NO164221B - Blikk-boeyetang. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en blikk-bøyetang av den type som er angitt i krav l's innledning.

Kjente bøyetenger av denne type er så brede og er også forsynt med slike i rett vinkel på trykkflatene tilsluttede flanke- eller sideflater, at de i områder hvor blikkmateria-let har skarpe krumninger, eksempelvis der hvor det forekommer sikker, vil gi dårlige bøyinger og sogar kan gi skader på blikkplaten. Særlig innenfor automobilindustrien henholdsvis i karosserifabrikker forekommer slike sikker eller krappe krumninger ganske ofte, og nettopp i disse områdene kreves det ofte en stor nøyaktighet med hensyn til plasseringen og tilformingen av kantbøyningen.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en blikk-bøyetang av den innledningsvis nevnte type, hvilken bøyetang har en enkel utforming og gir mulighet for nøyaktig arbeids-utførelse også i de blikkplateområder hvor det forekommer krappe krumninger.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en blikk-bøyetang som angitt i krav 1, med de der i karakteristikken angitte k]ennetegn.

Når bredden for berøringsflaten mellom minst ett par samvirkende enkeltflater er mindre enn bredden til de vanligvis forekommende sikker, særlig mindre enn 10 mm, vil platen for hver gang bare bøyes over en forholdsmessig liten arbeids-bredde, men herunder kan man til gjengjeld bibeholde emnets krumning slik at sikker ikke f lat trykke s, men bibeholdes i sin opprinnelige form og forsynes med en kantavbøyning som følger denne form.

Er vinkelen mellom minst én enkeltflate og de tilhørende flankef later større enn 90° , så vil flankef låtene trekkes slik med i kantbøyingen at de tilnærmet vil følge emnets krappe krumning eller bare forbigående strekke denne krappe krumning litt og gi sideveis utløpende bøyeavsnitt.

Flankef låtene kan, i det minste på én av tangbakkene, konvergere tilnærmet til overgangen til minst én enkeltflate, slik at enkeltf laten vil være smalere enn det hosliggende tangbakkeområdet og man til tross for en forholdsmessig bred utforming av tangbakken vil kunne få skikkelig inngrep i emnekrumningen, særlig i det konkave området til emnekrumningen, over en forholdsmessig smal bredde.

Den nye utforming av tangbakkene, henholdsvis enkeltflåtene og flankeflåtene, vil gi en særlig skånende bearbeidelse av plateemnet, med bibehold av den opprinnelige form, slik at den avbøyde kant meget nøyaktig og kontinuerlig vil følge platens opprinnelige form.

Hensiktsmessig er de respektive to tilhørende flankef later utformet omtrent speilsymmetrisk like, idet fortrinnsvis én enkeltf late, særlig minst én tangbakke, er utformet symmetrisk om et mellom flankeflåtene liggende midtplan, slik at man kan arbeide like godt i begge retninger og tangbakkene kan fremstilles på enkel måte. Det har vist seg særlig fordelaktig å utforme tangen slik at bredden til den ved hjelp av tangen bøyde emnekant utgjør ca. 17 mm, noe som er særlig gunstig når den til den avbøyde kant med overlapping ansatte platedel skal festes ved hjelp av et klebemiddel, eksempelvis et epoksy-klebemiddel eller lignende. Avbøynings-høyden er da hensiktsmessig ca. 2/10- mm større enn platetykkelsen til den ansatte plate, slik at klebesjiktet kan plasseres slik at ytterflaten til den avbøyde plate og den ansatte plate kan gå jevnt over i hverandre, det vil si flukte med hverandre. Anslaget er hensiktsmessig utformet så smalt at det som en slags lagerkniv kan gå dypt inn i innspringende hjørner' ved emnets platekant og allikevel muliggjøre en mot platekanten i det minste tilnærmet rett-vinklet innretting av tangåpningen henholdsvis tangbakkene. Fordelaktig har anslaget konvergerende flankeflater som i tverrsnitt gjennom tangåpningen ligger omtrent symmetrisk om lengdemidtplanet til minst én enkeltflate, slik at det derved kan foretas en uhindret innretting av tangbakkene relativt emnet, på en særlig enkel måte.

Den eksempelvis som plate utformede arbeidsbakke kan uten anvendelse av en egen bakkebærer være lagret direkte på den tilhørende tangdel, og har da hensiktsmessig en større høyde enn motbakken. Arbeidsbakken kan da tas løs fra tangen ved helt enkelt å løsgjøre den bærende leddbolt. Arbeidsbakken danner altså en enhetlig komponent som innbefatter den på tilhørende tangdel leddtilknyttede bakkebærer.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene. De enkelte trekk anses å være av inventiv art, alene eller i kombinasjon. På tegningene viser:

Fig.l en tang ifølge oppfinnelsen,

fig.2 viser tangens hode sett fra høyre,

fig.3 viser et snitt etter linjen III-III i fig.2, fig.4 viser tangbakkene i større målestokk, i et riss

svarende til fig.2, og

fig.5 viser tangbakkene sett mot deres respektive

trykk/arbeidsflater.

Den i fig.l - 3 viste tang, som også kan være utformet som en motordreven maskintang, er her utformet som et håndverktøy. Tangen har to tangdeler 2,3 som er leddforbundne med hverandre. Hver tangdel er forsynt med et håndtak og er i den andre enden forsynt med samvirkende tangbakker, nemlig en motbakke 4 og en arbeidsbakke 5. Motbakken 4 har en plan befestigel-sesflate som vender mot en plan spennflate 6 på hodedelen 7 til den ellers i hovedsaken rettlinjede tangdel 2. Motbakken er fast spendt ved hjelp av en skrue 8 som er tilgjengelig fra utsiden av hodet 7 og er skrudd inn i motbakken 4. Arbeidsbakken 5 er utført som et enhetlig, plateformet legeme som er leddopplagret direkte i det gaffelformede hode 9 på tangdelen 3. Tangdelen 2 går også inn i dette gaffelhode, idet tangdelen 2 i gjennomføringsområdet er gjort smalere enn ellers. Tangdelene 2,3 er i området til hodet 9 forbundne med hverandre ved hjelp av en gjennomgående leddbolt 10. Arbeidsbakken 5 er leddopplagret i hodet 9 ved hjelp av en med leddbolten 10 parallell leddbolt 12. Arbeidsbakken har samme tykkelse som den delen av tangdelen 2 som går i gaffelhodet 9. Når tangen er åpen ligger arbeidsbakken 5 med en langsgående kantflate 13 an mot tangdelens 2 langsgående kant 11. Tangens åpne stilling tilveiebringes av den mellom tangdelene anordnede fjær 14. Tarigåpningen 15 mellom tangbakkenes trykk-og arbeidsflater er altså åpen, slik at et emne kan innfør-es. Endene til tangbakkene 4,5 henholdsvis den tilhørende ende av tangåpningen 15, begrenser en emne-innføringsåpning 16. Trykkes tangdelenes 2,3 håndtakspartier sammen, <så vil arbeidsbakken 5 løfte seg litt fra lengdekanten 11 og. bevege seg i retning mot motbakken 4, helt til tangbakkene, eventuelt med anlegg mot en innført plate, får innbyrdes anlegg. Arbeidsbakken 5 kan som følge av leddopplagringen og som følge av at den løfter seg litt fra kanten 11, rette seg noe inn relativt motbakken 4. I tangåpningens 15 lengderetning, henholdsvis lengderetningen til trykkflatene på tangbakkene 4,5, har trykkflatene"samme utstrekning. På den fra innfør-ingsåpningen 16 vendte endeside, er det i en avstand fra tangbakkene 4,5 anordnet et emneanslag 17. Dette er utført i ett med tangdelen 2 og ligger i overgangsområdet mellom hodet 7 og håndtaksdelen til tangdelen 2. Den mot tangåpningen 15 vendte, plane anslagsflate 18 på anslaget 17 ligger i et plan i rett vinkel på de to tangbakkers 4,5 felles midtplan 20. Dette rettvinklede plan går tilnærmet som aksialplan gjennom leddbolten 10, og anslagsplatens 18 bredde er av samme størrelsesorden som tykkelsen til det platelegeme som danner tangbakken 5. Anslagsflaten 18 kan eventuelt dannes av en i hovedsaken skarp eller i tverrsnittet delsirkelformet krummet kantflate. På begge sider av anslagsflaten 18 er det skrå og mot anslagsflaten 18 konvergerende, med hensyn på midtplanet 20 speilsymmetriske flankeflater 19. Disse danner en vinkel på ca. 90° med hverandre og går over i gripedelens 2 sideflater. Gripedelens tykkelse i dette området er litt mindre enn tre ganger anslagsflatens 18 bredde. Anslagsflaten 18 strekker seg over bredden til et sporformet innsnitt ved hodets 7 innside og danner således en sporbunn, idet spor-bredden er større enn bredden til den åpnede tangåpning 15.

Trykk-/arbeidsflåtene til de to tangbakker 4,5 dannes av to respektive, i forhold til hverandre avtrappede, men planpar-allelle enkeltflater 21,22 henholdsvis 23,24. Avtrapningshøy-den er eksempelvis tre ganger platetykkelsen. Enkeltflåtene ligger parvist overfor hverandre, de har ulike bredder og slutter seg til hverandre i tangåpningens 15 lengderetning. Hver tangbakke 4,5 har en enkeltflate 21 henholdsvis 23, som springer frem tilsvarende avsatshøyden, samt en tilsvarende avsatshøyden tilbakespringende enkeltflate 22, henholdsvis 24. Enkeltf låtene ved innførlngsåpningen 16, hvilke flater særlig tjener til holding og fastspenning av emnet under kantbøyningen, representeres av en fremspringende enkeltflate 21 på motbakken 21 og en tilbakespringende enkeltflate 24 på arbeidsbakken 5. De to andre enkeltflåtene 22,23, som særlig tjener til kantbøyingen av den frem mot anslagsf laten 18 førte emnekant, dannes som vist av en tilbakespringende enkeltflate 22 på motbakken 4 og en fremspringende enkeltflate 23 på arbeidsbakken 5. Lengdene til enkeltflåtene er omtrent like stor, men den fremre enkeltflate 24 kan være gjort så mye kortere enn den bakre enkeltflate 23 at de i rett vinkel på enkeltflåtene gående bøyeflater 25,26 ved lukket tang vil ha en innbyrdes avstand 27 i det minste tilsvarende tykkelsen til platen som bearbeides. Bredden til arbeidsflaten 21 - 24 er mindre enn bredden eller tykkelsen til de tilhørende tangbakker 4,5, idet de fremspringende enkeltflater 21,23 er smalere enn de tilhørende tilbakespringende enkeltflater 22,24. Berøringsflaten mellom til hverandre hørende enkeltflater bestemmes av den smalere enkeltflate. Den fremspringende enkeltflate 21,23 er i det minste noe smalere eller maksimalt like bred som den motliggende tilbakespringende enkeltflate 22,24, idet størrelsesforskjel-len ved de bakre enkeltflater 22,23 er større enn ved de fremre enkeltflater. Hver enkeltflate 21 - 24 begrenses av to speilsymmetrisk om midtplanet 20 liggende sideveis flankeflater 28 - 31, idet de to til hverandre hørende flankeflater i risset mot innføringsåpningen 16 divergerer fra den tilhør-ende enkeltflate. Ved en i tverrsnittet konkav utforming kan disse flankef later slutte seg til sin enkeltflate med en vinkel som er lik eller mindre enn> 90° . Flankef låtene kan imidlertid også ha S-form i tverrsnittet, altså ha motsatt krumningsforløp, med krum eller plan- form. I utførelseseksem-plet er flankeflaten 28 - 31 krummet delsirkel-konvekst i tverrsnittet, slik at samtlige flankeflater 28,29 henholdsvis 30,31 på den respektive tangbakke 4,,5 er krummet om en eneste krumningsakse 32 hen>h:o>iMsvis 33, det vil al at de med krumningsaksene parallelle»mantellin]er for flankeflåtene har et rett forløp langs tilhørendé enkeltflate og at de tilsvarende mantellinjer til flankeflåtene 29,31 for de tilbakespringende enkeltflater 22,24 går tilnærmet rett over hele enkeltbakken, henholdsvis de to enkeltflater. Som følge herav vil flankeflatene 28 - 31 gå over i tilhørende enkeltflate 21 - 24, se fig.4, med en stump vinkel på mer enn 90°, idet denne vinkel utgjør omtrent 150° for de fremspringende enkeltflater og omtrent 130° for de tilbakespringende enkeltflater. Flankeflatene 28,29 på motbakken 4 går mellom enkeltflaten 22 og beféstigelsesflaten 34 over i forholdsmessig lave, frem til beféstigelsesflaten 34 forløpende, plane sideflater 35. I dette området har motbakken 4 samme bredde som hodet 7. Flankeflatene 30,31 på arbeidsbakken 5 går tangensielt over i de av de store plateflater dannede sideflater 36 på arbeidsbakken 5. Flankeflatene 28 - 31 slutter seg til den respektivt tilhørende enkeltflate 21 - 24" med den nevnte vinkel over en i hovedsaken skarp, ikke avrundet hjørnekant 38 - 40. Denne skarpe kant kan lett brytes. Som følge av den beskrevne utforming vil flankeflatene 28 - 31, alt i avhengighet av krumningsforløpet i emnet, eksempelvis i området ved en sikke, medvirke som trykk- og arbeidsflater, idet de imidlertid i området ved enkeltflåtene 21,24 som følge av nesten lik bredde bare vil ha fastspen-nende innvirkning på emnet, mens de derimot som følge av at enkeltflaten 23 er vesentlig smalere enn enkeltflaten 22, i dette området vil medvirke på en slik måte at de på begge sider av berøringsflaten mellom disse enkeltflater vil gi utløpende bøyeavsnitt. Enkeltflaten 23 har en bredde på knapt 4 mm og en lengde på ca. 10 mm og er altså den smaleste og minste enkeltflate. Enkeltflaten 23 samvirker med den bredeste og største enkeltflate 22, idet denne enkeltflate 22 hensiktsmessig har en bredde og lengde på ca. 11 mm. De to andre samvirkende enkeltflater 21,24 ligger med ca. 7 mm tilnærmet midt mellom breddene til enkeltflåtene 22,23, idet herunder enkeltflaten 24 er den lengste, idet dens lengde er tilnærmet 12 mm, mens enkeltflaten 21 har en lengde på ca. 11 mm og altså er omtrent like lang som enkeltflaten 22. Man kan også tenke seg, i området til minst én av enkeltflåtene

21,24, å ha ikke-konvergerende, men parallelle henholdsvis i rett vinkel på tilhørende enkeltflate forløpende flankeflater, idet i dette tilfellet i det minste én tangbakke i dette området utføres med en slik redusert bredde eller tykkelse at den lett kan gripe inn i de sikkerstørrelser som tangen er

bestemt for. Motbakkens 4 fremre og bakre kant 41,42 er sterkt avfaset, med fasing i 45°, en avrunding eller lignende, mens de tilsvarende kanter 43,44 på arbeidsbakken 5 bare er svakt brutt. Tilsvarende er også den over enkeltflatens 24 bredde, altså såvel over enkeltflaten 23 som over de to

tilliggende flankef låters 28 bredde forløpende kant 45 på ) avsatsen 26 lett brutt, mens tilsvarende kant 46 på motbakken 4 ikke er brutt, men er forholdsmessig skarp, slik at den kan

gi en relativ skarp vinkel i platen. Bredden, henholdsvis tykkelsen til arbeidsbakken 5, som har en gjennomgående

boring for leddbolten 12, er ca. 8 mm og således bare litt større enn bredden til enkeltflaten 24 henholdsvis 21.

Flatenes 25,26 høyde er med en dimensjon på 1,7 mm valgt slik at den i platen tilveiebragte avsats vil ha en høyde som tilsvarer platetykkelsen pluss tykkelsen til et klebesjikt som benyttes for å klebe platene sammen.

Motbakken 4, som på en enkel måte skal fremstilles ved at det tilveiebringes flate partier på et rundstålstykke med en diameter på rundt 16 mm, hvorved rundstålstykkets omkrets-flate vil danne flankeflatene, er i tillegg til skruen 8 også sikret på løsbar måte ved hjelp av en i området ved den andre enkeltflaten liggende splint 47. Skruen 8 kan, slik det er vist i fig.l, ligge i området ved den fremre enkeltflate 21, eller kan, slik det er vist i fig.5, ligge i området ved den bakre enkeltflate 22. Såvel skruen 8 som splinten 47 er hensiktsmessig anordnet i midtplanet 20, idet de tilhørende boringer kan gå gjennom enkeltf låtene. Med sin bakre ende ligger motbakken 4 an mot en til spennflaten 6 tilsluttet skulder på innsiden av hodet 7, slik at motbakken er nøyaktig innrettet i trykk-/arbeidsflåtenes lengderetning. Skulderfla-ten ligger i planet til lengdekanten 11. Motbakkens bredde 4 på ca. 15 mm betyr at den er omtrent dobbelt så stor som bredden eller tykkelsen til arbeidsbakken 5.

Claims (11)

1. Blikk-bøyetang med to komplementært avtrappede tangbakker (4,5) som er plassert på innbyrdes bevegbare tangdeler (2,3) og ved én ende begrenser en emne-innfør ingsåpning (16) i tangåpningen, idet den ene bakke (5) er bevegbart lagret med sin avtrappede trykkflate (23,24) rettet mot den avtrappede trykkflate (21,22) på en motbakke og trykkflatene har en respektiv fremspringende enkeltflate (21,23) og en via en avsats (25,26) i enkeltflåtenes lengderetning tilsluttet, tilbakespringende enkeltflate (22,24), og begge enkeltflater går over i sideveisgående flankeflater (28-31), k a r a kt re r i s e r t ved at bredden til berøringsflaten mellom minst et par samvirkende enkeltflater (21,24; 22,23) er mindre enn 10 mm og at vinkelen mellom minst én og fortrinnsvis samtlige enkeltflater (21-24), og de tilhørende flankeflater (28-31) er større enn 90°.

2. Tang ifølge krav 1, karakterisert ved at flankeflatene (28-31) på i det minste én og fortrinnsvis på begge tangbakker (4,5) konvergerer slik tilnærmet frem til overgangen til minst én enkeltflate (21-24) at enkeltflaten (21-24) vil være smalere enn det hosliggende området på tangbakken (4,5), idet fortrinnsvis berøringsflaten mellom de fra innføringsåpningen (16) fjerneste og samvirkende enkeltflater (22,23) er mindre enn berøringsflaten mellom de to andre samvirkende enkeltflater (21,24).

3. Tang ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at flankeflaten (28-31) i tverrsnittet går med stump vinkel, særlig under en vinkel på over 120<*> over i den respektive enkeltflate (21-24) og at enkeltflåtene er plane og fortrinnsvis den fremspringende enkeltflate (21 henholdsvis 23) under en vinkel på ca.150° og den tilbakespring ende enkeltflate (22 henholdsvis 24) under en vinkel på ca. 130°, går over 1 den respektive flankeflate.

4. Tang ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at flankeflatene (28-31) går over i enkeltflaten (21 - 24) med en hjørnekant (37-40) og at minst én flankeflate (28-31), fortrinnsvis samtlige flankeflater, er konvekst avrundet.

5. Tang ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at de konvergerende flankeflater (28-31), idet minste over lengden til en enkeltflate (21-24) og fortrinnsvis over hele trykkf laten, har et gjennomgående likt flankeforløp, som i området ved den fremspringende enkeltflate (21 henholdsvis 23) og frem til denne enkeltflate danner en kontinuerlig fortsettelse av flankeforløpet i området ved den tilbakespringende enkeltflate (22 henholdsvis 24).

6. Tang ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at en fremspringende enkeltflate, særlig den som ligger lengst fra innføringsåpningen (16) henholdsvis den på arbeidsbakken (5) anordnede, fremspringende enkeltflate (23), er smalere enn den motliggende enkeltflate (22), fortrinnsvis mindre enn halvparten så bred og at en fremspringende enkeltflate, særlig den til innføringsåpningen (16) hosliggende henholdsvis den på motbakken (4) anordnede, fremspringende enkeltflate (21), har omtrent samme bredde som den motliggende enkeltflate (24), og fortrinnsvis er litt smalere.

7. Tang ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at en tangbakke, særlig den tangbakke henholdsvis motbakke (4), som har den bredeste, tilbakespringende enkeltflate (22), er bredere enn den motliggende tangbakke (5), fortrinnsvis mindre enn dobbelt så bred og at en tangbakke, særlig den bredere tangbakke, henholdsvis motbakken (4) er utformet av et med omkretsavf latinger og fortrinnsvis en fra disse fravendt,plan beféstigelsesflate (24) forsynt rundstålstykke.

8. Tang ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at en tangbakke, særlig den smalere tangbakke henholdsvis arbeidsbakken (5), dannes av en plate (5) som fortrinnsvis på en smalside har den avtrappede trykkflate (23,24) og at i det minstetiden ved innfør ingsåpningen (16) liggende kant (41) på minst én enkeltflate (21) og i det minste én flankef late (28,2.9), særlig kanten (41) på den bredere tangbakke henholdsvis motbakken (4), er brutt, fortrinnsvis forsynt med en avfasing.

9. Tang ifølge et av kravene 1 -8, karakterisert ved at det motliggende innføringsåpningen (16) og hosliggende tangbakkene (4,50 er anordet et emne-anslag (17) som i tverrsnittet gjennom tangåpningen fortrinnsvis har med em vinkel påca. 90° konvergerende, tilnærmet plane flankeflater' (19), idet. fortrinnsvis avstanden mellom emne-anslaget (17)) og; mdiditplanet mellom de to avsatsflater (25,26) for de trø) trykkflater (21,22 henholdsvis 23,24) utgjør ca.17 mm, mens bredden til den særlig plane anslagsflate (18) på anslaget (17) er omtrent lik bredden til en tilbakespringende enkeltflate, fortrinnsvis den smalere tilbakespringende enkeltflate (24).

10. Tang ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at høyden til avsatsen (25,26) mellom de to avtrappede enkeltflater (21,22 henholdsvis 23,24) på minst én trykkflate er omtrent lik emne-platetykkelsen pluss en klebes]ikttykkelse for sammenklebing av platene.

11. Tang ifølge et av kravene 1- 10,karakterisert ved at arbeidsbakken (5) er direkte bevegelig lagret på tilhørende tangdel (3), særlig ved hjelp av en gjennomgående leddbolt (12), og har styring langs en langsgående føring (11), idet fortrinnsvis anslaget (17) er anordnet på en den tilhørende tangbakke (4) stivt bærende tangdel (2).