NO167663B - Antimikrobielle forbindelser. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye subsituerte 3-fenyl-4-cyano-pyrrol-derivater og blandinger for å kontrollere skadelige mikroorganismer, særlig fytopatogene fungi.

Forbindelsene i henhold til denne oppfinnelse har den generelle formel:

hvor X har følgende betydning:

hydrogen eller CO-R^, hvori R^ er C^-Cs-alkyl som er usubstituert eller substituert med halogen eller C1-C3-

alkoksy; eller er C3-C6-alkenyl, C3-C6-alkynyl eller C^- C6 alkoksy som er usubstituert eller substituert med halogen eller cl-C3-alkoksy eller C3-C6-alkenyloksy, c3-C6-cyklo-

alkyl eller tetrahydrofur-2-yl.

Avhengig av antallet antydede karbonatomer skal alkyl selv

eller som en del av en annen substituent bety for eksempel de følgende gruppe: metyl, etyl, propyl, butyl, pentyl,

heksyl etc. og isomerer derav, f.eks. isopropyl, isobutyl, tert-butyl, isopentyl etc. Halogenalkyl er en mono- til perhalogenert alkylsubstituent, f.eks. CH2CI, CHC12, CC13,

CH2Br, CHBr2, CBr3, CH2F, CHF2, CF3, CC12F, CC12-CHC12,

CH2CH2F, CI3 osv. I hele denne beskrivelse skal halogen

forstås å bety fluor, klor, brom eller jod, med fluor, klor eller brom foretrukket. C3-Cg-alkenyl er en umettet, alifa-

tisk gruppe som inneholder en eller flere dobbbeltbindin-

ger, f.eks. 1-propenyl, allyl, 1-butenyl, 2-butenyl, 3-

butenyl, CH3CH=CHCH=CH- osv. Alkynyl skal forstås å bety umettede alifatiske grupper som inneholder maksimalt 6 karbonatomer, f.eks. propargyl, 2-butynyl, 3-butynyl osv.

Under normale betingelser er forbindelsene med formel I

stabile oljer, harpikser eller i det vesentlige krystal-

linske faststoffer som utmerker seg ved meget verdifulle mikrobielle egenskaper. De kan anvendes for eksempel i jordbruket eller på beslektede områder forebyggende eller bekjempende for å kontrollere fytopatologene mikroorganismer. Forbindelsene med formel I utmerker seg ved meget god fungicidal aktivitet i et bredt område av konsentrasjoner og deres anvendelse medfører ingen problemer.

Forbindelsene med formel I som er foretrukne på grunn av sine utpregede mikrobielle egenskaper er de som inneholder som X de.følgende substituenter eller kombinasjoner av disse substituenter: hydrogen eller CO-R^, hvori R^ er C1-C6-alkyl som er usubstituert eller substituert med halogen eller C1-C3-alkoksy; eller C3-C6-ålkenyl, C3-C6-alkynyl eller C^^-Cg-alkoksy; eller er C3-C6-alkenyloksy, C3-Cg-cykloalkyl eller tetrahydrofuran-2-yl.

Blant forbindelsene med formel I som har kombinasjoner av substituenterie definert i gruppen ovenfor, er de forbindelser særlig foretrukket hvori X har de følgende betydninger: hydrogen eller CO- R^, hvori R^ er C1-C4-alkyl som er usubstituert eller substituert med klor, brom eller C1-C3-alkoksy, eller er C3-C4-alkenyl, C3-C4-alkynyl eller C^-C4-alkoksy, som er usubstituert eller substituert med klor, brom eller <C>1-C3-alkoksy; eller er C3-C4-alkenyloksy, C3-C6-cykloalkyl eller tetrahydrofur-2-yl.

Blant forbindelsene med formel I er de følgende individuelle substanser foretrukket, særlig på grunn av sine utmerkede fungicidale egenskaper: 3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyanopyrrol (forbindelse 1.1), l-acetyl-3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyanopyrrol (forbindelse 1.2),

l-metoksyacetyl-3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyanopyrrol (forbindelse 1,15),

l-metoksykarbonyl-3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-

cyanopyrrol (forbindelse 1,24), l-allyloksykarbonyl-3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyanopyrrol (forbindelse 1,30), l-n-propoksyacetyl-3-(2,2difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyanopyrrol (forbindelse 1,32).

I tillegg er den førstnevnte forbindelse særlig betyd-ningsfull som mellomprodukt i syntesen av andre fungicidale substanser.

Forbindelsene med formel I fremstilles

a) i alkalisk medium ved å gjennomføre en Michael-cykload-disjonsreaksjon 2,3-(difluormetylendioksyl)cinnamonitril med

formel II med p-toluensulfonylmetylisocyanid, med eliminer-ing av p-toluensulfonsyre eller et salt derav, i et organisk løsningsmiddel:

Me er et alkalimetallion eller et jordalkalimetallion, og

b) ved deretter å acylere forbindelsen med formel Ia med en forbindelse med formel III, i nærvær av en syreakseptor og

eventuelt en katalysator, i et organisk løsningsmiddel:

R± er som definert ovenfor for formel I, eller

c) ved å sulfenylisere forbindelsen med formel Ia med et reaktivt syrederivat av en sulfensyre med formel IV

på nitrogenatomet av pyrrolen, i nærvær av en syreakseptor, eventuelt i et organisk løsningsmiddel, R2 er 0^-03, eller d) ved å omsette forbindelsen med formel Ia med et aldehyd med formel V hvor R3 er hydrogen eller C^^-Cg-halogenalkyl, for å danne et hydroksyderivat med formelen Ic og å omdanne nevnte hydroksyderivat til et annet produkt med formel I ved å erstatte OH-gruppen med en annen rest Y, hvis erstatning utføres ved å omdanne en forbindelse med formel Ic enten med en syre med formel VI hvor R4 er Ci-Cg-alkyl, Ci-Cg-halogenalkyl, C2-C6-alkenyl, tetrahydrofur-2-yl, tetrahydropyran-2-yl eller Cx-Cg-alkoksykarbonyl, eller fortrinnsvis med et reaktivt syrederivat derav, mest foretrukket med et syrehalogenid, f.eks, et syreklorid eller syrebromid, eller med syrean-hydridet derav, til et acyloksyprodukt med formel Id hvor R3 og R4 er som definert ovenfor, eller ved først å erstatte OH-gruppen i en forbindelse med formel Ic med et halogenatom, fortrinnsvis et klor- eller bromatom på konvensjonell måte for å danne en forbindelse med formel le hvor R3 er som definert ovenfor, og Hal betyr halogen, og deretter igjen å omdanne nevnte halogenerte produkt ved omsetning med et salt av formel VII hvor R4 er som definert ovenfor, og M+ er et metallkation, fortrinnsvis et jordalkalimetallkation, f.eks. Mg<++>, Na<+ >eller IC*" til en forbindelse med formel Id, eller e) enten ved å omsette forbindelsen formel Ia med en forbindelse med formel VIII hvor Z er en av gruppene

hvori hver av R5 og R6 uavhengig av heverandre er hydrogen, C^-Cg-alkyl som er usubstituert eller substituert med cyano eller Ci-Cg-alkoksykarbonyl; eller er C3-C6-alkenyl, C3-C-alkynyl, C3-C7~cykloalkyl, eller fenyl som er usubstituert eller substituert med halogen, Cj-Cg-alkyl, Ci-Cg-halogenalkyl eller C^-Cg-alkoksy, med det forbehold at bare R5 eller Rg kan være hydrogen; hver av R7 og Rg uavhengig av den andre er hydrogen, C^-Cg-alkyl eller C^-Cg-alkoksykarbonyl, eller begge sammen danner en sammensmeltet aromatisk ring; hver av R9 og R10 uavhengig av den andre er hydrogen, C^-Cg-alkyl eller Ci~Cg-alkoksykarbonyl; og X er oksygen, svovel, y<Z=Q ellerJ^N-Ru, hvor R^ er hydrogen, Ci-Cg-alkyl, formyl, C^-Cg-alkanoyl eller C^-Cg-alkoksykarbonyl; og n er 0 eller 1;

og formaldehyd, i et protisk løsningsmiddel, i temperaturområdet fra 0'C til 120°C, fortrinnsvis fra 20°C til til-bakeløpstemperaturen, og i nærvær av en basisk katalysator; eller ved omsetning av forbindelsen med formel Ia med en forbindelse med formel VIII og 1,3,5-trioksan eller paraformaldehyd, i et aprotisk løsningsmiddel, i nærvær av en basisk katalysator, og i temperaturområder fra 0"C til 120°C, fortrinnsvis fra 20'C til 80°C.

Reaksionstrinn ( a):

Her står p-tolylsulfonylgruppen for et stort antall grupper som kan aktivere metylisocyanidradikalets metylengruppe for en Michel-addisjonsreaksjon. Andre foretrukne eksempler på slike aktiverende grupper er benzensulfonyl, p-klorbenzen-sulfonyl, lavere alkylsulfonyl, slik som mesyl.

Cykloaddisjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en ikke-nukleofil base. Egnede baser er alkalimetallhydrider, slik som natriumhydrid, eller alkalimetallkarbonater eller jordalkalimetallkarbonater som Na2CC>3, K2CO3, eller alkalimetallalkoholater såsom (CH^^CO-!^ og andre. Basen anvendes med fordel i minst ekvimolær mengde, basert på utgangsmaterialene.

Det er hensiktsmessig å utføre cykloaddisjonsreaksjonen i et inert løsningsmiddel. Eksempler på foretrukne vannfrie løsningsmidler som er egnet for cykloaddisjon er: aromatiske og alifatiske hydrokarboner, såsom benzen, toluen, xylener, petroletere, ligroin, cykloheksanetere og eteriske forbindelser såsom dialkyletere (dietyleter, diisopropyleter, tert-butylmetyleter etc), dimetoksymetan, tetrahydrofuran, anisol; sulfoner såsom dimetylsulfoksyd; dimetylformamid og blanding av slike løsningsmidler. Cykloaddisjonen utføres vanligvis i temperaturområdet fra -30°C til +120°C, fortrinnsvis fra -30°C til +50°C, eller ved kokepunktet for løsningsmidlet eller løsningsmiddelblandingen.

Når det skal velges en egnet base kan cykloaddisjonen også hensiktsmessig utføres i et vandig medium. Egnede baser i slike tilfeller er vannoppløselige uorganiske og organiske baser, spesielt alkalimetallhydroksyder som LiOH, NaOH eller KOH, og ammoniumbaser, f.eks. tetralkylammoniumhydroksyder såsom (CH3)4NOH. Minst en ekvimolar mengde av basen anvendes, basert på utgangsmaterialene. Når det anvendes en vandig base, er det fordelaktig å utføre reaksjonen i et heterogent tb-fasesystem.

Eksempeler på egnede løsningsmidler for den organiske base som ikke er blandbar med vann er: alifatiske og aromatiske hydrokarboner, såsom pentan, heksan, cykloheksan, petroleter, ligroin, benzen, toluen, xylener etc; halogenerte hydrokarboner såsom diklormetan, kloroform, karbontetraklorid, etylendiklorid, 1,2-dikloretan, tetrakloretylen etc.; eller alifatiske etere såsom dietyleter, diisopropyleter, tert-butylmetyleter, etc.

Nærværet av en faseoverføringskatalysator kan være fordelaktig når reaksjonen utføres på denne måte for å øke reaksjonshastigheten. Eksempler på slike katalysatorer er: tetraalkylammoniumhalogenider, hydrogensulfater eller hydroksyder slik som tetrabutylammoniumklorid, -bromid eller -jodid; trietylbenzylammoniumklorid eller -bromid; tetrapropylammoniumklorid, -bromid eller -jodid etc. Fosfoniumsalter er også egnet for anvendelse som fasetrans-ferkatalysatorer.

Den fasetransfer-katalyserte cykloaddisjon kan utføres i temperaturområdet fra 0'C til 80'C, fortrinnsvis fra 10'C til 50°C eller ved kokepunktet for løsningsmiddelblandingen. Cykloaddisjonen kan utføres i den beskrevne utførelsesform av prosessen ved normalt trykk. Reaksjonstiden er generelt fra 1 til 16 timer, og med fasetransfer-katalyse fra 1/2 time til 10 timer.

Reaksionstrinn ( b ) :

Acyleringen av forbindelsen med formel Ia utføres under normale betingelser som er velkjente innen faget.

Eksempler på egnede inerte løsningsmidler eller fortynnere er: alifatiske og aromatiske hydrokarboner, såsom benzen, toluen, xylener, petroleter; halogenerte hydrokarboner, såsom klorbenzen, metylenklorid, etylenklorid, kloroform, karbontetraklorid, tetrakloretylen; etere og eteriske forbindelser, såsom dialkyletere (dietyleter, diidopropyl-eter, tert-butylmetyleter osv.), dioksan, tetrahydrofuran; nitriler såsom acetonitril, propionitril; ketoner slik som aceton, dietylketon, metyletylketon; og blandinger av slike løsningsmidler. Dimetylformamid, tetrahydrofuran og dioksan er foretrukket.

Eksempler på egnede syreakseptorer er uorganiske baser, f.eks. oksyder, hydroksyder, karbonater eller bikarbonater av alkalimetaller eller jordalkalimetaller, samt alkalimetallhydrider eller alkalimetallacetater, og også organiske baser, f.eks. tertiære aminer slik som trialkylaminer, (trimetylamin, trietylamin etc), pyridin eller pyridinbaser (4-dimetylaminopyridin, 4-pyrrolidylaminopyridin). Foretrukne syreakseptorer er trialkylaminer som trimetylamin eller trietylamin.

Reaksjonstemperaturen varierer avhengig av reaksjonsbetin-gelsene. Den ligger vanligvis i området fra -25° til +100°C, fortrinnsvis fra -10° til +75c.

Reaksionstrinn ( c ).

Egnede reaktive sulfensyrederivater for denne sulfenyle-ringsreaksjon er f.eks. de lavere alkylestere og fortrinnsvis sulfensyrehalogenidene, spesielt kloridene og bromide-ne, med kloridene som de spesielt foretrukne. Lavere alkyl skal her forstås til å bety Ci-Cg-alkyl.

Både organiske og uorganiske baser kan med hell anvendes i den ovenfor nevnte reaksjon. Eksempler på hensiktsmessig uorganiske baser er alkalimetallkarbonater og jordalkalimetallkarbonater slik som natriumkarbonat, kaliumkarbonat, kalsiumkarbonat etc.. Eksempler på egnede organiske baser er tertiære aminer slik som trialkylaminer (trietylamin, metyldietylamin), N,N-dimetoksycykloheksylamin, N-metylpipe-ridin, N,N-dimetylanilin eller pyridiner. Trialkylaminene er foretrukne. Det er fordelaktig å anvende basen i støkiome-trisk mengde eller i et overskudd derav, f.eks. opp til 100% overskudd av den støkiometriske mengde basert på pyrrolen med formel Ia. Det reaktive derivat av sulfensyren med formel IV anvendes også i støkiometrisk mengde eller i overskudd derav.

Sulfenyleringsreaksjonen kan utføres i nærvær eller fravær, fortrinnsvis i nærvær av et inert løsningsmiddel eller blanding av løsningsmidler. I prinsipp er de vanlige organiske løsningsmidler hensiktsmessig for denne reaksjon forutsatt at de ikke inneholder reaktive hydrogenatomer. Eksempler på hensiktsmessig løsningsmidler er: alifatiske og aromatiske hydrokarboner slik som benzen, toluen, xylener, petroletere; halogenerte hydrokarboner slik som klorbenzen, metylenklorid, etylenklorid, kloroform, karbontetraklorid, tetrakloretylen; etere og eteriske forbindelser slik som dialkyletere (dietyleter, diisopropyleter, tert-butylmetyleter etc), etylenglykol di- og monoeter og dietylenglykol di- og monoeter, som inneholder 1 til 4 karbonatomer i hver av alkylgruppene, f. eks. etylenglykoldimetyl, dietyl og di-n-butyleter, dietylenglykoldietyl og di-n-butyleter, etylenglykolmonoetyleter og dietylenglykolmonometyleter; furan, dimetoksyetan, dioksan, tetrahydrofuran, anisol; sulfoner slik som dimetylsulfoksyd; ketoner slik som aceton, metyletylketon; estere slik som etylacetat, propylacetat, butylacetat; og blandinger av slike løsningsmidler. I noen tilfeller kan sulfenyleringsreagenset med formel IV selv anvendes som løsningsmiddel.

For å øke reaksjonshastigheten kan en katalysator slik som 4-dimetylaminopyridin tilsettes, hvis hensiktsmessig.

Sulfenyleringsreaksjonen utføres vanligvis i temperaturområdet fra -30° til +100°C, fortrinnsvis fra -10° til +20°c. Reaksjonstiden er vanligvis fra 1/2 time til 20 timer. Dog kan tilsetningen av en reaksjonskatalysator nedsette reaksjonstiden til mindre enn 1/2 time.

Reaksionstrinn (&).

Omsetningen av forbindelsen med formel Ia med aldehyder med formel V kan utføres i nærvær eller fravær av et inert løsningsmiddel eller blanding av løsningsmidler. Eksempler på egnete løsningsmidler er: aromatiske hydrokarboner slik som benzen, toluen eller xylener; halogenerte hydrokarboner slik som klorbenzen; alifatiske hydrokarboner slik som petroleter; eter og eteriske forbindelser slik som dialkyletere (dietyleter, diisopropyleter, tert-butylmetyleter etc), furan, dimetoksyetan, dioksan, tetrahydrofuran; og dimetylformamid, etc..

Reaksjonsforbindelsene med formel Ia med forbindelser med formel V utføres hensiktsmessig uten et løsningsmiddel, men under anvendelse av et overskudd av aldehydet med formel V. Avhengig av naturen til aldehydet utføres reaksjonen i oppløsning eller i smeiten. Reaksjonshastigheten kan økes ved å tilsette en sur eller basisk katalysator. Eksempler på egnede syrekatalysatorer er ikke -vandige hydrogenhalogeni-der og mineralsyrer slik som HCl, HBr eller H2SO4, og også konsentrert saltsyre. Eksempler på egnede basiske katalysatorer som kan anvendes er: trialkylaminer (trimetylamin, trietylamin, dimetyletylamin etc), alkalimetallkarbonater og jordalkalimetallkarbonater (slik som Na2C03, BaC03. MgC03, K2C03 etc), eller alkalimetallalkoholater (slik som NaOCH3, NaOC2H5, KO(iso-C3H7), KO(tert-butyl)). Reaksjons-temperaturene ligger normalt i området fra 0° til 200°C, fortrinnsvis fra O<0> til 160°C, og reaksjonstiden er fra 1 til 24 timer, fortrinnsvis fra 1 til 4 timer.

Omsetningen for å erstatte den frie hydroksylgruppe i forbindelsene med formel Ic med en gruppe Y utføres fortrinnsvis i et inert løsningsmiddel. Eksempler på slike løsningsmidler er: aromatiske og alifatiske hydrokarboner slik som benzen, toluen, xylener, petroleter, ligroin eller cykloheksan, halogenerte hydrokarboner slik som klorbenzen, metylenklorid, etylenklorid, kloroform, karbontetraklorid eller tetrakloretylen; etere og eteriske forbindelser slik som dietyleter, diisopropyleter, tert-butylmetyleter, dimetoksyetan, dioksan, tetrahydrofuran eller anisol; estere slik som etylacetat, propylacetat eller butylacetat; nitriler slik som acetonitril, eller forbindelser slik som dimetylsulfoksyd, dimetylformamid og blandinger av slike løsningsmidler.

Innførselen av gruppe Y utføres på konvensjonelle måter. Hvis Y er klor er reagenset som anvendes f.eks. fosforoksy-klorid, fosfortriklorid, fosforpentaklorid eller fortrinnsvis tionylklorid.Omsetningen utføres vanligvis i temperaturområdet fra 0° til 120°C. Hvis Y er brom, er det foretrukne reagens fosfortribromid eller fosforpentabromid og omsetningen utføres i temperaturområdet 0° til 50°C. Hvis Y er - 0-C(0)-R4-gruppen vil det som reagens vanligvis anvendes det korresponderende syrehalogenid, fortrinnsvis syreklorid. I dette tilfelle er det hensiktsmessig å utføre reaksjonen i temperaturområdet fra -20° til +50°C, fortrinnsvis -10° til +30°C, og i nærvær av en svak base slik som pyridin eller trietylamin. For å øke reaksjonshastigheten er det også mulig å tilsette et 4-dialkylaminopyridin slik som 4-dimetyl- eller 4-dietylaminopyridin som katalysator.

Omsetningen av forbindelser med formel le med salter av formel VII utføres vanligvis i nærvær av et vanlig anvendt inert løsningsmiddel eller blanding av løsningsmidler. Eksempler på slike løsningsmidler er: aromatiske og alifatiske hydrokarboner slik som benzen, toluen, xylener, petroleter, ligroin eller cykloheksan, etere og eteriske forbindelser slik som dialkyletere, f.eks. dietyleter, diisopropyleter, tert-butylmetyleter, dimetoksyetan, dioksan, tetrahydrofuran eller anisol; estere slik som etylacetat, propylacetat eller butylacetat; nitriler slik som acetonitril; eller forbindelser slik som dimetylsulfoksyd, dimetylformamid og blandinger av slike løsningsmidler.

Forløpet av denne reaksjonen kan fordelaktig påvirkes ved tilsetning av katalytiske mengder av en kroneeter; f.eks. 18-krone-6 eller 15-krone-5. Reaksjonstemperaturen er vanligvis i området fra 0° til 150°C, fortrinnsvis fra 20° til 80°C. Reaksjonstiden er fra 1 til 24 timer.

I en foretrukken utføreIsesform oppnås fremstillingen av forbindelser med formel Id, spesielt de hvori R3 er CC13 eller R3 er H, ved å gå ut fra forbindelser med formel la, ved å utføre reaksjonen kontinuerlig uten isolering av mellomprodukter som dannes. Denne omsetning utføres hensiktsmessig i ett av løsningsmidlene eller fortynnings-midlene nevnt ovenfor, mest hensiktsmessig i f.eks. en eteriske forbindelse slik som tetrahydrofuran, og i nærvær av en svak base slik som en trialkylamin (trietylamin) eller pyridin. Kloral eller paraformaldehyd anvendes som reagens. Reaksjonen kan økes ved å tilsette en katalysator slik som 1,8-diazabicyklo[5.40]undex-7-en [DBU]. Temperaturen i dette første reaksjonstrinn ligger i området fra -20° til +100°C, fortrinnsvis fra 0° til +50°C, og reaksjonstiden er fra 1/2 time til 2 timer. Et hydroksyderivat med formel Ic oppnås som mellomprodukt. Dette mellomprodukt isoleres ikke, men omsettes med en forbindelse med formel VI i samme reaksjons-oppløsning, i temperaturområdet fra -30° til +30°C, fortrinnsvis fra -10° til 0°C, og i nærvær av katalytiske mengder av et 4-dialkylaminopyridin, fortrinnsvis 4-dimetylaminopyridin. Reaksjonstiden for dette andre trinn er fra 1/2 til 16 timer.

Utgangsmaterialene med formel V, VI og VII er generelt kjent eller de kan fremstilles ved fremgangsmåter som er i og for seg kjente.

Reaksionstrinn ( e ).

Omsetningen av forbindelsen med formel Ia med en forbindelse med formel VIII utføres fortrinnsvis i et egnet inert løsningsmiddel. Eksempler på egnede protiske løsningsmidler OOOer: Vann, alkoholer (fortrinnsvis alkanoler slik som metanol, etanol, isopropanol, n-propanol etc), eller karboksylsyrer (fortrinnsvis alkankarboksylsyrer slik som maursyre, eddiksyre, propionsyre etc.)» Hvis fremgangsmåten utføres i et protisk løsningsmiddel da kan f.eks. de følgende reaksjonskatalysatorer anvendes: organiske baser slik som 1,8-diazabicyklo[5.4.0]undec-7-en, tertiære aminer slik som trialkylaminer (trimetylamin, trietylamin, dimetyletylamin etc), trietylendiamin, piperidin, pyridin, 4-dimetylaminopyridin, 4-pyrrolidylpyridin etc, eller uorganiske baser slik som oksydene, hydroksydene, hydridene, karbonatene, bikarbonatene og alkoholatene av alkaiimetaller eller jordalkalimetaller (f.eks. Na2C03, BaC03, MgC03, K2C03, NaHC03, KHC03, Ca(HC03)2, NaOCH3, NaOC2H5, KO(iso-C3H7), KO(tert-butyl), NaH, CaO Etc); organiske syrer slik som karboksylsyrer (eddiksyre, maursyre, propionsyre etc), alifatiske og aromatiske sulfonsyrer slik som metansulfonsy-re, etansulfonsyre, toluensulfonsyre, benzensulfonsyre etc; uorganiske syrer slik som mineralsyrer, f.eks. fosforsyre, svovelsyre, salpetersyre eller hydrohalogensyre (saltsyre, bromhydrogensyre, jodhydrogensyre eller fluorhydrogensyre). Det er hensiktsmessig å anvende katalytiske mengder av syrer eller baser i denne variant. Generelt vil et overskudd av amin med formel VIII være tilstrekkelig. I denne variant anvendes formaldehydet fortrinnsvis i form av dets vandige oppløsning (formalin) eller som trimer (1,3,5-trioksan) eller polymer (paraformaldehyd).

Egnede aprotiske løsningsmidler er f.eks. alifatiske eller aromatiske hydrokarboner slik som benzen, toluen, xylener, petroleter, ligroin eller cykloheksan; etere og eteriske forbindelser slik som dietyleter, diisopropyleter, tert-butylmetyleter, dimetoksyetan, tetrahydrofuran, dioksan eller anisol; estere slik som etylacetat, propylacetat eller butylacetat, eller forbindelser slik som dimetylformamid, dimetylsulfoksyd eller blandinger av slike løsningsmidler . I dette reaksjonstrinn er det foretrukket å anvende formaldehyd.

Sulfensyrene med formel IV og aminene med formel VIII er kjente eller de kan fremstilles etter i og for seg kjente metoder.

Kanelnitrilet med formel II som utgangsmateriale for forbindelsen med formel Ia fremstilles fra 2,3-(difluormetylendioksy)anilin med formel IX som omdannes til diazoniumsaltet med formel XX på konvensjonell måte som er velkjent i faget: Diazoniumsaltet med formel X får deretter reagere med akrylnitrilet med formel XI i nærvær av Cu(I)klorid i et vandig reaksjonsmedium som inneholder et dialkylketon som løsningsmiddel, for å danne adduktet med formel XII

Deretter elimineres HC1 ved omsetning av forbindelsen med formel XII med en syreakseptor i et inert organiske løs-ningsmiddel for slik å danne 2,3-(difluormetylendiok-syl)kanelnitril med formel II, hvilket produkt er en blanding av cis- og trans-isomerene som kan adskilles ved krornatografi på vanlig måte:

Omsetningen av diazoniumsaltet med formel X med akrylnitril med formel XI er en modifikasjon av den normale Sandmeyer-metode under betingelsene til Meerwein-reaksjonen av aromatiske diazoniumforbindelser med cx-,P-umettede karbo-nylforbindelser, hvorved substitusjonen av diazoniumgruppen med halogen holdes tilbake til fordel for addisjonsreaksjo-nen (q.v. E. Maller,Angewandte Chemie 61, s. 178-183, 1949).

Ved den praktiske utførelse av reaksjonen innsettes reaktan-tene (diazoniumsalt og akrylnitril) i ét forhold i området 1:1 til 1:8, fortrinnsvis i et område fra 1:2. Reaksjonstemperaturen ligger i området 20° til 50°C, fortrinnsvis fra 25° til 35°C. Reaksjonstiden er fra 1/2 time til 10 timer, fortrinnsvis fra 1 til 3 timer. Det er foretrukket å anvende etylmetylketon som oppløses i det vandige reaksjonsmedium.

Inerte løsningsmidler for reaksjonen for å eliminere HC1 fra forbindelsen med formel XII er f.eks. alifatiske og aromatiske hydrokarboner slik som benzen, toluen, xylener, petroleter; halogenerte hydrokarboner slik som klorbenzen, metylenklorid, etylenklorid, kloroform, karbontetraklorid, tetrakloretylen; eter og eteriske forbindelser slik som dialkyletere (dietyleter, diisopropyleter, tert-butylmetyleter etc), dioksan, tetrahydrofuran; nitriler slik som acetonitril, propionitril, N,N-dialkylerte amider slik som dimetylformamid; dimetylsulfoksyd; ketoner slik som aceton, dietylketon, metyletylketon og blandinger av slike løsnings-midler. Egnede syreakseptorer er svakt nukleofile organiske baser, fortrinnsvis trialkylaminer. Elimineringsreaksjonen utføres i temperaturområdet fra romtemperatur til det anvendte løsningsmiddels tilbakeløpstemperatur, fortrinnsvis i området fra 30° til 60°C. Reaksjonstiden er fra 1 til 24 timer, fortrinnsvis fra 3 til 12 timer.

Forbindelsen med formel II er et verdifullt mellomprodukt ved fremstillingen av fungicider og som ny forbindelse, utgjør den en del av foreliggende oppfinnelse.

Noen 3-fenyl-4-cyanopyrrolderivater er kjente som fungicider. Slike forbindelser er beskrevet f.eks. i Tetrahedron Letters 52, s. 5537-5340 (1972) og i German Offenlegungs-schrift 29 27480. Dog har effektiviteten av de kjente derivater ikke alltid vært bevist i fullstendig tilfreds-stillende grad.

Overraskende har det nå blitt funnet at forbindelsene med formel I henhold til denne oppfinnelse har et meget fordelaktig pesticidalt aktivitetspektrum mot skadelige mikroorganismer, særlig mot fytopatogene fungi og bakterier for praktisk anvendelse. Forbindelsene med formel I har meget fordelaktige kurative, systemiske og spesielt preventive egenskaper og kan anvendes for å beskytte en rekke kulturplanter. Med forbindelsene med formel I er det mulig å hemme eller ødelegge plagene som opptrer i planter eller i deler av planter (frukt, blomster, blader, stammer, rot-knoll, røtter) i forskjellige avlinger av nyttige planter, mens samtidig de deler av plantene som vokser senere også beskyttes for angrep av fytopatogene mikroorganismer.

Forbindelsene med formel I er effektive mot f.eks. fytopatogene fungi som tilhører de følgende klasser: Ascomylcetes, f.eks. Erysiphe, Schlerotinia, Fusarium, Monilinia, Helminthosporium; Basidiomycetes, f.eks. Puccinia, Tilletia, Rhizoctonia; samt Oomycetes tilhørende klassen av Phycomy-ces, f.eks. Phytophthora. Som plantebeskyttende midler kan forbindelsene med formel I anvendes med særlig hell mot viktige skadelige fungi av Fungi imperfecti familien, f.eks. mot Cercospora, Pyricularia og spesielt mot Botrytis, Botrytis spp. (B. cinerea,B. allii) og gråmugg (grey mould) på vin, jordbær, epler, løk og andre varianter av frukt og grønnsaker som er en kilde til betraktelig økonomisk skade. Særlig forbindelse 1.1 i tabell 1 har et bredt aktivitetsspektrum. Den utviser en utmerket fungicidal aktivitet ikke bare mot Pyhricularia, Botrytis og Rhizoctonia, men er også egnet for heldig å kontrollere Erysiphe og Venturia artene. Videre har forbindelsene med formel I en systemisk virkning. I tillegg kan forbindelsene med formel I med hell anvendes for å beskytte lett bedervelige varer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse. De kontrollerer muggsopp slik som Penicillium, Aspergillus, Rhlizopus, Fusarium, Helmilntho-sporium, Nigrospora og Alternaria, samt bakterier slik som smørsyrebakterier og gjærsopp slik som Candida. Videre har disse forbindelser utmerket aktivitet mot fungi som oppstår i frø eller jorden.

Som plantebeskyttende midler har forbindelsene med formel I et meget fordelaktig aktivitetsspektrum for praktisk anvendelse i jordbruket for å beskytte kulturplanter uten å skade nevnte planter ved skadelige bieffekter.

Forbindelsene med formel I kan også anvendes som "dressing" midler for å beskytte frø (frukt, rotknoller, korn) og plantestikker mot soppinfeksjoner og mot fytopatogen fungi som oppstår i jorden. Forbindelsene med formel I er særlig meget effektive korn-<H>dressing"-midler for å kontrollere sopporganismer slik som Fusarium, Helminthosporium og Tilletia arter.

Ifølge dette vedrører oppfinnelsen også mikrobicide blandinger og anvendelsen av forbindelsene med formel I for å kontrollere fytopatogene mikroorganismer, særlig fytopatogene fungi, og for den preventive behandling av planter og lagrede varer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse for å beskytte dem mot angrep av slike mikroorganismer. Avlinger som skal beskyttes i henhold til foreliggende oppfinnelse omfatter f.eks. de følgende arter av planter: kornslag,(hvete, bygg, rug, havre, ris, durra og beslektede avlinger), roer (sukkerroer og fbrroer), kjernefrukt, steinfrukt og bærfrukt (epler, pærer, plommer, ferskner, mandler, kirsebær, jordbær, bringebær og bjørnebær), belgplanter (bønner, linser, erter, soyabønner), oljeplanter (raps, sennep, valmue, oliven, solsikker, kokosnøtt, vanlige oljeplanter, kakaobønner peanøtter), agurkplanter (agurk, gresskar, meloner) fiberplanter (bomull, lin, hamp, jute), sitrusfrukter (appelsiner, sitroner, grapefrukt, mandariner), grønnsaker (spinat, salat, asparges, kål, gulrøtter, løk, tomater, poteter, paprika), laurbærfamilien (avokados, kanel, kamfer) eller planter slik som mais, tobakk, nøtter, kaffe, sukkerrør, te, vin, humle, bananer og naturlige gummiplanter, samt prydplanter (kompositter).

For lagringsbeskyttelse anvendes forbindelsene med formel I umodifisert form eller fortrinnsvis sammen med tilsetningsstoffer som vanligvis anvendes ved formulering og er derfor formulert på kjent måte til f.eks. emulgerbare konsentrater, børstbare pastaer, direktespray-bare eller fortynnbare oppløsninger, fortynnete emulsjoner, fuktbare pulvere, oppløselige pulvere, støv, granulater og også innkapslinger i f.eks. polymere substanser. Applikasjonsmetodene så som spraying, atomisering, forstøvning, spredning, belegning eller helling og formuleringen av blandingen velges i henhold til de påtenkte mål og de foreliggende forhold. Egnede applikasjonsrater er generelt i området fra 0,01 til ikke mere enn 2 kg av den aktive ingrediens pr. 100 kg av substratet som skal beskyttes. De avhenger dog i meget sterk grad av naturen (overflateareal, konsistens, fuktig-hetsinnhold av substratet og innflytelsene fra dets omgive-lse.

Innenfor området til denne oppfinnelse vil lagrede varer underforstått bety naturlige substanser av vegetabilsk og/eller animalsk opprinnelse og produktene erholdt derfra ved ytterligere behandling, f.eks. plantene oppført ovenfor hvis naturlige livssyklus har vært avbrutt og deler derav (stilker, blader, føtter, frø, frukt, korn) som er ferskt høstet eller foreligger i viderebehandlet form (tørket, fuktet, malt, knust, rystet). De følgende jordbruksproduk-ter kan nevnes som eksempler uten å begrense anvendelsesom-rådet innenfor oppfinnelsen: kornarter (hvete, bygg, rug, hvete, ris, durra og beslektede avlinger); roer (gulrøtter, sukkerroer og forroer), eplefrukter, stenfrukter og myke frukter (epler, pærer, plommer, ferskner, mandler, kirsebær, jordbær, bringebær og bjørnebær); belgplanter (bønner, linser, erter, soyabønner); oljeplanter (raps, sennep, valmue, oliven, solsikker, kokosnøtter, kastoroljeplanter, kakaobønner, peanøtter); agurkplanter (agurk, gresskar, meloner); fiberplanter (bomull, lin, hamp, jute, ramie); sitrusfrukt; grønnsaker (spinat, salat, asparges, kål, løk, tomater, poteter, paprika); laurbærfamilien (avokados, kanel, kamfer) mais, tobakk, nøtter, kaffe, sukkerrør, te, vin, kastanjer, humle, bananer, gress og høy.

Eksempler på naturalprodukter av animalsk opprinnelse av spesielt tørket kjøtt og viderebehandlede fiskeprodukter, så som tørrsaltet fisk, kjøttekstrakter, benmel og fiskemel og tørrfor til dyr.

Lagrede varer behandlet med forbindelser med formel I er gitt en varig beskyttelse mot angrep av muggsopp og andre uønskede mikroorganismer. Dannelsen av toksiske og i noen tilfeller karsiogene muggsopp (aflatoxiner og ochratoxiner) hemmes, og varene bevares fra nedbrytning, og deres kvalitet opprettholdes i et forlenget tidsrom. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan anvendes på alle former av tørre og fuktige lagrede varer som er mottakelige for angrep av mikroorganismer slik som gjærsopp, bakterier og spesielt muggsopp.

En foretrukket fremgangsmåte for påføring av det aktive middel omfatter spraying eller fukting av substratet med en flytende formulering, eller blanding av substratet med en fast formulering av det aktive middel. Oppfinnelsen ved-rører også den beskrevne fremgangsmåte for å bevare lagrede varer.

Forbindelsene med formel I påføres vanligvis i form av blandinger og kan anvendes på avlingsområdet, planten eller substratet som skal behandles, samtidig eller i rekkefølge, med andre forbindelser. Disse forbindelser kan både være gjødningsmidler eller mikronæringsmidler eller andre tilberedelser som påvirker planteveksten. De kan også være selektive herbicider, insekticider, fungicider, bakterici-der, nematicider, mollusicider eller blanding av flere av disse sammensetninger, hvis ønsket sammen med ytterligere bærere, overflateaktive midler eller applikasjonsfremmende tilsetningsstoffer vanligvis anvendt i faget.

Egnede bærere og tilsetningsstoffer kan være faste eller flytende og tilsvarer substansene vanligvis anvendt i formuleringsteknologien, f.eks. naturlige eller regenerte mineralsubstanser, løsningsmidler, dispergeringsmidler, fuktningsmidler, festemidler, fortykningsmidler, bindemid-ler eller gjødningsstoffer. Fosfolipider er særlig fordelaktige tilsetningsstoffer.

En foretrukken fremgangsmåte for påføring av en forbindelse med formel I, eller en (agro)kjemisk blanding som inneholder minst en av nevnte forbindelser, er bladpåføring. Antallet applikasjoner og applikasjonshastigheten avhenger av risikoen av angrep av de korresponderende patogener (arter av sopp). Dog kan forbindelsen med formel I også gjennom-trenge planten gjennom røttene via jorden (systemisk virkning) ved impregnering av plantens voksested med en flytende formulering eller ved påføring av forbindelsene i fast form til jorden, f.eks. i granulær form (jordapplika-sjon) . Forbindelsene med formel I kan også påføres til frø

(belegning) ved impregnering av frøene enten med en flytende formulering som inneholder en forbindelse med formel I eller

belegning av dem med en fast formulering. I spesielle tilfeller er ytterligere applikasjonstyper også mulige, f. eks. selektiv behandling av plantestammene og -knoppene.

Forbindelsene med formel I anvendes i umodifisert form eller, fortrinnsvis sammen med tilsetningsstoffer som vanligvis anvendes i faget, og formuleres derfor på kjent måte til emulgerbare konsentrater, beleggbare pastaer, direkte spraybare eller fortynnbare oppløsninger, fortynnete emulsjoner, fuktbare pulvere, oppløselige pulvere, støv, granulater og også innkapslinger i f.eks. polymere substanser. Som med blandingenes natur velges applikasjonsmetodene, såsom spraying, atomisering, forstøvning, spredning, belegning eller helling i henhold til de påtenkte objekter og de foreliggende forhold. Fordelaktige applikasjonsrater er vanligvis fra 50 g til 5 kg aktiv bestanddel (a.i.) pr. hektar, fortrinnsvis fra 100 g til 2 kg a.i./ha, mest foretrukket fra 200 g til 600 g a.i./ha..

Formuleringene, dvs. blandingene, preparatene eller sammen-setningene som inneholder forbindelsen (aktiv bestanddel) med formel I og hvor hensiktsmessig et fast eller flytende tilsetningsstoff fremstilles på kjent måte, dvs. ved homogent å blande og/eller male de aktive midler med tilsetningsstoffer, f.eks. oppløsningsmidler, faste bærere og, når nødvendig, overflateaktive midler.

Egnede oppløsningsmidler er: aromatiske hydrokarboner, fortrinnsvis fraksjoner som inneholder 8 til 12 karbonatomer, f.eks.xylen-blandinger eller substituerte naftalener, ftalater slik som dibutylftalat eller dioktylftalat, alifatiske hydrokarboner slik som cykloheksan eller parafin-er, alkoholer og glykoler og deres etere og estere, slik som etanol, etylenglykol, etylenglykolmonometyl eller monoetyl-eter,ketoner slik som cykloheksanon, sterkt polare løs-ningsmidler slik som N-metyl-2-pyrrolidon, dimetylsulfoksyd eller dimetylformamid, samt vegetabilske oljer eller epoksy-derte vegetabilske oljer slik som epoksydert kokosnøttolje, solsikkeolje eller soyabønneolje; eller vann. De faste bærere som anvendes for støv og dispergerbare pulvere er vanligvis naturlige mineralfyllstoffer såsom kalsitt, talkum, kaolin, montmorillonitt eller attapulgitt. For å forbedre de fysikalske egenskaper er det også mulig å tilsette høydispergert kiselsyre eller høydispergerte absorberende polymerer. Egnede granulerte adsorberende bærere er porøse typer, f.eks. pimpsten, knust teglsten, sepiolitt eller bentonitt, og egnede ikkesorberende bærere er materialer slik som kalsitt eller sand. I tillegg kan det anvendes et stort antall pregranulerte materialer av uorganisk og organisk natur, f.eks. særlig dolomitt eller pulveriserte planterester, f.eks. korkpulver eller sagmuld.

Avhengig av naturen til forbindelsen med formel I som skal formuleres, er egnede overflateaktive forbindelser ikke-ioniske, kationiske og/eller anioniske overflateaktive midler som har gode emulgerende, dispergerende og fuktende egenskaper. Uttrykket "overflateaktive midler" skal også forstås som å omfatte blandinger av overflateaktive midler.

Egnede anioniske overflateaktive midler kan være både vannoppløselige såper og vannoppløselige, syntetiske overflateative forbindelser.

Egnede såper er alkalimetallsalter, jordalkalimetallsalter eller usubstituerte eller substituerte ammoniumsalter av høyere fettsyrer (C20-C22), f.eks. natrium- eller kaliumsal-tene av olein- eller stearinsyre eller av naturlige fettsy-reblandinger som kan oppnås f.eks. fra kokosolje eller talgolje. Det kan også nevnes fettsyremetyltaurinsalter.

Det anvendes dog hyppigere såkalte syntetiske overflateaktive midler, særlig fettsulfonater, fettsulfater, sulfonert benzimidazolderivater eller alkylsulfonater.

Fettsulfonatene eller -sulfatene foreligger vanligvis i form av alkalimetallsalter, jordalkalimetallsalter eller usubstituerte eller substituerte ammoniumsalter og inneholder en Cg-C22~alkylrest s°ra også omfatter alkylresten av acylgrup-pene, f.eks. natrium- eller kalsiumsaltet av lignosulfonsy-re, av dodecylsulfat eller av en blanding av fettalkohol-sulfater oppnådd fra naturlige fettsyrer. Disse forbindelser omfatter også saltene av svovelsyreestere og sulfonsyrer av fettalkohol/etylenoksydaddukter. De sulfonerte benzimidazolderivater inneholder fortrinnsvis 2 sulfonsyregrupper og en fettsyregruppe som inneholder 8 til 22 karbonatomer. Eksempler på alkylarylsulfonater er natrium-, kalsium- eller trietanolaminsalter av dodecylbenzensulfonsyre, dibutylnaf-talensulfonsyre eller av et naftalensulfonsyre/formaldehyd-kondensasjonsprodukt. Hensiktsmessig er også korresponderende fosfater, f.eks. salter av fosforsyreesteren av et addukt av p-nonylfenol med 4 til 14 etylenoksyd.

Ikke-ioniske overflateaktive midler er fortrinnsvis polygly-koletérderivater av alifatiske eller cykloalifatiske alkoholer, eller mettede eller umettede fettsyrer og alkylfenbler, og nevnte derivater inneholder 3 til 30 glykoletergrupper og 8 til 20 karbonatomer i den (alifatiske) hydrokarbongruppe og 6 til 18 karbonatomer i alkyl-gruppen til alkylfenolene.

Andre egnede ikke-ioniske overflateaktive midler er vannopp-løselige addukter av polyetylenoksyd med polypropylenglykol, etylendiaminopropylenglykol og alkylpolypropylenglykol som inneholder 1 til 10 karbonatomer i alkylkjeden, hvilke addukter inneholder 20 til 250 etylenglykoletergrupper og 10 til 100 propylenglykoletergrupper. Disse forbindelser inneholder vanligvis 1 til 5 etylenglykolenheter pr. propylenglykolenhet.

Representative eksempler på ikke-ioniske overflateaktive midler er nonylfenylpolyetoksyetanoler, kastoroljepolygly-koletere, polypropylen/polyetylenoksydaddukter, tributylfen-oksypolyetylenetanol, polyetylenglykol og oktylfenoksypo-lyetoksyetanol. Fettsyreestere av polyoksyetylensorbitan, f.eks. polyoksyetylensorbitantrioleat, er også hensiktsmes-sige ikke-ioniske overflateaktive midler.

Kationiske overflateaktive midler er fortrinnsvis kvaternære ammoniumsalter som inneholder, som N-substituent, minst en C8-C22 alkylgruppe, og som andre substituenter, usubstituerte eller halogenerte alkyl-, benzyl- eller hydroksy-lavere-alkylgrupper. Saltene foreligger fortrinnsvis i form av halogenider, metylsulfater eller etylsulfater, f.eks. stearyltrimetylammoniumklorid eller benzyldi(2-kloretyl)e-tylammoniumbromid. På området lagringsbeskyttelse er de hjelpestoffer som er akseptable i næringsstoffet for dyr og mennesker foretrukne.

De agrokjemiske blandinger inneholder vanligvis 0,1 til 99 vekt%, fortrinnsvis 0,1 til 95 vekt%, av en forbindelse med formel I, 99,9 til 1 vekt%, fortrinnsvis 99,8 til 5 vekt%, av et fast eller flytende tilsetningsstoff, og 0 og 25 vekt%, fortrinnsvis 0,1 til 25 vekt% av et overflateaktivt middel.

Mens kommersielle produkter fortrinnsvis vil formuleres som konsentrater, vil brukeren vanligvis anvende fortynnete formuleringer. Blandingene kan også inneholde andre hjelpestoffer, såsom stabiliseringsstoffer, antiskummestoffer, viskositetsregulerende stoffer, bindere, heftemidler samt gjødningsstoffer eller andre aktive midler for å oppnå spesielle effekter.

Slike(agro)kjemiske blandinger utgjør en del av foreliggende oppfinnelse.

Oppfinnelsen illustreres av de følgende eksempler (prosent og deler er av vekt).

Fremstillinaseksempler

1. 1 Fremstilling av 2. 3-( difluormetylendioksy) kanelnitril

a) 50 ml av 32 %'ig saltsyre og 6 ml vann tilsettes til en oppløsning av 34,6 g 4-amino-2,2-difluorbenzodioksol i 71 ml

eddiksyre. En oppløsning av 15 g natriumnitritt i 30 ml vann tilsettes dråpevis ved 0°C til den resulterende blanding. Satsen røres deretter i 1 time ved 0°C. Den resulterende suspensjon føres deretter i porsjoner ved 27-30°C inn i 27 ml akrylnitril og 24 ml etylmetylketon. Samtidig tilsettes en oppløsning av 0,75 g Cu(I)klorid i 7,5 ml 32 %'ig saltsyre dråpevis fra en adskilt dryppetrakt. Når den dråpevise tilsetning er fullstendig, røres blandingen i ytterligere 30 minutter ved 35°C og helles derpå på is. Blandingen ekstraheres to ganger med metylenklorid, de organiske faser ekstraheres to ganger med fortynnet iskald natriumhydroksydoppløsning, tørkes over natriumsulfat og filtreres, og filtratet konsentreres til en volum på 700 ml.

b) 34,6 ml trietylamin tilsettes til den forannevnte metylenkloridoppløsning, og satsen oppvarmes under tilbake-løpskjøling i 12 timer. Etter kjøling helles den mørke oppløsning i isvann. Fasene separeres og den vandige fase ekstraheres igjen med metylenklorid. De organiske faser ekstraheres to ganger med iskald fortynnet saltsyre og

deretter vaskes de med en halv-mettet oppløsning av natriumklorid, tørkes over natriumsulfat og filtreres, og filtratet konsentreres. Ved kromatografi av den rå blanding av cis og trans isomerer (elueringsmiddel: en 20:1 blanding av petroleumdestillat og etylacetat), kan trans-isomeren (hovedisomeren i blandingen) av forannevnte kanelnitril erholdes i ren form. Gulaktige krystaller med et smelte-

punkt på 53-560C.

NMR (60 MHz, CFCI3) 6,2 ppm (d, J = 17 Hz, 1H);

7,2 ppm (s, 3H); 7,4 ppm (d, J = 17 Hz, 1H) .

1.2 Fremstilling av 3-( 2. 2- difluorbenzodioksol- 4- yl)- 4-cvano<p>yrrol

En oppløsning 38,8 g av forannevnte kanelnitril og 43,4 g p-toluensulfonylmetylisocyanid (tosmic) i 250 ml tetrahydrofuran og en oppløsning av 29,2 g kalium-tert-butylat i 250 ml tetrahydrofuran tilsettes hver dråpevis ved -5°C fra to dryppetrakter til 100 ml tetrahydrofuran. Blandingen røres deretter i 1 time ved 0°C og i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen helles deretter i isvann og ekstraheres to ganger med etylacetat. De organiske ekstrakter vaskes fire ganger med en halv-mettet oppløsning av natriumklorid, tørkes over natriumsulfat, røres med silikagel, en liten mengde aktivert karbon og kiselgur ("Celite") og filtreres, og filtratet konsentreres. Resten krystalliseres fra en liten mengde metylenklorid ved -30oC, og gir 16,5 g beige krystaller med et smeltepunkt på 197-199°C.

1.3 Fremstilling av l- acetyl- 3-( 2. 2- difluorbenzodioksol- 4-vl)- 4- cyanopyrrol

0,2 g 4-dimetylaminopyridin og 1,6 ml trietylamin tilsettes til en oppløsning av 2,5 g av forannevnte pyrrol i 10 ml tetrahydrofuran. En oppløsning av 0,85 ml acetylklorid i 5 ml tetrahydrofuran tilsettes deretter langsomt dråpevis ved -10°C. Reaksjonsblandingen røres i 16 timer i et vannisbad og filtreres derpå, og filtratet konsentreres. Den faste rest omkrystalliseres fra en blanding av toluen og petroleumdestillat, og gir krystallinsk N-(acetyl)-3-[2,2-difluorbenzodioksol-4-yl]-4-cyanopyrrol med et smeltepunkt på 133-135°C.

Forbindelser 1.3 til 1.32 angitt i tabellen fremstilles på analog måte.

2. Formulerincrseksempler for flytende aktive midler med formel I (prosentene er oppført som vekt%)

Emulsjoner av enhver ønsket konsentrasjon kan fremstilles fra slike konsentrater ved fortynnelse med vann.

Disse oppløsninger er egnede for applikasjon i form av mikrodråper.

Det aktive middel oppløses i metylenklorid, oppløsningen sprayes på bæreren og løsningsmiddelet fordampes deretter i vakuum.

Klar-for-bruk støv oppnådd ved grundig å blande bærene med det aktive middel.

Det aktive middel blandes grundig med tilsetningsstoffene og blandingen males grundig i en egnet mølle, og gir slike fuktbare pulvere som kan fortynnes med vann for å gi suspensjoner av ønsket konsentrasjon.

Emulsjoner av enhver ønsket konsentrasjon kan erholdes fra dette konsentrat ved fortynning med vann. Klar-for-bruk støv oppnås ved å blande det aktive middel med bæreren, og male blandingen i en egnet mølle.

Det aktive middel blandes og males med tilsetningsstoffene, og blandingen fuktes deretter med vann. Blandingen ekstrude-res og tørkes i en luftstrøm.

Det finmalte aktive middel tilføres enhetlig i en blanding til kaolin fuktet med polyetylenglykol. Ikke-støvete belagte granulater erholdes på denne måte.

2. 10 Suspensi onskonsentrat

Det fint malte aktive middel blandes grundig med tilsetningsstoffene, og gir et suspensjonskonsentrat fra hvilket suspensjoner av enhver ønsket konsentrasjon kan oppnås ved fortynning med vann.

3. Biologiske Eksempler

Eksempel 3. 1: Virkning mot Puccinia graminis på hvete

a) Rest- beskvttende virkning

Hveteplanter behandles 6 dager etter såing med en sprayblanding (0,02 % aktivt middel) fremstilt fra en fuktbar pulverformulering av forsøksforbindelsen. Etter 24 timer infiseres de behandlete planter med en uredospore-suspensjon av fungusen. De infiserte planter inkuberes i 48 timer ved 95-100 % relativ fuktighet og ca. 20°C og plasseres deretter i et drivhus ved ca. 22°C. Evaluering av rustpustel-utvik-ling gjøres 12 dager etter infisering.

b) Systemisk virkning

Hveteplanter behandles 5 dager etter såing med en spray-blanding (0,006% aktivt middel, basert på volumet av jorden) fremstilt fra en fuktbar pulverformulering av forsøksforbin-delsen. Etter 48 timer infiseres de behandlete planter med en uredospore-suspensjon av fungusen. Plantene inkuberes deretter i 48 timer ved 95-100% relativ fuktighet og ca. 20°C og plasseres deretter i et drivhus ved ca.22°C. Evaluering av rustpustelutviklingen gjøres 12 dager etter infeksjon.

Forbindelser fra tabell 1 oppviste en god virkning mot Puccinia fungi. Puccinia-angrepet var 100% på ubehandlede og infiserte kontrollplanter. Forbindelsene 1.2, 1.15, 1.24, 1.30 og 1.32 og andre inhiberte Puccinia-angrepet til 0 til 5%.

Eksempel 32.: Virkning mot Cercospora arachidicola i peanøtt- planter

Restbeskyttende virkning

Peanøtt-planter lo-15 cm i høyden sprayes med en sprayblanding (0,006% aktivt middel) fremstilt fra en fuktbar pulverformulering av forsøksforbindelsen, og infiseres 48 timer senere med en konidier-suspensjon av fungusen. De infiserte planter inkuberes i 72 timer ved ca. 21°C og høy fuktighet og plasseres deretter i et drivhus inntil typiske bladflekker inntreffer. Evaluering av den fungicidale virkning gjøres 12 dager etter infisering og ble basert på antallet og størrelsen av flekkene.

Sammenlignet med ubehandlede og infiserte kontrollplanter (antall og størrelse av flekker = 100%), ble Cercospora-angrep på peanøtt-planter behandlet med forbindelsene fra tabell 1 betraktelig redusert. Slik hemmet forbindelsene 1.1, 1.2 og 1.15 dannelsen av flekker nesten fullstendig i forsøkene ovenfor.

Eksempel 3. 3: Virkning mot Erysiohe araminis på bygg Resterende beskyttende virkning

Byggplanter ca. 8 cm i høyden sprayes med en sprayblanding (0,02 % aktivt middel) fremstilt fra en fuktbar pulverformulering av forsøksforbindelsen. De behandlete planter bestøves med konidier av fungusen etter 3 til 4 timer. De infiserte byggplanter plasseres i et drivhus ved ca. 22°C. Soppangrepet evalueres etter 10 dager. Forbindelser fra tabell 1 var meget effektive mot Erysiphe-angrep på bygg.

Eksempel 3. 4: Restbeskyttende virkning mot Venturia inae qualis på epleskudd

Eplestiklinger med 10-20 cm lange ferske skudd sprayes med en spray-blanding (0,06% aktivt middel) fremstilt fra en fuktbar pulverformulering av forsøksforbindelsen. Plantene infiseres 24 timer senere med en konidiersuspensjon av fungusen. Plantene inkuberes deretter i 5 dager ved 90-100% relativt fuktighet og plasseres i et drivhus i ytterligere 10 dager ved 20°-24°C. Evalueringen av vorteskurv-angrepet gjøres 1 til 5 dager etter infeksjon.

Forbindelser fra tabell 1 utviste god virkning mot Venturia på epleskudd. Forbindelsene 1.1, 1.2, 1.15, 1.24, 1.30 og 1.32 satte angrep ned til mindre enn 10%. Venturia angrep på ubehandlede og infiserte skudd var 100%.

Eksempel 3. 5: Virkning mot Botrytis cinerea på bønner Restbeskyttende virkning

Bønneplanter ca. 10 cm i høyden sprayes med en spray-blanding (0,02% aktivt middel) fremstilt fra en fuktbar pulverformulering av forsøksforbindelsen. Etter 48 timer infiseres de behandlete planter med en konidier-suspensjon av fungusen. De infiserte planter inkuberes i 3 dager ved 95-100% relativ fuktighet og 21°C og evalueres deretter for fungus-angrep. Forbindelsene fra tabell 1 hemmet fungusin-feksjonen meget sterkt i mange tilfeller. Ved en konsentrasjon på 0,02% var forbindelsene 1.1, 1.2, 1.15, 1.24, 1.30 og 1.32 fult effektive (0 til 5% angrep). Fungus-angrepet var 100% på ubehandlede og infiserte bønneplanter.

Eksempel 3. 6 Virkning mot Botrytis cinerea på epler

Kunstig skadede epler ble behandlet ved å dryppe en spray-blanding fremstilt fra en fuktbar pulverformulering av forsøksforbindelsen på de skadede områder. Den behandlete frukt inokuleres deretter med en sporesuspensjon av Botrytis cinerea og inkuberes i 1 uke ved høy fuktighet og ca. 20°C. Evalueringen foretas ved å telle antall skadede områder angrepet av forråtnelse og avlede den fungicidale virkning av forsøksforbindelsen derfra. Forbindelser fra tabell 1 var meget effektive mot Botrytis-angrep på epler. Sammenlignet med ubehandlede kontroller (100% angrep), hemmet forbindelsene 1.1, 1.2, 1.15, 1.24, 1.30 of 1.32 og andre fungus-angrepet nesten fullstendig.

Eksempel 3. 7. : Virkning mot Alternaria solani på tomater

Etter en dyrkningsperiode på 3 uker, sprayes tomatplanter med en spray-blanding (0,06 % aktivt middel) fremstilt fra en fuktbar pulverformulering av forsøksforbindelsen. Etter 24 timer behandles tomatplantene med en konidier-suspensjon av fungusen. Evaluering av fungicidal virkning gjøres på basis av fungus-angrepet etter at plantene har vært inkubert i 8 dager ved høy fuktighet og en temperatur på 18°-22°C. Forbindelser fra tabell 1 reduserte Alternaria-angrepet. betraktelig; slik hemmet 1.1, 1.2, 1.15, 1.24, 1.30 of 1.32 forbindelsene angrepet fullstendig (0 til 5 %).

Eksempel 3. 8. : Virkning mot Pyricularia på risplanter Restbeskyttende virkning

Etter en dyrkningsperiode på 2 uker sprayes risplanter med en spray-blanding (0,02% aktivt middel) fremstilt fra en fuktbar pulverformulering av forsøksforbindelsen. Etter 48 timer infiseres de behandlete planter med en konidier-suspensjon av fungusen. Evaluering av fungus-angrepet gjøres etter inkubering i 5 dager ved 95-100% fuktighet og 24°C.

Forbindelser fra tabell 1 hemmet Pyricularia-angrep effek-tivt. Slik reduserte f.eks. forbindelsene 1.1,1.2,1.15, 1.24, 1.30 og 1.32 angrepet til mindre enn 10%.

Eksempel 3. 9. : Virkning mot Fusarium nivale i rug

Rugfrø av Tetrahell-varianten som er naturlig infisert med

Fusarium nivale behandles på en blanderrulle med forsøksfun-gicidet ved en konsentrasjon på 60 ppm aktivt middel (basert på vekten av frøene). Den infiserte og behandlete rug såes i oktober i det fri med en såmaskin på jordstykker 3 meter lange og i 6 rader. Tre gjentagelser utføres med hver forsøksforbindelse. Inntil evaluering gjøres dyrkes forsøksplantene under normale feltbetingelser (fortrinnsvis i et område med ubrutt snedekke i løpet av vintermånedene. For å bestemme effektiviteten av forsøksforbindelsene bestemmes prosentdelen av planter angrepet av Fusarium om våren direkte etter at snøen har smeltet.

Forbindelser fra tabell 1 utviste god aktivitet mot Fusarium på rug i dette forsøk. På den andre side er Fusarium-angrepet på ubehandlede og infiserte kontrollplanter 100%.

Eksempel 3. 10. : Virkning mot Helminthosporium <g>ramineum på bygg

Frø av vinterbygg av "Cl" varianten som var naturlig infisert med Helminnthosporium gramineum ble behandlet på en blanderrulle med forsøksfungicidet ved en konsentrasjon på 60 ppm av aktivt middel (basert på vekten av frøene). Den infiserte og behandlete bygg såes i oktober i det frie med en såmaskin på jordstykker 2 meter lange og i 3 rader. Tre gjentagelser utføres med hver forsøksforbindelse. Inntil evaluering gjøres dyrkes forsøksplantene under normale feltbetingelser. For å bestemme effektiviteten av forsøks-forbindelsene bestemmes prosentdelen av stilker angrepet av Helminthosporium når aksene kommer frem.

Forbindelser fra tabell 1 viste god aktivitet mot Helminthosporium i dette forsøk. På den annen side var Helminthosporium-angrepet på ubehandlede og infiserte kontrollplanter 100%.

Eksempel 3. 11. : Virkning mot Tilletia caries i hvete

Frø av vinterhvete av Probus-varianten som var kunstig infisert med brannsporer av Tilletia caries (3 g tørt sporemateriale pr. 1 kg frø) behandles på en blanderrulle med forsøksfungicidet ved en konsentrasjon på 60 ppm aktivt middel (basert på vekten av frøene). Den infiserte og behandlete hvete såes i oktober i det frie med en såmaskin på jordstykker 2 meter lange og i 3 rader. Tre gjentagelser utføres med hver forsøksforbindelse. For å bestemme effektiviteten av forsøksforbindelsene bestemmes prosentdelen av aks angrepet av Tilletia ved aksmodning.

Forbindelsene fra tabell 1 utviste god aktivitet mot Tilletia i dette forsøk. På den annen side var Tilletia-angrepet på ubehandlede og infiserte kontrollplanter 100%

Forsøk 3. 12. : Biologisk forsøk

I det følgende angis forsøksmetoder og resultater for

forbindelse nr. 1.1 (ikke-acylert pyrrolderivat) og nr. 1.2 (acylert pyrrolderivat) ifølge foreliggende oppfinnelse med hensyn til deres mikrobicide virksomhet sammenlignet med de strukturmessig mest nærliggende kjente forbindelser A og B (DE-A-29 27 480):

Forbindelse nr. 1.1

3-cyano-4-(2,3-difluormetylendioksyfenyl)pyrrol Forbindelse A ifølge DE-A-29 27 480

3-cyano-4-(2,3-diklorfenyl)-pyrrol

Forbindelse nr. 1.2

l-acetyl-3-cyano-4-(2,3-difluormetylendioksyfenyl)-pyrrol Forbindelse B ifølge DE-A-29 27 480

l-acetyl-3^cyano-4-(2,3-diklorfenyl)-pyrrol

Forbindelsene ble formulert som 25%ig sprøytepulver (WP 25) og i form av fortynnede vandige tilberedninger med virke-stoff konsentrasjoner på 200 ppm, 60 ppm, 20 ppm, 6 ppm og 0,6 ppm underkastet følgende forsøk. Pr. virkestoffkon-sentrasjon ble 3 planter behandlet.

Hver plante ble bedømt for seg, og middelverdien av tre bedømmelser ble utregnet.

Karakterskala; 1 = 0-5 % soppangrep (nesten ikke synlig angrepet)

3 = 5-20 % angrep

6 = 20-50 % angrep

9 = over 50 % angrep (forbindelsen uvirksom)

Forsøk I; Virkning på Botrytis cinerea i epler

Kunstig skadede epler behandles ved at en sprøyteløsning som er fremstilt av et sprøytepulver med virkestoffet, dryppes på de skadede steder. De behandlede frukter inokkuleres deretter med en sporesuspensjon av Botrytis cinerea og inkuberes ved høy luftfuktighet ved ca 20'C.

Ved bedømmelsen vurderes de råtnede, skadede steder og deres størrelse, og derav avledes forsøkssubstansens fungicide virkning.

Forsøk II; Virkning på Alternaria solani i tomater

Tomatplanter sprøytes etter tre ukers kultur med en sprøytevæske som er fremstilt av et sprøytepulver med virkestoffet. Etter 24 timer infiseres tomatplantene med en konidiesuspensjon av soppen.

Vurderingen av den fungicide virkning skjer på grunnlag av soppangrepet etter en inkubering av de infiserte planter i 8 dager ved høy luftfuktighet ved en temperatur på 18-22'C.

Forsøk III; Virkning på Rhozoctonia solani ( iordsopper på risplanter)

Beskyttende lokal bladapplikasion

12 dager gamle risplanter sprøytes med en sprøytevæske som er fremstilt av en formulering med virkestoffet. En dag senere infiseres de behandlede planter med en suspensjon av mycelium og sklerotier av R. solani. Etter 6 dagers inkubering ved 27°C (dagen) hhv. 23°C (natten) og 100 % rel. fuktighet (fuktighetskasse) i klimakammer bedømmes soppangrepet på bladskjede, blader og stengel. For de to sammenligningspar av forbindelser fikk man følgende resultat: Resultat

Det fremgår tydelig at virkestoffene ifølge foreliggende oppfinnelse oppviser en inntil 30 ganger bedre virkning enn de kjente, strukturmessig mest nærliggende forbindelser.

Claims (1)

1. Forbindelse,karakterisert ved formel I hvori X har følgende betydning: hydrogen eller CO- R^, hvori R^ er C^^-Cg-alkyl som er usubstituert eller substituert med halogen eller C^-C3-alkoksy: eller er C3-C6-alkenyl, C3-C6-alkynyl, eller C^-Cg-alkoksy som er usubstituerte eller substituert med halogen eller Ci-C3-alkoksy; eller er C3-Cg-alkenyloksy, C3-C6-cykloalkyl eller tetra-hydrofur-2-yl; 2. Forbindelse med formel I henhold til krav 1, karakterisert ved at den er utvalgt fra gruppen bestående av 3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyanopyrrol; l-acetyl-3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyanopyrrol; l-metoksyacetyl-3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyano-pyrrol ; l-metoksykarbonyl-3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyanopyrrol; l-allyloksykarbonyl-3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyanopyrrol; l-n-propoksyacetyl-3-(2,2-difluorbenzodioksol-4-yl)-4-cyanopyrrol. 3. Forbindelse karakterisert ved at den er 2,3-(difluormetylendioksy)kanelsyrenitril. 4. Mikrobiell blanding for kontroll av mikroorganismer eller for å beskytte levende planter fra angrep av nevnte mikroorganismer og/eller for å preservere lett bedervelige lagringsvarer av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse, karakterisert ved at blandingen inneholder som aktiv komponent minst én forbindelse som definert i krav 1. 5. Blanding i henhold til krav 4, karakterisert ved at den inneholder minst én aktiv forbindelse som definert i krav 2.