NO166526B - Fremgangsmaate ved tilfoering av oksygen i vann, samt anordning for tilfoeringen. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for tilføring av oksygen i vann, spesielt i naturlig og i kunstigt anlagt overflatevann, hvorved de naturlige vannsjikt blir beholdt, som angitt i krav l's ingress, samt en anordning for gjennomføring av fremgangsmåten som angitt i krav 4.

Den enkleste fremgangsmåten for å anrike oksygenutarmet vann med oksygen er å blåse inn friskluft. Det legges ned i grunnen, f.eks. på spesielt dype plasser, perforerte slanger som blir tilkoblet en trykkluftkompressor. De oppstigende luftbobler fører derved ifølge mammutpumpe-prinsippet til en vertikal vannfrakting som også etter hvert fører med seg en nedbryting av de temperatur-betingede vannsjikt. Utfører man en slik prosess i sjøer som allerede er svært eutrofert av lengre tids anaerobiske tilstander i kontaktsonen mellom slam og vann og med mye råttent slam i bunnvannet, er det fare for at bunnvannet som fraktes til overflaten tar med seg frigitte næringsstoffer (spesielt fosfat) til den tropogene sone. Herved, kan det komme nye og sammensatte bio-produkter i de øvre vannsjikt, spesielt når sjøen som følge av utluftningstiltak allerede i løpet av sommeren kan oppvise lik vanntemperatur i alle dyp, slik at det til vannoverflaten fraktede dypvann i stor utstrekning forblir stasjonært. På denne måte oppnår man det motsatte av det man ønsker, nemlig en øket bioproduksjon i vannet.

I tillegg finnes det spesielt i små innsjøer ved frakting av oksygen-utarmet vann til overflaten tidvis fare for at fisk som lever i vannet plutselig på alle dyp finner oksygenutarmet vann og dør av oksygenmangel. Dette oppstår spesielt når oksygeninnblandingen i overflatevannet ikke blir tilstrekkelig på grunn av for liten kontakttid. I sterkt eutrofert vann bør man således ikke under noen omstendig-

heter bare blåse inn trykkluft.

For å motvirke denne ulempe er det utviklet en lufttil-føringsanordning ved hvilken det ikke oppstår vertikal blanding av vannsjiktene. I denne stiger trykkluft opp i et stigerør gjennom filterplugger. Vannet som fraktes med, har nær kontakt med de oppstigende luftbobler. Øverst i stigerøret befinner det seg et avgassningskammer. Herfra blir det oksygenanrikede vann ledet tilbake til sjøen via et rundt stigerøret konsentrisk anordnet fallrør og et antall fordelingsrør som går stråleformig ut fra dette. Prosessen skjer som regel i hypolimnion. Til overflaten fører kun en avgassningsledning gjennom hvilken luften kan bli ledet ut fra avgassningskammeret.

Denne fremgangsmåten har den ulempe at det må pumpes med trykkluft, noe som krever en kompressor. Alle kompressorer arbeider imidlertid med meget dårlig virkningsgrad. Dessuten tapes den ytelse som er nødvendig for overhode å trykke luften ned til det ønskede sjikt. Videre krever kompressorer mye tilsyn, spesielt ved tilføring av kostbar, ikke oljeinneholdende trykkluft, blir fort oppslitt og kan på grunn av at den er så støyende selv være en miljøbelast-ning. Alt i alt er den kjente fremgangsmåte ikke utførbar på grunn av høye kostnader.

Målet for oppfinnelsen er å fremskaffe en fremgangsmåte og en anordning som ikke har de ulemper og mangler som den kjente fremgangsmåte har.

Denne oppgave løses med anordningen ifølge oppfinnelsen ved de trekk som er angitt i krav l's karakteriserende del, hvor en pumpe suger opp dypvann og trykker det gjennom en ejektor, som på sin side suger luft fra atmosfæren og blander det med vannet, blåser inn vann/luft-blandingen i et stigerør hvor de oppstigende luftbobler danner en oppad-gående vertikalstrømning, hvorved stigerørets nedre åpning, som går ned i dypvannet (hypolimnium) suger ytterligere dypvann, og på vei oppover bringes dette i kontakt med luftblærer. Den oppstigende restluft kan, etter avgivelse av en del av sitt oksygen, bli sluppet ut via den øvre åpning i stigerøret. Når utførelsesformen av anordningen er slik at den er neddykket, kan restluften slippe ut i atmosfæren gjennom et avgassrør som når over vannets overflate, mens vannet som er anriket med oksygen går inn i et fallrør og gjennom dette videre ned til dypvannet, hvor det slippes ut. På denne måte forhindres at overflatevann kan trenge inn i den beskrevne vannsirkulasjon.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen omfatter anordningen en undervannspumpe som er anbragt i hypolimnion, eller en pumpe som er innsugende forbundet med et sugefilter som befinner seg i hypolimnion, hvorved pumpen via sin trykkledning eller via en snorkelledning står i forbindelse med atmosfæren. På utførselsiden munner ledningen ut i et blandingsrør som munner ut i et i hovedsak loddrett anordnet og nedentil åpent stigerør, eller direkte under dettes nedre åpning, hvorved det oksygen-anrikede vann via stigerøret igjen kan føres ut i et fallrør hvis nedre åpning befinner seg i dypvannet og restluften kan strømme ut i atmosfæren.

Sentrifugalpumpen suger dypvann fra hypolimnion og trykker dette vann gjennom en ejektors stråledyse. Ejektoren suger luft og blander denne med trykkvannet i form av små bobler. Vannet med luftboblene blir igjen trykket nedover i et blanderør eller -slange, og ført inn i et stigerør nedenfra eller også fra siden. Der sørger luftboblene, på grunn av at de stiger opp, for en ytterligere oppoverrettet strøm. Stigerøret er åpnet nedentil. Den nedre åpning befinner seg i hypolimnion. Ved den oppadrettede vertikalstrøm i stigerøret blir så ytterligere dyptvann med mindre strøm-ningshastighet suget opp, uten at bunnavleiringer derved blir hvirvlet opp og revet med. I stigerøret har de finfordelte luftboblene intens kontakt med dypvannet som opptar oksygen meget raskt, fordi det er kaldt og fullsten-dug umettet med oksygen.

Den lille boblestørrelsen i ejektoren har således dobbelt fordelaktig virkning:

- Den gir en relativt stor kontaktflate mellom vann/luft.

- På grunn av vannets treghet i forhold til den enkelte boblers lille oppdrift, stiger de små bobler kun langsomt. Dette fører- til en relativt lang oppholdstid og et relativt godt oksygenopptak.

øverst unnslipper restgassen fra stigerøret til atmosfæren. Det oksygenanrikede dypvann strømmer i et fortrinnsvis konsentrisk om stigerøret anordnet mantelrør tilbake til hypolimnion, hvorved det også kan anordnes et separat fallrør. Ved nedre ende av mantel- eller fallrører strømmer det oksygenanrikede vann over en fordeler, fortrinnsvis til sidene. Fordeleren forhindrer at ferdigbehandlet vann suges °PP igjen gjennom pumpens sugerør eller gjennom stigerøret og forhindrer således en kortslutning. Det ferdigbehandlede vann fordeler seg deretter ut til sidene.

Ved konsentrisk form av stige- og fallrøret som mantelrør,

er avgassningskammeret fortrinnsvis formet som en utvidelse av mantelrøret, hvorved avgassningskammérets diameter som er større enn fallrørets, først blir forsnevret under stigerø-rets øvre munning, fortrinnsvis f.eks. konisk forsnevret over fallrørstverrsnittet. Slik kan hastigheten i vannet som strømmer inn i fallrøret, holdes lav. Dette reduserer faren for at luftbobler blir revet med i fallrøret.

Anordningen kan oventil være utstyrt med et flytelegeme slik at det automatisk flyter loddrett og i riktig høyde i forhold til vannoverflaten. Den flytende anordning lar seg lett flytte til et annet sted.

På stedet hvor det skal brukes kan anordningen forankres. Dette kan skje ved hjelp av en enkel ankerkjetting nedentil på anordningen, hvorved ankerkjettingen blir ført oppover, f.eks. via stigerøret eller via en ring nederst på anordningen. Hvis flytelegemet er tilstrekkelig stort, slik at det kan bære et anker, så behøver ankeret kun f.eks. å heves ved hjelp av en håndvinsj for å flytte anordningen til et nytt sted.

Naturligvis kan anordningen også forankres konvensjonelt, f.eks. med to eller tre ankere, hvis liner er direkte festet til flytelegemet.

For å kunne transportere anordningen i horisontal posisjon på grunt vann, f.eks. i nærheten av land, kan den ved sin nedre ende være utstyrt med et andre flytelegeme som f.eks. er oppblåsbart eller som kan være utformet som en flat tank som kan blåses opp med trykkluft. Den kan også være flere enn ett flytelegeme på den nedre ende av anordningen. Minst én festeline bør alltid være festet til den nedre ende av anordningen, slik at det er mulig å heve den nedre del fra et hjelpefartøy og derved å bringe anordningen i vannrett tilstand.

Spesielt fordelaktig er den neddykkede posisjon av anordningen, som lar seg installere lite påfallende og fremfor alt is-sikkert. Dessuten tillater den neddykkede installe-ring en utstrakt skipstrafikk. Ved den neddykkede utførel-sesform av anordningen må avgassningskammeret være lukket ovenfra. Kun én agassledning fører til vannoverflaten. Avgassledningen kan der sammen med slangen for tilførsel av luft til ejektoren være hold oppe av en bøye eller tilsvarende flytelegeme. Anbringelse av en innstillbar strupe-ventil i avgassledningen tillater en nøyaktig innstilling av et avgass-mottrykk, slik at det i avgassingkammerets øvre del danner seg en gasspute over den fri overflate. Det fører til en meget effektiv avgassutførsel og forhindrer at det blir revet med vann i avgassledningen.

Den fullstendige anordning arbeider energetisk og meget effektivt. Ejektoren gir ved egnet anbringelse små og regelmessig fordelte luftblærer som fører til intens gassutveksling allerede i blanderøret, og som deretter på grunn av den relativt lange oppholdstid i stigerøret, kan gi fra seg ytterligere oksygen. Blandestrålens kinetiske energi, som opprinnelig ble tilført fra pumpen, går ikke tapt, men sørger for en intens opphvirvling av vann/luft-blandingen, altså for en ytterligere gassutveksling, og blir dessuten utnyttet til ytterligere innsuging av dypvann gjennom stigerøret, som er åpent nederst. Spesielt effektivt arbeider den beskrevne anordning med en lavtrykkspumpe og med relativt liten luftandel i blanderøret.

For å kunne ta i bruk en høytrykksanordning som er mindre og billigere, kan fremgangsmåten modifiseres. Nederst i stigerøret blir luften grovfordelt over hele rørtverrsnittet ved hjelp av en strømningsleder som er montert over blan-dingsrørets munning. Lengre oppe er det en eller flere statiske blandere. Disse deler luften opp i bittesmå luftbobler og sørger for en homogen blanding. Det er således mindre viktig å fremstille svært små bobler allerede med ejektoren. De statiske blandere muliggjør en høy luftandel i blandingen som kommer fra ejektoren. En slik blanding kan effektivt fremstilles med en høytrykksejektor som er relativt liten i omfang og som forsynes med drivvann fra en høytrykkspumpe som er tilsvarende liten.

De statiske blandere blir som regel fordelt på flere steder over stigerørets lengde. Derved blir luftboblene, som på sin vei oppover utvider seg på grunn av det minkende statiske trykk, stadig oppdelt, slik at det i forhold til totalvolumet blir en svært stor kontaktflate med vannet. De statiske blanderes strømningsmotstand bremser den oppadrettede strøm. Dette resulterer i at luften får en lengre opp-holdelsestid i stigerøret, noe som ytterligere øker oksygen-utvekslingen.

I forhold til den innledningsvis beskrevne teknikkens stand, som i hovedsak angår anordninger som arbeider med en kompressor, har lufttilføringsanordningen ifølge oppfinnelsen den store fordel at den i hovedsak arbeider med en sentrifugalpumpe. Sentrifugalpumper er effektive og så godt som vedlikeholdsfrie og enkle maskiner. De er i forhold til en kompressor ekstremt billige for oljefri trykkluft og slitasjen er minimal. Dessuten er de ikke støyende og miljøvennlige og lar seg integrere i luftingsanordningen. En kompressorstasjon på land er ikke nødvendig.

Videre trekk ved oppfinnelsen beskrives i kravene og ved de i tegningene fremstilte utføringsformer for anordningen for utførelse av lufttilførings-fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. I utførelsesformene er like deler betegnet med like betegnelser.

Fig. 1 og fig. 2 viser to anordninger med forskjellig anordnede pumper i skjematisk snitt, og

fig. 3 viser en anordning med statiske blandere i skjematisk snitt.

I fig. 1 er det fremstilt en relativt stor anordning 15 med flytelegeme 10 som en kan stå på. Flytelegements plattform er av sikerhetsgrunner omgitt av et rekkverk 11 som befinner seg over vannflaten 200. Sugetrakten 1 befinner seg på dypt vann under fordeleren (9) i en avstand fra bunnen

100. Fra sugetrakten 1 fører sugerøret 2 til pumpe 3, som er fremstilt som en neddykket rørpumpe. Trykkledningen 4 fører til ejektoren 5. De her innblandede luftblærer er fremstilt som punkter på tegningene. Røret med blandingen 6 leder det boblemettede vann nedover og deretter nedenfra inn i stigerøret 7. Stigerøret 7 er nederst traktformig utvidet. Her blir ytterliger dypvann suget inn. Oventil flyter det med oksygen anrikede vann utover stigerørets 7 rand og inn i mantelrøret 8, hvori det strømmer nedover og gjennom fordeleren 9 ut til sidene. Fordeleren 9 kan også bestå av to over hverandre anordnede skiver som, som vist på tegningene,

kan være lett kjegleformet eller også som et antall stjerneformig anordnede rør. Restgassen kommer ut i atmosfæren på toppen av det åpne mantelrør 8. Pumpen 3 blir som regel drevet elektrisk over ikke nærmere viste strømledninger. For tydelighets skyld er det i tegningene heller ikke vist noen forankringsanordning, som kan være utformet på i og for seg kjent måte.

Fig. 2 viser en ytterligere anordning 16, hvor sugekurven 21 er anordnet sugende på siden og hvor den med festeanordnin-gen 35 er festet på mantelrøret 8 ovenfor fordeleren 29. Sugerøret 2 fører så til en vanlig og spesielt billig pumpe 23, som er en sentrifugalpumpe montert på et fundament 36 på flytelegemet 10. Pumpen kan være en elektrisk drevet blokk-norm-pumpe som helst bør være selvsugende. Trykkledningen fører til den under vannet anordnede ejektor 5 som suger inn luften som skal tUblandes gjennom en slange 34. Blanderøret 6 leder det bobleinneholdende vann nedover og nederst inn i en ringkanal 32 som ligger rundt stigerøret 7. Herfra blir luft/vann-blandingen via dyser 33 blåst inn i stigerøret 7. I stedet for enkelte dyser er det her også mulig med en omløpende ringdyse med slisser. Det er fordelaktig å rette dysene på skrå oppover. Dette bevirker sammen med mammutpumpe-effekten av de oppstigende luftbobler at ytterligere dypvann blir suget opp gjennom den nedre åpning av stigerøret 7. Prosessen forløper som beskrevet for fig. 1, helt til det med oksygen anrikede vann nederst strømmer til sidene gjennom fordeleren 29, som her utgjøres av stjerneformig anordnede rør; se pilene.

Oppbyggingen ifølge fig. 2 egner seg spesielt for lavtrykks pumpeanlegg når vannet er meget dypt. Her må luft/vann-blandingen fra ejektoren ikke trykkes helt ned til den nederste ende av stigerøret 7. Ejektoren kan også være anordnet under vannoverflaten og suge inn luft via en snorkelledning 34.

Fig. 3 viser en utførelsesform av en anordnng 17 i en neddykket utførelsesform med et høytrykks-pumpeanlegg. Pumpen 3 er en elektrisk drevet neddykket motorpumpe som blir tilført strøm via en undervannsledning 40. Over trykkledningen 4, som på tegningen ligger rundt og bak stigerøret 7, blir ejektoren 5 tilført driwann. Snorkelledningen 34 forsyner ejektoren med atmosfæreluft. Blanderø-ret 6 leder den fremstilte luft/vann-blanding nedenfra inn i stigerøret 7, hvor den støter på den kegleformede strøm-nings-ledeanordning 50 og derved blir grovfordelt over stigerørets 7 totale tverrsnitt.

I stigerøret 7 er det i avstand fra hverandre anordnet statiske blandere 51, som stadig deler opp de oppstigende luftbobler og homogeniserer blandingen. Øverst strømmer vannet som er anriket med oksygen over kanten av stigerøret 7 ned i mantelrøret 8, hvor det strømmer nedover og nederst over fordeleren, hvorfra det med sterkt redusert hastighet strømmer ut til sidene.

De statiske blandere kan være dannet av riflede lameller som danner åpne, kryssende kanaler. Skjærkreftene mellom lamellene frembringer små bobler. Derved finner det sted en fortløpende formyelse av fasegrenseflaten ved sammenføring av boblene og deres nydannelse. Ved en tilsvarende utførelse ved hjelp av blandingselement-geometrien kan det erholdes en ønsket boblestørrelse. Det er også mulig som statisk blander å sette inn en anordning med dråpedannere i stigerøret 7, noe som også muliggjør en homogen fordeling av luftboblene over rørtverrsnittet.

Restgassen kommer ut over den fri overflate 201 i avgas-singskammeret 52, og blir blåst ut i atmosfæren gjennom avgassledning 53 og ventil 54, som er utformet som en strupe-ventil. Enden av avgassledningen blir holdt på vannflaten 200 av et flytelegeme 55. Flytelegemet 55 bærer her samtidig snorkelledningen 34 for innsugning.

Denne anordning 17 har øverst et som oppdriftslegeme formet flytelegeme 10. Nederst er den festet til en ankerblokk 60 og blir holdt under vann av denne. Ankerblokken 60 ligger på bunnen 100.

Alle forbindelseselementer som binder de forskjellige deler vist på tegningene sammen, er alminnelig kjent og for klarhetens skyld ikke vist på tegningene.

Claims (16)

1. Fremgangsmåte ved tilføring av oksygen i vann, spesielt i overflatevann, mens de naturlige vannsjikt opprettholdes, hvor det i et i hovedsak vertikaltstående stigerør (7), tilføres en oppadstigende strøm av luftbobler fra undersiden eller fra minst ett punkt på stigerøret (7), hvorved det fremskaffes en medrivningseffekt (mammutpumpeeffekt) av vannet i stigerøret (7) for tilsugning av ytterligere vann fra de nedre vannsjikt (hypolimnion) til stigerørets (7) nedre del (18), og hvor det tilsugede vann i stigerøret (7) blir satt i oksygentUførende og -utskiftende kontakt med de oppadstigende luftboblene som, etter å ha tilført sitt oksygeninnhold til vannet, blir ført ut i atmosfæren via en øvre åpning i stigerøret (7) eller via en avgassledning (53) fra øvre ende av stigerøret (7), mens det med oksygen anrikede vann føres inn i et fallrør (8) fra toppen av stigerøret (7) og tilbakeføres via dette fallrøret (8) i en innesluttet krets til det vannsjikt hvorfra det ble trukket, karakterisert ved at de nedre vannsjikt, ved hjelp av en pumpe (3,23) utenfor vannstrømmen i stigerøret (7), suges opp og via en ejektor (5), eventuelt tilkoblet en med atomosfæren forbundet snorkelledning (34), bringes i kontakt og blanding med den atmosfæriske luft, hvorpå denne vann/luft-blanding gjennom et blanderør (6) føres til stigerøret (7) og eventuelt gjennom minst én deri plassert statisk blander (51).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at vann/luft-blandingen blir ført inn i stigerøret (7) via en fortrinnsvis kjegleformet strømningsledeanordning (50), hvorved luftboblene i vann/luft-blandingen blir fordelt over tverrsnittet av stigerøret (7) foran en eventuell første statisk blander (51) .

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at vann/luft-blandingen føres inn i stigerøret via en sentralstråle-, en kantstråle-eller en ringstråle-ejektor (5).

4. Anordning for innføring av oksygen i vann, spesielt i overflatevann, hvorved de naturlige vannsjikt opprettholdes og hvor i et stigerør (7) oppstigende luftbobler bevirker en oppadrettet vertikalstrøm, hvorved ytterligere dypvann suges opp via den nedre åpning i det i dypvannet (hypolimnion) nedstikkende stigerør (7) og på vei oppad bringes i kontakt med luftboblene, hvorved den oppadstigende restluft etter å ha avgitt en del av sitt iværende oksygen kan slippe ut i atmosfæren via en øvre åpning i stigerøret (7), og når anordningen er neddykket via en påsatt og til over overflaten rekkende avgassledning, mens det med oksygen anrikede vann blir ført inn i et fallrør (8) og gjennom dette igjen blir ledet til dypvannet, hvorved i det totale vannomløp tilgang av overflatevann blir forhindret, hvor det med en pumpe (3) for vertikal tilførsel av dypvann gjennom det loddrette stigerør (7) og en ejektor (5) for tilsuging av det i stigerøret (7) oppstigende dypvann blir brakt inn atmosfærisk luft, karakterisert ved at pumpen (3) er anordnet utenfor stigerøret (7) og enten er en direkte fra omgivel-sene tilsugende undervannspumpe som selv er anordnet i hypolimnion, eller som er innsugende forbundet via en sugeledning (2) med et sugefilter (1) som befinner seg i hypolimnion, hvorved pumpen (3) via en trykkledning (4) på trykksiden eventuelt er forbundet med en likeledes utenfor stigerøret (7) anordnet ejektor (5) som står i forbindelse med atmosfæren direkte eller via en snorkelledning (34), hvilken ejektor er utledende forbundet med et blanderør (6) som er ført til eller under den nedre åpningsdel av stigerøret (7), som er formet som et utvidet innløp (18).

5. Anordning for innføring av oksygen i vann, spesielt i overflatevann, hvorved de naturlige vannsjikt opprettholdes og hvor i et stigerør (7) oppadstigende luftbobler bevirker en oppadrettet vertikalstrøm, hvorved ytterligere dypvann suges opp via en nedre åpning i det i dypvannet (hypolimnion). nedstikkende stigerør (7) og på vei oppad bringes i kontakt med luftboblene, hvorved den oppadstigende restluft etter å ha avgitt en del av sitt iværende oksygen kan slippe ut i atmosfæren via en øvre åpning i stigerøret (7), og når anordningen er neddykket via en påsatt og til over overflaten rekkende avgassledning, mens det med oksygen anrikede vann blir ført inn i et fallrør (8) og via dette igjen blir ledet til dypvannet, hvorved i det totale vannomløp tilgang av overflatevann blir forhindret; hvor det med en pumpe (23) for vertikal tilførsel av dypvann gjennom det loddrette stigerør (7) og en ejektor (5) for tilsuging av det i stigerøret (7) oppadstigende dypvann blir brakt inn atmosfærisk luft, karakterisert ved at pumpen (23) er anordnet utenfor stigerøret (7) og enten er en direkte fra de umiddelbare omgivelser tilsugende undervannspumpe som selv er anordnet i hypolimnion, eller som er innsugende forbundet via en sugeledning (2) med et sugefilter (21) som befinner seg i hypolimnion, hvorved pumpen (23) via en trykkledning (4) på trykksiden eventuelt er forbundet med en likeledes utenfor stigerøret (7) anordnet ejektor (5) som står i forbindelse med atmosfæren direkte eller via en snorkelledning (34), hvilken ejektor er utledende forbundet med et blanderør (6) som munner ut i en ringkanal (32) i stigerøret (7), på hvilken det horisontalt eller på skrått oppad i stigerøret (7) er anordnet enkelt-dyser (33) eller en omløpende ringspaltedyse.

6. Anordning for innføring av oksygen i vann, spesielt i overflatevann, hvorved de naturlige vannsjikt opprettholdes og hvor i et stigerør (7) oppstigende luftbobler bevirker en oppadrettet vertikal strøm, hvorved ytterligere dypvann suges opp via den nedre åpning i det i dypvannet (hypolimnion) nedstikkende stigerør (7) og på vei oppad bringes i kontakt med luftboblene, hvorved den oppadstigende restluft etter å ha avgitt en del av sitt iværende oksygen kan slippe ut i atmosfæren via en øvre åpning i stigerøret (7) og når anordningen er neddykket via en påsatt og til over overflaten rekkende avgassledning, mens det med oksygen anrikede vann blir ført inn i et fallrør (8) og via dette igjen blir ledet til dypvannet, hvorved i det totale vannomløp tilgang av overflatevann blir forhindret; hvor det med en pumpe (3) for vertikal tilførsel av dypvann gjennom det loddrette stigerør (7) og en ejektor (5) for tilsuging av det i stigerøret (7) oppadstigende dypvann blir brakt inn atmosfærisk luft, karakterisert ved at pumpen (3) er anordnet utenfor stigerøret (7) og enten er en direkte fra de umiddelbare omgivelser tilsugende undervannspumpe som selv er anordnet i hypolimnion, eller som er innsugende forbundet via en sugeledning (2) med et sugefilter (1) som befinner seg i hypolimnion; hvorved pumpen (3) via en trykkledning (4) på trykksiden eventuelt er forbundet med en likeledes utenfor stigerøret (7) anordnet ejektor (5) som står i forbindelse med atmosfæren direkte eller via en snorkelledning (34), og som er utledende forbundet med et blanderør (6) , som munner ut i stigerøret (7), i stigerørets nedre åpning (7) eller direkte under dettes nedre åpning, i hvilket blanderør det er anordnet i det minste én statisk blander (51).

7. Anordning ifølge krav 4-6, karakterisert ved at et avgasningskammer (52) er dannet som en utvidelse av fallrøret (8), hvorved av-gasningskammerets tverrsnitt, som er større enn fallrørets (8) , først er redusert under den øvre munning av stigerøret (7) , eksempelvis konisk over tverrsnittet av fallrøret.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at den øvre ende av henholdsvis fallrøret (8) og avgasningskammeret (52) rager over vannoverflaten (200), mens stigerøret (7) ender under vannoverflaten i henholdsvis fallrøret og avgasningskammeret, slik at oppstigende vann i stigerøret strømmer over øvre kant av stigerøret (7) inn i fallrøret (8), mens den oppadstigende restgass kan avgå fritt ut i atmosfæren.

9. Anordning ifølge krav 4-6, hvor det er anbrakt en fordeler ved nedre ende av fallrøret (8), karakterisert ved at fordeleren (9) består av to over hverandre anordnede flate horisontale eller svakt kjegleformete skiver.

10. Anordning ifølge krav 4-6, karakterisert ved at fallrøret (8) er anordnet ved siden av stigerøret (7), hvorved begge rør oventil ender på i og for seg kjent måte i et felles avgasningskammer (52) som oventil enten direkte eller via en avgassledning er åpen til atmosfæren.

11. Anordning ifølge krav 4-6, karakterisert ved at det over munningen av blanderøret (6) er anordnet en fortrinnsvis kjegleformet strømningsledeanordning (50).

12. Anordning ifølge krav 4-6, karakterisert ved at anordningen for innføring av vann-luft-blandingen i stigerøret (7) er utformet som en ejektor, for eksempel som sentralstråle-, kantstråle- eller ringstråle-ejektor.

13. Anordning ifølge krav 4-12, karakterisert ved at anordningen (15, 16,

17) er gjort flytende ved hjelp av et ved den øvre* ende anbrakt flytelegeme (10).

14. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at det til forankring ved forankringsblokken (60) er ført en ankerline opp gjennom stigerøret (7) gjennom fallrøret (8) eller gjennom en ring ved nedre ende av anordningen.

15. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at det ved nedre ende av anordningen (15, 16, 17) er anordnet ett eller flere opp-driftslegemer som er oppblåsbare med trykkluft eller som er utformet og dimensjonert som faste tanker med trykkluft, slik at nedre ende åv anordningen (15, 16, 17) i oppblåst tilstand kan heves opp til like under vannoverflaten (200).

16. Anordning ifølge krav 15, karakterisert ved at det ved nedre ende av anordningen (15, 16, 17) er festet en line (200) som er så lang at den i det minste når opp til vannoverflaten (200).