NO163871B

NO163871B - PROCEDURE FOR PAPER MAKING.

Info

Publication number: NO163871B
Application number: NO841616A
Authority: NO
Inventors: Lars Johnny Yrjans; Lars Harald Petander
Original assignee: Kemira Oy
Priority date: 1983-04-25
Filing date: 1984-04-24
Publication date: 1990-04-23
Also published as: DE3412535A1; FI71379C; FI71379B; NO841616L; CA1232713A; SE8402176D0; FI831400L; SE460730B; FI831400A0; SE8402176L

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte ved papirfremstil- The invention relates to a method for paper production

ling ved hvilken man får forbedring av tørrstyrkeegenska- by which an improvement in dry strength properties is obtained

pene eller for å gjøre papiret billigere anvendes tilsetningsmiddel av polysakkaridtypen sammen med et syntetisk retensjonsmiddel, slik som angitt i krav l's ingress. pretty or to make the paper cheaper, an additive of the polysaccharide type is used together with a synthetic retention agent, as stated in claim 1's preamble.

Hovedråemnet ved fremstilling av papir eller kartong er en masse fremstilt av tre ved kjemisk eller mekanisk bearbei-ding. I henhold til fremstilllingsmåten taler man om enten kjemisk eller mekanisk masse. Som andre råemnebestanddeler anvendes fyllmiddel (kaolin, talkum CaCO^, osv.) og forskjellige tilsetriingsbestanddeler. Tilsetningsbestanddelene anvendes på den ene side for å senke råmaterialomkostninge— The main raw material in the production of paper or cardboard is a pulp produced from wood by chemical or mechanical processing. According to the method of production, one speaks of either chemical or mechanical pulp. As other raw material components, fillers (kaolin, talc CaCO^, etc.) and various additives are used. The additive components are used on the one hand to lower raw material costs—

ne og på den annen side for å forbedre produktenes tryknings-egenskaper. Ved hjelp av tilsetningsbestanddeler etterstre- ne and on the other hand to improve the products' printing properties. With the help of additive components,

ber man å gi produktene spesielle egenskaper, å forbedre fyllmiddelretensjonen eller for å øke produktenes styrkeegenskaper. one is asked to give the products special properties, to improve filler retention or to increase the strength properties of the products.

For all anvendelse av papir eller kartong kreves det av For all use of paper or cardboard, it is required of

disse en viss styrke. Det krevete styrkenivå innvirker på valget av råstoffbestanddelene. Generelt kan det sies at jo bedre styrke en viss massebestanddel gir desto dyrere er den. Om man ved valg av masse ikke erholder tilstrekkelig styrke kan styrken økes ved å anvende såkalte styrkeforbed- ■ rende tilsetningsmidler. Slike er eksempelvis stivelse, vokslim og polyakrylamid. Med nåværende kjente styrkefor-bedringsmidler kan man vanligvis ikke senke råstoffomkostningene i vesentlig grad, fordi ektraomkostningene som for-årsakes av styrkebefordrende tilsetningsmidler er omtrent de samme som den tilsvarende reduksjon av råstoffomkostningene. these a certain strength. The required strength level influences the choice of the raw material components. In general, it can be said that the better strength a certain mass component provides, the more expensive it is. If sufficient strength is not obtained when choosing a mass, the strength can be increased by using so-called strength- ■ improving additives. These are, for example, starch, wax glue and polyacrylamide. With currently known strength-enhancing agents, it is usually not possible to lower raw material costs to a significant extent, because the additional costs caused by strength-enhancing additives are roughly the same as the corresponding reduction in raw material costs.

For å tilfredsstille styrkekravene tvinges man imidlertid generelt til å anvende disse tilsetningsmidler. In order to satisfy the strength requirements, however, one is generally forced to use these additives.

Mengden av anvendt styrkeforbedrende tilsetningsmiddel er The amount of strength-enhancing additive used is

for tørrhårde lim av polysakkeridtypen generelt 0,5 - 2 %, for dry-hard adhesives of the polysaccharide type generally 0.5 - 2%,

for vokslim og polyakrylamidlim 0,2 - 1 % av massens tørr-stoffvekt. I tidligere år har fyllmiddelretensjonen blitt tilveiebragt ved hjelp av alun. Imidlertid/da papirmaskine- for wax glue and polyacrylamide glue 0.2 - 1% of the mass's dry matter weight. In previous years, filler retention has been provided using alum. However/then paper machine-

nes hastighet har steget, har alunets effekt ikke vært tilstrekkelig, og man har begynt å anvende syntetiske polyme- speed has increased, the alum's effect has not been sufficient, and synthetic polymers have started to be used

rer, spesielt polyakrylamider. I den senere tid har man på rer, especially polyacrylamides. In recent times, people have been wearing

den ene side på grunn av omkostningshensyn og på den annen side for å oppnå bedre trykkresultater begynt å anvende ialt større mengder "fyllmidler. Av denne grunn har man ved visse fabrikker støtt på problemet med hensyn til papirets styrke og derfor tilsatt massen styrkeforbedrende midler. Denne kjente kombinasjonsanvendelse: har ikke ført til noen vesentlig økning av styrken. Den trolige årsak er at fyllmid- on the one hand due to cost considerations and on the other hand in order to achieve better printing results began to use ever larger amounts of "fillers". For this reason, at certain factories, problems have been encountered with regard to the strength of the paper and therefore strength-enhancing agents have been added to the pulp. This known combination use: has not led to any significant increase in strength. The probable reason is that the filler

let i st8rre grad enn de andre massebestanddeler har adsor- easily to a greater extent than the other pulp constituents have adsorbed

bert det tilsatte retensjonsmiddel. bert the added retention agent.

En kombinasjonsanvendelse av kationisk stivelse og anionisk retensjonsmiddel av polyakrylamidtypen er kjent også fra fremstilling av såkalt superfylte papirkvaliteter. Slike papirkvaliteter som inneholder to eller tre ganger mere fyllstoff enn vanlig er nemlig foreslått å fremstilles ved hjelp av den nevnte tilsetningsmiddelkombinasjon (STFI- A combined use of cationic starch and anionic retention agent of the polyacrylamide type is also known from the production of so-called superfilled paper qualities. Such paper qualities which contain two or three times more filler than usual are proposed to be produced using the aforementioned additive combination (STFI-

kontakt nr. 3, 1982, s. 3-4). Ved fremstilling av papir som inneholder eksempelvis 50 % kåolin kan man anvende 5 % kationisk stivelse og 0,3 % anionisk polyakrylamid. En slik anvendelse av kationisk stivelse sammen med en anionisk polymer baserer seg i henhold til flen nevnte publikasjon på contact no. 3, 1982, pp. 3-4). When producing paper containing, for example, 50% kaolin, 5% cationic starch and 0.3% anionic polyacrylamide can be used. Such an application of cationic starch together with an anionic polymer is based, according to the aforementioned publication, on

at de kationiske og anioniske bestanddeler doseres i hen- that the cationic and anionic components are dosed accordingly

hold til deres ladninger i samme forhold, hvorved stivel- hold their charges in the same ratio, whereby starch-

sen bringes til å avsette seg og forbli i papiret i større mengder enn massens adsorpsjonsevne. Forbedringen ved et fyllstoffinnhold på 0 % er skuffende liten. Tilsvarende resultater burde oppnås ved å dosere kun stivelse i en mengde på ca. 2 %. is then caused to settle and remain in the paper in larger quantities than the mass's adsorption capacity. The improvement at a filler content of 0% is disappointingly small. Similar results should be achieved by dosing only starch in a quantity of approx. 2%.

Kationisk stivelse og anionisk polyakrylamid har ved labo-ratorieforsøk (TAPPI 59 (1976); 6 120-122) vist seg å funr gere også som tokomponent retensjonsmiddelsammensetning. Cationic starch and anionic polyacrylamide have been shown in laboratory tests (TAPPI 59 (1976); 6 120-122) to also function as a two-component retention agent composition.

Ved forsøkene har man ikke undersøkt innvirkningen på The experiments did not examine the impact on

styrken. Også ved. disse forsøk ble det anvendt fyllstoff, 5-10 % Ti02, og doseringen av tilsetningsmiddel skjedde på the strength. Also wood. these experiments used filler, 5-10% Ti02, and the dosage of additive took place on

basis av retensjonsoptimering. basis of retention optimization.

Akrylamid, hvis molekylvekt optimalt er 100 000 - 500 000, kan anvendes i papir som tørrstyrkelim. En sammensetning av forskjellige anioniske akrylamider og kationiske stivelser er undersøkt som tørrstyrkelim uten nevneverdige positive resultater (J.P. Casey: Pulp and Papir Chemistry and Chemical Technology, 3. utg., vol. III, Wiley et Sons, 1981, s. 1456). En årsak til det dårlige resultat kan være at forholdene ikke har vært riktig valgt. Acrylamide, whose molecular weight is optimally 100,000 - 500,000, can be used in paper as a dry strength adhesive. A composition of various anionic acrylamides and cationic starches has been investigated as a dry strength adhesive without significant positive results (J.P. Casey: Pulp and Paper Chemistry and Chemical Technology, 3rd ed., vol. III, Wiley et Sons, 1981, p. 1456). One reason for the poor result may be that the conditions have not been chosen correctly.

Det er nå overraskende funnet at en anvendelse av et tilsetningsmiddel av polysakkaridtype og syntetisk polymer retensjonsmiddel kan anordnes slik at det oppnås en overraskende forbedring i forhold til teknikkens stand med hensyn til papirets eller kartongens tørrstyrkeegenskaper med mindre tilsetningsmengder enn tidligere. It has now surprisingly been found that the use of an additive of the polysaccharide type and synthetic polymer retention agent can be arranged so that a surprising improvement is achieved in relation to the state of the art with respect to the dry strength properties of the paper or cardboard with smaller amounts of addition than before.

De vesentlige særpreg ved oppfinnelsen fremgår av krav l's karakteriserende del, ytterligere trekk fremgår av kravene 2-4. The essential features of the invention appear from the characterizing part of claim 1, further features appear from claims 2-4.

Med tilsetningsmiddel av polysakkaridtypen menes her polysakkarider som angitt i krav 1 som er påtenkt tilsatt papirmassen, som hovedsakelig er kjente som tørrstyrkefor-bedrende tilsetningsmidler og som tidligere er beskrevet i nevnte publikasjon (J.P. Casey s. 1475-1514). Med disse midler kan man ved siden av tørrstyrkeegenskapene også innvirke på separasjon av vann fra papirmaskinens bane, en optimal dannelse av papirhanen, og spesielt når det gjelder derivater også på retensjonen og også på våtstyrkeegenskap-ene. Det nevnte middel har evnen til å danne hydrogen-bindinger med cellulose og således øke papirets styrke. På grunn av prisfaktorene er de mest anvendte av denne type tilsetningsmiddel av polysakkaridtypen stivelser og derivater derav. På grunn av gode retensjonsegenskaper kan kationiserte stivelsestyper med fordel anvendes. Additive of the polysaccharide type here means polysaccharides as stated in claim 1 which are intended to be added to the pulp, which are mainly known as dry strength-improving additives and which have previously been described in the aforementioned publication (J.P. Casey pp. 1475-1514). With these means, in addition to the dry strength properties, one can also influence the separation of water from the paper machine path, an optimal formation of the paper tap, and especially in the case of derivatives also on the retention and also on the wet strength properties. The agent mentioned has the ability to form hydrogen bonds with cellulose and thus increase the paper's strength. Due to the price factors, the most used of this type of additive are polysaccharide-type starches and derivatives thereof. Due to good retention properties, cationized starch types can be used with advantage.

De syntetiske retensjonsmidler har en høy molekylvekt, er langkjedete polymerer, såsom polyetylenoksyd eller polyakrylamid, de sistnevnte enten som sådanne eller delvis eller fullstendig hydrolyserte eller substituerte éTler kopolymeriserte. Polyetylenoksyd er ikke-ionisk og dets molekylvekt er passende over 1 000 000. De sistnevnté kan være anioniske, kationiske eller ikke-ioniske, og deres molekylvekt er over 200 000, passende over 1 000 000. Midlenes anvendelse som sammensetninger eller blandinger er også mulig. The synthetic retention agents have a high molecular weight, are long-chain polymers, such as polyethylene oxide or polyacrylamide, the latter either as such or partially or completely hydrolyzed or substituted or copolymerized. Polyethylene oxide is non-ionic and its molecular weight is suitably above 1,000,000. The latter can be anionic, cationic or non-ionic and their molecular weight is above 200,000, suitably above 1,000,000. The use of the agents as compositions or mixtures is also possible .

Med i det vesentlige fyllstoff-frie papir- eller kartongkvaliteter menes slike ved hvis tilvirkning det ikke anvendes fyllstoff overhodet eller kun i en liten mengde, maksimalt 10% og generelt under 5% Essentially filler-free paper or cardboard qualities are those whose production does not use filler at all or only in a small amount, a maximum of 10% and generally less than 5%

Retensjonen av kationisk stivelse ved anvendelsesmengder i henhold til oppfinnelsen er 90 - 100% (Casey, s. 1492, 1495). Økningen av stivelsesmengden erholdt ved hjelp av oppfinnelsen kan således ikke begrunnes med at man ved hjelp av retensjonsmidlet skulle via forbedringen av polysakkarid-tilsetningsmidlets retensjon erholde vesentlig bedre styrkeegenskaper (i motsetning til de kjente fremgangsmåter, ved hvilke styrkeegenskapene økes ved å avsette et tilsetningsmiddel av polysakkaridtypen og en polymer med motsatte ladninger slik at styrkeegenskapene derved øker). The retention of cationic starch at application amounts according to the invention is 90 - 100% (Casey, pp. 1492, 1495). The increase in the amount of starch obtained by means of the invention cannot thus be justified by the fact that with the aid of the retention agent, via the improvement of the polysaccharide additive's retention, significantly better strength properties should be obtained (in contrast to the known methods, in which the strength properties are increased by depositing a polysaccharide-type additive and a polymer with opposite charges so that the strength properties thereby increase).

På den andre side har ikke retensjonstilsetningsmidlet i seg selv noen særlig forhøyende virkning på styrkeegenskapene, da anvendelsesmengden stopper på et nivå i henhold til oppfinnelsen, dvs. ved en størrelsesorden som tilsvarer normal anvendelse av et retensjonsmiddel. Således bør den overraskende effekt ifølge oppfinnelsen tilskrives en kraftig synergistisk effekt av de anvendte midler. On the other hand, the retention additive in itself does not have a particularly enhancing effect on the strength properties, as the amount of use stops at a level according to the invention, i.e. at an order of magnitude that corresponds to the normal use of a retention agent. Thus, the surprising effect according to the invention should be attributed to a strong synergistic effect of the agents used.

Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen velges retensjonsmidlet fra tilfelle til tilfelle ved anvendelse av kjente fremgangsmåter, eksempelvis ved retensjonsforsøk i laboratorieskala slik at optimale retensjonsresultater erholdes. Forholdene (massens, vannets, limningens og lignende innvirkninger) avgjør om det beste resultat oppnås med anioniske, kationiske eller ikke-ioniske retensjonsmidler. Det avvikes således fra kjente fremgangsmåter ved at ladningene av tilsetningsmidlet av polysakkaridtype og retensjonsmidlet ikke behøver å oppheve hverandre, og ikke engang behøver å være av motsatt fortegn. In the method according to the invention, the retention agent is selected on a case-by-case basis using known methods, for example during retention tests on a laboratory scale so that optimal retention results are obtained. The conditions (mass, water, gluing and similar effects) determine whether the best result is achieved with anionic, cationic or non-ionic retention agents. There is thus a departure from known methods in that the charges of the polysaccharide-type additive and the retention agent do not need to cancel each other out, and do not even need to be of opposite sign.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan passende tillempes ved fremstilling av papir- og kartongkvaliteter som er helt eller delvis frie for mineralske fyllmidler, såsom kraftpapir, avispapir eller kartong. Utnyttelse av oppfinnelsen begrenser seg imidlertid ikke til fremstilling av disse. Ved fremstillingen.av kvaliteter med fyllstoffmiddel-innhold bør man imidlertid ta i betraktning retensjonshjel-pemidlets tendens til å absorberes generelt i første rekke på fyllstoffpartiklenes overflate. Ved en økning av reten-sjonsmiddeldoseringen over den mengde som fyllmidlet adsor-berer, slik at retensjonsmidlet kan fungere på en måte som oppfinnelsen forutsetter og festes til fibrene, så blir man ofte tvunget til å anvende uøkonomisk store tilsetningsmengder. Derfor er det fordelaktig at ved fremstilling av fyll-stoffholdig papir i henhold til oppfinnelsen at fyllstoffmidlet behandles særskilt med et retensjonsmiddel som er funnet å være egnet derfor (som kan være det samme retensjonsmiddel som i henhold til oppfinnelsen) og deretter tilsettes fyllstoffmidlet i henhold til oppfinnelsen til den behandlete masse. En annen måte er å forbehandle fyllstoffet i henhold til i og for seg kjent fremgangsmåte (eksempelvis i henhold til fremgangsmåten i det nevnte STFI-kontakt-publikasjon: fyllstoffoverflaten mottak kationisk stivelse når fyllstoffmidlet først dispergeres anionisk). På denne måte forandrer fyllstoffmidlets overflate fullstendig karakter, hvorved det muligvis kan blandes til massen allerede innen retensjonsmidlet tilsettes, uten at man mister styrkeegenskapfordelene som oppnås med polymersy-stemet i henhold til oppfinnelsen. Forbehandlingen av fyllstoffmidlet kan naturligvis anordnes til å skje i nærvær av massen. The method according to the invention can be suitably applied to the production of paper and cardboard qualities which are completely or partially free of mineral fillers, such as kraft paper, newsprint or cardboard. Utilization of the invention is not, however, limited to the production of these. When producing qualities with a filler content, however, one should take into account the retention aid's tendency to be absorbed generally primarily on the surface of the filler particles. If the retention agent dosage is increased above the amount that the filler adsorbs, so that the retention agent can function in a way that the invention requires and attach to the fibers, then one is often forced to use uneconomically large amounts of addition. Therefore, it is advantageous that when producing filler-containing paper according to the invention that the filler is treated separately with a retention agent that has been found to be suitable for this (which can be the same retention agent as according to the invention) and then the filler is added according to the invention of the treated pulp. Another way is to pre-treat the filler according to a method known per se (for example according to the method in the aforementioned STFI contact publication: the filler surface receives cationic starch when the filler is first dispersed anionically). In this way, the surface of the filler completely changes its character, whereby it can possibly be mixed into the mass already before the retention agent is added, without losing the strength property advantages achieved with the polymer system according to the invention. The pre-treatment of the filler can of course be arranged to take place in the presence of the mass.

Noen utførelseseksempler i henhold til oppfinnelsen beskri-ves i de følgende eksempler Some design examples according to the invention are described in the following examples

EKSEMPEL 1 EXAMPLE 1

Masseblandingen var 50 % kjemisk masse, 50 % mekanisk masse. Massen ble tatt ut av et maskinkar; og 1 denne masse var det i et blandekar tilsatt 0,7 % kationisk stivelse "Posamyl B" (Avebe, Holland) samt for å oppnå ønsket limningsgrad 0,125 % harpikslim "T-lim" (Hercules, USA) The pulp mixture was 50% chemical pulp, 50% mechanical pulp. The pulp was taken out of a machine vessel; and 0.7% cationic starch "Posamyl B" (Avebe, Holland) was added to this mass in a mixing vessel, as well as 0.125% resin glue "T-glue" (Hercules, USA) to achieve the desired degree of gluing

og 0,4 % alun. Til massen ble tilsatt forskjellige mengder anionisk polyakrylamid som var funnet å være best egnet for massen, samt i en andre prøveserie først 0,4 % kationisk stivelse og deretter forskjellige mengder polymer. Av massen ble fremstilt ark med flatevekt 60 g/m 2 og disse ble undersøkt. Resultatene var som følger: and 0.4% alum. Different amounts of anionic polyacrylamide which had been found to be most suitable for the mass were added to the mass, as well as in a second test series first 0.4% cationic starch and then different amounts of polymer. Sheets with a basis weight of 60 g/m 2 were produced from the pulp and these were examined. The results were as follows:

Fra resultatene kan man se at til og med en tilsetning på 0,01 % polyakrylamid forbedrer arkenes styrke. Ifølge teknikkens stand burde så små tilsetninger av polyakrylamid ikke innvirke særlig på massens styrke. From the results it can be seen that even an addition of 0.01% polyacrylamide improves the strength of the sheets. According to the state of the art, such small additions of polyacrylamide should not particularly affect the strength of the mass.

EKSEMPEL 2 EXAMPLE 2

Dette eksempel ble utført som i eksempel 1 med den for-skjell at massen ble tatt før blandekaret, dvs. den inneholdt ingen tilsetningsmidler. Limmidlet ble tilsatt massen først, og deretter polyakrylamid og til slutt 0,4 % kationisk stivelse. This example was carried out as in example 1 with the difference that the mass was taken before the mixing vessel, i.e. it contained no additives. The adhesive was added to the mass first, and then polyacrylamide and finally 0.4% cationic starch.

Resultatene var som følger: The results were as follows:

Spaltningsstyrken var mindre enn i eksempel 1 fordi den kationiske stivelse var til stede med 0,7 % mindre. Resultatene viser imidlertid at tilsetningen av polyakrylamid forbedrer styrken. The splitting strength was less than in Example 1 because the cationic starch was present at 0.7% less. However, the results show that the addition of polyacrylamide improves strength.

EKSEMPEL 3 EXAMPLE 3

Dette eksempel ble utført som i eksempel 2, men stivelsen ble tilsatt før polyakrylamid og dens mengde ble variert. Resultatene var som følger: This example was carried out as in example 2, but the starch was added before the polyacrylamide and its amount was varied. The results were as follows:

Ved flere forsøk innen papirindustrien har lovende resultater erholdt i laboratorieskala overhode ikke stemt når disse overføres til produksjonsmaskinen. Derfor har kjemi-kaliesystemet i henhold til oppfinnelsen ble forsøkt i en kartongmaskin. Maskinen var av den såkalte Inverform-typen. Overflate- og det bakre sjikt ble fremstilt av ren kjemisk masse og til mellomsjiktet ble anvendt ca. 50 % mekanisk masse. En større mengde mekanisk masse begrenses av den ferdige kartongs spaltestyrke. Den errormalt 85 - 90 J/m<2 >og for dette tilsettes til mellomsjiktets masse 0,8 % kationisk stivelse. Også større menger, til og med 2 % er forsøkt, men uten resultat. In several experiments within the paper industry, promising results obtained on a laboratory scale have not been consistent at all when these are transferred to the production machine. Therefore, the chemical-potassium system according to the invention has been tried in a cardboard machine. The machine was of the so-called Inverform type. The surface and rear layers were made from pure chemical pulp and approx. 50% mechanical mass. A larger amount of mechanical pulp is limited by the splitting strength of the finished board. It is ground 85 - 90 J/m<2> and for this, 0.8% cationic starch is added to the mass of the middle layer. Larger amounts, even 2%, have also been tried, but without success.

EKSEMPEL 4 EXAMPLE 4

Fabrikutprøvning ble utført. Kationisk stivelse ble hele tiden dosert til blandekaret. Dens mengde varierte fra 0,6 - 1,2 %. Derved ble oppholdt en spaltningsstyrke på ca. 90 J/m 2. Polyakrylamid ble tilsatt etter filtret og dets dosering ble øket gradvis. Når doseringen steg til 0,042 % steg spaltningsstyrken til 120 J/m 2. Factory testing was carried out. Cationic starch was constantly dosed to the mixing vessel. Its amount varied from 0.6 - 1.2%. Thereby, a splitting strength of approx. 90 J/m 2. Polyacrylamide was added after the filter and its dosage was gradually increased. When the dosage rose to 0.042%, the splitting strength rose to 120 J/m 2.

EKSEMPEL 5 EXAMPLE 5

Et annet fabrikforsøk ble utført. Ved dette forsøk ble hele tiden 1,2 % kationisk stivelse dosert til blandekaret. Po-lyakrylamidets doseringsmengde og tilsetningssted ble variert, samt ved visse prøvetilfeller ble dosert en ekstra mengde stivelse til etter tilsetning av polyakrylamidet. Another factory trial was carried out. In this experiment, 1.2% cationic starch was constantly dosed to the mixing vessel. The dosage amount of the polyacrylamide and the point of addition were varied, and in certain test cases an extra amount of starch was dosed after the addition of the polyacrylamide.

I respektive tilfeller var de beste resultatene og de der-til hørende polyakrylamidmengder de følgende: In each case, the best results and the corresponding amounts of polyacrylamide were the following:

EKSEMPEL 6 EXAMPLE 6

Ved å utføre forsøk med en laboratoriearkformer ble under-søkt innvirkningen av forskjellige retensjonsmidler av polyakrylamidtypen på papirets tørrstyrkeegenskaper. Den anvendte masse inneholdt 45 % cellulose og 55 % slipmasse. Massen ble tatt ut av utjevningsbeholdere, og den inneholdt 1,2 % kationisk stivelse. Av massen ble fremstilt ark med flatevekt på 60 g/m'<1>' ved hjelp av en sirkulasjonsvannark-former og til massen ble tilsatt 0,02 % polyakrylamid like før massen ble innført i arkformen. Resultatene var: By carrying out experiments with a laboratory sheet former, the influence of different retention agents of the polyacrylamide type on the paper's dry strength properties was investigated. The pulp used contained 45% cellulose and 55% sanding pulp. The pulp was taken out of leveling containers and it contained 1.2% cationic starch. Sheets with a basis weight of 60 g/m'<1>' were produced from the mass using a circulating water sheet former and 0.02% polyacrylamide was added to the mass just before the mass was introduced into the sheet form. The results were:

Det vil ses at de beste resultater erholdes ved anvendelse av enten kationisk eller anionisk retensjonsmiddel, dvs. såvel kationisk som anionisk polyakrylamid ga en god styrke sammen med kationisk stivelse. It will be seen that the best results are obtained by using either a cationic or anionic retention agent, i.e. both cationic and anionic polyacrylamide gave good strength together with cationic starch.

EKSEMPEL 7 EXAMPLE 7

Et forsøk i henhold til eksempel 6 ble gjentatt med den for-skjell at det som masse ble anvendt en som inneholdt 23 % avfallscellulose og 77 % slipmasse, mengden av kationisk stivelse var 0,7 % og polyakrylamiddoseringen var 0,03 % An experiment according to example 6 was repeated with the difference that the pulp used was one that contained 23% waste cellulose and 77% grinding pulp, the amount of cationic starch was 0.7% and the polyacrylamide dosage was 0.03%

og arkene ble fremstilt som 100 J/m 2 uten sirkulasjonsvann. Resultatene var: and the sheets were prepared as 100 J/m 2 without circulating water. The results were:

På nytt kan det ses at det oppnås en fordelaktig samvirkning med kationisk stivelse og såvel anionisk som kationisk polyakrylamid. Again, it can be seen that a beneficial interaction is achieved with cationic starch and both anionic and cationic polyacrylamide.

EKSEMPEL 8 EXAMPLE 8

Med en laboratoriearkformer ble fremstilt av masse som inneholdt 25 % slipmasse og 75 % (vikk)kartongavfall 60 J/m<2 >sirkulasjonsvanns ark. Til massen ble tilsatt i god tid (minst 0,5 timer) innen arkfremstilllingen enten en negativ guargummilim eller amfotært guargummilrm. Mengdene var i begge tilfeller 1,2 %. Like før massen ble ført i arkformeren ble den tilført 0,03 % forskjellige retensjonsmidler av polyakrylamidtypen. Resultatene var: Using a laboratory sheet former, 60 J/m<2 >circulation water sheets were produced from pulp containing 25% sanding pulp and 75% (weak) cardboard waste. Either a negative guar gum glue or amphoteric guar gum glue was added to the mass well in advance (at least 0.5 hours) before the sheet was made. The amounts in both cases were 1.2%. Just before the pulp was fed into the sheet former, 0.03% of various retention agents of the polyacrylamide type were added. The results were:

Det kan ses at en lignende fordelaktig samvirkning som erholdes med kationiske stivelsesretensjonsmiddelblandinger også kan oppnås med plantelimretensjonsblandinger. It can be seen that a similar beneficial interaction obtained with cationic starch retention agent compositions can also be achieved with plant adhesive retention compositions.

Claims

1. Method in the production of paper or cardboard to improve the dry strength properties of the paper or cardboard by adding an additive of the polysaccharide type and a synthetic retention agent to the fiber mass suspension, as well as any filler, characterized in that the additive of the polysaccharide type is added, calculated on the basis of the mass dry weight, 0.2 - 3% starch or derivative thereof, suitable cationic starch and as synthetic retention agent 0.005 - 0.1% of a polyacrylamide or derivative or copolymer thereof, or polyethylene oxide or mixtures thereof is added, whereby: A) the addition is carried out to the fiber suspension which is essentially free of additive, B) at least part of the retention agent is added to the fiber suspension before filler addition, or C) the fiber mass is added to pretreated filler.

2. Method according to claim 1, characterized in that 0.8 - 1.5% polysaccharide type additive is added to the fiber suspension, calculated as the dry weight of the mass,

3. Method according to claim 1 or 2, characterized in that 0.02 - 0.05% synthetic retention agent is added to the fiber suspension, calculated on the dry weight of the mass.

4. Method according to any of the preceding claims, characterized in that at least part of the additive of the polysaccharide type is added to the fiber suspension before the synthetic retention agent.