NO162735B - Borestrengsvivel. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for å kontrollere luftforekomst i damp i et lukket rom,

samt anordning herfor.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en

fremgangsmåte for å kontrollere om en liten

luftmengde i damp i et lukket rom hvor luften

fjernes ved hjelp av en vakuumpumpe, overskrider eller ligger under en viss verdi, og ved-rører videre en anordning ved en autoklav som

anvendes for utførelsen av fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen finner særlig anvendelse ved

regulering av en med vakuumpumpe forsynt og

med damp arbeidende autoklav for sterilisering

av bl. a. sykehusutstyr og spesielt tekstiler som

inneholder luft, ved hvilken autoklav luften i

behandlingsgodset og i autoklavrommet drives

ut ved veksling mellom vakuum og dampinnblås-ning et flertall ganger.

Ved f. eks. sykehus hvor forekomst av bakterier er skadelig og må forhindres, forekommer en intensiv virksomhet for å drepe bakterier i arbeidsmaterialer og annet utstyr. Her-under anvendes metoder med kjemiske midler og med oppvarmet luft eller overopphetet damp. Sterilisering med damp ansees i de fleste tilfeller å gi de beste resultater og de beste mulig-heter for å kontrollere behandlingen. På grunn av visse usikkerhetsfaktorer har man tidligere sett seg nødsaget til for en viss steriliserings-prosess å benytte damp i en autoklav i lengre tid enn hva som kreves for å drepe bakteriene for derved å sikre fullstendig sterilisering ved en viss nødvendig temperatur. Man har også for sterilisering av visse materialer anvendt høyere temperatur enn hva arten av bakterier skulle tilsi for å kunne redusere behandlingstiden. Visse materialer tåler imidlertid ikke høye temperaturer.

En av de usikkerhetsfaktorer som i høy grad påvirker resultatet av steriliseringen, er fore-komsten av luft i f. eks. tekstilvarer. Man har funnet at gjenværende luftmengder i behahd-lingsgodset innvirker særlig uheldig på behandlingen. Det har nemlig vist seg at om man an-bringer en stor pakke med tekstilvarer i autoklavrommet og innsetter temperaturregistre-rende organ på flere steder i godset, fordelt således at man kan følge temperaturendringene i de forskjellige deler av den store pakke, mens temperatur og trykk i autoklavrommet økes til steriliseringstemperatur, og selvsagt også under denne konstante temperatur viser instrumen-tene at temperaturforløpet i indre deler i tekstilpakken og særskilt sådanne, hvor det finnes en viss luftmengde, i tid ligger efter temperaturfor-løpet i autoklavrommet slik at temperaturen på slike steder når rommets temperatur betydelig senere enn pakkens overflatesjikt. Man kan også på samme måte konstatere at om tekstilpakken i autoklavrommet befris for sitt luftinnhold, så blir tiden som er nødvendig for å heve tekstil-varenes temperatur til steriliseringstemperatur ubetydelig lengre for de indre deler enn for de ytre deler av pakken. Om det finnes luft igjen i autoklavrommet, f. eks. 2 pst., fordeles denne luftmengde ikke over hele rommet og homogent i godset, men konsentreres kanskje til et enkelt sted i en tekstilpakke som da ikke sterili-seres med sikkerhet.

Det foreligger derfor et behov for å kunne tilveiebringe en rask og effektiv utdrivning av luften fra autoklavrommet og fra det i dette oppbevarte gods, dels også behov for et organ for kontroll av den luftmengde som forekommer i autoklavrommet. Det finnes autoklaver på mar-kedet, for hvilke organ er anordnet og sammen-koblet således at visse steriliseringsprogrammer kan utføres helt automatisk med instrumenter eller lamper som viser hvor i programmet autoklaven befinner seg i et visst øyeblikk. Ved slike autoklaver er det ønskelig at også kontrollen av luftgehalten i autoklavrommet foretas av de automatiske organ, slik at en for stor luftgehalt både anvises på et instrument og automatisk be-virker f. eks. at pågående steriliseringsprogram avbrytes.

I det foregående er omtalt luftgehalten i autoklavrommet samt i gods innlagt i dette. I beste fall er dette de eneste luftkilder som be-høver å tas i betraktning, men en autoklav av her omhandlet slag utgjør et meget innviklet apparat med rørtilkoblinger, ventiler og tetnin-ger på mange steder, bl. a. har autoklavrommet i det minste en dør, i visse tilfeller to. Det kan derfor inntreffe at der et eller annet sted i appara-turen oppstår en lekkasje slik at luft kan strøm-me inn i autoklavrommet når dette holdes under vakuum. For luftutdrivning gjør man vanligvis bruk av et relativt høyt vakuum og derpå føl-gende innslipping av damp, hvorefter igjen autoklavrommet evakueres. Med slike metoder er det teoretisk mulig å senke luftinnholdet i autoklavrommet til et meget lavt nivå, som neppe innvirker på den etferfølgende sterilisering av godset, eller uttrykt på annen måte, et lavt nivå som tillater sterilisering med damp med rimelig høye temperaturer og dessuten med anvendelse av meget korte behandlingstider. Ved et meget høyt vakuum i autoklavrommet hersker så stor. trykkforskjell mellom den omgivende atmosfære og autoklavrommet at selv ytterst små lekkasjer kan få en betydelig innvirkning. Man har kun-net konstatere at til og med en så liten lekkasje som et enkelt hull med 0,45 mm i diameter ved en 100 liters autoklav riktignok ikke gjør det umulig å oppnå tilsiktet vakuum med en ordi-nær vakuumpumpe beregnet for 80—90 pst. vakuum, men det strømmer så store luftmengder inn gjennom dette lille hull at steriliseringen fullstendig mislykkes.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å eliminere nevnte ulemper. Dette oppnås ved en fremgangsmåte som er karakterisert ved at i et system som omfatter det lukkede rom og et dermed forbundet målerom, vakuumpumpen stoppes ved oppnådd vakuum, og tilkoblingen til det lukkede rom stenges, hvorpå vann fritt får strømme inn i målerommets nedre del slik at dampen kondenseres, hvorved vannet vil innta dampens plass og eventuell luft samles opp over vannet, hvorved luften hindrer vannet fra å slutte en strømkrets gjennom måleromsgodset og en elektrisk isolert elektrode som er innsatt trykktett, så lenge luftmengden overskrider en forutbestemt verdi.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det videre tilveiebragt en anordning som kjenne-tegnes ved at den omfatter et målekammer der i nedre ende over en ventil kan forbindes; med dampbehandlingskammeret samt har en ventil-forsynt forbindelse for innføring av indikeringsvann og har organ for gjennomblåsning av' målekammeret med damp, hvilket målekammer videre er forsynt med et nivå- eller trykkontroll-apparat.

I det etterfølgende skal oppfinnelsen be-skrives nærmere ved hjelp av et utførelseseksem-pel under henvisning til de vedlagte tegninger på hvilke

fig. 1 skjematisk viser et vertikalsnitt gjennom en autoklav som arbeider med damp, og dessuten de med denne forbundne ledninger og organ,

fig. 2 viser i større målestokk et vertikalsnitt

gjennom et luftkontrollorgan,

fig. 3 viser et horisontalsnitt gjennom luft-kontrollorganet efter linjen III—III i fig. 2,

fig. 4 viser et koblingsskj erna for autoklaven ifølge fig. 1 med luftkontrollorgan ifølge fig. 2 og 3 og

fig. 5 viser en detalj i en modifikasjon av

utførelsen ifølge fig. 2.

På et gulv 10 med en avløpsbrønn 11' står en autoklav 12, hvis varmeisolerende vegger 13 omslutter et autoklavrom 14 som kan lukkes med en dør 15. Denne kan ha et ikke vist, i og for seg kjent låseorgan 16 som betjenes med et, ratt. Omkring en del av autoklavrommet 14 ligger en dampmantel 17. Gjennom en ledning 18 føres damp fra en dampkilde til dampmantelen 17, hvorfra dampen gjennom en ledning 19 med en magnetventil MV 3 ledes inn i autoklavrommet 14 ved dettes bakre vegg 20 og mot en skjerm 21 som sprer den innstrømmende damp oppover mot autoklavrommets 14 tak. Fra dampmante-lens 17 nedre del forløper en med filter 22 og kondensvannavleder 23 forsynt kondensvann-ledning 24. Autoklaven er videre forsynt med en tilførselsledning 25 for vann, som gjennom en magnetventil MV 1 ledes til en vakuumpumpe VP, som fortrinnsvis er en vannringpumpe. Fra vakuumpumpen fører en ledning 26 til et avløp 27 over gulvsluket 11.

Til autoklavrommets 14 bunn er koblet et avløp 28 som gjennom en avtappingsventil 29 og en ledning 30 fører til avløpet 27 over gulvsluket 11. Bunnavtappingsventilen 29 reguleres ved hjelp av en sperring som også er forbundet med dørens låseorgan 16 på en slik måte, at døren ikke kan åpnes når bunnven-tilen er stengt og vakuum eller overtrykk kan råde i autoklavrommet 14. Avløpet 28 står også gjennom en ledning 32 med en magnetventil MV 2 i forbindelse med vakuumpumpen VP. Fra ledningen 32 er der også en forbindelse 33 gjennom en tilbakeslagsventil og en strupning til ledningen 30 mot avløpet. Fra vanntilførselsledningen 25 forløper en gren-ledning 34 gjennom en magnetventil MV 4 og en strupning til avløpsledningen 30 slik at kaldt vann kan tilføres denne ledning for kondense-ring av damp som strømmer ut fra autoklavrommet 14 gjennom grenledningen 34. Dampled-ningen 18 og vannledningen 25 er forsynt med hovedventiler 35 resp. 36, med hvilke tilførsels-ledningene kan stenges når autoklaven ikke skal være i drift.

Ut fra autoklavrommets tak forløper en ledning 37 som er forsynt med en ventil 38 for til-kobling av måle- eller kontrollinstrumenter, en såkalt pulsator PU som omfatter en belg som påvirkes av trykket i autoklavrommet 14, og fire mikrostrømbrytere, hvilke i tur og orden slås til og fra, avhengig av hvilket trykk som hersker i rommet 14. Til ledningen 37 er videre koblet en pressostat PR med et trykkfølsomt organ som påvirker magnetventilen MV 3 for regulering av damptilførselen til autoklavrommet 14. En magnetventil MV 5 er koblet mellom ledningen og et med luftfilter forsynt innløp 46 for atmosfærisk luft. I ledningen 32 nær avløpet 28 forefinnes manometer og temperaturmåler 39, som ved impulsledninger 40 er forbundet med et skrivende temperaturmanometer 41 og en termostat TE. Videre er der til mantelen 17 på oversiden koblet en vakuumventil 42 hvis opp-gave er å hindre at det oppstår vakuum i mantelen. Ventilen er forbundet med et manometer 44 som viser den innkommende damps trykk i mantelen.

Reguleringsanordningene for autoklaven er koblet sammen og samvirker på den måte som fremgår av skjemaet i fig. 4. Autoklaven er ut-ført for å arbeide med ett eller flere innstillbare, automatisk utførbare program og har for over-våkning og start av disse et automatpanel 45.

For at man skal ha mulighet til å overvåke og å kontrollere hvilke luftmengder som forefinnes i rommet 14 i et visst trinn av et program, er apparatet forsynt med en luftvakt LV, som er vist i detalj i fig. 2 og 3. Luftvakten er ved hjelp av en ledning 48 i bunnen 47 forbundet med autoklavrommet 14 gjennom magnetventilen MV 2, ledningen 32 og avløpet 28. Luftvakten har form av en stående sylinder med to rom 49, 50 som står i forbindelse med hverandre gjennom

en åpning 51 i den nedre del av en skillevegg 52 mellom rommene 49 og 50. I bunnen 47 er det

under rommet 50 en innskrudd plugg 53 som kan tas ut for tømning av forurensninger og små gjenstander som har fulgt med gjennom ledningen til luftvakten. Fra taket av rommet 50 fører en ledning 54, til magnetventilen MV 1 i vannledningen. En annen ledning 55 forløper fra rommet 50, til vakuumpumpen VP. I taket av rommet 49 i luftvakten finnes et hull 56 til et øvre rom 57, i hvilket en elektrisk isolert stift 58 er trykktett innfestet. Til stiftens 58 ytre frie

ende er koblet en ledning 59 som inngår i kob-lingen på den måte som er vist i skjemaet i fig. 4. Luftvakten har ved hjelp av en ledning 50 godset tilkoblet en nullforbindelse i apparatet, slik det likeledes fremgår av skjemaet.

Åpningen 51 skal virke som en strupning for at anordningen vist på den høyre side i fi-guren skal tømmes for vann. Ved et forutbestemt undertrykk avstenges pumpen samtidig med forbindelsen til luftvakten gjennom venti-lene MV 1 og MV 2. Dampen fortsetter å strøm-me inn i rommet 14 slik at trykket stiger. I luftvakten stiger trykket til atmosfærisk trykk når pumpen er uvirksom. Den damp som forefinnes i luftvakten, kjøles av vannet i rommet 50 slik at dampen i sin helhet kondenseres i kammeret 49, hvilket medfører at vannet i rommet 50 strømmer over i rommet 49 og opp gjennom ventilen 56 til det øvre rom 57. En viss luftmengde forefinnes imidlertid i ledningen mellom rommet 14 og vakuumpumpen VP. Denne luftmengde befinner seg over vann-nivået i rommet 49 eller i det øvre rom 57 og hindrer at det sluttes en strømkrets gjennom ledningen 60, godset i luftvakten, vannet i denne og stiften 58 samt ledningen 59, inntil luftmengden i det øvre rom 57 synker til under et bestemt nivå, som fra begynnelsen er valgt med hensyn på hvilken luftmengde som kan tillates i rommet 14 i autoklaven når steriliseringsprosessen settes i gang.

Den luftmengde som kan tillates i det øvre rom 57, kan reguleres på forskjellige måter, f. eks. ved endring av volumet inne i rommet over målestiftens 58 nedre del, men også ved endring av stiftens lengde. I veggen 61 mellom rommet 49 og det øvre rom 57 arbeider en ventil 56 som strømningsdemper, dvs. denne ventil hindrer at vannet i rommet 49 i et kontrolltil-felle strømmer for raskt opp i det øvre rom 57 og når stiften 58 uten at vannmengden i de to rom er så stor at nivået ved stilleliggende væske når opp til stiften. En slik strømningsdempning kan selvsagt også gjennomføres på andre måter, f. eks. ved.at det i veggen 61 er innskrudd et T-rør 62, som angitt i fig. 5, eller ved anbringelse av en skjerm under stiften.

Når hovedstrømbryteren HS tilslås, tennes signallampen S 1. Når døren stenges, tilslås dør-kontrollstrømbryteren DK og tennes signallampen S 2. En impulsbryter slås til med en trykk-knapp TK, hvorved prosessen startes. Ved inn-trykning av trykknappen TK sluttes en krets fra dørkontrollen DK, punkt 2, over det andre relé R 2, punktene 1—2, samt over trykknappens TK punkter 1—2 til det første relés spole. Reléet R 1 holdes i denne stilling av forbindelsen over reléet R 1, punktene 1—3, samt reléet R 2, punktene 4—5. Programverkets PV punkt 31 som nu er strømførende, mater punktene 32 som i sin tur kobler inn kontaktoren K slik at vakuumpumpen VP startes. Samtidig mates magnetventilen MV 1, hvorved kjølevann slippes frem til vakuumpumpen gjennom luftvaktens LV rom 50, og også gjennom magnetventilen MV 2 som åpner forbindelsen mellom autoklavkammeret og vakuumpumpen. Dessuten tennes signallampen S 3 og markerer at evakuering pågår.

Ved et vakuum på 80 pst. sluttes en strøm-krets fra programverkets PV punkt 22 over pulsatoren PU gjennom mikrobryteren —0,8 samt over pulsatoren PU gjennom mikrobryteren ±0 til programverkets punkt 33. Derved kobles forbindelsen over punktet 31 til punktet 32 om til 31—30, og punktet 33 mates nå fra punktet 30 gjennom forbindelsen i pulsatorens PU mikrobryter ±0. Samtidig mates programverkets PV punkt 32 og dermed vakuumpumpen VP av forbindelsen over pulsatorens mikrobryter —0,8 til programverkets PV punkt 30.

Ved et vakuum på ca. 40 pst. brytes denne forbindelse over pulsatorens PU mikrobryter —0,8, og ved atmosfærisk trykk brytes forbindelsen over mikrobryteren ±0. Derved faller reléet R 4 som mates av programverkets punkt 33, ut igjen, og forbindelsen kobles igjen over punktene 31—32 slik at vakuumpumpen startes på nytt.

Hver gang autoklavkammeret når et vakuum av 80 pst., kobles magnetventilen MV 3 inn, hvorved damp slippes inn i kammeret, da punktet 30 er forbundet med punktet 19 samt over omkobleren til punktet 20 og pressostaten PR over punktene 1—2. Magnetventilen MV 4 for kon-densvann kobles inn samtidig med magnetventilen MV 3 fra en forbindelse direkte fra punktet 30. Hver gang det i autoklavkammeret nås 80 pst. vakuum, flyttes trinnreléet SR frem et trinn ved forbindelsen fra punktet 30 over reléet R 1, punktene 4—6, til trinnreléets SR punkt 3 til spolen. Ved den tredje trinnflytting bringes trinnreléet SR i en slik stilling at en strømkrets fra punktet 30 over trinnreléets brytere 7—8 kobler opp en forbindelse til reléets R 3 spole. Denne forbindelse varer så lenge punktet 30 til-føres strøm.

Vakuumpumpen VP stanser ved 40 pst. vakuum. Da fylles luftvaktens LV kammer 50 med vann. Hvis vann-nivået når målestiften 58, vil en strømkrets sluttes over reléets R 3 spole. Reléet R 3 kobler da ut forbindelsen til målestiften over reléet R 3, punktene 1—2, samtidig som den låser forbindelsen fra reléet R 3, punktene 1—3, til nullpunktet ved punktet 35.1 denne stilling er forbindelsen fra reléet R 3, punktene 4—5, til signallampen S 3 brutt og evakuerings-lampen slukner. Samtidig kobles i denne forbindelse fra vakuumkretsen inn en krets over reléet R 3, punktene 4—6, til tørkeperiodens signallampe S 6. Samme relé R 3 kobler ved denne anledning også ifra forbindelsen til den feilan-givende signallampe S 8 og låser dermed reléet i programverket over punktet 33 ved en forbindelse gjennom reléet R 3, punktene 7—9. Denne forbindelse forbikobler pulsatorens PU mikrobryter ±0, og trykket kan derpå stige over at-mosfæretrykket uten avbrytelse.

Hvis derimot forbindelsen over målestiften 1 luftvakten LV var blitt forhindret av en luft-pute ville reléet R 3 forblitt i den strømløse stilling. Da hadde man hatt en forbindelse fra punktet 30 over trinnreléets punkter 7—8 samt reléet R 3, punktene 7—8, samt ved 20 pst. vakuum over pulsatorens mikrobryter —0,2 til reléet R 1, punktene 9—7, og dermed til reléets R 2 spole. Samtidig som reléet R 2 kobler inn feilsignaler i signallampen S 8 over forbindelsen gjennom reléet R 2, punktene 9—7, ville dette brutt forbindelsen til holdereléet R 1 over reléets R 2 punkter 5—4 og dessuten i samme øyeblikk låst seg selv over forbindelsen i reléet R 2, punktene 1—3. I neste øyeblikk ville da holdereléet R 1 falt ut og forbindelsen til programverkets punkt 31 være brutt, hvorved programverket stilles tilbake i utgangsstilling.

Under pulseringen kan feilkoblingsreléet R 2 også avbryte programmet, hvis det for oppnåelse av atmosfæretrykk forløper mere enn den tid som er innstilt på bryteren i programverket PV over punktene 24—25. Når punktet 25 kobles over til punktet 24, oppkobles en strømkrets over reléet R 1, punktene 9—7, til spolen i reléet R 2. Skulle tiden for oppnåelse av den innstilte temperatur på termostaten TE overskride den for omkobleren mellom punktene 25—24 innstilte tid, kan reléet R 2 få en impuls fra programverket PV, punktet 20, over termostaten TE, punktene 1—2, og punktene 25—24 samt reléet R 1, punktene 9—7, som også bryter programmet.

Hvis den på termostaten TE innstilte temperatur oppnås i løpet av tidsfristen, brytes forbindelsen over termostatens TE punkter 1—2 samtidig som steriliseringstemperaturlampen S 5 tennes ved forbindelsen over termostaten TE punktene 1—3. Hvis temperaturen under steri-liseringsforløpet synker til under den på termostaten TE innstilte verdi, tilbakekobles forbindelsen gjennom termostatens punkter 1—2, og programverket får feilmarkering ifølge det foregående og avbrytes. Forløper derimot programmet normalt, vil pressostaten PR ved oppnådd trykk regulere trykket ved å åpne og stenge magnetventilen MV 3, med hvilken damp slippes frem. Ved steriliseringstidens slutt kobles punktet 19 i programverket over fra dampforbindel-sen 20 til vakuumforbindelsen 18 - 22 - 23 - 32. Derved slukner signallampene S 4 og S 5, samt tennes lampen S 6. Trinnreléet SR forblir i samme stilling da forbindelsen mellom punktene 30 og 33 stadig er intakt.

Vakuumperioden bestemmes av den innstilte verdi for programverkets punkt 22. Ved vakuumperiodens slutt brytes forbindelsen til punktet 32 via punktet 23, og trykkutj evnings-magnetventilen MV 5 kobles inn da punktet 21 tilføres strøm fra punktet 22. Ved atmosfæretrykk tennes signallampen S 7, som angir at programmet er avsluttet, gjennom en forbindelse fra punktet 21 over mikrobryteren ±0,0. Nå kan døren åpnes, og derved brytes forbindelsen til holdereléet R 1 over punktene 1—2 i dørkontrollen DK. Reléene samt programverket

tilbakestilles til sine utgangsstillinger. Hvis av

en eller annen grunn (feilavbrudd, glemte pak-ker m. v.) trinnreléet SR ikke stanser i utgangsstilling, vil en tilbakestillingskrets på ny flytte

frem trinnreléet SR til utgangsstilling når døren

stenges. Dette skjer over en forbindelse mellom

dørkontrollen DK, punktene 1—2, reléet R 1,

punktene 1—2 og trinnreléets SR punkter 6-5 - 2 - 1.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for å kontrollere om en

liten luftmengde i damp i et lukket rom, hvor luften fjernes ved hjelp av en vakuumpumpe, overskrider eller ligger under en viss verdi, spesielt i en autoklav forsynt med vakuumpumpe og som arbeider med damp for sterilisering av bl. a. sykehusutstyr og da spesielt tekstiler som inneholder luft, karakterisert ved at i et system som omfatter det lukkede rom og et dermed forbundet målerom, stoppes vakuumpumpen ved oppnådd vakuum, og tilkoblingen til det lukkede rom stenges, hvorpå vann fritt får strømme inn i målerommets nedre del slik at dampen kondenseres, hvorved vannet vil innta dampens plass og eventuell luft samles opp over vannet, hvorved luften hindrer vannet fra å slutte en strømkrets gjennom måleromsgodset og en elektrisk isolert elektrode som er innsatt trykktett, så lenge luftmengden overskrider en forutbestemt verdi.

2. Anordning ved en autoklav som anvendes for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1 og hvor luften i autoklavrommet og det i dette beliggende behandlingsgods under en forperiode utdrives ved veksling mellom vakuum og damp-innblåsning, karakterisert ved at den omfatter et målekammer (49) der i nedre ende over en ventil (MV 2) kan forbindes med dampbehandlingskammeret (14) samt har en ventil-forsynt (MV 1) forbindelse (54) for innføring av indikeringsvann og har organ for gjennom - blåsning av målekammeret (49) med damp, hvilket målekammer (49) videre er forsynt med et nivå- eller trykk-kontrollapparat (58, 59, 60).

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at målekammeret (49) er ut-styrt med et væskerom (50) som kjøler dens vegg.

4. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at væskerommet (50) står unr der vakuum når vakuumpumpen (VP) er i virksomhet, men har atmosfæretrykk når pumpen (VP) er uvirksom, og at det i målerommets (49) øverste del er trykktett innsatt en elektrisk isolert elektrode (58), som inngår i en strømkrets (59, 60), som kan sluttes gjennom vannet og godset i målerommet (49) når vakuumpumpen (VP) kobles ut ved oppnådd vakuum i systemet, ventilen (MV 2) stenges og luftmengden i målerommet (49) ligger under en forutbestemt verdi.

5. Anordning som angitt i kravene 3 og 4, karakterisert ved at et måleroms (49) nedre del er forbundet med autoklavrommet (14) ved en ventil (MV 2) og med væskerommet (50) med fri væskeflate på en sådan måte at ved avstengningen vil den innestengte damp i målerommet (49) avkjøles og kondenseres, slik at vannet i væskerommet (50) sammen med kondensert damp inntar dampens plass i målerommet (49), i hvis øverste del luften samles omkring elektroden (58).

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at luftvakten (LV) har organ (MV 1, MV 2) for ved undertrykk i ledningen (32) å avstenges fra sine forbindelser (32, 54, 55).

7. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at målerommet (49) står i forbindelse med et øvre rom (57) gjennom et hull i veggen (61), hvor det er en strømningsdemper (56) for å hindre at vannet strømmer opp og danner kontakt med elektroden (58), til tross for at vannmengden er mindre enn beregnet.

8. Anordning som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at målerommet (49) er en del av et hus, hvis andre del (50) er skilt fra målerommet (49) ved en mel-lomvegg (52), som ved bunnen har en spalte (51) eller overstrømningsåpning av en sådan størrelse at en viss strupning finner sted.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at både vanntilførselslednin-gen (54) og ledningen (55) til vakuumpumpen (VP) er forbundet oventil med vannforrådet (50) i huset.