NO164068B - Opploesningsoekning av zoom ved degraderingsanslag. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et bildesystem for å øke bildeoppløsningen av den art som angitt i innledningen til krav 1 samt en fremgangsmåte for å øke bildeoppløsningen i et bildesystem av den art som angitt i innledningen til krav 6.

Konstruktøren av slike systemer begrenser typisk samplings-graden til litt mer enn to sampler mellom første nullen til diffraksjonstilsløringen (i samsvar med Nyquist kriteriet). Eayleigh oppløsningsgrensen (begrenset ut fra størrelsen på åpningen og bølgelengden for sceneenergien) beskriver grensene for det som øyet kan se. Rayleigh grensen er beskrevet av Jenkins og White, "Fundamentals of Optics", McGraw-Hill, 1957 på side 304. En minimumsvinkeloppløsning mellom to punkter for en bildedanner har en sirkulær åpning på en diameter D som avføler lysbølgelengden X er

radianer. Avsøkningsbildedannersystemene er følgelig typisk konstruert slik at avsøkningsvinkelen motstående mellom tilliggende sampler er mindre enn

radianer.

Fra "Applied Optics", vol. 21, 15. desember 1982, side 4493 til 4499 er det kjent et f remgangsmåtesystem for å øke bildeoppløsningen ved et bildesystem. Dette bildesystemet innbefatter en avbilder som, betrakter en scene eller et opprinnelig objekt gjennom en begrenset åpning og er kjennetegnet ved en punktspredefunksjon og innbefatter innretning for å generere suksessive delbildevideodataord kjennetegnet av en første samplingshastighet. Ved dette kjente systemet blir de samplede delbildevideodataordene konvolvert med punktspredefunksjonen for å generere et dobbelttilsløret bilde, idet det dobbelttilslørte bildet subtraheres fra det samplede tilslørte bildet for å tilveiebringe en degraderingsverdi som til slutt blir tillagt det samplede tilslørte bildet.

Hovedulempen ved det kjente systemet ligger i det faktumet at subtraheringen og adderingen nødvendigvis må suksessivt utføres av en minidatamaskin som øker beregningstiden. Det kjente systemet er ikke brukbart ved sanntidsanvendelser.

Foreliggende oppfinnelse angår et bildesystem av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1 og hvor ytterligere utførelsesformer fremgår av de øvrige uselvstendige kravene. Foreliggende oppfinnelse angår også en fremgangsmåte for å øke bildeoppløsningen i et bildesystem som angitt i innledningen og hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 6.

Ved foreliggende oppfinnelse blir oppløsningen til en gjenstand øket ved først effektivt å redusere avsøknings-vinkelen motstående mellom tilliggende sampler til vel under den til Rayleigh grensen for å tilveiebringe et bedre estimat av et bilde tilslørt av punktspredefunksjonen (eller diffraksjonsmønsteret) til åpningen. Det neste trinnet er å behandle dette tilslørede bildet for i det minste delvis å fjerne tilsløringen. Avsløringsprosessen består av konvolvering av dette endelige, samplede, tilslørte bildet med en bestemt konstruert konvolveringsmaske. Denne masken fører ut effektivt et forbedret bildeelement ved hvert konvolverings-trinn.

Masken utfører samtidig den ekvivalente av følgende opera-sjoner :

1) tilsløring av bildet igjen,

2) subtrahering av dette på nytt tilslørte bildet fra det opprinnelige bildet for å danne degraderings-estimatene, og 3) tillegging av estimatet for tapet tilbake på det opprinnelige bildet.

Ved utførelsesform av oppfinnelsen blir økningen i samplings-graden under Rayleigh grensen ved en konvensjonell bildedanner som har dens sampllngsgrad begrenset av Rayleigh kriteriet tilveiebrakt ved å anvende multlppelbilderegistre-ring. Denne teknikken tillater anvendelsen av foreliggende oppfinnelse på eksisterende bildesystemer. Multippelbilde-registrerlngen av oppfinnelsen, et enkelt multippelregistrert videobilde som består av flere bildeelementer med redusert areal blir konstruert fra flere normalvideobilder, som hver innbefatter flere standardbildeelementer. Bildebevegelsen eller kameradirringen mellom påfølgende normale videobilder bestemmer delbildeforskyvningen ved det multippelregistrerte videobildet. Realisering av multippelbilderegistrering ved allerede eksisterende systemhardware kan bli tilveiebrakt ved å anvende en korrelasjonssporer eller servo for kompensering av feil ved bildebevegelse eller gyro for stabilisering av feil ved kameraplattformen. Delbildeforskyvningen blir bestemt på denne måten.

Ved en annen utførelsesform av oppfinnelsen kan antall sampler ved en gitt avsøkningsvinkel ved en konvensjonell bildedanner bli øket ved å anvende bildeinterpolasjon og zoom. Bildeinterpolas jon og zoom er nyttig når der ikke er nok tid for å behandle flere videobilder for å konstruere et multippelregistrert videobilde. En annen teknikk er å anvende mindre dimensjonerte detektorer for å tilveiebringe kompakt sampling av et enkelt bilde.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til medfølgende tegninger, hvor: Fig. la viser en typisk åpning og sensor som mottar lys

fra to punktkilder.

Fig. lb viser diffraksjonsmønsteret eller punktspredefunksjonen som korresponderer med fig. la. Fig. 2a viser fire multippelregistrerte videobilder. Fig. 2b viser et delbildeelementsmosaikk syntetisert fra fire multippelregistrerte videobilder på fig. 2a. Fig. 2c viser en bildeanordning egnet for å generere

multippelregistrerte videobilder.

Fig. 3 viser et skjema for hurtig utspørring av

multippelregistrerte videobilder.

Fig. 4 viser en bildeinterpolasjonsteknikk som kan bli anvendt ved denne oppfinnelsen blant annet for multippelregistreringsteknikken på fig. 2a, 2b og 2c. Fig. 5a, b og c viser prosessen for fjerning av tilslørin-gen som anvender degraderingsestimater. Fig. 6 viser et blokkdiagram over et system for

utførelse av teknikken på fig. 5a, b og c.

Fig. 7 viser en perspektivgrafikk over overflaten som korresponderer med omhyllingsmasken anvendt ved systemet på fig. 6. Fig. la er et forenklet skjematisk diagram som viser punkter A, B betraktet gjennom en sirkulær åpning 1 (vist i tverr-snitt) med diameteren D ved hjelp av en linse 3 til et kamera 5 som avføler strålingen med bølgelengden X, strålt ut eller reflektert fra de to punktene A og B. Vinkelen G motstående mellom to punkter A og B ved linsen 3 er lik Rayleigh grensen 0,244 X/D.

Fig. lb viser en kurve over korresponderende diffraksjons-mønster frembrakt ved linsen 3 ved hjelp av strålingen fra punktet A (heltrukken linje) og fra punktet B (stiplet linje) ved hvilke ordinaten korresponderer med fotonintensiteten og abscissen korresponderer med posisjonen langs X-aksen på fig. la. Slike diffraksjonsmønster av punktkildebilder er enestående karakteristikker over åpningen og blir kalt "punktspredefunksjoner".

Rayleigh kriteriet etablerer oppløsningsgrensen for to punkter betraktet gjennom en åpning. Nærmere bestemt bekrefter Rayleigh kriteriet at minimumsfølsomhetssepara-sjonen mellom to punkter A og B forekommer når toppen P(A) for diffraksjonstilsløringen i et punkt korresponderer med den første null Z(B) for en diffraksjonstilsløring for det andre punktet. Dette er nøyaktig betingelsen vist på fig. lb. Dette kriteriet er basert på det faktum at under denne separasjonen er der ikke lengre en merkbar diffraksjonsdal mellom toppene. Det er imidlertid et prinsipp ved foreliggende oppfinnelse at Rayleigh kriteriet angår oppførselen til det menneskelige øyet og ikke er en fundamental grense på oppløsningen av et bilde betraktet gjennom en bestemt åpning og i virkeligheten er en større oppløsning mulig, dersom behandlingen blir anvendt. Formen av det tilslørte bildet til to punkter, hvis separasjon er nøyaktig ved Rayleigh grensen, er nærmere bestemt forskjellig fra den til et enkelt punkt. Det tilslørte bildet for to punkter fortsetter dessuten å gå gjennom lette endringer under Rayleigh grensen inntil de to punktene virkelig sammenfaller på scenen. (Ved koinsidens er der naturligvis endelig ikke oppløsbarhet). Der er følgelig realiserbar informasjon i et tilslørt bilde av to punkter adskilt med en avstand under den til Rayleigh kriteriet. Utledelse av denne informasjonen blir tilveiebrakt ved hjelp av foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2a og 2b viser multippelbildereglstreringen anvendt ved denne oppfinnelsen med et enkelt eksempel på et videobilde som har kun seksten bildeelementer, Fire på hver side. På fig.2a innbefatter et videobilde "a", seksten bildeelementer hver sentrert rundt seksten respektive punkter ajj . Stedet for hvert av senterpunktene a^-j for de seksten bildeelementene er vist på fig. 2a, mens mosaikken for korresponderende bildeelementer selv er vist på fig. 2b med heltrukken linje.

Multippelbilderegistrering blir tilveiebrakt ved sampling og lagring av seksten bildeelementer med data innbefattende videobilde a på fig. 2a vist med heltrukken linje. Kameraet 5 blir så forskjøvet i x-retningen, for således å sample et andre videobilde b vist med stiplet linje innbefattende seksten bildeelementer bjj. Forskyvningen i x-retningen mellom videobildene a og b er lik halvparten av avstanden mellom senterpunktene a^ og a^. Seksten bildeelementer med data som korresponderer med seksten senterpunkter bj-j , blir samplet og lagret. Kameraet 5 blir igjen forskjøvet for å sample et tredje videobilde c vist med stiplet linje på fig. 2a. Videobildet c blir forskjøvet fra det opprinnelige videobildet a i y-retningen med halvparten av avstanden mellom senterpunktene a^ og & 21' De seksten bildeelementene som korresponderer med seksten senterpunkter cj-j blir så samplet og lagret. Kameraet 5 blir så forskjøvet fra stedet som korresponderer med videobildet c i x-retningen, med en avstand som korresponderer med halvparten av bildeelement-mellomrommet for å avføle et fjerde videobilde d vist på fig. 2a, med stiplet-prikket linje. De seksten bildeelementene som korresponderer med seksten senterpunkter djj med videobildet d blir så samplet og lagret.

En sammensetning av lagret data fra videobildene a, b, c og d blir så dannet ved reorganisering av data i den orden vist på

fig. 2b. Fig. 2b viser nærmere bestemt data som korrespon-

derer med bildeelementsenderpunktene a^, b-^, og d-j^ i et multippelregistrert eller sammensatt videobilde angitt med stiplet linje på fig. 2b. Hver av punktene a^j, b^i, c^^, og d^i er nå senteret for et korresponderende delbildeelement vist med stiplet linje på fig. 2b. Antall delbildeelementer i den resulterende sammensatte mosaikken, er lik kvadratet av samplingsforbedringen ganger antall bildeelementer ved ethvert av de opprinnelige videobildene (i vårt eksempel 2<2> x 16 = 64 delbildeelementer). Delbildeelementene med stiplet linje på fig. 2b er mindre enn bildeelementene med heltruk-

ket linje med en faktor lik 2.

Som en generell regel kan sies at ved en multippelregistre-

ring av n videobilder, blir videobildene forskjøvet fra et annet med en del (l/n)<!>/^ med bildeelementmellomrom. Mens fig. 2b viser en multippelbilderegistrering av fire videobilder ved hvilke bildeelementstørrelsen er redusert med en faktor lik 2, kan således andre reduksjonsfaktorer bli tilveiebrakt ved multippelbilderegistrering.

Selv om kornstørrelsen på videodata har blitt redusert ved multippelbilderegistreringen er ikke desto mindre bildet representert av dataen tilslørt i samsvar med punktspredefunksjonen til åpningen gjennom hvilke bildet blir betraktet.

Korrelasjon av den rommessige forskyvningen mellom video-

bilder med reorganisering av lagret videodata kan i praksis bli gjort ved hjelp av et kamera eller en sensor 5 montert på

en styrer 7 som antydet på fig. 2c. Styreren kan være en gyroskopisk stabiliserende plattform for et kamera, hvis gyrofeil kan bli automatisk avfølt og anvendt som video-rammeforskyvning. Plattformen 7 kan være en bildebevegelses-kompensator som anvender gyrostabilisering. Igjen ville gyrofeilen definere forskyvningen mellom påfølgende video-

bilder. En korrelasjonssporer kan også bli anvendt for å

spore den virkelige forskyvningen på grunn av kameraskjelving

mellom videobildene. Data fra korrelasjonssporeren vil definere forskyvningen mellom påfølgende videobilder. Hver av disse teknikkene er forenlige med eksisterende systemer.

Med henvisning til fig. 3 kunne et videobilde 10 syntetisert ved hjelp av multippelbilderegistrering av seksten stan-dardvideobilder på omkring 500 linjer hver, ikke bli helt fremvist på en standardvideoskjerm. I stedet kunne skjermen tilpasses kun en liten del 10' av multippelregistrerte videobilder. Data som er i disse delene 10a, 10c og 10d til videobildet på fig. 3 korresponderer følgelig med unødvendig avsøkningsutførelse av bildedanneren 5 i Y-retningen. Det er foretrukket ved oppfinnelsen å begrense avsøkning av bildedanneren 5 på fig. 2c i Y-retningen for å dekke kun delen fig. 10 vist på fig. 3 som 10', 10e og 10b. På denne måten kan data som innbefatter et multippelregistrert bilde 10' som er virkelig forskjøvet på en fjernsynsskjerm bli tilveiebrakt ved omkring fire ganger hurtigere enn ellers (for en 4-gangers multippelregistrering).

Med henvisning til fig. 2b skal det bemerkes at hver av punktene ajj , bjj , cj-j , dj-j korresponderer med et videodataord som kan bli lagret i lageret til en datamaskin. Ordet som korresponderer med hver av punktene ajj , bjj , cjj , dj-j kan ta ethvert tall i et område med verdier som korresponderer med en analog verdi for strålingsintensiteten avfølt ved det punktet av kameraet 5. Ved lavt ytelsessystem kan alternativt hvert ord enkelt være en binær verdi (svart eller hvit, på eller av). Det er ved foreliggende oppfinnelse overveid at hvert ord representerer en analog verdi som korresponderer med strålingsintensiteten avfølt av bildedanneren ved korresponderende senterpunkt ajj, bjj, etc.

Det kan være at det ikke er mulig å anvende multippelbilderegistrering for å generere delbildeelementvideodata. Dette kan f.eks. forekomme når gjenstander som skal bli betraktet i scenen beveger seg for hurtig i sammenligning med graden ved hvilken påfølgende videobilder blir generert som er utilstrekkelig korrelasjon for hurtig bevegende gjenstander mellom påfølgende videobilder. Ved denne spesielle situasjonen kan bildeinterpolering og zoom bli anvendt for å generere delbildeelementer i stedet for multippelbilderegistrering.

Med henvisning til fig. 4 blir et delbildeelement med videodata generert fra et enkelt videobilde. Eksempeldelen av videobildet a på fig. 4 innbefatter flere lagrede ord med videodata ved hvilke kun ordene som korresponderer med bildeelementsenterpunktene a^, & 21 °S a32 representere en ikke-riull intensitet, som korresponderer med det skyggelagte området på videobildet a på fig. 4.

Bildeinterpolasjon blir tilveiebrakt ved å beregne verdien for et punkt lokalisert mellom bildeelementene. Bildedataen blir interpolert mellom bildeelementene for å tilveiebringe en lineær overgang mellom tre punkter &\ 2> a21 °S a32 som vist på fig. 4 med en kraftigere heltrukken linje. Det resulterende interpolerte bildet er vist skravert på fig. 4. Det nye interpolerte bildet som korresponderer med det skraverte området inneholder mer informasjon enn det gamle bildet som korresponderer med det skyggelagte området.

Interpolasjon av analoge lntensitetsverdier blant delbildeelementer i det skyggelagte området blir gjort i samsvar med følgende ligninger som definerer intensitets-verdien for et dataord som representerer delbildeelementet a'ij<: ><a>'ij <a>ij dersom a-^-j er senterpunktet for et sampelbildeelement i det opprinnelige videobildet a.

Ellers gjelder:

a'ij - en lineær interpolasjon mellom analogverdier for tilliggende aj-j fra det opprinnelige videobildet a.

Data fra samplede videobilder kan oppdatere vurderingen fra tidligere interpolerte delbildeelementer dersom kombinert med en egnet vektfaktor. Ovenfor nevnte bildeinterpolasjon og zoomteknikk er velkjent og er beskrevet i forskjellige publikasjoner innbefattende f.eks. Pratt, "Digital Image Processing", Wiley & Sons, New York, side 110-116. Bildeinterpolasjon og zoomteknikk vil derfor ikke bli beskrevet nærmere her.

Kort sagt, ved bruk av enten multippelbilderegistrering eller bildeinterpolasjon og zoom, kan et videobilde som Innbefatter flere fine delbildeelementer bli konstruert ut fra flere videobilder som innbefatter flere normaldimensjo-nerte bildeelementer. Et stort antall med små detektorer kan også bli anvendt for å forbedre samplingstettheten. Informasjonen inneholdt i videobildet sammensatt av delbildeelementet er imidlertid fremdeles tilsløret i samsvar med diffraksjonsspredefunksjonen til åpningen gjennom hvilke bildet blir betraktet. Oppgaven med å fjerne tilsløringen i det minste delvis fra bildet og rekonstruere et ikke-tilslørt bilde fra informasjonen inneholdt i de høyt samplede videobildedelelementene er følgelig fremdeles tilstede.

Oppløsningen av et delbildeelementmultippelregistrert eller interpolert bilde kan bli øket ved anvendelse av degrade-ringsanslagsprosessen vist på fig. 5a.

Fig. 5a viser intensiteten som en funksjon av posisjonen langs x-aksene til et opprinnelig bilde (heltrukket linje) som har en skarp kant og et tilslørt bilde (stiplet linje) forvrengt fra det opprinnelige bildet ved punktspredefunksjonen til åpningen i kameraet 5. Det tilslørte bildet på fig. 5a kan bli retilslørt ved å konvolvere det med punktspredefunksjonen til kameraets 5 åpning. Et eksempel på denne konvolveringen er vist med prikket linje på fig. 5a og representerer det to ganger tilslørte bildet. Et estimat av degraderingen på grunn av åpningspunktspredefunksjonen kan bli tilveiebrakt ved å subtrahere det to ganger tilslørte bildet (prikket linje) fra det tilslørte bildet (stiplet linje) på fig. 5a. Resultatet av denne subtraheringen er vist på fig. 5b, som representerer degraderingsestimatet på grunn av den andre tilsløringen. Siden punktspredefunksjonen til åpningen i kameraet 5 alltid er den samme kan degraderingen på grunn av den andre tilsløringen på fig. 5b bli anvendt som et estimat av degraderingen på grunn av den første tilslørin-gen mellom det opprinnelige bildet på fig. 5a (heltrukken linje) og det tilslørte bildet (stiplet linje). Et estimat av det opprinnelige bildet kan følgelig bli tilveiebrakt fra det tilslørte bildet ved å tillegge degraderingsestimatet på fig. 5b til det tilslørte bildet (stiplet linje) på fig. 5a. Deres sum er vist med heltrukket linje på fig. 5c. Det vises til den økede hjørneoppløsningen eller skarpheten i det heltrukne linjebildet på fig. 5c.

Systemet vist på fig. 6 utnytter ovenfor nevnte andre tilsløringsestimatteknikk og innbefatter et kamera- eller videobildedanner 5 som mottar et opprinnelig bilde gjennom dets åpning. Punktspredefunksjonen til åpningen danner en tilsløring slik at det opprinnelige bildet blir overført inn I et tilslørt bilde sendt fra videobildedanneren 5 inn i multippelbilderegistreringen 15. I samsvar med beskrivelsen gitt tidligere i forbindelse med fig. 2a og 2b bevirker multippelbilderegistreringen 15 et tilslørt delbildeelement-bilde akkumulert I lageret 17. Lageret 17 lagrer en matrise med videodataord IXy som kunne gjenta et endelig samplet videobilde som innbefatter en mosaikk av flere multippelregistrerte videobilder generert av bildedanneren 5. Hvert videodataord IXy blir ført inn i en konvolverer 40. Matrisen 42 med dataord Pxv definerer punktspredefunksjonen for kameraets 5 åpning. Konvolvereren 40 konvolverer tilslørt bildedata IXy med punktspredefunksjonsmatrisen PXy for å generere et.to ganger tilslørt bilde definert av videodataord 1'ij i samsvar med følgende konvolvering:

Degraderingsestimatet på grunn av åpningstilsløringen blir tilveiebrakt ved subtrahereren 44 ved å subtrahere to ganger tilslørt bildedata I'ij fra opprinnelig en gang tilslørt bildedata Ijj i samsvar med følgende ligning:

Addereren 46 adderer deretter degraderingsestimatet Dj-j til opprinnelig ikke-tllslørt bildedata Ij-j for å tilveiebringe estimatet til opprinnelig ikke-tilslørte bilde i samsvar med følgende ligning:

Konvolvereren 40 konvolverer tilslørt bildedata Ixy med en impuls pluss den negative punktspredefunksjonsmatrisen Pxv for å generere forskjellen mellom et to ganger tilslørt bilde definert av videodataordene I'ij°g det en gang tilslørte bildet og summerer det med det en gang tilslørte bildet. Konfigurasjonen av fig. 6 er veiledende. I praksis er den foretrukne metoden å anvende en konvoiveringsmaske som utfører en konvolveringsprosess ekvivalent med den utført av kombinasjonen til konvolveren 40, subtrahereren 44 og addereren 46. Denne konvolveringsmasken er vist på fig. 7. Denne masken innbefatter det negative av sensordegraderingen og en positiv pulsfunksjon på sentralbildeelementet til vekten 2, Idet aggregatvekten til hele masken er ekvivalent med 1. Sammenfattet kan en formel bli gitt for hvert videodataord I"ij i i<te> rad og j<*e> spalte i matrisen med videodataord som representerer estimatet for det opprinnelig ikke-tilslørte bildet, som lyder som følgende:

Matrisen med videodata som Innbefatter dataordene I"ij korresponderer med bildet som har dets oppløsning øket i samsvar med prosessen vist på fig. 5a, b og c. Det skal bemerkes at hjørnedefinisjonen til det opprinnelige bildet på fig. 5a ikke er fullstendig gjenopprettet i det økede bildet på fig. 5c (heltrukken linje), som korresponderer med syntetiserte videodataord I"ij. Det er imidlertid klart at oppløsningen eller hjørnedefinisjonen er sterkt øket i sammenligning med det tilslørte bildet på fig. 5a (stiplet linje).

Claims (6)

1. Bildesystem for å øke bildeoppløsning innbefattende en bildedanner som kan betrakte en scene gjennom en åpning kjennetegnet ved hjelp av en punktspredefunksjon og en Innretning som reagerer på bildedanneren for å generere suksessive bilder med videodataord kjennetegnet av en første samplingsgrad, karakterisert ved at det innbefatter: en innretning for å omforme videodataordene til et syntetisert videobilde med videodataord, idet det syntetiserte videobildet er kjennetegnet av en andre høy samplingsgrad, en innretning for å øke oppløsningen av bildet representert av det syntetiserte videobildet, som Innbefatter en innretning for å konvolvere de syntetiserte videodataordene med punktspredefunksjonen for å generere et videodata-bilde som korresponderer med et to ganger tilslørt bilde, en innretning for å subtrahere det to ganger tilslørte bildevideodåtaordet fra et korresponderende ett av de syntetiserte videodataordene for å tilveiebringe et videodataord som korresponderer med et degraderingsestimat, og en innretning for å addere degraderingsestimatvideodata-ordet og korresponderende med de syntetiserte videodataordene for å tilveiebringe et øket bildevideodataord.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen for konvertering til et syntetisert videobilde innbefatter en multippelbilderegistreringsinnretning for å danne en mosaikk av fremviste påfølgende videobilder generert av bildedanneren.

3. System Ifølge krav 1, karakterisert ved at innretningen for å konvertere til et syntetisert videobilde innbefatter en innretning for å utføre bildeinterpolering i et enkelt av påfølgende videobilder.

4. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter en rekke av detektorer som har en detektor-til-detektor samplingsgrad større enn Nyquist graden.

5. System ifølge krav 1, karakterisert ved at økningsinnretningen utfører konvolveringen, subtraheringen og adderingen ved anvendelse av en enkel konvolveringsmaske.

6. Fremgangsmåte til å øke bildeoppløsningen i et bildesystem innbefattende en bildedanner som betrakter en scene gjennom et system som har en begrenset åpning kjennetegnet ved en punktspredefunksjon, karakterisert ved at fremgangsmåten innbefatter: økning av samplingstettheten til et tilslørt bilde for å frembringe et høyt samplet tilslørt bilde, konvolvering av det høyt samplede tilslørte bildet med punktspredefunksjonen for å generere et to ganger tilslørt bilde, subtrahering av det to ganger tilslørte bildet fra det høyt samplede tilslørte bildet for å tilveiebringe et degraderingsestimat, og addering av degraderingsestimatet til det sterkt samplede tilslørte bildet.