NO163460B - Anordning for aa holde penser for jernbaneskinner fri for snoe. - Google Patents

Abstract

En anordning for å holde togveksler fri for snø. innbefatter minst én utenfor sporområdet ved den ene siden av sporene anordnet luftutblåsingsanordning (2,4). Luftutblåsingsanordningen innbefatter minst ett bokslignende viftestrmmatings, langstrakt luftutblåsingselement (2,4) som strekker seg hovedsakelig parallelt med sporene. Lu ftutbl åsingselementet er utformet med en hovedsakelig over hele sin lengde forløpende spalteformet utblasings-åpning (16) som er orientert mot sporområdet for over dette å fremskaffe et hovedsakelig horisontalt luftgardin over skinnene.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for å holde penser for jernbaneskinner fri for snø.

Man har tidligere forsøkt å holde penser fri for snø og is ved renblåsing av pensene, eventuelt med oppvarmet luft. De foreslåtte løsningene er imidlertid beheftet med ulike svakheter. Således beskrives i U.S. patentskrift nr. 2,898,062 en anordning ved hvilken utblåsingsmunnstykkene er festet på skinnene.

Dette er en løsning som i mange land, for eksempel i Sverige, overhodet ikke er tillatt ettersom inngrep i skinnene som kan påvirke deres holdbarhet er forbudt. En ytterligere ulempe ved en slik anordning med distinkte munnstykker som fremkaller stråleformet luftutblåsing er at "døde" mellomrom ofte oppstår mellom strålene hvor snø blir liggende.

En annen løsning er beskrevet i svensk utlegningsskrift

nr. 7510738-3, som består av et par munnstykker anordnet i området mellom skinnene og rettet mot motsatt side for å blåse over skinnene. Denne anordning har den ulempe at man ved ploging av sporet må løfte plogen ved passasje av luftblåsings-anordningene for at disse ikke skal ploges bort, slik at området omkring anordningene må feies rent manuelt. På fig. 1 vises nemlig mellomrommet mellom skinnene, samt mellomrommet utenfor disse som må holdes fritt for snørydningsmaskiner, dels ute pa~^<. linjen på venstre side av figuren, dels på stasjonen på høyre side av figuren. Aktuelle avstander er på figuren angitt i mm.

Fra publisert norsk patentsøknad nr. 84 4564 er kjent en anordning hvor luft blåses gjennom dyser for frembringelse av luftstråler. Dyseteknikken bygger vanligvis på det prinsipp at det ikke er den frembrakte strålen selv som er vesentlig, men den omstendighet at den trekker med seg, medinjiserer, omgivende luft. Denne medinjeksjon medfører ikke bare at luft medbringes, men også snø, som ellers ville falle på ufarlige steder.

Videre frembringer dette mellom strålene, et undertrykk som medfører ansamling av snø mellom skinnene.

Videre er fra EP-søknad nr. 01 4485 kjent en anordning for oppvarming av jernbaneveksler med gassbrennere, hvilke er anordnet med jevne mellomrom langs ledninger som forløper parallelt med sporene i vekselområdet.

En felles ulempe ved flere av tidligere kjente løsninger består i at anordningene innbefatter installasjoner mellom skinnene og som krever at man går ned i banevollens masse eller kultlager.

Ulempene ved tidligere kjente løsninger anses å bli eliminert med anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse, som muliggjør installasjon ved siden av sporområdet og helt uavhengig av dette. Gjennom oppfinnelsen tilveiebringes et tilnærmet horisontalt, sammenhengende luftgardin over sporområdet, slik at hele sporområdet beskyttes mot fallende snø.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er således av den typen som innbefatter minst en utenfor sporområdet ved den ene siden av sporene og hovedsakelig parallelt med disse anordnet, vifteforsynt luftutblåsningsinnretning, og anordningen ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at luftutblåsingsinnretningen innbefatter et bokslignende, langstrakt luftutblåsingselement som ved sin mot sporområdet vendte side er utformet med et munnstykkelignende fremspring som strekker seg i alt vesentlig over luftutblåsingselementets hele lengde og i den mot sporområdet rettete enden oppviser en over elementets hele lengde forløpende spalteformet utblåsingsåpning for over sporområdet å frembringe en tilnærmet horisontal, sammenhengende luftstrøm

overfor sporene, og ved at det bokslignende luftutblåsingele-mentets volum overstiger 1 m<3> for å muliggjøre utblåsing av en stor luftstrøm under lavt trykk.

Ved å forsyne anordningen med en langstrakt, spalteformet luftutblåsingsåpning frembringes et bredt, hovedsakelig horisontalt luftgardin hvorved man unngår problemene med "døde" soner mellom luftstrålene, hvor snø kan samles opp.

Videre, ved å utforme luftutblåsingselementet for luftvif-ting ved lavt trykk, samt å tilpasse det for store luftstrøm-mer, oppnår man effektiv fjerning av snø uten anvendelse av dyr trykkluftutrustning.

Ifølge en fordelaktig utførelsesform av oppfinnelsen er luftutblåsingselementet delt i det minste i to deler som er svingbart forbundet med hverandre, slik at den ene delen kan svinges unna for å lette adgangen til en sporpens eller pensdeler, for eksempel ved vedlikehold og reparasjon.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til figurene 2 til 9 på vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 viser i tverrsnitt mellomrommene ved og mellom sporene som må holdes fri for snøryddingsmaskiner, dels for spor ute på linjen, venstre del av figuren, dels på stasjonen, høyre del av figuren. Fig. 2 er et oversiktsbilde av en jernbanepens sett ovenfra, med en anordning ifølge oppfinnelsen med to luftutblå-singsanordninger. Fig. 3 viser en luftutblåsingsinnretning ved anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser luftutblåsingsinnretningen på fig. 3 sett i sideretning og oppvisende dens plassering i forhold til sporeet. Fig. 5 viser et arrangement av to inntil hverandre anordnede luftutblåsingsinnretninger for frembringelse av et bredt, sammenhengende luftgardin. Fig. 6 viser et delriss av endepartiet av det bokslignende luftutblåsingselementet ved anordningen ifølge oppfinnelsen, forsynt med strypeorganer og luftrettere, og fig. 7 og 8 viser forstørrede bilder av henholdssvis strypeorganer og luftretteren på fig. 6. Fig. 9 viser en utførelsesform ved hvilken luftutblåsingselementet er oppdelt i to deler med den ene delen svingbar. Fig. 2 viser en oversikt sett ovenfra av et pensområde med en utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen. Anordningen består av to inntil hverandre anordnede luftutblåsingsinnretninger med luftutblåsingselementer matet fra hver sin ventil 6,8. Luftutblåsingsinnretningene er anordnet utenfor sporområdet ved den ene siden av dette og hovedsakelig parallelt med sporene.

Som det fremgår av fig. 3, består luftutblåsingsanordningene av et bokslignende langstrakt luftutblåsingselement 2 eller 4

med hovedsakelig firkantet tverrseksjon. Luftutblåsingselementets 10 ene langside 12 er utformet med en munnstykkelignende utskytning 14 hvis åpne fremre ende danner en langstrakt spaltelignende utblåsingsåpning 16. Gjennom åpningen 16 er luft beregnet for å blåses ut for dannelse av et sammenhengende

bredt luftgardin. Luftutblåsingselementet er tilsluttet med endevegger 18,20, samt utformet for tilslutning til en ventil ved 22.

Fig. 4 viser luftutblåsingselementets 2,4 plassering ved siden av jernbaneområdet, slik at det ikke på noen måte gjør inngrep i det foreskrevne frie rommet omkring sporet. Luftutblåsingselementet er således plassert ved den ene siden av sporet og i avstand fra dette med den langstrakte luftutblåsings-spalten 16 forløpende hovedsakelig parallelt med sporet. Luftutblåsingselementet er videre slik anordnet at en hovedsakelig horisontal luftstrøm dannes tvers over sporets hele bredde ved 23.

På fig. 5 er en utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen med to luftutblåsingselementer anordnet inntil hverandre for å fremskaffe et bredt sammenhengende luftgardin. De to utblås-ingselementene 2 og 4 er med fordel plassert med et smalt mellomrom 24 for å hindre at vibrasjoner overføres fra den ene luftutblåsingsanordningen til den andre.

På fig. 6 vises en del av et luftutblåsingselement 2,4,

ved hvilket et strypeorgan 26 er anbrakt over den spalteformede utblåsingsåpningen 16 for å strype luftutblåsingen. Ved hensiktsmessig plassering av slike strypeorganer kan den oppståtte luftgardins styrke og form reguleres. Strypeorganet 26 er utformet som en strypeplate på hvilken flenser 28,30 er ombøyd. Flensene er tilpasset for ved montering av strypeorganet 26 å gripe inn i utskytningens 14 hovedsakelig horisontale veggpartier, se også fig. 7.

For å sikkerstille konstante dimensjoner på spalten 16, hvilket er betydningsfullt for at anordningen skal fungere bra, er stag 44 anordnet i det bokslignende luftutblåsingselementet 2,4 mellom dettes bunn- og overdel. Staget utgjøres hensiktsmessig av fastsveisede flate stenger, se fig. 6 og 9.

For å styre lu>ftgardinet er luf trettere 32 i form av styreplater anordnet i rommet inne i den utskytende delen 14,

se fig. 6. Som det fremgår av fig. 8, er styreplaten forsynt med en festeflens 34 for fastsetting inne i den utskytende delen 14. Gjennom; hensiktsmessig plassering og utforming av slike styreorganer kan luftutblåsingen styres, for eksempel

slik at man får en luftstrøm av så lik styrke som mulig, uavhengig av avstanden fra matningsstedet på luftutblåsingselementet 2,4, se fig. 3. Ikke bare styreplatenes antall og plassering langs den utskytende delen 14 , men også platenes bøyning, kan varieres for å oppnå den ønskede luftutblåsing.

Luftutblåsingselementet 2,4 kan hensiktsmessig være inndelt i to deler, hvorved den ene delen 36 er svingbart festet til den andre delen 38, se figur 9. Delen 36 er festet til delen 38 ved hengsler 40 ved den til side 12 motstående siden av elementet. Ved fremsiden 12 finnes låseorganer 42 for å låse delen 36 i forhold til delen 38 i arbeidsstilling. Ved frigjøring av låseorganet 42 kan delen 36 svinges unna for å

gi plass til for eksempel deler av penser for eksempelvis vedlikehold. Denne utførelsen er også antydet ved luftutblåsingselementet 4 på fig. 5.

Luftutblåsingselementene 2, 4 er dimensjonert under hensyntagen til kommersielt tilgjengelige viftestørrelser. På denne måten kan oppnås luftgardiner som effektivt beskytter pensområdet mot nedfallende snø med forholdsvis store luftstrøm-mer under lavt trykk. Ved at man for matningen av anordningen kan anvende aksialvifter istedenfor lufttrykkskompressorer, reduseres såvel energiforbruket som kostnader av størrelsesorden en 10-potens.

Nedenfor skal gis et eksempel på en praktisk hensiktsmessig dimensjonering av luftutblåsingsinnretningen.

Ved mating av et slikt utblåsingselement med en vifte med effekt 7,5 kw får man en luftstrøm av størrelsesorden 5 m<3>/s med et trykk av størrelsesorden 1000 Pa. I et slikt luftgardin går strømningshastigheten opp til 8 m/s ovenfor den lengst borte frå luftutblåsingsinnretningen beliggende skinnen. Dette har vist seg å være en praktisk, formålstjenlig dimensjonering.

Slike luftutblåsingselementer anbringes inntil hverandre for frembringelse av en sammenhengende luftstrøm av ønsket utstrek-ning, kf. fig. 5'. Jernbanepenser kan ha en lengde av opptil 21 m, og for å dekke et slikt pensområde kreves således fire stykker ved siden av hverandre anordnede luftutblåsingsinnretninger av ovenfor angitte dimensjoner.

For å spare energi er viften eller viftene hensiktsmessig termostatstyrte, for eksempel slik at viftene starter når temperaturen synker under frysepunktet.

Claims (4)

1. Anordning for å holde togpenser fri for snø, innbefattende minst en utenfor sporområdet ved den ene siden av sporene og hovedsakelig parallelt med disse anordnet, vifteformet luftutblåsingsinnretning, karakterisert ved at luftutblåsingsinnretningen innbefatter et bokslignende, langstrakt luftutblåsingselement (2,4) som ved sin mot sporområdet vendte side (12) er utformet med et munnstykkelignende fremspring (14) som strekker seg i alt vesentlig over luftutblåsingselementets hele lengde og i den mot sporområdet rettete enden oppviser en over elementets hele lengde forløpende spalteformet utblåsingsåpning (16) for over sporområdet å frembringe en tilnærmet horisontal, sammenhengende luftstrøm overfor sporene, og ved at det bokslignende luftutblåsingselementets (2,4) volum overstiger 1 m<3> for å muliggjøre utblåsing av en stor luftstrøm under lavt trykk.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at luftstrømmen over skinnene er regulerbar med over utblåsingsåpningen (16) anordnete strupeorganer (26).

3. Anordning som angitt i hvilket som helst av kravene 1 eller 2,karakterisert ved at organer (32) for å styre luftens retning, er anordnet i fremspringet i form av med ulik vinkel anordnete styreplater.

4. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert ved at luftutblåsingselementet (2,4) er delt i det minste i to deler (36,38) som er svingbart sammenkoplet med hverandre for ved behov å muliggjøre en bortsvingning av den ene delen fra dens arbeidsstilling.