NO162739B - Fremgangsmaate og innretning for kvantitativ besemmelse avhemoglobinnivaaet i en biologisk proeve. - Google Patents

Description

Forbindelseselement for bruk i en bygningskonstruksjon .

Foreliggende oppfinnelse angår et forbindelseselement for bruk i

en bygningskonstruksjon, hvor hvert forbindelseselement omfatter et nav og et antall armsett som rager utover fra navet og er innrettet til å samvirke med et tilsvarende utformet hult endroarti i et rammeelement.

Som nevnt er forbindelseselementet beregnet for bruk i en bygningskonstruksjon. Det dreier seg herunder i forste rekke :>m hvelvlignende bygningskonstruksjoner.

Det blir i 6ken.de utstrekning bruk for slike hvelvkonstruksjmer for å innelukke rom for forskjellige formål. Spesielt egnet er hvelvkonstruksjoner for innelukking av områder der det er uhensiktsmessig eller ikke-onsket å benytte innvendige soyler eller avstivninger, f.eks. i forbindelse med svommebassenger, tennisbaner, solarier, drivhus o.l.. Ved utforelse av hvelv-konstruks joner er det onskelig at det benyttes elementer med så få storrelser og former som mulig, hvorved fremstillingen og lagerfbringen av elementene og reisingen av hvelvkonstruksjonen forenkles.

Oppfinnelsen går ut på et forbindelseselement av den innlednings-vis nevnte art, hvor det særegne består i at minst ett av armsettene omfatter en midtre arm, to sidearmer på motsatte sider av den midtre arm og innrettet til å komme i inngrep med det tilsvarende rammeelement, samt to innstillingsanordninger som hver er i inngrep med den midtre arm og en av sidearmene nær de ytre ender av disse og som er innrettet til uavnehgig. av. hverandre å regulere avstanden mellom den ytre ende av sidearmen og den ytre ende av den midtre arm for derved å regulere vinklen mellom vedkommende sidearm og andre armsett og å regulere vedkommende armsett mellom glidepasning og fast inngrep overfor det tilsvarende hule endeparti.

Oppfinnelsen skal nærmere beskrives under henvisning til vedfoyde tegninger som viser forbindelseselementet i forbindelse med en bygningskonstruksjon. Fig. 1 viser dels skjematisk og dels bortbrutt i perspektivriss en konstruksjon som visér forskjellige trekk ved oppfinnelsen. Fig. 2 viser et grunnriss av den konstruksjon som er vist i fig.l. Fig. 3 viser et detaljriss, i storre målestokk, delvis i snitt, av en forbindelse mellom konstruksjonsdeler, i et plan vinkelrett på en linje som står loddrett på overflaten av den konstruksjon som er vist i fig. 1.

Fig. h viser et snitt etter linjen h— h i fig. 3«'

Fig. 5 viser et snitt etter linjen 5-5 i fig. 3-

Fig. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 i fig. 3-

Som vist på vedfoyde tegninger, omfatter den konstruksjon hvor forbindelseselementer i henhold til oppfinnelsen skal benyttes,

en ramme 10 som omfatter en spennring 12, en trykkring lh, meridianelementer eller -deler 16, forbindelseselementer eller --deler 18, og ringelementer ell.er -deler 20. Som vist på tegningene og beskrevet her, er den omdreiningsflate som dannes av rammen av en halvkule som er frembragt ved å dreie en kvadrant av en sirkel rundt en loddrett akse, men det er klart at også andre omdreiningsflater, f.eks. paraboloider eller ellipsoider, kan komme på tale og at omdreiningsaksen ikke trenger å være loddrett.

Meridiandelene 16 ligger alle på meridiankurver i omdreiningsflaten og strekker seg mellom den vannrette spennring 12, som ligger ved foten av konstruksjonen, og den vannrette trykkring 1<*>+ som ligger ved toppen av konstruksjonen. En meridiankurve er definert som den kurve som er dannet ved snittet mellom en omdreiningsflate og et plan som går gjennom omdreiningsaksen. De plan som definerer meridiankurvene hvor meridiandelene 16 ligger, er fortrinnsvis valgt slik at alle de romvinkler som dannes mellom naboplan er like, slik at når det gjelder en halvkule slik som vist på tegningen, definerer nabo-meridiandeler 16 like sek-torer av halvkulen. Det vil være klart fra ovenstående beskrivelse at meridiandelene ligger på geodetiske linjer i omdreiningsflaten og for den halvkule som er vist, på storsirkler i kulen.

Beliggenheten av forbindelsesdelene 18 er bestemt ved skjæringene med meridiandelene 16 i flere plan vinkelrett på omdreiningsaksen 22. Skjæringene mellom disse plan og halvkulen som er vist på tegningen, danner vannrette paralleller i halvkulen, som er små-sirkler i kulen men ikke er geodetiske linjer.

Ringdelene 20 er anordnet på omdreiningsflaten, eller halvkulen som vist, og strekker seg mellom nabo-forbindelsesdeler som ligger i samme vannrette plan. De ligger imidlertid ikke på parallellene i halvkulen men snarere, som meridiandelene 16, på geodetiske linjer i omdreiningsflaten eller storsirkler i den halvkule som er vist. Når det gjelder den halvkule som er vist, er hver av disse geodetiske linjer hvor en ringdel er anordnet, definert ved skjæringen mellom halvkuleflaten og et plan som er begrenset ved hjelp av beliggenhetene av to naboforbindelsesdeler som er anordnet på samme vannrette parallell og senteret i halvkulen. Nabo-ringdeler danner således en vinkel med hverandre, som her skal betegnes "forbindelses-vinkelen", som er litt mindre enn l80° på grunn av den omstendighet av at de ligger på forskjellige skjærende geodetiske linjer.

En folge av dette geometriske forhold mellom de forskjellige deler i rammen er at alle meridiandelene 16 og ringdelene 20 kan være likt krummet til radien for halvkulen når de fremstilles, hvorved fremstillingen av disse deler blir forenklet. Andre lignende fordeler i forbindelse med andre elementer i hvelvkonstruksjonen vil fremgå etterhvert som slike elementer blir beskrevet i detalj.

Det skal nå henvises til fig. 3-6, hvor forskjellige detaljer ved konstruksjonen av hvelvet er vist. I sin alminnelighet omfatter den forbindelsesdel 18 som er vist, en midtre muffe 2h med to meridianarm-satser 26 hvor det på hver er tilsluttet en rbrformet meridiandel 16, og to ringarm-satser 28 hvor det på hver er tilsluttet en rbrformet ringdel 20. En meridianhette.30 er hensiktsmessig festet til og ligger over meridiandelene og forbindelsesdelene mens ringhetter 32 er festet til og ligger over ringdelene. Den ytre dekkflate for konstruksjonen er dannet ved hjelp av plater 3^ av passende material, f.eks. plexiglass, som er festet til og ligger over ringhetten og meridianhettene og er festet på plass ved hjelp av klem-stenger 36.

Spesielt er hver forbindelsesdel 18 fortrinnsvis utformet i et eget aluminium-stopestykke som omfatter den midtre hylse 2<>>+, to meridianarm-satser 26 bg to ringarm-satser 28. Muffen 2h har stort sett form av en ring med en midtre åpning 38 som strekkar seg langs en linje i rett vinkel på omdreiningsoverflaten. Åpningen 38 er begrenset av sylindriske sidevegger 39 som,

som vist, strekker seg innover fra begge ender av ringen og ender midt i denne i en hylle ^0 som rager innover og begrenser et hull hl. Hullet og hyllen kan utnyttes for å lette festet av nedhengende gjenstander f.eks. lysarmaturer eller eventuelt kan hyllen strekke seg over hele åpningen og dermed stenge hullet. Overflatene av ringen ved endene av åpningen 38 er omtrent flate slik at muffen lett kan passes inn på den overliggende meridianhette på en. måte som skal beskrives nedenfor.

Utsiden av den ringformede muffe omfatter to meridianskuldre h2

i form av flate, sirkelformede plater som er parallelle med hverandre og med en linje loddrett på omdreiningsflaten gjennom åpningen 38 og hvorfra meridianarm-satsene 26 rager frem. Den ytre flate av den ringformede muffe omfatter dessuten to ringskul-dre hh i form av flate sirkelformede flater som er parallelle med en linje loddrett på omdreiningsflaten gjennom åpningen 38 og hvorfra ringarm-satsene 28 rager frem. Ringskuldrene er ikke parallelle med hverandre slik som meridianskuldrene, men danner derimot snarere en spiss vinkel med hverandre på grunn av den o omstendighet at ringarm-satsene for hver del og ringdelene som er festet til disse forbindelsesdeler ligger på segmenter med forskjellige skjærende geodetiske linjer i omdreiningsflaten.

Utover fra de to meridianskuldre h2 og i det vesentlige vinkelrett på dem rager det frem meridianarm-satser 26. Hvert meridianarm-sett omfatter en midtre arm h6 og to sidearmer *f8. Lengdeflåtene på armene er hensiktsmessig krummet slik at de gir glidepasning for innerflaten på den tilsvarende meridiandel 16. Hver av side-meridianarmene er forsynt med et tversgående gjenget hull 50 nær den ytre ende, i det vesentlige tangentialt til omdreiningsflaten og i dette hull er det satt inn en settskrue 52 som kan innstilles slik at den ligger mot en uttagning 53 i den midtre meridianarm h6 for derved å tvinge sidearmen bort fra den midtre arm og bevirke en tett pasning av armen mot innsiden av meridiandelen.

På samme måte strekker ringarm-satsene 28 seg utover fra og i det vesentlige vinkelrett på ringskuldrene hh og hver av dem omfatter en midtre arm 5^ og to sidearmer 56. De langsgående overflater på disse ringarmer er hensiktsmessig krummet slik at de gir glidepasning med innsiden, av de tilsvarende ringdeler. Hver av side-dalene 56 er også forsynt med et tversgående gjenget hull 58 nær den ytre ende og stort sett tangentialt til omdreiningsflaten og i dette hull er det satt inn en settskrue h- 6 som kan innstilles slik at den ligger mot en uttagning 61 i den midtre ringarm 5<*>+ <E derved tvinge sidearmen 56 bort fra den midtre arm $ h og bevirke en tett pasning av armen mot innsiden av ringdelen.

Det er ovenfor bemerket at de ringdeler 20 i hvelvrammen 10 som ligger nær hverandre danner en vinkel med hverandre som er litt mindre enn 180° på grunn av den omstendighet at de ligger på forskjellige skjærende geodetiske linjer og at denne vinkel her er omtalt som forbindelses-vinkelen. Denne spesielle geometriske anordning gir spesielle fordeler ved at den forenkler fremstillingen av ring- og meridian-delene, såvel som ringnettene, meridianhettene og klemstengene som skal beskrives nedenfor i detalj, ne nemlig ved at alle disse deler må krummes i bare en retning om en akse og i det spesielle halvkule-tilfelle som er vist her bare med en krumningsradius. Dette geometriske forhold krever imidlertid også at den forbindelsesvinkel som dannes mellom nabo-ringdeler er forskjellig for hver ring i hvelvet. I praksis har det vist seg at variasjonen i denne vinkel kan holdes på en minste storrelse innenfor et spesielt hvelv ved bruk av et tilstrekkelig antall meridianer. I et halvkuleformet hvelv med de folgeride parametre vil eksempelvis forskjellen i forbindelsesvinklene være 9° 27'36" mellom topp- og bunn-ringene i hvelvet, bortsett fra spennringen og trykkringen hvor det ordinært ikke brukes noen forbindelsesdeler. På grunn av den enkle utforelse som er beskrevet ovenfor av ring-armsatsene for forbindelsesdelene, kan de to sett skruer 60 i hvilken som helst armsats settes til i forskjellig grad slik at den vinkel som vedkommende ringarm-sats 26 i den samme forbindelses-

del danner med hverandre, og dermed er det mulig å variere forbindelsesvinkelen mellom nabo-ringdeler, I praksis har det vist seg at en eneste stopeform for denne utforelse kan brukes for alle forbindelsesdeler i et enkelt hvelv og den storste variasjon i forbindelsesvinkelen for de forskjellige ringer kan lett oppnås ved passende innstilling av settskruene 60 i ringarm-satsene.

Hver av de meridiandeler 60 og ringdeler 20 som er vist og som er festet til forbindelsesdelene er Ske hule ror med sirkelformet tverrsnitt og fortrinnsvis utfort av aluminium etter krumningen av omdreiningsflaten. Rorene har innvendige og utvendige diametre slik at de passer med glidning over henhv. meridianarmene og ring-armene, og stoter mot henhv. meridianskuldrene og ringskuldrene.

Delene 16 og 20 er forsynt med hull nær endene og på slikt sted at

de kan innrettes i forhold til de gjengede hull 50 og 58 i side-meridianarmene hQ og sideringarmene 56 slik at settskruene 52 og 60 kan innstilles etter at delene er satt inn over sine respektive armsatser. Hver av delene 16 og 20 er videre forsynt med henhv. langsgående ribber 62 og 63 som rager utover fra vedkommende del ,

og er anbragt på den overflate av delen som ligger nær utsiden av hvelvet og som har tversgående hull 6h og 65 for å lette festet av merdianhettene 30 og ringhettene 32 slik som det skal beskrives nedenfor.

Som det vil ses mest klart av fig. k og 6 er hver meridianhette 30

i f l

som ligger over og er festet til meridiandelene og festedelene og som bærer platene 3^ i avstand fra meridiandelene, fortrinnsvis er krumt langstrakt sprbytestykke av aluminium med en midtdel 66. Den midtre del er forsynt med ben 67 som rager nedover og som har slik stbrrelse og form at de passer tett over ribben 62 på den tilhorende meridiandel 16. Benene er forsynt med tversgående hull 68 som har samme storrelse som og er anordnet nær hullene 6<*>+ i ribbene. Stifter 70 strekker seg gjennom hullene 68 i benene og hullene 6h i ribbene, og fester■derved meridianhetten 30 fast til meridiandelen 16. Den midtre del 66 er også forsynt med et hode 72 som strekker seg oppover og har en sammenhengende langsgående uttagning 73 i sin ovre flate. Lengdeflåtene for uttagningen 73

er forsynt med flere parallelle spor som virker som gjenger for skruer som brukes for å feste klem-stengene 36 slik som det skal beskrives nedenfor.

Videre er midtdelen 66 av meridianhetten 30 forsynt med to armer 7h som rager utover fra midtdelen og stort sett er vinkelrette på hodet 72 og benene 67. Armene 7<*>f har stort sett en flat underside og en flat overside hvor platene 3<*>+ hviler og hvor de er festet på en måte som skal beskrives nedenfor. Som vist er det imidlertid anordnet små nedtrykninger i ovre og nedre overflate av hver arm nær hodet. Disse nedtrykninger, som strekker seg på langs av meridianhetten 30 danner kanaler for avtrekk av vann som måtte lekke inn i rommene mellom platene 3^) meridianhetten 30 og klemstengene 36. Disse rom blir også opptatt av flate fjærer 75 méd tre armer, slik som vist. En arm av hver fjær er satt inn i sporet 73 og de ovrige armer.utover kraft på hodet og på kanten av platene ?>h. Flere fjærer 75 er anordnet langs lengden av meridianhettene og nedsetter derved bevegelse i forhold til hverandre av platene og meridianhettene på grunn av endringer i omgivende temperatur.

Meridianhetten 30 er dessuten forsynt med to undersider eller fotter 76, som hver rager frem fra den nedre ende av benene 67 tvers på lengden av hetten og stort sett parallelt med armene 7h. Fottene 76 er litt bredere i tverrsnitt enn det tilsvarende parti av armene 7<1>* og har ved endene en kant 78 som strekker seg langs meridianen. Fottene kan således tjene som innvendige kanaler eller avtrekk hvor kondensat som samler seg på innsiden av hvelvet på grunn av temperaturforskjeller mellom inn- og uteiden kan flyte nedover langs meridianene til bunnen av hvelvet.

Ringhetten 32 som er vist best i fig. 5? nar lignende form som meridianhetten 30 ved at den har en midtre del 80, ten 82 med tverrhull 8h anordnet nær hullene 65 i ribbene 63 i ringdelen 20 og hvor det er satt inn stifter 86 for å feste ringhetten til den tilhorende ringdel. Dessuten er midtdelen 80 av ringhetten 32 forsynt med et hode 88 som har omtrent samme form som hodet på midtdelen 66 på meridianhetten og har en langsgående uttagning 90 med langsgående spor for å lette festet av klemstenger. Videre er midtdelen 80 forsynt med armer 92 som har samme form som armene 7h og hvor platene 2>h hviler. Rommene mellom platene 3^5 ringhetten 32, og klemstengene 36 er også opptatt av flere flate fjærer 75 som bidrar til å stabilisere de innbyrdes beliggenheter av disse elementer under endringer i den omgivende temperatur.

Ringhetten 32 har imidlertid, som vist, bare en fot 9^ som ligger på oppsiden av ringen men som forovrig har samme form som foten 76 på en meridianhette 30 bortsett fra at den ikke har en lignende kant ved enden. Videre ligger foten 9^ i avstand fra den nedre ende av sitt ben 82 slik at den ligger over og passer til foten 9*+ på den tilhorende meridianhette 30. Dessuten er endene av armene 92 på hver ringnette passende bearbeidet slik at de ligger under og passer til undersiden av armene 7^ på den tilhorende ringhette og dermed slik at endene av ringnettene ikke berorer benene 67 på den tilhorende meridiandel. Foten 9<*>f på ringhetten 32 og dens ben 82 danner således en innvendig kanal eller et avtrekk hvor kondensat på innsiden av hvelvet kan flyte nedover til de avtrekk som dannes av benene 76 på meridianhetten 30 og dermed nedover i disse avtrekk forbi de enkelte ringer i hvelvet. Denne strom blir lettet ved den omstendighet at ringhettene, som ligger på storsirkier, har sitt hoyeste punkt midt mellom forbindelsesdelene og sine laveste punkter der hvor de moter meridianhettene.

Det er klart at de sproytestopestykker som danner ringhettene 32 og meridianhettene 30 må være krummet likt med formen av de ringdeler 20 og meridiandeler 16 som ligger under. Oppnåelsen av denne krumning for hettene blir sterkt forenklet ved bruk av geodetiske linjer for både ringdelene og meridiandelene. Hettene trenger bare å krummes om.en enkel akse når det brukes slike linjer.

I det hvelv som er vist og som har form av en halvkule blir dessu-

ten fremstillingen ytterligere forenklet fordi alle ringhetter 32

og meridianhetter 30 kan tildannes med samme krumningsradius.

Platene 3*f, som også er krummet slik at de passer til omdreinings-

flaten for hvelvet, dekker de tre dimensjonale mangekanter som begrenses av ringer og meridianer som skjærer hverandre. Hver av platene 3^ hviler, som vist, på den flate overside av armene 7^

på to ringhetter 32 og på den flate overside av armene 92 på to meridianhetter 30. Nabo-plater berbrer imidlertid ikke hodene 72

og 78 på vedkommende hetter og det blir derfor et lite rom for formål som skal beskrives nedenfor. Platene er festet til over-

siden av hettene ved hjelp av klemstenger 36 i form av stort sett flate sproytestopte' stykker som, i likhet med de andre rammedeler,

er krummet til krumningsradien for halvkulen. To langsgående uttagninger 96 er anordnet på hver side av undersiden av hver klemstang. KLemstengene 3° hviler på naboplater når de er anbragt på hettene. KLemskruer 98 strekker seg gjennom hull i passende avstander i klemstengene og inn i uttagningene 73 og 90 i hodene på ringhettene og meridianhettene, og fester derved klemstengene og platene på hettene. Da uttagningene er gjenget over hele sin lengde, kan klemskruene 98 anbringes på hvilket som helst bnsket sted på ringhettene og meridianhettene. Det rom som begrenses av uttagningene 96 i klemstengene og platene 3^ blir fylt med et passende tetningsstoff 100, idet vulkanisert butyl-tetningsbånd har vist seg å være tilfredsstillende for dette formål. Det rom som begrenses av hodene, klemstengene, platene og armene danner en avtrekkskanal for eventuell fuktighet som måtte trenge gjennom de tettede skjoter.

Claims (2)

1. Forbindelseselement for bruk i en bygningskonstruksjon som omfatter et antall langstrakte ramme-elementer med hule endepartier og et antall forbindelseselementer innrettet til å forbinde ramme-elementene med hverandre, hvor hvert forbindelseselement omfatter et nav og et antall armsett som rager utover fra navet og er

innrettet tål å beveges inn i et tilsvarende hult endeparti i et ramme-element, karakterisert ved at minst ett av armsettene omfatter en midtre arm ( h6,^ h) to sidearmer (^+8,56) på motsatte sider av den midtre arm og innrettet til å komme i inngrep med det tilsvarende rammeelement, samt to innstillingsanordninger (52,60) som hver er i inngrep med den midtre arm og en av sidearmene nær de ytre ender av disse og som er innrettet til uavhengig av hverandre å regulere avstanden mellom den ytre ende av sidearmen og den ytre ende av den midtre arm for derved å regulere vinklen mellom vedkommende sidearm og andre armsett og å regulere vedkommende armsett mellom glidepasning og fast inngrep overfor det tilsvarende hule endeparti.

2. Forbindelseselement som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver sidearm C+8; 56) er ut-styrt med et tversgående gjenget hull (50;58) nær den ytre ende og at innstillingsanordningen omfatter en skrue (52; 60) som strekker seg gjennom nevnte gjengede hull til anlegg mot den midtre arm (^-6; 5^).