NO162536B - Anordning for frembringe en anvisning av forurensningv et i et fluid. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår apparat for å oppnå en anvisning av den mengde ikke oppløselig forurensning som, foreligger i et fluid. Innenfor rammen av denne beskrivelse er uttrykket "forurensning" definert til å omfatte en hver uoppløst substans som foreligger i et fluid enten dets nærvær er tilsiktet eller ikke.

I mange systemer som utnytter fluider er det viktig å vite innholdet av ikke oppløselig forurensning i vedkommende fluid, enten på grunn av forurensningen vil skade systemet og/eller fordi nærvær av forurensning angir slitasje eller nedbrytning av systemet. I andre fluider er det ønskelig å opprettholde innholde av partikkelmaterial på godkjent eller kjent verdi. Foreliggende kjente metoder for automatisk overvåkning av forurensningsnivået omfatter kostbart og komplisert utstyr og i de fleste tilfeller kan vedkommende prøver bare utføres av høyt utdannet personale. Det er derfor et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe et apparat som fortløpende kan gi en anvisning av sådan forurensning på enkel og hurtig måte, ved utnyttelse av et filterblokkeringsprinsipp.

Oppfinnelsen gjelder da et apparat for å frembringe en anvisning av forurensingsnivået i et fluid, idet apparatet omfatter

en forbiføring som tar ut fluid fra og returnerer fluid til et fluidsystem i drift;

en strømningsregulerende innretning i forbiføringen for å styre fluidstrømningen gjennom forbiføringen ;

en gjennomtrengelig barriere med porer av kjent størrelse i forbiføringen;

en ventil anordnet i forbiføringen for å rette fluid-strømningen gjennom forbiføringen alternativt mot en av barrierens første eller annen side;

en logisk krets anordnet og innrettet for å påvirkes av trykket på oppstrømssiden av barrieren samt den forløpne tid til å måle i hvilken takt forurensinger er avsatt i barrieren .

På denne bakgrunn av prinsippielt kjent teknikk fra f. eks US patentskrifter nr 3.499.315, 3.678.881 og 3.357.236 har så apparatet i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at den logiske krets er operativt koblet til ventilen på sådan måte at når et forut bestemt kriterium er oppfylt vil ventilen bli påvirket til å rette fluidstrømningen mot barrierens motsatte side for å skylle bort den avsatte forurensing fra barrieren ved tilbakestrømning og tillate innledning av en ny målesyklus, slik at fluidet kan samples fortløpende, og den logiske krets er innrettet for å gi en anvisning av antall partikler i fluidet som er større enn den kjente størrelse av porene i barrieren, som middelverdi over en rekke sykler.

Den strømningsregulerende innretning kan være innrettet for å opprettholde den fluidstrømning som tilføres barrieren på konstant nivå, mens den logiske krets omfatter en trykkføler-innretning for å avføle og frembringe måleverdier som representerer fluidtrykkets økning med tiden på oppstrøms-siden av barrieren, samt et tidsregistrerende organ.

I en viss utførelse er det tidsregistrerende organ innrettet for å angi forløpet av en forut bestemt tidsperiode, mens trykkfølerinnretningen avføler fluidtrykket ved utløpet av nevnte tidsperiode. Alternativt kan trykkfølerinnretningen være innrettet for å avføle når fluidtrykket når en forut bestemt verdi, mens det tidsregistrerende organ måler den tid det tar for nevnte trykk å nå denne forut bestemte verdi.

I en annen utførelse kan apparatet omfatte en trykkregule-ringsinnretning utført for å holde konstant trykk for det fluid som tilføres barrieren, samt en strømningsavfølende innretning for å frembringe måleverdier som angir den takt som volumstrømmen av fluid gjennom barrieren avtar med. Den strømningsavfølende innretning omfatter hensiktsmessig et tidsregistrerende organ samt et volumstrømmålende organ for å måle" volumstrømmen av fluidet gjennom barrieren.

I dette tilfelle kan det tidsregistrerende organ hensiktsmessig være innrettet for å angi en forut bestemt tidsperiode, mens det strømningsmålende organ er innrettet for å måle volumstrømmen av fluid ved utløpet av nevnte tidsperiode. Alternativt kan det volumstrømmålende organ være innrettet for å detektere når fluidets volumstrøm har falt til et forut bestemt nivå, mens det tidsregistrerende organ måler den tid det tar for volumstrømmen å avta til nevnte forutbestemt nivå.

En rekke barrierer kan være anordnet i en karusell, en bevegelig strimmel eller ramme, således at en ny barriere kan innskytes i fluidets strømningsbane ved slutten av hver syklus eller et fastlagt antall sådanne sykler, eller eventuelt etter en fastlagt tid, for derved å innlede en ny syklus eller sett av sådanne sykler, eller eventuelt ny fastlagt tidsperiode. Alternativt kan barrieren vendes om ved slutten av hver målesynklus.

Barrieren kan utgjøres av en perporert skjerm, membran, filter, maskeduk, gitter eller annen gjennomtrengelig innretning. Barrieren kan således f.eks. være et vevet metall-gitter. Barrierens porestørrelse eller maskestørrelse bør være av samme størrelseorden som de forurensende partikler som skal oppfanges, f.eks. mellom 1 og 200 um i et hydraulisk kraftsystem.

Fortrinnsvis er fluidets strømningsbane i apparatet koblet eller koblbart parallell med et arbeidsfluidsystem for å ta ut fluidprøver fra systemet. Tverrsnittet av fluidets strømningsbane er hensiktsmessig meget mindre enn tverrsnittet av det fluidsystem som ligger inntil banen. Alternativt kan fluidbanen i apparatet være anordnet for å kunne tilkobles til en beholder som inneholder en fluidprøve tatt ut fra et fluidsystem.

Apparatet kan omfatte en rekke graderte barrierer, gjerne

to barrieregrader hvorav den ene er grovere og den annen

finere, samt utstyr for å anbringe den ene eller annen barriere i fluidets strømningsbane.

Ved en annen alternativ utførelse er vedkommende barriere bevegelig montert i fluidets strømningsbane på sådan måte at barrieren kan forskyves av fluidet etter hvert som den blokkeres i tiltagende grad av forurensning, mens det videre er anordnet utstyr for registrering av barrierens bevegelse for derved å frembringe en anvisning av forurensningsnivået.

I en viss utførelse omfatter barrieren et antall hovedsakelig radiale elementer, idet barrieren er dreibart montert for å kunne bringe påfølgende"elementer inn i fluidets strømnings-bane ved sådan dreining.

Oppfinnelsen kan bringes til utførelse på forskjellige måter og spesielle utførelseeksempler vil nå bli beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 viser skjematisk en strømningskrets for en

forurensningsindikator i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et snitt gjennom en filterholder for

anvendelse den angitte indikator i fig. 1.

Fig. 3 viser en alternativ utførelse av forurensningsindi katoren i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 viser en annen alternativ utførelse av forureris- ningsindikatoren i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5 er en detaljert skisse av trykkmåleren i fig. 4. Fig. 6 anskueliggjør en påført forurensningsskala på måle ren i fig. 5. Fig. 7 viser enda en utførelse av forurensningsindikatoren

i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 8 viser en ytterligere utførelse av foreliggende opp-finnelsegjenstand og som omfatter et bevegelig barrieresett.

Foreliggende oppfinnelse er basert på den erkjennelse at forurensningsgraden av et fluid ved uoppløste partikler vanligvis er representert ved antallet eller massen av sådanne partikler i et enhetsvolum av vedkommende væske. En anvisning av forurensningen kan således oppnås ved å trekke ut forurensningspartiklene fra et kjent volum av vedkommende fluid. En måling av antallet eller massen av de uttatte partikler er imidlertid meget tidskrevende ved anvendelse av konvensjonelle metoder. I de apparatutførelser som vil bli beskrevet nedenfor bestemmes derfor partikkelmengden ut i fra det forhold at en barriere blokkeres i kjent grad med tiden for et gitt forurensningsnivå. Hvis således en kjent fluid-mengde med forurensningsinnhold passerer gjennom barrieren, vil barrierens blokkeringsgrad være et mål på forurensnings-innholdet i fluidet.

Det skal nå henvises til fig. 1, hvor en forurensningsindikator i sin helhet er vist ved 10. Indikatoren 10 omfatter en forbikobling hvor barrierer 12, 13 kan innføres ved hjelp av to treveis ventiler 14. Strømningsretningen gjennom den av barrierene 12, 13 som er koblet inn i forbiføringsled-ningen 11, styres av en sleideventil 15. Forbiføringsled-ningen 11, omfatter en strømningsstyrende innretning i form av en konstant strømningsdrivende pumpe 16 og et trykkfølende organ i form av en trykkdetektor 17 anordnet mellom pumpen 16 og sleideventilen 15. Detektoren 17 styrer arbeidsfunksjonen for sleideventilen 15 gjennom en logisk krets 18. En trykk-avlastningsventil 19 er innkoblet i forbiføringen 11.

Forbiføringsledningen 11 er koblet i parallell med en del 19a av et fluidsystem, f.eks. et hydraulisk system. Når pumpen 16 er slått på trekker den kontinuerlig en fluidprøve ut fra den hydrauliske hovedledningen 19a og fører denne med konstant volumstrøm gjennom den barriere 12 eller 13" som for øyeblikket er innkoblet i kretsen. Hvis fluidet er forurenset, vil forurensningspartiklene i tiltagende grad blokkere passasjen gjennom barrieren inntil trykket på opp-strømssiden av barrieren har øket til et forut bestemt nivå i trykkdetektoren 17.

Den logiske krets 18 omfatter et tidsregistrerende organ (ikke vist) for å måle den tid som forløper mellom begynnelsen av fluiduttaket når ventilen 15 innstilles i en samp-lingsstilling 21 eller 22, og det øyeblikk trykket når det forut innstilte nivå i trykkdetektoren. Da fluid strømmer til barrieren med konstant volumstrøm, vil den tid det tar å blokkere barrieren være en direkt anvisning av den forurens-ningsmengde som finnes i fluidet og med en partikkelstørrelse større enn porestørrelsen av den barriere som anvendes.

Det kan åpenbart hende at en uttatt fluidprøve ikke med sik-kerhet kan sies å representere forurensningsnivået over fluidet som helhet, og det foretrekkes derfor å ta en rekke tids-avlesninger for å oppnå en middelverdi, som kan anvises ved 20. Dette kan oppnås ved anvendelse av sleideventilen 15. Når samplingssyklen begynner beveger den logiske krets 18 sleideventilen slik at barrieren 12 eller 13 kobles inn i forbif©ringsledningen ved hjelp av den venstre ventildel 21, hvilket bringer fluid til å strømme f.eks. fra venstre til høyre gjennom den fine barriere 12. Når barrieren blokkeres kan ingen ytterligere målinger utføres før den atter er åpnet. Som reaksjon på en påvist trykkøkning, beveges derfor sleideventilen 15 under styring fra den logiske krets 18 på sådan måte at dens høyre del 22 kobler barrieren 12 inn i forbiføringen 11 og frembringer en strømning gjennom denne barriere fra høyre mot venstre. Dette har den virkning at barrieren skylles av tilbakestrømning samtidig som en ytterligere målesykel tillates å begynne. Ved slutten av denne syklus beveges sleideventilen 15 slik at dens venstre side 21 atter kobles inn i kretsen. Hver syklus kan hensiktsmessig ta 1 til 60 sekunder og en middelverdiutlesning kan typisk anvises for hver tiende syklus. En kontinuerlig avlesning bør imidlertid anvises. Det vil bemerkes at sleideventilen 15 er slik anordnet at fluidstrømningen gjennom forbiføringen 11 alltid finner sted i samme retning.

Det fluidtrykk som. avføles av trykkdetektoren 17 vil være direkte proporsjonalt med fluidets viskositet. Hvis således et fluid med en meget høyere viskositet ledes gjennom apparatet i fig. 1, kan det hende at fluidtrykket på oppstrømssiden av en fullstendig ublokkert barriere alltid ligger nær feller til og med større enn det forut innstilte nivå i trykkdetektoren 17. Dette forut innstilte nivå i detektoren 17 bør derfor etterinnstilles hvis fluider med forskjellige viskosi-teter skal samples av foreliggende apparat, således at måle-sykler på mellom 1 og 60 sekunder fremdeles oppnås.

Viskositeten av et fluid som skal samples er også temperaturavhengig. Et arbeidsfluid viskositet kan være en stør-relseorden større ved kald oppstarting av systemet enn ved normal driftstemperatur. Det anordnes derfor en ytterligere temperaturdetektor 7 0 for å avføle temperaturen av fluidet i forbiføringen 11. Alltid når fluidets temperatur ligger under et forut innstilt nivå vil den logiske krets 18 holde sleideventilen 15 i åpen midtstilling 71 og derved frembringe sirkulasjon av fluidet uten sampling gjennom barrieren 12 eller 13. Det er bare når temperaturen når et godtagbart nivå at detektoren 70 kobler sleideventilen 15 til stilling 21 for å tillate fluidstrømning gjennom barrieren. Detektoren 70 vil bli innstilt på forhånd til omkobling av sleideventilen 15 når fluidets temperatur stiger til et nivå hvor fluidets viskositet ikke er så kritisk temperaturavhengig, fortrinnsvis over 3 0°C eller til og med over 40°C.

Blokkeringsgraden av barrieren kan fastlegges ut i fra kjennskap til trykkfallet APD over barrieren når den er nyinnkob-let, samt trykkfallet APt etter en tid t. Jo større mengde forurensning som er oppfanget jo større vil APt være etter den gitte tid t. En bestemmelse av blokkeringsgraden kan utføres ved beregning av den andel åpent område som er igjen i barrieren ut i fra en undersøkelse av APQ og APt. Når APQ/APt = 1 er således barrieren helt åpen (ren), og når AP0/APt = 0 er det åpne område også lik 0 og barrieren fullstendig blokkert. Apparatet kan således anvendes for hovedsakelig å gi en anvisning av forurensningsnivået ved ; utnyttelse av overvåkningsutstyr som kan fastlegge ganske enkelt om den tid det tar å nå et forut bestemt trykknivå eller volumstrømmen faller innenfor det ene eller annet forut bestemte område.

Alternativt kan apparatet anvendes som en partikkelteller. Med kjennskap til porenes tetthet og størrelse, kan det totale poretall utledes. Hvis dette er kjent sammen med volumstrømmen og forholdet AP0/APt ved et tidspunkt t, kan det totale antall partikler per volumenhet og av størrelse større enn porestørrelsen direkte beregnes.

I stedet for omkobling .,av sleideventilen 15 hver gang barrieren blokkeres, er det mulig å oppnå en anvisning av forurensningsnivået ved å måle trykket på oppstrømssiden av barrieren etter forløpet av en forut bestemt syklustid, idet ventilen kobles om etter utløpet av hver syklus.

Normalt vil den finporede barriere bli anvendt, men en grovporet barriere 13 er anordnet for innledende anvendelse når det antas at det kan foreligge meget høyt forurensningsnivå eller at forurensningens partikkelstørrelse er stor, eller en viss anvisning av partiklenes størrelsefor-deling er påkrevet. Den logiske krets 18 kan avveie den oppnådde måleverdi før den anvises, alt etter som hvilken barriere som er innkoblet i kretsen.

Fig. 2 viser en holder 23 for barrierematerialet, som for-trinnsvis foreligger i form av en vevet metallsikt, slik som en vevet metalltrådduk eller Beta-sikt, skjønt den kan være utformet av hvilket som helst egnet gjennomtrengbart material. Det vil forstås at barrierens porestørrelse til en viss grad er avhengig av det sannsynlige forurensningsnivå i fluidet, men det er funnet at en porestørrelse innenfor området 5 til 25 um vanligvis er best egnet for anvendelse ved hydraulisk fluid, og særlig en verdi på 16 um er funnet å være en godtagbar porestørrelse.

Det er ønskelig at fluidet strømmer jevnt fordelt over hele barrierens effektive flateområde og at denne grunn kan bar-riereholderen 2 3 være utformet med et utvidet kammer 24 som barrieren 25 er utspent over. Alternativt kan barriere-holderen ha et lignende åpent tverrsnitt som innløpsrøret. Det er å foretrekke at barrieren 25 gripes med tett anlegg rundt hele sin omkrets for derved å begrense barrierens ut-bøyning ved omvendt strømning, således at utmatning ikke i vesentlig grad forkorter barrierens levetid. Alternativt kan griperinger 26 gi ytterligere støtte ved hjelp av spiler eller en ytterligere grovbarriere. I visse tilfeller kan imidlertid en utbøyning av barrieren ved tilbakestrømning frembringe en nyttig rensevirkning og bidra til utskylling av forurensningen ved tilbakestrømning.

Fig. 3 viser en alternativ utførelse av forurensningsindikatoren, som imidlertid arbeider etter samme grunnprinsipp som den viste utførelse i fig. 1, men gir anvisning om forurensningsnivået bare når fluidet strømmer fra venstre mot høyre gjennom vedkommende barriere 12 eller 13. Mellom hver målesyklus vendes strømningen gjennom pumpen 16 for å

gi tilbakeskylning i løpet av et forut bestemt tidsrom. Det vil innses at såvel den fin som den grove barriere 12, 13 er montert i en og samme holder 23 som kan forskyves på tvers i forhold til forbiføringen 11 for å tillate hensiktsmessig valg av barriere. Temperaturdetektoren 60 sikrer over den logiske krets 18 at pumpen 16 settes igang bare når fluidet i hovedledningen 19a når en forut bestemt minste temperatur.

Det vil forstås at i stedet for å opprettholde en konstant strømning til barrieren og mens trykket måles, er det like godt mulig å opprettholde konstant trykk på barrieren og overvåke volumstrømmen gjennom denne. En anvisning kan da enten oppnås når volumstrømmen faller under et forut bestemt nivå eller ved å måle volumstrømmen etter en forut bestemt måletid. Fig. 4 viser en ytterligere utførelse av oppfinnelsen og som er ment å gi en lett avlesbar grovanvisning av forurensningsnivået i strømningsledningen 19a. En sleideventil 15 styres av en tidsregulator 31 (innbefattet en logisk krets), således at fluid bringes til å passere barrieren 12 en forut bestemt tid, og typisk for en 16 um barriere er da 60 sekunder. Trykkoppbygningen på oppstrømssiden av barrieren 12 anvises av en trykkmåler 30. Den trykkøkning som angis av måleren 3 0 gir en grovanvisning av forurensningsgraden i fluidet. Etter den forut fastlagte tidsperiode aktiveres sleideventilen 15 under styring fra den logiske krets til å vende om fluidets strømningsretning gjennom barrieren 12. Fig. 5 viser en logaritmisk trykkmåler for anvendelse ved apparatet i fig. 4. En sådan logaritmisk trykkmåler har den fordel at for en trykkstigning fra PQ til Pt, vil forholdet Pt/<p>o være representert ved en konstant vinkel-forskyvning av anvisningsviseren 35, uavhengig av verdien av det foreliggende begynnelsetrykk PQ. Ved det spesielle eksempel som er anskueliggjort i fig. 5 er forsiden 32 av måleren utført slik at Pt/PQ= 2 (hvilket vil si en fordobling av begynnelsetrykket PQ) er representert av en vinkelforskyv-ning på omtrent 7 5°.

For å lette tolkningen av forurensningsavlesningen kan det være anordnet en dreibar overliggende skala, slik som angitt ved 33 i fig. 6. Ved bruk dreies denne skala slik at en mål-linje 34 bringes i flukt med viserstillingen (PQ) ved begynnelsen av en målesyklus. Ved slutten av denne syklus vil stillingen av viseren 35 (Pt) angi hvor alvorlig fluidet er forurenset. Målesyklen startes så på nytt og viseren vil svinge over en periode bestemt av tidsregulatoren 31. Hvis fluidets viskositet skulle forandres, er det bare påkrevet å innstille nullinjen 34 pånytt ved det nye PQ ved dreining av den overliggende skala 33. Hvis trykket skulle stige i en grad som overskrider måleområdet vil avlastningsventilen 19 bli åpnet.

En annen alternativ utførelse av oppfinnelsen er vist i fig.

7. I denne utførelse er det anordnet to like barrierer 42

og 43 i seriekobling. Det foreligger også en sylinder '40 hvori to stempler 3 8 og 39 er anordnet for resiproserende bevegelse. Ledningen oppstrøms for barrieren 42 kommuniserer ved A med en hulrom 45 ved enden av sylinderen, mens ledningen nedstrøms for barrieren 43 kommuniserer ved C med et hulrom 46 ved den motsatte ende av sylinderen. Lednings-avsnittet mellom de to barrierer 42 og 43 kommuniserer ved B med et hulrom 44 mellom de to stempler 38 og 39.

De to barrierer er av samme utførelse og i ublokkert tilstand vil det således være samme trykkfall over hver barriere. I drift vil imidlertid barrieren 42 begynne å blokkeres mens barrieren 4 3 vil forbli utblokkert, da de to barrierer har samme porstørrelse og fluidet vil ha blitt forfiltrert av barrieren 42. Hvis således P^, Pg, Pq henholdsvis er trykkene ved A, B og C, vil PA stige mens Pg vil forbli hovedsakelig konstant. PA vil til slutt nå et trykk hvor stempelet 38 vil bli forskjøvet mot midten av sylinderen 40, og derved påvirke en utløserbryter 41 som bringer sleideventilen 15 til å vende fluidets strømningsretning. Med motsatt strømningsretning vil da barrieren 43 bli blokkert i tiltagende grad, mens barrieren 42 vil bli skylt ren. Pc vil nå være lavt og stempelet 3 8 vil vende tilbake til sin opp-rinnelige stilling. Etter hvert som barrieren 43 blokkeres i tiltagende grad vil Pc stige og stempelet 39 vil forskyves mot midten for på nytt å påvirke omkoblerbryteren 41 og atter vende fluidstrømningen. En anvisning om forurensningsnivået i fluidet kan utledes fra målesyklens periode, idet et høyt forurensningsnivå vil frembringe en relativt kort syklus-periode og omvendt.

Denne måling er uavhengig av fluidets viskositet da det er trykkforholdet P^/PQ over en barriere som bringer stemplet til bevegelse eller enn en målt trykkverdi Pt. Det trykkfor-hold som er påkrevet for å utløse bevegelse av et stempel er utelukkende bestemt av de relative flateområder på forsiden og baksiden av vedkommende stempel.

Fig. 8 viser en ytterligere utførelse av oppfinnelsen, og som omfatter en bevegelig barrierekonstruksjon i form av en

dreibar sammenstilling som i sin helhet er angitt ved henvis-ningstallet 50. Atte radiale vinger 51-58 er vist innmontert i en trommel 59 som er fritt opplagret for rotasjon. Vingene er fjærbelastet i radial retning for å drive dem til kontakt med et hylster 60, annenhver vinge er kompakt barriere (slik som 52,54 osv) eller gjennomtrengbar barriere (51,53 osv) med samme eller innbyrdes avvikende porøsitet.

En hovedforbiføring 11 er selv utstyrt med en kort forbi-føringsledning 61 som i den viste stilling forbinder mellomrommet mellom vingene 51 og 52 med mellomrommet mellom vingene 53 og 54. En sperreinnretning 62 er anordnet for å hindre trommelen 59 fra rotasjon inntil et forut bestemt trykkfall over barrieren 51 er nådd.

Når pumpen 16 slås på ledes en konstant strømning gjennom den gjennomtrengbare barriere 51 samt gjennom forbiførings-ledningen 61 og den gjennomtrengbare barriere 5 3 og utgjennom hovedforbiføringen 11.

Når den gjennomtrengbare barriere 51 begynner å blokkeres

av forurensningen bygges trykket over barrieren 51 opp til sådan verdi at det overvinner motstanden fra sperreinnret-ningen 62 og trommelen dreies av fluidstrømningen.

Den faste barriere 58 vil nå sperre for strømningen og trykk-tapet bygges raskt, opp for å bringe trommelen til fortsatt

rotasjon inntil den neste gjennomtrengbare barriere befinner seg i stilling. Den gjennomtrengbare barriere 57 tar nå imot strømningen og blokkeres etter hvert. Samtidig strømmer fluidet gjennom forbiføringsledningen for bakoverskylling av den forurensede barriere 51.

Dreiebevegelsen av trommelen 59 om sin akse i løpet av en gitt tid gir en anvisning om forurensningsnivået i fluidet. Hvis gjennomtrengelige barrierer med fire forskjellige porøsiteter anvendes, vil i tillegg forurensningsnivået ved hver av de fire tilsvarende partikkelstørrelser fastlegges i løpet av en omdreining.

De indikatorer som er beskrevet ovenfor kan enten være permanent forbundet med et fluidsystem eller de kan foreligge i form av et bevegelig instrument som ved hjelp av ventiler kan tilkobles et hvilket som helst system, når det er ønskelig å oppnå en forureningsanvisning. Særlig i bærbar utførelse kan det være hensiktsmessig å ta med en uttapp-ningsventil i forbiføringsledningen 11, således at systemet kan skylles før målingene utføres.

Indikatorene kan anvendes ved flere forskjellige fluid-systemer, f.eks. hydrauliske systemer, smøresystemer, brenselsystemer eller trykkluftsystemer.

Som et alternativ til å anordne muligheter for å reversere strømningen gjennom barrieren 25, kan det anvendes flere barrierer i en karusell eller annen bevegelig ramme eller papirstrimmel. I dette tilfellet kan en ny barriere innføres etter hver målesyklus, mens den forurensede barriere renses utenfor forbiføringen og før den atter innføres i systemet. Alternativt kan barrieren reverseres i stedet for fluidstrøm-ningen ved slutten av hver målesyklus.

De utførelser av oppfinnelsen som er beskrevet hittil over-våker blokkeringsgraden av vedkommende barriere ved å avføle trykkstigningen på oppstrømssiden av barrieren. Hvis imidlertid fluidsystemet er således utført at fluidtrykket på nedstrømssiden av barrieren vil ha en tendes til å variere, kan det være ønskelig å måle trykket både på oppstrømssiden og nedstrømssiden for å fastlegge trykkfallet over barrieren. Sådanne utførelsevarianter vil være velkjente for fagfolk på området og må anses å falle innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (8)

1. Apparat for å frembringe en anvisning av forurensingsnivået i et fluid, idet apparatet omfatter en forbiføring (11) som tar ut fluid fra og returnerer fluid til et fluidsystem (19a) i drift; en strømningsregulerende innretning (16) i f orbif øringen for å styre fluidstrømningen gjennom forbiføringen ; en gjennomtrengelig barriere (12) med porer av kjent størrelse i forbiføringen; en ventil (15) anordnet i forbiføringen for å rette fluidstrømningen gjennom forbiføringen alternativt mot en av barrierens første eller annen side; en logisk krets (18) anordnet og innrettet for å påvirkes av trykket på oppstrømssiden av barrieren samt den forløpne tid til å måle i hvilken takt forurensinger er avsatt i barrieren, karakterisert ved at den logiske krets (18) er operativt koblet til ventilen (15) på sådan måte at når et forut bestemt kriterium er oppfylt vil ventilen (15) bli påvirket til å rette fluidstrømningen mot barrierens motsatte side (12) for å skylle bort den avsatte forurensing fra barrieren ved tilbakestrømning og tillate innledning av en ny målesyklus, slik at fluidet kan samples fortløpende, og den logiske krets (18) er innrettet for å gi en anvisning av antall partikler i fluidet som er større enn den kjente størrelse av porene i barrieren, som middelverdi over en rekke sykler.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at ventilen (15) er en sleideventil.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den logiske krets omfatter en trykkfølerinnretning for å avføle og frembringe måleverdier som representerer fluidtrykkets økning med tiden på oppstrømssiden av barrieren, samt et tidsregistrerende organ.

4. Apparat som angitt i krav 1 - 3, karakterisert ved at det omfatter organer for å kompensere for variasjoner i fluidets viskositet, og kompensasjonsorganene omfatter midler for ved forskjellige tidspunkter å utlede en første og en annen verdi som representerer en variabel størrelse, samt midler (32, 33; 38, 39) for å utlede et forhold mellom den første og annen verdi idet den variable størrelse er en funksjon av fluidets volumstrøm gjennom barrieren og trykkfallet over barrieren.

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at den strømningsregule-rende innretning (16) er innrettet for å opprettholde en konstant volumstrøm av fluidet til barrieren (12).

6. Apparat som angitt i krav 4 eller , karakterisert ved at de viskositetskom-penserende organer omfatter en logaritmisk trykkmåler (32;

33) for å avføle av en første cg en annen verdi av fluidets trykkfall over barrieren.

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at den logaritmiske trykkmåleren (33) er anordnet med en innstillbar overliggende skala (34).

8. Apparat som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at det viskositetskompense-rende organ omfatter et trinnformet stempel (38; 39) som er bevegelig i lengderetningen inne i en trinnformet sylinder (40), idet stempelet har en stor endeflate som kan utsettes for fluid ved et første trykk som representerer trykkfallet over barrieren (42; 43) når den befinner seg i forholdsvis ublokkert tilstand, samt en mindre endeflate som kan utsettes for et fluid ved et annet trykk som representerer trykkfallet over barrieren etter en viss mengde av fluid har strømmet gj ennom denne.