av vinkler, og de tilhørende måleinstrumenter (teodo-litter) utgjøres av dyre instrumenter som er vanskelige å anvende, ikke minst fordi de krever omhyggelige suksessive oppstillinger i et betydelig antall punkter når trianguler-ingsveien er lang. Based on this triangulation, it is possible to calculate the direction and distance between the fixation point and the working point or area, when one knows the length of a basic triangle side. The measuring technique is mainly based on the accurate measurement of angles, and the associated measuring instruments (theodolites) are expensive instruments that are difficult to use, not least because they require careful successive set-ups in a significant number of points when the triangulation path is long.

Det er utviklet store anstrengelser for å forenkle arbeidet ved tilveiebringelse av innretninger for nøyaktige landdis-tansemålinger, hvorved trianguleringsarbeidet kan minimalise-res. Imidlertid viser det seg at slike innretninger har en tendens til å bli ekstremt kostbare, når de skal ha den nød-vendige nøyaktighet. Great efforts have been made to simplify the work by providing devices for accurate land distance measurements, whereby the triangulation work can be minimized. However, it turns out that such devices tend to be extremely expensive, when they are to have the necessary accuracy.

En annen delvis løsning av det nevnte problem ville være å etablere fikseringspunktene nærmere hverandre, men dette har inntil nu vært urealistisk.: I den internasjonale patentsøk-nad nr. PCT/DK82/00090 (WO 83/01306) er det omtalt muligheten for å anvende en bestemt markørtype til en meget lett, billig og hensiktsmessig fikseringspunktmarkering, nemlig en enkel og billig elektromagnetisk markør, som er egnet for underjordisk montering og for gjenfinning ved hjelp av et søke-apparat, slik at markøren lett kan lokaliseres når dens mon-teringssted bare er noenlunde kjent. Dette betyr at marker-ingsområdet kan gjenfinnes, selv om markøren er usynlig og samtidig uberørt av normale arbeider i jordoverflaten, nemlig ved en hurtig og grov utmåling fra lokale topografiske detaljer eller fra det nærmeste ordinære fikseringspunkt, hvorved den nøyaktige lokalisering av markøren kan utføres på stedet ved hjelp av oppsøkningsinnretningen. Når slike ytterligere fikseringspunkter en gang er etablert, f. eks. generelt fordelt mellom de vanlige, vanskelige fikseringspunktmarker-inger, vil en ellers lang trianguleringsbane kunne kortsluttes delvis ved en hurtig lokalisering av et ytterligere fikseringspunkt nær det relevante arbeidspunkt eller -område, hvoretter det resterende arbeide vil være meget lett å utføre. Another partial solution to the aforementioned problem would be to establish the fixation points closer to each other, but this has so far been unrealistic.: In the international patent application No. PCT/DK82/00090 (WO 83/01306) the possibility of apply a certain marker type to a very light, cheap and convenient fixation point marking, namely a simple and cheap electromagnetic marker, which is suitable for underground mounting and for retrieval by means of a search apparatus, so that the marker can be easily located when its mounting location is only somewhat known. This means that the marking area can be found, even if the marker is invisible and at the same time untouched by normal work in the earth's surface, namely by a quick and rough measurement from local topographical details or from the nearest ordinary fixation point, whereby the exact localization of the marker can be carried out on location using the search device. Once such additional fixation points have been established, e.g. generally distributed between the usual, difficult fixation point markings, an otherwise long triangulation path can be partially short-circuited by a quick localization of a further fixation point near the relevant work point or area, after which the remaining work will be very easy to carry out.

Den nevnte elektromagnetiske markør utgjøres av en liten, stangformet innretning som kan anbringes i en sikker dybde i jorden praktisk talt hvor som helst. I realiteten er en slik type markør, til og med under anvendelse av permanente magne-ter, velkjent for underjordisk markering, selv om det har vært med henblikk på en direkte markering av beliggenheten av en eller annen underjordisk gjenstand eller installasjon. De inntil nu kjente markører har ikke vært egnet eller i det minste ikke vært antatt anvendbare til markering av geodetiske eller tilsvarende fikseringspunkter, som tradisjonelt er for-bundet med store og tunge markeringsinnretninger for materi-ell definisjon av fikseringspunktene i motsetning til et immaterielt punkt på jordoverflaten. The aforementioned electromagnetic marker consists of a small, rod-shaped device that can be placed at a safe depth in the earth practically anywhere. In reality, such a type of marker, even using permanent magnets, is well known for underground marking, although it has been for the purpose of a direct marking of the location of some underground object or installation. The until now known markers have not been suitable or at least not thought to be applicable for marking geodetic or corresponding fixation points, which are traditionally connected with large and heavy marking devices for material definition of the fixation points as opposed to an immaterial point on the earth's surface.

Den immaterielle natur for et fikseringspunkt som definert ved en underjordisk markør er imidlertid på ingen måte mindre kvalifisert enn et materielt markert fikseringspunkt, når det forøvrig kan fastlegges med den nødvendige nøyaktighet ved hjelp av søkeutstyret. Det skal naturligvis sikres at gjenfinningen av en underjordisk markør - eller mer korrekt det punkt, hvor markørens akse skjærer jordoverflaten - kan utfø-res ikke bare med den alminnelig krevede nøyaktighet, men også med sikkerhet for at den detekterte markør virkelig er en fikseringspunktmarkør og ikke en eller annen gjenstand i nærheten, som f. >eks. en begravet, men ellers irrelevant per-manent magent. Den i nevnte internasjonale patentsøknad beskrevne markør gir ikke anledning til noen slik usikkerhet, However, the immaterial nature of a fixation point as defined by an underground marker is in no way less qualified than a materially marked fixation point, when otherwise it can be determined with the necessary accuracy using the search equipment. It must of course be ensured that the recovery of an underground marker - or more correctly the point where the marker's axis intersects the earth's surface - can be carried out not only with the generally required accuracy, but also with certainty that the detected marker really is a fixation point marker and not some object nearby, such as a buried but otherwise irrelevant per-manent magent. The marker described in the aforementioned international patent application does not give rise to any such uncertainty,

da den er av en type som inneholder en resonanskrets som rea-gerer på en bestemt søkefrekvens, som ikke på tilfeldig måte vil frembringe et relevant svarsignal fra noen annen gjenstand enn nettopp markøren. as it is of a type that contains a resonant circuit that reacts to a specific search frequency, which will not randomly produce a relevant response signal from any object other than just the marker.

Foreliggende oppfinnelse er basert på anvendelsen av en slik eller en lignende underjordisk markør, og den har til formål å angi et forbedret markerings- og lokaliseringsanlegg, hvor det oppnås særlig fordel ved de muligheter som ligger i anvendelsen av de underjordiske markører i stedet for bare å kopiere de tradisjonelle geodetiske systemer med hensyn til "trigonometriske stasjoner" ved anvendelsen av et større antall potensielle og registrerte fikseringpunkter. The present invention is based on the use of such or a similar underground marker, and its purpose is to provide an improved marking and locating system, where particular advantage is obtained from the possibilities inherent in the use of the underground markers instead of just copy the traditional geodetic systems with respect to "trigonometric stations" by the use of a larger number of potential and registered fixation points.

Det skal her gjentas at de konvensjonelle geodetiske eller terrestriske markerings- og lokaliseringssystemer fundamentalt er basert på den eldgamle filosofi at et punkt på jordoverflaten er definert både ved en angivelse på et kart, på hvilket det samtidig er angitt et eller annet fikseringspunkt eller en bestemt topografi, og ved en spesifikk beliggenhet i landskapet i forhold til fikseringspunktet eller -punktene på kartet. Det materielle markeringssystem eller "fikserings-punktanlegg" i naturen vil vanligvis være ubrukelig, hvis det ikke var reprodusert med stor nøyaktighet på det tilhør-ende kart. Basert på moderne teknikk kan slike kart reprer senteres ved databestemte skjermbilder med høy oppløsning, men det grunnleggende prinsipp vil fremdeles være det samme. Alle punkter vil naturligvis ha spesifikke koordinater på samme måte som fikseringspunktene i seg selv, men koordinatene er ikke anvendbare til direkte målinger i marken. De er anvendbare som en referanse mellom kartet og marken. It should be repeated here that the conventional geodetic or terrestrial marking and locating systems are fundamentally based on the ancient philosophy that a point on the earth's surface is defined both by an indication on a map, on which at the same time some fixation point or a specific topography is indicated , and at a specific location in the landscape in relation to the fixation point or points on the map. The material marking system or "fixation point system" in nature would usually be useless, if it was not reproduced with great accuracy on the associated map. Based on modern technology, such map reps can be centered on computer-determined high-resolution screens, but the basic principle will still be the same. All points will naturally have specific coordinates in the same way as the fixation points themselves, but the coordinates cannot be used for direct measurements in the field. They are useful as a reference between the map and the field.

Oppfinnelsen innebærer et radikalt brudd med disse konvensjonelle prinsipper. Ifølge oppfinnelsen består fikseringspunktanlegget i naturen i det minste hovedsakelig av underjordiske markører, som er anbragt langs spesifikke veistrekninger, hvor markørene er anbragt forholdsvis nær ved hverandre, og disse veistrekninger er primært fastlagt ved de nøyaktige fysiske posisjoner for markørene og sekundært ved grove identifikasjonsdata, som angir li) den omtrentlige gjen-sidige plassering av de etter hverandre følgende markører langs veistrekningen, og 2) den omtrentlige absolutte beliggenhet av begynnelsen for hver av disse veistrekninger. Sistnevnte vil naturligvis hensiktsmessig kunne identifiseres på et kart, selv om ikke nødvendigvis med noen høy grad av nøy-aktighet, da den relevante underjordiske markør ved begynnelsen av veistrekningen vil være gjenfinnbar i marken ved hjelp av det nevnte søkeutstyr, når bare dens beliggenhet er grovt indikert på et kart, dvs. til og med med referanse til topografiske detaljer, som ikke er egentlige fikseringspunkter, men med rimelighet kan antas likevel å være "korrekte" punkter, f. eks. en gammel vei eller en side av et sksisterende hus. The invention involves a radical break with these conventional principles. According to the invention, the fixation point system in nature consists at least mainly of underground markers, which are placed along specific road sections, where the markers are placed relatively close to each other, and these road sections are primarily determined by the exact physical positions of the markers and secondarily by rough identification data, which denotes li) the approximate mutual location of the successive markers along the road section, and 2) the approximate absolute location of the beginning for each of these road sections. The latter will of course be conveniently identified on a map, although not necessarily with any high degree of accuracy, as the relevant underground marker at the beginning of the road section will be retrievable in the field with the help of the aforementioned search equipment, when only its location is rough indicated on a map, i.e. even with reference to topographical details, which are not actual fixation points, but may reasonably be assumed to be "correct" points nevertheless, e.g. an old road or a side of an existing house.

Punkter, som skal registreres i fikseringspunktanlegget ifølge oppfinnelsen, tildeles slike koordinater som refererer til deres beliggenhet i et "lokalt koordinatsystem", som defineres ved en nærliggende strekning av en markeringsveilengde, idet en slik strekning kan identifiseres f. eks. ved markør-numre i en veilengde eller bane med et geografisk veldefinert begynnelsespunkt. På denne måte vil forskjellige geografiske punkter kunne registreres i forskjellige koordinatsystemer, og forsåvidt tilstrebes det ikke å representere dem i noe felles koordinatsystem, som ellers er fundamentalt i tradi-sjonell geodetisk praksis. Points, which are to be registered in the fixation point system according to the invention, are assigned such coordinates that refer to their location in a "local coordinate system", which is defined by a nearby stretch of a marking road length, as such a stretch can be identified e.g. by marker numbers in a length of road or course with a geographically well-defined starting point. In this way, different geographical points can be registered in different coordinate systems, and of course there is no effort to represent them in any common coordinate system, which is otherwise fundamental in traditional geodetic practice.

Vanligvis er det to vesentlige formål med å ha geografiske punkter fremvist på et kart, nemlig dels for alminnelig orientering og dels for å muliggjøre en nøyaktig gjenfinning av punktene eller en nøyaktig inntegning av nye punkter, slik at disse derved blir gjenfinnbare. Ved oppfinnelsen vil imidlertid gjenfinningen og inntegningen av punktene ikke primært eller til og med slett ikke kreve bruken av et kart, selv om et grovt kart fortsatt kan være hensiktsmessig til orienteringsbruk. Punktene vil pr. definisjon være gitt ved deres respektive koordinater i det respektive lokale system, og disse koordinater vil utgjøre måleverdier for direkte anvendelse i marken. Koordinatene vil således være "digitali-sert" og ytterst anvendbare til praktisk bruk, da de refererer til forekommende virkelige fikseringspunkter i nærheten. Når først et punkt er definert ved dets koordinater, vil punktet lett kunne gjenfinnes ved hjelp av enkle målinger, uansett om det er vist på noe kart. There are usually two main purposes for having geographical points shown on a map, namely partly for general orientation and partly to enable an accurate retrieval of the points or an accurate marking of new points, so that these are thereby retrievable. With the invention, however, the retrieval and recording of the points will not primarily or even not require the use of a map, although a rough map may still be appropriate for orientation use. The points will per definition be given by their respective coordinates in the respective local system, and these coordinates will constitute measurement values for direct application in the field. The coordinates will thus be "digitalised" and extremely applicable for practical use, as they refer to existing real fixation points in the vicinity. Once a point is defined by its coordinates, the point can easily be found using simple measurements, regardless of whether it is shown on any map.

I praksis vil systemet eller anlegget ifølge oppfinnelsen ha et stort antall underjordiske fikseringspunktmarkører, som er anbragt rekkevis i de nevnte baner eller "sondeveier" med så kort innbyrdes avstand at lokale målinger kan utføres på enkel måte med den nødvendige høye nøyaktighet ved bruk av enkelt utstyr, f. eks. alminnelige målebånd. En foretrukket avstand mellom markørene i markørbanene vil være ca. 100 - 200 m i åpent terreng og f. eks. 50 m i byområder, hvor mar-kørene er montert under gatelegemet. Hver markør i markør-banen tilordnes et nummer og en tilnærmet målangivelse med hensyn til posisjonen i forhold til den forutgående markør, nemlig dens polare koordinater i det system som defineres på basis av det forutgående markørpunkt og retningen derfra til den neste forutgående markør. Ut fra slike angivelser vil det for landmåleren være ganske lett å følge markørbanen ved at det med enkle instrumenter grovutmåles posisjonen for den neste markør, hvoretter den nøyaktige beliggenhet for denne markør finnes ved hjelp av søkeutstyret. Det kan på denne måte fortsettes langs markørbanen frem til et markørpunkt nær ved det punkt eller område som er relevant for angjeldende arbeide. Etter å være nådd frem hit kan landmåleren så skifte til mer nøyaktige, men fortsatt enkle målinnretninger for utførelse av den nøyaktig detaljerte måling, som nu ut-føres i forhold til det nærliggende markerte fikseringspunkt og dettes forbindelseslinje med neste fikseringspunkt i mar-kørbanen. Fortrinnsvis er det angjeldende "lokale koordinatsystem" definert som et ortogonalt system, hvis ene akse ut-gjøres av den nevnte forbindelseslinje, mens den andre akse utgjøres av normalen til den første akse i det bakerste fikseringspunkt av den banedel som strekker seg mellom de to angjeldende markører. In practice, the system or facility according to the invention will have a large number of underground fixation point markers, which are placed in a row in the aforementioned paths or "probe paths" with such a short mutual distance that local measurements can be carried out in a simple way with the necessary high accuracy using simple equipment , e.g. ordinary measuring tapes. A preferred distance between the markers in the marker lanes will be approx. 100 - 200 m in open terrain and e.g. 50 m in urban areas, where the markers are mounted under the street body. Each marker in the marker path is assigned a number and an approximate destination with respect to its position relative to the preceding marker, namely its polar coordinates in the system defined on the basis of the preceding marker point and the direction from there to the next preceding marker. Based on such information, it will be quite easy for the surveyor to follow the marker path by using simple instruments to roughly measure the position of the next marker, after which the exact location of this marker can be found with the help of the search equipment. In this way, it can be continued along the marker path up to a marker point close to the point or area that is relevant for the work in question. After reaching this point, the surveyor can then switch to more accurate, but still simple measuring devices for carrying out the precisely detailed measurement, which is now carried out in relation to the nearby marked fixation point and its connecting line with the next fixation point in the marker path. Preferably, the "local coordinate system" in question is defined as an orthogonal system, one axis of which is made up of the aforementioned connecting line, while the other axis is made up of the normal to the first axis in the rear fixation point of the track part that extends between the two in question markers.

En markørbane eller sondevei kan dannes hvor som helst hvor det er behov for det. Ved sammenligning med vanlig geodetitek praksis kan man si at en markørbane kan erstatte en trianguleringsbane, svarende til at landmåleren i alle eller de fleste av trianguleringspunktene anbringer en underjordisk markør, når den midlertidige stokkmarkering av de respektive punkter fjernes. Senere vil det så ikke være noe behov for en utmåling til de samme punkter med stor nøyaktighet, da de allerede vil være fiksert og markert på en lett gjenfinnbar måte uten at markørene forstyrrer eller blir forstyrret av vanlige overflateaktiviteter, deriblant også pløying. Når et punkt skal gjenfinnes, kan dette foregå med stor nøy-aktighet, og det vil ikke være noe behov for en fortsettelse av utmålingen langs markørbanen med henblikk på kontroll av utmålingen. A marker path or probe path can be formed anywhere there is a need for it. By comparison with normal geodetic practice, one can say that a marker course can replace a triangulation course, corresponding to the surveyor placing an underground marker in all or most of the triangulation points, when the temporary stick marking of the respective points is removed. Later, there will be no need for a measurement to the same points with great accuracy, as they will already be fixed and marked in an easily retrievable way without the markers disturbing or being disturbed by normal surface activities, including ploughing. When a point is to be found, this can be done with great precision, and there will be no need for a continuation of the measurement along the marker track for the purpose of checking the measurement.

For å lette den begynnende utmåling av en markørbane, gjøres det fortrinnsvis bruk av den første markør og en kjent retning ut fra denne, hvorved den neste markør lett kan oppspo-res ut fra dens angjeldende polare koordinater. Den omtrentlige posisjon for den første markør vil kunne utleses fra en nedfelt beskrivelse eller et kart, som også kan gjelde for den angjeldende kjente retning, hvis det i nærheten forekommer et pålitelig visuelt fikseringspunkt. Alternativt - og til og med fortrinnsvis - bestemmes retningen ved de to posisjons-beskrevne markører, nemlig den første markør og enten den neste markør (hvis denne er lett gjenfinnbar på basis av en beskrivelse) eller en ytterligere markør som er beskrevet sammen med den første markør, slik at den er lett å finne, f. eks. beskrevet som beliggende under den samme veiside 10 m lenger mot vest. Etter detektorlokalisering av begge disse markører, vil forbindelseslinjen mellom dem være anvendbar som en referansefikseringslinje til den polare utmåling av den omtrentlige beliggenhet av den neste markør i banen, som alt sammen kan foregå på ganske enkel måte. In order to facilitate the initial measurement of a marker path, use is preferably made of the first marker and a known direction based on this, whereby the next marker can be easily traced based on its relevant polar coordinates. The approximate position of the first marker can be read from a written description or a map, which can also apply to the relevant known direction, if there is a reliable visual fixation point nearby. Alternatively - and even preferably - the direction is determined by the two position-described markers, namely the first marker and either the next marker (if this is easily found on the basis of a description) or a further marker described together with the first marker, so that it is easy to find, e.g. described as situated under the same road side 10 m further to the west. After detector localization of both of these markers, the connecting line between them will be usable as a reference fixation line for the polar measurement of the approximate location of the next marker in the path, which can all be done in a fairly simple way.

Det er foran blitt beskrevet at geografiske punkter skal lokaliseres i forskjellige indivivuelle "lokale koordinatsystemer" og ikke i et felles system. Punktene vil likevel være gjenfinnbare, og systemet ifølge oppfinnelsen vil være ut-bredt anvendbart allerede på denne bakgrunn. Imidlertid vil et overordnet og felles geodetisk system være nærmest selv-skrevet til å forbli etablert og endog til å utvikles ytterligere med hensyn til nøyaktigheten derav, og det vil bestå et naturlig ønske om at systemet eller systemene ifølge oppfinnelsen koordineres med det overordnede system. Dette kan imidlertid lett oppnås ved innmåling av noen utvalgte lokale fikseringspunkter i det overordnede system, hvoretter be-stemmelsen av de absolutte koordinater for alle punkter i det lokale koordinatsystem bare vil være et spørsmål om ut-regning. En enkel måte til frembringelse av denne koordinering vil være å utføre en midlertidig visuell markering av de utvalgte fikseringspunkter og deretter luftfotografere det angjeldende område, slik at bildematerialet vil vise de utvalgte fikseringspunkter såvel som de ordinære geodetiske fikseringspunkter. It has been described above that geographical points must be located in different individual "local coordinate systems" and not in a common system. The points will nevertheless be retrievable, and the system according to the invention will be widely applicable already on this background. However, a superior and joint geodetic system will almost be self-written to remain established and even to be further developed with regard to its accuracy, and there will be a natural desire for the system or systems according to the invention to be coordinated with the superior system. However, this can easily be achieved by measuring some selected local fixation points in the overall system, after which the determination of the absolute coordinates for all points in the local coordinate system will only be a matter of calculation. A simple way of producing this coordination would be to carry out a temporary visual marking of the selected fixation points and then aerial photograph the relevant area, so that the image material will show the selected fixation points as well as the ordinary geodetic fixation points.

På grunn av sin banelignende karakter vil markeringssystemet ifølge oppfinnelsen være særlig velegnet for dannelsen av en enkel og nøyaktig lokaliseringsbasis for underjordiske rør og kabler, idet en slik lokalisering i stigende grad er nød-vendig både i det åpne land og i byområdet. Som nevnt er det velkjent å utføre en direkte og detekterbar undergrunnsmarker-ing av en kabel eller et rør ved hjelp av markører, til og med av samme art som den ovennevnte foretrukne markørtype, men slike markeringer har ikke inntil nu vært relatert eller relaterbare til et geodetisk målesystem, og slett ikke inngår i et slikt system, idet de kjente rør- og kabelmarkører nærmest har utgjort "undergrunnsflagg", som bare skal vise beliggenheten av installasjonen. Naturligvis kan de markerte punkter være kartlagt for lett gjenfinning, f. eks. ved å være gitt ved bestemte kartografiske koordinater i stedet for i seg selv å danne de grunnleggende fikseringspunkter for et tilhørende koordinatsystem. Det er herved en vesentlig struk-turell forskjell at markøren i et system ifølge oppfinnelsen generelt vil være anbragt klart adskilt eller i sikker avstand fra det "markerte" objekt. Dette er en klar fordel, fordi fikseringspunktinstallasjonen så vil forbli intakt, når det utføres arbeide, såsom reparasjonsarbeide,på gjenstanden. Due to its track-like nature, the marking system according to the invention will be particularly suitable for the formation of a simple and accurate localization basis for underground pipes and cables, as such localization is increasingly necessary both in the open country and in the urban area. As mentioned, it is well known to carry out a direct and detectable underground marking of a cable or pipe by means of markers, even of the same kind as the above preferred marker type, but such markings have not until now been related or relatable to a geodetic measurement system, and is not part of such a system at all, as the known pipe and cable markers have almost constituted "underground flags", which should only show the location of the installation. Naturally, the marked points can be mapped for easy retrieval, e.g. by being given by specific cartographic coordinates rather than in themselves forming the basic fixation points for an associated coordinate system. There is a significant structural difference here that the marker in a system according to the invention will generally be placed clearly separated or at a safe distance from the "marked" object. This is a clear advantage, because the fixing point installation will then remain intact, when work, such as repair work, is carried out on the object.

Det er en ytterligere fordel at markørbanen eller -banene kan etableres før gjenstanden anbringes, hvorved den planlagte posisjon eller trasé for gjenstanden kan overholdes nøyaktig, basert på enkle utmålinger fra nærliggende fikseringspunkter. Disse og de tilhørende lokale koordinatsystemer vil naturligvis kunne benyttes også til lokalisering eller registrering av alle andre relevante gjenstander i området. It is a further advantage that the marker path or paths can be established before the object is placed, whereby the planned position or route for the object can be accurately observed, based on simple measurements from nearby fixation points. These and the associated local coordinate systems can of course also be used for locating or registering all other relevant objects in the area.

Et ytterligere vesentlig trekk ved oppfinnelsen er anvendelsen av markørbanesystemet i byområder, hvor det tradisjonelt har vært vanskelig eller umulig å oppnå en nøyaktig registrering av beliggenheten av alle de forskjellige kabel- og rør-installasjoner under gatene. Et lokaliseringssystem som her omhandlet vil være ideelt til dette formål, fordi det i hver av gatene kan etableres en markørbane, hvis fikseringspunkt-markører er anbragt under gatenivå på steder hvor de nevnte installasjoner vanligvis ikke finnes eller legges, fortrinnsvis under gatens midtlinje, hvoretter alle kabler og rør kan registreres i ett og samme koordinatsystem hørende til den angjeldende markørbane eller det angjeldende sondeveiavsnitt. Den enkelte "ledningseier", f. eks. et telefonselskap eller en vannforsyningstjeneste, kan velge å registrere bare sine egne registreringsdata, mens en annen "eier" eller myndighet kan ønske å registrere alle data for å få et fullstendig bilde av de underjordiske installasjoner. A further significant feature of the invention is the use of the marker rail system in urban areas, where it has traditionally been difficult or impossible to achieve an accurate registration of the location of all the various cable and pipe installations under the streets. A localization system as discussed here would be ideal for this purpose, because a marker track can be established in each of the streets, whose fixation point markers are placed below street level in places where the aforementioned installations are not usually found or placed, preferably below the street's center line, after which all cables and pipes can be registered in one and the same coordinate system belonging to the relevant marker track or the relevant probe road section. The individual "line owner", e.g. a telephone company or a water supply service, may choose to record only its own registration data, while another "owner" or authority may wish to record all data to obtain a complete picture of the underground installations.

I det tilhørende register kan hvert sett koordinater som representerer et punkt i en bestemt installasjon kompletteres med ytterligere opplysninger med hensyn til installasjonens art og dybde og den eventuelle særlige karakter for punktet, In the associated register, each set of coordinates representing a point in a particular installation can be supplemented with further information with regard to the nature and depth of the installation and the possible special character of the point,

f. eks. om det dreier seg om en samling eller en ventil. e.g. whether it is a collection or a valve.

Når markøren anbringes etter spesielle posisjoneringsregler, som refererer til gatebildet, f. eks. under midten av gaten og under midtpunktet av alle gatekryss, vil i hvert fall mange av markørene være lett gjenfinnbare uten noen detaljert topografisk beskrivelse annet enn f., eks. navnene på et gatekryss. I byområder vil det derfor være mindre betydnings-fullt å tale om spesielle "begynnelser" for markørbanene, da det vanligvis vil være lett umiddelbart å lokalisere et baneavsnitt, som i det minste ligger nær ved det relevante arbeidsområde, og deretter lokalisere nettopp det baneavsnitt som er relevant for arbeidsområdet. Prinsipielt vil derfor alle de omhandlede installasjoner kunne registreres på meget detaljert og gjenfinnbar måte, uten at det overhodet er nødven-dig å bruke kart, når markøren er identifisert ved numre og gatenavn. When the marker is placed according to special positioning rules, which refer to the streetscape, e.g. below the middle of the street and below the center point of all street intersections, at least many of the markers will be easily found without any detailed topographical description other than e.g. the names of a street intersection. In urban areas, it will therefore be less significant to talk about special "beginnings" for the marker tracks, as it will usually be easy to immediately locate a track section, which is at least close to the relevant work area, and then locate precisely the track section that is relevant to the work area. In principle, therefore, all the installations in question will be able to be registered in a very detailed and retrievable way, without it being necessary to use a map at all, when the marker is identified by numbers and street names.

Som nevnt vil systemet ifølge oppfinnelsen generelt kreve to typer målinger, nemlig kortdistansemålinger for nøyaktig bestemmelse av koordinater i de "lokale koordinatsystemer" og langdistansemålinger, hvor distansene dog ikke behøver å være særlig lange, ved hvilke det bare skal foregå en grovlokalisering av markørene. I begge tilfeller kan det anvendes forholdsvis enkle instrumenter, og særlig de "unøyaktige langdistanseinstrumenter" vil være nært sammenhengende med hovedoppfinnelsen, men mer om dette nedenfor. As mentioned, the system according to the invention will generally require two types of measurements, namely short-distance measurements for accurate determination of coordinates in the "local coordinate systems" and long-distance measurements, where the distances do not need to be particularly long, in which only a rough localization of the markers shall take place. In both cases, relatively simple instruments can be used, and in particular the "inaccurate long-distance instruments" will be closely related to the main invention, but more on this below.

For å kvalifisere de underjordiske markører som geodetiske markører, skal det sørges for at markørene monteres med nøyaktig loddrett orientering, og oppfinnelsen omfatter forskjellige hjelpemidler også til monteringen av markørene og for den praktiske og lette benyttelse av markørbanene. In order to qualify the underground markers as geodetic markers, it must be ensured that the markers are mounted with a precise vertical orientation, and the invention also includes various aids for mounting the markers and for the practical and easy use of the marker paths.

I overensstemmelse med det foranstående er oppfinnelsen kjennetegnet ved de trekk som er angitt i patentkravene. In accordance with the foregoing, the invention is characterized by the features specified in the patent claims.

Selv ved fikseringspunktsystemet beskrevet i EP-A-0090021 kan markøren være montert på en bane eller rekkemåte, men de danner ikke en del av et system som definerer i seg selv en rekke med lokale koordinatsystemer. Markørene er ment å bli anvendt som individuelle fikseringspunkter og til å bli individuelt lokaliserbare basert på bruk av et kart, som konvensjonelle fikseringspunkter, mens ved foreliggende oppfinnelse vil hoveddelen av markørene ikke kreve noen kartfremstilling siden de kan finnes på en suksessiv måte ved banene basert på digitaliserte markørregistre som tilhører en bestemt bane. For å ankomme ved en markør som skal bli anvendt kan operatøren måtte finne sin vei forbi et antall markerer, men passasjen vil være lett på grunn av at de mellomliggende markørene ikke måtte bli lokalisert svært nøyaktig. En røff indikasjon av søkedetektoren forteller at markøren er et eller annet sted i nært område, f.eks. litt mindre enn 1 meter fra søkeanordningen vil være tilstrekkelig for å etablere en ny basis for utmåling for å følge markøren eller markørområdet, mens en nøyaktig bestemmelse av et markert fikseringspunkt vil være nødvendig kvin ved stedet hvor det er behov for det. Even with the fixation point system described in EP-A-0090021, the marker may be mounted on a path or array, but they do not form part of a system which defines in itself an array of local coordinate systems. The markers are intended to be used as individual fixation points and to be individually locatable based on the use of a map, like conventional fixation points, whereas in the present invention the bulk of the markers will not require any map preparation since they can be found in a successive manner at the lanes based on digitized marker registers belonging to a particular path. To arrive at a marker to be used, the operator may have to find his way past a number of markers, but the passage will be easy because the intermediate markers need not be located very precisely. A rough indication of the search detector tells that the marker is somewhere in the close area, e.g. a little less than 1 meter from the search device will be sufficient to establish a new basis for surveying to follow the marker or marker area, while an accurate determination of a marked fixation point will be necessary at the point where it is needed.

Oppfinnelsen forklares i det følgende nærmere under henvisning til tegningen, på hvilken The invention is explained in more detail in the following with reference to the drawing, in which

fig. 1 er et snittbilde av et grunnområde forsynt med underjordiske markører, fig. 1 is a sectional view of a base area provided with underground markers,

fig. 2 er et skjematisk kart, som viser beliggenheten av henholdsvis en kabeltrasé og en markørbane eller sondevei, fig. 3 er et eksempel på et koordinatregister, fig. 2 is a schematic map, which shows the location of a cable route and a marker track or probe path, respectively, fig. 3 is an example of a coordinate register,

fig. 4 er et gatekart som viser beliggenheten av markørfik-seringspunkter, fig. 4 is a street map showing the location of marker fixation points,

fig. 5 er et tverrsnitt gjennom en gate. fig. 5 is a cross section through a street.

På fig. 1 er det vist et loddrett snitt gjennom et grunnområde, hvori det er montert underjordiske markører eller sonder 2 av en type, som - f. eks. i henhold til nevnte tidligere patentsøknad - er nøyaktig lokaliserbare: ved hjelp av en søke-detektor 4, som beveges over området. På venstre side av figuren er det vist at sonden 2 viser seg ved en vertikal akse a inne i en romvinkel b, innenfor hvilken detektoren kan detektere sondens tilstedeværelse. Detektoren 4 kan i seg selv ha et sensivitetsområde, antydet ved en romvinkel c, mens den forøvrig er slik innrettet at den på egnet måte kan indikere en beliggenhet nøyaktig i den sentrale feltakse a. 1 praksis er det herved mulig å oppspore en sonde 2 innenfor noen kvadratmeter rundt aksen a og deretter å lokalisere sonden eller mer korrekt dennes akse ganske nøyaktig ved detaljert avsøkning. Skjæringspunktet mellom aksen a og jordoverflaten er betegnet P. Dette er det relevante fikseringspunkt, hvis størrelse er begrenset til få kvadratcentimeter. In fig. 1 shows a vertical section through a base area, in which underground markers or probes 2 of a type, which - e.g. according to the aforementioned previous patent application - are precisely locatable: by means of a search detector 4, which is moved over the area. On the left side of the figure, it is shown that the probe 2 appears at a vertical axis a within a spatial angle b, within which the detector can detect the presence of the probe. The detector 4 can itself have a sensitivity range, indicated by a spatial angle c, while otherwise it is arranged in such a way that it can appropriately indicate a location precisely in the central field axis a. In practice, it is thereby possible to track down a probe 2 within a few square meters around the axis a and then to locate the probe or more correctly its axis quite accurately by detailed scanning. The point of intersection between axis a and the earth's surface is denoted P. This is the relevant fixation point, the size of which is limited to a few square centimeters.

Ved den tidligere kjente anvendelse av sonder eller markører In the previously known use of probes or markers

2 for direkte markering av underjordiske gjenstander vil en tilsvarende nøyaktig avmerking vanligvis være overflødig, da det bare skal indikeres et arbeidsområde, hvori det skal skaffes adgang til gjenstanden ved et gravearbeide med vanlige grove redskaper. I forbindelse med oppfinnelsen skal det imidlertid sørges for at hver sonde anbringes med en nøy-aktig vertikal orientering i jorden, da en mulig senere for-andring av jordhøyden over sonden ellers .kunne få fikseringspunktet P til å forskyves merkbart. Oppfinnelsen omfatter derfor også et hjelperedskap til nøyaktig sondemontering, 2 for direct marking of underground objects, a correspondingly accurate marking will usually be redundant, as only a working area must be indicated, in which access to the object must be obtained during excavation work with ordinary rough tools. In connection with the invention, however, it must be ensured that each probe is placed with an exact vertical orientation in the soil, as a possible later change in the soil height above the probe could otherwise cause the fixation point P to shift noticeably. The invention therefore also includes an auxiliary tool for accurate probe assembly,

se nedenfor. see below.

I det åpne land vil sondene kunne monteres nærmest hvor som helst, da de vanligvis - f. eks. ved montering i en dybde på In the open country, the probes will be able to be mounted almost anywhere, as they usually - e.g. when mounting at a depth of

\ - 2 m - ikke vil bli påvirket av alminnelige overflatear-beider. I henhold til nevnte tidligere patentsøknad vil sonden herved generelt kunne monteres for markering av geo-• detiske fikseringspunkter, men ifølge den foreliggende oppfinnelse er' de anordnet i en spesiell markeringsinstallasjon, hvori de er utlagt i spesifikke traséer eller baner kalt \ - 2 m - will not be affected by general surface work. According to the aforementioned previous patent application, the probe will generally be able to be mounted for marking geodetic fixation points, but according to the present invention they are arranged in a special marking installation, in which they are laid out in specific routes or paths called

"sondeveier", som generelt er beliggende i vannrett avstand fra de gjenstander eller linjer, såsom ledningstraséer, hvis posisjoner skal registreres ved hjelp av sondeinstallasjonen eller -anlegget og et tilhørende registreringssystem. "probe paths", which are generally located at a horizontal distance from the objects or lines, such as cable routes, whose positions are to be recorded using the probe installation or facility and an associated recording system.

Et utsnitt av et slikt markeringsanlegg er vist på fig. 2. Anlegget består av et antall markører eller sonder 2 (fig. 1), som her er betegnet med S med en indeks, som refererer til nummeret på den enkelte sonde i den av sondene definerte mar-kørbane eller sondevei. Denne er vist ved en stiplet linje SL, som seksjonsvis forløper rettlinjet mellom etter hverandre følgende sonder i sondeveien. Sondeveien SL forløper generelt langs en trasé T, som representerer det materielle forløp av en ledning, såsom et gassrør, et varmeoverføringsrør eller en kraft- eller telekabel. A section of such a marking system is shown in fig. 2. The facility consists of a number of markers or probes 2 (fig. 1), which are denoted here by S with an index, which refers to the number of the individual probe in the marker lane or probe path defined by the probes. This is shown by a dashed line SL, which sectionwise runs in a straight line between successive probes in the probe path. The probe path SL generally runs along a route T, which represents the material course of a line, such as a gas pipe, a heat transfer pipe or a power or telecommunications cable.

Sondeveien SL begynner ved en sonde S-^, som på kartet er vist anbragt ved kanten av en vei R i en indikert avstand på ar+br fra et hus H, idet denne avstand er blitt utmålt noenlunde nøyaktig den gang sonden S^ ble montert. Ut fra en registrert angivelse av denne avstand fra huset H langs veien R er det mulig på stedet å lokalisere sonden S^ eller rettere sagt dennes tilhørende fikseringspunkt P ved hjelp av en søke-detektor 4 (fig. 1) på en lett og hurtig måte. The probe path SL begins at a probe S-^, which on the map is shown placed at the edge of a road R at an indicated distance of ar+br from a house H, this distance having been measured fairly precisely when the probe S^ was mounted . Based on a recorded indication of this distance from the house H along the road R, it is possible on the spot to locate the probe S^ or rather its associated fixation point P using a search detector 4 (fig. 1) in an easy and quick way .

Det neste punkt S2 (P2) i sondeveien er i det tilhørende register definert ved en retning og en avstand fra punktet S-^The next point S2 (P2) in the probe path is defined in the corresponding register by a direction and a distance from the point S-^

(P^, idet de tilhørende måledata er blitt innført i regist-ret ved sondenes montering. Forskjellige allerede eksister-ende hjelpemidler vil være anvendbare til utmåling av avstanden til det neste punkt P2 (S2), men med hensyn til retningen er problemet vorre, når det øsnkes enkle hjelpemidler fordi de vanlige retningsfinner er basert på en vanskelig bestemmelse av den sanne retning nord. (P^, as the associated measurement data has been entered into the register when the probes are mounted. Various existing aids will be applicable for measuring the distance to the next point P2 (S2), but with regard to the direction the problem is worse, when simple aids are desired because the usual direction finders are based on a difficult determination of the true direction north.

Denne vanskelighet er overvunnet ved at man som basis eller begynnelse av sondeveien SL benytter ikke bare en begynnelsessonde S^, men ytterligere en referansesonde Sq, som er montert i nærheten av sonden S-^ i en posisjon som kan beskrives på enkel måte i nevnte register, f. eks. som beliggende på samme side av veien R og i en bestemt avstand a fra huset H. Ved lokalisering og midlertidig visuell markering av de to sonder Sq og defineres en referanselinje r, som deretter kan anvendes som en basislinje for utmålingen av retningen til den neste sonde, dvs. det neste fikseringspunkt S2 vil være bestemt ut fra det registrerte avstandsmål for forbindelseslinjen s^ mellom S^ og S2 og den registrerte vinkel Vr mellom linjene r og s^. Disse måledata behøver ikke være særlig nøy-aktige, da de bare skal muliggjøre en grovlokalisering av sonden S2, f. eks. innenfor det skravert viste område A. På selve stedet vil sonden S2 likevel være lett å lokalisere nøyaktig, nemlig ved bruk av nevnte søkedetektor. This difficulty is overcome by using as a base or beginning of the probe path SL not only an initial probe S^, but also a reference probe Sq, which is mounted near the probe S-^ in a position that can be described in a simple way in said register , e.g. which is located on the same side of the road R and at a certain distance a from the house H. By locating and temporarily visually marking the two probes Sq and a reference line r is defined, which can then be used as a baseline for measuring the direction of the next probe , i.e. the next fixation point S2 will be determined based on the recorded distance measure for the connection line s^ between S^ and S2 and the recorded angle Vr between the lines r and s^. These measurement data do not need to be particularly precise, as they should only enable a rough localization of the probe S2, e.g. within the hatched area A. On the spot itself, the probe S2 will still be easy to locate precisely, namely by using the aforementioned search detector.

Deretter vil det følgende fikseringspunkt eller sonden Sg være lokaliserbar ut fra den registrerte avstand s2 fra punktet S2 og vinkelen V2 mellom linjene s^ og s2 og således videre langs sondeveien SL til man når frem til det fikseringspunkt eller fikseringspunktområde som utgjør målet for forfølgelsen av sondeveien, f. eks. et område i hvilket nye koordinater skal registreres og innmåles i registeret, eller hvor et allerede registrert objekt, såsom en kabelsamling, langs traséen skal lokaliseres. Then the following fixation point or the probe Sg will be locatable based on the recorded distance s2 from the point S2 and the angle V2 between the lines s^ and s2 and thus further along the probe path SL until you reach the fixation point or fixation point area which constitutes the target for the pursuit of the probe path , e.g. an area in which new coordinates are to be registered and measured in the register, or where an already registered object, such as a cable assembly, along the route is to be located.

Det skal forstås at ethvert fikseringspunkt i sondeveien SL kan lokaliseres ytterst nøyaktig på tross av en forholdsvis lav nøyaktighet for utmålingen fra punkt til punkt. Ved utmålingen vil det ikke opptre noen akkumulert unøyaktighet, fordi unøyaktigheten trinnvis vil bli eliminert på empirisk basis. It should be understood that any fixation point in the probe path SL can be located extremely accurately despite a relatively low accuracy for the measurement from point to point. During the measurement, no accumulated inaccuracy will occur, because the inaccuracy will be gradually eliminated on an empirical basis.

Mens markeringsanlegget således i seg selv kan lokaliseres uten særlig nøyaktige måledata og måleinstrumenter, kan ko-ordinatmålingene i anlegget ikke desto mindre utføres med stor og absolutt nøyaktighet, fordi fikseringspunktene er definert ved de faktiske fysiske forekomster av markører eller sonder • While the marking facility itself can thus be located without particularly accurate measurement data and measuring instruments, the coordinate measurements in the facility can nevertheless be carried out with great and absolute accuracy, because the fixation points are defined by the actual physical occurrences of markers or probes •

I et foretrukket koordinatmålsystem utnyttes hver av sonde-veiavsnittene sn som en akse i et ortogonalt lokalt koordinatsystem, hvis annen akse utgjøres av normalen til linjen sn i det punkt Sn hvorfra sondeveiavsnittet sn strekker seg frem mot det neste punkt S ^, idet det herved er valgt en utadrettet orientering for sondeveien. For sondeveiavsnittet s2 er denne normal- eller basisakse betegnet b2, og det er vist at det for de fire kvadranter i systemet b2,s2 benyttes fortegn ++, +-, -+ og —, hvorved et koordinatsett målt langs aksene b2 og s2 vil være entydige, når de er markert med ett av disse fortegn. Et gitt punkt P nær fikseringspunktet S~ vil således etter ønske kunne registreres i b2s2-systemet eller i et tilsvarende b^s^-system. In a preferred coordinate measurement system, each of the probe path sections sn is used as an axis in an orthogonal local coordinate system, whose second axis is formed by the normal to the line sn at the point Sn from which the probe path section sn extends towards the next point S ^, as it is hereby selected an outward orientation for the probe path. For the probe path section s2, this normal or base axis is denoted b2, and it has been shown that for the four quadrants in the system b2,s2 the signs ++, +-, -+ and — are used, whereby a set of coordinates measured along the axes b2 and s2 will be unambiguous when they are marked with one of these signs. A given point P near the fixation point S~ will thus be able to be registered in the b2s2 system or in a corresponding b^s^ system if desired.

I traséen T er det vist noen utvalgte punkter T1,T2 osv, fortrinnsvis knekkpunkter i traséen, som er registrert i de for- In the route T, some selected points T1, T2, etc. are shown, preferably breakpoints in the route, which are registered in the pre-

skjellige relevante lokale koordinatsystemer b s . Når disse different relevant local coordinate systems b s . When these

J 3 J n n J 3 J n n

punkter er nøyaktig registrert i de angjeldende lokale koordinatsystemer,' vil de være gjenfinnbare med den samme gode nøyaktighet ved utmåling fra systemaksene bn og sn, uansett det forhold at de registrerte koordinater i seg selv ikke definerer noen absolutt beliggenhet for punktene, fordi de til-hørende fikseringspunkter er registrert med en nøyaktighet som slett ikke lever opp til den tidligere standard for geodetiske målinger. Imidlertid vil, som nevnt, utvalgte koordinatsystemer lett kunne relateres til overordende absolutte målesystemer ved innmåling av fikseringspunktene i disse, points are precisely registered in the relevant local coordinate systems, they will be found with the same good accuracy when measuring from the system axes bn and sn, regardless of the fact that the registered coordinates in themselves do not define an absolute location for the points, because they hearing fixation points are recorded with an accuracy that does not at all live up to the previous standard for geodetic measurements. However, as mentioned, selected coordinate systems can easily be related to superior absolute measurement systems by measuring the fixation points in these,

f. eks. gjennom luftfotografering. Man kan til og med velge å innmåle sondeveien, en gang for alle, med stor nøyaktighet, hvorved det naturligvis vil være særlig lett å frembringe en koordinering med et absolutt målesystem. e.g. through aerial photography. One can even choose to measure the probe path, once and for all, with great accuracy, whereby it will of course be particularly easy to produce a coordination with an absolute measurement system.

Det kan eventuelt være bekvemt å gjøre bruk av et kart, f. eks. i henhold til fig. 2, men ofte vil det være helt unød-vendig, når begynnelsen (Sq,S^) for sondeveien er registrert ved en beskrivelse eller markering med tilstrekkelig nøyak-tighet til å muliggjøre at man på stedet kan utføre en lokalisering av sondene Sq og S-^ ved hjelp av en søkedetektor, hvoretter ytterligere utmåling kan baseres bare på de registrerte måledata. En grov kartmarkering av traséene SL og T vil dog være fordelaktig for orienteringsbruk, f. eks. for hurtig lokalisering av angjeldende sondevei eller det relevante markørområde i et aktuelt geografisk område, hvorfra/det f. eks. er mottatt en melding om en feil i installasjonen langs traséen T. It may be convenient to use a map, e.g. according to fig. 2, but often it will be completely unnecessary, when the beginning (Sq,S^) of the probe path is recorded by a description or marking with sufficient accuracy to enable one to carry out a localization of the probes Sq and S on the spot -^ by means of a search detector, after which further measurement can be based only on the recorded measurement data. A rough map marking of routes SL and T would, however, be advantageous for orientation use, e.g. for rapid localization of the relevant probe path or the relevant marker area in a relevant geographical area, from which/it e.g. a message has been received about an error in the installation along route T.

De •'enkelte - sondeveier SL bør naturligvis ikke være alt for lange, selv om de kan utstrekke seg i forlengelse av hverandre. Det vil således være vesentlig at det langs en lang-strakt trasé T er anbragt veldefinerte "sondeveibegynnelser" med egnede mellomrom, fortrinnsvis definert av en referansesonde Sq for bestemmelse av referanselinjen r for muliggjør-ing av utadgående målinger fra den tilhørende startsonde S-^. Til venstre på fig. 2 er det vist at en forutgående sondevei langs traséen T ender ved en sonde, som er betegnet S2-j, men forøvrig kunne ref eranselinjen r og sonden S-^ utmerket kunne anvendes til å definere en begynnelse også på sondeveien til venstre for den beskrevne sondevei SL. Den optimale lengde for de enkelte sondeveier vil avhenge av mange forhold, som ikke skal belyses nærmere her. Det kan dog nevnes at selve terrengformen kan nødvendiggjøre at sondene plasseres forholdsvis nær hverandre, og selv om sondene ganske hurtig kan gjenfinnes eller lokaliseres suksessivt, så kan det dog være ønskelig - hvor det er mulig - å etablere "sondeveibegynnelser (Sq,S^)" nærmere hverandre enn hvor sondene monteres med større^innbyrdes avstand, slik at antall sonder i hver sondevei holdes rimelig lavt. The •'individual - probe paths SL should naturally not be too long, even if they can extend in extension of each other. It will thus be essential that well-defined "probe path beginnings" are placed along a long route T with suitable intervals, preferably defined by a reference probe Sq for determining the reference line r to enable outward measurements from the associated start probe S-^. On the left in fig. 2 it is shown that a preceding probe path along the route T ends at a probe, which is designated S2-j, but otherwise the reference line r and the probe S-^ could very well be used to define a beginning also on the probe path to the left of the described Sondevei SL. The optimal length for the individual probe paths will depend on many conditions, which will not be explained in more detail here. However, it can be mentioned that the shape of the terrain itself may necessitate that the probes be placed relatively close to each other, and even if the probes can be found fairly quickly or located successively, it may still be desirable - where possible - to establish "probe path beginnings (Sq,S^) "closer to each other than where the probes are mounted with a greater distance between them, so that the number of probes in each probe path is kept reasonably low.

På fig. 3 er det vist et utsnitt av en cdataliste eller data-skjermbilde, som i venstre kolonne viser numrene på de sonder S som forekommer langs en bestemt sondevei med tilhørende måledata for utmåling av den neste sonde i sondeveien, mens det utenfor de enkelte sondenumre er oppført koordinatene på de punkter som er registrert langs det angjeldende sondeveiavsnitt frem til den følgende sonde, dvs. i det angjeldende "lokale" koordinatsystem. For hvert sett koordinater kan det anføres en betegnelse for typen og dybden av det angjeldende punkt, dvs. arten av den registrerte gjenstand, og dennes monteringsdybde på angjeldende sted. Som nevnt kan målean-givelsene for lokalisering av den neste sonde være temmelig unøyaktig, f. eks. anført i hele meter og grader, mens de registrerte koordinater kan være så nøyaktige som det er ønskelig, f. eks. uttrykt i hele centimeter. In fig. 3 shows a section of a cdata list or data screen, which in the left column shows the numbers of the probes S that occur along a specific probe path with associated measurement data for measuring the next probe in the probe path, while outside the individual probe numbers are listed the coordinates of the points recorded along the relevant probe path section up to the following probe, i.e. in the relevant "local" coordinate system. For each set of coordinates, a designation can be given for the type and depth of the relevant point, i.e. the nature of the registered object, and its mounting depth at the relevant location. As mentioned, the measurement data for locating the next probe can be rather inaccurate, e.g. stated in whole meters and degrees, while the recorded coordinates can be as precise as desired, e.g. expressed in whole centimeters.

Den på fig. 2 viste sondeinstallasjon er etablert spesielt for lokaliseringsregistrering av den angjeldende trasé T, The one in fig. The probe installation shown in 2 has been established specifically for location registration of the route T in question,

f. eks. et transmisjonsrør for naturgass, men det skal forstås at den samme sondevei vil være anvendbar til registrering av alle mulige andre gjenstander i nærheten av sondeveien. e.g. a transmission pipe for natural gas, but it should be understood that the same probe path will be applicable for recording all possible other objects in the vicinity of the probe path.

Den sistnevnte mulighet er betydningsfull ved betraktning av markøranlegg i byområder, som nu skal omtales nærmere under henvisning til fig. 4 og 5. The latter option is significant when considering marker systems in urban areas, which will now be discussed in more detail with reference to fig. 4 and 5.

I byområder er det vanlig at de forskjellige kabel- og rør-installasjoner er anbragt langs gatene, nemlig langs med og under sidekantene av gatene, mens de normalt er frværende fra området under midten av gatene. Det er for oppfinnelsen et særlig formål å muliggjøre en nøyaktig registrering av slike installasjoner på en enkel måte, og det er herved ytterst fordelaktig å etablere sondeveiene langs gatenes midtlinje. Det vil her være fri plass til både monteringen og gjenfinningen av sondene, og sondene vil vanligvis være fullstendig fri for installasjoner under gatelegemet. In urban areas, it is common for the various cable and pipe installations to be placed along the streets, namely along and under the side edges of the streets, while they are normally absent from the area below the middle of the streets. It is a particular purpose of the invention to enable an accurate registration of such installations in a simple way, and it is therefore extremely advantageous to establish the probe paths along the center line of the streets. There will be free space here for both the installation and retrieval of the probes, and the probes will usually be completely free of installations under the street body.

På fig. 4 er det vist et gatekart, hvor det er markert et lokaliseringsanlegg, som utgjøres av de forskjellige sonder. Sondeveiene er etablert ved montering av sondene i henhold til følgende foretrukne prinsipper: 1) I rette gater uten sidegater anbringes sondene med en innbyrdes avstand på ca. 50 m eller litt mindre, nemlig svarende til lengden av et alminnelig markmålebånd. 2) I gater med svinger eller knekksteder monteres sondene i slike punkter at det vil være fri sikt mellom etter hverandre følgende fikseringspunkter i sondeveien. 3) ^Ved sidegater anbringes det en sonde i den gjennomgående gate, hvorved denne sonde vil være inneholdt i sondeveien i hovedgaten, og dessuten være en startsonde for sondeveien langs sidegaten. 4) Ved begynnelsen av individuelle sondeveier anbringes re-feransesonder (Sq) hvor det er nødvendig, dvs. når det ikke er andre sikre referansepunkter for utmåling av retningen til sonde nummer to i sondeveien. Imidlertid vil denne sonde nummer to ofte være så lett gjenfinnbar at begynnelsen av sondeveien kan defineres eller bestemmes utelukkende av sondene S, og hvorved referanselinjen r (fig. 2) vil være sammenfallende med linjen s-^. In fig. 4 shows a street map, where a localization system is marked, which is made up of the various probes. The probe routes are established by installing the probes according to the following preferred principles: 1) In straight streets without side streets, the probes are placed at a distance of approx. 50 m or slightly less, namely corresponding to the length of an ordinary field measuring tape. 2) In streets with bends or bends, the probes are mounted at such points that there will be a clear line of sight between successive fixing points in the probe path. 3) ^In the case of side streets, a probe is placed in the through street, whereby this probe will be contained in the probe path in the main street, and also be a starting probe for the probe path along the side street. 4) At the beginning of individual probe paths, reference probes (Sq) are placed where necessary, i.e. when there are no other safe reference points for measuring the direction of probe number two in the probe path. However, this second probe will often be so easily found that the beginning of the probe path can be defined or determined exclusively by the probes S, whereby the reference line r (Fig. 2) will coincide with the line s-^.

Fig. 4 viser forskjellige aondeplasseringer nettopp svarende til disse prinsipper, som ikke skulle nødvendiggjøre ytterligere forklaring. Det er som et enkelt eksempel vist at et punkt P yer registrert i en sondevei, som begynner ved en sonde nr. S.^ i en hovedgate, hvis forutgående sondeveisek-sjon Sg-^ anvendes som referanselinje for bestemmelse av vin-kelretningen til den neste sonde S208 ^ ^en an9 jel^en<^e side-gate-sondevei. Punktet P yer registrert i det lokale koordinatsystem ks208* Fig. 4 shows different aonde placements precisely corresponding to these principles, which should not require further explanation. It is shown as a simple example that a point P is registered in a probe path, which begins at a probe no. S.^ in a main street, whose preceding probe path section Sg-^ is used as a reference line for determining the angular direction of next probe S208 ^ ^en an9 jel^en<^e side-gate probe path. The point P is registered in the local coordinate system ks208*

På fig. 5 er det vist at det i et slikt lokalt koordinatsystem i en gate kan være registrert mange forskjellige gjenstander eller traséer i form av kabler C eller rør W, In fig. 5 it is shown that in such a local coordinate system in a street many different objects or routes can be registered in the form of cables C or pipes W,

dvs. alle "ledningseiere" kan ha deres respektive lednings-systemer registrert ved hjelp av et enkelt sondeanlegg. Ved egnet koordinering er det likeledes mulig å oppnå en kollek-tiv registrering av alle installasjoner i gaten, og naturligvis vil også overjordiske gjenstander såvel som overflate-punkter kunne registreres tilsvarende. i.e. all "line owners" can have their respective line systems registered using a single probe system. With suitable coordination, it is also possible to achieve a collective registration of all installations in the street, and of course aboveground objects as well as surface points can be registered accordingly.

Det er for oppfinnelsen ikke vesentlig på hvilken måte de forskjellige dataangivelser av begynnelsen og beliggenheten av sondeveiene såvel som typer og koordinater av de registrerte gjenstander registreres i et tilhørende registreringssystem, f. eks. se fig. 3, idet det selvsagt vil være mange muligheter i så henseende. Prinsipielt vil imidlertid registrer-ingssystemene også være omfattet av oppfinnelsen, fordi de vil være nært relatert til sondeanlegget og være meningsløse uten dette. It is not essential for the invention in which way the various data indications of the beginning and location of the probe paths as well as types and coordinates of the registered objects are registered in an associated registration system, e.g. see fig. 3, as there will of course be many possibilities in this regard. In principle, however, the registration systems will also be covered by the invention, because they will be closely related to the probe system and be meaningless without this.

En sondevei vil være definert ved dens fikseringspunkter, som igjen er bestemt av markører eller sonder, som er avpasset eller avstemt svarende til de relevante søkedetektorer (4, fig. 1) på en slik måte at sondene bare kan lokaliseres ved hjelp av disse detektorer, som på deres side ikke kan rea-gere på andre gjenstander enn nettopp slike sonder. Det vil derfor ikke være noen i veien for at adskillige, gjensidig uavhengige sondeanlegg, f. eks. basert på forskjellige søke-frekvenser, kan anvendes sammen, hvorved slike anlegg kan ha vilkårlige overlappinger, da de i bruk vil være ikke-eksisterende for hverandre. Hvis ønsket kan det til og med etableres hemmelige sondeanlegg, f. eks. for militær anvendelse, hvorved anlegget kan arbeide på en hemmelig eller "be-skyttet" søkefrekvens eller signaltype i bredere sammenheng. A probe path will be defined by its fixation points, which in turn are determined by markers or probes, which are aligned or tuned corresponding to the relevant search detectors (4, Fig. 1) in such a way that the probes can only be located by means of these detectors, which, for their part, cannot react to objects other than just such probes. There will therefore be no one in the way of several, mutually independent probe systems, e.g. based on different search frequencies, can be used together, whereby such facilities can have arbitrary overlaps, as they will be non-existent for each other in use. If desired, secret probe facilities can even be established, e.g. for military use, whereby the facility can work on a secret or "protected" search frequency or signal type in a wider context.

Som omtalt i den nevnte tidligere patentsøknad vil innbyrdes forskjellige frekvenser til og med kunne utnyttes på den måte at standardsonder generelt anvendes til muliggjøring av deres lokalisering, mens det i forbindelse med de enkelte sonder kan være anbragt en eller flere markører for selektiv indikering av en eller annen særlig karakter eller kvalitet for det enkelte fikseringspunkt. Det skal fremheves at standardsonden, som inneholder en forholdsvis lang ferrit-kjerne, er velegnet til å frembringe et svarsignal som kan detekteres over et betydelig overflateareal og dessuten er velegnet til nøyaktig lokalisering av sonden, mens ytterligere identifikasjonsmarkører ikke behøver å frembringe et tilsvarende kraftig signal, da de bare skal kunne "avleses" når detektoren allerede er blitt beveget til sin sentrerte stilling over sonden. Av denne grunn kan de.; ytterligere markører bestå av mindre og billigere enheter, og det skal nevnes at muligheten og fordelen ved å anvende slike ytterligere markører ikke er begrenset til et anlegg ifølge oppfinnelsen, da de vil være fordelaktige også i kjente systemer for direkte gjenstandsmarkering, hvorved de kan tjene til ytterligere å identifisere den markerte gjenstand..Det er her verd å nevne at oppfinnelsen kan kombineres med slike kjente systemer, da det i visse situasjoner kan være av interesse å markere et registrert koordinatpunkt for en gjenstand ved hjelp av en lokal underjordisk markør. I så fall vil også punktets koordinater i det lokale koordinatsystem ved det angjeldende sondeveiavsnitt kunne innmåles og registreres med en lav grad av nøyaktighet, da punktet likevel vil være veldefinert, nemlig som gjenfinnbart med en søkedetektor. As discussed in the aforementioned previous patent application, mutually different frequencies can even be utilized in such a way that standard probes are generally used to enable their localization, while in connection with the individual probes one or more markers can be placed for selective indication of one or other special character or quality for the individual fixation point. It should be emphasized that the standard probe, which contains a relatively long ferrite core, is suitable for producing a response signal that can be detected over a significant surface area and is also suitable for accurate localization of the probe, while additional identification markers do not need to produce a correspondingly strong signal , as they should only be "read" when the detector has already been moved to its centered position above the probe. For this reason they can.; additional markers consist of smaller and cheaper units, and it should be mentioned that the possibility and advantage of using such additional markers is not limited to a facility according to the invention, as they will be advantageous also in known systems for direct object marking, whereby they can serve to further identifying the marked object.. It is worth mentioning here that the invention can be combined with such known systems, as in certain situations it may be of interest to mark a registered coordinate point for an object using a local underground marker. In that case, the point's coordinates in the local coordinate system at the relevant probe road section will also be able to be measured and recorded with a low degree of accuracy, as the point will still be well defined, namely as retrievable with a search detector.

Foretrukne forholdsregler. Preferred precautions.

Avstanden mellom en sondeveis begynnelsessonde og den tilhørende referansesonde SQ (fig. 2) bør være ca. 4 - 25 m, fortrinnsvis av standardstørrelse 10 m. The distance between the beginning probe of a probe path and the corresponding reference probe SQ (fig. 2) should be approx. 4 - 25 m, preferably of standard size 10 m.

Avstanden mellom sondene i en sondevei (S-L,S2 etc.) bør vanligvis ikke overstige 200 - 300 m i åpent land med fri sikt, idet ca. 100 m vil være en bekvem standard. I byområder vil en praktisk maksimalavstand være ca. 4 0 - 75 m, fortrinnsvis svarende til standardlengden av markmålebånd. The distance between the probes in a probe path (S-L, S2 etc.) should not normally exceed 200 - 300 m in open country with clear visibility, since approx. 100 m will be a convenient standard. In urban areas, a practical maximum distance will be approx. 4 0 - 75 m, preferably corresponding to the standard length of field measuring tape.

Hvor det er mulig bør de enkelte sondeveier ikke innbefatte mer enn 20 - 3 0 sonder, og referansesondene Sq bør være montert nær ved en begynnelsessonde S1 for sondeveien prinsipielt hvor som helst det er mulig, f. eks. alle krysningsste-der mellom en sonderekke og en vei som krysser denne rekke. Where possible, the individual probe paths should not include more than 20 - 30 probes, and the reference probes Sq should be mounted close to a start probe S1 for the probe path in principle wherever possible, e.g. all crossing points between a row of probes and a road that crosses this row.

I overensstemmelse med karakteren for sondeveiene eller In accordance with the character of the probe paths or

-rekkene vil det være naturlig at vinkelen mellom to nabo- -rows, it will be natural that the angle between two neighboring

avsnitt s av sondeveien vanligvis holdes innenfor 100° - section s of the probe path is usually kept within 100° -

300° i 400°-systernet, selv om unntak vil kunne forkomme. Imidlertid vil allerede denne omstendighet indikere en funda-mental forskjell fra konvensjonell trianguleringspraksis. 300° in the 400° system, although exceptions may occur. However, this circumstance alone will indicate a fundamental difference from conventional triangulation practice.

Som allerede nevnt er det vesentlig at sondene i en sondevei eller -rekke generelt er anbragt i vannrett avstand fra de registrerte gjenstander, når dette er mulig, og denne avstand bør vanligvis være minst 50 cm. Det bør videre iakttas at sondene fortrinnsvis skal være adskilt ikke bare fra de registrerte gjenstander, men ytterligere fra ikke-registrerte, underjordiske gjenstander av en slik art som potensielt vil kreve ettersyn eller vedlikehold på ett eller annet tidspunkt, da markøren ellers utilsiktet kunne bli fjernet eller be-skadiget. Særlig i byområder vil denne betingelse ikke alltid kunne oppfylles for alle markører, f. eks. hvis det er foretrukket å montere markørene nær langs husenes fasaderekke, men den nevnte avstandsbetingelse bør likevel iakttas som en alminnelig og viktig regel. Hvis noen enkelte markører skulle forsvinne eller bli forskjøvet, vil det natuligvis være mulig å sette dem tilbake, f. eks. basert på allerede registrerte koordinater, dvs. systemet eller anlegget ifølge oppfinnelsen vil ikke være særlig ømfindtlig overfor slike begivenheter. As already mentioned, it is essential that the probes in a probe path or row are generally placed at a horizontal distance from the recorded objects, when this is possible, and this distance should usually be at least 50 cm. It should also be observed that the probes should preferably be separated not only from the registered objects, but further from unregistered, underground objects of such a nature that will potentially require inspection or maintenance at one point or another, as the marker could otherwise be inadvertently removed or be-damaged. Especially in urban areas, this condition will not always be met for all markers, e.g. if it is preferred to mount the markers close to the row of facades of the houses, but the aforementioned distance condition should still be observed as a general and important rule. If some individual markers should disappear or be shifted, it will of course be possible to put them back, e.g. based on already registered coordinates, i.e. the system or facility according to the invention will not be particularly sensitive to such events.

Det skal avsluttende nevnes at de enkelte koordinatpunkter kan tilordnes opplysninger ikke bare med hensyn til beliggenheten og typen og dybden av de registrerte gjenstander, men også med hensyn til den absolutte lengde av gjenstandene, f. eks. en kabel eller et rør, fra det forutgående fikseringspunkt eller fra et spesielt begynnelsespunkt av den angjeldende kabel eller rør, dvs. en angivelse av den såkalte rør- eller kabel-absisse, som utmerket godt kan avvike fra de ovenfor betrakte-de typer av avstander mellom de etter hverandre følgende fikseringspunkter. Finally, it should be mentioned that the individual coordinate points can be assigned information not only with regard to the location and type and depth of the registered objects, but also with regard to the absolute length of the objects, e.g. a cable or a pipe, from the previous fixation point or from a particular starting point of the relevant cable or pipe, i.e. an indication of the so-called pipe or cable abscissa, which may very well deviate from the types of distances considered above between the successive fixation points.

Claims

1. Terrestrial localization system including several marked fixation points, characterized in that all, or substantially all of the fixation points are defined by sub-terrestrial markers of a type located with high accuracy by means of moving detectors, the markers being arranged successively in a row, which are consecutive to form a simple marker path, in that the system also includes a physical recording register, in that the position of each marker after the beginning of the marker path is recorded in the register by coordination of relatively low accuracy measured in relation to immediately preceding markers in the path, and that discrete locations of underground objects are recorded by means of coordinates measured relative to nearby fixation points of the marker path, the system also including not only the physical recording register, but also the moving detectors.

2. System according to claim 1, characterized in that the beginning of each marker path is established by means of a start marker and a reference marker, which are placed at a distance from the start marker in order to thereby define a connecting line that forms a basis for measuring the direction of the next successive marker in the marker path .

3. System according to claim 1 or 2, characterized in that the location of each marker in the marker path is recorded as the distance from the preceding marker and the direction from there relative to the connecting line between the preceding and next preceding marker in the path.

4. System according to claim 1, 2 or 3, characterized in that the majority of the markers in an urban area are mounted under the street.

5. System according to claim 4, characterized in that the marker is arranged directly below the street centreline.

6. System according to any one of the preceding claims, characterized in that at least a major part of the markers is placed at a horizontal distance of at least 50 cm from the registered objects and also mainly at a distance from underground objects of the type that could potentially require supervision .

7. Method for establishing a terrestrial localization system according to claim 1, whereby the fixation points are marked on the terrain and the location of the fixation points is recorded in a physical fixation point register for the identification of each fixation point and for clarifying the location of underground objects to be entered into the localization system based on associated physical recording of the location of objects in relation to nearby fixation points, characterized in that the physical markings of at least the main part of the fixation points are effected by mounting underground markers which can be accurately located on the earth's surface using a suitable, movable search device that is moved over a roughly register-defined area about the relevant fixation point, and that the markers are arranged or mounted in a continuous row, i.e. marker track, whereby simple fixation points are identified in the associated fixation point register by only roughly identified e positional data that refers to e.g. topographical features such as street crossings or a roughly determined distance from the preceding fixation point in the row of fixation points and a roughly recorded direction from such a previous point in relation to the direction between the two preceding markers of the row or path.

8. Method according to claim 1, characterized in that the position of the underground objects is measured with. references to at least one fixation point and recorded in the associated object register, that the measurement is based on coordinates in a coordinate system defined by two fixation points, which are located relatively close to each other in a marker path, the coordinates used being in the form of polar or rectangular coordinates in the coordinate system as defined by two adjacent fixation points, as these coordinates are recorded in a digital form in the object register.