NO168203B - Drivsystem for en kanon av gatling-typen - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et kanonsystem av Gat1ing-typen, omfattende et kanonhus, en rotor omfattende et knippe av kanonløp som er anbrakt i en ringformet rekke og er lagret for rotasjon om en langsgående akse i forhold til huset, idet hvert løp har en prosjektilledende boring i hvilken et respektivt skudd avfyres i rekkefølge under rotasjon av rotoren, en kanongass-drivmekanisme som er koplet til og mellom rotoren og huset for å motta kanongass fra kanonløpene og for derved å rotere rotoren i forhold til huset, idet drivmekanismen omfatter en sylinder som er festet til og roterer sammen med rotoren, og et stempel med et hode som er anbrakt og resiprokerbart i sylinderen og som avgrenser et kammer i sylinderen.

Utvendig drevne automatkanonsystemer har tradisjonelt en pålitelighet som er omtrent én størrelsesorden høyere enn påliteligheten av selvdrevne kanoner. I maskin-kanoner av grovere kaliber er den automatiske drivkraft tradisjonelt et rekyl- eller gassdrevet direktedriftsystem, mens den utvendige drivkraft tradisjonelt er en elektrisk motor, en pneumatisk drivanordning eller en hydraulisk drivanordning. Dette gjelder også for Gatling-type-kanoner, som er systemer med kontinuerlig bevegelse, og som tradisjonelt ifølge sakens natur har vært mer pålitelige enn enkeltløp-kanoner som er resiprokerende systemer.

Et kanonsystem av Gatling-typen, som i hovedsaken er av den innledningsvis angitte type, er kjent fra US-patentskrift 3 407 701 (R.E. Chiabrandy) som ble utstedt den 29. oktober 1968. Dette patentskrift viser en gassdrivanordning som omfatter et eneste stempel i en sylinder som er festet til kanonløpene og som virker slik at den benytter de gasser som genereres av alle skudd som avfyres gjennom et antall kanonløp som er montert for rotasjon om en felles kanonakse. Drivanordningen omfatter en sylinder som er beliggende inne i løp-grupperingen, og som ved hver ende av denne har sett av pas-sasjer som er i strømningsforbindelse med porter i løpene, slik at patronavfyringsgasser på resiprokerende måte driver et stempel i sylinderen som er operativt forbundet med en kamføl-ger som er i inngrep med et kamspor som er stivt festet til kanonhuset for å bevirke én fullstendig syklus av stempelbeve-gelse for annethvert løp som avfyres.

US-patentskrift 2 756 639 (J.R. Bird) som ble utstedt den 31. juli 1956, viser en maskinkanon av Gatling-typen som er forsynt med en mekanisme for utnyttelse av drivgass-trykket til å rotere kanonens løpsammenstilling. Mekanismen sørger for avfyring av løpene i rekkefølge i en forutbestemt stilling, og drivgasstrykk som genereres i løpet, anvendes som et middel til å dreie dette for derved å presentere det neste løp i den forutbestemte rekkefølge i avfyringsstilling.

Ytterligere eksempler på tidligere kjente Gatling-kanonsystemer som er forsynt med en utvendig drivmekanisme, skal angis i det følgende.

US-patentskrift 2 849 921 (H.M. Otto) som ble utstedt den 2. september 1958, viser en moderne Gatling-kanon som drives av en utvendig, elektrisk motor.

US-patentskrift 3 535 979 (E. Ashley et al) som ble utstedt den 27. oktober 1979, viser en selvspennende fjærstar-ter og brems for en Gatling-type-mekanisme.

US-patentskrift 3 568 563 (L.R. Folsom) som ble utstedt den 9. mars 1971, viser en moderne Gatling-kanon i hvilken en indre kanongass-vingemotor forspenner en fjær som driver kanonen.

US-patentskrift 3 703 122 (D.A. Farrington) som ble utstedt den 21. november 1972, viser en munningsmoment-hjelpe-anordning (muzzle torque assist device) for en Gatling-kanon.

US-patentskrift 3 991 650 (N.C. Garland et al) som ble utstedt den 16. november 1976, viser et hydraulisk system for start og drift av en Gatling-kanon som avleder sin energi fra kanonens rekylbevegelse.

US-patentskrift 4 046 056 (G.W. Carrie) som ble utstedt den 6. september 1977, viser et pneumatisk system for start og drift av en Gatling-kanon som avleder sin energi fra en trykktank.

Et elektrohydraulisk drivaggregat, som drives kontinuerlig ved hjelp av det hydrauliske system på et luftfartøy, er vist i USA T.O.11W1-28-8-2 som ble utgitt den 1. juli 1976.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et forbedret drivsystem for en Gatling-kanon som er selvdrevet og selvstartende. Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å

tilveiebringe en kanongassdrift for en Gatling-kanon for

benyttelse sammen med et system for innledning av rotasjon av kanonens løpknippe.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveiebrakt et kanonsystem av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det omfatter

en veiv som er lagret til rotoren for rotasjon med rotoren om dennes lengdeakse og for rotasjon i forhold til rotoren om en veivakse som står vinkelrett på rotorens lengdeakse,

et pinjongdrev som er festet til veiven for rotasjon sammen med denne om veivaksen,

en stang som er koplet til veiven, slik at frem- og tilbakegående bevegelse av stempelet forårsaker rotasjon av veiven om veivaksen, og

et ringtannhjul som er festet til huset og er i inngrep med pinjongdrevet, slik at rotasjon av veiven om veivaksen bevirker rotasjon av rotoren om rotorens lengdeakse.

Ved hjelp av systemet ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt en Gatling-kanon som har øket pålitelighet og øket skuddtakt, hvor overskuddsenergi som er tilgjengelig fra rotasjonen av knippet av kanonløp benyttes til å gjenopplade et hydraulisk system for start og drift av kanonen. Kanon-gassdriften og en momenthjelpeanordning er i stand til å frembringe en betydelig energimengde som er større enn den som kreves av kanonen ved en ønsket skuddtakt. Denne overskuddsenergi benyttes til å gjenopplade et hydraulisk drivsystem som inneholder en hydraulisk høytrykkskilde som er koplet til en hydraulisk motor som benyttes for å sørge for den innledende akselerasjon eller startfunksjon av kanonen. Etter innledende opplading krever det hydrauliske system ikke noen ytre effekt, bortsett fra effekt for styresignaler fra en elektronisk styreenhet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et perspektivriss av et kanonsystem som omfatter oppfinnelsen, fig. 2 viser et perspektivriss av en kanongassdrivanordning for tilveiebringelse av stabil energi for rotasjon av kanonens løpknippe, fig. 3 er en detalj av fig. 2 som viser drivanordningen i dennes arbeidstakt, fig. 4 er en detalj av fig.. 2 som viser drivanordningen i dennes utblåsningstakt, fig. 5 viser et kretsskjerna av en første utførelse av det hydrauliske start-undersystem, fig. 6 viser et langsgående tverrsnittsriss av den hydrauliske servo-pumpe/motor og girkassen i undersystemet på fig. 5, fig. 7 viser et langsgående tverrsnittsriss av en detalj i en vinkel på 90° i forhold til fig. 6, fig. 8 viser en grafisk fremstilling av den energi som er tilgjengelig for å drive undersystemet på fig. 5, og fig. 9 viser en skjematisk fremstilling av en andre utførelse av det hydrauliske start-undersystem.

Et system som omfatter den foreliggende oppfinnelse, er vist på fig. 1. Systemet omfatter en Gatling-type-kanon 10 som f.eks. kan være av den type som er vist i US-patentskrift 4 342 253 (R.G. Kirkpatrick et al) som ble utstedt den 3. august 1982, og et ammunisjonshåndteringssystem 11

som f.eks. kan være av den type som er vist i US-patentskrift 4 004 490 (J. Dix et al) som ble utstedt den 25.januar 1977.

Systemet har to hoveddrivkomponenter, nemlig en kanongassdrivanordning 16 (vist på fig. 2), sammen med en momenthjelpeanordning 13 på det roterende kanonløpknippe 14 for å tilveiebringe energi i stabil tilstand, og et hydraulisk start-undersystem 15 for å tilveiebringe innledende akselerasjon, rotasjonshastighetskontroll, bremsing og reverstømming. Kanongassdrivanordningen og momenthjelpeanordningen er i stand til å frembringe en betydelig mengde energi ut over den som kreves av kanonen ved en ønsket skuddtakt. Denne overskuddsenergi benyttes til å gjenopplade et hydraulisk drivsystem som omfatter en hydraulisk høytrykkskilde som er koplet til en hydraulisk motor som benyttes for å tilveiebringe kanonens innledende akselerasjon eller startfunksjon. Dette hydrauliske system benyttes også for å tilveiebringe revers-tømming, kontroll av rotasjonshastigheten og kanonens dyna-miske bremsing. Etter innledende opplading krever det hydrauliske system ikke noen annen utvendig energi enn for styresignaler (såsom start og stopp) fra en elektrisk styreenhet. Systemet unngår den konvensjonelle benyttelse av tunge og plasskrevende drivenheter og disses tilhørende kraftfor-syninger i kanoninstallasjoner i fly og kanontårn.

Fig. 8 viser at energi vil være tilgjengelig for opplading av lagringssystemet. Utgangseffekten fra stempel-drivanordningen er en direkte funksjon av kanonens rotasjonshastighet. Utgangseffekten fra munningsmomentanordningen er en funksjon av kvadratet på kanonens rotasjonshastighet. Kanonens rotasjonshastighet er en direkte funksjon av kanonens skuddtakt. Forskjellen mellom rotasjonshastigheten ved 2000 skudd pr. minutt på hvilken kanonen tvangsholdes, og den mulige hastighet, i tilfelle av ikke-tvungen skuddtakt, i overkant av 2400 skudd pr. minutt, viser at energi, som er en funksjon av rotasjonshastighet ganger tilbakeholdingsmomentet, er tilgjengelig for lagringssystemet.

Som vist på fig. 2, 3 og 4, omfatter kanongassdrivanordningen 16 et stempel 20 hvis hode 22 er anbrakt i en sylinder 24 og hvis stempelstang 26 ved sin fremre ende er dreibart koplet til hodet og ved sin bakre ende er dreibart koplet til en veiv 28. Et ringtannhjul eller kronhjul 30 er festet til huset, f.eks. ved hjelp av en masseforbin-delse (ground) 32, og roterer ikke. Masseforbindelsen kan justeres for å tillate synkronisering av tannhjulet med veiven. En innerring 34 har et antall armer 36 som danner et armkors som er festet til sylinderen 24. Sylinderen 24 er ved hjelp av en festeplate 40 festet inne i og til løpgruppen eller løpknippet 14. Veiven har to distalt utragende aksler 4 2 som hver er lagret til armkorset, og av hvilke den ene har et pinjongdrev 44 festet til akselen og i inngrep med ringtannhjulet 30. Når stempelet 20 går frem og tilbake (resi-prokerer), roteres således veiven og driver pinjongdrevet i et kretsløp rundt ringtannhjulet, sammen med sylinderen 24 og kanonløpknippet 14. Som vist på fig. 3, er en gassinnløps-port 46 i hvert kanonløp innrettet med en respektiv mot-stykke-gassinnløpsport 48 i sylinderens 24 fremre ende, og tillater strømning av en del av kanongassen, som driver et prosjektil 50 langs boringen i det respektive kanonløp, inn i sylinderens 24 fremre ende for å drive stempelhodet 22 bakover. Når stempelhodet når slutten av sin bakoverrettede bevegelse, avdekker det en gassutløpsport 52, som vist på

fig. 4, som er koplet til et utblåsnings- eller utløpsgren-

rør 54 som er anordnet i sylinderens 24 vegg og på sin side er koplet til et utløpsrør 56. Stempelet utfører en fullstendig resiprokerings- eller vekselgangsyklus når hvert kanonløp avfyres. En kanon med fem løp tilveiebringer således fem vekselgangsykluser for stempelet for hver rotasjon av knippet 14 av kanonløp. Selv om de gassporter som forbinder sylinderen med de ikke-avfyrende løp, forblir åpne under stempelets arbeidstakt, sikrer stempelets hurtige bevegelse og dets meget store areal i forhold~til arealet av gass-portene at langt den største andel av ekspansjonsarbeidet som tas fra gassen, avgis til stempelet og ikke til lekkasje-strømning. Den energimengde som er tilgjengelig fra gassen,

er dessuten tilstrekkelig stor slik at effektivitet eller virkningsgrad ikke er den primære faktor.

Ring- og pinjongtannhjulene kan begge være enten koniske tannhjul eller et konvensjonelt, sylindrisk tannhjul og et kronhjul.

Momenthjelpeanordningen 13 kan være av kjent type og omfatter som vist et antall radialstrømturbiner 60 som hver er sentrert på et respektivt kanonløp. Hver turbin avbøyer deler av kanongassen radialt og tilveiebringer et respektivt, rent vridningsmoment som er sentrert på det respektive kanonløp, og disse vridningsmomenter overføres til et summasjons-vridningsmoment som er sentrert på kanonløpknippets lengdeakse uten å frembringe noen sidebelastninger på de stasjo-nære deler av kanonen.

En første utførelse av det hydrauliske start-undersystem er vist på fig. 5, 6 og 7. En over-senter-stempelpumpe/motor 100 med variabel fortrengning, og med en servoventil 102 for å styre krysshodets vinkelstilling, er via en girkasse 103 koplet til kanonens rotor 106 som omfatter gruppen eller knippet 14 av kanonløp. Slik som beskrevet i "Machine Design", 29. september 1983, p. 159, er pumpe/ motor-enheten 100 en aksialstempelmotor som har en sylinder som inneholder flere stempler, vanligvis sju til ni, som fremskyves ved hjelp av høytrykksfluidum. Stemplene er innspent ved den ene ende ved hjelp av en vinkelplate som bæres av et krysshode* Når stemplene fortløpende fremskyves for å hvile mot platen, frembringer de en roterende kraft ved hjelp av hvilken stemplene roteres. I de fleste konstruk-sjoner drives akselen direkte fra enten sylinderen eller kamplaten. I noen få hydrauliske motorer drives akselen via et differensial-tannhjulsarrangement som tillater lav hastighet og høyt dreiemoment. Som pumpe forskyves krysshodet over senter for å reversere sin vinkelstilling, og akselen driver stemplene.

En akkumulator 104 har en fylleventilmontasje 105 som sørger for den innledende trykkopplading av gass som er isolert fra den hydrauliske olje ved hjelp av et stempel eller en blære, og som koples gjennom en tilbakeslagsventil 107 og en strømbegrensningsventil 108 i serie via et høy-trykksknutepunkt 109 til pumpe-motor-enhetens 100 pumpemodus-utløpsport 100a. Tilbakeslagsventilen 107 og strømbegrens-ningsventilen 108 er parallellkoplet med en solenoiddrevet på/av-ventil 110 og en tilbakeslagsventil 112. Pumpe/motor-enhetens 100 pumpemodus-innløpsport 100b er koplet til et lavtrykksknutepunkt 113. En håndpumpe 114 og en tilbakeslagsventil 116 er koplet i serie mellom akkumulatoren 104 og lavtrykksknutepunktet 113. En manuelt påvirket omførings-ventil 118 er koplet mellom høytrykksknutepunktet 109 og lavtrykksknutepunktet 113. En solenoiddrevet på/av-ventil 120 kopler servo-aktuatorstyringen 102 til akkumulatoren 104.

En system-avlastningsventil 122 er innkoplet mellom høy-trykksknutepunktet 109 og den ene lavtrykksport 124a til et stroppreservoar (bootstrap reservoir) 124 hvis andre lavtrykksport 124b er koplet til lavtrykksknutepunktet 113.

Et filter 123 kan være innkoplet mellom motorens 100 kappe-avløp (case drain) 100c og reservoarets 124 port 124a.

For å akselerere kanonens rotor opp til avfyringshastighet, må servoens på/av-ventil 120 åpne og energisere servoventilen 102 for å slå pumpe/motor-enhetens ventilplate over senter fra pumpemodusen til motormodusen, og den solenoiddrevne på/av-ventil 110 må åpnes for å kople akkumulatoren via høytrykksknutepunktet 109 til pumpe/motor-enheten. Trykk fra akkumulatoren vil bli tilveiebrakt til motor-modus-innløpsporten 100a for å starte og akselerere kanonens rotor 106 via girkassen 103 i forover/avfyrings-rotasjons-retningen. Ved full avfyringshastighet må den solenoiddrevne på/av-ventil 110 være lukket.

Ved normalt kanonbelastnings-vridningsmoment er pumpen 100 som arbeider med full fortrengning, tilstrekkelig ved lavt akkumulatortrykk til å begrense kanonrotorens rotasjonshastighet. Under avfyring fylles akkumulatoren på nytt ved hjelp av pumpen 100 via strømbegrensningsventilen 108 og tilbakeslagsventilen 107, slik at akkumulatorens trykkladning heves til den normale eller over denne. Servo-styringen 102 vil redusere pumpens fortrengning etter hvert som trykket i akkumulatoren stiger, slik at systemets totale belastningsdreiemoment passer til utgangsdreiemomentet fra gassdriften innbefattet munningsdreiemomentassistanse ved avfyringstakten, for å styre løpknippets rotasjonshastighet. Dersom løpknippet endrer sin rotasjonshastighet, vil servoen justere pumpefortrengningen og pumpebelastningen for å opprettholde eller returnere til skuddtakten.

Dersom kanonens belastningsdreiemoment er under

det normale, vil pumpen med full fortrengning oppnå strøm-begrensningsventilens innstilling ved nominell løpknippe-rotasjonshastighet, og strømbegrensningsventilen vil tilveiebringe det nødvendige mottrykk for å begrense løpknip-pets rotasjonshastighet inntil akkumulatoren er oppladet til det nødvendige, høyere mottrykk.

Ved avfyringsserier som er lengre enn det normale, vil akkumulatoren bli overfylt til høyere enn normalt trykk. System-reduksjonsventilen 122 er innstilt for å begrense

det maksimale akkumulatoroppladingstrykk under sådanne serier, ved å åpne og avlede fluidum via stroppreservoarets 124 porter 124a og 124b til lavtrykksknutepunktet 113.

Når tennstemplene i kanonens sluttstykker sikres, slik at anslagstenning av ammunisjon stanses, genereres ikke lenger noen kanongass og kanongassdrivanordningen blir ikke lenger energisert, og kanondreiemomentbelastningen og pumpen vil bremse løpknippet til en stans. Tilbakeslagsventilen 107 utelukker reversrotasjon av pumpen som motor. Den solenoiddrevne på/av-ventil 110 energiseres ved full stopp, slik at motormodus-innløpsporten 100a trykksettes via høy-trykksknutepunktet 109, for å bringe pumpe/motor-enheten til å virke som motor i revers-tømmeretningen, dvs. rotere løpknippet i ikke-avfyringsrotasjonsretningen. Etter at tømming er fullført deenergiseres ventilen 110, slik at høytrykk fjernes fra knutepunktet 109 for å stanse revers-retnings-motorfunksjon.

Som vist på fig. 6 og 7, omfatter den hydrauliske servo-pumpe/motor 100 og girkassen 103 et hus 198 med en pumpe/motor-aksel 200 som er fastkilt til en sylinderblokk eller hylse 202 og også er fastkilt til en koplingsaksel 204 som på sin side er fastkilt til en inngangsaksel og et tannhjul 206 som er i inngrep med et tannhjul 208 som er fastkilt til en utgangskoplingsaksel 210. Akselen 210 er fastkilt til en girkasse-inngangsaksel og et tannhjul 212 som på sin side er i inngrep med inngangstannhjulet 214 i en differensial-tannhjulsmontasje 216 hvis utgangsaksel og tannhjul 218 ende-lig er koplet til et ringtannhjul på kanonens rotor, for derved å drive kanonløpknippet, materen og ammunisjonshåndte-ringssystemet.

Krysshodet 220 har to integrerte, koaksiale aksel-ender 222 som er lagret for svingning eller dreining i respektive rullelagre 224 om en aksel 226 som står vinkelrett på akselens 200 rotasjonsakse 228. En ringformet sliteplate 230 er festet til og svinger sammen med krysshodet. Sylinder-blokken 202 som er fastkilt til og roterer sammen med akselen 200, har et antall sylindere 232 anbrakt i en ringformet rekke som er konsentrisk med aksen 228. Hver sylinder 232 har et respektivt stempel 234 med en integrert stempelstang 236 som ender i en kule 238, idet kulen bærer en sko 240 og skoen rir mot sliteplaten 230. Hver sylinder 232 har en port 242 som én gang under hver rotasjon av blokken 202 om aksen 228 innrettes fortløpende med en høytrykksport 244 og en lavtrykksport 246 i en stasjonær ventilplate 248. Porten 244 er koplet via et grenrør 250 til høytrykksknute-punktet 109. Porten 246 er koplet via et grenrør 252 til lavtrykksknutepunktet 113.

En magnetisk føler 254 er festet nær tennene på inngangstannhjulet 206 for å tilveiebringe et utgangssignal som kan benyttes til å bestemme akselens 200 rotasjonshastighet.

Krysshodets eller åkets 220 vipping styres av to stempelmontasjer 260 og 260'. Hver stempelmontasje er festet til huset 198 og omfatter en respektiv stempelhylse 262 med en sylinder 264, en port 266 hhv. 266' og et stempel 268. Hvert stempel har en respektiv stempelstang 270 med et øvre ledd 272 som er fastholdt av stempelet 268, og et nedre ledd 274 som er fastholdt av en sko 276 som er fastholdt i en sokkel 278

i krysshodet. To krysshodestoppere 280 er festet til huset motsatt av stemplene for å begrense stemplenes vandring i utstrekning. Den ene port 266 er koplet via en kanal til høytrykksgrenrøret 250. Den andre port 266' er koplet via en kanal til et servokontroll-grenrør.

En alternativ utførelse av det hydrauliske start-undersystem er vist i sin av-oppstilling på fig. 9. Et hus 300 har et høytrykksgrenrør 302 koplet til en høytrykksakku-mulator 304 og et lavtrykksgrenrør 306 koplet til en lav-trykksakkumulator 307. Disse akkumulatorer er ved hjelp av undersystemet koplet til en aksialstempelmotor 308 som er reversibel avhengig av hvilken av dens hovedporter som er koplet til høytrykk, og som har en fortrengning som er prog-ressivt variabel mellom et maksimum og et minimum. Lufttrykk i akkumulatorene kan tilføres ved hjelp av en separat trykkbe-holder (ikke vist) som kan fylles på nytt.

I av-oppstillingen tilføres høytrykk i høytrykks-grenrøret 302 til innløpet 310 til en forover-solenoidventil 312, til innløpet 314 til en revers-solenoidventil 316, og til begge sider av et styrestempel 318. De like høye trykk som tilføres til begge sider, utbalanserer styrestempelet 318 og tillater en fjær 320 å forspenne en motorstyrespole 322 mot høyre til den lukkede (eller av-) stilling mot en stopper 324. Et spor 334 forbinder via et grenrør 335 motor-innløpsporten 336 med et kammer 328 som befinner seg på

lavt trykk. Motorutløpsporten 342 er også forbundet med lavtrykk via et grenrør 337, slik at enhver mulighet for motorkryping i av-stillingen er hindret.

Når et utløsersignal tilføres, energiseres forover-solenoidventilen 312 og høytrykk fjernes fra styrestempelets 318 venstre side. Høyt trykk på høyre side av styrestempelet 318 presser stempelet mot venstre, slik at fjæren 320 kompri-meres. Dette tillater en fjær 338 å bevege motorstyrespolen 322 mot venstre, slik at høyt trykk fra grenrøret 302 slip-per frem via kammeret 309 til grenrøret 335, og motoren 308 begynner å akselerere kanonen opp til full hastighet. Under denne akselerasjon supplerer gassdrivanordningen 16 motoren for å bringe kanonen opp til full hastighet etter hvert som skudd avfyres. Når motoren og kanonen oppnår omtrent 9 0% av full hastighet, gir en hastighetsføler (ikke vist) signal til en elektronisk styreenhet (ikke vist) om samtidig å deenergisere forover-solenoidventilen 312 og energisere revers-solenoidventilen 316. Disse ventiler tilfører nå trykk til styrestempelets 318 venstre side og fjerner trykk fra den høyre side. Den kombinerte kraft fra fjæren 320 og styrestempelet 318 beveger motorstyrespolen 322 mot høyre, forbi den normalt lukkede (av-) stilling, til revers-stillingen hvor den komprimerer fjærene 33 8 og 339. Stopperen 3 24, som bestemmer motorstyrespolens 322 av-stilling, holdes mot venstre av kraften fra fjæren 339. Innløpet 336 til motoren tilkoples nå til lavtrykksakkumulatoren 307 via et kammer 340, senterboringen 330 i motorstyrespolen, og sporet 334. Utløpet 342 fra motoren tilkoples nå til høytrykksakkumula-toren 304 via en tilbakeslagsventil 354 da den normale ut-løpsbane til lavtrykksakkumulatoren er blokkert. Denne kon-figurasjon opprettholdes under kanonavfyring i stabil tilstand når gassdrivanordningen tilfører energi til kanonsystemet og dessuten driver motoren 308 som pumpe for å gjenopplade eller fylle høytrykksakkumulatoren 304 på nytt via tilbakeslagsventilen 354. Dersom og når høytrykksakku-mulatorens trykk har oppnådd en forinnstilt grense, åpner en forover-avlastningsventil 350, og fluidum som pumpes fra motorutløpet .342, resirkuleres til motorinnløpet 336.

For å opprettholde hastighetskontroll i forover-retningen i stabil tilstand, må motorens 308 fortrengning eller forskyvning være variabel for å frembringe et konstant belastningsdreiemoment, slik det kreves i den første ut-førelse av det hydrauliske start-undersystem. Når trykket i høytrykksakkumulatoren 304 stiger etter hvert som akkumulatoren fylles på nytt av motoren, må motorens fortrengning reduseres for at dens belastningsdreiemoment skal for-bli konstant. En fortrengnings-styreservo 308a utfører denne funksjon.

Når utløsersignalet frigjøres, og etter at det siste skudd er blitt avfyrt, slutter gassdrivanordningen 16

å tilveiebringe energi, og kanonsystemet retarderer hurtig som følge av den fortsatte belastning på dette fra motoren 308 som drives som pumpe på grunn av kanonsystemets rota-sjonstreghet. Motorstyrespolen 322 forblir i reversstil-lingen under denne tidsperiode, og styrer, i avhengighet av skuddseriens lengde, enten kanonsystemet til å gjenopplade høytrykksakkumulatoren 304 eller til å resirkulere fluidum fra motorutløpet 342 til motorinnløpet 336 slik som foran beskrevet.

Etter hvert som motoren nærmer seg null hastighet, strømmer høyt trykk fra akkumulatoren 304 via motorstyrespolen gjennom sporet 326, tilbakeslagsventilen 352 og strøm-begrenseren 353 til motorens utløpsport 342 og akselerer motorens i dens reversretning. Motorens revershastighet styres med innstillingen av strømbegrenseren 353.

Styreenheten deenergiserer revers-solenoidventilen 316 etter at de ikke-avfyrte skudd i kanonen er blitt ført tilbake ut av kanonen. Når revers-solenoidventilen deenergiseres, tilføres høyt trykk til høyre side av styrestempelet 318, og den kombinerte kraft fra fjæren 338 og fjæren 339 beveger motorstyrespolen 322 mot venstre. Når motorstyrespolen beveger seg mot venstre, tilføres kraften fra fjæren 339 også til stopperen 324 slik at denne bringes til å bevege seg i den samme retning inntil den når frem til enden av sin vandring i av-stillingen. Med stopperen 324 i av-stillingen hindres fjæren 339 fra å bevege motorstyrespolen 322 videre mot venstre, og motorstyrespolen holdes i den lukkede (eller av-) stilling mot stopperen 324 på grunn av kraften fra fjæren 320 som utøver den motsatte kraft av fjæren 338. Når trykket oppnår innstillingen til revers-avlastningsventilen 351, åpner revers-avlastningsventilen. Med revers-avlastningsventilen åpen strømmer det hydrauliske fluidum fra motorinnløpet 336 til motorutløpet 342. Fluidumet fortsetter å resirkuleres på denne måte inntil motoren kommer til stillstand.

Claims (2)

1. Kanonsystem av Gatling-typen, omfattende et kanonhus, en rotor omfattende et knippe av kanonløp (14) som er anbrakt i en ringformet rekke og er lagret for rotasjon om en langsgående akse i forhold til huset, idet hvert løp har en prosjektilledende boring i hvilken et respektivt skudd avfyres i rekkefølge under rotasjon av rotoren, en kanongass-drivmekanisme (16) som er koplet til og mellom rotoren og huset for å motta kanongass fra kanonløpene (14) og for derved å rotere rotoren i forhold til huset, idet drivmekanismen (16) omfatter en sylinder (24) som er festet til og roterer sammen med rotoren, og et stempel (20) med et hode (22) som er anbrakt og resiprokerbart i sylinderen (24) og som avgrenser et kammer i sylinderen, KARAKTERISERT VED at det omfatter

en veiv (28) som er lagret til rotoren for rotasjon med rotoren om dennes lengdeakse og for rotasjon i forhold til rotoren om en veivakse som står vinkelrett på rotorens lengdeakse, et pinjongdrev (44) som er festet til veiven (28) for rotasjon sammen med denne om veivaksen, en stang (26) som er koplet til veiven (28), slik at frem- og tilbakegående bevegelse av stempelet (20) forårsaker rotasjon av veiven (28) om veivaksen, og et ringtannhjul (30) som er festet til huset og er i inngrep med pinjongdrevet (44), slik at rotasjon av veiven (28) om veivaksen bevirker rotasjon av rotoren om rotorens lengdeakse.

2. Kanonsystem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hvert av kanonløpene (14) har en respektiv passasje (46) som fører fra den prosjektilledende boring i kanonløpet til det nevnte kammer, slik at når det respektive skudd avfyres i hvert kanonløp i rekkefølge, overføres en kanongassmengde gjennom den respektive passasje inn i det nevnte kammer for å tilveiebringe en full frem- og tilbakegående bevegelse av stempelet (20).