NO164698B - Innretning for fordeling av pulver i suspensjon i en gass. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning for fordeling av pulver i suspensjon i en gass og nærmere bestemt oppdeling av en enkelt hovedstrøm av pulverprodukter i suspensjon i en gass i en rekke sekundærstrømmer spesielt med det formål å mate forkjellige områder langs lengden av en dyse med spalt for å belegge et underlag så som plater eller bånd av gass.

EP-PS 0.006.064 beskriver en installasjon for å belegge glass, hvor en spalt-dyse så Jevnt som mulig fordeler et pulver som består av en metallforbindelse på et varm glassbånd som beveger seg forbi under dysen, for, etter pyrolyse av pulveret i kontakt med det varme glasset, å tilveiebringe et belegg med spesielle optiske eller elektriske egenskaper. Denne dysen mates langs hele sin lengde av en rekke mate-ledninger som er et resultat av en deling, for eksempel ved forgreninger etter hverandre, av en enkelt hovedkanal som mates med pulver i suspensjon i en gass fra et pulver-reservoar.

De kjente innretninger for å oppdele den ene kanalen i en rekke sekundærledninger er vanligvis tilfredsstillende, men når antallet av sekundærledninger blir høyt, for eksempel når det dreier seg om å mate en spalt-dyse som skal dekke lengder på 3 eller 4 meter, som er bredden på et glassbånd som fremstilles industrielt, og, når man krever en meget stor jevnhet i fordelingen, kan disse kjente innretninger være utilfredsstillende, spesielt ved at de fører til store trykktap og har en tendens til å tilstoppes og bli ustabile.

Det skal spesielt henvises til DE-A 2.950.283 som, på et annet område, nemlig behandling av en blanding av gass og væsker, beskriver en innretning som bevirker en underoppdeling av en enkelt matestrøm til et antall sekundærledninger ved hjelp av et kanalsystem som dannes på en konisk overflate og som munner i to sekundærledninger anordnet i en retning som omtrent er loddrett. En slik innretning anvendt på blandinger av pulver og gass er helt ubrukelig, spesielt fordi det vesentlige trykktap som oppstår på grunn av den vesentlige retningsendringen for sekundærledningene og likeledes på grunn av forurensningene som oppstår på dette punkt.

Det skal likeledes henvises til FR-PS 2.475.649 som beskriver underoppdeling av en enkelt ledning i et antall på 5 eller 10 sekundærledninger.

Oppfinnelsen har til formål å forbedre fordelingen av pulverprodukter og å tilveiebringe en innretning for å dele opp en enkelt hovedstrøm for pulverproduktene i suspensjon i en gass i et eventuelt høyt antall like sekundærstrømmer, spesielt med det formål å mate spalt-dyser med store dimensjoner, for på jevn måte å belegge underlag med , stor bredde.

I henhold til dette angår forliggende oppfinnelse

en innretning for fordeling av pulver i en suspensjon i en gass, generelt luft, omfattende en fordeler ved hjelp av v hvilken en hovedtilførselskanal oppdeles i et antall sekundærkanaler, og denne innretning karakteriseres ved at fordeleren består av et.volum som inne i seg har en gruppe identiske ledninger som er fordelt over sideoverflaten av en i volumet anordnet kjegle med sirkulært tverrsnitt, idet ledningene konvergerer i nærheten av kjeglens spiss og danner et enkelt innløp rettet langs kjeglens akse og forbundet med hovedtilførselskanalen, idet ledningene er orientert langs kjeglens generatrise og åpner mot dens basis i et antall munninger som hver er forbundet med en sekundærkanal, idet det foran hovedtilførselskanalen i pulverfordelingsinnretnin-

gen er en blander for pulver i gass, omfattende en injektor for gass under trykk, som er forlenget nedover i retning av hovedtilførselskanalen med en rørformet sone og som mottar matepulver i sin øvre del.

For å unngå tilstopning og å tillate at konsentrasjonen av suspensjonen bevares, er vinkelen på konusens toppunkt liten og fortrinnsvis mindre enn 25° eller 22°. For å unngå tilstopning i det indre av fordeleren, bevares passasjetverrsnittet i hovedkanalen mest mulig idet øyeblikk hvor denne oppdeles i en rekke identiske kanaler og også langs disse kanalene og dette passasjetverrsnittet bevares fullt ut spesielt for å forenkle utførselen.

I en første utførelse har kanalene et sirkulært tverrsnitt som oppnås ved gjennomboring gjennom volumet.

I en annen, foretrukket utførelse, består fordeleren av en boks som i midten har et hulrom i form av et kjeglestykke hvor innløpet gjennom den minste endeflaten står i forbindelse med den enkle hovedkanalen og likeledes av en kjerne i form av en konus som er plassert i hulrommet som har en form av en avskåret kjegle i kassen hvor toppunktet i kjeglen er på nivå med den lille endeflaten av kjeglestykket, og hvor sideveggen i den koniske kjernen inneholder en rekke like riller orientert langs generatrisene på kjeglen hvor de nevnte riller sammen med den indre overflate av boksen danner knippet av identiske kanaler.

Disse fordelere er fortrinnsvis montert vertikalt for å unngå ulik fordelingsvirkning på grunn av vekten.

Disse fordelere benyttes for å dele opp en enkel hovedstrøm av gass eller væske som medfører en fast eller flytende suspensjon i en rekke like sekundærstrømmer, spesielt for å behandle plater eller kontinuerlige baner av glass.

Spesielt kan en suspensjon av et pulver, for eksempel en metallforbindelse i en gass, oppdeles på denne måte for mating på forskjellige områder langs lengden av en spalt-dyse for belegning av underlag, spesielt en glassbane, med et belegg av denne forbindelsen eller et produkt som oppstår ved dekomponering av forbindelsen.

Ved hjelp av en fordeler Ifølge oppfinnelsen unngår man på den ene side for skarpe endringer i retningen av suspensjonen som føres frem og som kunne føre til utskillelser, tilstopninger og endringer i konsentrasjonen i suspensjonen, og på den annen side vesentlige trykktap som fører til hastighets-tap og tilstopninger.

Dette fører til en forbedring i jevnheten i fordeling av suspensjonen over tid og rom, noe som fører til bedre kvalitet på underlagene belagt med denne suspensjonen som fordeles for eksempel av en dyse med spalt.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet i detalj nedenfor under henvisning til de vedlagte tegninger. Fig. 1 viser en skjematisk skisse av en innretning for belegning av et underlag ved hjelp av et pulver, og som har en spalt-dyse som mates via en rekke ledninger fra en f ordeler. Fig. 2 viser en perspektivskisse, delvis i snitt, av en blander som skal fremstille en suspensjon av et pulver i en gass. Fig. 3 er en første varianrE av en fordeler for å dele opp en enkel tilførselskanal i en rekke ledninger.

Fig. 3A viser fordeleren i snitt.

Fig. 3B viser fordeleren sett nedenfra.

Fig. 4 viser i snitt en annen variant av en fordeler for å dele opp en enkel tilførselskanal i en rekke ledninger. Fig. 5 viser kjernen som finnes inne i fordeleren i fig. 4, sett fra siden.

Fig. 6 viser kjernen i fig. 5 sett ovenfra.

Innretningen som er beskrevet nedenfor og vist i fig. 1, gjør det mulig å fordele forskjellige pulvere (organometalliske forbindelser, trykkfarge, pigmenter, etcetera) på jevn måte på forskjellige underlag som glass, metall, tre, papir, etcetera.

Den kan spesielt benyttes for å fordele en pulverformet metallforbindelse på et glassunderlag som beveger seg forbi med jevn hastighet under fordeleren, for å legge på et belegg med spesielle optiske, elektriske eller dekorative egenskaper som oppstår ved termisk dekomponering av metall-forbindelsen i kontakt med glasset som har høy temperatur for dette formål.

De belegg som påføres glasset er vanligvis belegg på basis av tinn, indium, titan, krom, jern eller kobolt og kan være tilført andre stoffer i små mengder, for eksempel fluor.

Som eksempel kan man nevne metallforbindelser som dibityl-tinndifluorid som er beskrevet i EP-PS 0.039.256, dibutyl-tinnoksyd, metalliske acetylacetonater, metyltitanat, etcetera.

Denne innretningen består av en lagringstrakt 1 for pulver 2 som skal fordeles, en blander 10 hvori blandingen av pulveret 2 med en gass, som vanligvis er luft, finner sted for å fremstille en suspensjon som er så homogen som mulig av pulver i gassen, en hovedtilførselskanal 11, som fører suspensjonen ut av blanderen 10, en fordeler 30 som deler opp den enkle suspensjonsstrømmen som føres av kanalen 11 til en rekke sekundærstrømmer, en rekke sekundærledninger 31 som fører sekundærstrømmene med pulver i suspensjon i gassen, en fordelingsdyse 50 som mates med suspensjonen av pulver i gass på forskjellige punkter langs sin lengde fra forskjellige sekundærledninger 31 og som blåser ut langs hele bredden på et underlag 52, for eksempel en glassplate eller kontinuerlig bane av glass i bevegelse, en langstrakt strøm 51 av pulver i suspensjon langs lengden av dysen 50 og uavbrutt over tid, slik at underlaget 52 belegges av et lag 53 med spesielle elektriske, optiske og/eller dekorative egenskaper.

Blanderen 10 som er forbundet med trakten 1 er vist i større detalj i figur 2. Pulveret 2 befinner seg i trakten 1 og føres frem fra bunnen av trakten ved hjelp av en endeløs skrue 3 og føres inn i blanderen 10. Pulveret tas opp ved enden av den endeløse skruen 3 i et kar 4 som i bunnen er forlenget nedover av et sylindrisk rør 5. En åpning for gass som skal blandes med pulveret 2 finnes i den øvre veggen av boksen 4. Vanligvis er gassen luft og det er tilstrekkelig at boksen 4 som vist i fig. 2, har en traktform som er åpen i

den øvre delen og som gjør det mulig for omgivende luft å trenge inn for å få i stand en forblanding av pulver og luft.

Denne forblandingen av pulver i gassen som vanligvis er luft, føres gjennom røret 5 til åpningen i blanderen 10 hvor den endelige fremstilling av av den homogene suspensjon finner sted.

Blanderen 10 omfatter en rørformet blandingssone 12, en innblåser 13 for gass under trykk som finnes over blandings-sonen 12, og som munner ut i en ringformet spalt 14 i den

øvre enden av blandesonen 12, og et kjegleformet stabilise-ringsområde 15, plassert under blandesonen 12 og nedstrøms denne. Den ringformete spalten 14 er begrenset av to ringformete lepper, en øvre leppe 16 og en nedre leppe 17. Den nedre leppe 17 dannes av den øvre, avrundete kanten av

den rørformede blandesonen 12, mens den øvre leppen 16 er en i del av den øvre del 18 av innblåseren 13 som strekker seg over den nedre leppe 17, dekker den, og er rettet noe nedover og er formet slik at den trangeste del av passasjen mellom

leppene 16 og 17 er plassert noe tilbaketrukket i forhold til endekanten.

Den øvre del 18 av innblåseren 13 er rettet nedover og danner en sylindrisk sidedel 19 som på innsiden av den nedre kanten er gjenget 20, noe som gjør det mulig å skru den på en til-svarende gjenging 21 langs kanten på en ringformet plate 22 plassert ut fra den øvre del av den rørformete blandesonen 12, slik at innblåseren 13 og resten av blanderen 10 blir festet til hverandre. En ringformet pakning 23 med justerbar tykkelse er plassert mellom bunnen av den sylindriske sidedelen 19 og kanten på stykket 22. Ved å variere tykkelsen på pakningen, kan man variere bredden på den ringformede spalten 14. Den øvre del 18 av innblåseren 13 og det ringformede stykke 22 skaper mellom seg et ringformet hulrom 24 som mates med gass under trykk, vanligvis komprimert luft, og som føres inn av radialeledninger 25 som er forgreninger fra, en ikke vist gasskilde under trykk, fortrinnsvis jevnt fordelt langs periferien og eventuelt forbundet med hverandre ved en heller ikke vist ringformet kanal. Dette hulrommet 24 munner ut i den øvre del av blandesonen 12 gjennom ring-spalten 14 og blåser ut en ringformet gasstrøm. Blandings-sonen 12 strekker seg nedover ved hjelp av segmentet 15 som vider seg ut helt til forbindelsen med den primære tilfør-selskanal 11. Røret 5 fra karet 4 hvor det finner sted en forblanding av pulveret med gass går inn i innblåseren 13 og munner ut på nivå med innblåsing av gass under trykk ved hjelp av den ringformete spalten 14. Den øvre leppen 16 har en diameter som er større enn diameteren for røret 5, slik at det oppstår et rom 26 rundt røret 5, hvor det kan trekkes inn luft. Når gassen i suspensjonen er luft, står dette rommet 26 i forbindelse med atmosfæren; i andre tilfeller er dette rommet omsluttet av et kammer som Ikke er vist og som tilføres den ønskede gass.

På grunn av innblåsing av gass gjennom den ringformede spalten 14, vil det skape turbulens, og en intens blanding av pulver og gass oppstår 1 blandesonen 12, ytre gass suges inn igjennnom åpningen 26, suspensjonen akselereres nedover i retning av den koniske delen 15 og deretter inn i hovedkanalen 11.

Denne kanalen 11 har fortrinnsvis stor lengde, minst i størrelsesorden 30 ganger diameteren, for ytterligere å forbedre homogeniteten i suspensjonen.

En relativt homogen blanding vil derfor komme med stor hastighet mot åpningen i fordeleren 30.

Forskjellige varianter av fordeleren 30 er vist i detalj i figurene 3 til 6.

Fig. 3 viser en første variant av fordeleren 30 som består av et volum 32, for eksempel en kjegle, men andre volumer er også mulige, hvor det er boret en rekke sylindriske, like kanaler, så som 33, fordelt i et knippe langs sideflaten på en rett kjegle 34 med sirkulært tverrsnitt og som konvergerer ved et punkt i nærheten av toppunktet 35 på kjeglen 34. Disse kanalene 33 samles like ved toppunktet på kjeglen og danner en enkelt inngangsåpning 36 med samme tverrsnitt som totaltverrsnittet for kanalene 33 som er boret i volumet 32 og som dekker toppen 35 av kjeglen 34 i aksen på kjeglen 34. Denne inngangen 36 har sirkulært tverrsnitt for å forbindes med hovedtilførselskanalen 11 som kommer fra blanderen 10 i forlengelsen av denne kanalen. Forå unngå en hver rask forandring av retning som spesielt fører til tilstopninger, er toppvinkelen på kjeglen 34 fortrinnsvis mindre enn 25° og helst mindre enn 22° , og inngangen 36 i forbindelsen med kanalene 33 ved toppunktet av kjeglen utvider seg svakt langs siden av hyperboloid 37. Enden av hver kanal 33 som munner ut på siden av grunnflaten i kjeglen 34 som vist i fig. 3B forgrenes til sekundærledninger 31. For å lette utførselen, er kanalene 33 sylindriske og således med konstant tverrsnitt, men det er likeledes mulig å ha et tverrsnitt som er lett og regulert avsmalende ovenfra og nedover.

Utførelsen av en slik fordeler 30 er vanskelig og blir vanskeligere når antallet kanaler 33 er stort og når lengden av kanalene som bores i volumet 32 er stort; enhver mangel ved boringen og i konvergeringen av knippet av kanaler 33 risikerer å forandre den jevne fordelingen av suspensjonen.

Følgelig foreslår oppfinnelsen en annen variant av fordeleren 30 som er meget enklere å fremstille, og som kan motta et hvilket som helst antall kanaler 33, uansett dimensjoner, og som fremstilles ikke ved boring men ved fresing. Denne andre varianten er vist i figurene 4 til 6.

Denne fordeleren 30 omfatter en boks 40 som inngangen 41 med sirkulært tverrsnitt direkte er knyttet til hovedtilførsels-kanalen 11 med samme sirkulære tverrsnitt og et hulrom 42 i form av et rett kjeglestykke med sirkulære endeflater, og som er forbundet med inngangen 41 ved den minste endeflaten, og den omfatter likeledes en rett, konisk kjerne 43 med sirkulær grunnflate som er innført aksialt i boksen 40, hvor toppunktet 44 er på nivå med den minste endeflaten i hulrommet 42 i kjeglestykket, og hvor sideveggen har en rekke identiske riller 45 som begrenses av ribber 46 og som er orientert langs generatrisene i kjernen 43, og rillene 45 sammen med den indre overflate av boksen 40 danner et knippe av identiske kanaler 47.

Boksen 40 har tre soner A, B og C plassert over hverandre. Den øvre sonen A går inn i åpningen 41. Den forlenger seg i aksialretningen av boksen 40 og den koniske kjernen 43, ved midtsonen B hvor dets sirkulære tverrsnitt i åpningen 42 avtar kontinuerlig ovenfra og nedover for å tilpasse seg den koniske form 42. Den øvre del av sideveggen i kjernen 43 som omfatter denne sonen B er fortrinnsvis glatt.

I denne sonen B mellom den koniske kjernen 43 og veggen i hulrommet 42 oppstår et ringformet rom hvor tverrsnittet på et hvert punkt bør tilsvare tverrsnittet i hovedtilførsels-kanalen 11. Hulrommet 42 i denne sonen kan ha form av et kjeglestykke, men for strengt å bevare passasjetverrsnittet, for å unngå enhver vinkel i suspensjonens bane og for å unngå raske retningsforandringer, utvider det seg fortrinnsvis gradvis ovenfra og nedover 1 form av en omdreiningshyper-boloide. Denne sonen B utgjør ca. 1/5 av den totale høyde av fordeleren 30.

I sonen C, under sonen B, er hulrommet 42 konisk med samme vinkel som sentralkjernen 43 og denne kjernen 43 har kanaler 45 som er begrenset av ribber 46 som ligger an mot sideveggen i hulrommet 42 og som således danner kanaler 47. Ribbene 46 og kanalene 45 går langs generatrisene i den koniske kjernen 43. I den øvre enden smalner ribbene 46 av, og danner en skrått avskåret kant 48 for å unngå forstyrrelser i suspensjonens bane. Disse kanalene 47 har fortrinnsvis et konstant, kvaderatisk tverrsnitt som på den ene side er lett å fremstille ved fresing, og som på den annen side er lett å omdannes til et sirkulært tverrsnitt som kan forbindes med sekundær-ledningene 31 som selv har sirkulære tverrsnitt. Selv om det gjør det vanskeligere å fremstille fordeleren, er det også mulig å ha et tverrsnitt på kanalene 47 som jevnt og lett avtar nedover.

Ved enden av hver kanal 47 er det et forbindelsesstykke 49 som gjør det mulig med sammenknytning mellom fordeleren 30 og sekundærledningen 31. Denne fordeleren 30 i sin annen variant skal likeledes plasseres vertikalt, med den vertikale aksen i boksen og den koniske kjernen 43 i forlengelsen av åpningen 41 og i forlengelsen av tilførselskanalen 11. Som for fordeleren 30 ifølge den første varianten, unngås for store avvik i produktstrømmen som medføres. Således bør et avvik på mer enn 25° og fortrinnsvis 22° ikke finnes i innretningen og spesielt ikke i fordeleren 30. Siden en hver stor avbøyning og et hvert møte med en kant unngås, får man en optimal strømning selv om den enkle hovedstrømmen som føres av hovedkanalen deles opp i en rekke sekundærstrømmer som skal mate flere punkter langs lengden av den samme fordelingsinn-retning, for eksempel en dyse 50 for fordeling av et pulver, eller flere innretninger.

I dysen 50 føres delstrømmene av suspensjonen fra sekundær-ledningene 31 sammen i lengderetningen av dysen slik at det ved utløpet fremkommer en strøm 51 som er meget jevn. Pulveret, for eksempel metallforbindelsene, påføres underlaget 52 som for eksempel kan være en varm glassbane som forskyver seg jevnt i forhold til den beskrevne innstallasjon og under påvirkning av varme pyrolyseres pulveret og danner et belegg 53, for eksempel av et meget jevnt metalloksyd.

Disse fordelere 30 kan benyttes for å dele opp strømmer av pulver i suspensjon i en gass, gasstrømmer alene, men likeledes væsker med eller uten tilsetning.

Antallet sekundærledninger 31 kan være stort; det er således enkelt å benytte fordelere 30 som deler opp en enkel hovedstrøm i ca. 75 sekundærstrømmer.

Slike fordelere kan likeledes forbindes 1 en serie, slik at en sekundærstrøm således utgjør hovedstrømmen som mater en annen fordeler.

Claims (17)

1. Innretning for fordeling av pulver i suspensjon i en gass, generelt luft, omfattende en fordeler (30)ved hjelp av hvilken en hovedtilførselskanal (11) underoppdeles I et antall sekundærkanaler, karakterisert ved at fordeleren (30) består av et volum som inne i seg har en gruppe identiske ledninger (33;47) som er fordelt over sideoverflaten av en i volumet anordnet kjegle (34;43) med sirkulært tverrsnitt, idet ledningene konvergerer I nærheten av kjeglens (34;43) spiss (35;44) og danner et enkelt innløp (36;41) rettet langs kjeglens (34;43) akse og forbundet med hovedtilførselskanalen (11)> Idet ledningene (33;47) er orientert langs kjeglens (34;43) generatrise og åpner mot dens basis i et antall munninger som hver er forbundet med en sekundærkanal (31), idet det foran hovedtilførselskanalen (11) i pulverfordelingsinnretningen er en blander (10) for pulver i gass, omfattende en injektor (13) for gass under trykk, som er forlenget nedover i retning av hovedtilførsels-kanalen med en rørformet sone (12) og som mottar matepulver I sin øvre del.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at, ved gjennomløpet gjennom fordeleren (30), blir tverrsnittet av passasjen som defineres av tverrsnittet av hovedtilførselskanalen (11) bibeholdt konstant i maksimalt mulig grad.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at tverrsnittet av passasjen holdes strikt konstant.

4. Innretning ifølge et hvOket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at retningen av hoved-tilførselskanelen (11) danner en vinkel med en hvilken som helst av kanalene (33;47) fordelt på sideoverflaten av kjeglen (34;43) som Ikke overskrider 25° og fortrinnsvis ikke overskrider 22°.

5. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at fordeleren (30) er anordnet vertikalt.

6. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at ledningene (33) er sylindriske.

7. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at fordeleren (30) omfatter et hus (40) med et hulrom (42) med den totale form av en kjeglestump der innløpet (41) gjennom den minste av endeflatene står i forbindelse med hovedtilførselskanalen (11), og med en konisk kjerne (43) i form av en kjegle anordnet i hulrommet (42) 1 huset (40), hvor kjeglens spiss (44) er i nivå med den minste endeflate av hulrommet (42) i huset (40) og hvor sideveggen av den kjegleformede kjerne (43) omfatter et antall identiske riller (45) som er orientert langs kjeglens (43) generatrise idet rillene (45) sammen med den Indre overflate av huset (40) danner en gruppe av Identiske kanaler (47).

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at rillene (45) har et krenelert tversnitt og således danner kanaler (47) med firkantet tverrsnitt.

9. Innretning ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at rillene (45) er tilstede over kun en del av den koniske kjerne (43) og lar spissen (44) av den koniske kjerne (43) være fri for riller, fortrinnsvis glatt.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at delen fri for riller (45) utgjør ca. 1/5 av den totale høyde av den koniske kjerne (43).

11. Innretning ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at den del av hulrommet (42) i huset (40) som dekker spissen (44) av den koniske kjerne (43) har en hyperbolisk form som åpner seg kontinuerlig nedover og er forbundet på en side med hovedtilførselskanalen (11) og på den annen side med den nedre koniske del av hulrommet (42).

12. Innretning Ifølge et hvilket som helst av kravene 9-11, karakterisert ved at rillene (45) er skilt fra hverandre med ribber (46) som er forbundet via skrått avskårne deler (48) til den øvre del av den koniske kjerne (43).

13. Innretning ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at injektoren (13) for gass under trykk har form av en ringstråleinjektor og mates med pulver i sin øvre del via en rørledning (5).

14. Innretning ifølge krav 13, karakterisert ved at det rundt røret (5) for mating av pulver (2) er utformet et rom for tilførsel av gass fra det ytre, generelt omgivelsesluft, til blandingen.

15. Innretning Ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved at utløpet for fordeleren (30) er forbundet med kanaler (31) som bringer pulveret (2) 1 suspensjon til en spaltfordelingsdyse (50).

16. Innretning ifølge et hvilket som helst av kravene 13-15, karakterisert ved at blanderen (10) er forbundet med fordeleren (30) via en tilførselsledning (11) som er rettet langs aksen av fordeleren (30).

17. Innretning ifølge krav 16, karakterisert ved at tilførselskanalen (11) har en lengde som minst er av størrelsesordenen 30 x dens diameter.