NO167689B - Beholder/spreder for metalliske eller metalliserte strimler som danner elektromagnetiske narrereflektorer. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en beholder/spreder for metalliske eller metalliserte strimler som danner narrereflektorer for elektromagnetiske bølger og utgjør narremål for å narre våpensystemer utstyrt med en styring basert på en aktiv elektromagnetisk detektor.

Begrepet "strimler" skal forstås i vid mening, det dekker nåler, bånd og/eller metalliske eller metalliserte partikler og spesielt metalliserte glassfibre av foretrukket lengde, kjent som "chaffs" av fagfolk og generelt benyttet til å narre og avlede våpenstyresystemer.

Utførelsen av en klassisk strimmelbeholder er vist utspilt på den vedføyde fig. la og montert på den vedføyde fig. lb.

Den klassiske beholder 10 vist på de vedføyde figurer omfatter et bunnstykke 20 og to avtagbare skall 30, 40 som i kombinasjon definerer en lukket sylindrisk beholder som er i stand til å motta en sylindrisk blokk 50 av strimler. Blokken 50 er vist skjematisk med brutte streker på fig. la. Bunnstykket 20 danner en skive. Hvert skall 30, 40 omfatter en halvsylindrisk vegg 32, 42 koaksial med skiven 20 og et halvsirkelformet deksel 34, 44 fast forbundet med veggen 32, 42 og parallelt med bunnstykket 20.

Beholderen 10 er generelt anbragt i en patronhylse. Skallene 30, 40 er adskilt fra bunnstykket 20 for å frigjøre blokken 50 av strimler når beholderen kastes ut av hylsen.

Beholderne av typen vist på de vedføyde figurer la og lb har tidligere gjort god nytte. Imidlertid har søkerne konstatert hvordan de nåværende beholdere hyppig har den ulempe at de frigjør strimmelbuntene samlet, helt uegnet til å forvirre våpenets styresystem, i stedet for å spre strimlene.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å eliminere denne ulempe.

Til dette formål foreslår den foreliggende oppfinnelse en beholder/spreder for metalliske eller metalliserte strimler som danner elektromagnetiske narremål og som omfatter to generelt parallelle endeplater forbundet av tverrstykker innrettet til å danne en innelukning for strimlene for midlertidig å holde tilbake minst en del av disse når beholderen kastes ut av en hylse og å styre en trinnvis spredning av strimlene.

Beholderen/sprederen i henhold til den foreliggende oppfinnelse er således kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteri-stikken til krav 1, mens ytterligere trekk og fordeler fremgår av de uselvstendige krav 2-10.

Ifølge en utførelse i henhold til den foreliggende oppfinnelse omfatter beholderen en hoveddel bestående av to generelt parallelle endeplater som er stivt forbundet av tverrstykker og minst ett løsbart skall, idet tverrstykkene og/

eller skallene i kombinasjon danner en sammenhengende beholder mellom de to endeplater.

Andre trekk, hensikter og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå ved lesning av den etterfølgende detaljerte beskrivelse under henvisning til tegningen, gitt i form av ikke begrensende eksempler, av hvilken figurene la og lb, som viser teknikkens stand, allerede er beskrevet.

fig. 2 viser skjematisk et perspektivriss, i en stilling med adskilte skall, av en beholder som svarer til en

første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, fig. 3 viser skjematisk i perspektiv den samme beholder i

montert stand,

fig. 4 viser skjematisk i utsnitt og utspilt perspektiv den samme beholder og illustrerer mer spesielt konstruk-sjonen av dens hoveddel,

fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom samme beholder med hensyn på et snittplan betegnet V-V på fig. 4,

Utførelsesformen vist på fig. 2-5 skal nå beskrives.

Den viste beholder 100 på denne figur omfatter en hoveddel 120 og to løsbare skall 160, 180.

Hoveddelen 120 og skallene 160, 180 danner sammen en lukket sylindrisk beholder sentrert om aksen 102. Den siste utgjør en symmetriakse for beholderen.

Hoveddelen 100 omfatter to parallelle endeplater 130, 140 forbundet med to tverrstykker 150, 155.

Den første endeplate 130 har form av en skive på tvers av aksen 102 og sentrert om denne.

Den annen endeplate 140 utgjøres av et deksel som likeledes står på tvers av aksen 102 og er sentrert om denne. Dekselet er begrenset av et omriss som danner en skive forsynt med to utskjæringer 141, 144. Den ytre radius av endeplaten 140 er lik den ytre radius av endeplaten 130. Utskjæringene 141, 144 åpner seg mot omkretsen av endeplaten 140. De står diametralt motsatt med hensyn til aksen 102. De har form av sirkelsektorer sentrert om aksen 102. Utskjæringen 141 er begrenset av radiene 142, 143 som danner en åpningsvinkel a. Den annen utskjæring 144 er begrenset av radiene 145, 146 som fortrinnsvis gir den samme åpningsvinkel a. Radiene 142, 143 og 145, 146 og således utskjæringene 141, 144 har et symmetriplan som går gjennom aksen 102 og ortogonalt til snittplanet på fig. 5.

Fortrinnsvis er vinkelåpningen a ca. 90°.

Utskjæringene 141, 144 strekker seg imidlertid ikke helt til aksen 102 for ikke å dele endeplaten 140 i to separate deler, men gir endeplaten 140 form av en enhet.

Den radiale sone som befinner seg helt innenfor utskjæringene 141, 144, er følgelig begrenset av generatrisene 147, 148 som står på tvers av det ovenfor omtalte symmetriplan for utskjæringene .

Tverrstykkene 150, 155 er anordnet diametralt motsatt med hensyn på aksen 102. De danner sylindersektorer sentrert på aksen 102. Tverrstykkene 150, 155 har en krumningsradius som er lik den ytre radius av endeplaten 130, 140. Tverrstykkene 150, 155 danner en vinkelåpning p som svarer til den for utskjæringene 141, 144. Med andre ord har utskjæringen 155 en vinkelåpning p som er lik vinkelen begrenset av radiene 143, 146. Det annet tverrstykke 150 har en vinkelåpning p som er lik vinkelen begrenset av radiene 142, 145. Tverrstykkene 150, 155 strekker seg mellom endeplaten 130 og endeplaten 140. Imidlertid er de forlenget forbi endeplaten 140 under dannelse av flenser med ringformet utseende som er sentrert på aksen 102 og betegnet med 151, 156.

Skallene 160, 180 danner hver en vegg 161, 181 og en fløy 162, 182. Veggene 161, 181 er dannet av sylindersektorer som er sentrert på aksen 102 og har den samme radius og den samme lengde som tverrstykkene 150, 155. Veggene 161, 181 danner en vinkelåpning som svarer til den for tverrstykkene 150, 155, med samme vinkel a. Fløyene 162, 182 er begrenset av generelt plane sirkelsektorer som danner den samme vinkelåpning a og omrisset av flyene 162, 182 svarer til den for utskjæringene 141, 144. Fløyene 162, 182 står på tvers av aksen 102. Veggene 161, 181 støter til omkretsen av fløyene 162, 182. Imidlertid er de forlenget forbi fløyene 162, 182 for å danne flenser som er sentrert på aksen 102 og betegnet med 163, 183.

I montert stand danner flensene 151, 156, 163, 183 en kontinuerlig ring sentrert på aksen 102.

Fortrinnsvis består hoveddelen 100 av to komponenter 103, 104 som vist på fig. 4.

Komponenten 103 er dannet av endeplaten 130 og en søyle 132 festet på den indre flate 135 av endeplaten 130 og sentrert om aksen 102. Søylen 132 er forsynt med en sentral kanal 134.

Den annen komponent 104 er dannet av endeplaten 140, de to tverrstykker 150, 155 og et sylindrisk rør 157 sentrert på aksen 102 og festet til den innvendige flate av endeplaten 140 mellom de to tverrstykker 150, 155. Røret 157 er innrettet til å motta søylen 132.

Fortrinnsvis er endeplaten 130 på sin innvendige overflate og ved omkretsen forsynt med et ringformet spor 136 sentrert om aksen 102. Dette spor har en innvendig krumningsradius som er lik den innvendige krumningsradius for tverrstykkene 150, 155 og veggene 161, 181 for å motta den ende av denne som er motsatt endeplaten 140 og fløyene 162, 182.

Mer presist er dette spor 136 på en fordelaktig måte begrenset av en overflate 137 som står på tvers av den indre overflate 135 av endeplaten 130, og som ikke er parallell med aksen 102, men danner en avkortet omdreiningskjegle om aksen 102 og som konvergerer mot denne akse 102 på avstand fra overflaten 135. Dessuten er skallene 160, 180 på den indre overflate av veggene 161, 181, motsatt fløyene 162, 182, forsynt med flenser 184 som svarer til det ovenfor omtalte spor 136. Takket være inngrepet som er definert mellom sporet 136 og flensene 184, vil skallene 160, 180 ikke kunne forskyve seg aksialt med hensyn til hoveddelen 120 før etter utskytningen av en beholder/spreder fra en patronhylse.

For å montere hoveddelen 100 er det tilstrekkelig å plassere søylen 132 i røret 157. Når skallene 160, 180 er anbrakt på hoveddelen 100, som vist på fig. 3, danner de sammen med denne en lukket sylindrisk beholder innrettet til å romme en bunt strimler. Disse er fortrinnsvis plassert parallelt til aksen 102.

Om så er tilfellet, kan det være anordnet en rekke innsnitt i strimmelbunten på tvers av aksen 102, tvers over hoveddelen 100 eller mellom skallene 160, 180 for å skaffe strimler med forskjellige lengder. For å variere strimmellengden er endeplatene 130, 140 fortrinnsvis avkortede kjegler. Disse tiltak er tidligere beskrevet i patentsøknad FR-A-2 521 716 i søkernes navn og skal ikke beskrives mer detaljert i det følgende. Man skal imidlertid bemerke at når det foretrekkes å benytte strimler som dekker hele lengden av tverrstykkene 150, 15 5, vil disse lengste, ikke kappede strimler plasseres slik med hensyn på skallene 160, 180 at de kastes ut først, ved tidspunktet for atskillelse av skallene 160, 180.

Beholderen vist på de vedføyde figurer 2-5 kan være plassert i en patronhylse for utskytning av narremål, som angitt i søknadene FR-A-2 521 716 og FR-A-2 436 363 eller en lignende patron.

Når beholderen blir skutt ut av hylsen, tilbyr flensene 163, 183 anordnet på skallene 160, 180 et "vindfang" som letter atskillelsen av de siste.

De strimler som er plassert mot skallene 160, 180, blir først spredt. De strimler som er plassert mot tverrstykkene 150, 155, blir spredt ved slutten av beholderens bane.

Endeplaten 130 kan oppta en pyroteknisk utskytningsladning, mens søylen 132 og røret 157 kan romme en pyroteknisk kjede og forsinkelse, som omtalt i FR-A-2 521 716 og FR-A-2 436 363, for suksessivt å distribuere en rekke enkeltvise narremål-satser henholdsvis anbrakt i beholderen eller stablet i en felles hylse.

Claims (10)

1. Beholder/spreder for metalliske eller metalliserte strimler som danner narrereflektorer for elektromagnetiske bølger, karakterisert ved at den omfatter en hoveddel (120) med to generelt parallelle endeplater (130,140) stivt forbundet av tverrstykker (150,155), idet minst en av endeplatene (130,140) har minst én utskjæring (141,144) på omkretsen, og minst ett løsbart skall (160,180), i hvilket tverrstykkene (150,155) og minst et av de løsbare skall (160,180) sammen danner et kontinuerlig hylster mellom de to endeplater (130,140), idet minst et av de løsbare skall (160,180) har en fløy (162,182) som svarer til utskjæring (141,144).

2. Beholder/spreder i henhold til krav 2, karakterisert ved at den omfatter to motsatte, løsbare skall (160,180).

3. Beholder/spreder i henhold til et av kravene 2 eller 3, karakterisert ved at de to endeplater (130,140) er begrenset av generelt sirkulære og koaksiale omkretser, og at tverrstykkene (150,155) i kombinasjon med minst et løsbart skall (160,180) begrenser et sylindrisk hylster av samme radius som de to endeplater (130,140) og koaksialt med disse.

4. Beholder/spreder i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at de to generelt parallelle endeplater (130,140) omfatter en første endeplate (130) generelt i form av en sirkelskive og en annen endeplate (140) i form av en partiell skive forsynt med to diametralt motsatte utskjæringer (141,144) i form av sirkelsektorer som åpner seg mot omkretsen av den annen endeplate (140), at de to tverrstykker (150,155) utgjøres av diametralt motsatte sylindersektorer som forbinder de to endeplater (130,140), at de to løsbare skall (160,180) hvert utgjøres av en vegg (161,181) i form av en sylindersektor som motsvarer tverrstykkene (150,155) og en fløy (162,182) som strekker seg ortogonalt til veggene (161,181), idet fløyen (162,182) danner en sirkelsektor som motsvarer utskjæringene (141,144).

5. Beholder/spreder i henhold til krav 4, karakterisert ved at hvert skall (160,180) strekker seg over en vinkel på ca. 90°.

6. Beholder/spreder i henhold til krav 4, karakterisert ved at sideveggene (161,181) av skallene (160,180) er forlenget forbi fløyene (162,182) som står på tvers av disse.

7. Beholder/spreder i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at endeplatene (130,140) generelt har form av en avkortet kjegle.

8. Beholder/spreder i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at den inneholder parallelle strimler av narrereflektorer orientert på tvers i forhold til endeplatene (130,140).

9. Beholder/spreder i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at den inneholder en blokk av narrereflektorer med innsnitt som strekker seg generelt parallelt til endeplatene (130,140).

10. Beholder/spreder i henhold til et av de foregående krav, karakterisert ved at de to endeplater (130,140) er forbundet av et hult, sentralt rør (157) innrettet til å motta et pyroteknisk element.