NO165614B - Fremgangsmaate og toerker til toerking av fuktig treavfall. - Google Patents

Abstract

Virvelsjiktprosess og -apparat for ensartet tørking av fuktige trematerialpartikler eller treavfall, benevnt flisbrensel, fra et fuktinnhold av mer enn 50% til en fuktighetsgrad av 30% slik at materialet kan anvendes som kjelbrensel, uten å forårsake slik luftforurensning i form av "blå-dis" som er typisk for rotasjonstørkere. Virvelsjiktet (7) ifølge oppfinnelsen er inndelt i behandlingssoner ved hjelp av et skjermsystem (10). Flisbrenselet (1) strømmer stort sett horisontalt langs en omledingsbane gjennom behandlingssonene. Varme røykgasser fluidiserer flisbrenselsjiktet og avgir nødvendig tørkevarme. Finfraksjonene fra hver sone medføres av tørkegassene og utblåses fra kammeret straks de har oppnådd den ønskete tørrhetsgrad og innen det utvikles blå-dis i vesentlig omfang. Disse finpartikler gjenvinnes som produkt i en syklon (21). Gasstrykket i hver sone justeres, slik at bare det ønskete kvantum flisbrensel oppblåses fra sjiktet, mens resten fortsetter til etterfølgende soner. Med henblikk på regulering av gasshastighetene i sonene er gassinnløpsrommet inndelt i seksjoner som sammenfaller med de soner som krever justerete hastigheter. Tørkeren kan utnytte røykgass fra en flisbrensel-kjeie (30) og i sin tur tørke flisbrenselet som skal forbrennes i samme kjele, eller den kan anvende varmgass fra en egen forbrenningskilde.Ved en særlig gunstig utførelsesform er virvelsjikt-. tørkeren anordnet ovenfor en virvelsjikt- forbrenningssseksjon (41) som forbrenner avfallsved i ett enkelt kammer (40).

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for tørking av fuktig treavfall av varierende partikkelstørrelse til en stort sett ensartet fuktighetsgrad ved behandling i påfølgende tørkesoner, hvori treavfallet tørkes med en oppadstigende strøm av varm gass, omfattende innmating av treavfallet i en første behandlingssone, behandling av treavfallet i den første sone med en varmgass som ledes gjennom en porøs skjermplate og har en strømningshastighet som er justert slik at avfallets fineste partikkelfraksjon medføres i gasstrømmen og forlater den første sone straks finpartiklene har oppnådd en ønsket fuktighetsgrad, mens det gjenværende, delvis tørkete treavfall transporteres til en etterfølgende analogt arbeidende behandlingssone, og utskilling og oppsamling, samtidig med de ovennevnte prosesstrinn, av det med gasstrømmene medførte, fra behandlingssonene fjernete, tørkete treavfall.

Dessuten vedrører oppfinnelsen en tørker for tørking av fuktig treavfall av skiftende partikkelstørrelse, uten at avfallets finpartikler derved blir overtørket og vesentlige mengder av organiske, flyktige stoffer blir utskilt fra disse, som omfatter et kammer med et porøst gulv som deler kammeret i øvre og nedre rom hvorigjennom det kan ledes en oppadrettet gasstrøm for tørking av treavfallet, skjermplater,som deler det øvre rom ved det porøse gulv i en rekke innbyrdes tilgrensende og stort sett horisontaltliggende tørkesoner for det fuktige treavfall, og som bevirker at den groveste treavfallsfraksjon i hver sone for innmating av fuktig treavfall i en første tørkesone i det øvre rom, en første utløpsanordning for oppsamling, fra det øvre rom, av de med gassen førte, tørkete fine trepartikler og utskilling av de tørkete trefinpartikler fra gassen, idet gassen i hver sone har en hastighet som er akkurat tilstrekkelig til å medføre treavfallets finfraksjon i hver sone og avgi nevnte trefinpartikler fra kammeret gjennom nevnte utløpsanordning straks finpartiklene har oppnådd en ønsket tørrhetsgrad, mens den gjenværende, delvis tørkete tregrovfraksjon i hver sone strømmer stort sett horisontalt inn i påfølgende tørkesone for analog behandling i denne.

Oppfinnelsen har særlig befatning med tørking av vått treavfall av meget vekslende partikkelstørrelse, eksempelvis flisbrensel, og opprettelse av en ensartet fuktighetsgrad, uten overtørking av treavfallets finfraksjoner.

Treavfall benyttes i utstrakt grad i treproduktsindustrien, som kjelbrensel for dampfremstilling. Slikt avfall, "sagflis" eller "fliset" brensel, består vanligvis av en blanding av eksempelvis bark, treflis, høvelspon, sagmugg og skogavfall med et visst innhold av sand og småsten. Partikkeldimensjonene kan variere fra 0,3 mm for slipestøv til mange centimeter for bark. Middelpartikkelstørrelsen for US Pasific Northwest- avfallsbrensel er 19 mm, mens den tilsvarende størrelse for Southeast er 10 mm. Finpartikler med diameter under 9,5 mm utgjør 15 - 50% av flisbrenselet.

Flisbrenselets fuktinnhold varierer i stor grad, i avhengighet av faktorer såsom værlag, produksjonsmetoder og lagringsforhold. Kommersielt brensel kan ha et fuktinnhold av 30 - 65 vekt%, men vil normalt forbrennes i kjelen ved en fuktighetsgrad av 45 - 55 vekti.

Fuktinnhaldet i flisbrensel reduserer dets verdi som kjelbrensel i betydelig grad. Ved et fuktinnhold av 50% vil ca. 12% av brenselenergien medgå til fordamping av fuktigheten. Grunnet den store mengde av vanndamp som gjennomstrømmer kjelen, vil for-brenningsgassenes maksimumstemperatur synke med derav følgende, nedsatt varmecverføring til kjelens damprør. Videre vil den store mengde av vanndamp i kjelens utløpsgass medføre et betydelig varmetap.

Hvis fuktinnholdet i flisbrensel nedbringes fra 50 til 30% ved tørking, vil kjelens virkningsgrad øke med 12%, mens damp-mengden samtidig øker med 17%. En annen fordel ved forbrenning av tørt flisbrensel, er at partikkelmengden i røkgassen minsker, som følge av en mer fullstendig forbrenning av vedmaterialets karboninnhold. Videre kan bruken av tilleggsbrensel, såsom olje, som typisk er nødvendig for å underholde forbrenningen, reduseres. Tørt flisbrensel frembyr dessuten ytelsesmessige fortrinn som vil gjøre andre metoder for varmeutvinning fra flisbrensel mer anvendelige. Det vil således med rimelighet kunne overveies forbrenning av en vedbrensels-finfraksjon i en suspensjonsbrenner av type for pulverisert kull, eller produksjon av brenselgass fra tørket ved i et gassutviklende sjikt.

Tørkere for flisved er velkjent innen skogproduks-industrien. Noen tørkere utnytter røkgass fra den vedfyrte kjel, for tørking av innkommende, vått flisbrensel. Andre utnytter utløpsgasser fra separate forbrenningsanlegg, mens et fåtall tørkere benytter damp. I den fleste tilfeller anvendes tørkere av rotasjons- eller kaskadetype.

1 rotasjonstørkere blir flisbrenselet omvirvlet i en lang horisontaltrommel hvorigjennom det samtidig ledes varmgasser for tørkingen. Både det våte flisbrensel og varmgassene innføres i

samme ende av tørkeren. Flisbrenselet føres gjennom tørkeren på grunn av varmgassenes aerodynamiske kraft og en svak nedadhelling av trommelaksen. De fineste partiklene i flisbrenselet vil helt enkelt blåses gjennom tørkeren under innvirkning av varmgas-strømmen. Større partikler kan behøve 5-30 minutter for å passere gjennom tørkeren.

Flisbrensel absorberer fuktighet lett, grunnet sin åpne struktur. Ved en fuktighetsgrad av 50% vil relativt lite over-flatefuktighet være synlig. Når fuktinnholdet øker til 60 - 65%, vil oveflatefuktigheten øke betydelig, slik at flis- brenselet synes gjennomvått. Tørkerne er vanligvis innrettet for å redusere f1 isbrenselets middelfuktighet til 30 - 40%, innen det fyres i kjelen. Hvis fukt innholdet underskrider 30%, vil det oppstå støvdannelse med derav følgende husholdningsproblemer og brann-risiko.

For å tørke flisbrensel til et fuktinnhold av 30 - 40%, må fuktigheten diffundere gjennom brenselets porøse struktur, innen det kan fordampe fra overflaten. Denne diffunderingshastighet er bestemmende for flisbrenselets tørkingstid. Store partikler krever vesentlig lengre tørketid enn små partikler, grunnet vanskeligheten med å diffundere fuktighet til overflaten. Som følge av de vidt forskjellige partikkelstørrelser er det vanske-lig å tørke flisbrensel til virkelig ensartet fuktighetsgrad.

I en rotasjonstørker innstilles brenselets passeringstid gjennom tørkeren for oppnåelse av en total middelfuktighetsgrad av eksempelvis 40%. I det typiske rotasjonstørkeprodukt vil imidlertid de største partikler inneholde vesentlig høyere fuktighet enn 40%, mens de mindre partikler vil ha et fuktinnhold av 5 - 15%. Tørking av mindre partikler til lav fuktighetsgrad forårsaker et stort problem. Varmgassene som tilføres tørkeren, har en temperatur av 230 - 540°C, og temperaturen av utløps-gassene ligger vanligvis over 93°C. I det tidsrom da vannet fordamper fra overflaten av en partikkel, bibeholder denne en temperatur nær gassens våtbobletamperatur, 60 - 70°C. Når vannet nester, eller fullstendig har fordampet, øker partikkelens temperatur grunnet varmeoverføring fra varmgassen. Når temperaturen av trepartiklene øker til mer enn 70°C, vil partiklene avgi flyktige hydrokarboner. Avledet til atmosfæren vil disse flyktige stoffer forurense luften som "blå-dis". Blå-dis repre-senterer en alvorlig luftforurensing som i vesentlig grad begren-ser utvinningen av varme fra flisbrenselet. Blå-dis er særlig plagsom ved tørking av trepartikler finere enn flisbrensel, såsom segmucg, for anvendelse i sponplateindustrien. Ved fremstilling av sponplater er det ønskete fuktinnhold hos produktet 0% istedenfor 30% som ønskes for flisbrensel, og de varme tørke-gasser har typisk en temperatur av ca. 540°C.

Rotasjonstørkere har andre ulemper. Varmeoverføringen

mellom varmgassene og flisbrenselet er begrenset, fordi brenselet tilbringer størstedelen av sin tid liggende i trommelskovlene, og bare i et et kort tidsrom faller gjennom varmgassonen, hvor varm-overføringen hovedsakelig foregår. Av hensyn til den nødvendige, totale varmeoverføring, vil rotasjonstørkere følgelig være store og meget plasskrevende.

I kaskadetørkere blir flisbrenselet innblandet og gjen-innblandet i en oppadgående høyhastighetsstrøm av varmgasser som ledes langs midtaksen av en vertikal, sylindrisk beholder. Nær sylinderens overkant ledes flisbrenselet mot beho-lderveggen, mens gassen unnviker gjennom et utløp ved overenden. Flisbrenselet faller ned langs beholderveggen og gjeninnblandes i varmgas-strømmen som innføres ved beholderbunnen. Tørket brensel ut-tømmes nær beholderveggen i en sone i avstand fra innløpet. Den gjennomsnittlige oppholdstid for flisbrenselet i kaskadetørkeren er 2 minutter. De mindre finpartikler blåses umiddelbart og direkte ut sammen med de utstrømmende varmgasser.

Problemet med rotasjonstørkerens lave varmeoverførings-mengde er eliminert ved kaskadetørkeren. Varmeoverføringen er utmerket ved de høye, relative gasshastigheter, og flisbrenselet utsettes for disse forhold under en vesentlig del av sin overfør-ingstid. Kaskadetørkere er betydelig mindre enn rotasjonstørkere av tilsvarende kapasitet. Problemet med blå-disen gjenstår imidlertid. Forholdet forverres i realiteten grunnet de store tørkehastigheter som skyldes den høye, relative gasshastighet og den gjentatte gjenninnføring av de tørkende partikler i kontakt med de innstrømmende høytemperaturgasser. I løpet av det korte tidsrom av to minutter har vanninnholdet i større partikler liten mulighet til å diffundere til partikkeloverflaten, uansett hvor effektivt det fjerens fra overflaten. For å kunne oppnå en spesiell, gjennomsnittlig fuktighetstilstand hos det utløpende materiale, kan det følgelig forekomme at noen partikler blir overtørket.

Virvel- eller fluidisertsjikt-tørkere er kjent for den høye grad av varmeoverføring mellom gassen og de fluidiserte partikler samt mellom sjiktpartiklene og flatene som nedsenkes i sjiktet.

I virvelsjikt kan varmeoverføringskoeffesientene oppgå til 195

kcal/m 2.h.°C, mens tilsvarende varmeoverføringskoeffesienter for en flate som utsettes for en varmgasstrøm i fravær av et virvelsjikt, muligens kan oppgå til 48 kcal/m 2.h.°C. Virvelsjikttørk-ere har hittil vært benyttet for tørking av homogene, findelte materialer hvis fluidiseringsegenskaper er velkjent eller kan

forutsies med nøyaktighet. Kornmateriale såsom aktivisert kar-bon, kull og plastperler blir vanligvis tørket i virvelsjikt-tørkere.

Tørking av partikkelformet kull i et fluidisert sjikt er velkjent og foregår oftest ved anvedelse av varme forbrenningsgasser for fluidisering av sjiktet og frembringelse av den nød-vendige entalpi for tørking av kullet. US-patentskrift 3.755.912 omtaler en prosess hvorved varme avgasser fra en koksoven benyttes for fluidisering og tørking av et kullsjikt. US-patentskrift 3.190.627 beskriver en virvelsjikt-tørker basert på anvendelse av gassfyrte brennere for levering av varmgass til vi rvelsj iktet.

I flere prosesser inngår forbrenning av kull for frembringelse av den nødvendige varme for virvelsjikt-tørkeren. US-patentskrift 3.896.557 beskriver oppsamling av kull-finpartikler ovenfor det det fluidiserte tørkesjikt og forbrenning av disse finpartikler i et separat forbrenningskammer, for frembringelse av forbrenningsprodukter for fluidisering og oppvarming av tørkesj iktet.

I US-patentskrift 2.638,684 er det beskrevet tørking av kull i to fluidiserte sjikt som er anordnet i ett enkelt kammer. En kull-finfraksjon utskilles fra virvelsjikt-tørkerens øvre kullprodukt og injiseres i et nedre forbrenningssjikt. Forbrenningsmassene fra det nedre forbrenningssjikt avgir tørke-varme for kullet med tilstrekkelig hastighet for fluidisering av tørkesjiktet for inerte, faste bestanddeler og tørking og med-føring av praktiskt talt alt kull som er fremmatet til tørke-sjiktet. Det tørkete og innblandete kull fjernes fra sjiktet og passerer gjennom en rekke sykloner hvor det frembringes et tørket kullprodukt og finfraksjon for forbrenning. Prosessen krever anvendelse av fluidiserte sjikt av inerte, faste partikler, dersom kull med fuktinnhold ever 7% skal kunne tørkes under stabile produksjonsforhold. Prosessen vil ikke være egnet for tørking av flisbrensel av vidt varierende partikkelstørrelse og følsomt for overtørk ing.

Problemavfall, såsom kloakk- og raffinerislam, tørkes i virvelsjikt. Disse fluidiserte sjikt består imidlertid, som nevnt i US-patentskrift 2.638.684, hovedsakelig av sand, og avfallsmateriale utgjør bare en mindre del av sjiktmaterialet og vil ikke i vesentlig grad forandre fluidiseringsegenskapene hos den inerte sand. US-patenskrift 4.159.682 omtaler tørking av slam i et slik sandvirvelsjikt under anvendelse av innstrømmende, varm sand fra en virvelsjiktforbrenner, for tilførsel av varme. Den avkjølte sand som er blandet med tørket slam, tilbakeføres til virvelsjiktet for forbrenning.

Jevnført med kulltørking er tørking av treavfall og liknende i fluidiserte sjikt en relativt ny fremgangsmåte. Den uensartete sammensetning av typiske, våte treavfall som skal tørkes har alltid vært en hovedvanskelighet som må overvinnes.

US-patentskrift 3.721.014 beskriver tørking av trepartikler for sponplate ved hjelp av to aerodynamiske separatorer som utnytter varmgasser for atskilling av en finfraksjon fra en grovfraksjon. Problemet med overtørking av finfraksjonen under tørking av grovfraksjonene er derved tatt i betraktning. Ifølge nevnte patentskrift kan problemet løses ved at fraksjonene atskilles og tørkes separat.

US-patentskrift 4.235.174 omtaler anvendelse av et virvelsjikt-forbrenningskammer til forbrenning av en avfallsvedfraksjon av overstørrelse, for levering av varmgasser til en konvensjonell rotasjonstørker for tørking av resten av flisbrenselstabelen. Utgangsmaterialet fra tørkeren siktes i fin- og grovfraksjoner. Finfraksjonen brennes i en vedfyrt kjele i et kullpulversuspan-sjons-forbrenningsanlegg, mens grovfraksjonen forbrennes på risten. Den konvensjonelle rotasjonstørker er i nevnte patentskrift ikke foreslått erstattet av en virvelsjikttørker, for tørking av flisbrensel.

I fransk patentsøknad 76 31487 er det beskrevet en virvel-sjikttørker for tørking og separering av nedbrytbare, organiske stoffer for gjødningskompostering av biologisk inert, granulert materiale. Virvelsjikttørkeren innbefatter en fordelerplate som bevirker at fluidisert tørkingsmateriale beveges i en spiralbane utad fra midten. Ved hjelp av en mekanisk arm som roterer i virvelsjiktet, tjener for knusing av materialklumper og for fremming av en jevn fluidisering av vanskelige materialer.

Det er et hovedformål ved oppfinnelsen å frembringe en fremgangsmåte og et apparat for tørking av vått treavfall eller flisbrensel under utnyttelse av de spesielle fordeler ved virvelsjikt-teknologien. Således vil f.eks. de høye varmeoverførings-koeffesienter for overføring av varme fra en varmgass til tre-partiklenes fuktige overflate tillate anvendelse av vesentlig mindre tørkere jevnført med konvensjonelle rotasjonstørkere. Videre vil den turbulente blandebevegelse i sjiktet sikre ensartete varmeoverføringsbetingelser og spredning av innkommende konsentrasjoner av vått flisbrensel.

Det viktigste siktemål med oppfinnelsen er å oppnå en stort sett ensartet tørking av vått treavfall som har meget forskjellige partikkelstørrelser og tørkingsegenskaper, noe som hittil vanligvis har resultert i overtørking av materialets finfraksjoner .

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at behandlingen i hver sone gjennomføres i et fluidisert sjikt, samt at den fineste fraksjon i den siste sone fjernes fra denne på samme måte og under samme betingelser som de fineste fraksjoner i de forangående soner, mens den siste, gjenværende del av treavfallet fra virvelsjiktet i den siste sone fjernes ved uttømming fra denne straks den ønskete fuktighetsgrad er oppnådd.

Ytterligere foretrukne utførelser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen framgår av krav 2-6.

Tørkeren ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at hver av sonene er utformet som en fluidiseringssone med en jevnt fordelt gasstrøm, idet tørkeren har et avtetningssystem for inndeling av det nedre rom i en rekke seksjoner, idet den i hver seksjon innførte gass tørker og fluidiserer treavfallet i den av det øvre roms tørkesoner som sammenfaller med seksjoner, samt en andre utløpsanordning for avledning fra kammeret av de tørkete grcvpartikler fra den siste tørkesone i det øvre rom når disse er tørket til ønsket fuktighetsgrad.

Ytterligere foretrukne utførelser av tørkeren ifølge oppfinnelsen fremgår av krav 8-14.

Finpartiklene og grovpartiklene som utgår fra tørkeren, har tilnærmelsesvis samme fuktinnhold, og derved bortfaller en luftforurensing i form av "blå-dis" som skyldes den overtørking av finpartikler, som er typisk for rotasjons- eller kaskadetørkere. Det ensartete fuktinnhold både hos grovpartiklene og finpartiklene i det fuktige brensel er en særlig viktig fordel ved virvelsjikt-tørkeren ifølge oppfinnelsen.

Virvelsjikt-tørkeren for flisbrensel ifølge oppfinnelsen har videre den fordel at oppholdstidene i tørkeren vil variere for partikler av forskjellige størrelser. De tilførte finpartikler vil hurtig føres ut av virvelsjikt-tørkeren i løpet av to sekunder forlate denne, hovedsakelig svevende i luften. Noen av de fuktige flisbrenselpartikler som innføres i sjiktet, består av sammenklumpete finpartikler som av overflatefuktigheten fast-holdes til hverandre eller på større partikler. Når overflatefuktigheten fordamper, vil finpartiklene gradvis løsne og derved, uten å overopphetes, transporteres fra sjiktet av den avkjølte gasstrøm som forlater sjiktoverflaten. De større stykker i treavfallet tilbakeholdes i sjiktet i lengre tidsrom, til de er tørket i ønsket grad.

En fordel ved virvelsjikt-tørkeren ifølge oppfinnelsen, jevnført med rotasjons- og kaskadetørkere, er dens evne til å gjennomføre en fullstendig separasjon mellom tørkete finfraksjoner og tørkete grovfraksjoner. Dette er viktig fordi det ved visse installasjoner er ønskelig at finpartiklene i kjelen brennes svevende i luften, mens grovfraksjonen brennes på en rist.

En annen fordel ved virvelsjikt-tørkeren ifølge oppfinnelsen, jevnført med rotasjons- og kaskadetørkere, er dens evne til å variere oppholdstiden for grovfraksjonen ved enkel justering av sjiktets høydenivå under drift. En ytterligere fordel ved virvelsjikt-tørkeren er at den frembringer en grovfraksjon av flisbrensel som stort sett er befridd for alle gjenværende, slipende materialer som kunne beskadige eksempelvis pulveriseringsutstyret for den videre behandling av grovfraksjonen.

I prosessen inngår i hovedsak en virvelsjikt-tørker som, ved hjelp av skjermplater i selve virvelsjiktet, er delt i et antall tørkesoner. Til tørkesonene ledes virvelgasser av slik hastighet at det våte trematerialet som skal behandles, fluidi-seres hvorved en finfraksjon av det tilførte materialet i hver sone medføres i gassene og forlater sjiktet og deretter reaktor-kammeret, straks disse finpartikler har oppnådd en ønsket grad av tørrhet. Det delvis tørkete, grovere materiale i hver sone fortsetter, f.eks. stort sett horisontalt langs en omledende serpentinbane, til en bakenforliggende tørkesone. I sistnevnte sone fortsetter tørkingen sammen med en ny finfraksjon som avledes når tørkingen er fullført for disse partikler, mens grovmaterialet føres til den neste tørkesone. Den grovere fraksjon utløper til sist fra kammeret, etter å ha oppnådd den ønskete grad av tørr-het. Finpartiklene som avgis fra sjiktet, utskilles fra virvel-gassene og gjenvinnes som produkt.

Virvelgassenes hastighet justeres for hver behandlingssone slik at bare de innførte finpartikler i hver sone er den fraksjon som oppnår den ønskete tørrhetsgrad idet den forlater sonen, eller som i motsatt fall ville overtørkes innen den kunne forlate den etterfølgende tørkesone. For gjennomføring av denne justering er virvelgasskammeret inndelt i seksjoner med tetningsvegger som sammenfaller med sjiktets tørkesone. Fluidiseringshastighet-en i hver seksjon kan herved styres med dempere eller trykk-regulatorer, for opprettelse av den riktige fluidiseringshastig-het i tørkesonene som sammenfaller med nevnte seksjoner.

Ved tørking av typisk flisbrensel eller fuktig treavfall, vil finpartikler og grovpartikler bibringes stort sett samme fuktighetsgrad. Avfall med 50 - 60% fuktinnhold blir typisk tørket til et fuktinnhold av 10 - 30%, uten at finpartiklene overtørkes. Det. ferdige tørrprodukt er egent for anvendelse som kjelbrensel. Gjennom kulIpulverbrennere kan finfraksjonen injiseres i en kjele og forbrennes, svevende i luften. Grovfraksjonen kan pulveriseres for deretter å brennes i svevende tilstand, eller fremføres direkte på en kjelerist for å forbrennes .

Mange typer av varmgass er egnet for fluidisering og tørk-ing. Røykgass fra praktisk talt hvilken som helst forbrennings-prosess er egnet for tørking av fuktig treavfall, forutsatt at gassenes varmeinnhold er tilstrekkelig for gjennomføring av tørk-ingen ved rimelige strømningsmengder.

Ved fremgangsmåten og tørkeren ifølge oppfinnelsen blir et virvelsjikt-forbrenningskammer kombinert med den ovenevnte virvelsjikt-tørker, for frembringelse av fluidiserings- og tørkegasser. I en utførelsesform er virvelsjikt-tørkeren montert over virvelsjikt-forbrenningskammeret. Kammeret forbrenner ethvert egnet materiale som vil avgi varmgasser av tilstrekkelig temperatur og hastighet for tørking av fuktig flisbrensel, som tidligere beskrevet, i virvelsjikt-tørkeren. Gassene som utgår fra sjiktet, ledes til innvendige syklonseparatorer som fjerner den medførte aske i gassene. Endel av de utstrømmende, avkjølte gasser fra virvelsjikt-tørkeren injiseres i forbrenningskammerets syklonoppsamlere, for regulering av gassens temperatur innen den innføres i tørkere. Det vil vanligvis være ønskelig å redusere gasstemperaturen til under 540°C, for å unngå overoppheting av veden. Dette system er særlig gunstig, fordi det er kompakt og relativt lite plasskrevende. Videre bortfaller den kostbare varmgassledning som ellers ville være nødvendig for å forbinde et virvelsjikt-forbrenningskommer med tørkeren.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk sideriss av en prosess- og virvelsjikt-tørker ifølge oppfinnelsen, for fortørking av avfallsved til kjelebrensel, under anvendelse av røykgass fra kjelen som varmekilde. Fig. 2 viser et sideriss av en virvelsjiktanordning for tørking av flisbrensel, kombinert med et virvelsjikt-forbrenningskammer som leverer tørkevarme.

Det er i fig. 1 vist en prosess- og virvelsjikt-reaktor ifølge oppfinnelsen, som er spesielt innrettet for tørking av flisbrensel. Vått flisbrensel 1, med fuktinnhold opp til 65%, fremføres ved hjelp av en skruetransportør 2 til et kammer 3. En porøs gulv eller skjermplate 4 deler kammeret 3 i et øvre rom 5 og et nedre rom 6. Skjermplaten 4 bærer et fluidisert sjikt 7, av minst 0,6 meter dypde, i det øvre rom 5.

Under innvirkning av varmgasser 8 som innføres i det nedre rom 6 og strømmer oppad, blir flisbrenselet fluidisert og tørket. Gjennom den porøse skjermplate 4 fordeles gassene jevnt i sjiktet 7. En kjele 30 for avfallsved leverer varmgasser 8 som samles i en røykkanal 31. Disse røykgasser har typisk en temperatur av 205 - 315°C. 'Det er anordnet en sugetrekk-vifte 32 for kjelen 30, som bibringer de varme røykgasser 8 tilstrekkelig trykk for fluidisering av f1 isbrensel-virvelsjiktet 7.

Det øvre rom 5 i tilgrensning til virvelsjiktopplegget 4 er delt ved hjelp av skjermplater 10 for opprettelse av separate tørkesoner for flisbrensel som passerer gjennom tørken. I det rektangulære kammer 3, som vist i fig. 1, vil flisbrenselet ledes stort sett horisontalt fra den første tørkesone eller innløps-sonen 26 til utløpet 11, og tørkes suksessivt under gjennomløpet. Skilleplatene 10 gir sikkerhet for tilstrekkelig oppholdssted og omblanding av det fuktige trematerialet i sjiktet, under den pågående tørkeprosess.

Flisbrenselet letner betraktelig i vekt under tørkingen. Kravet til virvelgasstrykk vil derfor minske mens brenselet for-flyttes bakover. Virvelgasshastigheten må i realiteten reduseres i de siste tørkesoner, for å unngå overdreven medføring av brenselpartikler som ikke er tørket i ønsket grad. Det er derfor anordnet en skillevegg 12 som deler det nedre rom 6 i seksjoner som kan drives ved forskjellige gasstrykk. En trykkreduksjons-ventil 13 reduserer gasstrykket i romseksjonen 14, for opprett-holdelse av en total, ensartet fluidiseringseffekt. For flisbrensel av middeldiameter 10 mm og 50% fuktighetsgrad vil det, ved en varrnnasstemperatur av 230°C, være tilstrekkelig med en mi nimums-overflatehact ighet for gassen av 3,7 m/sek, for oppnåelse av en tilfredstillende fluidisering.

Den groveste fraksjon av tørket flisbrensel som gjenstår i virve 1 s j i kt-'t, passerer gjennom utløpsåpningen 11 fra kammeret 3 og føres gjennom er. tetningsqren 15 opp på en produkttransportør 16. Det tørre grovprodukt blir i dette spesielle tilfelle oppsamlet ved trakten 17 og injisert, sammen med forbrenningsluft 19, for å forbrennes på risten 18 i et forbrenningskammer 30.

De avkjølte tørkegasser som utgår fra virvelsjiktet 7 og medfører tørkete flisbrensel-finpartikler, forlater reaktor-kammeret 3 gjennom en utløpskanal 20. De medførte, tørre flisbrensel-f inpartikler utskilles fra tørkegassene i en syklon 21. En sugetrekk-vifte 22 utstøter de forbrukte tørkegasser. Endel av gassene innsuges av en tilbakeføringsvifte 23 for å innblandes med de varme tørkegasser som innføres i rommet 6. Disse tilbake-før ingsgasser 9 reduserer oksygeninnholdet i tørkegassene i tørk-eren, og minsker dermed brannrisikoen og øker varmgassenes våttemperatur, for å forebygge overdrevet hurtig tørking ved flis-brenselpartiklenes overflater.

Flisbrenselets tørre finpartikler som oppsamles av syklonen 21, utstrømmer gjennom en luftsluse 24. De tørkete finpartikler injiseres sammen med luft i kammeret 30 gjennom kullpulversuspen-sjonsbrennere 25.

Under drift blir flisbrensel med 50 - 65% fuktinnhold inn-matet, ved hjelp av transportøren 2, i kammeret 3, hvor det faller ned på sjiktbærerskjermen 4 i en første tørkesone 26. Varmgasser fluidiserer det fuktige flisbrensel, og innleder derved tørkeprosessen. Det fluidiserte flisbrensel strømmer i fluidisert tilstand stort sett horisontalt mot utløpsåpningen 11, og tvinges til å følge en noe omledende serpentinbane ved hjelp av skilleplatene 10. Under innvirkning av de fluidiserende gasser vil det fluidiserte flisbrensel avkjøles, f.eks. fra 230°C til 70 - 120°C i løpet av prosessen. Gassene som forlater sjiktet, medfører flisbrensel-finpartikler fra hver tørkesone, da finpartiklene tørker og letniner i vekt og løsner fra større sammenklumpninger. Finpartiklene i flisbrenselet forlater kammeret 3, tørket i ønsket grad uten å være overopphetet, og gjenvinnes fra utløpsgassene i syklonen 21.

Flisbrenselets groveste fraksjon forlater sjiktet 7 umiddelbart etter å ha oppnådd den ønskete og stort sett samme tørrhetsgrad som finfraksjonen. Under forflyttingen langs sjiktet vil flisbrenselmaterialet påvirkes av fluidiseringsgasser av reduserte hastigheter, og vil derved forbli i sjiktet i tilstrekkelig tid til å oppnå den ønskete tørrhet. Ved hjelp av skilleveggen 12 som deler det nedre rom i seksjoner, og trykk-reduksjonsventilen 13 kan gasstrykket senkes, f.eks. i den bakre seksjon 14 ifølge fig. 1. Det reduserte trykk medfører lavere fluidiseringshastigheter i de tørkesoner i det øvre rom, som sammenfaller med seksjonene med redusert trykk.

Hastigheten hvormed flisbrenselet fjernes fra tørkeren, kan varieres ved økning eller minskning av utløpstransportørens 16 hastighet. Slike hastighetsjusteringer vil endre dybden av virvelsjiktet og følgelig minske eller øke grovmaterialets oppholdstid i sjiktet. Ved en bestemt strøm av varmgass gjennom tørkeren kan fuktinnholdet i det utløpende, grove flisbrensel reguleres ved variering av oppholdstiden.

Varme røykgasser avkjøles til 70 - 120°C i tørkeren, når fuktigheten fordamper fra flisbrenselet. I et typisk tilfelle vil flisbrenselet tørkes fra 50% fuktinnhold til 30% fuktinnhold ved hjelp av røykgasser med temperatur av 230°C og dette resul-terer i 12% forbedring av kjelens virkningsgrad og 17% økning i kjelkapasitet.

Fig. 2 viser virvelsjikt-tørkeren ifølge fig. 1 som i en enkelt beholder 40 er kombinert med et virvelsjikt-forbrenningskammer 41 som leverer varmgassene til det nedre rom 6, for fluidisering og tørking av det fuktige flisbrensel i virvelsjiktet 7. Gjennom en fordelerplate (skjermplate) 44 mottar forbrenningskammer-virvelsjiktet 42 luft fra en forbrennings-kammervifte 43. Avfallsbrensel 45 som forbrenner i sjiktet 42, leverer forbrenningsgasser, nominelt av en temperatur av 116°C, som stiger fra virvelsjiktets overflate med en hastighet av ca. 1,5 m/sek. Et inert medium, såsom sand, utgjør hovedkomponenten i virvelsjikt-forbrenningskammeret 41. Avfallsbrenselet som benyttes kar består av grovt flisbrensel, kullstøv eller annet, egnet avfallsbrensel.

Gassene med temperatur av 815°C forlater virvelsjikt-forbrenningskammeret og passerer gjennom syklonene 47. Syklonene fjerner aske fra gassene og transporterer den ut fra reaktoren gjennom askeutløpsledninger 48 og askesluseventiler 49. Tilbake-føringsgass som fra tørkeren utstrømmer med en temperatur av 70 - 120°C innføres ved hjelp av en innblåsingsvifte 23 ved innløpet til syklonen 46, for å redusere forbrenningsgasstemperaturen fra 815°C til ca. 540°C og øke gassens fuktinnhold, for å forebygge overdreven overflatetørking. Denne utspeing med tilbakeførings-gass er også nødvendig for å opprettholde syklonenes metall-temperaturer på ca. 540°C slik at mindreverdig, rustritt stål kan anvendes for syklonfremstillingen. I mange tilfelle er tilbakeføringsgassen viktig for redusering av oksygennivåene, for å forebygge brann- og eksplosjonsfare.

De rensede varmgasser med temperatur av 815°C avledes fra syklonens utløpsrør 50 direkte til det nedre rom 6 i virvelsjikt-tørkeren, for fluidisering og tørking av flisbrenselet, som tidligere beskrevet. En omledings- eller reduksjonsventil (ikke vist) kan være innkoplet for å redusere gasshastigheten i romseksjonen 14, som vist i fig. 1.

Eksempel

Vanlig flisbrensel fra Weyerhaeuser Companys treprodukt-fabrikk i Klamath Falls, Oregon ble tørket i en virvelsjikt-tørker for flisbrensel, som vist i fig. 1. Flisbrenselet bestod hovedsakelig av Douglas-gran. En siktanalyse av brenselet viste at 14% var over maskevidde 25,4 mm, 18% var over maskevidde 12,8 mm men under maskevidde 25,4 mm, 41% var over maskevidde nr. 6 (ca. 3,2 mm) men under maskevidde 12,8 mm, og 28% var under maskevidde nr. 6. Ca. 28% av flisbrenselet ville bli betegnet som finfraksjon, dvs. med diameter under 3,2 mm. Forut for siktanalysen hadde flisbrenselet passert gjennom en 50,8 mm sikt, for utskilling av overstore stykker som kunne vanskeliggjøre fremmatingen. Dette prosesstrinn vil ikke være nødvendig for kommersielt vektutstyr. Flisbrenselet hadde et gjennomsnittlig fuktinnhold av 50% hvorav 48,1% i grovfraksjonen og 55,1% i finfraksjonen.

Virvelsjikt-tørkeren innbefattet en rektangulær plattform, dvs. en understøttende gassfordeler-skjermplate 4 som vist i fig. 1, med en bredde av 0,15 m og en lengde av 1,82 m og en total-flate av 0,3 m 2. En skjermplate i tørkerens midtparti strakte seg 457 mm oppad fra fordelerplaten. To ytterligere skjermplater som var anordnet i samme avstand på hver sin side av midtplaten, strakte seg nedad fra en posisjon ovenfor virvelsjiktets overflate, for å ende i en avstand av 152 mm over fordelerplaten. Sjiktdybden var 0,92 m. I skjermens midtparti var kammeret inndelt i to seksjoner under skjermplaten, og trykket ble regulert separat i hver rom, for å oppnå ensartet fluidisering langs tørkerens strømningsbane.

Varmgasser passerte gjennom tørkeren i en strømningsmengde av 85 kg/min, hvilket ga en overflatehastighet av 4,9 m/sek i tørkeren. Gassenes innløpstemperatur var 192°C og utløpstempera-turen var 56°C. De innførte gasser hadde en våttemperatur av 15°C. Flisbrensel i en gjennomstrømningsmengde av 13,6 kg /min, mottatt med et gjennomsnittlig fuktinnhold av 50,9% (tørrvekt 6,7 kg/min) ble innført i tørkeren ved 25°C. Flisbrenselets grovfraksjon forlot tørkeren med en temperatur av 50,5°C og et fuktinnhold av 33%, mens finfraksjonen forlot tørkeren med et fuktinnhold av 39%. Ca. 15 - 20% av varmen i den tilførte gasstrøm gikk tapt gjennom rørveggene og tørkermantelen. Under innvirkning av virvelgassen ble finpartiklene blåst fra virvelsjiktet og oppsamlet i et filtrerkammer bakenfor tørkeren. De oppsamlete finpartikler i filtrerkammeret representerte 42% av den totale flisbrenselstrøm. Størrelsesfordelingen av de oppsamlete partikler i filtrerkammeret var følgende: 2% over maskevidde 6,4 mm, 4% over maskevidde nr. 6, men under 6,4 mm og 94% under maskevidde 6.

Størrelsesfordelingen av de utstrømmende flisbrensel-grovpartikler fra tørkeren var følgende: 7% over 25,4 mm, 31% over 12,8 mm, men under 25,4 mm, 50% over maskevidde nr. 6 og under maskevidde 12,8 mm, og 3% under maskevidde nr. 6, hvilket angir at få finpartikler gjenstod i grovfraksjonen.

Forsøksresultatene viser at virvelsjikt-tørkeren for flisbrensel leverer finfraksjoner med et fuktinnhold som er det samme som grovfraksjonens eller større enn dette. Finpartiklene vil derfor ikke overopphetes i virvelsjikt-tørkeren under tørk-ingen av grovfraksjonen til en nominell verdi, og derved fore-bygges utviklingen av blå-dis fra overopphetede småpartikler. Dette trekk er av særlig betydning f.eks ved tørking av sagmugg eller sagspon under anvendelse av varmgass ved 540°C, til praktisk talt 0% fuktighet, for sponplatefremstilling.

Analyse av de ovenstående resultater bekrefter at tørke-prosessen for flisbrensel med fuktinnhold på 51% eller mindre er diffusjonskonrtollert. Dette innebærer at vanndiffusjon fra det indre av partikkelen til partikkeloverflaten er bestemmende for den hastighet hvormed den totale tørking foregår. Virvelsjiktene forårsaker utmerket varmeoverføring til overflaten av partiklene i sjiktet, og det er derfor rimelig at diffusjonsmekanismen vil være hastighetsregulerende. Diffusjonseffekten kan forbedres i noen grad ved høyere fuktighetsgrader hvor betydelige mengder av overflatevann er tilstede. Tørkekonstruksjoner som er basert fullstendig på en diffusjonsmodell som er utledet fra forsøk ved fuktighetsgrader av 51% og mindre, vil derfor virke konservative.

For diffusjonskontrollerte tørkeprosesser gjelder nedenstående forhold:

t= gjennomsnittlig oppholdstid i tørkeren, og B= diffusjonskonstant

For virvelsjikt-tørkeren for flisbrensel er "gjennomsnittlig oppholdstid" definert som den volumetriske flisbrensel-strømningsmengde/volum av virvelsjiktet. Denne definisjon tar ikke hensyn til oppholdstidene for de finpartikler som bare tilbringer en kort (og ikke målbar) tid i sjiktet, for deretter å utblåses.

"Diffusjonskonstanten" ble beregnet for flere forsøk under anvendelse av det tidligere beskrevne flisbrensel og et sjikt av 92 cm dybde, ved innløpstemperaturer mellom 150 og 240°C.

Middelverdien for B var 0,09 l/minutter. De faktiske verdier vil muligens ligge 15% høyere, da det ikke ble tatt hensyn til varme-tapene ved korreleringen av data. Dette innebærer at en virkelig tørker vil være noe mindre enn beregnet på grunnlag av korre-lasjonen. Ved å benytte dette tall kan sjiktdimensjonen beregnes for et gitt tørkebehov og flisbrensel-gjennomløp.

Ifølge testdata vil en tørker i full størrelse, for tørking av flisbrensel av tørrvekt 10 tonn/time fra 50% fuktinnhold (våtbasis) til 34% fuktinnhold under anvendelse av varmgass med en temperatur av 232°C, ha en flate av 8,8 m <2>og et gasstrykk-fall av 12 IWC. En slik tørke ville krave mindre enn det halve av den nødvendige gass for en konvensjonell rotasjonstørker av tilsvarende kapasitet.

Fremgangsmåten og tørkeapparatet ifølge oppfinnelsen er egnet for tørking av ethvert oppdelt tremateriale. Den mest fordelaktige anvendelse vil være for tørking av et materiale såsom flisbrensel med vidt varierende partikkelstørrelser, hvor det ellers er risiko for overtørking av materialets finfraksjon. Selv om det fuktige trematerialet som tørkes i overenstemmelse med oppfinnelsen, er betegnet treavfall, bør det bemerkes at oppfinnelsen ikke er begrenset til tørking utelukkende av avfall-stoffer.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte for tørking av fuktig treavfall av varierende partikkelstørrelse til en stort sett ensartet fuktighetsgrad ved behandling i påfølgende tørkesoner, hvori treavfallet tørkes med en oppadstigende strøm av varm gass, omfattende innmating av treavfallet i en første behandlingssone, behandling av treavfallet i den første sone med en varmgass som ledes gjennom en porøs skjermplate og har en strømningshastighet som er justert slik at avfallets fineste partikkelfraksjon medføres i gasstrømmen og forlater den første sone straks finpartiklene har oppnådd en ønsket fuktighetsgrad, mens det gjenværende, delvis tørkete treavfall transporteres til en etterfølgende analogt arbeidende behandlingssone, og utskilling og oppsamling, samtidig med de ovennevnte prosesstrinn, av det med gasstrømmene medførte, fra behandlingssonene fjernete, tørkete treavfall, karakterisert ved at behandlingen i hver sone gjennomføres i et fluidisert sjikt, samt at den fineste fraksjon i den siste sone fjernes fra denne på samme måte og under samme betingelser som de fineste fraksjoner i de forangående soner, mens den siste, gjenværende del av treavfallet fra virvelsjiktet i den siste sone fjernes ved uttømming fra denne straks den ønskete fuktighetsgrad er oppnådd.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at materialets ønskete fuktighetsgrad er fast-lagt for å unngå vesentlig utskilling av flyktige stoffer fra trematerialet.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at tørkeprosessen er begrenset til å tørke treavfallet til et fuktinnhold av 10-30 vekt%.

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det tørkete treavfall anvendes ved: sammenblanding av det tørkete fin- og grovmateriale som forlater virvelsjikt-tørkeren, og forbrenning av den tørkete blanding i en kjele for gjen-vinning av varme fra treavfall.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det tørkete treavfall anvendes ved: fremføring av de oppsamlete, tørkete fine trepartikler fra virvelsjiktet, for forbrenning i luftsuspensjon i en vedfyrt kjele, og fremføring av de tørkete, grove trepartikler fra virvelsjiktet, for forbrenning på en rist i en vedfyrt kjele.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at tørkingen foregår ved hjelp av varme tørke-gasser som er frembrakt ved: forbrenning av en del av det fuktige trematerialet i et virvelsjikt-forbrenningskammer, og leding av de resulterende, varme forbrenningsgassprodukter til tørkesonene i virvelsjikt-tørkeren.

7. Tørker for tørking av fuktig treavfall av skiftende par-tikkelstørrelse, uten at avfallets finpartikler derved blir overtørket og vesentlige mengder av organiske, flyktige stoffer blir utskilt fra disse, som omfatter et kammer (3,40) med et porøst gulv som deler kammeret i øvre og nedre rom (5 hhv 6) hvorigjennom det kan ledes en oppadrettet gasstrøm for tørking av treavfallet, skjermplater (10), som deler det øvre rom ved det porøse gulv i en rekke innbyrdes tilgrensende og stort sett horisontaltliggende tørkesoner for det fuktige treavfall, og som bevirker at den groveste treavfallsfraksjon i hver sone følger en omledingsbane under sin praktisk talt horisontale forflytning til den etterfølgende sone i tørkeren, en anordning (2) for innmating av fuktig treavfall i en første tørkesone (26) i det øvre rom, en første utløpsanordning (21,24) for oppsamling, fra det øvre rom, av de med gassen førte, tørkete fine trepartikler og utskilling av de tørkete trefinpartikler fra gassen, idet gassen i hver sone har en hastighet som er akkurat tilstrekkelig til å medføre treavfallets finfraksjon i hver sone og avgi nevnte trefinpartikler fra kammeret gjennom nevnte utløpsanordning straks finpartiklene har oppnådd en ønsket tørrhetsgrad, mens den gjenværende, delvis tørkete tregrovfraksjon i hver sone strømmer stort sett horisontalt inn i påfølgende tørkesone for analog behandling i denne, karakterisert ved at hver av sonene er utformet som en fluidiseringssone med en jevnt fordelt gasstrøm, idet tørkeren har et avtetningssystem (12) for inndeling av det nedre rom (6) i en rekke seksjoner, idet den i hver seksjon innførte gass tørker og fluidiserer treavfallet i den av det øvre roms (5) tørkesoner som sammenfaller med seksjonen samt en andre utløpsanordning (11) for avledning fra kammeret av de tørkete grovpartikler fra den siste tørkesone i det øvre rom (5) når disse er tørket til ønsket fuktighetsgrad.

8. Tørker i samsvar med krav 7, karakterisert ved at den oppadrettete fluidiseringsgasstrøm har en hastighet av 3,7-6,1 m/sek.

9. Tørker i samsvar med krav 7, karakterisert ved fluidiseringsgassen har stort sett samme hastighet i alle behandlingssoner, og at medføringen av tre-materialets finpartikler i hver behandlingssone forårsakes av nevnte gasshastighet, da finpartiklene i hver behandlingssone (26,7) letner i vekt under tørkingen.

10. Tørker i samsvar med krav 7, karakterisert ved at tørkingen gjennomføres ved anvendelse av en varm virvelgass.

11. Tørker i samsvar med krav 10, karakterisert ved at den varme virvelgass produseres ved forbrenning av treavfall i et virvelsjikt-forbrenningskammer (30,41).

12. Tørker i samsvar med krav 7-11, karakterisert ved en virvelsjikt-tørkesone (7) for tørking av treavfallet, og et virvelsjikt-forbrenningskammer (41) for levering av varmgass for fluidisering av forbrennings- og tørkesjiktene og for tørking av det fuktige treavfall, hvor tørkeapparatet og forbrenningsseksjonen er kombinert i et enkelt kammer (40).

13. Tørker i samsvar med krav 12, karakterisert ved at virvelsjikt-forbrenningskammeret (41) omfatter: et nedre parti av tørkeaggregatet med en stort sett hori-sontal, porøs skjermplate (44) som deler tørkeapparatets nedre parti i nedre og øvre rom, hvor skjermplaten (44) understøtter og opptar et sjikt (42) av forbrenningsmaterialet i en forbrenningssone og hvorigjennom fluidiserende forbrenningsgasser passerer fra det nedre rom, anordning (43) for innføring, i rommet, av forbrenningsgass med en strømningshastighet og i en mengde som er tilstrekkelig for fluidisering av sjiktet (42) og innføring av tilstrekkelig oksygen for underholding av forbrenningen, en- materanordning for innføring av brennbart materiale i sjikt-forbrenningssonen, og en anordning (20,21) i det øvre rom, for oppsamling av de varme forbrenningsgasser som utgår fra forbrenningssjiktet, og for utskilling av medført, ikke-brennbart materiale fra gassene og overføring av de rene varmgasser til de nedre romseksjoner i virvelsj ikt-tørkeapparatet, hvor gassene er tilstrekkelig for tørking, stort sett til ønsket fuktighetsgrad, av treafall som innføres i tørkeapparatet.

14. Tørker i samsvar med krav 13, karakterisert ved at en del av gassene som utgår fra virvelsjikt-tørkesonen (26,27), innføres i virvelsjikt-forbrenningssonen (42), og blandes med de varme forbrenningsgasser som utgår fra forbrenningssjiktsonen, med henblikk på å redusere temperaturen av de varmgasser som overføres til det nedre rom i virvelsjikt-tørkeren, for å regulere gasstemperaturen og unngå overoppheting av treavfallets finpartikler under tørkingen.