NO162967B - Fremgangsmaate til fremstilling av en polymerisasjonskatalysatorkomponent og anvendelse av komponenten. - Google Patents

Description

Emballasjelukke.

Foreliggende oppfinnelse angår et emballasjelukke av den art hvor en forsegling som er anbragt over en åpning i emballasjen utsettes for trykkspenninger ved bretning eller på annen måte.

Det er tidligere kjent å bruke lukkeblad, såkalte oblater, over åpninger, f.eks. tommeåpninger i emballasjer. I det tilfelle hvor en emballasje er beregnet for oppbevaring av et væsl£jj;f.ormet material, eller når det av annen grunn er bnskelig å fremstille en væsketett lukke, er det ofte over denne åpning anordnet et lukkeblad av et material som herunder fortrinnsvis har bestått av et termoplastisk material som normalt oppfyller kravene til ugjennomtrengelighet for væske. I de tilfeller hvor emballasjen og lukkebladet utsettes for trekkpåkjenninger, f.eks. ved bretning, har det imidlertid vist seg å være vanskelig å oppnå god væsketetthet på grunn av brist i oblatmaterialet. Det har derfor vært forsokt å lose denne vanskelighet ved å gjore lukkebladet kraftigere. Imidlertid mister dette da i hoy grad sin elastisitet slik at når det opptrer trekkpåkjenninger i oblaten vil disse påvirke forseglingen mellom oblaten og det material som omgir hullet slik at det blir fare for lekkasje.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en lukkeanordning hvor disse vanskeligheter er overvunnet ved at forseglingen består av to eller flere lukkeblad, som er storre enn åpningen i emballasjen, er forbundet med hverandre i en som langs omkretsen av åpningen, og at det ene av lukkebladene er festet til emballasjematerialet rundt åpningen' langs sommen, mens lukkebladene i det minste på den storste del av åpningsområdet ikke er festet til hverandre.

En spesiell utforelsesform for lukket i henhold til oppfinnelsen er beregnet for en væsketett emballasjeeske som består av sidevegger, bunn og fliker som kan brettes inn over emballasjeåpningen ved den ovre del av sideveggene. Oppfinnelsen skal nå forklares nærmere ved hjelp av denne utforelsesform som skal beskrives under henvisning til vedfbyde tegninger. Fig. 1 viser et perspektivriss av en emballasjeeske med oppbrettede endefliker, og viser lukket i den foretrukkede utforelsesform. Fig. 2 viser samme emballasjeeske med innbrettede endefliker.

Fig. 3 viser et snitt A-A i fig. 2, i storre målestokk.

I fig. 1 og 2 betegner 1 en emballasjeeske som har sidevegger 2, 3 og, på baksiden, h og 55 en bunn som ikke vises på tegningen og en topp som består av fire fliker 6, 7, 8 og 9 som kan brettes inn. Den ene av disse fliker, nemlig fliken 6, er forsynt med to langsgående perforeringer hvorved det oppnås en rivestrimmel 10.

I den flik 8 som vender mot denne flik er det anordnet en omtrent halvsirkelformet uttagning 11 slik at rivestrimmelen 10 blir lett tilgjengelig med en finger når emballasjen er lukket.

Over den åpning som begrenses av begrensningslinjene for sideveggene i emballasjen og de fliker som kan brettes inn er det anordnet to lukkeblad eller oblater 12 og 13.- 12 betegner det indre og 13 det ytre av disse lukkeblad.

Oblatene eller lukkebladene 12 og 13 er, i de områder som er skyggelagt i fig. 1 festet både til hverandre og til det emballasjematerial som ligger under, dvs. til flikene 7 og 9 og "til de deler 21 og 22 av flikene 6 henhv. 8 som ligger nær åpningen i emballasjen. Over åpningen i emballasjen, dvs. i området 1M-, er oblatene ikke festet til hverandre. Hvis det skulle anses fordelaktig kan de to oblater festes til hverandre innenfor en mindre del av midtpartiet av området 1<*>+, uten at egenskapene ved lukke derved blir vesentlig dårligere. Det vesentlige er at en tilstrekkelig stor del av området m- har oblatpartier som er fri i forhold til hverandre. Ved eskehjornene 15) 16, 17 og 18 er lukkebladene 12 og 13 forseglet til det emballasjematerial som ligger ved hjornene, hvorved det oppnås et helt tett lukke. ;Det fremgår av fig. 3 at emballasjeesken 1 består av et to-lag-material, nemlig et ytre, stivt fibermaterial 2h dom bestemmer emballasjeformen og et indre material 23 som ikke slipper væske gjennom og som fortrinnsvis består av et termoplastisk material som er lamellert til fibermaterialet 2^. Hvis det ansees onskelig kan emballasjeesken selvsagt i stedet bestå av flere materiallag eller også av bare ett. ;Av de to lukkeblad 12 og 13 er minst det ene, nemlig den indre oblat 12, fremstilt av et termoplastisk material. Dette er av en slik kvalitet og har en sådan tykkelse at det lett lar seg strekke. ;Den ytre oblat 13 skal være fremstilt av et kraftigere material som kan oppta de indre og ytre krefter som normalt opptrer og er forholds<y>is stivt i forhold til den indre oblat 12. Dette material kan være kartong eller termoplast. Hensiktsmessig er de to oblater 12 og 13 fremstilt av samme sort termoplastisk material, noe som er fordelaktig av hensyn til forseglingen, idet materialtykkelsene imidlertid er forskjellige forsåvidt som den indre oblat 12 er tynnere enn den ytre oblat 13. Av hensiktsmessige materialer kan nevnes polyeten, polyvinylklorid, polypropylen og. flere. For å oppnå en god forsegling mellom flikene 6, 7 , 8 og 9 som kan brettes inn består hensiktsmessig også det indre lag 23 av eskematerialet av samme material som den indre oblat 12. ;Det gods som befinner seg inne i emballasjen og som kan være i ;form av væske, vil således hindres i å trekke ut gjennom fiber-veggene 2h i emballasjen eller gjennom lukket, takket være materialene 23 og 12 som ikke slipper væske gjennom. ;Ved fremstilling av en emballasje blir de fire fliker 6, 7 , 8 og ;9 brettet utover, slik at den åpning som befinner seg i den ovre del av emballasjen frigjores helt, hvoretter emballasjen fylles med godset 20. Lukkebladene eller oblatene 12 og 13 består opprinnelig av deler av baneformet material som hensiktsmessig er nostet i ruller. Etter hvert som de fylte emballasjer fores frem i emballasjemaskinen, anbringes kontinuerlig stykker av de baneformede materialer over åpningen i emballasjen og forsegles både til hverandre og ^til underlaget innenfor de områder som er angitt, ved hjelp av passende forseglingsorganer. Når det indre lag 23 i emballasjeesken og oblatene 12 og 13 består av samme slags material oppnås det derved en meget god forsegling. I forbindelse hermed skilles også stykkene 12 og 13 fra de baneformede materialer, hvorved emballasjene får det utseende som er vist i fig. 1. ;Som siste trinn i fremstillingen av emballasjene blir de ovre fliker på emballasjeesken brettet inn idet forst flikene 7 og 9 sammen med de tilsvarende deler av dekkoblatene 12 og 13 blir brettet inn, og deretter flikene 6 og 8 med de deler av oblatene.som ligger innenfor områdene 21 og 22. Som det fremgår av fig. 3 vil herved oblatene brettes dobbelt. Eksempelvis vil partiene 21 og 22 brettes oppover og innover, idet partier av oblatene er forseglet til det ija$re lag 23 på flikene 6 og 8. Flikene 6 og 8 brettes over hverandre med flik 6 overst, hvoretter den del av fliken 6 som ligger utenfor rivestrimmelen 10 tilfores varme ved hjelp av varmeforseglingsorganer, hvorved det termoplastiske material mellom flikene i dette område vil smelte eller gjores i hoy grad myke og klebes sammen slik at det oppnås en forsegling mellom disse fliker. ;Ved at det ikke finnes noen innstikningsfliker, trenger flikene 6 og 8 ikke å utsettes for kraftige påkjenninger i forbindelse ;med lukkingen av emballasjen, noe som kan skade lukket til tross for at det er utformet formålstjenlig. Likeledes lettes fremstillingen betraktelig. Det er også betydelig lettere å åpne en emballasje av den art som er beskrevet, noe som selvsagt er en fordel. ;Den storste fordel ved emballasjen ligger imidlertid i dubleringen av lukkebladene og de spesielle forseglingsforhold. Som det fremgår av fig. 3 oppstår et trekk i oblatene på grunn av at flikene 6, 7, 8 og 9 brettes inn over emballasjeåpningene. Dette trekk skyldes at den ytre radius på brettestedet, f.eks. 21, er storre enn den indre radius. Dette trekk kan ikke unngås, men i henhold til oppfinnelsen kan de skadelige virkninger av det elimineres. Ved at det brukes to oblater som er fri i forhold til hverandre hvorav den indre fortrinnsvis er tynnere og dermed mer elastisk enn den ytre vil nemlig trekktendensen, i stedet for å konsentreres til området for selve bretten, noe som ville være tilfelle hvis oblatene var festet til hverandre også i området 1<*>f, og bre seg ut over hele overflaten av den indre oblat 12. Strekket i denne oblat pr. flate- og lengde-enhet blir derfor meget lite

og vil holde seg innenfor grenser som kan tillates. Noe brudd i den indre oblat 12-vil derfor ikke oppstå. Den ytre oblat 13

som er fremstilt av et kraftigere material og som gjor tjeneste som en beskyttelse for den indre, kan ganske- visst komme til å slå sprekker i områdene ved brettene. Disse påvirker imidlertid ikke tetthetsforholdene for lukket, da tettheten fortrinnsvis opprettholdes av den indre oblat 12.

Claims (6)

1. Emballasjelukke, av den art hvor en forsegling som er anbragt over en åpning i emballasjen utsettes for trekkspenninger ved

bretting eller på annen måte, karakterisert ved at forseglingen består av to eller flere lukkeblad (12,13), som er storre enn åpningen i emballasjen, er forbundet med hverandre i en som langs omkretsen av åpningen, og at det ene (12) av lukkebladene er festet til emballasjematerialet rundt åpningen langs sommen, mens lukkebladene i det minste på den storste del av åpningsområdet ikke er festet til hverandre.

2. Emballasjelukke som angitt i krav 1 , for en væsketett embaDas^eske som består av sidevegger, bunn og fliker som kan brettes inn over emballasjeåpningen ved den ovre del av sideveggene, karakterisert ved at det innerste lukkeblad (12) i sommen langs omkretsen av åpningen er forbundet både med innsidene av flikene (6,7,8,9) og med deler av eskematerialet som ligger mellom nabo-flikkanter ved eskehjornene (1 5,1 6,1 7» 1 8).

3. Emballasjelukke som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det ytterste lukkeblad (13) er fremstilt av et material som kan oppta de påkjenninger som kan opptre under normal håndtering av emballasjen, mens det innerste lukkeblad (12) er fremstilt av et material som er mer elastisk og ikke slipper væske gjennom.

Emballas jelukke som angitt i krav 3>karakterisert ved at innsidene av flikene (6-9) og de to lukkeblad (12,13) er fremstilt av samme art termoplastisk material, idet dog innerste lukkeblad (12) er tynnere enn det ytterste.

5. Emballasjelukke som angitt i krav ^ - h, karakterisert ved at flikene (6-9), sammen med deler av lukkebladene (12,13) er brettet inn over emballasjeåpningen som er dekket av lukkebladene, slik at det nærmest lukkebladene vil ligge to fliker (7 og 9) som er rettet mot hverandre og over disse en mellomliggende flik (8) og overst en ytre flik (6) som er forsynt med rivestrimmel (10) og som med den del som strekker seg utenfor strimmelen, som strekker seg over hele lengden av fliken, er forseglet til den flik (8) som ligger under.

6. Emballasje lukke som angitt i krav 5,karakterisert ved at forseglingene, både mellom lukkebladene (12,13) °g mellom det innerste lukkeblad (12) og innsidene av flikene (6-9), samt mellom flikene (6 og 8) er utfort ved hjelp av det termoplastiske material, som er av samme art på lukkebladene og på innsidene av flikene.