NO165650B - Skjaerevalse for borkrone. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en skjærevalse for borkrone, omfattende et antall perifere rader av innsatser av metall som er fastgjort i huller i skjærevalsen.

Kjente borkroner for sjakter med stor diameter omfatter vanligvis en bæreplate som er fastgjort til en borstreng, for å rotere med denne. Boringen utføres ved hjelp av et antall skjærevalser som er dreibart forbundet med bæreplaten. Foruten nedad kan det også bores oppad, hvorved boret trekkes oppad gjennom et styrehull.

Slike borkroner er kjent f.eks. fra US-patentsskrifter 3.612.196 og 3.216.513

Et fellestrekk ved borkroner er tendensen til å "spore". "Sporing" oppstår ved at en tann på en skjærevalse gjentatte ganger passerer gjennom et tidligere utfrest spor i en borehull-bunn eller -flate. Det kan derved dannes en kam på flaten, og dette kan medføre ulemper, såsom skjærmantelerosjon eller for tidlig tannbrudd. Uttrykket "tann" er her benyttet som betegnelse for så vel wolframkarbidinnsatser som andre innsatser av hardmetall som er fastgjort i hull i valsens ytterflate, og likeledes for utfreste ståltenner i yttersiden. Som omtalt i US-patentskrift 3.726.350, er det særlig vanskelig å unngå sporing med skjærevalser for tilnærmelsesvis ideell rullebevegelse. Ideell rullingskontakt er ofte gunstig for skjærevalsens levetid ved fjellboring, særlig for borkroner med innsatser av hardmetall.

Ifølge en tidligere kjent metode til forebyggelse av sporing er skjærevalsen slik dimensjonert, at forholdet mellom den omkrets som en innsats vil beskrive på borehullsflaten, og omkretsen av denne rad på skjærevalsen ikke er likt et "heltall".

(Uttrykket "heltall" inbefatter ikke brøk og blandete tall). Tannanordninger som skal forebygge sporing har også vært i bruk, slik det fremgår av ovennevnte patentskrift. Problemet er

imidlertid ikke løst. Laboratorieforsøk har f.eks. vist at et skjær, ved å foreta en svak glidning, kan falle tilbake i et tidligere utfrest spor. En slik glidning i et punkt kan medføre at de øvrige innsatser, dersom disse er jevnt fordelt rundt skjærevalsen, bringes tilbake til det gamle mønster. Det er foreslått at grupper av innsatser i en rad anordnes atskilt fra andre grupper. I den utstrekning det er kjent er imidlertid avstanden mellom midtlinjene for innbyrdes tilgrensende tenner i en sirkelformet rad den samme for alle skjærgrupper i raden.

Formålet med oppfinnelsen er å frembringe en skjærevalse med liten tendens til sporing.

Dette er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at stort sett samtlige innsatser i minst én av radene er anordnet i grupper med økende mellomrom og i grupper med avtagende mellomrom. Det benyttes fortrinnsvis en syklus hvori to grupper med økende mellomrom etterfølges av to grupper med avtagende mellomrom.

oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvori:

Fig. 1 viser et øvre planriss av en borkrone for stigortsboring. Fig. 2 viser et delvertikalsnitt av borkronen i fig. 1, hvor skjærevalsens dreining i snittplanet er markert med strekete linjer, for angivelse av deres innbyrdes stillinger. Fig. 3 og 4 viser skjærevalser som om ønskelig kan erstatte valsene ifølge fig. 1. Fig. 5 viser et vertikalsnitt av en av valsene ifølge fig. 1, med den nærmest innenforliggende valse vist med strekte linjer og dreiet i snittplanet. Fig. 6 viser et skjematisk riss av et foretrukket system for mellomrommene mellom innsatsene på valsen ifølge fig. 1. Fig. 7 viser et enderiss av en skjærevalse, og illustrerer prinsippet for innsatsmellomrommene ifølge fig. 6. Fig. 8 viser et vertikalsnitt av borkronen i fig. 1, i likhet med snittet i fig. 2, men hvor bæreplaten er forbundet med skjærevalsene som er vist i fig. 3 og 4.

Det er i fig 2 vist en borkrone 11 som under boring av en sjakt 13 trekkes oppad gjennom et tidligere boret styrehull 15. Borkronen 11 omfatter en skjærbæreflate 17 som er fastgjort til en sylinderformet stamme 19 som løper koaksialt med platens 17 rotasjonsakse og rettvinklet mot platen. Stammen 19 er forbundet med en borstreng (ikke vist). Et antall skjærevalser 21 er ved hjelp av holdere 23 forbundet med platen 17. Hver holder 23 omfatter to innbyrdes atskilte armer 25 som er rettet fra bæreplaten 17. Armene 25 danner en sadel eller vugge for opptakelse av skjærevalsen 21. Hver skjærevalse 21 kan dreies om sin akse, og hver akse løper stort sett i et vertikaly radialplan gjennom bæreplatens 17 rotasjonsakse, som vist i fig. 1. Når bæreplaten 17 bringes i rotasjon av borstrengen, vil skjærevalsene 21 rotere i ringformete baner og derved bore i sjaktens 13 tak 27.

Det fremgår av fig. 1 at skjærevalsene 21 omfatter en indre valse 29, syv mellomvalser 31a-31g, samt tre ytre valser eller konturvalser 33. Den indre skjærevalse 29 og konturskjærevalsene 33 har en bredde som tilnærmelsesvis motsvarer halve bredden av mellomvalsene 31. Den indre valse 29 og konturvalsene 33 omfatter forsterkninger på den indre skjærerad og den ytre skjærerad for boring av styrehullet 15 (fig. 2) og konturflåtene. De baner eller de ringformete flater som fjernes ved hjelp av de forskjellige skjærevalser er vist med strekete linjer 35.

Den indre skjærevalse 29, som er montert i tilgrensning til stammen 19, fjerner kanten av styrehullet 15 (fig. 2). Innerkanten av den innerste mellomvalse 31a beligger i samme avstand fra stammen 19 som innerkanten av den indre skjærevalse 29. En halvdel av mellomvalsen 31a overlapper den indre valses 29 bane fullstendig. Innerkanten av den nærmest utenforliggende mellomvalse 31b befinner seg i samme avstand fra bæreplatens 17 rotasjonsakse som midtpunktet 37 på den innerste mellomvalse 31a. Den indre halvdel av mellomvalsen 31b vil derved fullstendig over-lappe den ytre halvdel av mellomvalsen 31a. Mellomvalsens 31b ytterkant har samme avstand fra bæreplatens 17 sentrum som midtpunktet 37 for mellomvalsen 31c. Det fremgår av fig. 5 at "ytterkant" betegner ytterkanten av den ytre skjærerad av innstasskjær 39. Den indre halvdel eller innerpartiet av mellomvalsen 31c overlappes fullstendig av den ytre halvdel eller ytterpartiet av mellomvalsen 31d. Innerpartiet av mellomvalsen 31f overlappes fullstendig av ytterpartiet av mellomvalsen 31e. Innerpartiet av mellomvalsen 31g overlappes fullstendig av ytterpartiet av mellomvalsen 31f. Banene for de tre konturskjærevalser overlappes fullstendig av mellomvalsens 31g ytterparti.

Midtpunktet 37 danner dessuten toppunktet i en vinkel som avgrenses av den indre og den ytre halvdel av hver skjærevalse 21. Både den ytre og den indre halvdel har innadskrånende, kjeglestumpformete ytterflater. Den ytre halvdel har en helningsvinkel i forhold til en skjærevalsemantels 59 rotasjonsakse. Den indre halvdel heller innad i en større vinkel i forhold til mantelens 59 rotasjonsakse. Vinkelen er fortrinnsvis 7 h°, og vinkelen er 12 <*>5°. Hver halvdel utskjærer en plan flate. Som vist i fig. 2, er hver holders 23 armer 25 innstilt slik at det opprettes en sammenhengende kontur mellom styrehullet 15 og sjaktens 13 vegg. Hver bane danner en rettavkortet kjegleflate med individuell helningsvinkel i forhold til bæreplaten 17 og i forhold til de avgrensende baner, for opprettelse av nevnte kontur. Som det fremgår av de strekete linjer i fig. 5, er hver mellomvalse, ved hjelp av den tilgrensende holder, innstilt slik at ytterflaten har stort sett samme helningsvinkel i forhold til bæreplaten 17 som den indre halvdel av den nærmest utenforliggende skjærevalse.

Som vist i fig. 5, er hver skjærevalse 21 utstyrt med flere rader av wolframkarbidinnsatser 39 som er pressinnpasset i motsvarende hull i valsens ytterflate. Mellomskjærevalsene omfatter tre perifere rader i den ytre halvdel og tre perifere rader i den indre halvdel. Som nærmere forklart i det etterfølgende, er montasjemønsteret for innsatsene i den indre halvdel fortrinnsvis tydelig forskjellig fra mønsteret på den ytre halvdel. Som det fremgår av de strekete linjer i fig. 5, er holderne 23 forskjøvet sideveis en halv innsatsbredde. Derved vil innsatsradene på en overlappende skjærevalse bringes i anlegg mot materialet hvor det bores i soner som befinner seg mellom de soner som bringes i kontakt med den overlappete skjærevalses innsatsrader. Som følge av at skjørevalsene er anordnet parvis på denne måte, slik at deres innsatsrader bearbeider forskjellige soner, vil det på denne frembringes tettliggende spor.

Fig. 3 viser en skjærevalse 93 av samme bredde som mellomskjærevalsene 31, som i utskiftningsøyemed kan monteres på holderne 23 for mellomskjærevalsene 31. Fig. 4 viser en skjærevalse 95 av samme bredde som den indre skjærevalse 29 og kontur-sk jærevalsene 23, som i utskiftningsøyemed kan monteres på holderne 23 for disse valser. Begge disse skjærevalser 93 og 95 har plane omkretsflater bortsett fra et enkelt kamparti 97 som skjærer seg inn i materialet som det bores i. Kampartiet 97 er anordnet midt på skjærevalsen 93. Valsen 95 kan vendes, slik at kampartiet 97 vil befinne seg på konturvalsens ytterkant og på innerkant av skjærevalsen nærmest styrehullet, som vist i fig. 8.

Dersom mellomvalsene 31' dekker to 76 mm baner, vil banene for kampartiene 97 bare befinne seg 76 mm fra hverandre på grunn av overlapping som er vist i fig. 8 og med henvisning til fig. 1. Kampartiet 97 på skjærevalsen 31c' befinner seg på eksempelvis bare en halv valsebredde utenfor kampartiet 97 på valsen 31b'. Uten det overlappingssystemet som er vist i fig. 1, ville det måtte anordnes to skiver på en 152 mm skjærevalse for å oppnå avstanden 76 mm. Det er derfor mulig å anvende samme hus for skjærevalser med tenner og for valser med kam.

Det fremgår videre i fig. 5 at hver skjærevalse 21 omfatter en aksel 41. Akselen 41 omfatter et generelt sylinderformet, utvidet midtparti 43 med sylinderformete partier 4 5 med mindre diameter på hver side. En skulder 47 atskiller det utvidete parti 43 fra hvert av partiene 45. Det er anordnet en utsparing 49 i skulderen 47. Innerdiameteren ved utsparingen 49 er noe større enn partiets 45 diameter, og ytterdiameteren utgjør ca. 3/4 av midtpartiets 43 minstediameter. Begge partier 45 er utformet med kanaler 52 for sammenkopling med armene 25 på holderne 23.

To indre lagerbaner 53 er innpasset på akselens 41 midtparti 43. Den største av de indre lagerbaner er beliggende pa yttersiden av skjærevalsen 21. Et antall koniske lagerruller 55 ligger an mot ytterflaten av den indre lagerbane 53 og holdes i stilling ved hjelp av en buranordning 56 og en ytre lagerbane 57. En skjærevalsemantel 59 er trangt innpasset over de to ytre lagerbaner 57. En gjenget ring 58 som fastholder og forbelaster lageranordningene, blir, etter å være tiltrukket, fastlåst mot dreining ved hjelp av en settskrue 60. Den ytre lagerbane 57, buranordningen 56, lagerruller 55 og den indre lagerbane 53

tjener for dreibar opplagring av skjærevalsemantelen 59 som derved kan rotere i forhold til akselen 41. Akselen 41 tjener for • dreibar opplagring av mantelen 59. En dekningsring 61 er fast forankret til mantelen 59 og kan derved rotere med denne. Ringen 61 er utformet med en aksial boring 63 som opptar et av akselpartiene 45 med mindre diameter. Dekningsringen 61 har en jevn ytterflate som løper i flukt med sidene av mantelen 59, og en konkav innerflate med et parti som strekker seg inn i utsparingen 49. Det er i det parti av den aksiale boring 63 som er innpasset i utsparingen 49 anordnet et pakningssete 65. Hver dekningsring 61 er med gjenger 67 forbundet med valsemantelen 59, og avstøttet ved hjelp av en styretapp 69 og en låsring 71. Hver dekningsring 61 er dessuten utstyrt med en gjenget sokkel 73 for tilkopling av et monteringsverktøy.

Det er anbrakt en pakningsanordning mellom hvert akselparti 4 5 og hvert pakningssete 65, for å forebygge inntrengning av grus i lagersystemet. Den foretrukne pakningsanordning er av typen "Caterpillar"-pakning som er kjent fra US-patentskrift 3.612.196. Pakningsanordningen omfatter et pakningsbur 75 som er fastgjort med gjenger 77 til akselpartiet 45. En O-ring 79 hindrer inntrengning av væsker gjennom gjengene. Pakningsburet 75 består av et ringformet kanalelement hvor kanalen 81 er rettet innad. En elastisk O-ring 85 som er anbrakt mellom kanalen 81 og en fastgjort tetningsring 83 som er innpasset i kanalen 81, sammenpresses av tetningsringen. Tetningsringen 83 er av metall og innbefatter en innadvendt metallflate. Ved hjelp av en roterende tetningsring 87 som er anbrakt i utsparingen 49, sammenpresses en elastisk O-ring 89 mellom tetningsringen og pakningssete 65. Under rotasjonen sammen med valsemantelen 59 vil tetningsringen 87 ytterflate befinne seg i glidende anlegg mot yttersiden av den fikserte tetningsring 83. En kvadratisk hylse 91 er ved hjelp av en kile 93 fastgjort over hvert av akselpartiene 45, for opplagring i armene 25.

Som det fremgår av figuren, er pakningsanordningens diameter vesentlig mindre enn diameteren av akselens midtparti 43 og innerdiameteren av hver av de indre lagerbaner 53. I den foretrukne utførelse har tetningsringenes 83 og 87 metallflater en ytterdiameter av ca. 117,5 mm, mens den minste lagerbane 53 har en innerdiameter av ca. 193,7 mm. Det kan derfor anvendes et lager av stor diameter med en pakningsanordning av mindre diameter, for å redusere overflatehastigheten og varmeutviklingen. Idet utsparingen 49 opptar mer enn halve bredden av pakningsanordningen, vil dessuten skjærevalsens totalbredde kunne reduseres. I den foretrukne utførelse har pakniningsanordningen en bredde av ca. 41,3 mm hvorav ca. 28,5 mm befinner seg i utsparingen 49. Videre er avstanden mellom pakningsanordningen på den ene side og pakningsanordningen på den annen side mindre enn bredden av de to indre lagerbaner 53.

Fig. 7 viser et enderiss av en skjærevalse 99 med en enkelt rad av innsatser 39. Skjærevalsen 99 er illustrativ både for en skjærevalse for en sjaktborkrone som vist i de øvrige figurer, og for et trekonusbor som kjent fra US-patentskrift 3.727.705.

Innsatsene 39 er anordnet i fire separate grupper 101, 103, 105 og 107. Mellomrommene varierer hver gruppe. Mellomrommene er her definert som avstanden mellom senterlinjene for innbyrdes tilgrensende innsatser i en perifer rad, målt generelt mellom senterlinjens skjæringspunkter med ytterflaten av skjærevalsen hvori innsatsene er montert. I gruppe 101 øker mellomrommene gradvis mot urviserretningen. Gruppen 103 er identisk med gruppen 101 med gradvis økende mellomrom. Gruppen 103 etterfølges umiddelbart av gruppen 105 med gradvis avtagende mellomrom. Gruppen 105 etterfølges umiddelbart av gruppen 107 med avtagende mellomrom.

Graden av mellomromøkning og mellomromminskning samt antallet i hver gruppe er valgt ut fra flere kriterier. Det er for det første et minimumsmellomrom som bestemmes av det skjære-valsemetall som er nødvendig for fastholding av innsatsen. Det maksimale mellomrom bestemmes av graden av boring som forårsakes av en enkelt innsats. Dette er vanligvis noe større enn diameteren av innsatsen 39 og avhenger også av skjærevalsens omkrets og størrelsen av den del av innsatsen som rager ut fra valsens ytterflater.

Antallet innsatser i gruppern avhenger av den ønskete endring fra innsats til innsats. For å oppnå en markert delings-forskjell fra en innsats til de tilgrendende innsatser, blir det generelt benyttet grupper med fra tre til syv innsatser. Ved beregning av den nøyaktige posisjon blir antallet mellomrom mellom innsatsen, minus én, dividert med den totale mellomrom-økningen. Dette konstante tall tildeles hvert mellomrom mellom innsatsene i gruppen. I en gruppe med økende mellomrom vil følgelig enhver avstand mellom senterlinjer for innsatsen være lik den foregående avstand i gruppen med tillegg av det kontst-ante tall. I en gruppe med avtagende mellomrom vil enhver avstand mellom senterlinjer for innsatser være lik den foregående avstand med fradrag av det konstante tall. Det benyttes fortrinnsvis samme maksimum og samme minimum for hver gruppe i en enkelt rad.

De innbyrdes avstander for de seks innsatsrader i fig. 5 er som eksempel vist i fig. 6. "Avstand" mellom innsatser angir vinkelmålet mellom tenner. Samtlige innsatser i en enkelt rad befinner seg i samme avstand fra skjærevalsens kant. Raden med den minste diameter, som vist i fig. 6, er den innerste rad, tilsvarende den rad som er vist lengst mot venstre i fig. 5. Raden med den største diameter, som vist i fig. 6, er den ytterste rad eller raden lengst mot høyre i fig. 5. Mantelens 59 diameter varuerer ujje så mye som de relative diametre mellom rad 1 og rad 6 som vist i avstandsdiagrammet i fig. 6. Den spesielle vinkel for en innsats i forhold til en referanselinje 109 er imidlertid bestemt av det virkelige plasseringspunkt for innsatsen i mantelen 59. I rad 1 er eksempelvis den første innsats 111 vist beliggende i 0° vinkel. Innsatsen 113 i rad 6 er vist i ca. 5° vinkel slik at innsatsen 113 vil være dreiet 5° i forhold til innsatsen 111 på mantelen 59.

Som vist i fig. 6 er hver rad delt i åtte eller flere grupper, hvor de grupper som er markert med "I", har økende mellomrom og de grupper som er merket "D", har avtagende mellomrom sett mot urviserretningen. De stjernemerkete innsatser tjener for utfylling av mellomrommet mellom den første gruppe i en rad og den siste, fullstendige fruppe. Fortrinnsvis er restgruppen likeledes anordnet med varierende mellomrom, idet den generelt øker eller minker i overenstemmelse med det normale i angjeldende syklus.

Hver gruppe, bortsett fra restgruppen, omfatter seks innsatser, hvor avstanden mellom innsatsene kan variere. Dersom f.eks. det valgte minimumsmellomrom for rad 1 er 22,22 mm og det valgte maksimumsmellomrom er 33,96 mm, er differansen 11,74 mm mellom mellomrommene. Delt på fire mellomrom vil dette gi et konstant tall, ca. 2,93 mm, for hvert mellomrom mellom midt-linjer. Avstanden mellom midtlinjene for innsatsene 111 og 115 i skjæringspunktet med mantelen er 22,22 mm, noe som tilsvarer ca. 7° fra referanselinjen 109. Avstanden mellom midtlinjene for innsatsene 115 og 117 er summen av 22,22 mm pluss 2,93 mm, dvs. 25,15 mm. Dette plasserer innsatsen 117 drøyt 15° fra referanselinjen 109. Avstanden mellom midtlinjene for innsatsene 117 og 119 er 25,15 mm pluss 2,93 mm, dvs. 28,08 mm, motsvarende ca. 23° vinkel for innsatsen 119. Avstanden mellom midtlinjene for innsatsene 119 og 121 er 28,08 mm pluss 2,93 mm, som er lik 31,01 mm og motsvarer en vinkel av ca. 33° for innsatsen 121. Avstanden mellom midtlinjene for innsatsene 121 og 123 er 31,01 mm pluss 2,93 mm, som er lik 33,94 mm og motsvarer en plassering av innsatsen 123 ca. 44° vinkel. De øvrige, økende grupper beregnes nøyaktig på samme måte.

Innsatsen 123 er den første innsats i den andre gruppe og samtidig den siste innsats i den første gruppe. Den første innsats 125 i den første gruppe med avtagende deling er samtidig den femte innsats i den andre, økende gruppe. Avstanden til midtlinjen for den foregående innsats 127 er 31,01 mm og til midtlinjen for den etterfølgende innsats 129 33,94 mm. Avstanden fra midtlinjen for innsatsen 129 til midtlinjen for den etter-følgende innsats 131 er 33,94 mm minus 2,93 mm, dvs. 31,01 mm. Gruppene med avtagende mellomrom beregnes på omvendt måte av gruppene med økende mellomrom. Grunnen til at en avtagende rad overlapper én innsats i en økende rad, er at det derved hindres at to maksimumsmellomrom etterfølger hverandre. Ved overgang fra den andre avtagende gruppe til den første økende gruppe kan overlappingen bortfalle, idet mellomrommet har en minimumsverdi. Avstanden mellom midtlinjene for innsatsene 133 og 135 har f.eks. minimumsverdien 22,22 mm for den siste innsats i en avtagende gruppe. Avstanden mellom midtlinjene for innsatsene 135 og 137 er likeledes 22,22 mm for den første i en økende gruppe. I raden 1 er innsatsen 135 den eneste med samme mellomrom på begge sider.

De øvrige rader beregnes på samme måte, bortsett fra at maksimums- og minimumsmellomrommene kan forandres som følge av valsemantelen har større omkrets. Utgangspunktet for gruppene er heller ikke det samme. I den foretrukne utførelse er raden 2, av samme mønster som raden 1, dreiet 82°, raden 3, av samme mønster som raden 1, dreiet 29°, raden 4, av samme mønster som raden 1, dreiet 312°, raden 5, av samme mønster som raden 1, dreiet 174° og raden 6, av samme mønster som raden 1, dreiet 200° i forhold til referanselinjen 109. Innsatsradmønstret for de tre innerste rader på en skjærevalse vil følgelig være vesentlig forskjellig fra de innbyrdes avstander for de tre ytterste rader på skjærevalsen 21.

Det vil fremgå at foreliggende oppfinnelse frembyr betyde-lige fordeler. Som følge av overlapping og opprettelse av to vesentlig forskjellige innsatsarrangementer på hver halvdel av mellomskjærevalsene kan sporing reduserers. Overlappingen og brytningsvinklene bevirker reduksjon av kamdannelsen mellom inn-satsbanene. Kostbare forsterkninger, nødvendig for utfresing av kontur og styrehull, kan beregnes til skjærevalsene med den minste bredde. Konturskjærevalser hvor bare skjærene i den ytre er beskadiget, kan anvendes på ny nærmest styrehullet. Dersom det er ønskelig med større belastning på skjærevalsene for å øke inn-driftshastigheten og minske innsatsutgiftene, kan det vekselvis fjernes innsatser uten ulempe for borehullsdekningen. Overlappingen gjør det mulig å anordne enkeltvise skjærevalser med 76,2 mm avstand i tilknytning til et hus for skjærevalser med 152 mm avstand.

Claims (10)

1. Skjærevalse for borkrone, omfattende et antall perifere rader av innsatser av metall som er fastgjort i huller i skjærevalsen, karakterisert ved at stort sett samtlige innsatser (39) i minst én av radene er anordnet i grupper (101,103,1) med økende mellomrom og i grupper (105,107,D) med avtagende mellomrom.

2. Skjærevalse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at i en gruppe med økende innsatsmellomrom (101,103,1) øker mellomrommene gradvis fra en minimumsverdi til en maksimumsverdi, og at i en gruppe med avtagende innsatsmellomrom (105,107,D) avtar mellomrommene gradvis fra en maksimumsverdi til en minimumsverdi.

3. Skjærevalse i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at i en gruppe med økende innsatsmellomrom (101,103,1) øker minimumsmellomrommet og maksimumsmellom-rommet i hver gruppe (101,103,105,107,1,D) er stort sett like.

4. Skjærevalse i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at skjærmellomrommene øker i tilnærmelsesvis en halvdel av gruppene og avtar i den annen halvdel av gruppene.

5. Skjærevalse i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at gruppene er anordnet slik at minst to grupper med økende mellomrom (101,103,1) etterfølges av to grupper med avtagende mellomrom (105,107,D).

6. Skjærevalse i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at innsatsene (39) er anordnet i minst fire grupper (101,103,105,107,I,D).

7. Skjærevalse i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at hver gruppe (101,103,105,107,I,D) omfatter mellom tre og syv innsatser (39).

8. Skjærevalse i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at hver gruppe (101,103,105,107,I,D) omfatter minst fem innsatser (39).

9. Skjærevalse i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at antall innsatser (39) i hver gruppe (101,103,105,107,I,D) er stort sett likt.

10. Skjærevalse i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at i en gruppe med økende mellomrom (101,103,1) er avstanden mellom en innsats og en tilstøtende, foregående innsats lik avstanden mellom nevnte innsats og den etterfølgende innsats med tillegg av en forutbestemt stort sett konstant avstand, og at i en gruppe med avtagende mellomrom (105, 107,D) er avstanden mellom en innsats (39) og foregående innsats lik avstanden mellom nevnte innsats og den etterfølgende innsats med fradrag av en forutbestemt, stort sett konstant avstand.