NO162672B - Symmetrisk laasbar fallaas. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en symmetrisk, låsbar fallås som fremviser et inn i fallåsen innskyvbart, fjærbelastet i forhold til lengdeaksen symmetrisk låsestempel som er forsynt med et i den bakre ende åpent aksialt spor, og to armer dreibart anordnet én på hver side av låsestemplet og ved hjelp av hvilke låsestemplet kan trykkes innover mot fjærens innvirkning, og hvilken fallås i den del av låsestemplet som blir igjen innenfor låsen fremviser til hver side fremskytende anslag, hvorved låsestemplet kan låses i sin ytre stilling gjennom å dreie den ene arm mot anslaget,

i hvilken fallås låsestemplet er plassert glidende på en særskilt basisskive som er anordnet glidende relativt låshuset og er forsynt med fremskytende anslagsdeler, hvorved de hovedsakelig ved basisskivens forkant beliggende første anslagsdeler er innrettet til å påvirke de mot låsens frontskive beliggende sider av de anslag som befinner seg på hver side av låsestemplet, mens armene er innrettet til å påvirke de hovedsakelig ved basisskivens bakre kant beliggende andre anslagsdeler og den tredje anslagsdel er hovedsakelig anordnet på basisskivens symmetriakse slik at den trenger seg inn i låsestemplets spor og styrer låsestemplets bevegelse i forhold til basisskiven, idet det i låsestemplets spor ytterligere er anordnet en første fjær som motvirker låsestemplets innadrettede bevegelse i forhold til basisskiven og hvis bakre ende er anbrakt til å støtte seg mot basisskivens tredje anslagsdel som befinner seg i låsestemplets spor, og hvor det som forlengelse av den første fjær, mellom basisskivens tredje anslagsdel og låshusets bakre ende, er anordnet en andre fjær som motvirker låsestemplets og basisskivens felles bevegelse som fremkalles av armen, og hvilken fjær er stivere enn den første fjær.

I forbindelse med byggearbeider blir det i dag i særdeles stor grad benyttet fabrikk-tilvirkede dører som på byggeplassen kan monteres slik at de åpner seg enten til venstre eller høyre. Ved å anvende slike dører oppnås flere fordeler, såsom for eksempel at produsentens produktutvalg reduseres med 50 96 og .at behovet for å omjustere maskiner minskes motsvarende. Korrigering av feil gjort under planleggingsarbeidet lettes også på en avgjørende måte, ettersom døren ikke behøver å skiftes ut selv om åpningsretningen senere skulle endres. Som følge av dørens vendbarhet stilles det store krav også til låsens symmetri. Låsen bør være symmetrisk i form og dessuten være symmetrisk i sin funksjon, det vil si at døren alltid i prinsippet bør åpne seg gjennom nedtrykking av håndtaket, også når låsens stilling er omvendt.

En sym.metrisk fallåskonstruksjon er angitt i finsk patentsøknad nr. 830.183. En fordel med denne lås er for eksempel at den fungerer lett, men en ulempe er derimot et relativt stort antall deler, spesielt fjærer, ettersom man trenger en særskilt fjær for styring av armene. Antallet fjærer øker fremstillingsomkost-ningene.

En annen kjent låskonstruksjon, som er beregnet til å benyttes i dører som åpner seg til venstre og til høyre, er anført i finsk utlegningsskrift nr. 57.644. Ulempen med denne låskonstruksjon er at låsestemplets fjær må gjøres så stiv at dørvrieren i sin frie stilling ikke henger, hvorved man, dersom døren stenges gjennom skyving, er tvunget til å anvende en for stor kraft for å oppheve den angjeldende fjærkraft. På grunn av denne ulempe er konstruksjonen senere forandret, hvorfor den i dag solgte modell ikke fullt ut svarer til den konstruksjon som er vist i utlegnings-skriftets 57.644 tegningsfigurer. Konstruksjonen er endret ved å tilføye en andre fjær og ved å endre armenes konstruksjon, hvorved konstruksjonen er blitt mere komplisert.

En tredje kjent låskonstruksjon er angitt i FI-patentskrift nr. 47.690. Ulempen med denne lås er den kompliserte konstruksjon og funksjon. De innenfor låsen beliggende skjær må nemlig anordnes til å bevege seg både rettlinjet og vendbart, hvorved mulighetene for feil under anvendelsen er relativt store.

Formålet med oppfinnelsen er å istandbringe en symmetrisk, låsbar fallås som ikke fremviser de ulemper som finnes ved de kjente konstruksjoner.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er dette oppnådd ved at de andre anslagsdeler, som befinner seg ved basisskivens bakre kant, er utformet som fra låsestemplet utadrettede fremspring som styrer armenes bevegelse og strekker seg i det minste til samme nivå som åpninger i armene for håndtak eller motsvarende, og som har en form som er anordnet til i det vesentlige å motsvare armenes form.

Fordelen med denne oppfinnelse er at låsen er enkel, slik at fremstillingsomkost-ningene blir de lavest mulige. Monteringen av låsen skjer også med minst mulig besvær fordi fjærantallet som ofte forårsaker vanskeligheter i monteringsfasen er det minst mulige. Låsens funksjon er dessuten enklere enn de tidligere kjente låsers funksjon, hvorfor funksjonssikkerheten av låsen ifølge oppfinnelsen bedres i motsvarende grad. Funksjonssikkerheten kommer på tale særlig etter langvarig bruk, da fjærenes funksjon ikke lenger er fullstendig og feilmulighetene vokser.

Oppfinnelsen beskrives nærmere i det følgende ved hjelp av et foretrukket utførel-seseksempel ifølge tegningene, idet: Fig. 1 viser en lås ifølge oppfinnelsen i sideriss, hvor den ene halvdel av låshuset er fjernet,

Fig. 2 er et tverrsnitt etter linjen II—II i fig. 1,

Fig. 3-6 viser et låsestempel sett fra ulike sider, og

Fig. 7-9 viser en basisskive sett fra ulike sider.

Fig. 1 viser en lås i ulåst tilstand uten den ene halvpart av låshuset. Fig. 2 viser samme situasjon, men med også den andre låshushalvpart på plass. I fig. 1 sees den ene halvpart 1 av låshuset og en frontskive 2, til hvilken låshuset er festet eksempelvis gjennom sveising. Låsen fremviser ytterligere et låsestempel 3 som er glidende anordnet slik at den støtter seg mot en i låshuset 1 glidende anordnet basisskive 4. Låsestemplet 3 er forsynt med to til hver sin side fremskytende anslag 5 og 6. Dessuten er det i den bakre ende av låsestemplet 3 anordnet et aksialt spor 7. Dette spor 7 er utformet slik at sporets bakre ende er åpen. Låsestemplets konstruksjon fremgår særlig tydelig av fig. 3-6.

Basisskiven 4 er på sin side utformet slik at det ved dens forkant, hvormed menes den kant som befinner seg mot låsens frontskive 2, finnes to symmetrisk anordnede første anslagsdeler 8. Ved basisskivens 4 bakre kant er på motsvarende måte anordnet to andre anslagsdeler 9. Foruten disse anslagsdeler er det på basisskiven 4, idet det vesentlige på dens symmetriakse, anordnet en tredje anslagsdel 10. Basisskivens 4 konstruksjon fremgår særlig tydelig av fig. 7-9.

Låsen er ytterligere forsynt med to på låshuset 1 dreibart lagrede, likt utformede armer 11 og 12. Armene 11 og 12 fremviser åpninger 14 og 15 for håndtak eller motsvarende deler. Armenes 11 og 12 bevegelse styres ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de andre anslagsdeler 9 som befinner seg ved basisskivens 4 bakre kant. Disse andre anslagsdeler 9 er derved utformet som fremspring 21 som strekker seg utover fra låsestemplet 3 i det minste til samme nivå som de i armene 11, 12 anordnede åpninger for håndtak eller motsvarende. Fremspringenes 21 form er dessuten anordnet til i det vesentlige å motsvare armenes 11, 12 form. Ved å anvende en slik konstruksjon er det ikke behov for en særskilt styrefjær for armene i låsen. Den kraft som behøves fås fra en fjær 17, som da indirekte fungerer som styrefjær og utøver sin vesentlige funksjon som fremført i det følgende.

Som det fremgår av fig. 1 fremviser låsen to fjærer 16 og 17. Fjærens hovedsakelige oppgave er å motvirke låsestemplets 3 bevegelse relativt basisskiven 4, henholdsvis låsestemplets 3 og basisskivens 4 felles bevegelse relativt låshuset 1. Denne funksjon er brakt i stand slik at låsestemplet 3 er innrettet til å støtte seg mot basisskiven 4, slik at basisskivens 4 første støtflater 8 påvirker de sider av låsestemplets anslag 5 og 6 som befinner seg ved låsens frontskive 2, og dessuten slik at en tredje støtflate 10 trenger seg inn i låsestemplets 3 spor 7, hvorved den samtidig styrer låsestemplets bevegelse relativt basisskiven. Armene 11 og 12 er på sin side innrettet til å påvirke basisskivens andre anslagsdeler 9. Fjæren 16 er anordnet i låsestemplets 3 spor 7, slik at dens fremre ende støtter seg mot sporets fremre vegg og dens bakre ende mot basisskivens 4 tredje anslagsdel 10 som befinner seg i låsestemplets spor 7. Fjæren 16 motvirker altså bare låsestemplets 3 innadrettede bevegelse relativt basisskiven 4. Den andre fjær 17 er på sin side anordnet som en forlengelse av den første fjær 16, slik at dens fremre ende støtter seg mot basisskivens 4 tredje anslagsdel 10 og dens bakre ende mot låshusets 1 bakre kant. Fjærens 17 fremre ende befinner seg altså også i låsestemplets spor 7, slik det tydelig fremgår av fig. 1. Fjærens 17 hovedsakelige oppgave er å motvirke låsestemplets 3 og basisskivens 4 felles innadrettede bevegelse. Fjæren 17 er stivere enn fjæren 16.

Låsen fungerer i prinsippet på følgende måte. Fig. 1 viser en lås i en ulåst tilstand, for eksempel når døren er stengt. Når døren åpnes, dreies den ene arm ved hjelp av et håndtak slik at den trykker basisskiven 4 mot anslagsdelen 9. Armens innvirkning overføres ved hjelp av basisskiven 4 over anslagsdelen 8 til låsestemplet, nærmere bestemt til låsestemplets fremskytende anslag 5 eller 6, hvorved låsestemplet 3 og basisskiven 4 sammen forskyves inn i låsen (i fig. 1 til høyre) mot fjærens 17 kraft. Det bør bemerkes at fjæren 16 i denne situasjon ikke synker sammen. Når håndtaket slippes, skyver fjæren 17 basisskiven 4 tilbake til den stilling som vises i fig. 1, hvorved også låsestemplet 3 samtidig går tilbake til den i fig. 1 viste stilling, og håndtaket går tilbake til sin opprinnelige stilling.

Når døren stenges ved å skyve den igjen, uten å røre håndtaket, fungerer låsen på følgende måte. Når døren går igjen, trykkes låsestemplet innover gjennom dørpostens innvirkning på normal måte. Derved beveger imidlertid bare låsestemplet 3 seg mot fjærens 16 kraft. Det bør bemerkes at basisskiven 4 i denne situasjon blir igjen på sin plass, og at fjæren 17 ikke motvirker låsestemplets 3 bevegelse relativt basisskiven 4.

Av ovennevnte funksjonsbeskrivelse fremgår tydelig at denne konstruksjon mulig-gjør en lett fungerende stengning av en dør, mens håndtakene hindres fra å henge ned. Dette er en følge av at låsestemplets 3 bevegelse relativt basisskiven 4 motvirkes bare av den svake fjær 16, mens låsestemplets 3 og basisskivens felles bevegelse fremkalt ved hjelp av håndtaket bare motvirkes av den sterke fjær 17 som samtidig tvinger håndtaket tilbake til utgangsstillingen.

Fjærene 16, 17 kan naturligvis være av en hvilken som helst kjent type, men spesielt foretrekkes skruefjærer.

For å lette monteringen av låsen foretrekkes ytterligere en åpning 18 utformet i bunnen av låsestemplets 3 spor 7. Denne åpning 18 letter monteringen av låsen, idet fjæren 16 kan bringes på plass gjennom denne åpning etter at låsestemplet 3 er satt til å støtte seg mot basisskiven 4. Låsestemplet kan anbringes i låsen også på en slik måte at den tredje anslagsdel 10 trenger seg gjennom åpningen 18 inn i sporet 7. Derved kan fjærene 16 og 17 lett bringes på plass i det åpne spor 7. Et slikt arrangement vises i fig. 1.

Funksjonen av en lås ifølge fig. 1 i en låsesituasjon er helt normal og svarer til tidligere kjente låsers funksjon. Derved kan nemlig den ene arm 11 eller 12 svinges fremover, slik at den mot anslagsdelen 9 anliggende del i en stilling ifølge fig.

1 vender seg mot den bakre kant 19 eller 20 av låsestemplets 3 fremskytende anslag 5 eller 6. Denne svingebevegelse styres ved hjelp av anslagsdelens 9 fremspring 21. Derved svarer fremspringenes 21 form stort sett armens 11, 12 form, og fjæren 17 fremkaller den nødvendige kraft. Derved er armenes vendebevegelse fullstendig styrt og behersket, og det er ikke mulig å åpne låsen før den vendte arm svinges tilbake til den stilling som vises i fig. 1. Samvirket mellom frem-springet 21 og fjæren 17 holder den til låst stilling vendte arm 11 eller 12 trygt i denne låste stilling og motsvarende i den i fig. 1 viste stilling, hvorved låsingen ikke kan skje av seg selv. Når den ene arm befinner seg i ovennevnte stilling, kan låsestemplet altså ikke trekkes inn i låsen ved hjelp av den andre arm.

Det ovenfor anførte eksempel er ikke på noen måte ment å begrense oppfinnelsen, idet denne naturligvis kan varieres innenfor rammen for patentkravene på mange ulike måter. Under disse omstendigheter kan for eksempel formen på armenes basisskive, låsestemplet og fremspringene avvike fra den som vises i figurene og så videre.

Claims (1)

1. Symmetrisk, låsbar fallås med et i fallåsen innskyvbart, fjærbelastet, i forhold til lengdeaksen symmetrisk låsestempel (3) forsynt med et i den bakre ende åpent aksialt spor (7), og to armer (11, 12) dreibart anordnet én på hver side av låsestemplet (3) og ved hjelp av hvilke låsestemplet (3) kan trykkes innover mot fjærens innvirkning, og hvilken fallås i den del av låsestemplet (3) som blir igjen innenfor låsen, fremviser til hver side fremskytende anslag (5, 6), hvorved låsestemplet (3) kan låses i sin ytre stilling ved å dreie den ene arm (11 eller 12) mot anslaget (5 eller 6), i hvilken fallås låsestemplet (3) er plassert glidende på en særskilt basisskive (4) som er anordnet glidende relativt låshuset (1) og er forsynt med fremskytende anslagsdeler (8, 9, 10), hvorved de hovedsakelig ved basisskivens (4) forkant beliggende første anslagsdeler (8) er innrettet til å påvirke de mot låsens frontskive (2) beliggende sider av de anslag (5, 6) som befinner seg på hver side av låsestemplet (3), mens armene (11, 12) er innrettet til å påvirke de hovedsakelig ved basisskivens (4) bakre kant beliggende andre anslagsdeler (9) og den tredje anslagsdel (10) er hovedsakelig anordnet på basisskivens (4) symmetriakse, slik at den trenger seg inn i låsestemplets (3) spor (7) og styrer låsestemplets (3) bevegelse i forhold til basisskiven (4), idet det i låsestemplets (3) spor (7) ytterligere er anordnet en første fjær (16) som motvirker låsestemplets innadrettede bevegelse i forhold til basisskiven (4), og hvis bakre ende ligger an mot basisskivens (4) tredje anslagsdel (10), som befinner seg i låsestemplets (3) spor (7), og hvor det som forlengelse av den første fjær (16), mellom basisskivens (4) tredje anslagsdel (10) og låshusets (1) bakre ende, er anordnet en andre fjær (17) som

   motvirker låsestemplets (3) og basisskivens (4) felles bevegelse som fremkalles av armen (11 eller 12), og hvilken andre fjær (17) er stivere enn den første fjær (16), karakterisert ved at de andre anslagsdeler (9), som befinner seg ved basisskivens (4) bakre kant, er utformet som fra låsestemplet (3) utadrettede fremspring (21) som styrer armenes (11, 12) bevegelse og strekker seg i det minste til samme nivå som åpninger (14, 15) i armene (11, 12) for håndtak eller motsvarende, og at de som fremspring (21) utformede anslagsdeler (9) og armene (11, 12) har kom-plementært utformede kontaktflater eller motsvarende slik anordnet at armene (11, 12) kan fastholdes i stillinger som sperrer låsestemplet (3).