NO166819B - Innretning for deteksjon av koronautladninger paa vekselstroemsfriledninger. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en kontrollinnretning for elektronisk deteksjon av forekommende feilsteder på vekselstrøms-friledninger hvor det oppstår energitap på grunn av koronautladninger.

Ved elektriske friledninger, særlig høyspennings-friledninger, kan selv forholdsvis ubetydelige skader på lederne, isolatorene og jordforbindelsene føre til betrakte-lige strømtap. Av særlig betydning er det imidlertid at slike skader har en tendens til å øke og etter hvert kan føre til kortslutninger som utløser en utkobling av det angjeldende fordelingsnett og i enkelte tilfelle også kan føre med seg større og vanskelig reparerbare skader i nettet. For en pålitelig drift er det følgelig et behov for å overvåke tilstanden for friledninger og såsnart som mulig finne opptre-dende feilsteder i disses tidlige stadium, slik at feilene til riktig tid og med redusert oppbud kan utbedres, før de utvikler seg til større skader på fordelingsnettet.

Overvåking av friledninger utføres vanligvis av fagfolk som periodisk kjører eller går langs friledningene og kontrollerer de temporært utkoblede ledningsstrekninger visuelt for feilsteder, hvorved det vanligvis ikke er til å unngå at høyspenningsmastene må bestiges. En slik overvåking av friledninger er ikke bare tids- og kostnadsforbrukende, men stiller også strenge krav til kontrollørene som både må være i en tilstrekkelig fysisk form såvel som at de må rå over en tilstrekkelig faglig erfaring. I tillegg kan heller ikke utelukkes at selv ved temmelig omhyggelig og fagmessig kontroll kan konkrete feilsteder overses og disse kan så etter hvert føre til større nettskader.

Man har allerede lenge forsøkt å finne avløsning

for denne krevende og uhensiktsmessige visuelle kontroll-metode, ved å erstatte den med andre fremgangsmåter som kan utføre en deteksjon av feilsteder i vekselstrømsfrilednings-nett på avstand og ved innkoblede og belastede friledninger, samtidig som denne deteksjon kan utføres vesentlig hurtigere og mer pålitelig og derved tilby en sikrere nettovervåking med færre kontrollører og fremfor alt hvor kravet til kontrollørene ikke behøver være så strengt.

Erkjennelsen at lednings-, koblings- og isolasjons-defekter bevirker stedlige opphetninger av de aktuelle an-leggsdeler, har medført at de kritiske steder på friledninger har blitt termografisk registrert, men også denne kon-trollmetode er temmelig omstendelig.

Videre har man erkjent at de relevante feilsteder

på friledninger er de som medfører strømtap på grunn av utladninger, særlig koronautladninger. Disse utladninger er elektromagnetiske strålingskilder hvis frekvenser ligger betydelig høyere enn nettfrekvensen og heller ikke står i noe harmonisk forhold til denne. Denne kunnskap har ført til en elektronisk overvåkingsmetode hvor det elektromagnetiske felt langs friledningen registreres ved hjelp av en antenne, en forsterkerinnretning og et oscilloskop med hensyn til uregelmessigheter. En innretning av denne type er beskrevet i US-PS 4 006 410, og i denne kjente innretning analyseres de høyfrekvente signaler som mottas ved hjelp av antennen etter først å være modulert med et intert signal med variabel frekvens og deretter signalbehandlet via båndfiltere og bølge-feller før en Fourieranalyse foretas. En relativt omfattende teknisk utrustning er nødvendig for å utføre dette, og kost-nadene er temmelig omfattende, såvel som at utrustningen er utsatt for en større grad av tilbøyelighet til å forstyrres.

Foreliggende oppfinnelse har nå som mål å skaffe

til veie en enklere kontrollinnretning som også er mindre utsatt for forstyrrelser, for elektronisk deteksjon av feilsteder på friledninger.

Den stilte oppgave løses i samsvar med oppfinnelsen ved at det er skaffet til veie en innretning av den type som fremgår av den innledende del av det etterfølgende krav 1 og som er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av dette kravs karakteriserende del. I kontrollinnretningen ifølge oppfinnelsen, som omfatter en antenne, en forsterkerinnretning og et oscilloskop, er forsterkerinnretningen konstruert for en bredbåndsforsterkning av de signaler som mottas av antennen, hvorved båndbredden strekker seg fra en nedre grensefrekvens som ligger under den lavfrekvente nettfrekvens på nettet og til en øvre grensefrekvens som minst er 20 kHz, men fortrinnsvis ligger mellom 200 MHz og ca. 1 GHz, hvorved for-

sterkningen er redusert i området mellom den nedre grense-

frekvens og ca. 1 kHz. Det totale frekvensspektrum av utgangssignalet fra forsterkerinnretningen føres så til en inngangskrets for vertikal- og horisontalavbøyning av strå-

len i oscilloskopet, slik at det på oscilloskopets bilde-

skjerm presenteres en glatt, lukket kurve fra den sinus-

formede, lavfrekvente nettvekselspenning på friledningen,

mens de høyfrekvente signaler som forårsakes av koronautladningene opptrer som overlagrede støyspenninger på den lukkede lavfrekvente kurve. Presentasjon, størrelse og posisjon av disse forstyrrelser eller støyspenninger på den lukkede kurve kjennetegnes av stedet og typen feilsted på friledningen.

De fordeler som er oppnådd med den foreliggende oppfinnelse består særlig i at kontrollinnretningen er rela-

tivt enkel, teknisk sett, prisgunstig og selv lite berørt av støy eller feilkilder. Da kontrollinnretningen kun omfatter en bredbåndsforsterkerinnretning og ingen frekvensanalysator, muliggjøres en oppbygging av et enkelt betjenbart, men like-

vel bruksklart og forholdsvis lett apparat som også, når det utstyres med innebygget strømforsyning, såsom batterier, kan tas med av en person og derved muliggjør en overvåking fra bakken ved at personen beveger seg langs friledningen. Like-

ledes kan overvåkingen foregå fra luften med overflyving av fjernledningen med helikopter, slik at friledningsovervåkin-

ger nå kan administreres ut fra de gitte faktorer såsom strekklengde, terrengets beskaffenhet, hyppighet av de kon-

troller som skal gjennomføres og værprognoser for å kunne iverksette en optimal drift.

Lokaliseringen av feilsteder og bestemmelsen av feilstedets art, såsom mekanisk beskadigelse, korrosjon, til-smussing, luftblærer, overheting osv., skjer ved visuell observasjon av den figur som fremkommer på oscilloskopets bildeskjerm. Denne figur er en glatt, lukket kurve for en ideell og intakt friledning, men tilstedeværelsen av et feilsted på denne arter seg som f.eks. en takket, overlagret pulsfølge på denne glatte kurve og med et karakteristisk bilde ut fra den angjeldende feiltype. De forekommende typer feilsteder og de tilhørende karakteristiske støybilder kan sammenfattes i en katalog slik at bestemmelsen av feiltypen reduseres til en sammenligning og hvor følgelig kontrolløren ikke behøver rå over en lang erfaring, men kun må beherske betjeningen av kontrollinnretningen, dvs. hovedsakelig kunne betjene et oscilloskop. Amplitudene som fremtrer på oscilloskopskjermen ut fra de synlige støypulser fra et feilsted vil være avhengig av styrken på de elektriske utladninger som finner sted på dette sted, og ved måling av støyampli-tudene kan en operatør i det minste i grove trekk danne seg et bilde av tilstanden for et feilsted som er under under-søkelse. Denne analyse av feilstedene ut fra sted, art og tilstand kan utføres umiddelbart etter observasjonen, eksempelvis under overflyvingen, når slik benyttes.

Kontrollinnretningen ifølge oppfinnelsen kan likeledes uten vanskelighet lagre, f.eks. på en fotografisk film forløpet av en overvåking under overflyv ing av feilsteder, ut fra de figurer som fremkommer på oscilloskopskjermen, når f.eks. overflyv ingen refereres til en telling av friledningens bærende master ut fra et gitt utgangspunkt. De lagrede figurer kan deretter analyseres på en bakkestasjon. Bortsett fra den nyttige dokumentasjon en slik lagring innebærer for administrasjonen av reparasjonsarbeider for de fundne feilsteder, gis videre nå muligheten for en kortest mulig over-våkingstid selv når feilstedsbestemmelsen utføres av en fullstendig uerfaren kontrollør. Det utelukkes så og si nå muligheten for feil under feilstedsanalysen, i motsetning til de tidligere subjektive,optiske kontroller, bl.a. fordi ana-lysen nå hovedsakelig baserer seg på presentasjonen av signaler i et elektronisk apparat. Endelig vil nå frilednings-overvåkingen kunne arte seg langt sikrere seg og fremfor alt mindre anstrengende for kontrollmannskapet ved benyttelse av kontrollinnretningen i samsvar med oppfinnelsen, da det nå ikke er nødvendig å bestige mastene og hvor videre overvåkingen nå dessuten skjer ved innkoblede friledninger, riktignok med den tilstrekkelige sikkerhetsavstand fra disse, regnet fra bakken eller fra luften. Flyvehøyden bør f.eks. være 30 m over friledningen.

Fordelaktige modifikasjoner av oppfinnelsen vil fremgå av de underordnede krav.

I det følgende vil oppfinnelsen bli nærmere beskrevet ved hjelp av eksempler og med støtte i de ledsagende tegninger, hvor fig. 1 viser et skjematisk blokkskjema av et foretrukket utførelseseksempel av kontrollinnretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et koblingsskjema av den fore-trukne forsterkerinnretning som benyttes i kontrollinnretningen, fig. 3 viser frekvensresponsen for forsterkningen av forsterkerinnretningen vist på fig. 2, fig. 4 viser tids-forløpet av et signal som fremkommer fra nettvekselspenningen og et overlagret høyfrekvent signal som oppstår grunnet et feilsted, fig. 5 viser et oscillogram med en glatt, lukket kurve som tilsvarer nettvekselspenningen og en overlagret støyspenning som er forårsaket av elektriske utladninger ved feilstedet, idet den glatte kurve fremkommer på kontroll-innretningens bildeskjerm ut fra nettvekselspenningen ved et feilsted på friledningen, fig. 6 viser et tilsvarende oscillogram for det tilfelle hvor det forefinnes en koronautladning på en isolator for friledningen, fig. 7 viser et oscillogram for det tilfelle at feilstedet på friledningen skyldes et korrodert element, fig. 8 viser et oscillogram for det tilfelle at feilstedet på friledningen skyldes en mekanisk beskadiget del, fig. 9 viser et oscillogram for det tilfelle at friledningen har en kortslutning, fig. 10 viser i perspektiv forsiden av et apparat som omfatter hovedele-mentene i kontrollinnretningen vist på fig. 1 og er spesielt egnet for overvåking av friledninger med helikopter, fig.11 viser den tilsvarende bakside av samme apparat, fig. 12 viser perspektivisk en kompakt og bærbar kontrollinnretning som særlig er egnet for overvåking av friledninger fra bakken, og fig. 13 viser skjematisk blokkskjemaet for et ytterligere utførelseseksempel av kontrollinnretningen i samsvar med oppfinnelsen.

I samsvar det blokkskjema som er vist på fig. 1, fremgår at kontrollinnretningen for deteksjon av feilsteder på friledninger hovedsakelig består av en antenne 10, en forsterkerinnretning 20 og et oscilloskop 30. Antennen 10 er utstyrt med en holdeinnretning 11 med hvis hjelp antennen f.eks. kan festes til den venstre ytterside.av et helikopters førerhus. Med fordel kan også en andre antenne 10' benyttes,

ert

og denne kan da gjerne være festet med tilhørende andre holdeinnretning 11' på førerhusets motsatte side. Via skjer-mede antennekabler 12 og 12' er her de to antenner 10 og 10' løsbart tilkoblet over kontakter 13 og 13'. En manuelt betjenbar omkobler 14 gir valgmulighet mellom den ene eller den andre antenne 10 hhv. 10' for tilkobling til en signalinngang 21 på forsterkerinnretningen 20 som fra sin signalutgang 22 kan tilkobles en utgangskontakt 16 via en manuelt betjenbar vender 15. En andre utgangskontakt 16' er koblet til utgangskontakten 16 over en kondensator 17 med liten kapasitet, f.eks. 220 pF. Ved omlegging av venderen 15 fra-skilles utgangskontakten 16 fra forsterkerinnretningens 20 signalutgang 22, men kobles i stedet via en forbikoblings-leder 18 direkte til antenneomkobleren 14. Oscilloskopet 30 er utstyrt med en signalinngang 31 som via en skjermet kabel 19 etter valg kan tilkobles den ene 16 eller den andre utgangskontakt 16'.

Et eksempel på koblingsskjerna for forsterkerinnretningen 20 er vist på fig. 2. Det fremgår her at to inte-grerte operasjonsforsterkere 23 og 24 er kaskadekoblet, og hver av disse operasjonsforsterkere har en motkoblingsgren 25 hhv. 26 fra sin utgang til den inverterende inngang. I motkoblingsgrenen 26 i den andre operasjonsforsterker 24 finnes en variabel motstand 27 for innstilling av forsterkningen. Forsterkerinnretningen 20 gir forsterkning til signaler i et bredt frekvensbånd fra en nedre grensefrekvens som ligger under frekvensen for nettvekselstrømmen og til en øvre som ligger mellom 200 MHz og ca. 1 GHz. I frekvensområdet fra 5 MHz til den øvre grensefrekvens er forsterkningen minst 10 dB og i UHF-området, dvs. i frekvensområdet fra 30 MHz til 200 MHz er forsterkningen 40 - 60 dB når den variable motstand 27 er innstilt for maksimal forsterkning. Et nettverk 28 som består av en kombinasjon av motstander og en kondensator er koblet til den første operasjonsforsterker 23 for å redusere forsterkningen for signalfrekvenser under ca. 10 kHz. Forløpet av forsterkningen som funksjon av signalfrekvensen er vist som et eksempel på fig. 3.

Oscilloskopet 30, som kan være en gjengs modell for batteridrift, tilføres via kabelen 19 hele frekvensspektrumet av utgangssignalet fra forsterkerinnretningen 20, og da både til den horisontale (X-avbøyningen) såvel som den vertikale avbøyning (Y-avbøyningen) for elektronstrålen på oscilloskopets bildeskjerm 35. Som en følge av dette gir et sinus-formet signal SN med nettfrekvens en lukket, glatt kurve 40 (fig. 5) på bildeskjermen. Ved korrekt innstilling av X-

og Y-avbøyningene blir kurven 40 en sirkel. Høyfrekvente signaler S H som oppstår på grunn av feilsteder på den friledning som skal undersøkes, opptrer på oscilloskopets 30 bildeskjerm som forstyrrelser eller støysignaler 41 som over-lagres den lukkede glatte kurve 40. Generelt har de høy-frekvente utstrålinger som dannes ved friledningens feilsteder betraktelig lavere amplituder enn den stråling som utgår fra friledningen som følge av den lavfrekvente vekselspenning. Da, som omtalt, forsterkerinnretningen 20 forsterker signaler under 10 kHz langt mindre enn de høyfre-kvente signaler, blir støysignalenes41 amplituder på oscilloskopets 30 bildeskjerm sammenlignbare med diameteren av den lukkede kurve 40, og blir således godt synlig for analyse. Ved den reduserte forsterkning av signaler med frekvenser under 10 kHz, undertrykkes likeledes fordelaktig de allerede tilstedeværende overharmoniske frekvenser av nettfrekvensen på oscilloskopets 30 bildeskjerm.

Når en friledning overvåkes fra luften, spesielt da fra et helikopter, flys gjerne ca. 20 - 30 m på siden av friledningen, hvorved den antenne 10 eller 10' som vender mot friledningen er tilkoblet. Omkoblingsmuligheten mellom antennene 10 og 10' ved hjelp av omkobleren 14 viser seg derved fordelaktig, siden det med denne omkobler er mulig å hele tiden kunne fly på den mest flysikre side av flyledningen og hvor man heller ikke behøver fly mot solen.

For å forklare selve feilstedanalysen, er på fig. 4 opptegnet skjematisk et lavfrekvent signal SN med nettfrekvens på 50 eller 60 Hz og et høyfrekvent signal S.ri, slik som det opptas fra antennen 10, som funksjon av tiden i et amplitude/tidsdiagram. Det skisserte signal angir et signal som opptas med den beskrevne kontrollinnretning fra et feilsted på en friledning hvor det er fastslått at det eksiste-rer koronautladning som forårsaker strømtap. Ved en ideell, intakt friledning fremkommer det mottatte lavfrekvente signal SN som en glatt sinuslinje hvis amplitudetoppverdi U er proporsjonal med friledningens vekselspenning. I det oscillogram 42a som er vist på fig. 6 er vist overlagrede støy-signaler 41a på den lukkede kurve 40 ved dennes positive og negative toppverdiområder som tilsvarer sinuskurvens ampli-tudetopper. Et slikt oscillogram indikerer koronautladninger på en isolator som bærer friledningen.

Oscillogrammet 42b på fig. 7 viser likeledes distri-buerte støysignaler 41b overlagret den lukkede kurve 40, men her har samtlige støysignaler tilnærmet den samme amplitude. Slike støysignaler 41b er typisk for et korrodert parti av friledningen.

Ved mekanisk beskadigede friledningselementer, såsom isolatorer, klemmer osv. er den lukkede kurve 40 på oscillogrammet, såsom oscillogrammet 42c vist på fig. 8, i det positive og det negative område overlagret spisse takker fra et støysignal 41c, og dette signals amplituder og puls-hyppighet øker med tiltagende beskadigelse. En kortslutning som kan være følgen av en slik mekanisk beskadigelse med-fører at de takkede støysignaler 41d til slutt fyller hele det område som omsluttes av den lukkede kurve 40, som vist på oscillogrammet 42d på fig. 9, hvilket fremstiller en fullstendig kortslutning av en friledning.

Når det foreligger en betydelig faseforskyvning mellom strøm i og spenning på friledningen, vil en forvrengning av den lavfrekvente signalkomponent kunne påvises på den lukkede kurve 40. Slike forvrengninger kan elimineres ved en faseforskyvningsinnretning 43 som tilkobles signalinngangen 21 på forsterkerinnretningen 20 og f.eks. minst omfatter en kondensator 44 (fig. 1). Denne faseforskyvningsinnretning 43 kan være inn- og utkoblbar og/eller omfatte et variabelt elektrisk element eller flere omkoblbare elektriske komponenter såsom kondensatorer. Fortrinnsvis har faseforskyvningsinnretningen 43 minst én innkoblet kondensator tilkoblet mellom signalinngangen 21 på forsterkerinnretningen og jord.

Som det likeledes fremgår av fig. 1, er signalutgangen 22 på forsterkerinnretningen 20 også tilkoblet en optoelektronisk anviserinnretning 45 som f.eks. kan bestå av en rekke lysemitterende dioder eller et tilsvarende vindu med flytende krystaller (lcd) og som indikerer den momentane amplitude av utgangssignalet fra forsterkerinnretningen 20, særlig amplitudene av de høyfrekvente støysignaler. Videre fremgår av fig. 1 at det til signalutgangen 22 på forsterkerinnretningen 20 også er tilkoblet en elektronisk krets 46 for frembringelse av et hørbart audiosignal tilført en utgangskontakt 47. Til denne kan tilkobles en hodetelefon 48 eller luftfartøyets kabintelefonanlegg. Kretsen 46 er innrettet slik at den genererer et hørbart audiosignal når høy-frekvente støysignaler opptrer. Videre kan kretsen 46 inne-holde en spenningsstyrt tonegenerator.som gir et.audiosignal med en frekvens som er en funksjon av den momentane amplitude for omhyllingskurven av det høyfrekvente støysignal S.n.. Endelig kan fortrinnsvis kretsen 46 også omfatte en nivådetektor slik at audiosignalet først opptrer når støysignalets amplituder overstiger en bestemt terskel. Det kan være anordnet innstillingsorganer f.eks. i form av et potensiometer 49 for endring av denne terskel på manuelt vis.

Med kontrollinnretningen i samsvar med oppfinnelsen, nå beskrevet, kan praktisk talt alle de feiltyper som fore-kommer ved friledninger oppdages og analyseres, og da ikke bare feilsteder på og i ledningene og isolatorene, særlig i ikke gjennomslagbare isolatorer, men også feil ved tilkob-lede innretninger såsom transformatorer, kondensatorer o.l. Ut over høyspenningsledninger kan også andre friledninger kunne kontrolleres med innretningen ifølge oppfinnelsen, særlig sterkstrømsledninger for elektriske baner. Ved rent fagmessige endringer i koblingsanordningen og/eller konstruk-tive endringer kan kontrollinnretningen tilpasses optimalt til det aktuelle problem. Spesielt kan feilsteder på friledninger kunne oppdages og kontrolleres ved hjelp av oppfinnel-sens kontrollinnretning når i alle fall den øvre grensefrekvens av forsterkerinnretningen er minst 20 kHz.

Når kontrollinnretningen benyttes i luftfartøyer er det hensiktsmessig å bygge sammen enkelte deler av innretningen med unntak av oscilloskopet 30 til et kompakt apparat 50, som f.eks. kan se ut som fig. 10 og 11 viser, og som er an-tydet i den strekpunkterte linje på fig. 1. På fig. 11 er et slikt apparat 50 vist med sin bakvegg 51 og sitt kabinett 52, og i bakveggen befinner det seg en apparatplugg 53 for tilkobling av luftfartøyets strømforsyning eller en annen likestrømskilde med en spenning på f.eks. 24 V. Likeledes befinner seg på bakveggen 51 en stikkontakt 54 for uttak av forsyningsstrøm for oscilloskopet 30. Dessuten finnes på bakveggen 51 de to allerede omtalte utgangskontakter 16 og 16' for oscilloskopets 30 signalkabel såvel som de to antennekontakter 13 og 13'. Endelig finnes på bakveggen utgangskontakten 47 for audiosignalet og en betjeningsknapp 55 for inn- og utkobling av kretsen 46 og fpr innstilling av potensiometeret 49 til den ønskede terskel for dette audiosignal .

Fig. 10 viser apparatet 50 sett forfra med en frontplate 56, kabinettet 52 og følgende betjeningsorganer/ indikatorer på frontplaten 56: En betjeningsknapp 57 for innstilling av den variable motstand 27 (fig. 2) for for-sterkningsregulering, en hovedbryter 58 for inn- og utkobling av den elektriske energitilførsel via apparatpluggen 53, en bryter for inn- og utkobling av den elektriske energitil-førsel til stikkontakten 54 for strømtilførsel til oscilloskopet 30, omkobleren 14 og venderen 15 (fig. 1), den opto-elektroniske anviserinnretning 45 (fig. 1), og en driftstimeteller 60 som løper så lenge hovedbryteren 58 er innkoblet. Venderen 15 kan hensiktsmessig være mekanisk koblet til en ytterligere (ikke vist ) vender for inn- og utkobling av energitilførselen til forsterkerinnretningen 20 slik at denne kun er innkoblet når utgangskontakten 16 via venderen 15 er tilkoblet forsterkerinnretningens 20 signalutgang 22.

I apparatets 50 kabinett 52 finnes forsterkerinnretningen 20, faseforskyvningsinnretningen 43, kretsen 46 for generering av audiosignaler (fig. 1), og en (ikke vist) krets for generering, filtrering og eventuelt stabilisering av de elektriske spenninger som trengs for spenningstilførsel til operasjonsforsterkerne 23 og 24 (fig. 2), den optoelektro-niske anviserinnretning 45 og kretsen 46 (fig. 1), hvorved inngangen av denne kraftforsyningskrets er tilkoblet apparatpluggen 53 via hovedbryteren 58.

For overvåking av friledninger fra bakken er det fordelaktig at hele kontrollinnretningen ifølge oppfinnelsen er formet som et kompakt, bærbart apparat som en kontrollør kan bære med seg over en skulderrem og lett kan betjene.

Et utførelseseksempel for et slikt apparat er vist på fig.

12 og skal beskrives i det følgende. Som mekanisk grunnbygge-del for apparatet tjener et gjengs, batteridrevet oscilloskop 30 såsom eksempelvis dobbelstråleoscilloskopet type 214 fra Tektronix . Dette oscilloskop har et rektangulært, relativt flatt kabinett 33 hvor oscilloskopets bildeskjerm 35 befinner seg på kabinettets ene kortside og er omgitt av en solblende 34, mens betjeningsorganene. 36 er lagt til kabinettets ene langside. På oversiden av oscilloskopets 30 kabinett ligger et flatt pabyggingskabinett' 6 5som omfatter en seksjon 66 for opptak av forsterkerinnretningen 20 (fig. 1) og en ytterligere seksjon 67 som rommer batterier og eventuelt tilhørende kretser for elektrisk strømforsyning av forsterkerinnretningen 20 og - når det er nødvendig - også for selve oscilloskopet 30. På sidene av påbyggingskabinettet 65 befinner seg betjeningsknapper 68, 69 og 70 for betjening og regulering av forsterkerinnretningen 20 og faseforskyvningsinnretningen 43 (fig. 1), såvel som trykknapper 71 for betjening av brytere for inn- og utkobling og vendere for omkobling av strømkretser. For denne bærbare utførelses-form av kontrollinnretningen er det tilstrekkelig med én enkelt antenne 10. Denne antenne er fortrinnsvis en gjengs vibrasjonssikker antenne som er festet til et mellomhus 72 som er løsbart festet til påbyggingskabinettets 65 bakre kortside ved hjelp av påstikksforbindelser. En av disse forbindelser tjener som elektrisk tilkobling mellom en an-tennekabel 73 og en antennetilkobling 74 som er tilkoblet signalinngangen 21 (fig. 1) på forsterkerinnretningen 20. Som fig. 12 viser er antennen 10 anordnet slik at den strekker seg i en viss avstand langs påbyggingskabinettet 65 og hverken forstyrrer betjeningen av kontrollinnretningen eller

sikten mot oscilloskopets bildeskjerm 35. Mellomhuset 72

er utformet på en ikke nærmere angitt måte slik at det også formidler de nødvendige elektriske forbindelser mellom signalutgangen på forsterkerinnretningen 20 og signalinngangene for X- og Y-avbøyningen på oscilloskopet 30 for dettes elektronstråle ved hjelp av plugg/sokkelforbindelser.

På fig. 13 er vist blokkskjemaet for en utførelses-variant av den kontrollinnretning som er vist på fig. 1, og de samme henvisningstall er her benyttet såfremt det foreligger overensstemmelse. På fig. 13 fremgår likeledes apparatet 50 med de to antennekontakter 13 og 13' såvel som utgangskontakten 16, og på figuren finnes likeledes oscilloskopet 30 med sin signalinngang 31. I motsetning til ut-førelseseksemplet på fig. 1 er imidlertid signalutgangen 16 og signalinngangen 31 ikke lenger direkte tilkoblet hver-andre, men en magnetbåndopptaker og -avspiller 75 (for enkel-hets skyld kalt båndspiller) og to lavpassfiltre 76 og 77 er seriekoblet og innskutt mellom de respektive kontakter.

Båndspilleren 75 har en inngang 78 tilkoblet signalutgangen 16 på apparatet 50 for registrering på magnetbånd av de genererte elektriske signaler såvel som en utgang 79 for de avspilte signaler fra samme magnetbånd. Ved hjelp av en fritt betjenbar omkobler 80 kan etter valg utgangen 79 eller inngangen 78 på båndspilleren 75 forbindes med det første lavpassfilters 76 signalinngang 81. Dettes utgang 82 er koblet til det andre lavpassfilters 77 inngang 83, og dette filters 77 utgang 84 er så tilkoblet signalinngangen 31 på oscilloskopet 30. To fritt betjenbare brytere 85 og 86 muliggjør etter valg innkobling av det ene eller det andre, eventuelt begge lavpassfiltre 76 og 77 eller tilsvarende utkobling av disse ved forbiføring av signalet. Det første lavpassfilter 76 demper eller undertrykker signaler med frekvenser overf .eks. 20 kHz, mens det andre lavpassfilter 77 demper eller undertrykker signaler over f.eks.

15 kHz.

Bruksmåten for kontrollinnretningen vist på fig. 13 avviker fra den for kontrollinnretningen ifølge fig. 1 hovedsakelig som følger: Brukeren kan ved hjelp av båndspilleren 75 oppta utgangssignalene fra apparatet 50 på bånd såfremt opptaks- og avspillingsområdet for denne båndspiller 75 har den nødvendige frekvensmessige dekning. Avhengig av omkoble-rens 80 stilling kan man etter valg på oscilloskopets 30 bildeskjerm vise det mottatte signal fra apparatet 50 direkte eller det signal som er innspilt på båndspilleren. Dette muliggjør gjentagelser og fornyede observasjoner og analyser av allerede fastlagte støysignaler ved hjelp av oscilloskopets bildeskjerm. Ved åpning av bryterne 85 eller 86 kan lavpassfilteret 76 eller 77 innkobles for eventuelt å under-trykke høyfrekvenssignaler som forstyrrer den visuelle be-traktning, f.eks. slike signaler som stammer fra en radio-eller fjernsynssender, som fremkommer grunnet atmosfæriske forstyrrelser eller som oppstår på grunn av termisk støy.

Claims (11)

1. Kontrollinnretning for elektronisk deteksjon av forekommende feilsteder ved vekselstrømsfriledningsnett hvor det oppstår energitap grunnet koronautladninger, ved hjelp av en antenne (10) for å motta de oppstående høyfre-kvente signaler som dannes ved koronautladningene, en forsterkerinnretning (20) tilkoblet antennen (10) for forsterkning av de mottatte signaler, og et oscilloskop (30) for visuell avbildning av de mottatte signaler, karakterisert ved at forsterkerinnretningen (20) er anordnet for en bredbåndsforsterkning av de signaler som mottas fra én (10) av flere antenner (10, 10') i et frekvensbånd som strekker seg fra en nedre grensefrekvens under den lavfrekvente nettvekselstrøms frekvens til en øvre grensefrekvens som minst er 20 kHz, hvorved forsterkningen er redusert i et område mellom den nedre grensefrekvens og ca. 10 kHz, at det totale frekvensspektrum av utgangssignalet (SN og SH) fra forsterkerinnretningen (20) er ført til en inngangskrets på oscilloskopet (30) for vertikal og hori-sontal avbøyning av oscilloskopets stråle, slik at det på oscilloskopets (30) bildeskjerm (35) dannes en glatt, lukket kurve (40) ut fra det opptatte lavfrekvente signal ( S^) fra den sinusformede nettvekselspenning på friledningen samt overlagrede høyfrekvente signaler (Surt) forårsaket av koronautladningene, idet disse høyfrekvente signaler (S„ri) opptrer som støyspenninger (41) som vises som støypulser på den lukkede kurve (40), hvorved formen, størrelsen og posisjonen på kurven (40) angir stedet og typen feilsted på friledningen.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at forsterkerinnretningens (20) øvre grensefrekvens ligger mellom 200 MHz og 1 GHz og at forsterkningen i området mellom 20 og 200 MHz minst er 4 0 dB.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det mellom forsterkerinnretningen (20) og oscilloskopet (30) er anordnet minst ett etter valg inn- og utkoblbart lavpassfilter (76, 77).

4. Innretning ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at det til signalinngangen (21) på forsterkerinnretningen (20) er tilkoblet en faseforskyvningsinnretning (43) med minst én kondensator (44) for kompensasjon av de faseforskyvninger som opptrer ved det lavfrekvente mottatte signal ( S^), idet slike faseforskyvninger gir forvrengning på den glatte, lukkede kurve (40) på oscilloskopets bildeskjerm (35).

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at faseforskyvningsinnretningen (43) som omfatter kondensatoren (44) er innstillbar ved hjelp av en manuelt betjenbar betjeningsknapp (70).

6. Innretning ifølge ett av kravene 1-5, karakterisert ved å omfatte to antennekontakter (13, 13') og en omkobler (14) for etter valg å koble den ene eller den andre av antennekontaktene. til inngangen på forsterkerinnretningen (20),og at for en overvåking a<y >friledninger fra luften ved hjelp av et luftfartøy, særlig et helikopter, antallet antenner (10, 10') er to, hvilke henholdsvis er festet på den venstre og den høyre side av luftfartøyet og hver er tilkoblet én av antennekontaktene (13, 13') ved hjelp av en skjermet kabel (12, 12').

7. Innretning ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at det til forsterkerinnretningens (20) signalutgang (22) er tilkoblet en optoelektronisk anvisningsinnretning (45) for signalnivå.

8. Innretning ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at signalutgangen (22) på forsterkerinnretningen (20) er tilkoblet en krets (46) med en utgangskontakt (47) for en elektroakustisk signalgiver (48), idet kretsen (46) er innrettet for generering av et hørbart audiosignal.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at kretsen (46) omfatter organer for undertrykking av signaler hvis amplitude er mindre enn en gitt, fortrinnsvis innstillbar terskelverdi.

10. Innretning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at kretsen (46) omfatter organer for generering av et audiosignal hvis frekvens er avhengig av amplituden av det høyfrekvente signal (Sr„i).

11. Innretning ifølge ett av kravene 1-10, karakterisert ved at i det minste forsterker-, innretningen (20) og en strømforsyningsinnretning er bygget sammen til et kompakt apparat (50) som i det minste omfatter en kontakt (13) som er koblet til signalinngangen (21) på forsterkerinnretningen (20) for tilkobling til antennen (10) og fortrinnsvis også omfatter en driftstimeteller (60).